"Stortinget ber Regjeringa iverksetja lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg utan uttrekk
i rammeoverføringane til kommunane."
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler
i brev 6. september 2005:
"Regjeringa har vurdert spørsmålet
om å gjennomføre den supplerande stønadsordninga
utan å redusere overføringane til kommunane, men
har ikkje funne tilstrekkeleg grunn til dette. Det er ikkje tvil
om at innføringa av ordninga vil spare kommunane for store
beløp til sosialhjelp alt i innføringsåret,
og det kan då ikkje vere urimeleg å ta omsyn til
dette. Kuttet i kommunerammane skal vere avgrensa til innføringsåret,
slik at dei auka utgiftene til supplerande stønad som ein
vil få i åra etterpå, ikkje vert kompenserte
ved nye kutt i overføringane. Alt i alt kjem difor kommunane
godt ut ved innføringa av den nye stønadsordninga."
Komiteen registrerer at Regjeringen
ikke finner grunnlag for å gjennomføre Stortingets
vedtak. Komiteen viser til sine innledende merknader
til denne innstillingen og vil understreke at en utkvittering av
Stortingets vedtak gjennom meddelelse i St.meld. nr. 4 (2005-2006)
slik det legges opp i dette tilfellet, begrenser fagkomiteens mulighet
for å undergi beslutningen en grundig behandling.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til Nasjonal
plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes for Stortinget
i løpet av 2005."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler
i brev 22. september 2005:
"Helse- og omsorgsdepartementet vil følge
opp anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak
nr. 57:
"Sosial- og helsedirektoratet har utredet det faglige grunnlaget
for en plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes.
Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at dette skal være
utgangspunktet for det kommende systematiske arbeidet med diabetes.
Sosial- og helsedirektoratet vil bli gitt en koordinerende rolle
i arbeidet. Arbeidet vil inkludere en samlet framstilling av hvordan
utfordringene knyttet til diabetes vil bli møtt framover.
I tillegg til omtalen nedenfor, vil ytterligere oppfølging
bli presentert for Stortinget på egnet måte."
Komiteen konstaterer at Regjeringen
ikke har fulgt opp vedtaket om å legge fram forslag til
Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes
innen utgangen av 2005 slik Stortingets vedtak forutsatte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har imidlertid merket
seg at arbeidet med spørsmål i tilknytning til
tilbudet til diabetikere mv. er i gang og at stortingsflertallet
under behandlingen av budsjettet for 2006 ikke hadde innvendinger
til tilbakemeldingen og følgelig har akseptert Regjeringens
opplegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Fremskrittspartiets medlemmer i helse- og omsorgskomiteen
mener at Regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om å legge
frem forslag til Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling
av diabetes. Disse medlemmer vil påpeke
at ifølge vedtaket skulle planen vært presentert for
Stortinget i løpet av 2005, noe som ikke er skjedd. Slik disse
medlemmer ser det, ble vedtaket ikke fulgt opp i St.prp.
nr. 1 (2005-2006), men kun omtalt, og disse medlemmer anser
derfor vedtaket som ikke fulgt opp.
"Stortinget ber Regjeringen innføre en ventetidsgaranti
for behandling innen barne- og ungdomspsykiatrien, dersom dette
kan være et egnet virkemiddel for å redusere ventetiden.
Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om ventetidsgaranti
for behandling av barn og unge som er psykisk syke, så snart
som mulig."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler
i brev 22. september 2005:
"Helse- og omsorgsdepartementet vil i St.prp. nr.
1 (2005-2006) gi en vurdering av om en ventetidsgaranti for behandling
av barn og unge er et egnet virkemiddel for å redusere
ventetiden innen barne- og ungdomspsykiatrien."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak
nr. 381:
"På grunnlag av en samlet vurdering av rettslige
forhold og de tiltak som er satt i gang for bl.a. å redusere ventetiden
for barn og unge innen psykisk helsevern, anser ikke departementet
en lovfestet ventetidsgaranti som et egnet virkemiddel for å styrke
tilbudet til barn og unge. På denne bakgrunn fremmes det
derfor ikke et forslag om ventetidsgaranti for behandling av barn
og unge som er psykisk syke."
Komiteen anser begrunnelsen for å avvise
en ordning med ventetidsgaranti for behandling av barn og unge innen
psykiatrien som knapp og stiller spørsmål ved
om svaret tilfredsstiller Stortingets krav til å få fremlagt
en sak. Komiteen registrerer imidlertid at Stortinget
ikke har hatt anmerkning til dette under behandlingen St.prp. nr.
