Forskjellene mellom beskatning av aksjeinntekter
etter fritaksmetoden og de alminnelige skatte-reglene kan gi muligheter
for skattemotiverte tilpasninger. Etter de alminnelige reglene er
tap på fordring fradragsberettiget når fordringen har tilstrekkelig
tilknytning til debitors virksomhet. Dette kan utnyttes, for eksempel
ved at et selskap foretar innvesteringer gjennom datterselskaper
som etableres med lite egenkapital. Hoveddelen av selskapets kapitalinnskudd
i datterselskapet gjøres i form av lån. Dersom virksomheten i datterselskapet
går dårlig, kan morselskapet få fradrag for store deler av investeringen
som tap på fordring. Går virksomheten godt, vil avkastningen komme
som gevinst eller utbytte på aksjene som er skattefri etter fritaksmetoden.
Slike tilpasninger undergraver hensynet til
en symmetrisk skattemessig behandling av gevinster og tap. Dette
er uheldig og taler for å begrense fradragsretten for tap på fordringer mellom
nærstående selskaper.
I Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen
2006 ble det varslet at departementet ville arbeide videre med å
utforme forslag til regler som avskjærer fradrag for tap på fordring mellom
nærstående. I tråd med dette fremmer departementet nå et forslag
som innebærer at tap på fordring til nærstående selskap avskjæres.
Departementet tar sikte på å regulere den nærmere
avgrensningen av nærstående selskap og hvilke fordringer som skal
omfattes av avskjæringsregelen i skattelovforskriften. Departementet
vil sende forslag til forskriftsbestemmelser på høring etter framleggelsen
av denne proposisjonen.
I høringsnotatet vil departementet foreslå at avskjæringsregelen
skal gjelde både aksjeselskaper mv. og deltakerlignede kreditorselskaper som
har en eierandel på mer enn 90 pst. i debitorselskapet. Det legges
opp til at avskjæringsregelen også skal gjelde ved indirekte eie.
Videre vil det bli foreslått å avgrense avskjæringsregelen
slik at tap på kundefordringer, tap på fordringer som representerer
tidligere skattlagt inntekt hos kreditorselskapet og tap på fusjons-
og fisjonsfordringer etter skatteloven § 11-7 tredje ledd ikke omfattes
av regelen.
For å unngå uheldige tilpasninger før avskjæringsregelen
innføres, foreslås det at regelen får virkning fra og med 6. oktober
2011.
Departementet vil komme tilbake med konkrete forslag
til forskrifts-bestemmelser om avgrensningen av nærstående og hvilke
fordringer som skal omfattes basert på det som står i kapittel 15 i
proposisjonen. Forslaget vil bli sendt på høring.
Departementet legger til grunn at forslaget
om avskjæring av tapsfradrag ved tap på fordring mellom nærstående
selskaper i liten grad vil øke de administrative byrdene for skattyterne
og ligningsmyndighetene. Departementet antar at det som følge av
regelen kan oppstå enkelte problemer ved vurderingen av om selskapene
er nærstående. På den annen side vil det i tilfeller hvor fordringen
omfattes av avskjæringsregelen, ikke lenger være nødvendig å vurdere
hvorvidt fordringen har tilstrekkelig tilknytning til kreditors
virksomhet, noe som kan være vanskelig.
Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag
å øke provenyet med om lag 225 mill. kroner påløpt og 75 mill. kroner
bokført i 2012.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra
budsjettframleggelsen.
Dersom virkningstidspunktet for innføringen
av avskjæringsregelen skulle settes til 1. januar 2012, ville dette
gitt muligheter for uheldige tilpasninger i tiden mellom framleggelsen
av denne proposisjonen og årsskiftet. Slike tilpasninger kan skje
ved konvertering av fordringer eller ved konserninterne salg av
fordringer. For å unngå slike tilpasninger foreslår departementet at
endringen i skatteloven § 6-2 trer i kraft fra og med 6. oktober
2011. Det innebærer at fradragsbegrensningen vil omfatte tap som
er endelig konstatert fra og med 6. oktober 2011. Videre vil begrensningen
gjelde for tap som er pådratt ved salg etter dette tidspunktet og
for tap ved konverteringer av fordringer som er besluttet fra dette tidspunktet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.