Forslagsstillerne viser til at E-valg 2011-prosjektet
i Kommunal- og regionaldepartementet skal anskaffe og innføre en
fullverdig systemløsning for elektronisk stemmegivning og valgadministrasjon
i utvalgte forsøkskommuner ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011. Frem
mot valget i 2011 skal e-valgsløsningene utvikles og testes ut,
og det skal utarbeides rutiner for innføring i kommunene og opplæring
av valgmedarbeidere.
Hovedmål for prosjektet er å etablere en sikker elektronisk
valgløsning for stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg som
gir bedre tilgang for å stemme for alle velgergrupper. Løsningen
skal sikre en rask valggjennomføring med effektiv ressursbruk i
kommunene samt legge til rette for utøvelse av direktedemokrati.
Som en del av prosjektet skal det gjennomføres med
Internett-valg hjemmefra i 2011. Ifølge prosjektbeskrivelsen har
Kommunal- og regionaldepartementet besluttet at det planlegges for
å utnytte det fulle potensialet i innføring av e-valg ved å gjennomføre
forsøk med Internett-valg hjemmefra i 2011. Beslutningen er ikke
endelig, og kan gjøres om før valget i 2011.
Prosjektet har utformet en visjon om at: «Ved stortingsvalget
i 2017 skal alle ha mulighet til å stemme elektronisk.»
Forslagsstillerne viser til at et bærende demokratisk
prinsipp er at valg skal være hemmelige. Det er den eneste måten
å sikre at ingen skal kunne presses til å stemme annerledes enn man
selv ønsker, og at ingen skal kunne dokumentere overfor andre at
man har stemt på en bestemt måte som ledd i en avtale. Forsøk med elektronisk
stemmegivning hjemmefra gjør det ifølge forslagsstillerne umulig
å sikre at et valg har vært hemmelig. Muligheten til å stemme flere
ganger, eller å stemme på nytt valgdagen, vanskeliggjør kontroll
av andre menneskers stemmegivning, men gjør den ikke umulig. Den eneste
måten å garantere at velgernes demokratiske rettigheter er ivaretatt
på, er ifølge forslagsstillerne at stemmegivningen foregår i kontrollerte
omgivelser hvor valgfunksjonærer sikrer at stemmegivningen er hemmelig.
Prinsippet om hemmelige valg er understreket blant
annet i OECDs håndbok for valgobservatører (femte utgave):
«Voting by secret ballot necessitates that voters mark
their ballots alone, in the privacy of a secure voting booth, and
in a manner that the marked ballot cannot be viewed by before it
is deposited in the ballot box and cannot later be identified with
a particular voter. The presence of more than one person in a voting
booth should not be permitted, as it compromises the secrecy of
the vote. (…) Any voting outside of a voting booth compromises the
secrecy of the vote. ”Group voting”, voting together by the family members,
open voting, or unlawful voting by proxies are violations of the
principle of voting by secret ballot.»
Både norsk lov og menneskerettighetene stiller krav
om hemmelige valg. Forslagsstillerne viser til at Høyres stortingsgruppe
på denne bakgrunn har bedt om en juridisk betenkning hvor lovligheten
av forsøket blir vurdert. Betenkningen er utført av dr. juris Eivind
Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og følger som
vedlegg til Dokument 8:128 S (2009–2010).
Betenkningen oppsummeres slik:
Det er på
det rene at adgang til elektronisk stemmegivning i ukontrollerte
omgivelser vil gå på bekostning av prinsippet om frie og hemmelig valg.
Det er ikke anført tungtveiende praktiske
behov bak forslaget om (gradvis) å innføre (vid) adgang til elektronisk
stemmegivning utenfor valglokale.
Det er ikke påberopt dokumentasjon som
gir belegg for å hevde at de i og for seg legitime hensyn til økt
valgdeltagelse m.v. som blir anført, vil bli ivaretatt på denne
måten.
De argumenter som blir anført for å legitimere
de planlagte inngrep i retten til frie og hemmelige valg, er lite
overbevisende.
På denne bakgrunn er det grunn til å anta
at det planlagte forsøket står i strid med gjeldende lov, særlig
rettsregler om retten til frie og hemmelige valg som Norge er bundet
av.
Det samme gjelder a fortiori slik innføring
av generell adgang til stemmegivning utenfor valglokale som Regjeringen
har satt seg som mål.
Selv om man likevel skulle være i tvil
om de foregående konklusjoner, tilsier den grunnleggende karakteren
av kravet om frie og hemmelige valg i et representativt demokrati,
i seg selv stor tilbakeholdenhet på dette punkt.»
