Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre,
Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig
Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond
Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, er tilfreds med
at det nå legges fram en stortingsmelding om bibliotek. Komiteen er også
tilfreds med at Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om
bibliotek som omfatter hele bredden og mangfoldet i sektoren. Meldingen
gir en samlet oversikt over biblioteksområdet og legger grunnlaget
for en videre utvikling og styrking av bibliotekene.
Komiteen er tilfreds med at meldingen
tar til orde for å utvikle omstillingsdyktige bibliotek som kan
tilby alle innbyggere bedre bibliotektjenester. I dette ligger det
at bibliotekene må tilpasse tilbudet til brukerne og utvikle kompetanse
og formidlingsformer som er relevante for innbyggerne. Brukerperspektivet
må være sentralt i utviklingen av bibliotekenes digitale tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at kulturløftet har vært et viktig løft for kultursektoren
og at bibliotekene er de aller mest brukte kulturinstitusjonene
i landet. Bibliotekvirksomheten er underlagt ulike departementer
og forvaltningsnivåer.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at målet
med bibliotekmeldingen er å legge grunnlaget for en statlig politikk,
som kan bidra til at bibliotekene i alle sektorer kan møte framtidens
utfordringer i en digital tid og et flerkulturelt samfunn. Dette flertallet merker
seg at meldingen slår fast at bibliotekene er en viktig del av kunnskaps-
og kulturpolitikken, at bibliotekene er viktige møtesteder i det
flerkulturelle samfunnet og at bibliotekene skal bidra til å styrke
demokrati og ytringsfrihet. Dette flertallet er fornøyd
med at meldingen slår fast at folkebibliotekene fortsatt skal være
gratis og skal finnes i alle kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
den norske kulturarven representerer store verdier for det norske
samfunn – den er vår felles historie, hukommelse og sentral som grunnlaget
for vårt moderne samfunn. Disse medlemmer ser arkiver,
biblioteker og museer som helt sentrale når det gjelder ivaretakelse
av vår kulturarv, og formidling av denne i dagens samfunn og til
kommende generasjoner.
Disse medlemmer viser til at
i et kunnskapssamfunn som vårt, er tilgang på informasjon av avgjørende
betydning, og bibliotekene har gjennom mange år vært viktige bidragsytere
i så måte. Disse medlemmer ser det som en viktig offentlig
oppgave å sikre tilstrekkelige bevilgninger til drift og investeringer
i biblioteksektoren. Samtidig mener disse medlemmer at sektoren
kan styrkes ved godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner, lokale
foreninger, frivillige entusiaster, næringsliv og fagfolk (for eksempel
i utdanningssektoren). At man har et åpent og godt samarbeid med
det øvrige samfunn vil styrke bibliotekene særlig med hensyn til
formidling.
Disse medlemmer mener formidling
er sentralt i bibliotekenes virksomhet. Disse medlemmer mener
at alle de offentlige samlinger – enten det dreier seg om biblioteker,
arkiver eller museer – i større grad retter seg mot publikum, slik
at samlingene blir tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker,
styrke norsk kultur og gi glede til mange.
Disse medlemmer mener det er
viktig at samlingene digitaliseres. Dette for å sikre innholdet for
ettertiden og for å øke publikums tilgjenglighet. Disse medlemmer mener
også samlingene bør kommunisere med folk og låne ut innhold over
Internett.
Disse medlemmer mener bibliotekenes kjernevirksomhet
må styrkes, men at aktivitet med hensyn til ren underholdningstilbud,
som konkurrerer med privat næringsliv med fordel kan reduseres. Disse
medlemmer mener dette gjelder blant annet utlån av dataspill,
CD, DVD osv.
Disse medlemmer mener den fremlagte meldingen
har for stort fokus på det flerkulturelle. Disse medlemmer ønsker
en kulturpolitikk som i første rekke ivaretar norsk kultur og kulturarv. Disse
medlemmer mener integrasjon av uttrykk fra andre kulturer
bør foregå i et naturlig tempo og bør ikke være en offentlig oppgave.