1 (2005-2006).
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå det samlede
heldøgnstilbudet for mennesker med psykiske lidelser innenfor
sykehusavdelingene, de distriktspsykiatriske sentrene og de psykiatriske
sykehjemmene ut fra forutsetningen om at det samlede heldøgnstilbudet skal
styrkes, og legge fram en samlet plan for den videre utbyggingen
for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler
i brev 22. september 2005:
"Helse- og omsorgsdepartementet vil følge
opp vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak
nr. 521:
"I statsbudsjettet for 2005 ble det redegjort for
det samlede antall døgnplasser per 2003, og planlagte antall
døgnplasser i 2008. På bakgrunn av Stortingets vedtak
gir departementet her en oppsummering med oppdaterte statustall
i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Det var 1 487
døgnplasser i DPS i 1998, og dette antallet var økt
til 2 027 i 2004, jf. foreløpige tall fra SAMDATA.
Opptrappingsplanen foreslo å øke antall døgnplasser
til totalt 2 065 i 2006. I henhold til en kartlegging foretatt
av Sosial- og helsedirektoratet i 2004, viser de regionale helseforetakenes
nåværende planer at det totalt vil være
2 215 døgnplasser i DPS i 2008.
(…)
Det vises også til at de regionale helseforetakene i eget
brev fra september 2004, er bedt om å sørge for at
det ikke foretas ytterligere reduksjon i sykehjemsplasser eller
andre døgnplasser inntil boligsituasjonen i kommunene er
gjennomgått.
(...)
Antall
døgnplasser ved sykehusene gikk ned fra 3 070
i 1998 til 2 814 i 2004, en nedgang på 256 plasser,
jf. foreløpige SAMDATA tall for 2004. En kartlegging utført
av Sosial- og helsedirektoratet i mai 2004, viser at Regionale helseforetak
har ulike planer for utbyggingen av sykehusplasser i den resterende
delen av opptrappingsperioden. Dersom planene gjennomføres
vil det være 2 836 døgnplasser i sykehus
i 2008, dvs. en nedgang på 234 plasser fra 1998, eller
7,6 pst. Forutsatt at denne reduksjonen først og fremst
skyldes at allmennpsykiatriske oppgaver og tilhørende ressurser
overføres til DPS, er dette en riktig utvikling. Sykehusene
skal utvikle mer spesialisert kompetanse innen diagnostikk, utredning
og behandlingsplanlegging, og det er behov for økt kapasitet
i sikkerhetsavdelinger. Ressursfordelingen mellom sykehusavdelingen
og DPS-ene er i dag fordelt med om lag 60 pst. ved sykehusene og
40 pst. ved DPS-ene. (…)
Når kapasiteten
ved døgnavdelingene både i sykehus og DPS vurderes,
må det ikke utelukkende legges vekt på antallet
plasser. Det avgjørende er hvordan den samlede kapasiteten
av døgnplasser, dagplasser, poliklinikk og ambulerende
team utnyttes og samarbeider med kommunene. Det vises til orienteringen
om ventetider, hvor det framgår at flere henvises og flere
får behandling av psykisk helsevern.
(…)"
Komiteen har notert at Stortinget
ikke har hatt innvendinger mot Regjeringens tilbakemelding under behandlingen
av St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til den fremlagte redegjørelse
og registrerer at viktige spørsmål som behovsdekning
og vurdering av hvorvidt kommunale planer er tilstrekkelige, ikke
er avklart.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av bolig- og tjenestebehovet
under kap. 743 post 62. Det fremgår av omtalen at det arbeides
med analyser av behov for boliger og personalressurser, og at dette
må sees i lys av at antallet pasienter med behov for slike
tilbud endres over tid.
"Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å utvikle
en koordinert og helhetlig pårørende- og offeromsorg
i Norge."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 23. september 2005:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justisdepartementet heter
det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 58:
"Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å utvikle
en helhetlig og koordinert offeromsorg. Det er nedsatt et utvalg
(Fornærmedeutvalget), som vurderer fornærmedes
rettigheter i straffeprosessen. Blant annet vurderes spørsmålet
om fornærmede generelt, og/eller bestemte grupper
fornærmede og pårørende, bør
gis partsstilling i straffeprosessen. Utvalget skal levere sin innstilling medio
januar 2006.
