I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for
arbeid, jf. Innst. S. nr. 139 (2008–2009), vedtok Stortinget en
egen ordning for garantier for førstehåndsomsetning av fisk. Garantiramma
for ordninga ble fastsatt til 525 mill. kroner, mens bevilgningen
på post 50 Tapsavsetning garantier ble fastsatt til 175 mill. kroner.
På bakgrunn av at det kun var to av fiskesalgslagene
som hadde søkt om garantiavtaler ble det i St.prp. nr. 66 (2008–2009)
Om endringar i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri- og kystdepartementet
foreslått at ikke benyttede garantiramme på 97,5 mill. kroner innenfor
den samlede garantirammen på 525 mill. kroner, kunne benyttes til
garantier for driftskreditt for fiskerinæringa for øvrig. Det ble
lagt til grunn at garantiene skulle bidra til å styrke kjøp av råstoff til
produksjon av produkt som markedet i større grad etterspør, og samtidig
unngå ytterligere lageroppbygging, særlig av saltfisk av torsk.
Stortinget samtykket i dette ved behandlingen av saken 4. juni 2009.
I etterkant av Stortingets vedtak 4. juni 2009
har det vært en utvikling som etter Regjeringens vurdering medfører
et behov for å foreslå ytterligere tiltak for å sikre en mest mulig
normal gjennomføring av torskefisket i 2010. Viktige grunner til dette
er:
Det har til nå ikke
vært etterspørsel etter garantiordningen på 97,5 mill. kroner til
fiskerinæringa for øvrig.
Ett av fiskesalgslagene har gitt tilbakemelding om
at det ikke vil kunne benytte store deler av den tilbudte garantiavtalerammen
fra Innovasjon Norge. Dette innebærer at behovet for garantiramme
for garantiavtaler mellom Innovasjon Norge og fiskesalgslagene kan
nedjusteres fra 427,5 til 292,5 mill. kroner.
Mange fiskeindustribedrifter har nå solgt
unna saltfisk fra lager og realisert tap.
Realisering av tap gir redusert egenkapital,
redusert driftskreditt og økt risiko for bankene. I en slik situasjon
er bankene tilbakeholdne med ytterligere driftskreditt. Redusert
driftskapital for fiskeindustrien vil medføre reduserte muligheter for
mottak av fisk både i siste del av 2009 og ikke minst i torskesesongen
i 2010. Manglende mottaksmuligheter i torskesesongen for 2010 vil kunne
få alvorlige konsekvenser både for den enkelte fisker og for de
kystsamfunnene som er helt avhengig av torskefisket.
Regjeringen foreslår derfor følgende tiltak:
Garantirammen for
garantiavtaler mellom Innovasjon Norge og fiskesalgslagene reduseres fra
427,5 til 292,5 mill. kroner i tråd med nedjusterte behov.
Målgruppen for den egne garantirammen for
garantier for driftskreditt til fiskerinæringa for øvrig på 97,5
mill. kroner utvides. Det gjøres ikke endringer i de øvrige betingelsene
for garantiordningen i forhold til det som ble lagt til grunn i
St.prp. nr. 37 (2008–2009).
Det etableres en ny likviditetslåneordning
med en samlet ramme på 250 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets
budsjett.
Det legges fortsatt opp til en normal bevilgning til
tapsavsetning på 1/3 av samlede garanti- og lånerammer. Dette innebærer
at det tidligere bevilgede tapsfondet på 175 mill. kroner på kap. 2415
post 50 må økes med 38 mill. kroner til 213 mill. kroner.
Garantirammene må benyttes innen utgangen av 2009
og garantiene skal fortsatt gjelde maksimalt ut 2010.
Fiskeri- og kystdepartementet vil utarbeide regelverk
for den nye likviditetslåneordningen. Hovedprinsippene for ordningen
er skissert i proposisjonen.
Det antas at etableringen av en ny låneordning
i 2009 i liten grad vil innvirke på Innovasjon Norges innlånsbehov
i inneværende år slik at det ikke foreslås noen endringer i lånepostene
som følge av dette.
Fiskeri- og kystdepartementet har vurdert tiltakene
opp mot relevant internasjonalt regelverk. Det er ingen endringer
i vurderinga i forhold til da den opprinnelige garantiordningen
ble etablert i februar 2009. Offentlig støtte til fiskerisektoren
blir regulert i protokoll 9 til EØS-avtalen. Hittil har verken EU
eller andre avtaleparter angrepet støtte til fiskerisektoren i Norge
etter protokoll 9.