Norsk kultur lever i naturlig samvær med andre kulturer og trenger
derfor ikke egne stimuli for å ta til seg nye impulser – de blir
best tatt imot når de ikke blir forsert inn. Disse medlemmer kan
derfor ikke se behov for at norske biblioteker skal bruke betydelige
midler til publikasjoner på for eksempel aviser og litteratur fra
innvandrernes hjemland. Unntatt fra dette er selvfølgelig fag- eller
skjønnlitteratur som er viktige sett i et internasjonalt perspektiv og
som er tilgjengelig på internasjonalt brukte språk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at
den lenge bebudede stortingsmeldingen om bibliotek endelig foreligger,
men konstaterer dessverre at Regjeringen – gjennom meldingen – fortsetter
å være uforpliktende med hensyn til fremtidige satsinger på bibliotekfeltet.
Bibliotekmeldingen har således ikke oppfylt forventningene.
Disse medlemmer deler mye av
virkelighetsbeskrivelsen og drøftingene i meldingen, men er skuffet
over at de aller fleste tiltakene bare handler om å "greie ut" og
"vurdere". Disse medlemmer viser til at departementet
har hatt flere år på seg siden utredningen "Bibliotekreform 2014"
kom i 2006 til å gjøre de nødvendige vurderinger og avklaringer,
og disse medlemmer tok det nærmest for gitt at bibliotekmeldingen skulle
presentere konkrete og forpliktende planer for den framtidige satsingen
i biblioteksektoren.
Etter komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres mening er det
derfor skuffende at departementet understreker at de kommende satsingene
på bibliotekfeltet skal skje innenfor eksisterende budsjettrammer,
og knapt nok lover en krone ekstra i årene som kommer.
Disse medlemmer vil understreke
at det er mange gode forslag i "Bibliotekreform 2014" som allerede
kunne vært igangsatt dersom Regjeringen bare hadde villet prioritere
dette.
Komiteens medlem fra Venstre vil
i denne forbindelse vise til at Venstre i hver budsjettbehandling
denne stortingsperioden har prioritert biblioteksektoren ut over
Regjeringens forslag til bevilgninger.
Komiteen deler det
synet som kommer fram i meldingen om at de digitale utfordringene
vil prege utviklingen i bibliotekene framover. Det vil derfor være
avgjørende viktig hvordan bibliotekene settes i stand til å takle
disse utfordringene framover. Bibliotekmeldingen legger et viktig
grunnlag for dette. Komiteen merker seg at det også
er lagt fram en melding om digital bevaring og formidling av kulturarv. Komiteen er enig
med departementet om at digitalisering og formidling av digitalt
materiale stiller bibliotekene overfor store utfordringer når det
gjelder opphavsretten. Det er derfor viktig at kompetansen på dette
feltet styrkes i sektoren.
Komiteen mener at realisering
av en tjeneste som biblioteksøk vil styrke alle bibliotekenes tjenester
til brukeren. Ansvaret for utviklingen av dette må ligge på et overordnet
nasjonalt nivå i samarbeid med andre berørte aktører i sektoren.
Komiteen vil understreke at lisensiert
materiale er svært viktige kunnskapskilder i bibliotekene, lisenser
må forhandles som et nasjonalt gode, der også folkebibliotekene
kan gi slik tilgang.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til meldingens omtale av arbeidet med lisenser og konsortieavtaler
og at dette arbeidet skal utvikles videre. I denne sammenheng vil
det også være viktig å sikre at folkebibliotekene kan tilby lisensiert
materiale til sine brukere. Flertallet viser også
til meldingens positive omtale av nasjonale lisenser og vil be Kultur-
og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet arbeide videre med omfang,
organisering og finansiering av slike nasjonale lisenser.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet utrede
muligheten for en innkjøpsordning av lisensiert materiale til folkebibliotekene.
Komiteen vil i denne
forbindelse også understreke betydningene av at universitets- og
høgskolebibliotekene har et oppdatert og tilgjengelig tilbud med
hensyn til lisensiert materiale. Det må være et mål at universitets-
og høgskolebibliotekene til enhver tid har et fullverdig utvalg
og på denne måten kan fungere som de kunnskapsbasene de er intendert
å være.