Som det vises til i betenkningen, forventes
det ikke fra regjeringens eller prosjektets side at forsøket skal
resultere i økt valgdeltagelse. Dermed står man slik forslagsstillerne
ser det, foran et forsøk som trivialiserer demokratiske valg, svekker
sentrale og internasjonale prinsipper for gjennomføring av valg
og som det er grunn til å anta står i strid med gjeldende lov og internasjonale
rettsregler som Norge er bundet av.
Forslagsstillerne mener at det norske demokratiet
i hovedsak fungerer godt, og at det er liten grunn til å eksperimentere
med demokratiske rettigheter. Det bør være bred enighet om det norske
valgsystemet, noe som ikke synes å være tilfellet når det gjelder
denne delen av e-valg-forsøket. Når argumentene for forsøket i tillegg synes
fraværende, mener forslagsstillerne at forsøket bør stanses.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse forsøket
med å avgi elektronisk stemme utenfor valglokale ved valget i 2011.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til Dokument 8:128 S (2009–2010).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, viser til at Stortinget tidlegare
har slutta seg til regjeringa sin ambisjon om å gjennomføra ei prøveordning
med høve til å røysta elektronisk utanfor vallokala ved kommunevalet i
2011. jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008). I denne tilrådinga
vart det òg føresett «at dette gjennomføres på en måte som sikrer
at prinsippet om hemmelige valg også gjelder her». Initiativet til
utgreiing av elektronisk røystegjeving vart fyrst teke i Bondevik
II-regjeringa. Fleirtalet er kjend med at i alt ti
kommunar i skrivande stund skal vera med på dette forsøket med elektronisk
røystegjeving. Fleirtalet viser til Dokument 8:128
S (2009–2010), der representantane Solberg, Tetzschner og Helleland
no gjer framlegg om at Stortinget skal be regjeringa om å stogga
det nemnde forsøket.
Fleirtalet vil presisera at Stortinget
tidlegare berre har gjeve tilslutnad til regjeringa sin ambisjon
om eit avgrensa forsøk i regi av Kommunal- og regionaldepartementet,
det såkalla e-val 2011-prosjektet. Fleirtalet har
merka seg at forslagsstillarane skriv at dette prosjektet «har utformet
en visjon om at: ’Ved stortingsvalget i 2017 skal alle ha mulighet
til å stemme elektronisk’». Fleirtalet vil for ordens
skuld peika på at dette er eit misvisande og kontekstlaust sitat.
I skriftet «Prosjektdirektiv for e-valg 2011-prosjektet», dagsett
den 16. november 2009, heiter det nemleg at
«[e]-valg 2011-prosjektet vil prøve ut valgløsningen
ved valget i 2011. Hvis forsøkene er vellykkede og prinsippene om
sikre og hemmelige valg blir ivaretatt, og Stortinget ønsker en
full innføring og gir de nødvendige budsjettrammer for full innføring,
kan en aktuell visjon da være følgende: Ved stortingsvalget i 2017
skal alle ha mulighet til å stemme elektronisk.»
Komiteen vil streka
under at frie og hemmelege val er ein av grunnsteinane i folkestyret vårt:
ein hard verdi og eit sentralt prinsipp. I vallova – lov av 28. juni
2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer
– står det i § 1-1 at
«[f]ormålet med loven er å legge forholdene til rette
slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne
velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.»
Komiteen vil òg visa
til at det er god grunn til å hevda at kravet om frie og hemmelege
val òg er heimla i sjølve grunnlova, jf. professor Eivind Smiths
bok Konstitusjonelt demokrati (Bergen, 2009: Fagbokforlaget).
Komiteen viser til at den nemnde
Smith – på førespurnad frå stortingsgruppa til Høgre – har levert
ei djuptgåande og samvitsfull juridisk utgreiing om tilhøvet mellom
hemmelege val og elektronisk røystegjeving utanfor vallokala. Utgreiinga
konkluderer mellom anna med at
«adgang til elektronisk stemmegivning i ukontrollerte
omgivelser vil gå på bekostning av prinsippet om frie og hemmelige
valg. På denne bakgrunn er det grunn til å stille spørsmål ved om
det planlagte forsøket står i strid med gjeldende lov, særlig rettsregler
om retten til frie og hemmelige valg som Norge er bundet av.»
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, legg til grunn at departementet ser
til at den planlagde forsøksordninga er i tråd med føremålet i vallova,
i samsvar med våre internasjonale bindingar og i harmoni med Grunnlova.
