Jeg viser til brev av 5. mai 2011 med vedlagt representantforslag
140 S (2010-2011) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun, Per Sandberg, Harald T. Nesvik
og Christian Tybring-Gjedde om skattefradrag for håndverkstjenester
og serviceoppdrag utført i egen bolig for å bekjempe svart arbeid
og å tilrettelegge for økt sysselsetting. Det foreslås at Stortinget
skal be regjeringen fremme forslag om å innføre skattefradrag for
renhold, omsorg, håndverkertjenester og andre serviceoppdrag i hjemmet,
et såkalt ROS- og ROT-fradrag.
Representantene viser til det svenske husfradraget,
som består av ROT-fradraget ("Reparasjon, Ombyggnad og Tillbyggnad")
og RUT-fradraget ("Rengöring, Underhåll og Tvätt"). ROT-fradraget
omfatter bl.a. oppussingsarbeid, mens RUT-fradraget omfatter husholdningstjenester
som husrengjøring, klesvask, enklere hagearbeid samt barnepass og
annet tilsyn. Forslagsstillerne betegner RUT-fradraget som ROS-fradraget
på norsk, som da er en forkortelse for renhold, omsorg og serviceoppdrag.
I den svenske ordningen er skattereduksjonen
50 pst. av arbeidskostnadene. Maksimumsbeløpet er SEK 50 000 per
person per år og gjelder samlet for ROT og RUT. Skattereduksjonen
gis ved at det offentlige betaler oppdragstakeren et beløp tilsvarende
skattereduksjonen, og at oppdragstakeren dermed krever inn et tilsvarende
lavere beløp fra kjøperen av tjenesten.
Hvis det hadde forholdt seg slik som forslagsstillerne
viser til, at den svenske stat får igjen 1,40 kroner for hver krone
som gis i ROT-fradrag, så ville det unektelig ha vært et argument
for å se nærmere på om en tilsvarende ordning kunne gi lignende
virkning i Norge. Dette anslaget, som er framsatt av Sveriges Byggindustrier,
stemmer imidlertid dårlig med det svenske finansdepartementets eget
anslag. I forbindelse med den svenske regjeringens vårproposisjon
for 2011 anslås skatteutgiften knyttet til ROT-tjenester i 2010
til SEK 20 mrd. brutto og SEK 13 mrd. netto. For RUT-tjenester anslås
skatteutgiften til SEK 2,1 mrd. brutto og SEK 1,3 mrd. netto. Netto
skatteutgift, særlig for ROT-tjenestene, er dermed betydelig i Sverige.
Det er grunn til å anta at skatteutgiften ved
ROT-tjenester ville bli betydelig også i Norge. Et moment som kan
bidra til ytterligere å øke skatteutgiften i Norge sammenlignet
med Sverige, er at andelen selveiere er større i Norge (leietakere har
ikke adgang til ROT-fradrag i Sverige). Norge har også langt lavere
arbeidsledighet enn Sverige, noe som isolert sett tilsier lavere
sysselsettingseffekt og dermed høyere netto skatteutgift av et slikt
tiltak i Norge enn i Sverige.
Skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester
vil vri forbruket i retning av de sektorer som omfattes av skattefradragsordningen
og bort fra de sektorer som ikke er omfattet. På den annen side
kan innføring av en slik fradragsordning ha positive sider ved at
det kan redusere vridninger i retning av ikke beskattet arbeid,
enten i form av husholdningenes arbeid i eget hjem eller ved "svart"
arbeid. På grunn av skatt kan arbeid i den uformelle økonomien være privatøkonomisk
lønnsomt, selv om det er mindre produktivt enn arbeid i den regulære
markedsøkonomien. Det er rimelig å anta at husfradrag over tid vil
kunne bidra til å øke arbeidstilbudet i den regulære økonomien og
redusere omfanget av den "svarte" økonomien. På den annen side vil
fradraget også omfatte tjenester som til nå er blitt utført hvitt
og uten skattefradrag.
En fradragsordning for vedlikehold av bolig
vil forsterke incentivene til å investere i bolig. Fradraget er
ikke knyttet til opptjening av skattepliktig inntekt og innebærer
dermed et brudd på prinsippet om symmetri i skattesystemet. Det svenske
ROT-fradraget må forøvrig ses i sammenheng med øvrige sider av det
svenske skattesystemet. Sverige har bl.a. en noe mindre gunstig gevinstbeskatning
av helårs- og fritidsboliger enn Norge.
Fradraget vil ha uheldige fordelingsvirkninger. Det
er grunn til å anta at skattytere med høye inntekter vil utnytte
fradraget i større grad enn de med lave inntekter, slik tilfellet
er i Sverige. Av den totale skattereduksjonen for RUT-tjenester
i 2009 gikk 64 pst. til den firedelen av husholdningene som hadde
høyest inntekter innenfor fire husholdningstyper (hhv. samboende
og enslige med og uten barn).
Et fradrag for oppussingstjenester vil ventelig føre
til økt knapphet på håndverkere og økte priser på håndverkertjenester.
Innføringen av ordningen i Sverige var knyttet til lav aktivitet
i byggnæringen og høy arbeidsledighet under finanskrisen i 2009.
Slik er ikke situasjonen i Norge i dag.
Skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester
vil gi et omfattende administrativt merarbeid for ulike aktører
og bidra til å komplisere skattesystemet. Omfanget av arbeidet og hvordan
byrden vil bli fordelt, vil avhenge av den konkrete utformingen
av ordningen. En må uansett forvente at skattemyndighetene vil få
økt arbeidsbyrde og at de må tilføres ressurser dersom ordningen
innføres.
Dersom fradragsordningen skal være et effektivt tiltak
mot svart arbeid, bør ordningen baseres på at også tjenesteyteren
får oppgaveplikt. Dermed vil fradragsordningen kunne innpasses i
systemet med forhåndsutfylt selvangivelse. Et slikt opplegg med
tredjemannsoppgaver vil også kunne bidra til å hindre misbruk. Men
uansett vil en fradragsordning måtte medføre nye innberetningsrutiner
mv. og virke kompliserende.
Et potensielt problem er knyttet til avgrensningen
av hvilke tjenester som faller innenfor og utenfor en slik skatteletteordning.
Slik avgrensning kan være vanskelig og vil også kunne føre til at
ulike bransjer stadig vil arbeide for å påvirke utformingen og praktiseringen
av ordningen. Vanskelige avgrensninger kan også medføre at ordningen
brukes på måter som kan ligge i grenselandet mellom det lovlige
og ulovlige.
Fra Sverige rapporteres det også om juks med fradrag.
Per første halvår 2010 skal Skatteverket ha anmeldt 47 tilfeller
av falske søknader om fradrag. Utbetalinger på nær SEK 40 mill.
skal være stoppet, og ytterligere SEK 45 mill. skal være krevd tilbakebetalt.
Som påpekt er det en rekke betenkeligheter knyttet
til et slikt tiltak. Det vil også være i strid med et av hovedprinsippene
for skattereformen av 2004-2006 om brede skattegrunnlag og færrest mulig
fradrag for utgifter som ikke er knyttet til opptjening av inntekt.
Med den informasjonen som vi har i dag, har Regjeringen heller ikke grunnlag
for å foreslå skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester
i Norge.