Til Stortinget
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 12. oktober 2011, jf. Innst. 1 S (2011–2012).
Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2011–2012).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Kunnskapsdepartementet |
231 | | Barnehager | 342 236 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 51 | 131 799 000 |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud | 14 179 000 |
| 51 | Forskning, kan nyttes under post
21 | 7 750 000 |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning | 10 000 000 |
| 61 | Investeringstilskudd, overslagsbevilgning | 47 000 000 |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder | 122 108 000 |
| 64 | Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning | 9 400 000 |
|
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 163 477 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 148 886 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 591 000 |
840 | | Krisetiltak | 107 237 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 719 000 |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning | 70 000 000 |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1 | 31 518 000 |
841 | | Samliv og konfliktløsning | 33 179 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | 14 261 000 |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv. . | 4 861 000 |
| 23 | Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning | 6 637 000 |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes
under kap. 858 post 1 | 4 479 000 |
| 71 | Tiltak etter samlivsbrudd for barn i konfliktfylte familier
| 2 941 000 |
842 | | Familievern | 348 026 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 70 | 206 913 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 130 000 |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1 | 133 983 000 |
843 | | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | 3 409 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 409 000 |
844 | | Kontantstøtte | 1 223 000 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 1 223 000 000 |
845 | | Barnetrygd | 15 030 000 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 15 030 000 000 |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. . | 72 338 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 50 | 28 435 000 |
| 50 | Forskning, kan nyttes under post
21 | 6 702 000 |
| 70 | Tilskudd | 14 501 000 |
| 72 | Tiltak for lesbiske og homofile | 9 350 000 |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | 5 638 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres | 7 712 000 |
849 | | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 54 347 000 |
| 50 | Basisbevilgning | 54 347 000 |
850 | | Barneombudet | 13 672 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 13 672 000 |
852 | | Adopsjonsstøtte | 15 358 000 |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning | 15 358 000 |
853 | | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 137 448 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 137 448 000 |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 988 773 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 71 | 79 048 000 |
| 50 | Forskning | 5 155 000 |
| 60 | Kommunalt barnevern | 290 460 000 |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet
til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning | 539 000 000 |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan
nyttes under post 21 | 24 535 000 |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet | 50 575 000 |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | 5 321 704 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 22 og post 60 | 3 433 510 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 118 000 |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester, kan
nyttes under post 1 | 1 612 824 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 67 955 000 |
| 60 | Tilskudd til kommunene, kan nyttes
under post 1 | 180 297 000 |
856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
| 243 214 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 243 214 000 |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | 211 534 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 71 | 7 847 000 |
| 50 | Forskning | 4 433 000 |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres | 49 993 000 |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 108 740 000 |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under
post 21 | 7 124 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres | 33 397 000 |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 268 570 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 855 post 1 | 209 063 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 472 000 |
| 22 | Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser
| 31 035 000 |
859 | | EUs ungdomsprogram | 7 422 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 7 422 000 |
860 | | Forbrukerrådet | 114 131 000 |
| 50 | Basisbevilgning | 102 278 000 |
| 51 | Markedsportaler | 11 853 000 |
862 | | Positiv miljømerking | 6 002 000 |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking
| 6 002 000 |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid | 13 848 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 9 188 000 |
| 79 | EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan
overføres | 4 660 000 |
866 | | Statens institutt for forbruksforskning | 27 879 000 |
| 50 | Basisbevilgning | 27 879 000 |
867 | | Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget
og Markedsrådet | 7 913 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 913 000 |
868 | | Forbrukerombudet | 21 927 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 21 927 000 |
|
Folketrygden |
2530 | | Foreldrepenger | 16 464 700 000 |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning | 15 575 000 000 |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | 354 700 000 |
| 72 | Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning | 420 000 000 |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning | 115 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 2 | 41 241 344 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
3842 | | Familievern | 595 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 595 000 |
3846 | | Familie- og likestillingspolitisk forskning,
opplysningsarbeid mv. . | 500 000 |
| 1 | Prosjektinntekter | 500 000 |
3855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | 930 439 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 27 497 000 |
| 2 | Barnetrygd | 3 585 000 |
| 60 | Kommunale egenandeler | 899 357 000 |
3856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | 173 160 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 173 160 000 |
3858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 433 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 433 000 |
3859 | | EUs ungdomsprogram | 2 300 000 |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen | 2 300 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 2 | 1 107 427 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 2 | 40 133 917 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling
for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 2 330
kroner per måned og 25 630 kroner per år fra 1. januar 2012, jf.
forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager
§ 1.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i 2012 kan:
Overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 842 post 1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 855 post 1 | kap. 3855 postene 1, 2 og 60 |
kap. 856 post 1 | kap. 3856 post 1 |
kap. 858 post 1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 859 post 1 | kap. 3859 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
IV
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2012 i medhold av lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10,
kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år. Enslige
forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter
barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og
som har barn i alderen 0–3 år har rett til et småbarnstillegg på
7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig
av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden
på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller
barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene. For stønadsmottakere
bosatt på Svalbard ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner
per barn per år, det såkalte svalbardtillegget.
V
Satser for kontantstøtte
til og med 31. juli 2012
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2012 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre, fram til og med 31. juli 2012 kan utbetale kontantstøtte
med følgende beløp for 1- og 2-åringer:
Avtalt oppholdstid i barnehage per uke | Kontantstøtte i
prosent av full sats | Kontantstøtte i
kroner per barn per år |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 39 636 |
Til og med 8 timer | 80 | 31 704 |
9–16 timer | 60 | 23 784 |
17–24 timer | 40 | 15 852 |
25–32 timer | 20 | 7 932 |
33 timer eller mer | 0 | 0 |
VI
Satser for kontantstøtte
fra og med 1. august 2012
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
fra og med 1. august 2012 kan utbetale kontantstøtte med følgende
beløp:
Avtalt oppholdstid i barnehage per uke | Kontantstøtte i
prosent av full sats | Kontantstøtte i kroner
per barn i alderen 13-18 måneder per måned | Kontantstøtte i kroner
per barn i alderen 19-23 måneder per måned |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 5 000 | 3 303 |
Til og med 19 timer | 50 | 2 500 | 1 652 |
20 timer eller mer | 0 | 0 | 0 |
VII
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2012 i medhold av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
kan utbetale:
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens § 14-17 | 35 263 kroner per barn |
Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011
er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 40 142 417 000,
jf. Innst. 2 S (2011–2012). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 21.
Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster.
Rammeområde 2.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | 342 236 | 342 236 (0) | 328 057 (-14
179) | 442 236 (+100
000) | 482 236 (+140
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 131 799 | 131 799 (0) | 131 799 (0) | 221 799 (+90 000) | 161 799 (+30 000) |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud | 14 179 | 14 179 (0) | 0 (-14 179) | 14 179 (0) | 14 179 (0) |
| 51 | Forskning | 7 750 | 7 750 (0) | 7 750 (0) | 17 750 (+10 000) | 7 750 (0) |
| 65 | Barnehagetilskudd | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 110 000 (+110 000) |
800 | | Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet | 163 477 | 163 477 (0) | 130 477 (-33
000) | 143 477 (-20
000) | 163 477 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 148 886 | 148 886 (0) | 123 886 (-25 000) | 128 886 (-20 000) | 148 886 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 591 | 14 591 (0) | 6 591 (-8 000) | 14 591 (0) | 14 591 (0) |
840 | | Krisetiltak | 107 237 | 107 237 (0) | 107 237 (0) | 107 237 (0) | 132 237 (+25
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 719 | 5 719 (0) | 5 719 (0) | 5 719 (0) | 30 719 (+25 000) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | 33 179 | 33 179 (0) | 30 679 (-2
500) | 33 179 (0) | 53 179 (+20
000) |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv. | 4 861 | 4 861 (0) | 4 861 (0) | 4 861 (0) | 8 861 (+4 000) |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 479 | 4 479 (0) | 1 979 (-2 500) | 4 479 (0) | 20 479 (+16 000) |
842 | | Familievern | 348 026 | 349 026 (+1
000) | 335 026 (-13
000) | 348 026 (0) | 390 026 (+42
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 206 913 | 206 913 (0) | 191 913 (-15 000) | 206 913 (0) | 206 913 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 130 | 7 130 (0) | 7 130 (0) | 7 130 (0) | 19 130 (+12 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. | 133 983 | 134 983 (+1 000) | 135 983 (+2 000) | 133 983 (0) | 163 983 (+30 000) |
843 | | Likestillings- og
diskrimineringsnemnda | 3 409 | 3 409 (0) | 1 409 (-2
000) | 3 409 (0) | 3 409 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 409 | 3 409 (0) | 1 409 (-2 000) | 3 409 (0) | 3 409 (0) |
844 | | Kontantstøtte | 1 223 000 | 1 223 000 (0) | 1 423 000 (+200
000) | 1 483 000 (+260
000) | 1 653 000 (+430
000) |
| 70 | Tilskudd | 1 223 000 | 1 223 000 (0) | 1 423 000 (+200 000) | 1 483 000 (+260 000) | 1 653 000 (+430 000) |