Komiteen vil peke på at bibliotekene
også har oppgaver knyttet til distribusjon av andre digitale kilder.
Dette er verk som enten har falt i det fri eller er lisensiert med
frie lisenser (GPL, Creative Commons, Creative Archive etc). Tilgangen
til et slikt system bør være basert på programmerbare grensesnitt
(åpne API'er) slik at flere kan både bidra med registrering av verk,
og få tilgang til verk. Flere bibliotek har allerede digitalisert
verk som har falt i det fri, og driver med arbeid for videre digitalisering. Komiteen mener
det bør være et uttalt mål at dette materialet skal være tilgjengelig
for alle. Den beste måten å være mest mulig tilgjengelig på er med åpne
grensesnitt, slik at alle kan skape kanaler til verkene.
Komiteen viser til at departementet
vil utrede ulike modeller for organisering og finansiering av digitale
tjenester, slik at disse kan drives utover prosjektfasen. Komiteen har
registrert at den Danske Styrelsen for bibliotek og medier har en
god ordning både for tilskudd til utvikling/prosjekt, drift av felles
tjenester til bibliotekene og evaluering av tjenestene.
Komiteen registrerer at Norsk
kulturråd arbeider med en prøveordning for å gjøre musikkinnkjøpsordningen
medieuavhengig. Det arbeides også med en prøveordning med innkjøp
av e-bøker under innkjøpsordningene for litteratur.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behandlingen
av Dataspillmeldingen (St.meld. nr. 14 (2007–2008), jf. Innst. S.
nr. 79 (2008–2009)). Dataspill er i dag en viktig del av barn og
unges kultur. Bibliotekene kan bidra til å skape sosiale og trygge
rammer rundt dataspill og samtidig gi dette kulturuttrykket en rettmessig
plass i lokale aktiviteter. Flertallet vil peke på
at også kunnskap om dataspill må inngå som en del av den nødvendige
kompetansehevingen i biblioteksektoren, slik at norske folkebibliotek
blir istand til å arrangere kulturaktiviteter rundt dataspill. Flertallet viser
i den forbindelse til Buskerud fylkesbibliotek, som låner ut "dataspillsett"
med alt som trengs for å sette opp dataspillmuligheter i et bibliotek.
Dette bidrar både til aktivitet i biblioteket og økt kompetanse
hos personalet.
Flertallet vil også peke på at
det finnes opphavsrettslige problemer rundt bruken av dataspill
i bibliotekene, som må finne sin løsning.
Komiteen ser det som
positivt at meldingen legger opp til et tettere samarbeid mellom
ulike bibliotek, samtidig som den åpner for utvikling av ulike typer
samarbeidsmodeller. Samtidig som samarbeidet mellom ulike bibliotek
styrkes registrerer komiteen også at meldingen legger opp
til klarere arbeidsdeling mellom de ulike bibliotekene og de ulike
institusjonene som omtales i meldingen. Komiteen er
enig i at det er nødvendig og ønskelig med en slik avklaring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at
nye løsninger når det gjelder organisering av folkebibliotekene
skal bygge på frivillighet, og at det fortsatt skal være bibliotek
i alle kommuner.
Komiteen registrerer
at stimuleringsmidler til samarbeid og samordning kan bidra til
at kommunene vil prøve ut forskjellige modeller for samarbeid. Komiteen ser
det utelukkende som positivt at en ønsker et tettere samarbeid mellom ulike
bibliotek – men det er viktig at mange typer modeller kan vurderes
og prøves ut. I dag er kommunene bibliotekeiere for flere typer
bibliotek, mange uten samhandling eller felles faglig styring. Det
samme gjelder fylkeskommunene og staten. Derfor må det understrekes
at det kreves samarbeidsløsninger på mange nivå for å kunne styrke
tilbudet til publikum.
Komiteen registrerer at et kompetanseutviklingsprogram
er en nødvendig satsing for å styrke bibliotekene. Bibliotekansatte
i alle yrkeskategorier og fra alle deler av sektoren må være en
del av et slikt kompetanseløft. Komiteen er kjent
med at ABM-utvikling har utredet kompetansebehov i bibliotekene.