Videre har det vært etablert
en arbeidsgruppe som har vurdert praktiske, ikke rettslige aspekter
ved fornærmede og pårørendes møte
med aktørene i straffesakskjeden. Arbeidsgruppen ble særlig
bedt om å vurdere situasjonen ved rådgivningkontorene
for kriminalitetsofre, deres faglige og administrative tilknytningsform og
deres fremtidige rolle i arbeidet for å styrke ofrenes stilling.
Arbeidsgruppen overleverte sin rapport i august 2005. I rapporten
foreslås det blant annet å styrke kompetansen
om alminnelige offerreaksjoner hos aktørene i straffesakskjeden.
Det foreslås også å utvikle en ordning
med vitnestøtter, samt legge bedre til rette for skjerming
av vitner ved å tilby separate venterom der det anses nødvendig.
Videre har utvalget vurdert ordningen med rådgivningskontor
for kriminalitetsofre med sikte på å utvide den.
Justisdepartementet vil vurdere rapportens forslag og melde tilbake
til Stortinget på egnet måte. Departementet har
også sendt på høring et forslag om enkelte
endringer i voldsoffererstatningsloven for å styrke
voldsofrenes stilling ytterligere."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at flertallet i justiskomiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, anser
at oppfølgingen av vedtaket er tilfredsstillende og viser
til at disse uttaler at det
"å utvikle en helhetlig pårørende-
og offeromsorg er et politikkområde hvor tilbudet kontinuerlig
vil være i utvikling. Et bedre koordinert tilbud for ofre
for kriminalitet omtales som et prioritert område for den
nye regjeringen i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomiteen ikke
mener at vedtaket er fulgt opp ved nedsettelse av "Fornærmedeutvalget"
som kun skal vurdere fornærmedes rettigheter. Disse
medlemmer viser til at anmodningsvedtaket ba om utvikling
av en helhetlig pårørende- og offeromsorg i Norge. Disse
medlemmer anser dermed ikke vedtaket for fulgt opp.
"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom beredskapslovgivningen
bl.a. med tanke på klargjøring av kommandolinjer
og definering av gråsoner i akuttsituasjoner."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 23. september 2005:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justisdepartementet heter
det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 72:
"I St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og
oppgaver, s. 98, vises det til at Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget med ytterligere oppfølging av Stortingets
anmodningsvedtak i lys av arbeidet som er igangsatt mellom Forsvars-
og Justisdepartementet for å få til gode, samordnede øvingsaktiviteter,
særlig relatert til terrorisme. Justisdepartementet ser
det som hensiktsmessig å avvente rapporten fra utvalget
som skal kartlegge hvilke virkemidler som kan brukes for å sikre rikets
sikkerhet i forbindelse med vital infrastruktur og hvordan nasjonale
interesser kan ivaretas overfor virksomheter som ikke er offentlige.
Utvalget har frist til januar 2006 med å fremlegge rapporten."
Komiteen registrerer at viktige
spørsmål i tilknytning til beredskapslovgiving
og kommandolinjer fortsatt er ubesvart og forutsetter at saken følges
opp på egnet måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg uttalelsen fra justiskomiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
der det fremgår at disse anser at vedtaket er delvis fulgt
opp gjennom St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen
i Sør-Asia og sentral krisehåndtering og behandlingen
av denne, jf. Innst. S. nr. 265 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti registrerer at saken er fulgt opp
ved ulike anledninger, og at den er under kontinuerlig oppfølging.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for
en snarlig reduksjon i soningskøen slik at også gjengangerkriminelle
raskt kalles inn til effektiv soning."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 23. september 2005:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justisdepartementet heter
det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 266:
"Regjeringen har i hele perioden gradvis økt
fengselskapasiteten ved utvidelse av antall fengselsplasser og
andre tiltak for å redusere soningskøen. Prioriteringen
av varetekt og alvorlig kriminalitet står fast, og løsningen
ligger derfor, som Stortinget påpeker, i generelt å redusere
soningskøen. For å oppnå dette har Regjeringen
også i 2005 utvidet antall fengselsplasser vesentlig. I
2006 foreslår Regjeringen å starte byggingen av
Halden fengsel og fortsette prosjektering av nytt fengsel i Indre
Salten. Det vises til punkt 4.1.1 om kapasitetsutvidelser under
kat. 06.30. Videre vises det til omtale om narkotikaprogram med
domstolskontroll under kat. 06.30 punkt 4.1.1 og hovedinnlendingens punkt
