Den kulturelle virksomheten i Forsvaret er en viktig
del av kulturen i det norske samfunnet, og Regjeringen ønsker å
ta vare på og videreutvikle denne.
Kulturen har fremdeles en vesentlig rolle å
spille internt i Forsvaret, men begrunnelsen for aktiviteten knyttes
i dag i større grad også til Forsvarets kulturelle bidrag til samfunnet.
I langtidsplanen for Forsvaret for 2009–2012 heter det bl.a. at:
"(…) Som institusjon bidrar Forsvaret til samfunnet
langt ut over sin primæroppgave, å produsere og levere militærmakt.
Samfunnsbidragene er av både politisk, kulturell og økonomisk art.
Historisk har Forsvaret også spilt en svært viktig rolle i å bygge
samfunnet og legitimere staten, og i forlengelsen av det, inneha
en sentral funksjon som tradisjonsbærer og historieforvalter, jf.
St.prp. nr. 48 (2007-2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier."
Hensikten med denne stortingsmeldingen er å synliggjøre
og løfte frem en del av Forsvarets virksomhet som tidligere ikke
har vært gitt en slik bred og samlet fremstilling. Formålet er også å
foreta en helhetlig vurdering av hvordan Forsvarets kulturinstitusjoner
kan utvikles videre og brukes som levende og fremtidsrettede kulturarenaer,
samtidig som de ivaretar både nasjonens historie og Forsvarets behov
og særegne tradisjoner.
I Soria Moria-erklæringen understreker Regjeringen
at den vil bidra til å styrke kulturens betydning og tilstedeværelse
i hele samfunnet, og at kulturarven er en uerstattelig kilde til
innsikt, identitet og opplevelse som forvaltes på vegne av kommende
generasjoner. Kultur- og kirkedepartementet gjennomfører kulturløftet
som er en omfattende satsning på kunst og kultur.
Regjeringens visjon for kulturvirksomheten i Forsvaret
er å synliggjøre og videreutvikle Forsvarets rolle som kulturbærer,
kulturforvalter og kulturformidler. Kulturvirksomheten i Forsvaret er
derfor styrket på flere områder de senere år.
Innad i Forsvaret er kultur fortsatt en viktig
og naturlig del av det å ivareta og videreutvikle profesjonsidentiteten.
Utad i samfunnet spiller kulturvirksomheten en sentral rolle som
bevarer og formidler av norsk historie og kulturarv. Samtidig kan
virksomheten i enda større grad bidra til det sivile samfunnet,
i forhold til å tilby unike kulturopplevelser for befolkningen.
Kulturvirksomheten skal medvirke til å synliggjøre hva dagens moderne
Forsvar står for og dessuten bidra til å forsterke Forsvarets samfunnsverdi.
Meldingen konsentrerer seg særlig om de nasjonale
festningene, Forsvarets museer og forsvarsmusikken, men omtaler
i tillegg Regjeringens ambisjoner for krigsminnesmerkene.
Festningene vil tilrettelegges og tilpasses
for økte og nye aktiviteter, samtidig som de skal vernes ved at
bruken er skånsom og på kulturminnenes premisser. Festningenes militære særpreg
skal ivaretas. For at disse kulturminnene skal kunne være til glede
og anvendelse også i fremtiden, må vedlikehold fortsatt ha høy prioritet.
Museene, som har som oppgave å vise frem og fortelle om Forsvarets
historie og dets plass i samfunnet, bør ha et særlig fokus på å
videreutvikle og modernisere formidlings- og publikumsaktiviteten.
Forsvarsmusikken er et svært synlig uttrykk for Forsvaret utad,
og målsettingen må være å videreutvikle den allsidighet og profesjonalitet
som kjennertegner forsvarsmusikken i dag.
Det er også viktig at Forsvarets egne kulturuttrykk,
seremonier og tradisjoner fornyes kontinuerlig. Kulturvirksomheten
skal fremstå som fleksibel og tilpasset samtiden, samtidig som historien
tas vare på.
Den kulturelle virksomheten i Forsvaret er en viktig
del av kulturen i det norske samfunnet, og Regjeringen ønsker å
ta vare på og videreutvikle denne. Begrunnelsen for aktiviteten
knyttes i dag i stor grad til Forsvarets kulturelle bidrag til samfunnet.
Internt i etaten spiller dessuten kulturen fortsatt en viktig rolle,
i forhold til Forsvarets eget behov for identitetsbygging og symboler.
