7.2 Komiteens merknader

7.2.1 Transport – sentralt i samfunnsutviklingen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens todelte strategi for å få en mer effektiv godstransport med reduserte utslipp og færre ulykker. For det første gjennom tiltak for bedre utnyttelse av transportmidlenes ulike fortrinn og for det andre gjennom tiltak for overføring av transport fra veg til sjø og bane. Flertallet understreker nødvendigheten av å bruke bredt sammensatte virkemidler for å oppnå målsettingene, og er enig i at en kraftig satsing på utbygging av infrastruktur må kombineres med bl.a. bruk av avgifter og andre økonomiske virkemidler. Et eksempel på dette er satsingen på jernbane og sjøtransport, som viktige bidrag for reduserte utslipp og økt trafikksikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på hvor liten plass Regjeringen har viet til temaet transport i samfunnsutvikling i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019. Disse medlemmer mener at statens investeringer i infrastruktur vil påvirke både næringsliv og bosettingsmønster, uavhengig av hvordan, hvor mye og i hvilke transportløsninger det investeres i. Disse medlemmer vil samtidig understreke at planøkonomiens tid er forbi, og at forsøk på styrt samfunnsutvikling er dømt til å mislykkes.

Disse medlemmer vil i den forbindelse særlig trekke frem Regjeringens politikk i Ot.prp. nr. 60 (2008–2009), der Regjeringen legger opp til at ulike konkurransevilkår mellom de som driver i dag og eventuelle nye selskaper som ønsker å legge inn anbud. Disse medlemmer viser til at Regjeringen gir en konkurransefordel til eksisterende leverandør fordi denne kjenner arbeidstokken sin. I motsetning til ved en ordinær virksomhetsoverdragelse vil ikke et trafikkselskap kunne kartlegge omfanget av forpliktelsene de skal overta på samme måte som ved en ønsket eller villet overtakelse. Mangel på oversikt over forpliktelsene vil medføre en økt risikopremie som er en kostnad som et nytt selskap vil måtte forholde seg til. Disse medlemmer viser til at selskapet som gir et anbud vil måtte basere seg på de opplysninger som er gitt av oppdragsgiver. Disse kan være uriktige, ufullstendige eller ha endret seg fra inngivelse av anbud til oppstart av produksjonen. Når mulighet til slik reforhandlinger ikke er til stede, vil risikopremiene som beregnes økes, og prisen gå opp. Disse medlemmer viser til at Transportøkonomisk institutt (TØI) på vegne av Samferdselsdepartementet undersøkt virkningene av konkurranse i lokal kollektivtransport. Når det gjelder de ansatte sine vilkår ved anbudsutsetting er det ikke grunnlag for å hevde at ansattes lønns- og arbeidsforhold har blitt svekket.

Disse medlemmer ønsker økt fokus på fremkommelighet og næringslivets behov, og viser til sine merknader til mål og prioriteringer i innstillingens kapittel 5.

7.2.2 Godstransport og næringslivets konkurranserammer

Komiteen har merket seg at Regjeringens planlagte kapasitetsøkning for godstransport på jernbanen skal først og fremst oppnås med å bygge flere kryssingsspor og forlenge eksisterende slik at kryssingssporene gjør det mulig å kjøre 600 m lange tog. Men også noen terminalutvidelser og tiltak i strømforsyningen er nødvendig for å oppnå doblet kapasitet.