1.2.3. Målgruppen for dette programmet vil i stor grad
være tidligere domfelte."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at justiskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, uttaler at regjeringen Bondevik ikke
har lagt frem en plan for reduksjon av soningskøene. Flertallet finner
følgelig at vedtaket ikke kan anses å være
fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til uttalelse fra Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomiteen
om at
"det bør utarbeides en helhetlig plan som
inkluderer alle fengsler. En langsiktig plan for bygging av fengsler,
utvidelser av kapasitet ved eksisterende fengsler og opprettelse
av flere mindre enheter som Ilseng og Slidreøya, for hurtig å få redusert
soningskøene. I denne forbindelse bør også bruk
av nedlagte militærleire komme med i en helhetsvurdering."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) presenterte både en rekke gjennomførte
tiltak og planer for nye tiltak for å få ned soningskøen. Disse
medlemmer har spesielt merket seg proposisjonens konkrete
tidsfesting:
"Med etablering av nye fengsler i Halden og Indre Salten
vil kriminalomsorgen få en total ordinær kapasitet
som nærmer seg forventet behov for fengselsplasser i 2010."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å inngå avtaler med
attførings- og rehabiliteringsinstitusjoner til gjennomføring
av tvungen omsorg, tvungent psykisk helsevern og paragraf 12-soning."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 23. september 2005:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre
for vurderingen i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justisdepartementet heter
det blant annet følgende om oppfølgingen av vedtak
nr. 330:
"Straffegjennomføring i institusjon innvilges
på grunnlag av en konkret og individuell vurdering av om institusjonen
kan tilby et faglig opplegg som imøtekommer den enkelte
domfeltes særlige behov, om hensynet til sikkerheten kan
ivaretas tilfredsstillende og om institusjonens regime for øvrig
er av en slik karakter at oppholdet kan godkjennes som straffegjennomføring.
Opplegg som kun representerer friere soningsforhold aksepteres ikke.
De
ulike behov for behandlings-/rehabiliteringstiltak og tiltak
for å ivareta sikkerheten tilsier at valg av institusjon
bør treffes på grunnlag av en konkret vurdering i
hvert enkelt tilfelle. Enkeltavtaler med institusjoner kan således
nyttes i spesielle tilfelle, etter grundig faglig vurdering og til
den enkeltes beste ved dom til tvungen omsorg, tvunget psykiske
helsevern, eller gjennomføring av forvaring/fengselsstraff
i institusjon (§ 12). I slike tilfeller kan attførings-
og rehabiliteringsinstitusjoner med spesialkompetanse være
et viktig supplement til statlige institusjoner.
På sentralt
nivå arbeider regjeringen for å videreutvikle
det samlede behandlings- og rehabiliteringstilbudet for de aktuelle
målgruppene, og det er en løpende dialog og samarbeid
på tvers av departementene. Et rundskriv om samarbeid mellom
helsetjenesten, sosialtjenesten og kriminalomsorgen overfor innsatte
og domfelte rusmiddelmisbrukere er blant annet under utarbeidelse
(jf. også punkt 4.1.1 under kat. 06.30).
I
regjeringens tverrdepartementale handlingsplan mot rusmiddelproblemer
2006-2008 er det et klart mål at flere innsatte rusmiddelmisbrukere
overføres til behandlings- eller omsorgsinstitusjon etter
straffegjennomføringsloven § 12 (jf.
også punkt 4.1.1 under kat. 06.30).
Kriminalomsorgens
utdanningssenter gjennomfører videre en evaluering av straffegjennomføring
etter § 12. Dette er den første omfattende
evalueringen som er gjort rundt denne ordningen. Evalueringen er
planlagt sluttført i løpet av 2005. Kriminalomsorgen
vil etter dette foreta en helhetlig vurdering av gjennomføringen,
der også bruken av institusjoner vil inngå som en
del av vurderingen."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til redegjørelsen i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) og konstaterer at Stortingets flertall ikke har
hatt innvendinger mot Regjeringens utkvittering av vedtaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomiteen anser vedtaket
for delvis fulgt opp, men at de er skuffet over
"den passive holdningen Regjeringen har vist i forhold
til dette spørsmålet. Disse medlemmer ville forventet
en noe grundigere gjenomgang av hvilke institusjoner som er aktuelle
og hvilke tiltak som eventuelt må igangsettes, for at det
skal bli enklere å inngå slike avtaler med forskjellige
attførings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Disse medlemmer
vil påpeke at det finnes verdifull kompetanse innen både
offentlige og private institusjoner når det gjelder de
problemstillinger man vil møte ved gjennomføringen
av slike reaksjoner etter § 12."