Videre registrerer komiteen at Kultur- og kirkedepartementet
og Kunnskapsdepartementet i fellesskap vil arbeide med utvikling
av den samlede kompetansen i biblioteksektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig om
å igangsette en kompetansereform gjennom et kompetanseutviklingsprogram
for biblioteksektoren. Satsingen på et kompetanseutviklingsprogram
skal gjelde for hele neste stortingsperiode, og tydeliggjøres gjennom
en forpliktende opptrappingsplan."
Komiteen er positiv
til at kommuner og fylkeskommuner utarbeider lokale og regionale bibliotekplaner. Komiteen mener
at slike planer er et godt redskap for tildeling av utviklingsmidler
sentralt eller regionalt.
Komiteen merker seg at departementet
ikke går videre med innspillet fra bibliotekutredningen om en felles
biblioteklov for alle bibliotek. Komiteen mener likevel
som Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet at det
kan være nødvendig med gjennomgang av eksisterende lovverk med tanke
på å harmonisere lovverket til beste for brukerne. Komiteen merker
seg derfor at departementet ønsker å fremme en sak om endringer
i bibliotekloven.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til Venstres primære syn vedrørende dagens kulturlov.
Venstre mener dagens kulturlov i for liten grad bidrar til forenkling
og samling av dagens regelverk på kulturområdet. Venstre vil derfor
gjennomgå dagens kulturlov og samle lovgivningen for bibliotek,
arkiv og museer.
Komiteen mener det
faktum at ca. 30 prosent av norske kommuner ikke har fagutdannet
biblioteksjef, bekrefter at bibliotekloven av 1985 ikke har fungert
godt nok. Komiteen er enig med departementet i at
kompetansen blant personalet er en viktig faktor for å tilby en
kvalitetsmessig, forsvarlig tjeneste.
Komiteen merker seg at meldingen
tar til orde for å ta bort kravet om fylkesbibliotek i bibliotekloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, vil understreke at bibliotekkompetansen i fylkeskommunen
vil ha stor betydning for å realisere de målene som ligger i meldingen.
Det bør derfor fortsatt være en forankring av fylkeskommunens oppgaver
i lovverket, selv om oppgavene dreies mot utvikling og rådgivning. Flertallet er
positiv til at det legges opp til frivillige samarbeidsavtaler mellom
staten og fylkeskommunen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er kritisk til at Regjeringen vil fjerne kravet
om fylkesbibliotek i bibliotekloven. Fylkesbibliotekene er viktige
ressurs- og kompetansesentra, og verdifulle bidragsytere inn mot hele
biblioteksektoren. Dette medlem mener fylkesbibliotekene
bør styrkes som utviklingsaktører på flere områder. Selv om det
i meldingen legges opp til at enkelte oppgaver skal ivaretas av
fylkeskommunen, mener dette medlem at en lovforankring
av fylkesbibliotekene er viktig for å sikre fortsatt gode bibliotektjenester
på regionalt nivå.
Komiteen er tilfreds
med departementets klare syn på at det er et sterkt behov for en
overordnet nasjonal politikk på vesentlige områder innenfor bibliotekfeltet.
Stortingsmeldingen tar fatt i, og fremmer forslag på en rekke slike
områder, bl.a. formidling, digitalisering, kompetanseutvikling og
tjenesteutvikling
Komiteen registrerer at departementet
i meldingen tar til orde for å vurdere en endring av oppgavedelingen
mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket. Komiteen støtter
departementet i at en avklaring av oppgavefordeling mellom ABM-utvikling
og Nasjonalbiblioteket kan være naturlig.