Kulturvirksomheten i Forsvaret er styrket på flere
områder de senere år. Forsvarets musikk har siden 2006 årlig fått
økte bevilgninger, og det er tildelt betydelige midler til ekstraordinært vedlikehold
av de nasjonale festningsverkene. I tillegg har Regjeringen fastsatt
generelle retningslinjer for forvaltningen av statens kulturhistoriske
eiendommer. Internt i Forsvaret har det helhetlige ansvaret for
kulturvirksomheten blitt styrket og omorganisert, gjennom opprettelsen
av Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT). Iverksatte
tiltak og eksisterende planer og rammer danner bakteppet for forslag
til videreutvikling av kulturaktiviteten.
Meldingen konsentrerer seg særlig om de nasjonale
festningsverkene, Forsvarets museer og forsvarsmusikken, men omtaler
i tillegg Regjeringens ambisjoner for krigsminnesmerkene.
For festningene er ambisjonen å tilrettelegge
og tilpasse for økt og ny aktivitet. Festningsverkene vil også vernes
ved skånsom bruk på kulturminnenes premisser og ved å ivareta det
militære særpreget. Det er i dag et omfattende utbedrings- og rehabiliteringsbehov
på festningene, bl.a. på grunn av manglende vedlikehold og dårlig tilpasset
bruk over lang tid. Kritiske vedlikeholdstiltak vil gjennomføres
så snart som mulig og med utgangspunkt i gjennomførte tilstandsvurderinger.
Målsettingen er at festningsverkene skal ha en tilfredsstillende
vedlikeholdsstandard innen 2020, jf. St.meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens
miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og St.prp. nr. 1 (2008–2009).
I tillegg til at eksisterende aktivitet videreutvikles, vil det satses
særlig på økt historie- og kulturformidling på festningene. Det
er også ønskelig å videreutvikle samarbeidet med kommuner og sivile
aktører om helhetlig utvikling, og dessuten med lag og foreninger.
I samarbeid med disse aktørene vil det initieres en forstudie om
fremtidig bruk av festningene.
For forsvarsmuseene er det en ambisjon å videreutvikle
og modernisere formidlings- og publikumsaktiviteten. Regjeringen
vil satse videre på de syv museene som utgjør Forsvarets museer i
dag. I forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 vil det foretas
en modernisering av basisutstillingene på enkelte av museene, primært hovedmuseet
på Akershus festning. I tillegg vil det også legges til rette for
noen temporære og mer tidsaktuelle utstillinger om eksempelvis aktuelle
konfliktområder og Forsvarets rolle i vern av demokrati og samfunnsverdier.
Det vil fortsatt arbeides med å øke digitaliseringen innenfor museene,
og i enda større grad gjøre museumssamlingene tilgjengelige for
allmennheten. Det legges dessuten vekt på å øke samarbeidet med
sivile aktører, spesielt museer, om formidling, og også om forskning
og gjenstandsforvaltning.
For forsvarsmusikken foreslås det å videreutvikle
de allerede igangsatte satsningene innenfor publikumsrettede tilbud,
og aktiviteter i Forsvaret innenfor sivilt/militært samarbeid bl.a.
i internasjonale operasjoner, seremonier mv. Korpsene når i dag
ut til et stort publikum, men har et enda større synliggjøringspotensial.
Det legges opp til å videreføre dagens korpsstruktur
med fem musikkorps, slik at forsvarsmusikken fortsatt kan ha et
høyt aktivitetsnivå rundt omkring i landet. Etableringen av FAKT skal
bl.a. bidra til å styrke og effektivisere virksomheten til Forsvarets
musikk. Det er imidlertid behov for å forbedre den administrative kapasiteten
knyttet til de enkelte korpsene lokalt. Fra siste halvdel av langtidsperioden,
dvs. fra 2011 og gradvis frem mot 2013, mener Regjeringen at det
er behov for å legge opp til en trinnvis, moderat opptrapping av
besetningen med særlig prioritet til de minste korpsene. Forsvarets musikk
bør også videreutvikle sitt etablerte samarbeidsnettverk med sivile,
kulturelle institusjoner og opplevelsesaktører, for å kunne gi større kulturell
verdiskapning både for Forsvaret og for det sivile samfunnet. Forsvarets
musikk er avhengig av tilgang til høyt kvalifisert og spesialisert
arbeidskraft og må derfor også ha et tett samarbeid med de sivile
utdanningsinstitusjonene.