Komiteen vil understreke viktigheten av å skape gode knutepunkter hvor omlasting mellom bil, skip og bane kan foregå på en mest mulig effektiv måte. Dagens og potensielle godsvolumer må i stor utstrekning styre prioriteringene mellom de aktuelle prosjektene med intermodale knutepunkter.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å sikre riksveiforbindelse til viktige havner og godsknutepunkter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, har merket seg Regjeringens klare mål om å redusere transportkostnadene generelt og næringslivets avstandsulemper spesielt. I NTP foreslås en massiv utbygging av kryssingsspor på utvalgte jernbanestrekninger for å øke kapasiteten for godstransport på jernbane til om lag det doble av dagens kapasitet. De siste årene har etterspørselen etter godstransport med jernbane vært større enn kapasiteten. Det skyldes at det er skapt rammebetingelser for jernbanetransport som har gjort det mulig å tilby godstransport med jernbane til konkurransedyktige vilkår.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter målsettingen om en tilnærmet dobling av godskapasiteten på jernbanen innen planperiodens utløp. Ved større trafikkvekst enn forventet vil Regjeringen vurdere tiltak for å øke kapasiteten ytterligere.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at vogntog er innblandet i en høy andel av de trafikkulykkene som resulterer i drepte og hardt skadde. Å overføre gods fra veg til bane og båt vil derfor bidra til å trygge våre veger. Det vil også gi betydelig reduserte klimautslipp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener eierskapsforskjeller, hvor kommunene eier havner, mens staten eier vei og jernbane, kan bidra til å skape vanskeligheter med å etablere god infrastruktur for veksling mellom transportmidler. Disse medlemmer mener at det bør gis insentiver til at intermodale løsninger kan etableres, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere en egen belønningsordning for kommuner som aktivt tilrettelegger for bygging av infrastruktur som gjør det lettere å veksle mellom transportmidler (intermodalitet)."

Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 7 (2007–2008), jf. Dokument nr. 8:92 (2006–2007) om en handlingsplan for en mer ambisiøs utbygging av kryssingsspor for å kunne øke godstransporten på jernbanen. Disse medlemmer synes fortsatt denne satsingen er for lite ambisiøs og målrettet og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for forsert utbygging av kryssingsspor på jernbanen, med siktemål å få mer gods over fra vei til bane."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å dimensjonere stamvegnettet for modulvogntog, og støtter prøveprosjektet med modulvogntog på norske veger. Disse medlemmer vil påpeke at modulvogntog kan frakte større mengder gods med færre biler, og at dette fører til lavere transportkostnader for næringslivet og bedre miljø. Disse medlemmer påpeker at modulvogntog også vil lette handelen med andre land i Europa, siden transportørene slipper å laste om til mindre lastebiler tilpasset det dårlige norske stamvegnettet. Disse medlemmer viser til sitt forslag i transportkorridor 3 om å utvide prøveordningen for modulvogntog til å også omfatte E18 Oslo–Larvik, der det går mye godstrafikk fra Larvik havn til kontinentet via ferjer.

Disse medlemmer ønsker et særlig fokus på å redusere rushtidsforsinkelser.

Disse medlemmer ønsker å satse på godstrafikk på jernbanetransport over lengre strekninger, der hovedprioriteten er økt kapasitet for containertransport på jernbane. Disse medlemmer ønsker derfor å bygge terminaler i Bergen og Trondheim etter modell av Alnabruterminalen, helst som intermodale knutepunkter. Disse medlemmer viser til at økt godstransport på jernbane forutsetter bygging av kryssingsspor, og at det vil være nødvendig å vurdere å gi godstransport fortrinnsrett på en del linjer fremfor persontrafikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at Norge kommer svært dårlig ut når det gjelder transport- og logistikkostnader som andel av omsetningen. Disse medlemmer viser til at 55 pst. av transportkostnadene gjelder vegtransport, inkludert riksvegferjene, og at lastebilen er dominerende på strekninger opp til 150 km. Disse medlemmer viser til at det er først for transporter på over 500 km at det er betydelig konkurranse mellom transportmidlene. Disse medlemmer mener derfor at veginvesteringer vil ha den største effekten når det gjelder å redusere næringslivets transportutgifter. Disse medlemmer viser til at Norsk Lastebileierforbund i Telemark har regnet ut at dårlige veger i 2006 medførte en ekstrakostnad for 400 lastebiler på dårlige veger på 80,6 mill. kroner pr. år, blant annet knyttet til 30 pst. høyere dieselforbruk.