I dette ligg òg at fleirtalet går
imot framlegget om å be Stortinget be regjeringa stogga forsøket med
høve til å røysta elektronisk utanfor vallokale ved valet i 2011. Fleirtalet meiner
for det fyrste at demokratisk eksperimentering har ein eigenverdi:
Folkestyret kan alltid utviklast og betrast; forsøk kan medverka
til ny innsikt og kunnskap om eigna reformer i så måte. Dinest vil fleirtalet visa
til at det planlagde forsøket alt no har skapt interesse og engasjement
i dei aktuelle kommunane, og er interessert i å læra meir om kva
verknad – om nokon i det heile – dette vil ha på mellom anna valdeltaking. Fleirtalet vil understreka
at dette dreier seg om ei lenge planlagd forsøksordning. Med omgrepet
«forsøksordning» må det liggja ein føresetnad om at nettopp dei
konkrete resultata frå forsøksordninga vil leggjast til grunn for
ei vurdering av ordningas vidare skjebne. Fleirtalet kan
derimot ikkje på noko vis slutta seg til ein mogleg visjon om at
alle skal ha høve til å røysta elektronisk utanfor vallokala ved
stortingsvalet i 2017.
Fleirtalet viser til at eit av
måla med prøveprosjektet er å auka valdeltakinga. Fleirtalet er, med
dei nemnde innvendingane som bakteppe, glad for tiltak som kan medverka
til auka politisk deltaking og røystegjeving, og bed difor departementet
leggja til rettes for å utvida ordninga med bemanna stemmelokale
på universitet og høgskular ved framtidige val.
Komiteen legg stor
vekt på at valhandlinga ålment sett skal innebera personleg oppmøte
i eigna og offentlege vallokale. Val av folkevalde lyt ha ein dåm
av høgtid over seg; valhandlingane til borgarane skal skilja seg
klårt og markert frå til dømes daglegdagse private internettsøk
og -transaksjonar i heimen og på arbeid. Komiteen vil
på generelt grunnlag ta sterk fråstand frå ei utvikling i retning
«privatiserte» valhandlingar. Heilt sidan 1814 har ordet valting
hatt ein særskild valør i norsk kultur, politikk og samfunnsliv. Komiteen kan
ikkje sjå at nokon har bore til torgs overtydande argument for at
tida er inne for vidsveimde og grunnleggjande endringar av måten
val til storting, fylkesting og kommunestyre vert gjennomførde på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at flertallet tolker hjemmelen
for forsøksordningen slik at den er i samsvar med intensjonen i
valgloven, våre internasjonale forpliktelser og Grunnloven. Disse
medlemmer viser til at det ikke nærmere gjøres rede for
hva denne fortolkningen er basert på. Disse medlemmer mener
det ikke er grunnlag for å konkludere i tråd med merknadene fra
flertallet, og viser i den sammenheng til juridisk betenkning av
professor Eivind Smith vedlagt innstillingen.
Disse medlemmer mener det er
et grunnleggende element ved demokratiet som styreform at det legges
til rette for at borgernes valg skal være frivillige og hemmelige. Disse
medlemmer mener de forsøk som nå er planlagt gjennomført,
ikke i tilstrekkelig grad kan sikre at disse hensyn ivaretas på
en god nok måte.
Kjøp av stemmer var diskutert inngående etter kommunevalget
i 2007 knyttet til blant annet valgoppgjøret i Drammen. Ved elektronisk stemmegivning
utenfor valglokalet frykter disse medlemmer at mulighetene
for kjøp og salg av stemmer og påvirkning av borgernes valg gjennom
tvang kan bli forenklet gjennom de forsøk som er planlagt gjennomført.
Disse medlemmer mener videre
at det er tvil om hvorvidt forsøkene kan gjennomføres innenfor gjeldende
lov, grunnlov og internasjonale forpliktelser Norge er bundet av.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse forsøket
med å avgi elektronisk stemme utenfor valglokale ved valget i 2011.»
Utkast til innstilling ble 9. november 2010
oversendt kommunal- og forvaltningskomiteen til uttalelse i henhold
til vedtak i Stortinget 10. mai 2010.
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i brev av
11. november 2010 uttalt at den ikke har merknader til utkastet
til innstilling.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen stanse forsøket med
å avgi elektronisk stemme utenfor valglokale ved valget i 2011.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:128 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Michael Tetzschner og
Trond Helleland om å stanse forsøk med å avgi elektronisk stemme
utenfor valglokale – bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 11. november 2010
Anders Anundsen |
Ola Borten Moe |
leder |
ordfører |