Når det gjelder krigsminnesmerkene forslås det at
Forsvarets museer skal sluttføre arbeidet med å kartlegge og registrere
omfanget av krigsminnene, og gjøre informasjonen tilgjengelig for
allmennheten. Kartleggingen omfatter både militære minnesmerker
og sivile krigsminnesmerker i alle kommuner i landet, og favner
alt fra landingssteder for flydropp til større monumenter og bautaer.
Regjeringen er også opptatt av at Forsvaret fortsatt har fokus på vern
og vedlikehold av de krigsminnene som faller inn under etatens ansvarsområde.
Regjeringen har de senere år styrket kulturvirksomheten
i Forsvaret på flere områder. Budsjettet til Forsvarets musikk har
siden 2006 årlig fått økte rammer, og det er tildelt betydelige
midler til ekstraordinært vedlikehold av de nasjonale festningsverkene.
I tillegg er det fastsatt generelle retningslinjer for forvaltningen
av statens kulturhistoriske eiendommer. Internt i Forsvaret har
det administrative ansvaret for kulturvirksomheten blitt styrket
og omorganisert, gjennom opprettelsen av Forsvarets avdeling for
kultur og tradisjon (FAKT).
Meldingen handler om kulturvirksomheten i Forsvaret,
som her forstås som tre hovedområder; de nasjonale festningsverkene,
Forsvarets museer, og Forsvarets musikkorps. Meldingen omfatter
også forsvarsrelaterte minnesmerker.
Forsvaret har også annen virksomhet med betydelig
kulturell verdi, utover det som omtales i meldingen. Forsvarets
virksomhet rundt om i landet bidrar til kulturtilbud både for Forsvarets ansatte,
vernepliktige mannskaper og for lokalbefolkningen. Forsvaret har
også ved kommunalt samarbeid, bidratt til oppføringen av en rekke kulturbygg
og flerbrukshaller.
Satsningsområdene i meldingen har en tidshorisont
som spenner fra det dagsaktuelle til ca. 2020. For at de nasjonale
festningsverkene skal nå et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå,
er det nødvendig med en langsiktig tidshorisont. Betydningsfulle
milepæler er også Grunnlovsjubileet i 2014 og forsvarsmusikkens
200-årsjubileum i 2018.
Det legges til grunn at forsvarssektoren selv
organiserer og forvalter Forsvarets kulturvirksomhet og Forsvarets
kulturhistoriske eiendommer, ikke minst festningsverkene. Staten
ved Forsvarsdepartementet har forvalteransvaret for disse, inkludert
også Forsvarets syv museer og fem musikkorps.
Meldingens kapittel 4 gir et historisk tilbakeblikk
på Forsvarets rolle i samfunns- og kulturbygging og en nærmere beskrivelse
av kulturvirksomhetens betydning i dagens samfunn og i fremtiden.
Meldingens kapittel 5 beskriver de nasjonale festningsverkene.
Festningene er noen av Norges mest monumentale historiske byggverk
og anlegg. De er synlige identitetsskapere og viktige formidlere
av militær, lokal, regional og nasjonal historie.
På grunn av blant annet manglende vedlikehold og
dårlig tilpasset bruk over lang tid, er det i dag et omfattende
vedlikeholdsbehov på festningsverkene. Regjeringen har derfor bevilget
en betydelig sum til vedlikehold. Festningene skal vernes gjennom
skånsom bruk på kulturminnenes premisser, og fokuset fremover bør være:
å sikre nødvendig
vedlikehold med utgangspunkt i gjennomførte tilstandsvurderinger
å tilpasse arenaene til økt og ny bruk
av festningene, bl.a. i samarbeid med sivile aktører, for å videreutvikle
festningene som viktige møteplasser mellom Forsvaret og samfunnet
for øvrig
å tilrettelegge for økt historie- og kulturformidling
på festningene
å videreutvikle samarbeidet med kommuner, sivile
kulturinstitusjoner, lag og foreninger om aktivitet på festningene.
Norge har i dag 14 nasjonale festningsverk fra Vardøhus
festning i nord til Fredriksten festning i sør. Festningene har
ulik historie og karakter, men de har alle til felles en fantastisk
beliggenhet og en arkitektur preget av europeisk kulturtradisjon.
De består også av store naturområder med militærhistoriske spor
og et biologisk mangfold. De representerer en del av Forsvarets
historie - og kamp for land og folk, fred og frihet gjennom mer
enn 800 år.