Disse medlemmer viser til sine merknader om sjøtransport i innstillingens kapittel 1.2.2.

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at tilrettelegging for mer gods på bane er et svært viktig klimatiltak og et tiltak som vil styrke næringslivets konkurranserammer. Dette medlem vil peke på at Regjeringen i sitt forslag til NTP er for lite ambisiøs for utbygging av rasjonell og effektiv utbygging av infrastruktur på jernbane. Dette medlem legger opp til mer enn å doble kapasiteten for gods på jernbanen i Venstres alternative NTP.

7.2.3 Effektiv konkurranse mellom transportmidlene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil framheve at NTP inneholder en tydelig differensiert samferdselspolitikk med en særlig sterk satsing på kollektivtransport og jernbane i og omkring de største byene, mens veksten i de økonomiske rammene til veg er særlig sterk ellers i landet. Dette er en viktig og riktig innretning på den nasjonale transportplanen for de neste 10 årene.

Flertallet vil ellers holde fram at det er en viktig konkurranseflate mellom fly og tog på lange distanser, en flate som blir større når det skapes attraktive og raske togtilbud.

Flertallet vil peke på at Regjeringens foreslåtte jernbanesatsing vil styrke togets konkurranseposisjon i forhold til personbilen. Dersom det bygges høyhastighetsbaner, vil mulighetene for å ta markedsandeler fra privatbil og fly bedres ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er prinsipielle tilhengere av fri konkurranse mellom transportmidlene, og tar derfor avstand fra en utvikling der avgifter, gebyrer, skatter og bompenger brukes til å manipulere konkurransesituasjonen mellom transportmidlene. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen bruker kapittelet om effektiv konkurranse mellom transportmidlene til å drøfte miljømålsettinger og miljøeffekten av ulike skatter og avgifter. Disse medlemmer tar dette som et tegn på at Regjeringen ikke vekter fri konkurranse mellom transportmidlene særlig høyt, og viser til at tabell 7.5 i kapittelet avslører at Regjeringen er milevis fra å praktisere konkurranse på like vilkår mellom transportmidlene.

Disse medlemmer mener at samferdselsinfrastrukturen, og spesielt stamnettene må planlegges og bygges ut med knutepunkter som gir en mest mulig sømløs overgang mellom transportformene som mulig. En suboptimalisering i form av satsing på investeringer innenfor enkelte transportformer vil ikke kunne realisere de gevinster som et samordnet transportnett gir. Det må derfor legges større vekt på etablering og utbedring av knutepunkter mellom bane/sjø/bil/luft som sikrer effektiv logistikk og håndtering, og som legger til rette for at mest effektive transportform blir et naturlig valg for den enkelte strekning. Stamvegforbindelse til stamnettshavner og effektive koblinger til sjø og veg fra jernbaneknutepunktene står helt sentralt.

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009), om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Disse medlemmer mener at det vil være naturlig å behandle transportknutepunkter i forbindelse med en slik sak, inkludert stamhavnene.

Taxfreesalg på tog

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, mener grensekryssende togruter kan ha et stort inntektspotensial for jernbaneselskap. Disse medlemmer peker på at det ikke er noen prinsipiell forskjell på fly, båttrafikk og ferjetrafikk som skulle tilsi at disse behandles ulikt. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere om å åpne for taxfreesalg også for togtrafikk som krysser landegrensene.

7.2.4 Samfunnssikkerhet og beredskap.

Komiteen viser til at Regjeringen vil initiere en egen strategi for samfunnsstrategi og beredskap.

Komiteen mener det er viktig å styrke kompetansen på rassikring, hovedsakelig for å øke sikkerheten for "farende folk" men også for å sikre rasjonell ressursbruk. Komiteen viser ellers til merknader under kapittel 6.3.2.2 i denne forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker at staten påtar seg en langt større del av finansieringsansvaret knyttet til myndighetspålagte tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap.