Departementet foreslår at tilskudd innenfor
det distriktspolitiske virkeområdet til investeringer i faste anlegg
og tilhørende produksjonsutstyr innenfor rammen av bygdeutvikling
(BU-midler) fra og med inntektsåret 2012 skal beskattes på samme
måte som tilskudd til investering i distriktene innenfor rammen
av Kommunal- og regionaldepartementets regional- og distriktspolitiske
virkemidler.
Det innebærer at tilskudd til investeringer
i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter ordningen ikke
skal anses som skattepliktig inntekt for mottakeren, og at kostprisen
på driftsmidler i forbindelse med avskrivninger ikke skal reduseres
med et beløp tilsvarende tilskudd til erverv av driftsmiddelet.
Tilskuddet skal imidlertid regnes som del av vederlaget ved realisasjon
av driftsmidlet dersom dette skjer innen fem år etter at det ble
ervervet.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-31 a,
§ 14-42 annet ledd a siste punktum og § 14-44 første ledd annet
punktum. For alle endringene gjelder at investeringen må være foretatt
i en kommune som er omfattet av § 3 a i forskrift 15. desember 2006
nr. 1455.
Investeringsstøtte innenfor BU-ordningen kan,
i tillegg til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr
av varig karakter, også gis som rentestøtte og som tilskudd til
tapsfond og rentestøttefond. Forslaget her omfatter bare tilskudd
til investeringer i faste anlegg og produksjonsutstyr av varig karakter.
Forslaget vil bidra til mer kompliserte skatte-regler.
Utover dette antas ikke forslaget å ha vesentlige administrative
konsekvenser.
Forslaget innebærer at det i tillegg til den
direkte støtten som gis gjennom BU-midlene, gis støtte ved at disse
midlene i praksis vil kunne avskrives.
En ytterligere skattelettelse oppstår ved at
BU-midlene som ennå ikke er avskrevet, i motsetning til i dag, vil
inngå i skjermingsgrunnlaget i foretaksmodellen. En noe større del
av næringsinntekten vil dermed bli skjermet fra trygdeavgift og
eventuell toppskatt.
I proposisjonen om jordbruksoppgjøret 2011 (Prop.
126 S (2010–2011)) framgår det at innvilgningsrammen for fylkesvise
BU-midler i 2012 er fastsatt til 503 mill. kroner, herav 443 mill. kroner
er bedriftsrettede midler i regi av Innovasjon Norge. De bedriftsrettede
midlene er i hovedsak investeringsstøtte. Disse omfatter også noe
rentestøtte (63 mill. kroner i 2012), som ikke vil inngå i avskrivningsgrunnlaget.
Avskrivningsadgang for investeringer finansiert med
BU-midler uten fradrag for tilskuddet betyr at investeringskostnadene
i sin helhet vil komme til fradrag over avskrivningsperioden. I
dag gjelder ingen fradragsrett for tilskuddsdelen av slike investeringer.
Provenytapet i 2012 er (i hovedsak) skatteverdien av avskrivningene
dette året. Med utgangspunkt i tallene ovenfor anslås dette til
12 mill. kroner påløpt og bokført.
Det reelle provenytapet, eller skatteutgiften,
av fradragsretten består imidlertid av nåverdien av kostnadsføringen
av den totale tilskuddsdelen, og ligger dermed høyere enn provenytapet
i 2012. Samlet anslås skatteutgiften til 82 mill. kroner. Det er
dette anslaget som legges til grunn for skatteløftet.
Fylkesvise bedriftsrettede BU-midler kan gis som
støtte til investeringer i driftsapparatet, eller til utvikling
av alternativ næring, med inntil 30 pst. av godkjent kostnadsoverslag.
Øvre tak for tilskuddet ble økt fra 750 000 til 900 000 kroner i
årets jordbruksoppgjør. Det er ikke noe øvre tak for investeringstilskudd
i Nord-Norge og Namdalen. De foreslåtte endringene vil dermed kunne
medføre en betydelig skattelettelse for den enkelte næringsdrivende.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft fra og med inntektsåret 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen finner stadig nye «distriktspolitiske virkemidler»
som i realiteten innebærer en subsidiering av næringer eller områder
som ikke er i stand til å produsere varer på markedsmessige vilkår. Disse
medlemmer ser at regjeringen velger å omtale disse virkemidlene
som skattelettelser, noe disse medlemmer mener er
et misbruk av begrepet. At mottakere av offentlige tilskudd slipper
å innrapportere dette som inntekt, innebærer naturligvis at den
enkelte tilskuddsmottaker betaler mindre i skatt, men i realiteten
er dette en skattelette som fellesskapet og markedsmessige lønnsomme
næringer må betale to ganger, først gjennom tilskudd, og dernest
gjennom fravær av inntektsskatt. Disse medlemmer registrerer også
at regjeringen innrømmer at forslaget vil bidra til mer kompliserte
skatteregler, og finner det bekymringsfullt at regjeringen med viten
og vilje fremmer forslag som ytterligere kompliserer skattereglene. Disse
medlemmer vil derfor gå imot forslaget fra regjeringen.