I St.meld. nr. 54 (1992–1993) Nasjonale festningsverk
er ti store festninger og fire mindre anlegg definert til å være
av nasjonal betydning:
Akershus festning,
Oslo
Bergenhus festning, Bergen
Fredrikstad festning/Gamlebyen, Fredrikstad
Fredriksten festning, Halden
Fredriksvern verft, Stavern
Karljohansvern, Horten
Kongsvinger festning, Kongsvinger
Kristiansten festning, Trondheim
Oscarsborg festning, Drøbak
Vardøhus festning, Vardø
Austrått fort, Ørland
Hegra festning (Ingstadkleiva fort), Stjørdal
Møvik fort, Kristiansand
Trondenes fort, Harstad.
Gjennom forsvarssektorens arbeid med verneplaner,
er porteføljen i dag utvidet til også å omfatte flere anlegg fra
tiden før 1905 og til og med første verdenskrig. Disse er 22 mindre grensebefestninger
i Østfold, som inngår i Østfold festningsdistrikt, i tillegg til
Vardåsen fort i Kongsvinger som forvaltes som en del av festningen
der. Videre er Hegra festning supplert med forsvarsanlegg i Verdalen,
og utgjør til sammen den historiske enheten Stjør- og Verdalske befestninger.
Under annen verdenskrig foretok tyskerne omfattende oppdateringer
av kystfortene. Ved hver av de tre største tyske kanonstillingene
– Møvik, Trondenes og Austrått – er én eller flere av kanonene bevart,
og utgjør en del av de 14 nasjonale festningsverkene. Med sine storkalibrede
kanoner er disse anleggene sjeldne i verdenssammenheng.
Siden 2002 har festningene vært forvaltet av Forsvarsbygg
på vegne av Forsvarsdepartementet. I 2005 ble det opprettet en egen
enhet i Forsvarsbygg med betegnelsen Nasjonale festningsverk (NFV)
med særskilt ansvar for å forvalte, bevare og utvikle de nasjonale
festningsverkene til levende kulturarenaer for Forsvaret og samfunnet
for øvrig.
Hver festning har tradisjonelt vært oppsatt
med en kommandant. I dag er det kommandanter på Akershus, Bergenhus,
Fredriksten, Karljohansvern, Kongsvinger, Kristiansten (med Hegra), Oscarsborg
og Vardøhus. Kommandantene er forsvarssjefens og Forsvarets øverste
representant på festningene, og har i dag bl.a. i oppgave å holde
arenaene i militær hevd og profilere etaten Forsvaret på den enkelte
festning og i lokalområdene. Kommandanten har ansvaret for å ivareta
og videreutvikle festningene som arenaer for militærkulturell aktivitet,
sivilmilitært samarbeid og som en viktig møteplass mellom Forsvaret
og det sivile samfunnet.
Meldingens kapittel 6 beskriver Forsvarets museumsvirksomhet.
Den har en sentral rolle i å synliggjøre militærvesenets betydning
i samfunnet som en viktig del av vår nasjonale kulturarv. Museene
skal bidra til å formidle militærhistorien, men virksomheten skal
også gjenspeile den rollen og de verdier Forsvaret representerer
i dag.
Forsvarsmuseene er samlet sett blant de fem mest
besøkte av Norges museer. Det er en målsetting å opprettholde det
høye besøkstallet, og det skal legges vekt på at museumsvirksomheten skal
være relevant og i pakt med tiden. Regjeringen mener at fokuset
fremover bør være på:
å legge økt vekt
på formidlings- og publikumsaktivitet
å modernisere formidlings- og publikumsaktiviteten
å gjøre samlingene mer tilgjengelig, bl.a.
ved ytterligere digitalisering
å øke samarbeidet med sivile museer, særlig
i forhold til formidling.
Forsvarets museumsvirksomhet består i dag av syv
museer som til sammen utgjør organisasjonen Forsvarets museer, henholdsvis
Forsvarsmuseet og Norges hjemmefrontmuseum på Akershus festning,
Marinemuseet i Horten, Rustkammeret i Trondheim, Luftforsvarsmuseet i
Bodø, Oscarsborg festningsmuseum på Oscarsborg og Bergenhus festningsmuseum
i Bergen.
Forsvarsmuseet i Oslo har et overordnet perspektiv,
og presenterer militærhistorien fra de tidligste tider og frem til
dagens samfunn. Marinemuseet, Luftforsvarsmuseet, Rustkammeret (hærmuseum),
Oscarsborg festningsmuseum (kystartillerimuseum) og Norges hjemmefrontmuseum
(motstandskampmuseum) er spesialmuseer med særlig fokus på sitt
ansvarsområde av militærhistorien. Regjeringen vil satse videre
på de syv museene som utgjør Forsvarets museer i dag.