845 | | Barnetrygd | 15 030 000 | 15 030 000 (0) | 15 130 000 (+100
000) | 15 270 000 (+240
000) | 15 030 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 15 030 000 | 15 030 000 (0) | 15 130 000 (+100 000) | 15 270 000 (+240 000) | 15 030 000 (0) |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | 72 338 | 72 338 (0) | 24 350 (-47
988) | 72 338 (0) | 72 838 (+500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 435 | 28 435 (0) | 8 435 (-20 000) | 28 435 (0) | 28 435 (0) |
| 70 | Tilskudd | 14 501 | 14 501 (0) | 4 501 (-10 000) | 14 501 (0) | 15 001 (+500) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og homofile | 9 350 | 9 350 (0) | 0 (-9 350) | 9 350 (0) | 9 350 (0) |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | 5 638 | 5 638 (0) | 0 (-5 638) | 5 638 (0) | 5 638 (0) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
familie- og likestillingsarbeid | 7 712 | 7 712 (0) | 4 712 (-3 000) | 7 712 (0) | 7 712 (0) |
849 | | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 54 347 | 54 347 (0) | 26 347 (-28
000) | 48 347 (-6
000) | 54 347 (0) |
| 50 | Basisbevilgning | 54 347 | 54 347 (0) | 26 347 (-28 000) | 48 347 (-6 000) | 54 347 (0) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 15 358 | 15 358 (0) | 15 358 (0) | 27 758 (+12
400) | 18 858 (+3
500) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet | 15 358 | 15 358 (0) | 15 358 (0) | 27 758 (+12 400) | 18 858 (+3 500) |
853 | | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 137 448 | 137 448 (0) | 77 448 (-60
000) | 137 448 (0) | 137 448 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 137 448 | 137 448 (0) | 77 448 (-60 000) | 137 448 (0) | 137 448 (0) |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 988 773 | 988 773 (0) | 1 024 773 (+36
000) | 1 138 773 (+150
000) | 1 218 773 (+230
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 79 048 | 79 048 (0) | 75 048 (-4 000) | 79 048 (0) | 99 048 (+20 000) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 290 460 | 290 460 (0) | 490 460 (+200 000) | 400 460 (+110 000) | 490 460 (+200 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet
til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 539 000 | 539 000 (0) | 389 000 (-150 000) | 539 000 (0) | 539 000 (0) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv. | 24 535 | 24 535 (0) | 24 535 (0) | 44 535 (+20 000) | 34 535 (+10 000) |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet | 50 575 | 50 575 (0) | 40 575 (-10 000) | 70 575 (+20 000) | 50 575 (0) |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | 5 321 704 | 5 321 704 (0) | 5 121 704 (-200
000) | 5 241 704 (-80
000) | 5 351 704 (+30
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 433 510 | 3 433 510 (0) | 2 933 510 (-500 000) | 3 173 510 (-260 000) | 3 463 510 (+30 000) |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 612 824 | 1 612 824 (0) | 1 912 824 (+300 000) | 1 762 824 (+150 000) | 1 612 824 (0) |
| 61 | Tilskudd til opplæringstiltak for barnevernsbarn | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 30 000 (+30 000) | 0 (0) |
856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | 243 214 | 243 214 (0) | 231 214 (-12
000) | 243 214 (0) | 243 214 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 243 214 | 243 214 (0) | 231 214 (-12 000) | 243 214 (0) | 243 214 (0) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | 211 534 | 219 034 (+7
500) | 205 534 (-6
000) | 211 534 (0) | 237 534 (+26
000) |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn | 49 993 | 57 493 (+7 500) | 49 993 (0) | 49 993 (0) | 69 993 (+20 000) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 108 740 | 108 740 (0) | 108 740 (0) | 108 740 (0) | 113 740 (+5 000) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 7 124 | 7 124 (0) | 7 124 (0) | 7 124 (0) | 8 124 (+1 000) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv. | 33 397 | 33 397 (0) | 27 397 (-6 000) | 33 397 (0) | 33 397 (0) |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 268 570 | 268 570 (0) | 223 570 (-45
000) | 260 570 (-8
000) | 298 570 (+30
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 209 063 | 209 063 (0) | 169 063 (-40 000) | 201 063 (-8 000) | 239 063 (+30 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 472 | 28 472 (0) | 23 472 (-5 000) | 28 472 (0) | 28 472 (0) |
860 | | Forbrukerrådet | 114 131 | 114 131 (0) | 114 131 (0) | 111 131 (-3
000) | 114 131 (0) |
| 50 | Basisbevilgning | 102 278 | 102 278 (0) | 102 278 (0) | 99 278 (-3 000) | 102 278 (0) |
862 | | Positiv miljømerking | 6 002 | 6 002 (0) | 4 802 (-1
200) | 6 002 (0) | 6 002 (0) |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking | 6 002 | 6 002 (0) | 4 802 (-1 200) | 6 002 (0) | 6 002 (0) |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid | 13 848 | 13 848 (0) | 10 848 (-3
000) | 13 848 (0) | 13 848 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 188 | 9 188 (0) | 6 188 (-3 000) | 9 188 (0) | 9 188 (0) |
2530 | | Foreldrepenger | 16 464 700 | 16 464 700 (0) | 16 464 700 (0) | 16 464 700 (0) | 16 689 700 (+225
000) |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 354 700 | 354 700 (0) | 354 700 (0) | 354 700 (0) | 579 700 (+225 000) |
| | Sum utgifter | 41 241 344 | 41 249 844 (+8
500) | 41 109 477 (-131
867) | 41 886 744 (+645
400) | 42 443 344 (+1
202 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 1 107 427 | 1 107 427 (0) | 1 107 427 (0) | 1 107 427 (0) | 1 107 427 (0) |
| | Sum netto | 40 133 917 | 40 142 417 (+8
500) | 40 002 050 (-131
867) | 40 779 317 (+645
400) | 41 335 917 (+1
202 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande
og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad,
og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Rams-øy, vil understreke
at målsettingen for familiepolitikken er å sikre en trygg økonomisk
og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene vi
har skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever i et moderne
samfunn. Flertallet viser til at dagens familiepolitikk
er i takt med tiden, og at vi har velferdsordninger barnefamilier
etterspør.
Flertallet er glad for de høye
målene regjeringen har på barnehageområdet. Likeverdig og høy kvalitet
i alle barnehager, at alle barnehager skal være gode læringsarenaer,
og at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap, er
høye ambisjoner på barnas vegne. Flertallet viser
til den sterke statlige satsingen på barnehager gjennom en økning
i bevilgningene til dette formål med over 500 mill. kroner. Flertallet viser
med glede til det arbeidet som skal gjøres i 2012 for å øke kvaliteten
i barnehagene. Arbeidet med økt rekruttering av førskolelærere er
viktig for kvaliteten i barnehagene. Derfor er det viktig at satsingen
på rekruttering til førskolelærerutdanningen videreføres og styrkes.
I tillegg er flertallet glade for at kvaliteten i barnehagetilbudet
gis en større plass i arbeidet med utviklingen av barnehagesektoren
gjennom satsingen på lederutdanning av styrere og med videreføringen
av etter- og videreutdanningstilbudet for førskolelærere og assistenter
i barnehagene. Dette er i tråd med den kvalitetssatsingen som ble
varslet i St.meld. nr.41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, jf. Innst.162
S (2009–2010).
Flertallet viser til at den sterke
statlige satsingen på barnehager medfører at foreldrebetalingen
i barnehager blir reelt redusert ved at maksprisen holdes på samme
nivå som i fjor. Siden 2005 har prisen for en heltids barnehageplass
blitt redusert med over 12 500 kroner per år. Flertallet viser
til at kontantstøtten for toåringer avvikles fra 1. august 2012,
samtidig styrkes ordningen for ettåringene. For å møte den forventede
økningen i etterspørsel bevilges det ytterligere midler til barnehageplasser. Flertallet forventer
at utviklingen følges nøye og at en økning utover antallet plasser
som er beregnet vil medføre at nødvendige tiltak settes inn for
å sikre fortsatt full barnehagedekning. Flertallet viser
videre til at likebehandlingen mellom de offentlige og private barnehagene
økes i 2012.
Flertallet viser til at finansieringen
av barnehager er overført kommunene fra 2011. Videre har flertallet merket
seg arbeidet som gjøres for å sikre at de statlige styringsvirkemidlene
er tilstrekkelige til å nå de nasjonale målene for barnehagepolitikken
i en rammefinansiert sektor. Flertallet vil oppfordre
regjeringen om å sikre at fellesskapets midler i barnehageområdet brukes
til størst mulig kvalitet i tilbudet til barna.
Flertallet vil understreke at
likestilling er en bærebjelke i velferdsstaten vår. Hele vår velferdsmodell
er bygd på at alle skal bidra etter evne, og få etter behov. Kvinners
deltakelse i yrkeslivet har ikke bare bidratt til økonomisk selvstendighet
for den enkelte, men dette har også gjort at Norge har verdens beste
politikk for foreldre og barn. Med bakgrunn i denne politikken er flertallet fornøyd
med den omleggingen som gjøres med kontantstøtten. Endringene i
kontantstøtten bidrar til at ordningen målrettes slik at familien
gis mer valgfrihet og større fleksibilitet i tiden barnet er yngst.
Flere offentlige utvalg (blant andre NOU 2011:7 Velferd og migrasjon
og NOU 2011:14 Bedre integrering) har anbefalt at kontantstøtten
fases ut, på grunn av ordningens uheldige virkninger for integrering, språkutvikling
og kvinners deltagelse i arbeidslivet. Derfor mener flertallet at
omleggingen vil sikre økt likestilling, bedre integrering og at
flere barn får deltatt tidligere på første del av utdanningsløpet.
Ved å gjøre støtten mer målrettet får flere barn et bedre grunnlag
for å lykkes på skolen.
Flertallet er overbevist om at
Norges gode økonomiske status blant annet er et resultat av målrettet
satsing på ordninger som gjør det mulig for både menn og kvinner
å kombinere yrkesliv og familieliv og opprettholde tilknytningen
til arbeidslivet i småbarnsfasen. Likestillingspolitikken må være
i stadig utvikling for å møte de utfordringene vi står overfor,
derfor ser flertallet fram til Likestillingsutvalgets
rapport blir lagt fram i 2012.
Flertallet vil understreke at
for å nå målet om et familievennlig arbeidsliv er det nødvendig
å se familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng.
Det finnes en rekke ordninger rettet mot familien, der formålet
er å styrke foreldrenes omsorgsrolle og deltakelse i yrkeslivet
og gjøre det mulig for begge foreldre å opprettholde tilknytningen
til arbeidslivet. En god og fleksibel foreldrepengeordning gir mødre og
fedre denne muligheten.
Flertallet viser til viktigheten
av gode oppvekst- og leveår for barn og ungdom, samt at en god oppvekst
er et viktig grunnlag for et godt og langt liv. Flertallet mener
derfor at det er viktig at barnevernet sikrer alle barn og unge
en trygg og god oppvekst, enten de vokser opp med hjelp i familien
eller gjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i de tilfellene der foreldra
ikke klarer å gi nødvendig omsorg og utviklingsmuligheter for barna.
Der familien ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre
barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Flertallet viser til
at det er et viktig mål for regjeringen at barnevernet over hele
landet skal kunne gi rett hjelp til rett tid til utsatte barn og
unge. For å nå dette målet vil regjeringen videreføre og styrke
satsingen på barnevernet i 2012. Dette vil spesielt gi et løft for
det kommunale barnevernet gjennom budsjettets økning på 50 mill.
kroner til dette formålet. I tillegg ser flertallet fram
til at det i 2012 blir etablert et videreutdanningstilbud for de
ansatte i barnevernet. Dette blir et viktig tiltak for økt kvalitet
innen barnevernet.
Flertallet viser til viktigheten
av både kvalitativ og kvantitativ forskning på metoder innen barnevernet.
Barnevernet må strekke seg etter å finne de beste metodene for å
hjelpe disse barna og gjennom å forske på ulike metoder også bli flinkere
til å skreddersy individuelle opplegg for hvert enkelt barn. Gjennom
et slikt arbeid vil hvert enkelt barn kunne få det de trenger og
har krav på av oppfølging. I denne sammenheng er flertallet fornøyd
med at regjeringen prioriterer forskning på dette viktige feltet.
Flertallet støtter regjeringen
i at målene for barne- og ungdomspolitikken skal ha sitt utgangspunkt
i likeverd, respekt for mangfold og ulikhet, solidaritet og medansvar
for fellesskapet og hensyn for menneskeverdet. Det er særs viktig
å legge til rette for aktiv medvirkning fra barn og unge tidlig,
slik at vi òg for framtida sikrer et kritisk, levende demokrati. Flertallet vil
understreke at målretta innsats og gode fellesskapsløsninger er
avgjørende for utvikling av et godt og inkluderende oppvekstmiljø.