WTO-avtalen skiller mellom forbudte subsidier og
subsidier som kan angripes gjennom mottiltak. De aktuelle ordningene
blir ikke regnet for å være forbudt subsidie. Faren for at et WTO-medlem
setter i verk mottiltak overfor de foreslåtte ordningene blir vurdert
som liten.
Komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Arne L. Haugen, Lillian Hansen,
Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per
Roald Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein
Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk
Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange
Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
viser til St.prp. nr. 101 (2008–2009), der Stortinget blir bedt
om å gjøre vedtak om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri-
og kystdepartementet (likviditetsordning for fiskerinæringen mv.).
Komiteen er kjent med at den
globale krisen har gitt store ringvirkninger også i Norge, særlig for
eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er
fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften.
Komiteen konstaterer at eksporten
av torskeprodukter har opplevd et betydelig prisfall. Importørene
har krevd lengre kredittider og i mindre grad vært villige til å
sitte på eget lager. Dette har i første rekke skapt store utfordringer og
tap for fiskeindustrien som har kjøpt råstoff til høyere priser
i slutten av 2008 og vinteren 2009. Oppbygging av lager har også
gitt kredittmessige utfordringer for fiskeindustrien og redusert mottaksmulighetene
for fiskerne. Den tradisjonelle saltfisk- og tørrfiskindustrien
har blitt særlig rammet, da de kjøper inn store mengder torsk under
vinterfisket (Lofotfisket) og selger sine produkter senere på året.
Komiteen er kjent med at det
er bedrifter som driver tradisjonell produksjon av saltfisk og/eller tørrfisk,
og spesielt de som kjøper mye torsk tidlig i vintersesongen 2009,
som er hardest rammet av torskeprisnedgangen. Det vil i stor grad
si bedrifter i Lofoten, Vesterålen og Sør-/Midt-Troms. I tillegg
er det nevnt usikkerhet knyttet til mottakskapasiteten i Nord-Troms.
Komiteen er på det rene med at
mottakskapasiteten under neste års vinterfiske vil avhenge av fiskeindustriens
og bankenes vurdering av om man kan tjene penger på framtidig produksjon. Utviklingen
i markedet og prisene på råstoff vil være avgjørende for denne vurderingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at siden høsten 2008 har det blitt iverksatt flere sentrale
tiltak som har vært viktig for fiskerinæringen. Gjennom de store
tiltakspakkene har regjeringen i hovedsak satt inn tiltak for å
stimulere sysselsettingen og bidra til å sikre at kredittmarkedet
kan fungere mest mulig normalt. For fiskerinæringen har tiltakene
vært rettet mot å holde aktiviteten i gang – på sjø og land – inntil
salget tar seg opp igjen.
Komiteen er bekymret for at deler
av fiskeindustrien ikke skal ha tilstrekkelig likviditet til å kunne
sikre nødvendig mottakskapasitet for gjennomføring av torskefisket
i 2010, noe som kan gi store konsekvenser for både fiskere og kystsamfunn
som er avhengig av torskefisket.
Komiteen støtter forslaget om
en ny likviditetsordning, med en ramme på 250 mill. kroner, for å
avhjelpe likviditetsutfordringene i fiskeindustrien, slik at en
kan sikre nødvendig mottakskapasitet for gjennomføring av torskefisket
i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet regelverk
for den nye likviditetsordningen i tråd med hovedprinsippene som
er foreslått i proposisjonen.
Flertallet er kjent med at regelverket
er oversendt Innovasjon Norge og at Innovasjon Norge er bedt om
å gå i dialog med aktuelle bedrifter med sikte på en raskest mulig
avklaring av mulighetene for å kunne gi tilsagn om likviditetslån
raskest mulig etter at Stortinget har behandlet proposisjonen.
Flertallet forventer at Innovasjon
Norge utøver skjønn og benytter det handlingsrommet de har i henhold
til sine retningslinjer, slik at det utvises fleksibilitet i vilkårene
som stilles.
Flertallet viser til statsrådens
svar til Høyres stortingsgruppe i brev av 9. november 2009 (vedlagt),
og vil understreke at Innovasjon Norge, innenfor gjeldende regelverk,
skal vurdere utlånsbetingelsene under ordningen så fleksibelt som
mulig overfor den enkelte bedrift. Dette gjelder både forholdet
knyttet til avdragsutsettelse og muligheter for renteutsettelse
innenfor de rammer som er stilt til rådighet i låneordningen.