I tillegg til de syv bemannede museene har Forsvarets
museer et faglig ansvar for militærhistoriske utstillinger på Kongsvinger
og i Alta. Forsvarets museer har også det faglige ansvar for f.eks.
kanonene på Møvik, Austrått og i Harstad. På disse anleggene har
Forsvarets museer et forvaltningsmessig ansvar for musealt materiell, men
er ikke økonomisk ansvarlig for drift og andre forhold. Videre har
Forsvarets museer lånt ut militærhistoriske gjenstander både til
militære avdelinger og sivile museer.
Fartøyene KNM Hitra og KNM Alta er også en del
av samlingene. KNM Hitra holdes ved like for bruk av Sjøforsvaret.
Fartøylaget KNM Alta holder ved like KNM Alta. Forsvarsmuseet ved Marinemuseet
har i tillegg fartøyer som ikke lenger er operative. Dette er Torpedobåten
Rap, MTB Blink, samt at MTB Skrei inngår i innsamlingsplanen. Det
ytes dessuten økonomisk prosjektstøtte over forsvarsbudsjettet til
frittstående, sivile museer.
Forsvarsdepartementet har i forbindelse med planene
frem mot Grunnlovsjubileet i 2014 også gitt økonomisk støtte til
Forsvarets museer for å vurdere omfanget av en eventuell egen utstilling om
Norges bidrag til internasjonale fredsoperasjoner. Stiftelsen militærhistorisk
forum Østlandet har lagt frem konkrete omfattende planer om å opprette
et nytt museum i tilknytning til flysamlingen på Gardermoen. Regjeringen
mener det er viktig å prioritere nødvendig videreutvikling og modernisering
av de syv museene som i dag inngår i Forsvarets museer fremfor å
etablere en helt ny arena. Det er imidlertid ønskelig at Forsvarets
museer, i dialog med Stiftelsen militærhistorisk forum Østlandet,
arbeider videre med ideen om en mulig utstilling om internasjonale
fredsoperasjoner, eksempelvis innenfor eksisterende bygningsmasse
på Gardermoen.
Meldingens kapittel 7 beskriver Forsvarets musikk.
Regjeringen har hatt et særlig fokus på å styrke forsvarsmusikken,
og har siden 2006 årlig økt bevilgningene til Forsvarets musikk.
Forsvarets musikk er et veletablert bindeledd mellom Forsvaret og
det sivile samfunn, og et svært synlig uttrykk for Forsvaret. Gjennom
satsningen på forsvarsmusikken er det lagt opp til å ytterligere
synliggjøre dette uttrykket – både i det sivile samfunn og internt
i Forsvaret. Regjeringen mener at fokuset fremover bør være på:
å videreføre satsingene
på publikumsrettede aktiviteter
å styrke korpsenes kunstneriske uttrykk
og repertoar, herunder en gradvis, moderat opptrapping i de mindre
korpsenes besetning
å i større grad ivareta Forsvarets egne
behov i forhold til seremonielle aktiviteter
å utvikle korpsenes samarbeidsnettverk
med sivile aktører.
Forsvarsmusikken består i dag av fem musikkorps;
Forsvarets musikkorps Nord-Norge, Luftforsvarets musikkorps, Forsvarets
musikkorps Vestlandet, Kongelige norske marines musikkorps, og Forsvarets
stabsmusikkorps. Forsvarets musikk har i tillegg fagansvar for fire
Heimvernskorps og Hans Majestet Kongens gardes musikkorps. Regjeringen
vil satse videre på dagens fem profesjonelle militærmusikkorps.
Dette er viktig fordi korpsene representerer geografisk spredning
og tilgjengelighet i alle landsdeler, og fordi de kjennetegnes av
allsidighet og bredde i musikkuttrykket, stor fleksibilitet og evne
til å møte et bredt publikum.
Forsvarets musikk er i dag Norges største direkte statseide
kulturinstitusjon. De fleste andre kulturinstitusjoner er stiftelser
eller aksjeselskap. Organisasjonen er administrativt underlagt Forsvarets
avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) og har 181 faste ansatte
hvorav 159 musikere, fordelt på fem korps og et sentralt ledd. Forsvarets
musikk representerer Norges største arbeidsplass for profesjonelle
blåsemusikere, og er en kulturell spydspiss innen blåsemusikken
både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Forsvarsmusikken når årlig et bredt sammensatt publikum
på i underkant av 800 000. I 2008 hadde Forsvarets musikk om lag
170 000 betalende og registrerte publikum på konserter og oppdrag.