Flertallet mener det er viktig
at regjeringen fører en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling
i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos
den enkelte forbruker. Sammenliknet med mange andre land har Norge
gode rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Regjeringen vil
både nasjonalt og internasjonalt arbeide for å trygge og utvikle
disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk.
For komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen,
er familien et naturlig, verdifullt og grunnleggende element som
utgjør viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Disse
medlemmer anser familien for å være en svært viktig tradisjons-
og kulturbærer, og mener familiens stilling i det norske samfunnet
skal styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad ønsker
å ta avgjørelser for familien. Utgangspunktet og forutsetningen
for ethvert familieforhold er at det bygger på frivillighet og valgfrihet.
Barn har rett til begge sine foreldre og foreldrene må derfor ved
samlivsbrudd likestilles i sine plikter og rettigheter.
Også for 2012 foreslår regjeringen å svekke
barnetrygden. Dette begynner dessverre å bli en vane, og disse
medlemmer er svært kritiske til at man fortsatt ikke støtter
Fremskrittspartiets forslag om å indeksregulere denne. Regjeringen tar
altså ikke signalene på alvor, og ignorerer barnetrygdens betydning
i fattigdomsbekjempelsen. Disse medlemmer har vært
tydelige på at verdien av barnetrygden ikke skal svekkes ytterligere,
og går derfor inn for at denne skal indeksreguleres, noe som ikke
har blitt gjort på mange år.
Snart ti år etter at barnehageavtalen ble inngått
er det fortsatt mangler på dette feltet, som burde ha blitt rettet
opp for flere år siden. Finansieringen av barnehagene ble i fjor
lagt til kommunerammen, og vi ser allerede nå at vi har fått en
større variasjon på kvaliteten ut fra kommunenes økonomi, samtidig
som vilkårene for de private barnehagene blir dårligere. Disse
medlemmer mener dette er en feilaktig – og uverdig – måte
å finansiere velferdstjenester på, og står fast på at statlig stykkprisfinansiering
er det beste alternativet.
Disse medlemmer er kritiske til
at regjeringen fjerner retten til kontantstøtte til barn mellom
2 og 3 år. Kontantstøtten har i mange år vært en viktig ordning
for å sikre barnefamilier god valgfrihet i egen hverdag, og disse
medlemmer er opptatt av å opprettholde denne friheten. Etter disse
medlemmers syn vil i så måte en opprettholdelse av kontantstøtte
for barn mellom 2 og 3 år være viktig, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor disse midlene opprettholdes.
En annen utfordring for barnehagesektoren er knyttet
til de private barnehagene. Disse er en verdifull bidragsyter til
den totale barnehagedekningen, og utgjør om lag halvparten av landets
barnehager. Med andre ord ville vi ikke ha vært i nærheten av dagens
barnehagedekning uten de private, men fortsatt diskrimineres disse i
forhold til kommunale barnehager. For 2012 legger regjeringen opp
til at private barnehager skal få 92 prosent av det tilskuddet som
kommunale mottar.
Disse medlemmer mener at alle
de om lag 277 000 barna som går i barnehage har krav på et kvalitetsmessig
like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage,
og synes ikke det er rettferdig at barn blir forskjellsbehandlet
av det offentlige gjennom ny finansieringsmodell og ulike tilskudd
til private og kommunale barnehager.
Disse medlemmer mener reell likebehandling
må til, og Fremskrittspartiet sikret allerede i sitt alternative
budsjett for 2011 full likebehandling av kommunale og private barnehager. Dette
videreføres i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.
Disse medlemmer er opptatt av
kvaliteten på barnehagetilbudet, og mener det er viktig å sørge for
midler til å satse på nettopp dette. Antallet dispensasjoner fra
kravet om førskolelærerutdannet personale er økende og det meldes
om få søkere til ledige stillinger mange steder i landet. Disse
medlemmer mener at muligheten til å gi barna en god og trygg
barnehagehverdag som fremmer barnas egen utvikling, avhenger i stor grad
av de som arbeider i barnehagen. Etter overføringen av barnehagene
til kommunene fra 1. januar 2011 har vi fått mange tilbakemeldinger
fra foreldre og barnehager landet rundt om at uklare økonomiske
forhold i stor grad er en konsekvens av regjeringens hastverk omkring
overføringen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av at staten bidrar til ryddighet og forutsigbarhet for familiene,
barnehageeierne og kommunene når det gjelder både regelverk og finansiering.
Det må også tas tak i påstandene om at det er
full barnehagedekning. Dette stemmer dessverre ikke. Det er i dag
en definert rett til barnehageplass, og full behovsdekning ut fra politikerskapte
definisjoner. Full barnehagedekning oppnås ikke før alle ettåringer
er sikret denne rettigheten, og innfører løpende opptak eller andre
opptaksformer som vil foregå gjennom hele året.
Disse medlemmer viser også til
Dokument 8:168 S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre en ordning
med nettopp løpende opptak for å sikre barnehageplass for ettåringer.
Barna er vår alles fremtid, og for disse
medlemmer er det svært viktig at alle skal ha rett til en
trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten
av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser.
Samtidig er disse medlemmer tydelig på at alle barn
har en mor og en far, og mener det er et mål i seg selv at barn
skal få vokse opp med sin opprinnelige familie. Dette stiller krav til
hvordan barnevernet fungerer, og innebærer nok ressurser til å komme
inn med hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt og solid oppfølging
av foreldre som helt eller delvis mister retten til daglig omsorg
med sine barn.
Disse medlemmer har med interesse
merket seg den nylig fremlagte rapporten om barnevernet fra Barnevernpanelet,
og håper regjeringen tar innspillene der med seg i det videre arbeidet. Som
allerede nevnt er styrking av det lokale barnevernet svært viktig,
men det er også avgjørende med et mangfoldig institusjonstilbud for
å sikre en oppfølging som er best mulig tilpasset den enkelte når
hjelp og oppfølging ikke lenger er tilstrekkelig. Det må likevel
forhindres at dette skjer uten at førstelinjetjenesten har fått anledning
til å gjøre alt den kan når det kommer til bistand, og tidlig innsats
er derfor avgjørende. Ved senere vedtak i barnevernssaker er det
viktig at barna, som den viktigste av de involverte parter, blir
hørt.
Disse medlemmer viser til at
det har fremkommet at det kommunale og statlige barnevernet har
store samarbeidsproblemer, og mener at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) har blitt en byråkratisk og ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Disse medlemmer mener
også at rettssikkerheten i barnevernet er problematisk, og setter
spørsmålstegn ved om det er riktig at viktige avgjørelser om en
hel families fremtid skal kunne avgjøres av en nemnd. Disse
medlemmer viser i den anledning til Dokument 8:169 S (2010–2011),
hvor Fremskrittspartiet viser til at Norge skiller seg ut fra andre
land ved å la en nemnd fatte så inngripende vedtak som omsorgsovertakelser
utgjør, samt foreslår å overføre fylkesnemndenes oppgaver til rettsapparatet
for å sikre rettssikkerheten til folk flest. Disse medlemmer viser
også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, hvor det
overføres midler fra fylkesnemndene til domstolene.
Disse medlemmer mener det er
en selvfølge at en skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn,
legning eller lignende. Disse medlemmer er av den
oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som fremmer likestilling.
I forlengelsen av dette er det da også en nødvendighet å se på all
form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som
baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper
ved mennesker. Disse medlemmer tar den sanne likestillingen
på alvor, og ønsker derfor at nettopp egenskaper som religion, kjønn,
legning eller lignende ikke skal være relevante ved tildelinger,
ansettelser osv.
Diskriminering er dessverre fortsatt vanlig
i Norge, men den største synderen her til lands er staten selv.
Blant annet er diskriminering innen familier en kjent utfordring
som vi står overfor. Det er ikke ektefelledelt beskatning i Norge, hvilket
fratar ektefeller muligheten til å foreta gode og veloverveide valg
angående organiseringen av deres hverdag. Minst like ille er det
også at fedre stiller svakere rettighetsmessig enn mødre når det
gjelder å få utbetalt foreldrepenger. Situasjonen har riktignok
blitt marginalt forbedret i det siste gjennom rett til uttak når
mor er ufør, men fortsatt er situasjonen den at fedre ikke har selvstendig
uttaksrett til foreldrepenger. En slik statlig diskriminering er
etter disse medlemmers syn skammelig.
Disse medlemmer viser til at
Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger, og mener
denne er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på
livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen
med sine barn. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne far
som en likeverdig omsorgsperson ved å gi foreldre mulighet til å
dele hele permisjonstiden fritt seg imellom. Disse medlemmer ønsker videre
en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen og andre omsorgsordninger
for små barn for å forenkle og samordne disse, samt likestille mors
og fars rettigheter på dette området. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Dokument 8:49 S (2009–2010), hvor Fremskrittspartiet
foreslo en full likestilling av foreldres permisjonsrettigheter.
Forbrukermakt blir stadig viktigere. Etter hvert som
nye produkter, tjenester osv. dukker opp blir det desto mer vesentlig
at forbrukerne er seg sine valg bevisst. Den beste enkeltkilden
for å kunne foreta veloverveide valg er informasjon. Informasjon,
sammen med en reell mulighet til å velge selv, er kjernen i et slikt
forbrukersamfunn, og disse medlemmer mener myndighetene
må legge til rette for at befolkningen skal stå best mulig rustet
i sin rolle som forbrukere til enhver tid.
