Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
er enig med forslagsstillerne om at det er viktig å ha en velfungerende
lavterskeltjeneste på området økonomisk rådgivning. God økonomisk
rådgivning på et tidlig tidspunkt kan forebygge alvorlige økonomiske
problemer og spare både den enkelte og samfunnet for store belastninger.
Komiteen er kjent med at det
er en del vesentlige ulikheter mellom Norge og Storbritannia, både
hva gjelder omfanget av fattigdomsproblematikk og det offentlige
tjenestetilbudet knyttet til gjeldsrådgivning. Gjeldsrådgivning
i Storbritannia er basert på stiftelser/organisasjoner og kommersielle
aktører. Det offentlige har ikke en selvstendig plikt til å gi økonomisk
rådgivning slik vi har her i Norge, hvor økonomisk rådgivning er
en lovpålagt offentlig oppgave.
Komiteen er kjent med at Consumer
Credit Counselling Service (CCCS) finansieres gjennom kreditorbidrag,
ved at de har avtaler med en rekke kreditorer om at de betaler 10
pst. av inndrevet beløp til CCCS. Denne finansieringsformen innebærer
at det er i CCCS’ egen interesse at skyldnere betaler mest mulig
av gjelden til disse kreditorene. CCCS gir imidlertid også bistand
i saker hvor kreditor ikke har slik avtale med dem.
Etter komiteens mening gjør disse
faktiske forholdene at en ikke uten videre kan innføre britiske
ordninger til Norge uten å se til hvordan disse passer inn i eksisterende
og fremtidige planlagte tilbud. Av den årsak mener komiteen at
det ikke er hensiktsmessig å overføre den britiske CCCS-modellen
direkte til Norge.
Komiteen viser videre til at
i Norge er økonomisk rådgivning en lovhjemlet oppgave for kommunene,
plassert i Nav-kontorene, jf. lov om sosiale tjenester m.v. § 17.
Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om økonomisk rådgivning
og veiledning til personer med økonomiske problemer og gjeldsproblemer.
For små kommuner kan det, som forslagsstillerne
peker på, være vanskelig å skaffe tilstrekkelig ekspertise. Til
tross for dette mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at det ikke
vil være en god løsning for små kommuner og deres innbyggere å bruke
offentlige midler på etablering av private tjenester.
Flertallet mener tvert imot at
det offentlige bør bruke ressursene på å styrke og videreutvikle de
tjenester som allerede finnes. Flertallet kjenner
til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt tilskudd til forsøk
med åtte interkommunale samarbeidsprosjekter om økonomisk rådgivning.
En rapport fra SIFO konkluderer med at interkommunalt samarbeid
om denne typen tjenester er en riktig vei å gå – og i praksis kanskje den
eneste for de minste kommunene. Flertallet støtter
en slik konklusjon.
Videre er flertallet kjent med
at økonomirådstelefonen 800GJELD også fungerer som et landsdekkende
supplement til kommunenes gjeldsrådgivning. Telefontjenesten ble
etablert i oktober 2009 etter initiativ fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Dette er et lavterskeltilbud og gir hjelp til selvhjelp for brukere
med økonomiske problemer eller som står i fare for å få økonomiske
problemer. Formålet er å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig
og bidra til at personer med betalingsproblemer kommer raskere i
gang med å finne en løsning.
For komiteen er det
viktig å prioritere innsatsen så tidlig som mulig mot dem som har
gjeldsproblemer, da det ofte viser seg at de som har gjeldsproblemer
også har andre sammensatte problemer.
Komiteen mener derfor at personer
med gjeldsproblemer trenger, parallelt med hjelp til håndtering
av gjeld, også hjelp til å gjøre noe med de underliggende problemene,
for på den måten å bedre vedkommendes livssituasjon og forebygge
nye alvorlige gjeldsproblemer i fremtiden.
Etter komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets,
mening har både sosialtjenestene og helsetjenestene sentrale oppgaver
som krever samarbeid mellom ulike instanser, og at dette vil ikke
være mulig å ivareta for en privat gjeldsrådgivningstjeneste.
Flertallet støtter regjeringen
i at det vil være bedre bruk av ressurser og tryggere for publikum om
de offentlige tilbudene bygges ut. Videre vil flertallet understreke
at en ikke stenger for et samarbeid med organisasjoner knyttet til
dette arbeidet.
Etter flertallets mening er det
ikke det offentliges oppgave å støtte oppbyggingen av en utenrettslig
gjeldsordning etter den britiske modellen «The Consumer Credit Counselling
Service» (CCCS).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på den vanskelige
situasjonen som mange mennesker med gjeldsproblemer befinner seg
i. Slike situasjoner kan oppstå som følge av skyldige skatte- eller
avgiftskrav eller annen gjeld som blir større enn det skyldneren makter
å håndtere. Det har vært flere eksempler på at mennesker med gjeldsproblemer
har hatt store vanskeligheter med å få den nødvendige bistand til
å takle problemene. Det offentlige bør ha som mål å sikre at det
finnes rutiner og regelverk som ivaretar denne gruppen på en tilfredsstillende
måte. Det er derfor et kontinuerlig behov for å fokusere på de viktige
problemstillingene som forslagsstillerne påpeker.
Det er etter disse medlemmers oppfatning vesentlig
at forvaltningen opptrer slik at mennesker i en vanskelig økonomisk
situasjon får den nødvendige hjelp til å komme seg ut av uføret.