I tillegg var det flere hundre tusen ikke-betalende publikummere
som opplevde korpsene i forbindelse med nasjonale merkedager, seremonier,
parader og utendørskonserter. Mange av konsertene sendes også i
radio og TV. Årlig utfører de fem profesjonelle korpsene til sammen
over 600 små og store konserter og oppdrag. Over halvparten er rettet
direkte mot det sivile markedet. Korpsene gjennomfører flere CD-innspillinger
i løpet av året innenfor ulike sjangre (klassisk, storband, jazz,
samtidsmusikk m.fl.).
Meldingens kapittel 8 beskriver de nasjonale krigsminnesmerker.
Over hele landet er det reist en rekke minnesmerker over personer
og begivenheter knyttet til krigshendelser og forsvarsrelatert aktivitet
opp gjennom historien. Disse synliggjør og oppsummerer en viktig
del av Norges historiske utvikling. De minner om mot og motstand
og symboliserer grunnleggende verdier i Forsvaret. Det er samfunnets
ansvar å ta vare på og videreføre denne kulturarven. Regjeringen
er opptatt av å ta vare på krigsminnesmerkene. Forsvaret tar i dag
et tydelig ansvar for vår felles kulturarv, blant annet gjennom
de nasjonale festningsverkene, og også gjennom støtte til og deltagelse
ved markeringer av viktige historiske hendelser. Regjeringen mener
at fokuset fremover bør være på:
å sluttføre arbeidet
med å kartlegge og registrere forsvarsrelaterte minnesmerker over
hele landet og gjøre informasjonen tilgjengelig for allmennheten
opprettholde fokus på vern og vedlikehold
av de krigsminnene som faller inn under Forsvarets ansvarsområde.
Forsvarets museer har ansvaret for å føre oversikt
over krigsminnesmerker i inn- og utland som er til minne over norske
militære avdelinger og personers krigsinnsats. I 1997 ble det initiert et
minnesmerkeprosjekt. I samarbeid med flere kommuner er det registrert
ca. 2 800 minnesmerker over hele landet. Kartleggingen omfatter både
militære minnesmerker og sivile krigsminnesmerker, og favner alt
fra landingssteder for flydropp til større monumenter og bautaer. Regjeringen
er opptatt av at dette arbeidet sluttføres og at informasjonen gjøres
tilgjengelig for allmennheten.
Det store flertallet av minnesmerkene er reist
etter lokale initiativ. Personer eller organisasjoner som står bak,
herunder også grunneiere og kommuner, vil ha ansvaret for oppsyn
og vedlikehold av disse. Forsvaret har også selv reist monumenter,
bautaer og minnesmerker både innenfor og utenfor militært område.
Disse ivaretas og vedlikeholdes av Forsvaret. Der hvor militære avdelinger
gjorde en spesiell innsats under krigen, gjennomfører Forsvaret
flere steder egne markeringer ved monumentene. Eksempelvis deltar
H.M. Kongens garde hvert år på Midtskogen og ved Lundehøgda. Dette
bidrar til å synliggjøre Forsvaret i samfunnet og er viktig for etatens
omdømme.
Interessen for et minnesmerke kan avta over
tid. Det kan skje fordi de opprinnelige initiativtakerne faller
fra, eller fordi organisasjonene som tok initiativet, blir lagt
ned. Kommuner, foreninger, lag, organisasjoner og enkeltpersoner
har gjort en formidabel og respektfull innsats for å verne om denne
viktige del av Norges historie og vår felles kulturarv.
Regjeringen har de senere år styrket kulturvirksomheten
i Forsvaret på en rekke områder. Den vedtatte langtidsplanen angir
planforutsetninger og prioriteringer for utviklingen av forsvarssektoren
for perioden 2009–2012 og videre fremover, jf. Innst. S. nr. 318
(2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008). I budsjettet for 2008
og 2009 er det foretatt en betydelig økning av bevilgningene til
ekstraordinært vedlikehold av de nasjonale festningsverkene, med
prioritet til tiltak for å sette i stand murer og byggverk som utgjør
en potensiell fare for sikkerheten til de som benytter seg av festningene.