Disse medlemmer er derfor tydelig
på at det arbeidet som gjøres av Forbrukerombudet og Forbrukerrådet
er viktig, og er glad for at det kommer noen ekstra midler til disse
organene i 2012. I tillegg er det viktig at staten går foran med
et godt eksempel. Disse medlemmer er generell tilhenger
av konkurranse innen produksjonen av offentlige tjenester, men valgfriheten er
ikke komplett utelukkende ved at tilbud konkurranseutsettes. De
som bruker tjenestene må også ha tilgang til informasjon, samtidig
som behovene må dekkes, og f.eks. nettsider som finansportalen.no
og offentliggjøring av resultater fra for eksempel nasjonale prøver
er helt grunnleggende forbrukerrettigheter i et system hvor også
det offentlige ønsker å gi befolkningen valgfrihet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrP |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | 342 236 | 328 057 (-14
179) |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud | 14 179 | 0 (-14 179) |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 163 477 | 130 477 (-33
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 148 886 | 123 886 (-25 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 591 | 6 591 (-8 000) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | 33 179 | 30 679 (-2
500) |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 479 | 1 979 (-2 500) |
842 | | Familievern | 348 026 | 335 026 (-13
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 206 913 | 191 913 (-15 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. | 133 983 | 135 983 (+2 000) |
843 | | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | 3 409 | 1 409 (-2
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 409 | 1 409 (-2 000) |
844 | | Kontantstøtte | 1 223 000 | 1 423 000 (+200
000) |
| 70 | Tilskudd | 1 223 000 | 1 423 000 (+200 000) |
845 | | Barnetrygd | 15 030 000 | 15 130 000 (+100
000) |
| 70 | Tilskudd | 15 030 000 | 15 130 000 (+100 000) |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | 72 338 | 24 350 (-47
988) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 435 | 8 435 (-20 000) |
| 70 | Tilskudd | 14 501 | 4 501 (-10 000) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og homofile | 9 350 | 0 (-9 350) |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | 5 638 | 0 (-5 638) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid | 7 712 | 4 712 (-3 000) |
849 | | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 54 347 | 26 347 (-28
000) |
| 50 | Basisbevilgning | 54 347 | 26 347 (-28 000) |
853 | | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 137 448 | 77 448 (-60
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 137 448 | 77 448 (-60 000) |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 988 773 | 1 024 773 (+36
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 79 048 | 75 048 (-4 000) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 290 460 | 490 460 (+200 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet
til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 539 000 | 389 000 (-150 000) |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet | 50 575 | 40 575 (-10 000) |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | 5 321 704 | 5 121 704 (-200
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 433 510 | 2 933 510 (-500 000) |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 612 824 | 1 912 824 (+300 000) |
856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | 243 214 | 231 214 (-12
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 243 214 | 231 214 (-12 000) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | 211 534 | 205 534 (-6
000) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv. | 33 397 | 27 397 (-6 000) |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 268 570 | 223 570 (-45
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 209 063 | 169 063 (-40 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 472 | 23 472 (-5 000) |
862 | | Positiv miljømerking | 6 002 | 4 802 (-1
200) |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking | 6 002 | 4 802 (-1 200) |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid | 13 848 | 10 848 (-3
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 188 | 6 188 (-3 000) |
| | Sum utgifter | 41 241 344 | 41 109 477 (-131
867) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 1 107 427 | 1 107 427 (0) |
| | Sum netto | 40 133 917 | 40 002 050 (-131
867) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, mener at
familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet
og utvikling. Familien skal sikres valgfrihet og mulighet til å
ta ansvar for seg selv og sine nærmeste. Hver eneste familie skal
respekteres for sin unikhet.
Disse medlemmer vil videre understreke
at hensynet til barnets beste er Høyres utgangspunkt for barne-
og familiepolitikken. Alle barn har krav på trygghet og god omsorg.
Barndommen er med på å forme oss som mennesker og samfunnsborgere.
Barn er sårbare mennesker og har behov for å bli ivaretatt av gode
og trygge voksne. Disse medlemmer vil fremheve det personlige
ansvaret hver enkelt av oss har for å varsle om barn som på ulike
måter lider. Det offentlige hjelpeapparatet omkring barn må fungere
godt. Særlig gjelder dette barn som blir utsatt for omsorgssvikt
eller på en eller annen måte trenger hjelp.
Menneskets egenverdi og selvrespekt må stå sentralt
i familiepolitikken, og disse medlemmer mener derfor
at det er nødvendig å gi mennesker mulighet til å ta ansvar og vise
omsorg for mennesker sentralt i sine liv. Disse medlemmer er
av den oppfatning at der staten overtar ansvaret, svekkes i stor
grad den personlige innsatsen. Disse medlemmer vil
understreke nødvendigheten av at alle tar ansvar for å stille opp
for dem rundt seg når resten av samfunnet ikke strekker til.
Disse medlemmer mener at de som
ikke finner seg til rette med offentlige løsninger, må gis anledning
til å velge andre alternativer. Barn er forskjellige. Familier er
forskjellige. Synet på læring, oppdragelse og omsorg varierer. Disse medlemmer ser
at staten aldri vil kunne sikre tilstrekkelig mangfold av tilbud
og derfor må mennesker sikres valgfrihet.
Disse medlemmer mener at barnehagen krever
et fornyet fokus når vi oppnår full barnehagedekning. Disse
medlemmer ser at det er utfordringer hva gjelder det videre
kvalitetsarbeidet i barnehagene. Disse medlemmer mener
det gjøres mye godt kvalitetsarbeid i barnehagene, men det er allikevel
flere utfordringer disse medlemmer ønsker å adressere for å sikre
alle barn en god og trygg barnehagehverdag. Først og fremst handler
det om å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at helt fra regjeringen tiltrådte
og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen
av 2007, burde man ha igangsatt umiddelbare tiltak for å sikre en
forsvarlig bemanning i sektoren. Dette har ikke skjedd og disse
medlemmer er bekymret for at antallet førskolelærere på
dispensasjon i 2012 i følge Utdanningsforbundet kan bli opp mot
7 000. Disse medlemmer viser videre til at når regjeringen
fjerner kontantstøtten for toåringene, vil det være behov for flere
førskolelærere for å gi barna et godt og trygt tilbud. Disse
medlemmer viser til at Høyre i år og tidligere år har ment
at innsatsen for å rekruttere førskolelærere og styrke kompetansen
til de som arbeider i barnehagene gjennom god etter- og videreutdanning
må styrkes betydelig utover regjeringens satsing.
Disse medlemmer viser til rapport
om «Kvalitet i dagtilbudet» utført av Høgskolen i Hedmark i 2011,
der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna viser tegn til mistrivsel.
En annen rapport utført av Folkehelseinstituttet 2011:5 viser at
foreldrene til nesten halvparten av femåringene er bekymret for
eller ser tegn til skjevutvikling. Disse medlemmer er
ikke tilfreds med kunnskapsgrunnlaget vi har om kvaliteten i barnehagene
og om hva som bidrar til økt kvalitet. Mer forskning på konsekvenser ved
bruk av barnehage er derfor en prioritert oppgave som disse
medlemmer også i 2012 ønsker å styrke med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer mener videre det er viktig å prioritere
arbeidet med å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene
gjennom ulike tiltak. Det viktigste er å styrke kompetansen til
de ansatte i barnehagene. Etter- og videreutdanning av de som arbeider
i barnehagen er etter disse medlemmers syn en oppgave
som krever et nasjonalt fokus for å oppnå ønsket effekt. Disse medlemmer mener
at etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet»
for lærerne kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende etter-
og videreutdanningsstrategi for barnehagesektoren. Disse
medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett
for 2012 er satt av 90 mill. kroner mer til kvalitetsutvikling i barnehagene
ut over regjeringens forslag.
Barn født etter 1. september kan risikere å
vente lenge på å få barnehageplass, da retten til plass først trer
inn 1. august året etter at barnet fyller ett år. Det er særlig
i vekstkommuner denne problematikken er størst da tilfanget av barn
er stort og det i utgangspunktet er presset kapasitet i disse kommunene. Disse
medlemmer viser videre til regjeringens endringer i kontantstøtteordningen
og fjerningen av kontantstøtten for toåringer. Disse barna har rett
til barnehageplass og kommunene er umiddelbart ansvarlig for å oppfylle
denne retten. Disse medlemmer viser til at det er
uenighet om hvor stort det antatte behovet for nye barnehageplasser
er som følge av denne endringen. Disse medlemmer har
i Dokument 8:172 S (2010– 2011) bedt regjeringen komme til Stortinget
med forslag om et mer fleksibelt opptak til barnehagene for å sikre
barn et barnehagetilbud når de trenger det.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen våren 2009 imøtekom Høyres og opposisjonens krav om
likebehandling mellom offentlige og private barnehager i forbindelse
med behandlingen av lovforslag om finansiering av private barnehager. Disse
medlemmer mener private barnehager bidrar til stort mangfold
i barnehagetilbudet, videreutvikling av barnehagesektoren, større
foreldreinnflytelse samt økte krav til effektiv ressursutnyttelse
i sektoren. Disse medlemmer mener det er viktig å
få på plass full økonomisk likebehandling av barnehagene raskere
enn regjeringen legger opp til og er bekymret for at opptrappingen
går for sakte. Det offentlige stiller like krav overfor private
og offentlige barnehager. Da er det også viktig at de får like vilkår. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012
og likebehandlingssatsen til 94 prosent slik den forventede opptrappingsplanen
la opp til og setter av 57 mill. kroner til dette formål.
Disse medlemmer mener at overføringen
av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 var en forhastet
avgjørelse fra regjeringen. Overføringen har ført til unødvendig
usikkerhet blant foreldre, ansatte, barnehageeiere og kommunene,
både med tanke på uklare økonomiske rammebetingelser og vilkår for
drift. Disse medlemmer mener at staten bør sørge
for å ha på plass nødvendige forskrifter og rammebetingelser før
man overfører viktige velferdsoppgaver til andre forvaltningsnivå
for å sikre brukernes trygghet, i dette tilfelle barna. Regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2012 stimulerer ikke til fortsatt
barnehageutbygging og likebehandling av barnehagene. Disse medlemmer mener
at regjeringens endringer for de private barnehagene skaper stor
usikkerhet. Flere endringer som fjerning av investeringstilskuddet,
kontantstøtten for toåringer og den lavere økningen av prosentsatsen
for tilskuddet bidrar til en uforutsigbar fremtid for de private barnehagene. Disse
medlemmer ser på denne utviklingen som uheldig og frykter
at mangfoldet av barnehager vil reduseres i 2012.
Disse medlemmer mener at foreldre
som ønsker et barnehagetilbud for sine barn skal ha mulighet til
det. Disse medlemmer viser til Statistisk sentralbyrå
(SSB)s foreldrebetalingsundersøkelse som viser at både høy- og lavinntektsfamilier
har fått redusert foreldrebetaling etter innføring av maksimalpris, men
at reduksjonen har vært minst for lavinntektsfamiliene. Disse
medlemmer mener det derfor er grunnlag for å heve maksprissatsen
og innføre bedre moderasjonsordninger for lavinntektsfamiliene for
å sikre at alle familier kan nyte godt av barnehagetilbudet. Det
bevilges 150 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.
Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i
lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn
og hva som er til det beste for det enkelte barn. Disse medlemmer ønsker
å gjøre det mulig for flere å ha samvær med barna i deres første
leveår og mener at også mindre bemidlete familier må få anledning
til å foreta dette valget. Disse medlemmer er derfor
imot regjeringens forslag om å fjerne kontantstøtten for toåringene. Disse
medlemmer vil styrke kontantstøtten for ettåringene slik
regjeringen legger opp til og vil bevare kontantstøtten for toåringene.
Det bevilges 260 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative
budsjett.
Barnetrygden er en universell støtteordning
som skal bidra til forsørging av barn. Barnetrygden har ikke vært
prisjustert på 15 år. Disse medlemmer ønsker ikke
at verdien av barnetrygden for den enkelte familie skal svekkes
ytterligere og viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor
en går inn for at ordningen indeksreguleres og bevilger 240 mill.
kroner til dette formål.