Dette gjelder f.eks. det offentliges opptreden som kreditor, hvor
det kan synes som om rutiner og regelverk ikke alltid er tilpasset
det vide spekter av situasjoner som kan oppstå. Det er også viktig
at skatteetaten ivaretar rettssikkerheten til alle skattyterne,
også for dem som av forskjellige årsaker ikke selv er i stand til
å ivareta egne interesser.
Disse medlemmer viser videre
til Skattedirektoratets rapport om vanskeligstilte skattytere som
er en klar erkjennelse av de utfordringer en del skattytere, og
dermed også Skatteetaten har. Rapporten er et viktig skritt på veien
mot en bedring av rutinene for å ivareta interessene til skattytere
som er i en vanskelig situasjon, og viser at Skatteetaten har vilje
til å tenke nytt for å hjelpe vanskeligstilte skattytere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
meget skuffet over at regjeringspartiene ikke tar problematikken
knyttet til mennesker med gjeldsproblemer tilstrekkelig alvorlig
til at de ønsker å gå inn for noen av vurderingsforslagene i Dokument
nr. 8:16 (2007–2008). Problemene som forslagsstillerne peker på
er så alvorlige for de menneskene det gjelder at regjeringspartiene
burde vært mer utålmodige etter å oppnå forbedringer, og i det minste
vurdere forslag til forbedringer. Dette avslører de nok en gang
at de ikke er.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at disse
medlemmer er opptatt av at mennesker som stiller seg i økonomisk gjeld
skal gjøre opp for seg, men mener samtidig det er viktig at man
har gode systemer slik at dette oppgjøret kan skje så smidig som
mulig, til minst mulig skade for alle parter. Det vil samfunnet
som helhet være tjent med.
Disse medlemmer viser til at
høsten 2007 viste en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning
(SIFO) at gebyrene i forbindelse med gjeldsinndrivelse ligger langt
høyere i Norge enn i de andre skandinaviske landene. Disse
medlemmer mener det burde være en større vilje til å gå
dette etter i sømmene og se på mulighetene for fornuftige systemforbedringer
til fordel for både skyldner og kreditor.
Disse medlemmer viser videre
til at noen innvendinger har gått på at lavere inkassogebyrer vil
føre til at inkassoselskapene vil kreve høy provisjon av det innkrevde
beløp. Det er også hevdet at høye inkassogebyrer virker preventivt, og
at ordningen i Sverige med lavere gebyrer svekker mulighetene til
å komme til en løsning med nedsetting av gjeld.
Det er videre påpekt at å sette gjeldsordningsperioden
til null vil være svekkende for betalingsmoralen til andre med gjeld,
ettersom det vil bli for lett å slette gjeld. Disse medlemmer mener
dette er legitime innvendinger, men ønsker likevel å få en grundig
vurdering.
Disse medlemmer viser til at
av innspill til løsninger for å redusere risikoen for gjeldsproblemer,
er det kommet innspill på at mangel på informasjon kan bidra til
dårlige kredittvurderinger, noe som igjen øker risikoen for å skape
flere mennesker med gjeldsproblemer. Det er også pekt på at det
er enkelt å få tilgang til lån uten muligheten for gode kredittvurderinger
i forkant, og at gjeldsproblemer for mange starter med at de finansierer
langsiktige investeringer med kredittkort og forbrukslån.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at vedrørende sentralisering av namsmannsoppgaven, er det nevnt
at sentralisering svekker kjennskapen til lokale forhold som kan
være viktig for de vurderinger som gjøres. På den annen side er
det hevdet at en sentralisering vil kunne styrke kompetansen innen
gjeldsrådgivning, som i mange tilfeller er for dårlig i dag. En
styrkning av politiet vil også kunne avhjelpe dette. Disse
medlemmer ønsker dette vurdert nærmere og viser til forslag
nedenfor.
Disse medlemmer viser videre
til at det også er påpekt at namsfogder tar utlegg i skyldners bil,
selv om transportmidler er unntatt fra utlegg dersom skyldner trenger
dette til arbeid og verdien ikke er høyere enn 2/3 G. Det forutsettes
ofte automatisk at skyldner kan benytte offentlig kommunikasjonsmiddel.
Dette kan dessuten bidra til å forringe skyldnerens sosiale liv. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen også se på denne praksisen
slik at den ikke unødig tynger skyldneren.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig
både å forebygge gjeldsproblemer og å hjelpe de personene som får
problemer med å betale gjelden sin.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet
en rekke forslag om denne tematikken og viser til representantforslag
med 13 tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer
(Dokument nr. 8:95 (2005–2006), Innst. S. nr. 120 (2006–2007)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstillerne
i at det er verdifullt med gratis, upartiske og realistiske rådgivingstilbud
også utenfor offentlige ordninger og rettsapparatet. Disse
medlemmer mener regjeringen i tillegg til å sikre god kvalitet
og styrking av det offentlige tilbudet, bør legge til rette for
supplementer til offentlige gjeldsrådgivingstilbud.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for ideelle aktører som ønsker å bidra med rådgivningstilbud, for
eksempel etter den britiske modellen The Consumer Credit Counselling
Service (CCCS).»
Komiteen viser for
øvrig til statsrådens brev av 12. april 2011 (vedlegg).