Regjeringen legger opp til at realiseringen
og implementeringen av tiltak, og eventuelle kostnadsmessige forhold
knyttet til disse, vil følges opp i de årlige forslagene til statsbudsjett.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold, Kjell Ivar Larsen og Per Ove Width, fra Høyre,
lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen,
registrerer at hensikten med denne stortingsmeldingen er å synliggjøre
og løfte frem en del av Forsvarets virksomhet som tidligere ikke
har vært gitt en slik bred og samlet fremstilling. Komiteen oppfatter
at formålet også er å foreta en helhetlig vurdering av hvordan Forsvarets
kulturinstitusjoner kan utvikles videre og brukes som levende og
fremtidsrettede kulturarenaer, samtidig som nasjonens historie og
Forsvarets behov og særegne tradisjoner ivaretas.
Komiteen er enig i at kultur
fortsatt er en viktig og naturlig del av det å ivareta og videreutvikle profesjonsidentiteten
i Forsvaret. Komiteen registrerer at meldingen konsentrerer
seg særlig om de nasjonale festningene, Forsvarets museer og forsvarsmusikken,
men at den i tillegg omtaler regjeringens ambisjoner for krigsminnesmerkene. Komiteen finner
det positivt at festningene vil tilrettelegges og tilpasses for
økte og nye aktiviteter, samtidig som de skal vernes ved at bruken
er skånsom og på kulturminnenes premisser og at festningenes militære
særpreg skal ivaretas. Komiteen er enig i at forsvarsmusikken
er et svært synlig uttrykk for Forsvaret utad. Komiteen støtter
at målsettingen må være å videreutvikle den allsidighet og profesjonalitet som
kjennertegner forsvarsmusikken i dag. Komiteen ser
positivt på at dagens fem musikkorps opprettholdes.
Komiteen viser til at det er
gitt økonomisk støtte til Forsvarets museer for å vurdere omfanget
av en eventuell egen utstilling om Norges bidrag til internasjonale
operasjoner. Komiteen er stolt over den innsats disse
kvinner og menn har gjort for Norge utenfor våre grenser, og synes
det naturlig å vise en anerkjennelse av dette gjennom et slikt museum.
Komiteen mener det er viktig å vise denne siden
av Forsvarets virksomhet for å etablere en bredere kunnskap om denne
innsatsen hos befolkningen. Komiteen ønsker derfor
at Regjeringen finner en løsning som vil sikre at en slik utstilling
blir videre utredet. Komiteen forventer at realiseringen
og implementeringen av tiltak, og eventuelle kostnadsmessige forhold
knyttet til disse, blir fulgt opp i de årlige statsbudsjetter.
Komiteen er opptatt av forsvarsmuseene
skal trekke veksler på andre store fagmiljøer både nasjonalt og
internasjonalt. Forsvarets museer har pr i dag en godt etablert
posisjon som en naturlig og aktiv samarbeidspartner for norske og
utenlandske museer. Nettverket til Tøjhusmuseet i København, Sota-museet
i Finland og Armémuseum i Stockholm har i mange år fungert godt
med vekt på faglig dialog i form av foredrag og seminarer, men også
gjennom utveksling av utstillinger med mer.
Komiteen er kjent med et allerede
eksisterende godt samarbeid med andre museumstyper i Norge. F.eks.
kunsthistoriske museer, kunstmuseer og teknisk-industrielle museer
skal videreutvikles slik at forsvarsmuseenes rikholdige gjenstandssamling
aktiveres og settes inn i en større sammenheng. Eksempelvis er Luftforsvarsmuseet
i samme bygning som det sivile Norsk luftfartsmuseum. Teknologisk
er militær og sivil luftfart tett sammenvevd. Komiteen forutsetter
på bakgrunn av dette et nært og velfungerende samarbeid mellom de
to museene også i fremtiden.
Komiteen viser til at Regjeringen
i stortingsmeldingen har satt av midler til å utarbeide en mulighetsstudie
for fremtidig drift av bygning 22 ved Akershus festning til allmenne
formål, der samarbeid med private interesser skal vurderes. Komiteen er
oppmerksom på at bygning 22 ved Akershus festning i dag huser omfattende frivillig
virksomhet som er engasjert i arbeidet for og med Forsvarets veteraner,
som Krigsinvalideforbundet, Norsk Veteranforbund for Internasjonale
Operasjoner, Veteranforbundet SIOPS og flere. Komiteen forutsetter
at det stilles egnede lokaler til rådighet for denne aktiviteten
ved en eventuell utflytting fra bygning 22.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er svært tilfreds med at Regjeringen
for første gang legger frem en egen melding til Stortinget om kulturvirksomheten.