Disse medlemmer mener at Norge
har en av verdens beste permisjonsordninger og mener ambisjonen
om å legge til rette for et mest mulig likestilt foreldreskap er
viktig. Fornøyde foreldre som opplever fleksibilitet og muligheter
i omsorgen av sine barn er viktig for å sikre barna en trygg og
god start på livet. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne
mor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å gi foreldre mulighet til
å dele hele permisjonstiden mellom seg slik de selv ønsker. For
å sikre mor og far like rettigheter og fleksibilitet ved uttak av
foreldrepermisjon har Høyre i Innst. 299 S (2010–2011) foreslått
å be regjeringen foreta en full gjennomgang av foreldrepermisjonsordningen
for å forenkle dagens ordning, samt gjøre den mer fleksibel for
å likestille mor og far som omsorgspersoner.
Mennesker som adopterer har store kostnader forbundet
med søknadsprosessen og bruker mye tid og ressurser på veien til
å bli foreldre. Adopsjonsstøtten er for 2012 på 41 280 kroner og disse
medlemmer mener at en nær dobling av adopsjonstøtten er
bedre i samsvar med å dekke noen av de kostnadene ved en adopsjonsprosess selv
om beløpet ikke gjenspeiler de reelle kostnadene en adopsjon innebærer
for søkeren. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til
1 G og bevilger 12,4 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative
budsjett for 2012.
Disse medlemmer mener et godt
barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud,
med høy kvalitet og god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser
et behov for å sikre at den samlede kompetansen i barnevernssektoren
kommer barn og unge med ulike utfordringer til gode. Alle barn som
underlegges barnevernets omsorg har krav på et godt tilpasset tilbud.
Når staten overtar foreldreansvaret for barn, påtar de seg et særlig
stort ansvar for å sikre disse en god og trygg barndom. Disse medlemmer er
svært bekymret for de mange tilfellene der barn sviktes av det offentlige. Disse
medlemmer vil bruke mer penger på det barnvernsarbeidet
som foregår i direkte møte med barna, fremfor barnevernsbyråkrati
i det statlige barnevernet.
En grunnleggende forutsetning for et godt barnevern
er at barns rett og innflytelse og medvirkning ivaretas på en god
måte. En helt sentral del av barnevernets arbeid er å informere
barn og foreldre, samt lytte til deres synspunkter. Disse medlemmer viser
til at selv om barn har krav på tilpasset informasjon om sin nåværende
situasjon, sin bakgrunn og fremtid, er det likevel mange barn som
opplever at de ikke får ta del i viktige avgjørelser omkring eget
liv. En masteroppgave skrevet av B. Skauge NTNU, 2011, fant at en
i 70 prosent i et utvalgt antall barnevernssaker fra Trondheim kommune
ikke kunne finne spor av barnas synspunkter. Det er videre gjennomført
en brukerundersøkelse blant barn over ni år i statlige og private
barnevernstiltak fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2010. Undersøkelsen
viste blant annet at barn i for liten grad blir hørt og tatt på
alvor, at de i liten grad opplever at de deltar i utarbeidelsen
av egen omsorgs- eller tiltaksplan, eller vet hva som skrives om
dem. Dette gjelder i særlig grad barn som bor på institusjon. Disse
medlemmer mener dette bryter med barns menneskerettigheter. Disse medlemmer viser
til forslag fra Høyre i Dokument 8:135 S (2010–2011) om å styrke
barns rettigheter og mulighet til innflytelse i barnevernet.
Disse medlemmer vil trekke frem
kommunene som den viktigste aktøren for å forebygge og behandle
saker i barnevernet. Disse medlemmer vil vise til
Trondheim kommune og oppgavedifferensieringsforsøket i forbindelse
med den statlige overtagelsen av oppgavene. Disse medlemmer viser
til at Trondheim kommune gjennom fire år som forsøkskommune kunne vise
til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernsfaglige
kompetansenivået i kommunen styrket, og det ble en høy grad av både
politisk engasjement for og økonomisk vilje til å satse på barnevernet.
Tilbudet til barn og unge utviklet seg i retning av å bli mer mangfoldig
i perioden, og kjøp av tiltaksplasser ble styrt ut fra barnas behov. Disse
medlemmer mener det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både
på saksbehandlersiden og på myndighetssiden gjennom en reell mulighet
til å velge tiltak tilpasset det enkelte barn. Forsøket fra Trondheim
viste at da kommunen fikk et større og mer helhetlig ansvar for
barnevernet, ble det et bedre barnevern for barna. Disse
medlemmer viser videre til Barnevernpanelets rapport fra
2011 hvor deres anbefaling er å la kommunene ta et større ansvar
for barnvernstjenesten. Disse medlemmer vil at kommuner
som ønsker å ta ansvar for andrelinjetjenesten i barnevernet for
å bedre ivareta barnas beste skal kunne gjøre det. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012
hvor det bevilges 110 mill. kroner mer til det kommunale barnevernet
enn det regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer viser til Barnevernundersøkelsen
fra 2010 som viste at mange barn i det statlige barnevernet ikke
går på skole. Disse medlemmer viser videre til at
Fylkesmennene har meldt fra om brudd på opplæringsloven for barn
i barnevernet i samtlige fylker. Fylkesmennene har heller ingen
oversikt over situasjonen for barn under omsorg av barnevernets
opplæringssituasjon. Disse medlemmer er bekymret
over hvilke konsekvenser dette har for barna og derfor vil disse
medlemmer styrke innsatsen for opplæring av barn i barnevernet. Dette
kan være ordninger med utplassering i bedrift eller andre typer
ordninger som sikrer det enkelte barn tilpasset undervisning. Disse medlemmer vil
styrke innsatsen og fokuset på opplæring i barnevernet for å sikre
alle barn den utdanningen de har krav på. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det settes av 30 mill.
kroner til dette formålet.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet
dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem og hjelpetiltak
i hjemmet. Disse medlemmer etterlyser klare funn
som konkluderer med at dette er riktige grep som sikrer at alle
barn og unge får et tilbud tilpasset sine behov. Disse medlemmer vil
understreke at det overordnede målet når barn plasseres utenfor hjemmet
er at den enkelte får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig
pris. Det er allerede i dag en stor mangel på fosterhjem, og det
offentlige klarer ikke å rekruttere nok nye fosterfamilier. 164
barn sto i kø for å få fosterhjem ved starten av 2011. Disse
medlemmer viser til forslag fra Høyre i Innst. 312 S (2010–2011)
hvor Høyre ber regjeringen om å utnytte kapasiteten i private virksomheter
for å skaffe fosterhjem til barn som venter i fosterhjemskø.
Rekrutteringsutfordringene for det offentlige
når det kommer til fosterhjem henger etter disse medlemmers syn
sammen med fosterhjemmenes rammebetingelser og oppfølging. Disse
medlemmer mener derfor at oppfølgingen av fosterhjemmene
bør bedres i tråd med tilbakemeldingene fra Fosterhjemsundersøkelsen
2010. Kun 55 prosent av fosterforeldrene er helt eller delvis enig
i at de får god oppfølging fra det offentlige støtteapparatet. 67
prosent oppgir det å takle barnets atferd og reaksjoner som en av
de største utfordringene ved å være fosterforeldre. 36 prosent melder
om at manglede kontinuitet og stabilitet i kontakten med saksbehandler
i barnevernet. Disse medlemmer mener at en må legge
til rette for at gode erfaringer fra kommuner som lykkes i dette arbeidet
må spres på en bedre måte enn i dag. Disse medlemmer viser
til at mange kommuner har gode erfaringer med bruk av saksbehandler
II som tar over saker dersom saksbehandler er borte. Interkommunale
samarbeid om en tilgjengelig barnevernstjeneste utenom ordinær arbeidstid,
mentorordninger og serviceerklæring om hva slags støtte en kan forvente
seg som fosterforeldre er også ordninger som må vurderes. Disse
medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at
fosterhjemmene får nødvendig individuell støtte og oppfølging. Disse medlemmer vil
styrke kapasiteten når det gjelder oppfølging av fosterhjemmene
slik at flere fosterforeldre kan få tilbud om individuell veiledning
tilpasset barnets behov. Disse medlemmer mener at
dette vil gjøre at barnets behov vil blir bedre ivaretatt av fosterforeldrene, og
barnet dermed vil kunne få riktigere og raskere hjelp. Det vises
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det er avsatt
20 mill. kroner til dette formål.
Private barnevernsinstitusjoner sitter på mye
og variert kompetanse og er viktige bidrag for å gi barn i barnevernet
god hjelp til riktig tid. Mange av de private institusjonene har
vist seg å være fleksible og egnet til å gi barna skreddersydde tiltak
med godt resultat. Disse medlemmer mener det er svært
urovekkende at regjeringen legger opp til at egne statlige tiltak
og tiltak i hjemmet skal benyttes foran private alternativ. Disse
medlemmer mener at det er hensynet til hva som er barnets
beste som skal tillegges mest vekt i valg av tiltak, ikke hvem som
driver tiltaket. Disse medlemmer er bekymret for situasjonen
mange av de private barnevernsaktørene befinner seg i på grunn av
rammebetingelsene de er stilt overfor. Disse medlemmer mener
en i det statlige barnevernet burde skille mellom de som bestiller
og de som utfører barnevernstjenester. Disse medlemmer vil
igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig
tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Disse
medlemmer mener det skal være likebehandling av offentlige
og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår
i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent, offentlig
kvalitetssikret og offentlig finansiert samt være underlagt offentlig
tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god
kvalitet for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet
om innhold og kvalitet i tilbudet. Informasjon må gjøres enkelt
tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte,
forskere, politikere, journalister og andre som har interesse av
å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner
og tiltak. I dag er det begrenset tilgjengelig informasjon om de
tiltak staten har inngått avtaler med og det er heller ikke lett
tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse medlemmer viser
til forslag fra Høyre om at det etableres en portal med oversikt
over alle godkjente barnevernstiltak, deres innhold og kvalitet,
herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet,
metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon
som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst.
359 S (2009–2010).
Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger
til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil
også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og
tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskningsmiljøer
før implementering. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter
og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning
verken til metoden eller til implementering. Det politiske arbeidet
med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og
dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Disse
medlemmer synes det er uheldig at enkelte retninger får
dominere en bestemt sektor. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett
for 2012 hvor det settes av 20 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til forskning og utvikling i barnevernet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet
både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt
barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn
og deres familier. Derfor ønsker disse medlemmer å omprioritere
deler av midlene fra det statlige barnevernet for å styrke førstelinjetjenesten
i kommunene og innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer
viser til Høyres alternative budsjett hvor det settes av til sammen
400 mill. kroner til det kommunale barnevernet og hvor innkjøpet
av private barnevernstjenester styrkes med 150 mill. kroner.
Disse medlemmer er bekymret over
den økning en ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt,
og mener derfor familiepolitikken må sees i sammenheng med tiltak
knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner og prioriteringer
i psykiatrifeltet. Sentralt i arbeidet med dette er krisesentrene.