Komiteen merker seg at meldingen
vil styrke depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket. Komiteen vil
understreke at den viktigste delen av fjernlånet mellom norske folkebibliotek
foregår mellom bibliotek på regionalt nivå. Komiteen registrerer
at det vil bli tatt initiativ til å prøve ut nye leveringsmåter
for bibliotekmateriale som for eksempel Bok-i-butikk. Komiteen vil
peke på at den viktigste distribusjonskanalen for bibliotekmateriale
er et godt utbygd nettverk av bibliotekavdelinger i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av å opprettholde ABM-utvikling som et kompetanse- og utviklingsorgan,
og er skeptisk til å tillegge flere oppgaver til Nasjonalbiblioteket
som i utgangspunktet er naturlige for ABM-utvikling å inneha. Nasjonalbiblioteket skal
i størst mulig grad være et operativt bibliotek, med enkelte nasjonale
oppgaver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg at Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil
vurdere behovet for å evaluere grunnutdanningen i bibliotekfag på
ny. Flertallet vil peke på at en grunnutdanning må
tilpasses de dyptgripende endringsprosessene samfunnet er inne i
som et resultat av den teknologiske utviklingen og hvordan dette
påvirker brukeradferd og læringsbehov.
Flertallet har registrert at
Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap
vil vurdere et samarbeid om forskning og utvikling på arkiv-, bibliotek-
og museumsfeltet. Dette mener flertallet er viktig. Flertallet vil
også peke på at bibliotek også grenser opp mot kultur-, medie- og
kunnskapsforskning.
Komiteen registrerer
med tilfredshet at meldingen i sterk grad vektlegger bibliotekenes rolle
som møteplasser og arenaer for læring og kultur. Komiteen merker
seg at departementet vil videreutvikle bibliotekene som offentlige møtesteder. Komiteen mener
det er viktig at overføringen til fylkeskommunen av forvaltningen
av spillemidler til kulturbygg betyr at bibliotek inngår som en
del av denne ordningen. Komiteen merker seg at også
investeringsstøtte til mobile bibliotektjenester inngår i denne
ordningen.
Komiteen er tilfreds med at det
for å synliggjøre bibliotek med god funksjonalitet, møteplassfunksjon
og gode samarbeidsløsninger, vil departementet opprette en ordning
med modellbibliotek, som skal konkretiseres. Komiteen er
også positiv til at det skal stimuleres til et sterkere samarbeid
mellom bibliotekene og frivillig sektor.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke betydningen av at det fra statlig hold legges til rette
for at bibliotekene er teknologisk og bygningsmessig oppdaterte. Dette
medlem mener det er nødvendig å få på plass et eget investeringsprogram
for å ruste opp biblioteklokaler.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig om
å igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler. Satsingen
på et investeringsprogram skal gjelde for hele neste stortingsperiode,
og tydeliggjøres gjennom en forpliktende opptrappingsplan."
Komiteen vil framheve
satsingen på leseår 2010 som start på et nasjonalt leseløft 2010–2014
som en svært viktig satsing. Komiteen vil i den forbindelse
peke på St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapeleg
norsk språkpolitikk, hvor det står at:
"I dag skortar det difor neppe på prosjekt og kampanjar
av ulike slag på dette området. Utfordringa er å utnytta og samordna
den kompetansen og dei røynslene som finst, slik at prosjekta blir
vidareutvikla og kvaliteten på formidlingsproduksjonane aukar."
Komiteen mener at et nasjonalt
leseår med hjelp av statlig koordinering og samarbeid av eksisterende
tiltak og ordninger på tvers av ulike fagfelt, vil kunne imøtekomme
dette. Et nasjonalt leseår må bygge på forskning om lesing og lesekunnskaper
og rettes spesielt mot utsatte grupper. Komiteen ber
om at departementet starter forarbeidet med et nasjonalt leseår
2010 så snart som mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er tilfreds med at det nå utnevnes en nasjonal
aktør for litteratur i den kulturelle skolesekken. Norsk Forfattersentrum
har lang erfaring med forfatterturneer og god regional dekning.