Disse medlemmer er tilfreds med
at forsvarskulturen skal blir mer synlig både innad i Forsvaret
og overfor samfunnet for øvrig. Disse medlemmer er
opptatt av at det mangfoldet av kulturarbeid som foregår i andre
samfunnssektorer blir sett og anerkjent. Kulturen i Forsvaret er
og blir en viktig del av det norske kulturlivet. Disse medlemmer er
glad for at Regjeringen vil satse videre på det fremover.
Disse medlemmer er kjent med
at Regjeringen allerede har styrket kulturvirksomheten i Forsvaret
på en rekke områder. Disse medlemmer er tilfreds
med at Regjeringen nå tar ett skritt videre, idet Regjeringen legger
opp til flere tiltak som vil styrke kulturen i Forsvaret ytterligere
i tiden fremover.
Disse medlemmer er enig i at
festningene er noen av våre flotteste historiske byggverk. De forteller
om en 800 års historie. De er fine rekreasjonsområder og unike rammer
for en lang rekke kulturarrangementer, kunstnere og lokale næringsdrivende. Disse
medlemmer er glad for at Regjeringen vil utbedre festningsverkene våre.
Og mener dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne ta festningene
i bruk.
Disse medlemmer er enig i at
Regjeringen nå legger opp til å satse videre på de syv forsvarsmuseene
som i dag utgjør Forsvarsmuseet. Disse syv museene formidler historien
om både Forsvaret og nasjonens utvikling i krig og fred.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen i forbindelse med planene frem mot Grunnlovsjubileet
i 2014 har gitt økonomisk støtte til Forsvarets museer for å vurdere
omfanget av en eventuell egen utstilling om Norges bidrag til internasjonale
fredsoperasjoner. Disse medlemmer er kjent med at
Stiftelsen militærhistorisk forum Østlandet har lagt frem konkrete
omfattende planer om å opprette et nytt museum i tilknytning til
flysamlingen på Gardermoen. Disse medlemmer mener
dette isolert sett er gode planer, men deler Regjeringens syn på
at det nå er viktig å prioritere nødvendig videreutvikling og modernisering
av de syv museene som i dag inngår i Forsvarets museer, fremfor
å etablere en helt ny arena. Disse medlemmer er enig
i at det blir arbeidet videre med ideen om en mulig utstilling om
internasjonale fredsoperasjoner, eksempelvis innenfor eksisterende
bygningsmasse på Gardermoen.
Disse medlemmer er glad for at
det legges opp til å videreutvikle satsingene innenfor publikumsrettede
aktiviteter. Disse medlemmer er enig i at de militære
korpsene når i dag ut til et stort publikum, men har et enda større
potensial for synliggjøring.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og Budsjett-innst. S.
nr. 7 (2008–2009) om de økonomiske forutsetningene som Regjeringen
bygger på. Disse medlemmer vil hevde at det er lagt
til grunn at bevilgningsnivået i løpet av perioden 2009–2012 trappes
opp med 800 mill. kroner. Denne bevilgningsøkningen kommer i tillegg
til tiltakene knyttet til intern ressursfrigjøring. Bevilgningsøkningen
og ressursfrigjøringen vil i sum bidra til at det etableres langsiktig
økonomisk balanse i forsvarsstrukturen.
Komiteens medlem fra Høyre har
merket seg at Regjeringen i meldingen skriver at realiseringen og
implementeringen av tiltak i planen, og eventuelle kostnadsmessige
forhold knyttet til disse, vil følges opp i de årlige forslagene
til statsbudsjett, men at de økonomiske og administrative konsekvensene
i liten grad er konkretisert.
Dette medlem vil i den forbindelse
bemerke at Forsvarets driftsbudsjetter er under betydelig press,
og vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og
Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009). Dette har meget alvorlige
konsekvenser for Forsvarets kjernevirksomhet, aktivitets- og øvelsesnivå,
og setter også begrensninger for ønskelig aktivitet innen kulturvirksomheten
i Forsvaret. Dette medlem viser videre til at Høyre
de siste år har foreslått en rekke økninger i forsvarsbudsjettet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
St.meld. nr. 33 (2008–2009) – "Kultur å forsvare"
Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020 – vedlegges protokollen.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 4. juni 2009
Jan Petersen |
Per Ove Width |
leder |
ordfører |