Krisesenterloven tydeliggjorde det offentliges ansvar for å sørge
for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern,
hjelp og oppfølging. Disse medlemmer mener det var
nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for å
sikre utsatte bedre hjelp. Imidlertid ønsket Høyre i statsbudsjettet
for 2011, Innst. 14 S (2010–2011) å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet
i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene
i Ot.prp. nr. 96 (2008–2009), var bedre ivaretatt. Disse
medlemmer er bekymret for krisessentersektoren da flere
krisesentre har blitt lagt ned i løpet av 2011 og flere kommuner
varsler om nye kutt i sektoren.
Forebyggende arbeid er viktig for å unngå at mennesker
skal havne i negative situasjoner som kan ha store konsekvenser
for hverdagen og videre i livet. Disse medlemmer ønsker
å understreke betydningen av alt det viktige forebyggende arbeidet
som gjøres av frivillige, familievernkontorene og kommunene. For
å sikre barn og unges oppvekstvilkår er det viktig at familien fungerer
uavhengig av hvordan familien ser ut. Videre understreker disse
medlemmer betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde
nær kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Disse
medlemmer vil vise til at et godt samarbeid med barnevern
og tilgrensende tjenester er viktig for å ivareta barnas og familienes
beste.
Disse medlemmer mener en aktiv
forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet
og rettigheter. Disse medlemmer mener konkurranseproblematikken
er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter.
Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og
et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Disse
medlemmer vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige
rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Disse medlemmer mener
det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og
vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til
en bevisst og kritisk holdning til reklame og økonomi.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | H |
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
231 | | Barnehager | 342 236 | 442 236 (+10000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 131 799 | 221 799 (+90 000) |
| 51 | Forskning | 7 750 | 17 750 (+10 000) |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 163 477 | 143 477 (-20 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 148 886 | 128 886 (-20 000) |
844 | | Kontantstøtte | 1 223 000 | 1 48300 (+260 000) |
| 70 | Tilskudd | 1 223 000 | 1 483000 (+260 000) |
845 | | Barnetrygd | 15 030 000 | 15 270 000 (+240
000) |
| 70 | Tilskudd | 15 030 000 | 15 270 000 (+240 000) |
| | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 54 347 | 48 347 (-6 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 54 347 | 48 347 (-6 000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 15 358 | 27 758 (+12400) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet | 15 358 | 27 758 (+12400) |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 988 773 | 1 138 773 (+150
000) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 290 460 | 400 460 (+110 000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv. | 24 535 | 44 535 (+20 000) |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet | 50 575 | 70 575 (+20 000) |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | 5 321 704 | 5 241 04 (-80
00) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 433 510 | 3 173510 (-260 000) |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 612 824 | 1 762 824 (+150 000) |
| 61 | Tilskudd til opplæringstiltak for barnevernsbarn | 0 | 30 000 (+30 000) |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 268 570 | 260 570 (-8
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 209 063 | 201 063 (-8 000) |
860 | | Forbrukerrådet | 114 131 | 111 131 (-3
000) |
| 50 | Basisbevilgning | 102 278 | 99 278 (-3 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 2 | 41 241 344 | 41 886 744 (+645
400) |
Inntekter rammeområde 2 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 2 | 1 107 427 | 1 107 427 (0) |
| | Sum netto rammeområde 2 | 40 133 917 | 40 779 317 (+645
400) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Innst. 2 S (2011–2012)
og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge 41 335 917 000 kroner på rammeområde 2 Familie og forbruker,
noe som er 1 202 000 000 kroner høyere enn regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst
og å sikre gode vilkår for familiene. Kristelig Folkeparti mener
det er viktig å legge til rette for forpliktende samliv, forpliktende foreldreskap,
like muligheter for deltakelse i og ansvar for barnas hverdag, samt
like muligheter for deltakelse i arbeidslivet. Kristelig Folkeparti ønsker
å finne gode løsninger på dagens utfordringer for småbarnsfamiliene. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti med sin familiepolitikk,
verdisyn og ideologi representerer en tredje vei i politikken. Kristelig Folkeparti
har en selvstendig posisjon med en egen fami-lie-politikk som skiller
seg fra andre partis familiepolitikk. Kristelig Folkepartis familiepolitikk
bygger på tillit til familien, ønske om mer tid og fleksibilitet:
la hensynet til familielivet gå foran hensynet til arbeidslivet
og produktivitet, ordninger som oppmuntrer til flere fødsler, gode
omsorgsordninger av høy kvalitet, tilpasset hvert enkelt barn, kamp
for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og
foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold, trygghet og
omsorg. Dette medlem viser til at denne sentrumspolitikken
ikke passer inn i en «rød» eller «blå» bås. Kristelig Folkeparti
har ikke tro på tvang og standardisering, men mener heller ikke
at familiepolitikk skal handle om markedsmekanismer og fravær av
politikk og styring. Dette medlem vil understreke
at valgfrihet ikke eksisterer som en soleklar rett i det norske
samfunnet av i dag: Menn er avhengige av rett i lovs form for å
få sin del av permisjonen. Kvinner er avhengig av en aktiv likestillingspolitikk
for å oppleve likestilling og like vilkår. Barn er avhengige av
politikere som følger med og legger til rette for dem. Barnevernsbarn
trenger de gode omsorgstilbudene fra ideelle aktører. Familien trenger
et sterkt familievern, og foreldre trenger samlivskurs. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at familien
ikke trenger sosialistisk ensretting eller borgerlig frislipp, men
god sentrumspolitikk der det ikke er arbeidslivet og materielle
verdier som sitter i høysetet, men tid, samarbeid og verdier som
betyr aller mest for oss alle.
Dette medlem vil understreke
at trygghet og tid sammen med foreldrene er viktig for barns oppvekstvilkår.
Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som
barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til
barneloven § 30 der det slås fast at foreldrene plikter å gi barnet
«omsut og omtanke». Foreldrenes omsorg er hjørnesteinen i en trygg
oppvekst.
Dette medlem viser til at familien
normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna
lærer å leve sammen med andre, utvikler so-siale ferdigheter og
lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette
medlem vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet
og valgfrihet til å leve sin hverdag slik familiene selv ønsker.
Dette er særlig viktig for småbarnsforeldre. Dette medlem vil
derfor innføre fleksiperm på 68 uker som kan benyttes fleksibelt
frem til barnet er 10 år, økt engangsstønad og økt kontantstøtte.
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G fra 1. juli
2012. Dette utgjør en betydelig økning fra regjeringens forslag
på 35 263 kroner, som i realiteten innebærer et kutt i ordningen. Dette
medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn
i ulike faser av livet og viser til at Kristelig Folkeparti har
et mål om å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 2 G eller
om lag 150 000 kroner innen 2013. Forslaget vil gi foreldre som
ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet
til å bruke tid sammen med barnet sitt den første tiden. Dette
medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere
barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra
utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling
av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2012.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis
lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestilling forutsetter også
at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette
medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre
får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser
til finansinnstillingen for 2011 der komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer forslag der regjeringen bes utrede hvordan det
kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig
av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel. Dette medlem viser
til at foreldrepermisjonen fra 1. juli 2011 er på 47/57 uker, og
at 12 av disse ukene er øremerket far og 9 uker er øremerket mor. Dette
medlem mener regjeringen er i ferd med å gjøre den valgfrie
delen av foreldrepermisjonen for liten og frykter for familienes fleksibilitet
og videre oppslutning om fedrekvoten. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker
der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene, og hele 48 uker er
til fri fordeling mellom foreldrene.
Dette medlem viser til at å legge
til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv er viktig
for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning å legge
til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Dette medlem viser
til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter
i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre
og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og
mange familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prio-ritere det
forebyggende familiearbeidet. Dette medlem viser
til at det er en stor vekst i etterspørselen etter tjenester fra
familievernet. Det er lange ventetider ved flere av kontorene, kapasiteten
er sprengt. Den siste tilgjengelige statistikken viser at stadig
flere klienter må vente mer enn tre uker på meklingstime. Tallet
var 5 227 i 2009 og 5 662 i 2010. I 2009 ventet 9 498 klienter/par mer
enn fire uker på tilbud om terapi og rådgivning. Andelen av meklingssakene
som ble behandlet innen kravet til ventetid var 61,2 prosent i 2010. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 40 mill. kroner til mer forebyggende
arbeid og økt klientbehandling i familievernet. Dette medlem vil
videre understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Dette
medlem mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige
midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget
til de diakonale familievernkontorene. Dette medlem foreslår
at Stiftelsen Kirkens Familievern bevilges en støtte på 2 mill.
kroner.
Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner
ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.
Dette medlem viser til at de
fleste foreldre blir enige om ordninger for barna etter samlivsbrudd. Men
i noen tilfeller er forskjellen på hva mor og far mener er best
for barnet, så stor at det blir langvarig konflikt og maktkamp. Dette
medlem vil peke på at vedvarende konflikter etter samlivsbrudd
er årsak til at barn får emosjonelle, atferdsmessige eller psykososiale
vansker. Derfor er målrettede tiltak for å redusere konfliktnivået
mellom foreldre etter samlivsbrudd viktige. Et forpliktende foreldreskap
og godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd er avgjørende
for barns oppvekst.
Dette medlem mener det er nødvendig
å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til samlivskurs. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt
Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset
Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud
om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser
til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi
av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere
6 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem vil gi foreldre
en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna
er små. Dersom alle familier skal ha reell mulighet til å velge
omsorgsform for egne barn, må de ha tilgang på en god kontantstøtte
og plass i barnehage med god kvalitet på tilbudet. Kommunen må sørge
for friplasser eller gradert foreldrebetaling for familier med lave
inntekter slik at også de har råd til å velge barnehage for sine barn
dersom de ønsker det. Ifølge SSB bor rundt halvparten av barnehagebarna
i en kommune som fortsatt ikke tilbyr graderte satser. Dette medlem mener
det bør innføres pålegg om inntektsgraderte foreldrebetalingssatser,
eller eventuelt friplasser, for å sikre at alle familier har reell
mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for sine barn. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der
det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket
til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene. Dette
medlem mener at alle som ønsker det, uavhengig av økonomi,
må sikres plass i barnehage. Dette medlem vil understreke
at det må legges til rette for at alle får barnehageplass når de
trenger det. Det er ikke full dekning før også de som er født etter
1. september får plass. Dette medlem mener det er
nødvendig med flere opptak i året enn ett. Målet må være at opptaket
er mest mulig løpende og at rett til plass gjelder for alle.
Dette medlem viser til at mange
foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret
for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet
og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette
medlem mener det burde vært full behovsdekning og full likebehandling
før finansieringsansvaret ble overført fra stat til kommune. Dette
medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen
for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene
overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette
medlem vil understreke at alle barnehager, private og kommunale, må
ha høy kvalitet, og at førskolelærere og annet kvalifisert personale
er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Kvalitet innebærer
først og fremst en trygg hverdag med nok antall voksne per barn,
men også godt pedagogisk innhold og nok pedagoger, dvs. at det er
minst en tredjedel som er utdannet førskolelærere blant de ansatte. Dette
medlem viser til at dette er kravet i dag, men at det er
store mangler. Dette medlem viser til at nye tall
viser at vi mangler 6 000 pedagoger. Dette medlem viser
videre til at når regjeringen nå fjerner kontantstøtten for toåringene,
vil det bli behov for enda flere førskolelærere. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti mener at innsatsen på dette feltet må styrkes
utover det regjeringen legger opp til, for å rekruttere nok førskolelærere,
samt sikre personalet god etter- og videreutdanning og trivsel. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner mer til forskning, kompetanseutvikling
og rekruttering av førskolelærere enn det regjeringen foreslår.