Flertallet slutter seg til at
Innovasjon Norge skal kreve rundt 50 pst. av lånet sidestilt med bankene
(1. prioritet), men at andelen kan justeres i forhandlinger med
den enkelte bedrift dersom Innovasjon Norge finner det forsvarlig.
Flertallet ber om at Innovasjon
Norge utviser fleksibilitet innenfor gjeldende regelverk, også hva
gjelder krav til egenkapital.
Komiteen støtter også
forslaget om å justere målgruppen til den eksisterende garantirammen for
driftskreditt for fiskerinæringen, slik at garantien kan gjelde
generelt for alt mottak av fisk, og uten begrensninger i forhold
til oppbygging av lager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har registrert at Regjeringen har en løpende dialog med næringen,
og fortløpende vurderer situasjonen og behov for ytterligere tiltak
for å avhjelpe situasjonen i fiskerinæringen. Flertallet ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget i saken i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den alvorlige situasjonen
for næringen og vil understreke at det må være en forutsetning for
likviditetslåneordningen at låntagerne gis betingelser som gjør
at den virker. Disse medlemmer mener derfor at hovedprinsippene
for det regelverk departementet skal utarbeide må endres og gjøres
mer fleksibelt enn det som fremgår av proposisjonen, slik at de
bedriftene som er i krise kan få praktisk nytte av det. Det vises
i den forbindelse til henvendelser fra næringen selv, til uttalelser
fra NHO, LO, politiske partier lokalt, kommuner og fylkeskommuner
som ber om større fleksibilitet i betingelsene. Disse medlemmer vil
understreke at låneordningen ikke bare er rettet inn mot en næring
i store vanskeligheter, men også mot de mange små lokalsamfunn som
er avhengige av at små og store hjørnesteinsbedrifter i fiskeriindustrien fungerer. Disse
medlemmer mener at det er helt avgjørende for slike lokalsamfunn
at bedrifter med markeds- og lønnsomhetsmuligheter på sikt kan komme
gjennom krisen, og at det da må kunne aksepteres at staten tar en
noe større risiko enn det som nå fremgår av de prinsipper for regelverket
som er lagt i proposisjonen.
Disse medlemmer vil peke på at
både muligheter for lengre nedbetalingstidstid, eventuelt avdragsfrihet,
lempeligere rentebetingelser og ikke minst en mindre rigid holdning
til at ordinære driftslånsbanker skal vike sikkerhet for eksisterende
eller nye lån, må være en del av et arbeid fra Regjeringen med å
endre hovedprinsippene for utlånsordningens regelverk, så langt det
går innenfor rammene av internasjonalt regelverk om ulovlig statsstøtte.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å endre hovedprinsippene
for utlånsregelverket slik at utlån kan foretas mer fleksibelt i
forhold til avdragstider, rentebetingelser og sikkerheter."
Disse medlemmer er skeptiske
til næringsspesifikke støtteordninger, men legger til grunn at dette
er en midlertidig ordning som ikke er ment å skulle erstatte ordinær
driftskreditt.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Stortinget ber Regjeringen om å endre hovedprinsippene
for utlånsregelverket slik at utlån kan foretas mer fleksibelt i
forhold til avdragstider, rentebetingelser og sikkerheter.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2415 | | Innovasjon Norge,
fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | |
| 50 | Tapsavsetning
garantier, økes med | 38 000 000 |
| | fra kr 175 000 000 til kr 213
000 000 | |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om garantier
for driftskreditt på
1. inntil 292,5 mill.
kroner knyttet til førstehåndsomsetning av fisk, der det er en forutsetning
at tilsagn om garantier blir gitt knyttet til egne garantiavtaler
for det enkelte fiskesalgslag
2. inntil 97,5 mill. kroner knyttet til
fiskerinæringa for øvrig, hvor målgruppen utvides slik at den gjelder
generelt for alt mottak av fisk uten begrensninger knyttet til oppbygging
av normalt lager.
III
Likviditetslåneordning
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om likviditetslån
til fiskerinæringa på inntil 250 mill. kroner.
Det vises til brev av 3. november 2009 fra Høyres
stortingsgruppe, hvor det bes om svar på følgende spørsmål:
"I forbindelse med næringskomiteens behandling
av ovennevnte sak bes om svar på følgende spørsmål:
1. Hvilke budsjettkonsekvenser
om noen, får det om de likviditetslån som innvilges gis avdragsfrihet
i løpetiden?