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte
etter behandlingen av stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen
med vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnekonvensjon
i menneskerettsloven."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 26. september 2005:
"(...)
Slik Regjeringen ser det, har
ikke Regjeringens og Stortingets behandling av Makt- og demokratimeldingen
gjort at spørsmålet om inkorporering av kvinnediskrimineringskonvensjonen
er kommet i et annet lys enn da inkorporering i likestillingsloven
ble vedtatt. Regjeringen anser det derfor ikke på det nåværende tidspunkt
som aktuelt å fremme forslag om at konvensjonen skal inkorporeres
gjennom menneskerettsloven i stedet for gjennom likestillingsloven.
Fravær
av forrangsbestemmelse betyr ikke at konvensjonen skal vike for
annen norsk lovgivning. Hvilken regel som skal gå foran
i en eventuell motstridssituasjon, må vurderes konkret."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til formuleringen i anmodningsvedtaket som forutsetter at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på "egnet måte". Flertallet kan
ikke se at en redegjørelse i St.meld. nr. 4 (2005-2006)
om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak, er et
egnet dokument for fremleggelse av en vurdering av spørsmålet om
inkorporering av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven.
Flertallet viser for øvrig
til uttalelse fra justiskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, som uttaler følgende:
"Flertallet har merket seg at Bondevik-regjeringen ikke
har ønsket å inkorporere FNs kvinnekonvensjon
i menneskerettsloven. Flertallet viser til at regjeringen velger å utkvittere
denne saken gjennom behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004-2005) ved
brev til Statsministerens kontor."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen har
kommet tilbake til Stortinget med en vurdering av en eventuell inkorporering
av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven, slik Stortinget ba
om.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
konsekvensene ved innføring av kontraheringsplikt."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 25. august 2005:
"Regjeringen vil komme tilbake til konsekvensene av å innføre
kontraheringsplikt i forsikringsforhold i lys av høringsinstansenes
svar på Justis- og politidepartementets høringsbrev
31. mai 2005 med forslag om at forsikringsselskaper ikke
uten saklig grunn skal kunne nekte en person forsikring på vanlige
vilkår."
Komiteen anser departementets
svar som at saken er under arbeid og at Regjeringen vil komme tilbake
til vedtaket på egnet måte.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en ordning
med politiråd kan innføres i Norge."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 23. september 2005:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre
for vurderingen i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justisdepartementet heter
det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 525:
"Regjeringen ønsker et mer forpliktende
samarbeid mellom politiet og andre myndigheter på kommunalt nivå.
Et slikt samarbeid bør være basert på en
felles forståelse om hva som til enhver tid er de lokale
utfordringene. Det vises her til St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets
rolle og oppgaver som ble lagt frem for Stortinget sommeren 2005.
I meldingen har regjeringen blant annet pekt på at det
er viktig for politiet å ha et godt samarbeid med kommunen
og kommunale aktører som for eksempel skjenkerettsutvalg,
bygningsråd, vegetater og barnevernsvakten. Politidirektoratet
vil i samarbeid med KS og representanter fra fylkesmennene i løpet
av høsten utarbeide en veileder. Veilederen skal omhandle
politiets samarbeid og samhandling med kommunene og andre lokale
og regionale offentlige samarbeidspartnere. Samtlige politidistrikter
skal ta i bruk veilederen."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til redegjørelsen
i budsjettproposisjonen og anser at vedtaket er delvis fulgt opp. Flertallet viser
til at flertallet i justiskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, uttaler følgende:
"Flertallet har merket seg at regjeringen har utarbeidet
en veileder for samarbeid mellom politiet og lokale myndigheter.
Flertallet ser dette som en delvis oppfølging av et viktig
arbeid som må sees i sammenheng med behandlingen av St.meld.
nr. 42 (2004-2005)."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at justiskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet uttaler
at det må
"(…) være en klarere rollefordeling
mellom kommune/fylkespolitiker og politiet om hva som bør/skal gjøres/avklares.
Det vil da være en bedre mulighet for politikerne i kommune/fylke å prioritere/påvirke
og samarbeide med politiet om hvilke oppgaver som prioriteres og
settes i fokus lokalt. For å få til ett slikt
samarbeid mener disse medlemmer at politirådet skal innføres
i alle kommuner."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen har
fulgt opp Stortingets vedtak om vurdering av politiråd,
blant annet ved at det er utarbeidet en veileder for hvordan slike
råd kan fungere.
"Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskuddet
til Human Rights Service som en fast ordning."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 21. september 2005:
"Human Rights Service har i 2005 mottatt 2 mill. kroner
over kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere,
post 71 Kunnskapsutvikling. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om å videreføre tilskuddet i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og
regionaldepartementet heter det følgende om oppfølgingen av
vedtak nr. 176:
"Regjeringen mener at det ikke bør tildeles
driftsmidler til Human Rights Service. Human Rights Service bør
konkurrere om midler til kunnskapsutvikling på lik linje
med andre."
Komiteenviser
til at anmodningsvedtaket forutsetter at tilskuddet til Human Rights
Service videreføres som en fast ordning. Komiteen har
merket seg at regjeringen Bondevik ikke videreførte tilskuddet
i tråd med vedtaket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, registrerer imidlertid
at stortingsflertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ikke
hadde merknader til oppfølgingen av vedtaket under behandlingen
av St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer i kommunal- og forvaltningskomiteen
uttaler følgende:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke
se at regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak nr. 176 der Stortinget
ba regjeringen om å videreføre tilskuddet til
Human Rights Service som en fast ordning. Disse medlemmer mener
at manglende oppfølging av anmodningsvedtak med budsjettvirkninger
for kommende budsjett svekker Stortingets troverdighet, og derved
også demokratiet. Det burde i utgangspunktet ikke være
nødvendig for Stortinget å bruke tid og ressurser
på å undersøke hvorvidt vedtak faktisk
følges opp."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremlegge
for Stortinget forslag til obligatorisk registrering av innsamlinger
av en viss størrelse i innsamlingskontrollen, krav til
hvor stor del av det innsamlede beløp som skal gå til
formålet med innsamlingen, samt andre forhold som berører
regelverket for innsamlinger."
Kultur- og kirkedepartementet uttaler
i brev 26. august 2005:
"Regjeringen mener en obligatorisk registreringsordning
for innsamlinger av en viss størrelse ikke vil være et
hensiktsmessig virkemiddel for å sikre forsvarlig gjennomføring
av innsamlinger. Arrangører av større innsamlinger
til gode formål vil ha en egeninteresse i å opptre
etisk og sørge for en rimelig andel av inntektene til innsamlingsformålet
for å unngå uheldig publisitet om innsamlingen
og derved inntektssvikt. Enkeltpersoner har anledning til å reservere
seg mot telefoninnsamlinger og direktesendt markedsføring.
Ved personlige henvendelser bør giveren selv vurdere innsamlerens
og formålets seriøsitet. Stiftelsen Innsamlingskontrollen
er en frivillig registreringsordning for innsamlingsaksjoner som
forplikter innsamleren til å følge visse etiske
og budsjettmessige retningslinjer. Regjeringen mener slike frivillige
ordninger for registrering er tilstrekkelige så lenge faktisk
misbruk av innsamlingsmidler og truende oppførsel i forbindelse
med innsamlinger allerede rammes av løsgjengerloven og straffeloven
og kan forfølges av politiet. Regjeringen finner derfor
ikke grunn til å fremme forslag om en obligatorisk registreringsordning
for innsamlinger av en viss størrelse, krav til hvor stor
del av det innsamlede beløp som skal gå til formålet
med innsamlingen, eller endre andre forhold som berører
regelverket for innsamlinger."
Komiteen konstaterer at Regjeringen
har valgt å ikke følge opp Stortingets vedtak. Komiteen viser
til at vedtaket ble fattet den 2. desember 2004, mens tilbakemelding
til Stortinget om at man ikke ville gjennomføre vedtaket
først ble gitt i St.meld. nr. 4 (2005-2006) datert 7. oktober
2005. Komiteen viser til sine merknader i innledningen
til denne innstillingen og understreker betydningen av at Stortinget
informeres uten ugrunnet opphold når vedtak ikke vil bli
satt ut i livet.
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre
regelverk som sikrer forbrukerne ytterligere datomerking på matemballasjen,
og orientere Stortinget om utfallet av utredningen på egnet
måte."