Dette mener flertallet er positivt. Flertallet vil
peke på at Norsk Forfattersentrum, representerer norske nålevende
skjønnlitterære forfattere. Norsk Forfattersentrum må som nasjonal
aktør for litteraturen i den kulturelle skolesekken (DKS) bidra
til at også litteraturproduksjoner bygget på faglitteratur, utenlandsk litteratur
og litteratur av avdøde forfattere kan formidles til elevene. I
tillegg må det være et samspill med regionene for å ivareta spesielle behov,
som for eksempel samiske litteraturproduksjoner i Nord-Norge. Dette
er et nasjonalt ansvar som bør løses på regionalt nivå.
Komiteen har registrert
at mange elever til nå har hatt gleden av å oppleve litteraturproduksjoner
gjennom den kulturelle skolesekken. Målsettingen med litteraturproduksjoner
har vært å presentere mangfoldet av litteraturen som en kunstform,
også ved hjelp av tverrfaglige kunstopplevelser. Det være seg forfattere,
fortellere, illustratører, animatører, filmskapere, ja hele bredden
av formidlere har vært benyttet. Litteraturproduksjoner skal berøre,
provosere og ikke minst engasjere som kunstform. Komiteen er kjent
med at fylkeskommunene har lagt ned betydelig arbeid i å bygge opp
et stort landsomfattende nettverk. Litteraturproduksjoner fra de ulike
fylkene er videreformidlet til resten av landet. Fokuset har vært
på elevens opplevelse av kunstformen litteratur. Dette er i tråd
med intensjonen til St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk
for framtida, hvor det understrekes viktigheten av:
"den kulturelle skulesekken er kjernen i regjeringa
sin politikk for kulturformidling til born og unge. Den kulturelle
skulesekken skal medverke til at elevar i skulen får oppleve, gjere
seg kjende med og utvikle forståing for profesjonelle kunst- og
kulturuttrykk av alle slag."
Komiteen viser til at i dag er
det slik at det i all hovudsak er fylkeskommunene som produserer de
profesjonelle litteraturproduksjonene. Produksjoner hvor kunsten
i litteraturen er i hovedfokus. Fylkeskommunenes fremste fortrinn
er et stort produksjonsmiljø innenfor alle kunstarter, noe som tilfører
litteraturfeltet større bredde, samtidig som litteraturens egenart
ivaretas.
Komiteen vil understreke at på
tross av at det nå opprettes en nasjonal aktør på litteraturfeltet, skal
fylkeskommunene fortsatt ha rollen som profesjonell litteraturutvikler
på lik linje med de andre kunstartene i den kulturelle skolesekken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet
vil undersøke nærmere om det er behov for klarere og bedre rammer
for kultur- og litteraturformidling i bibliotekene. Flertallet vil
peke på at folkebibliotekene også skal være en arena for kunstopplevelse
for lesning og opplevelse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil i denne sammenheng særlig trekke frem biblioteket som læringsarena, og
da spesielt skolebibliotekenes viktige rolle. Dette flertallet har
merket seg at Regjeringen har igangsatt et eget program for skolebibliotekutvikling
og mener at dette vil bidra til faglig styrking av skolebiblioteksektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne sammenheng
særlig trekke frem biblioteket som læringsarena, og da spesielt skolebibliotekenes
viktige rolle. Disse medlemmer har merket seg at
Regjeringen har igangsatt et eget program for skolebokutvikling, men
mener at skolebibliotekene også må fylles med innhold. Skal bibliotekene
være attraktive og stimulere til bruk og leselyst er det svært viktig
at skolebibliotekene har et godt og oppdatert bokutvalg. Disse
medlemmer er videre svært positiv til et forsterket samarbeid
og evt. samlokaliseringer mellom folke- og skolebibliotek der dette
er hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utvide innkjøpsordningene
for litteratur til å gjelde skolebibliotek i grunn- og videregående
skole."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at dersom biblioteket
reelt skal fungere som både kultur- og læringsarena, må også bibliotekenes bokutvalg
reflektere dette. Disse medlemmer vil i denne sammenhengen
særlig understreke betydningen av at man i større grad sikrer at
bibliotekene har et godt utvalg av faglitteratur/sakprosa, tegneserier,
utenlandskspråklig litteratur m.v.
