5.1 Sammendrag

Det representative demokratiet utgjer kjernen i det norske folkestyret. Derfor bør valdeltakinga generelt sett vera høg, og veljargrupper i alle lag av folket bør delta i størst mogleg grad. Av same grunn meiner Regjeringa at det òg er viktig at representativiteten i dei folkevalde organa vert godt ivareteken. Mangfald av oppfatningar er viktig for politikken.

Til valet i 2007 vart det innført krav om at alle veljarar måtte visa legitimasjon når dei skulle røysta. Det er ein grunnleggjande regel i eit demokratisk samfunn at kvar veljar berre får godkjend éi røyst. Legitimasjonsplikt er eit effektivt verkemiddel for å sikra dette. Departementet finn ikkje grunnlag for å gå bort frå eller letta på kravet til legitimasjon.

Evalueringa av valet i 2007 viser etter departementet sitt syn at veljarane generelt har gode moglegheiter til å førehandsrøysta. Departementet vil derfor ikkje no gjera framlegg om å lovfesta førehandsrøysting på bestemte stader, på laurdagar eller om kvelden nokre dagar under førehandsrøystinga. Departementet meiner likevel at det er grunn til å sjå nærare på om vallova bør leggja sterkare føringar på kvar og når det skal vera mogleg å førehandsrøysta. Vallova bør likevel allereie no endrast slik at veljarar, som ei særskild ordning, kan røysta i ein periode før den ordinære førehandsrøystinga tek til.

Den generelle debatten om lokaldemokratiet, og då særleg den fallande valdeltakinga, har aktualisert spørsmålet om når dei ulike vala skal haldast. Departementet vurderer i proposisjonen både felles valdag for Storting og fylkesting og felles valdag for alle tre vala.

Departementet meiner at det meste taler for å hegna om den noverande ordninga med val annakvart år, men vil streka under at dette er eit grunnleggjande spørsmål som det er naturleg at dei politiske partia tek stilling til. Eventuelle framlegg om endring bør vera jorda i krav frå og vedtak i regi av dei forskjellige partiorganisasjonane.

Regjeringa ønskjer å ta i bruk tiltak som kan gjera at nye grupper deltek meir aktivt i lokaldemokratiet.

Det er ikkje eintydige faktorar som påverkar valdeltakinga. Departementet meiner at ein kombinasjon av mange ulike tiltak til saman kan føra til auka valdeltaking, men vil streka under at det ikkje finst snarvegar fram mot auka valdeltaking.

Det er ikkje eintydige faktorar som påverkar valdeltakinga. Det vert gjort framlegg om følgjande tiltak som kan auka valdeltakinga:

• at kommunane sjølve kan utvida opningstidene i vallokala til klokka 21 på kvelden, mot klokka 20 i dag.

• at kommunen må utvida opningstidene i vallokala til klokka 21 på valdagen (måndag) viss minst ein tredel av representantane i eit kommunestyre ønskjer det.

• at viss eit mindretal på minst ein tredel i eit kommunestyre ønskjer det, må kommunen gjennomføra todagarsval.

• at det vert forsøk med røysterett for 16-åringar ved kommunestyreval i nokre få einskildkommunar.

• at dei som ikkje har høve til å røysta i den ordinære førehandsrøystingsperioden, kan venda seg til kommunen sin for å få røysta i ein periode før den ordinære førehandsrøystinga byrjar.

• Vidare vil departementet oppmoda kommunane til å halda fram med det gode arbeidet som i dag vert gjort med å gjera vallokala best mogleg tilgjengelege for alle.

• Departementet vil i samband med neste val oppmoda kommunane om å halda laurdagsope og langope i fleire dagar i slutten av førehandsrøysteperioden.

• Departementet vil etter valet i 2009 vurdera om det er naudsynt med sterkare føringar på kvar og når det skal vera mogleg å førehandsrøysta.

• Departementet vil òg halda fram med det målretta informasjonsarbeidet som vart gjort før valet i 2007.

• Fram mot 2011 vil departementet òg arbeida fram ei løysing for forsøk med elektronisk røystegjeving.

Det representative demokratiet utgjer kjernen i det norske folkestyret. Derfor bør valdeltakinga generelt sett vera høg, og veljargrupper i alle lag av folket bør deltaka i størst mogleg grad. Av same grunn meiner Regjeringa at det òg er viktig at representativiteten i dei folkevalde organa vert godt ivareteken. Mangfald av oppfatningar er viktig for politikken.