Landbruks- og matdepartementet uttaler
i brev 26. august 2005:
"Departementa har bestilt og nylig mottatt en utredning
fra Mattilsynet om mulighetene for å innføre ytterligere
datomerking for mat. Mattilsynet anbefaler å innføre
merking av pakkedato og innfrysningsdato. Mattilsynet konkluderer
imidlertid ikke i forhold til om slik merking skal være
obligatorisk eller utformes som retningslinjer eller bransjestandarder.
Departementa vil arbeide videre med spørsmålet
om innføring av datomerking av matvarer med utgangspunkt
i vurderingene til Mattilsynet, og vil orientere Stortinget om resultatet av
dette når vurderingene er sluttført."
Komiteen har merket seg Landbruks-
og matdepartementets redegjørelse og imøteser
en orientering til Stortinget så snart resultatet av vurderingene
foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer i næringskomiteen
blant annet uttaler følgende:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Landbruks- og matdepartementet i brev til komiteen 26. august
uttaler"Departementet har bestilt og nylig mottatt en utredning
fra Mattilsynet om mulighetene for å innføre ytterligere
datomerking for mat."
Disse medlemmer kan
ikke se at Regjeringen har orientert Stortinget om utfallet av utredningen
på egnet måte."
"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med
uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse
på og antall vaktområder for veterinærer,
samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets
arbeid bør være avsluttet innen oktober 2005 og
må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den
vedtatte avtalen."
Landbruks- og matdepartementet uttaler
i brev 26. august 2005:
"Landbruks- og matdepartementet har nedsatt et utvalg
som skal gjennomgå organisering av klinisk veterinærvakt
i tråd med stortingsvedtaket. I tillegg til Den norske
veterinærforening, Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet
som saken direkte angår, deltar KS, Norges Bondelag og
Norsk bonde- og småbrukarlag i utvalget. Utvalget har også ett
frittstående medlem. Utvalget arbeider ut fra en målsetting
om å levere sine forslag i oktober/november 2005.
Stortinget vil bli nærmere orientert om utvalgets forslag
og oppfølging av dette på egnet måte."
Komiteen har merket seg Landbruks-
og matdepartementets redegjørelse og forutsetter at vedtaket
vil bli fulgt opp på egnet måte. Komiteen viser
for øvrig til brev fra landbruks- og matministeren datert
10. mars 2006, som er vedlagt denne innstillingen.
"Stortinget ber Regjeringen om at det i samarbeid med
organisasjonene innenfor primærnæringene utarbeides
en strategi for å redusere konfliktnivået i naturforvaltningen."
Miljøverndepartementet uttaler
i brev 26. august 2005:
"Spørsmålet ble behandlet i St.meld.
nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand, kapittel 3.3.1. jf. Innst. S. nr. 228
(2004-2005). Det er flere konfliktdempende tiltak som allerede er
i gang, bl.a. arbeidet med saksbehandlingsreglene for vernesaker
etter naturvernloven for bl.a. å sikre samiske interesser
bedre medvirkningsmuligheter. Regjeringen har også satt
i gang arbeidet med frivillig vern innenfor barskogarbeidet.
Regjeringens
forslag om å styrke arbeidet med å lage forvaltningsplaner
for de mest brukte nasjonalparkene samt større verneområder,
er også et viktig tiltak for å redusere konfliktnivået.
Regjeringen viser til at konfliktnivået også henger
sammen med kompensasjons- og erstatningsordningene. Erstatningene
for rovviltskader er allerede lovfestet."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til Regjeringens redegjørelse og konstaterer at det ikke
er utarbeidet noen strategi i samarbeid med organisasjonene for å redusere
konfliktnivået i naturforvaltningen slik Stortinget har
forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til behandling av St.meld.
nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold - sektoransvar og samordning
i energi- og miljøkomiteen, hvor komiteen valgte å legge
et hovedfokus på skogvern og samarbeid med skognæringen.
Resultatet av denne innsatsen er i ferd med å vise seg,
og disse medlemmer mener derfor det er svært
viktig at dette arbeidet videreføres, i nær dialog
mellom partene. Disse medlemmer viser videre til
regjeringen Bondevik IIs tiltaksplan for skogvern hvor det ble tatt initiativ
til et krafttak gjennom et samarbeid mellom skogeierne og myndighetene
for å nå målet om å stanse tapet
av biologisk mangfold innen 2010.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av St.meld. nr. 25 (2002-2003) om Regjeringens miljøpolitikk
og Rikets miljøtilstand, jf. Innst. S. nr. 46 (2003-2004),
i energi- og miljøkomiteen der en enstemmig komité skrev
følgende:
"Komiteen har merket seg at Regjeringen vil legge opp
til en aktiv medvirkning fra skogeiernes organisasjoner i arbeidet
med å finne frem til områder som kan være
aktuelle for vern ("frivillig vern").