I forhold til sakprosa vil disse medlemmer vise
til at innkjøpsordningen for sakprosa ble opprettet så sent som
i 2005. Innkjøpsordningen skal sikre utgivelser av ny norsk sakprosa
og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene. Ordningen
er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays, biografier,
reiseskildringer og dokumentarlitteratur. I henhold til Regjeringens bevilgning
i statsbudsjettet for 2009 vil det kunne kjøpes litt over seksti
titler i 2009, noe disse medlemmer mener er for lite.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å
bevilge ytterligere 6,8 mill. kroner, noe som ville muliggjort innkjøp
av inntil 100 sakprosatitler i 2009. Dette medlem konstaterer
at regjeringspartiene stemte mot Venstres forslag da statsbudsjettet
for 2009 ble behandlet i Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det er viktig at faglitteratur/sakprosa formidles på linje
med den øvrige litteraturen som er omfattet av den statlige kulturpolitikken
gjennom innkjøpsordningene, for eksempel skjønnlitteratur. Flertallet er
kjent med at departementet vurderer en egnet måte for hvordan formidlingen
av faglitteratur/sakprosa kan forsterkes i bibliotekene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener videre det er viktig
at faglitteratur/sakprosa formidles på linje med den øvrige litteraturen
som er omfattet av den statlige kulturpolitikken gjennom innkjøpsordningene,
for eksempel skjønnlitteratur. På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om hvordan
sakprosa kan formidles på lik linje med den øvrige litteraturen
som er omfattet av innkjøpsordningene."
Komiteen mener at
bibliotektjenester til alle er et bærende prinsipp i bibliotekpolitikken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er derfor tilfreds med
at meldingen gir en fyldig omtale av bibliotektjenester til det
samiske folket, til nasjonale minoriteter og til minoritetsspråklige.
Komiteen er også glad
for den økte satsingen på fengselsbibliotek som har vært gjennomført de
siste årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer med tilfredshet at meldingen legger grunnlaget for at pasientbibliotekene
også blir administrativt forankret i helsevesenet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
vil overføre ansvar for drift og finansiering av bibliotektjenester
i helseinstitusjoner til helsevesenet. Disse medlemmer peker
på at dette blant annet vil bety at Pasientbiblioteket på Rikshospitalet
overføres fra Kultur- og kirkedepartementets budsjett og over til helsesektoren
uten at midlene øremerkes. Disse medlemmer frykter
at finansieringen av Pasientbiblioteket dermed settes i spill, og
at tilbudet på sikt blir svekket eller lagt ned. Disse medlemmer ber
Regjeringen sørge for at Pasientbiblioteket ved Rikshospitalet opprettholdes
og videreutvikles.
Komiteen er glad for
styrkingen av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og mener
dette er det viktigste bibliotektilbudet til landets blinde og svaksynte. Komiteen er
kjent med at lyd- og blindebiblioteket til KABB (Kristen arbeid
blant blinde og svaksynte) gir et svært viktig og supplerende tilbud
til denne gruppen. KABBs utgivelser kommer i tillegg til tilbudet
fra NLB og er derfor en naturlig del av det samlede nasjonale tilbudet
av bibliotektjenester til blinde og svaksynte.
Komiteen viser til at barn, unge
og voksne som helt eller delvis mangler tale, har behov for alternative
kommunikasjonsformer for å uttrykke seg og gjøre seg forstått. Komiteen viser
til at det under behandlingen av stortingsmeldingen om språk ble
tatt opp at en halv prosent av Norges befolkning mangler talespråk
på grunn av medfødt eller tidlig ervervet skade, som for eksempel slagpasienter
eller ofre for trafikkulykker. Mange med cerebral parese, muskelsykdommer, autisme
og andre utviklingsmessige vansker, har verken tale eller motorikk
til å mestre tale- eller tegnspråk, men har ofte normal språkforståing og
samme behov – om ikke større behov enn andre – for å kunne kommunisere.