2. Hvilke budsjettkonsekvenser, om noen,
får det om de samme lån gis rentefrihet i løpetiden inntil innfrielse?
3. Mener departementet at forutsetningene
for og betingelsene i låneordningen utelukker at andre banker i
en del tilfelle kan opprettholde 1.prioritets pant for sine etablerte
kreditter ut fra en totalvurdering og for å kunne få med lokale
banker videre i finansieringen?"
Bevilgningen knyttet til den foreslåtte likviditetsordningen
omfatter forslag til bevilgning til tapsfond på kap. 2415 post 50
på 213 mill. kroner som både omfatter tapsfond for likviditetslån,
garantier for garantiavtaler knyttet til salgslagene og garantier
for driftskreditt til fiskerinæringa for øvrig. I tillegg er det
foreslått en låneramme på 250 mill. kroner.
Dersom Innovasjon Norge innvilger avdragsutsettelse,
som de vil ha hjemmel til innenfor det generelle regelverket for
lån, vil dette i utgangspunktet ikke få konsekvenser for verken
låneramme eller bevilgning til tapsfond.
Om det gis avdragsutsettelse vil lånestolen
for det aktuelle lånet bli senere innbetalt, og samlet utestående
lånesaldo i perioden vil bli høyere enn om det betales normale avdrag.
For låntager vil dette innebære en høyere samlet rentebelastning
i perioden som følge av en høyere samlet lånesaldo i perioden, og
tilsvarende høyere renteinntekter for Innovasjon Norge. Innovasjon Norge
vurderer nødvendig avsetning til tapsfond basert på anslått tapsrisiko
for det enkelte lånetilsagn. Avdragsutsettelse vil kunne medføre
at Innovasjon Norge vurderer samlet tapsrisiko noe høyere for det
aktuelle lånet, noe som i så fall kan medføre noe høyere avsetning
til tapsfond. Bevilgningen på 213 mill. kroner til avsetning til tapsfond
vurderes imidlertid som høy nok til å ta høyde for dette.
Dersom det i tillegg til avdragsutsettelse også
gis renteutsettelse, vil rentene legges til lånesaldo inntil disse
nedbetales. Samlet utestående lånesaldo vil således bli tilsvarende
høyere enn om det kun innvilges avdragsutsettelse. Dersom Innovasjon
Norge i det enkelte tilfelle vurderer tapsrisikoen som høyere som
følge av renteutsettelsen, vil dette medføre noe høyere behov for avsetning
til tapsfond. Dette bør også kunne håndteres innenfor den foreslåtte
bevilgningen til tapsfond på 213 mill. kroner.
En mindre bevilgningsteknisk konsekvens vil være
at Innovasjon Norge betaler en provisjon på egne innlån til staten
på 0,4 pst. over Nærings- og handelsdepartementets budsjettposter.
Om det gis mange lån med renteutsettelser vil dette kunne medføre
behov for å benytte et mindre beløp av bevilgningen til avsetning
til tapsfond på kap. 2415 post 50 til å dekke denne provisjonen
i påvente av innbetaling av renter. Heller ikke dette antas å medføre behov
for endringer i den foreslåtte bevilgningen til avsetning til tapsfond
på kap. 2415 post 50.
Forutsetningene for og betingelsene i låneordningen
legger til grunn at deler av likviditetslånet skal sikres med sidestilt
sikkerhet med eksisterende kreditorer, som normalt vil innebære
1. prioritets pant.
Hvis for eksempel Innovasjon Norge innvilger
et likviditetslån på 5 mill. kroner og 50 pst av lånet sikres med
sidestilt pant, vil det innebære at 2,5 mill. kroner av lånet sikres
med sidestilt sikkerhet med eksisterende banker basert på pro-rata fordeling,
mens resterende 2,5 mill. kroner gis med lavere prioritets pant.
I det tenkte tilfellet vil andre banker derfor
kunne opprettholde 1. prioritets pant for sine etablerte kreditter,
men vil måtte dele pantesikkerheten pro-rata med Innovasjon Norge
for de 2,5 mill. kroner av lånet som sidestilles. Med andre ord vil
andre banker miste noe av sin pantesikkerhet siden Innovasjon Norge
får en sidestilt andel på 2,5 mill. kroner av denne, men samtidig
tilføres bedriften dobbelt så mye ny kapital fra Innovasjon Norge
siden 2,5 mill. kroner gis med lavere prioritets pant.
Oslo, i næringskomiteen, den 12. november 2009
Terje Aasland |
Lillian Hansen |
leder |
ordfører |