Kommunestyra er i dag ikkje samansette slik at dei speglar samansetjinga av innbyggjarane. Regjeringa er oppteken av å gjera kommunestyra meir representative.

Dei politiske partia kan gjera mykje for å syta for betra representativitet. Regjeringa vil oppmoda partia til å ta dette spørsmålet alvorleg. Dei bør diskutera korleis ein kan leggja grunnlaget for at listene som dei stiller til val med ved lokalvala, kan verta meir representativt samansette. I meldinga gjev departementet døme på korleis partia kan setja opp listene for å nå fram til ei jamnare fordeling mellom kjønna. Det vert ikkje fremja forslag om å lovfesta kjønnskvotering på partia sine vallister til kommunestyre og fylkesting. Kommunal- og regionaldepartementet vil òg i god tid før nominasjonsprosessane til kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2011 utarbeida eit informasjonsopplegg for å auka medvitet om korleis representativiteten kan verta betre.

Tiltaket "Utstillingsvindauge for kvinner i lokalpolitikken" varer til lokalvalet i 2011. Prosjektkommunane i tiltaket vil stå som døme for andre kommunar som vil arbeida for å styrkja kvinnerepresentasjonen i kommunestyret.

Departementet vil også vurdera å sjå nærare på dei økonomiske ordningane for lokalleddet i partia.

For å sikra deltaking basert på stor grad av representativitet, kan kommunane også nytta ordningar der eit tilfeldig utval av innbyggjarane får høve til å uttala seg om ei sak før ho skal slutthandsamast. Innbyggjarhøyring kan vera ein måte å trekkja innbyggjarar utanom den lokalpolitiske eliten med i politiske prosessar. Truleg kan mange kommunar verta flinkare til å trekkja innbyggjarane inn i viktige avgjerdsprosessar.

Departementet vil understreka partia si sentrale rolle i lokaldemokratiet. Departementet vil oppfordra dei politiske partia til å ta eit endå større ansvar for å engasjera innbyggjarane i partiarbeid. Det vil vera med å tryggja det representative demokratiet også i framtida.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener tiltak som kan øke valgdeltakelse er positive, og at alle lag av folket skal ha mulighet til å delta ved valg. Spesielle tiltak overfor unge velgere og innvandrergrupper er viktig for å øke valgdeltagelsen hos disse. Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til spesielle tiltak og tilpasset informasjon til disse gruppene.

Komiteen mener det er viktig at det blir tilrettelagt for at alle som ikke kan stemme på valgdagen får mulighet til å forhåndsstemme, og at denne muligheten blir tilkjennegjort på en hensiktsmessig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ønsker ingen innstramning i regelverket for hvor og når det skal være mulig å forhåndsstemme.

Komiteen støtter at det gis mulighet til å utvide åpningstidene av valglokalene til kl 21.00 og at det også gis mulighet for å avholde todagers valg.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å styrke mindretallsrettighetene når det gjelder vedtak om utvidet åpningstid i valglokalene og todagers valg. Regjeringen foreslår at et mindretall på minst en tredjedel av representantene i et kommunestyre kan kreve dette. Komiteen støtter disse forslagene. Komiteen registrerer at litt over halvparten av kommunene i landet avholder todagers valg. Hensynet til særlig studenter og pendlere oppgis som begrunnelse av mange kommuner. Komiteen har merket seg at det ikke kan påvises noen klar sammenheng mellom todagers valg og valgdeltakelse. Komiteen mener, i likhet med departementet, at økt tilgjengelighet har en verdi i seg selv. Økt oppmerksomhet om søndag som valgdag vil etter komiteens mening ha betydning for oppslutningen. Komiteen mener det er reelt at det kan være en utfordring for velgerne i en travel hverdag å komme seg til valglokalet før det stenger. Særlig i mange service- og tjenesteytende sektorer har åpningstidene blitt utvidet de siste årene.