Dette medlem mener at barn har
krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går
i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem mener
det er viktig å få på plass full økonomisk likebehandling av barnehager
raskere enn regjeringen legger opp til. Det offentlige stiller like
krav overfor private og offentlige barnehager, da er det også viktig
at de får like vilkår. Dette medlem foreslår derfor
å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private
og kommunale barnehagene og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner ekstra
til dette formål.
Dette medlem vil videre vise
til at fjerning av kontantstøtten, ifølge regjeringens egne beregninger,
vil føre til at en liten andel barn vil gå over fra kontantstøtte
til barnehage. I statsbudsjettet for 2012 er det lagt til grunn
at styrkingen av kontantstøtten for ettåringer vil medføre at det vil
være behov for 1 970 færre barnehageplasser. Avviklingen av kontantstøtten
for toåringer er anslått å øke etterspørselen etter barnehage med 3 130
plasser. Nettobehovet som følge av endringene i kontantstøtten blir
dermed 1 160 barnehageplasser, ifølge regjeringens beregninger.
Samlet behov for nye barnehageplasser i 2012 blir, ifølge regjeringen,
1 775 heltidsplasser. Dette medlem viser til at KS
har fått Telemarksforskning til å se på regjeringens anslag av behovet
for barnehageplasser i 2012. De har konkludert med at tallene sannsynligvis
er altfor lave, de mener regjeringen burde ha bevilget midler til
fire ganger så mange plasser. Dette medlem viser
videre til at Utdanningsforbundet på høring har uttrykt at de mener
regjeringen bør bevilge midler til 10 000 nye barnehageplasser i 2012.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten
for alle ettåringer til 5 000 kroner per måned med virkning fra
1. juli 2012. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti foreslår at kontantstøtten for toåringer videreføres
også etter 1. august 2012, og at ordningen med mulighet for gradering
i fem trinn fortsetter. Dette medlem mener den gamle
ordningen med fem trinn gir mer fleksibilitet og er en bedre løsning for
familiene.
Dette medlem viser til representantforslag
fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning
innen 2017, jf. Dokument 8:21 (2009–2010). Dette medlem viser
til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få
en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall
barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste
tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
(BLD) viser omfattende dokumentasjon at det fortsatt er svikt i oppfølging
av lovkrav innenfor barnevernet. 49 800 barn og unge mottok barnevernstiltak
i 2010, noe som utgjør en økning på 7,1 prosent fra 2009. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner for å styrke det statlige
barnevernet og ytterligere 200 mill. kroner for å øke bemanningen
og styrke det kommunale barnevernet. Dette medlem viser videre
til at Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere 10 mill. kroner
til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem
og 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet. Dette
medlem viser til at 164 barn ventet på fosterhjemsplassering
per 31. januar 2011. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge
20 mill. kroner mer til rekruttering av fosterhjem. I tillegg ønsker dette
medlem ytterligere styrking av ordningen med storbymidler
som går til vanskeligstilte barn og unge. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem mener det er viktig
at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private
og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett
oppfølging og en mest mulig stabil hverdag.
Dette medlem er glad for at regjeringen
gjennom videreføring av øremerkede midler til det kommunale barnevernet
anerkjenner behovet for styrking av det kommunale barnevernet og
nødvendigheten av ekstraordinære tiltak for å oppnå en reell økning
i antall ansatte i førstelinjetjenesten. Dette medlem mener
imidlertid at økningen i budsjettet for 2012 er altfor liten sett
i forhold til behovet.
Dette medlem mener de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene er en viktig del av frivilligheten,
organisasjonsliv og demokrati, samt for barn og unges oppvekstmiljø. Dette
medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det
foreslås å øke støtten med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at barn
fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi
sjelden har råd til å reise på ferieturer. Dette medlem viser
til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne
sammenhengen peke på alle de flotte leir- og ferietilbudene som
drives av frivillige aktører over hele landet. Dette medlem vil
også vise til Røde Kors’ «Ferie for alle», der pågangen av søkere
er stor, og der ressursmangel gjør at det ikke er plass til alle
som ønsker det, på tross av Stortingets bevilgning for 2011. Dette
medlem viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
om at tiltaket «Ferie for alle» skal styrkes med ytterligere 1 mill.
kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker, ferie
i 2012.
Dette medlem viser videre til
det viktige og enestående arbeidet med antidiskriminering, kunnskapsformidling
og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin
ressurssenter driver. Dette medlem reagerer med undring
og skuffelse på regjeringens smålige håndtering av en viktig aktør
og et talerør for en svært sårbar gruppe. Det er grunn til å spørre
om dette skyldes intoleranse og fordommer, eller hva som kan være
grunnen til at så skjer. Dette medlem viser til forslag
i Kristelig Folkepartis budsjett om å bevilge 500 000 kroner til
senteret i 2012.
Dette medlem viser til at mange
kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren
etter lovfestingen og finansieringsomleggingen som er vedtatt. Flere melder
om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende
sentre. Dette medlem mener dette tilbudet burde vært
bygget bedre ut og stabilisert før finansieringsansvaret ble overført
fra stat til kommune. Dette medlem viser til Stortingets
behandling av innstillingen til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig
Folkeparti voterte mot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres
til kommunenes rammetilskudd på dette tidspunktet. Dette
medlem viser videre til forslag i Kristelig Folkepartis
alternative budsjett om at det bevilges 25 mill. kroner ekstra for
å sikre en styrking av krisesentersektoren, styrke oppfølgingen
av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, samt tiltak mot menneskehandel
og andre voldsforebyggende tiltak.
Dette medlem viser til at mange
kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren
etter lovfestingen og finansieringsomleggingen. Flere melder om
stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende sentre. Dette
medlem viser til Stortingets behandling av innstillingen
til kommuneproposisjonen for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte
mot at det øremerkede krisesentertilskuddet overføres til kommunenes rammetilskudd
på dette tidspunkt.
Dette medlem viser til at ifølge
den nye krisesenterloven skal barn i krisesenter sees som brukere
på lik linje med kvinnene. En landsomfattende studie ved Øverlien,
Jacobsen og Evang viser at de fleste barn opplever det å flytte
til et krisesenter som en flukt. De opplever flyttingen som kaotisk,
forvirrende og dramatisk, og de opplever ofte at de ikke får tid
til forberedelser og avskjeder. Dette medlem vil
understreke at for at krisesentertilbudet også skal bli et godt tilbud
til barn, er det nødvendig med spesiell fokus rettet mot dette. Dette
medlem vil videre peke på at kommunene trenger mer kunnskap
om barn som er utsatt for vold, deres behov og rettigheter for å
kunne gi riktig støtte og tilstrekkelige ressurser til krisesentrene. Dette
medlem vil i denne sammenheng vise til hvor verdifullt et
godt samarbeid mellom barnevern, BUP og krisesentre er for at barna
skal få et helhetlig og godt tilbud.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 131 799 | 161 799 (+30 000) |
| 65 | Barnehagetilskudd | 0 | 110 000 (+110 000) |
840 | | Krisetiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 719 | 30 719 (+25 000) |
841 | | Samliv og konfliktløsning | | |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv. | 4 861 | 8 861 (+4 000) |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 479 | 20 479 (+16 000) |
842 | | Familievern | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 130 | 19 130 (+12 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. | 133 983 | 163 983 (+30 000) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 223 000 | 1 653 000 (+430 000) |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | | |
| 70 | Tilskudd | 14 501 | 15 001 (+500) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet | 15 358 | 18 858 (+3 500) |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 79 048 | 99 048 (+20 000) |
| 60 | Kommunalt barnevern | 290 460 | 490 460 (+200 000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv. | 24 535 | 34 535 (+10 000) |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 433 510 | 3 463 510 (+30 000) |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn | 49 993 | 69 993 (+20 000) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 108 740 | 113 740 (+5 000) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 7 124 | 8 124 (+1 000) |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 209 063 | 239 063 (+30 000) |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon | 354 700 | 579 700 (+225 000) |
| | Sum utgifter | 41 241 344 | 42 443 344 (+1
202 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 1 107 427 | 1 107 427 (0) |
| | Sum netto | 40 133 917 | 41 335 917 (+1
202 000) |
Komiteen viser til
at barnehagene skal sikre barn god omsorg, lek og læring, bidra
til økt sosial mobilitet i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre
muligheten til å ha et aktivt yrkesliv. Komiteen er
opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet
i den enkelte barnehage.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at barnehageløftet er det største velferdsløftet i Norge
på 30 år.
Komiteen mener de ansatte er
de viktigste for kvaliteten i barnehagen. Komiteen støtter
vurderingene i regjeringens forslag om at økt kompetanse hos personalet
og mer forskning på barnehager, er viktige grep for å øke kvaliteten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil i denne
sammenheng vise til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen.
Der legger regjeringen frem en gjennomgang for status av barnehagesektoren
og en rekke tiltak for økt satsing på kvalitet i barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svarbrev fra statsråden
i Innst. 73 S (2011–2012), jf. Dokument 8:172 S (2010–2011) om en
bedre barnehage med mer mangfold og kvalitet hvor det vises til
at deler av dette arbeidet skal startes opp i 2012 av Utdanningsdirektoratet. Disse
medlemmer viser til at det er over tre år siden Stortinget
vedtok at flere av disse tiltakene skulle iverksettes. Disse
medlemmer mener at arbeidet med å styrke kvaliteten i barnehagene
går for sakte. Disse medlemmer vil påpeke at antallet
som får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning øker.