Komiteen har
merket seg at skogeiernes organisasjoner har fremholdt "frivillig
vern" som hovedstrategi i barskogvernet."
Disse medlemmer viser videre
til at et flertall i komiteen skrev følgende:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til Regjeringens vektlegging av frivillig
vern som en viktig strategi, samt bruk av offentlig eide skoger
for å øke vernearealet og anvendelse av fleksible
makeskifteordninger, for å redusere konfliktnivået
ved økt skogvern.
Flertallet har merket seg
at skogeiernes organisasjoner nylig har gitt innspill om at hvis
myndighetene ønsker å øke skogvernet
og konkretiserer dette, kan skogeierne tilby skogområder
som kan bidra til å dekke identifiserte mangler ved skogvernet."
Disse medlemmer mener at frivillig
vern er en viktig strategi for å redusere konfliktnivået
i skogvernet, og ber Regjeringen om å videreføre
det viktige arbeidet regjeringen Bondevik II gjorde på dette
området.
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å etablere
et kiropraktorstudium i Norge."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 22. august 2005:
"Helse- og omsorgsdepartementet gav i februar 2005 Sosial-
og helsedirektoratet i oppdrag å utrede spørsmålet
om eventuell etablering av kiropraktorutdanning i Norge. Direktoratet
ble bedt om å utrede spørsmålet i lys
av blant annet framtidig behov for og etterspørsel etter
kiropraktortjenester, dels som primærhelsetjenester, dels
i spesialisthelsetjenesten. Videre skal det se på behov
for samarbeid mellom behandlere med utdanning innenfor manuelle
terapiformer, allmennleger og aktuelle spesialistmiljøer
i spesialisthelsetjenesten. Utdanningskapasiteten innenfor videreutdanning
i manuell terapi og aktuelle legespesialiteter skal også belyses,
samt at fagområdets behov for forskning og fagutvikling,
særlig av tverrfaglig karakter, skal utredes. Mandatet
legger til grunn at dersom direktoratet foreslår oppretting
av kiropraktorutdanning i Norge, bes det om forslag til hvordan
slik utdanning bør organiseres, forutsetningsvis i et tverrfaglig
miljø. Utredningen med aktuelle forslag skal forelegges
Helse- og omsorgsdepartementet innen 10. desember 2005."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg redegjørelsen
for oppfølging av vedtaket og registrerer at arbeidet med å etablere
et kiropraktorstudium i Norge er igangsatt. Flertallet forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
uttaler følgende om oppfølging av vedtaket:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til
at det fra Stortingets side ble forutsatt at det skulle legges til
rette for etableringen av et kiropraktorstudium i Norge. Dette må anses
som en instruksjon av regjeringens arbeid med dette spørsmålet.
Disse medlemmer mener formuleringen i forslaget er valgt
fordi en faktisk mente å få opprettet slikt studium
i Norge innen en rimelig tidsperiode, og ikke i den hensikt å kun
undersøke om det er mulig. Disse medlemmer mener departementet
bør følge opp Stortingets vedtak uten videre opphold
i det tidsspillen som saken alt er blitt gjenstand for, vil bidra
til forsinkelse av opprettelsen av et slikt studium i Norge."
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak vedrørende organisering og finansiering
av ulike former for videregående opplæring i utlandet.
Det forutsettes at saken også omhandler studietur for 10.
trinn i grunnskolen."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 22. august 2005:
"Departementet har igangsatt et arbeid med å se
på organisering og finansiering av ulike former for videregående
opplæring i utlandet. Arbeidet vil også omhandle
studietur for 10. trinn i grunnskolen. Departementet kommer tilbake
til Stortinget i budsjettsammenheng."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til Stortingets vedtak hvor Regjeringen er bedt om å komme
tilbake til Stortinget med en egen sak og anser ikke at uttalelsene
i departementets brev av 22. august 2005 tilfredsstiller
dette kravet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at departementet
i august 2005 varslet at man ville komme tilbake til oppfølgingen
av vedtaket av 9. mai 2005 i budsjettsammenheng, og har
ingen innvendinger mot at departementet på det tidspunkt
arbeidet med sikte på å legge saken frem for Stortinget
så snart som mulig.