Komiteen viser til at det i enkelte kommuner er stemt ned forslag om gjennomføring av todagers valg. Komiteen mener tilgjengelighet ved gjennomføring av valg er helt grunnleggende i demokratiet. Komiteen mener derfor at et mindretall på minimum en tredjedel av kommunestyret skal kunne kreve todagers valg. Komiteen viser til Ot.prp. nr. 32 (2008–2009) der Regjeringen foreslår at ordningen blir innført fra valget i 2009. I valget mellom demokratiske grunnprinsipper og problematikk knyttet til at et mindretall kan påføre et flertall kostnader, er komiteen av den oppfatning at de demokratiske prinsipper veier tyngst.

Komiteen mener valglokaler må være universelt utformet og tilgjengelig for alle. Komiteen mener det er interessant å se på muligheten for elektronisk stemmegivning i valglokalet, og støtter departementets forsøk. Komiteen vil påpeke at slik stemmegivning forutsetter strenge krav til trygghet for å opprettholde velgernes tillit til valgsystemet.

Komiteen er opptatt av at Regjeringen sammen med de politiske partiene informerer og øker folks bevissthet om hvordan representativiteten i de folkevalgte organ kan bli bedre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen tilrår at forsøk med stemmerett for 16-åringer i første omgang blir prøvd ut i noen få enkeltkommuner. Forsøket foreslås gjennomført ved kommunestyrevalget i 2011. Flertallet støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det i størst mulig grad bør være en myndighetsalder. Disse medlemmer mener alle aldersgrenser til en viss grad er vilkårlige, men at dagens alder for stemmerett representerer en fornuftig avveining i forhold til når en innbygger kan regnes som et voksent medlem av samfunnet. Disse medlemmer vil også understreke at valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne allerede er lav, og at lavere stemmerettsalder neppe vil bøte på dette. Det viser seg også i alle undersøkelser at ungdom på 16 år selv er motstandere av å senke stemmerettsalderen. Disse medlemmer går derfor imot lokale forsøk med stemmerett for 16-åringer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre er positiv til å gi 16-åringer stemmerett. Dette medlem støtter forslaget om å gjøre forsøk i et antall kommuner ved neste lokalvalg for å vinne erfaringer og ser fram til resultatet. Dette medlem vil i så måte bemerke at målekriteriet ikke bare må være hvor mange 16-åringer som faktisk deltar i valget. Det bør utføres en undersøkelse som følger et utvalg av stemmeberettigede 16-åringer en viss periode i forkant av og en periode i etterkant av valget, i tillegg til å gjøre valgdagsmålinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen ikke konkluderer i spørsmålet om felles valgdag. Flertallet mener, i likhet med Regjeringen, at slike grunnleggende spørsmål er det naturlig at de politiske partiene tar stilling til gjennom grundige prosesser. Slike prosesser foregår nå i flere partier, og flertallet vil avvente disse prosessene før man konkluderer i spørsmålet om felles valgdag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en felles valgdag for stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg vil underminere lokalvalget ved at lokale saker overskygges av stortingsvalgkampen, og vil ikke støtte forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at en felles valgdag for stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg vil kunne medføre en større interesse rundt valgene og medføre en høyere valgdeltakelse. Det er disse medlemmers syn at man også ved å avholde valg en gang hvert fjerde år vil få en større langsiktighet inn i politiske prosesser derved at man i mindre grad vil fremme forslag og fatte beslutninger på sentralt hold med tanke på at der er valg så hyppig som i dag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i valgloven for å innføre en felles valgdag for stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg hvert fjerde år."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at et sentralt element i demokratiet er at velgerne selv får avgjøre hvem de ønsker som representanter, både gjennom partidemokratiet og stemmeseddelen. Dessuten er det avgjørende ved demokratiske valg ikke hvorvidt representanten har visse ytre kjennetegn, det være seg kjønn, etnisk bakgrunn eller legning, men hva slags politiske standpunkter representanten forfekter. Disse medlemmer mener underrepresentasjon av bestemte grupper er en utfordring som best løses gjennom partienes nominasjonsprosesser og velgernes aktive valg. Disse medlemmer ønsker derfor å gjeninnføre retten til å stryke kandidater fra kommune- og fylkestingslistene.

Komiteens medlem fra Venstre vil redusere kravet for å kunne stille liste ved lokalvalg. Dette vil gjøre det enklere å stille lokale lister som ikke er knyttet til registrerte partier.

Dette medlem foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i valgloven som reduserer kravet til underskrifter fra stemmeberettigede fra 2 til 1 pst."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i valgloven som gir kommuner og fylker frihet til selv å bestemme dato for lokalvalget."