For mange av disse er alternativ eller supplerende kommunikasjon
(ASK) det eneste alternativet. Komiteen ber om at
det også blir vurdert om et tilbud til denne gruppen inngår som
en del av et nasjonalt bibliotektilbud. Komiteen viser
i den forbindelse også til Innst. S. nr. 239 (2008–2009), innstilling
fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med
behandlingen av Dokument nr. 8:72 (2008–2009).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det er
nødvendig å styrke bibliotekene som bidragsytere i inkludering,
integrering og kulturelt mangfold. Det flerspråklige bibliotek (DFB)
yter viktige bidrag til hele sektoren på dette området. Gjennom
denne tjenesten kan alle bibliotek yte bedre tjeneste til sine brukere.
Komiteen er også gjort
kjent med at det har sneket seg inn en feil om utlånstallene til
Det flerspråklige bibliotek (DFB) i meldingen. Under punkt 12.4.2
om Det flerspråklige bibliotek står det på side 43 at avdelingen
har hatt en nedgang i utlånet i 2007. De korrekte tallene er en
økning på 11 prosent i Oslo og 8 prosent i resten av landet – altså
en kraftig oppgang. I 2008 var økningen av utlånet i Oslo på 0,5
prosent og til resten av landet på hele 10 prosent.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, er kjent med at prosjektet
norsk-russisk bibliotek- og infomasjonstjeneste ved Sør-Varanger
bibliotek i Kirkenes har vært en suksess, og at prosjektet ofte
framholdes som et godt eksempel på hvordan bilateralt kulturarbeid
kan drives. Kontakten og samarbeid over grensene i nord øker, og
det er derfor viktig å styrke det norsk-russiske samarbeidet om
bibliotektjenester, og utvikle tilbudet i takt med behovet i regionen.
Et sterkere grenseregionalt biblioteksamarbeid bør bli en viktig
del av den norsk-russiske kulturhandlingsplanen. Flertallet ber
departementet vurdere om det nasjonale ansvaret for russisk litteratur
bør legges til Sør-Varanger bibliotek.
Komiteen har blitt
gjort oppmerksom på at gjennom "Bok til alle"-nettverket, som er
organisert av organisasjonen "Leser søker bok" (LSB), har folkebibliotekene
fått en ressurs for å nå fram til dem som ikke er gode til å lese,
enten fordi de har et annet morsmål eller fordi de har lesevansker
eller er uvante lesere. Nettverket omfatter om lag 150 folke- og
fengselsbibliotek, med LSB som sentral organisator og leverandør
av bøker, faglig kompetanse og praktisk hjelp for å nå ut til målgruppene.
I takt med opptrappingsplanen for fengselsbibliotek er LSB i ferd
med å inkludere alle fengselsbibliotek i "Bok til alle"-nettverket
i løpet av 2010. I tillegg har 18 fylkesbibliotek gjennom avtaler
med LSB tatt på seg rollen som regional utviklingsaktør i "Bok til alle"-arbeidet.
Alle partene forplikter seg til samarbeid for å gi et godt boktilbud
og drive omfattende formidling overfor for eksempel minoritetsspråklige,
dyslektikere, leseuvante, folk med ADHD og alle andre som sliter
med å lese.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understereke at
det er viktig å videreutvikle det systematiske utviklingsarbeidet
til "Leser søker bok" for at bibliotekene skal gi et godt bibliotektilbud
til minoritetsspråklige.
Komiteen er kjent
med at Norsk teaterråd driver Dramas – Norges eneste manusbibliotek
på nett. Dramas ble lansert i 1999 og skulle være et tilbud om utlån,
rådgivning og rettighetsklarering til landets amatørteatergrupper.
Dramas tilbyr nå de samme tjenestene til frie grupper, studenter,
kulturskoler, grunnskoler, videregående skoler, høyskoler og andre
innenfor det frivillige kulturfeltet. Komiteen mener
dette er et viktig tilbud til hele landet og mener at tilbudet bør
kunne videreutvikles.
Komiteen er kjent med at det
flere steder er opprettet "transportbibliotek" som et samarbeid mellom
bl.a. lokale bibliotek og organisasjonene i næringen. Komiteen mener
denne typen arbeidsplassbibliotek er spennende satsinger og kan
være modeller for videre satsing på bibliotektjenester på arbeidsplasser.