På grunn av regjeringens kutt i kontantstøtten for toåringer fra
2012 vil behovet for pedagoger øke og antallet dispensasjoner kan
i løpet av 2012 være mellom 6 000 og 7 000. Disse medlemmer vil
vise til tidligere omtalt forskning som viser at kvaliteten i barnehagene
ikke er god nok. Sett i lys av dette mener disse medlemmer at
nivået på regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i barnehagene
er for lavt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til undersøkelsen gjort for Kunnskapsdepartementet der det kom
frem at over 90 prosent av norske foreldre oppgir at de er fornøyde
med barnas barnehagetilbud. Flertallet viser til
rapporten «Barnehagene: Full barnehagedekning og økt voksentetthet»
som er utgitt av KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon),
viser at både andelen pedagoger og voksentettheten generelt har
økt i kommunale barnehager. Flertallet viser også
til EPSI-undersøkelsen fra 2009–2010 om tillit til offentlige tjenester,
der de spurte oppgir at barnehagen er den tjenesten de har høyest
tillit til. Flertallet understreker at gode kvalitetsbarnehager
er en viktig investering i samfunnet fordi det sikrer flest mulig
barn en god start på livet. I løpet av få år har målet om full barnehagedekning
blitt realisert uten å redusere kvalitetskravene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at selv om det er mye
positivt med hensyn til kvaliteten i barnehagesektoren så er det
også store utfordringer. En ny undersøkelse utført av Høgskolen
i Hedmark i 2011, der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna
viser tegn til mistrivsel og Barnepass-rapporten fra Folkehelseinstituttet
som viser at foreldrene til fire av ti femåringer rapporterer om
mulig skjevutvikling, underbygger denne bekymringen. Disse
medlemmer mener det er viktig å prioritere arbeidet med
å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene gjennom ulike
tiltak, blant annet ved å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Disse
medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjett
for 2012 hvor kvaliteten i barnehagen styrkes. Disse medlemmer mener
at mangfoldet av barnehager i Norge er en styrke ved barnehagetilbudet.
Mangfold etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private
aktører ved å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling
på linje med kommunale barnehager. Disse medlemmer er
opptatt av å ha et mest mulig fleksibelt opptak til barnehagene.
I dag kan barn risikere å måtte vente frem til de er nesten to år
gamle før de er sikret rett til barnehageplass.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at retten til barnehageplass ble innført i 2009, og at
alle barn som er født før utgangen av august har rett til barnehageplass
innen utgangen av august året etter. Flertallet merker
seg at kommunene med få unntak har klart å innfri retten uten å
gå over fristen. Flertallet vil understreke at loven
er en minimumslov, og støtter målet som ble uttrykt i Ot.prp. nr.
52 (2007–2008) Lov om endringer i barnehageloven (rett til plass
i barnehage).
Flertallet viser til regjeringserklæringen
Soria Moria II der det står at målsettingen på sikt er å innføre
krav om minimum to opptak i året. Flertallet vil
peke på at innføring av løpende opptak vil medføre kostnader i milliardklassen og
viser til svar på spørsmål 240 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiet
av 7. oktober 2011. Flertallet har merket seg at
de høye kostnadene skyldes at kommunene vil få et behov for å bygge
opp en viss overkapasitet for å kunne ha plasser disponible. Flertallet
registrerer at ingen partier i sine alternative budsjetter for 2012 har
fremmet forslag om løpende opptak eller ekstra opptak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til egne merknader
under punkt 2.1 der det understrekes at det må legges til rette for
at alle får barnehageplass når de trenger det, og at disse partier
mener det er nødvendig med flere opptak i året enn ett. Målet må
være at opptaket er mest mulig løpende og at rett til plass gjelder
for alle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at regjeringen hevder at en i dag har
full barnehagedekning. Disse medlemmer mener det
blir feil å snakke om full barnehagedekning når barn født etter 31. august
risikerer å vente i nesten to år før de får barnehageplass. Full
barnehagedekning får en først når alle de familiene som ønsker det
får barnehageplass. Disse medlemmer viser til at foreldrene
etterspør større fleksibilitet i systemet slik at de kan tilpasse
barnehagestart til familielivet. Slik systemet virker i dag så utelukkes
barn født mellom 1. september og 31. desember retten til barnehageplass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på den bakgrunn vise til Innst. 129 S (2011–2012), Dokument 8:168
S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre en ordning med nettopp
løpende opptak for å sikre barnehageplass for ettåringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at fra
2011 ble det øremerkede tilskuddet til barnehagene innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene. Det er en betydelig reform som stiller høye krav
til kommunene som barnehagemyndighet. Det er avgjørende for kvaliteten
at kommunene sikrer barnehagene tilstrekkelige rammer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at KS mener regjeringens anslag for behov for ekstra
barnehageplasser som følge av omleggingen av kontantstøtten er for
lavt. Dette flertallet legger til grunn regjeringens
anslag og forutsetter at regjeringen vil legge oppdaterte barnehagetall
til grunn, etter at søknadene om barnehageplasser er innlevert 1. mars
2012. Dette flertallet viser til at det er regjeringens
politikk at alle reformer skal være fullfinansierte. Dette
flertallet vil forutsette at kommunene vil få økt sine overføringer
dersom behovet for barnehageplasser er høyere enn forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at tilbakemeldingene
fra kommuner og barnehageeierne så langt i 2011 viser at disse medlemmers bekymring
var berettiget. Flere kommuner har hatt utfordringer med å beregne tilskudd
ut ifra forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige
tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Disse medlemmer viser
til at statsråden måtte sende ut nytt rundskriv til forskriften
3. november 2011 for å klargjøre praktiseringen av forskriften for
kommunene. Disse medlemmer mener at en forutsetning
for å sikre god kvalitet i barnehagene er at barnehagene har forutsigbare
og likeverdige rammebetingelser for driften.
Disse medlemmer viser til merknader
i forbindelse med behandlingen av Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen
2012 der disse partier påpekte at innlemmingen av barnehagetilskuddet
i inntektssystemet ville ha den effekt at fokuset på aktivitet er
fraværende, og at tilskuddet utbetales på grunnlag av antall barn
i kommunene og foreldrenes utdanningsnivå. Disse partier advarte
mot at dette ville ramme kommunenes aktivitet når det gjelder bygging
og drift av barnehageplasser, og at dette ville underminere intensjonene
i barnehageløftet som lå til grunn for Innst. S. nr. 250 (2002–2003),
jf. St.meld. nr. 24 (2002–2003). Disse medlemmer registrerer
videre at regjeringen fortsatt ikke oppfyller kravet om en fullstendig
likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, både
gjennom at de holder kostnadskrevende barnehager utenfor beregningsgrunnlaget
for tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene og gjennom at
tilskuddet til ikke-kommunale barnehager for 2012 ligger på 92 prosent
av de kommunale.
Disse medlemmer viser til at
det er knyttet usikkerhet ved regjeringens beregninger i forbindelse
med behovet for nye barnehageplasser i 2012. Regjeringen legger
til grunn at behovet er på ca. 1 800 plasser, mens beregninger fra
KS viser at behovet kan være langt større. Når regjeringen fjerner
kontantstøtten for toåringer samtidig med at investeringstilskuddet
for nye barnehager fjernes, er disse medlemmer bekymret
for at flere kommuner, og da særlig vekstkommuner, vil kunne få
problemer med å innfri retten til barnehageplass. Disse medlemmer mener
at regjeringens samlede politikk og finansieringsregime for barnehagesektoren, og
da særlig de private barnehagene, ikke legger til rette for å gi
alle barn et likeverdig og godt barnehagetilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers merknader
i Innst. 14 S (2010–2011) om at overføringen av barnehagene til
kommunene skjedde for raskt og disse partier ønsket å utsette overføringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
sett med bekymring på regjeringens omlegging, hvor barnehagetilskuddet
har blitt innlemmet i inntektssystemet for kommunene. Disse
medlemmer fastholder at et finansieringssystem basert på
faktisk aktivitetsnivå er det mest rettferdige, mest målrettede
og gir best grunnlag for vurdering av tjenestene. Disse medlemmer har
tidligere påpekt at en finansiering basert på rammetilskudd ville
gi uheldige effekter, og må i dag dessverre konstatere at denne
spådommen har slått til. Kommuner rapporterer om merarbeid og knappe
ressurser, ikke-kommunale barnehager strupes økonomisk, og disse
medlemmer påpeker at den sikreste måten for å rette opp
disse utfordringene er gjennom et lovfestet statlig tilskudd per
barn. På sikt frykter disse medlemmer også at det nye
finansieringssystemet vil tvinge kommunene til å gi foreldre mindre
valgfrihet, og at rammetilskuddet vil gå utover ikke-kommunale barnehager
i ekstra stor grad.
Disse medlemmer synes det er
svært beklagelig at regjeringen fortsatt ikke oppfyller kravet om
en fullstendig likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale
barnehager, både gjennom at de holder kostnadskrevende kommunale
barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene
og gjennom at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fortsatt
ligger på kun drøyt 90 prosent av de kommunale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kostnadene
til private og kommunale barnehager er sammenlignbare for å sikre
likebehandling i beregning av tilskudd.
Komiteen viser til
at barnehagesektoren favner om lag 277 000 barn og over 80 000 ansatte. Nesten
halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager.
Komiteen viser til at målet om
full barnehagedekning aldri ville vært nådd om det ikke var for
de private barnehagene. Om lag halvparten av alle barnehager er
private og at rundt halvparten av alle barn går i en privat barnehage. Komiteen ser
de private barnehagene som en viktig aktør og medspiller i utviklingen
av barnehagesektoren.
Komiteen viser til den varslede
meldingen om fremtidens barnehage hvor spørsmålene om utbytteregulering
vil bli behandlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det at halvpartene av barnehagene er private, gir en særlig
utfordring når det gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna
og likeverdige arbeidsvilkår for de tilsatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at full likebehandling
av private og kommunale barnehager er en forutsetning for å sikre alle
barn som går i barnehage like god kvalitet på tilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av
full økonomisk likebehandling mellom kommunale og ikke-kommunale
barnehager. Flertallet mener opptrappingen er et
viktig bidrag til mer likeverdig lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår
for de ansatte, og dermed også en investering i økt kvalitet.
Flertallet ber regjeringen legge
føringer for å sikre at finansieringssystemet for likebehandling stimulerer
til kvalitetsutvikling, og at pengene kommer barnehagen til gode,
ikke til økt utbytte.
Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet nå
har på høring bestemmelser som skal sikre at midlene til barnehager
kommer barna til gode. Flertallet viser til at bevilgningen
til barnehager over statsbudsjettet har økt fra 7,8 mrd. kroner
i 2003 til 28 mrd. kroner i 2011. Flertallet mener
målsettingen med de offentlige bevilgningene til barnehagesektoren
har alltid vært at pengene skal komme barna til gode, og viser til at
på dette feltet har ikke regelverket stilt tydelige nok krav til
de private aktørene. Flertallet registrerer at forslaget
som er på høring vil gi kommunene bedre mulighet til å følge pengebruken
i de private barnehagene. Dette skal sikre at de private barnehagene
ikke kan ha vesentlig lavere personalkostnader enn kommunens, og samtidig
drive med overskudd. De kan heller ikke belaste barnehagen med urimelige
høye lønninger for egen arbeidsinnsats eller ta en urimelig høy
husleie for egne lokaler. Flertallet viser til at
vi også i fremtiden skal ha en barnehagesektor med seriøse, private
aktører som driver barnehager med god kvalitet, og støtter derfor
tiltak som sikrer at pengene går til formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at for de ordinære private barnehagene
er utbyttet under 1 prosent av de totale kostnadene. Disse
medlemmer er opptatt av at offentlige midler til barnehagene skal
komme barna til gode. Dette må sikres gjennom endringer i forskrift
om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til
ikke-kommunale barnehager, heller enn å begrense muligheten for
de private barnehagene til å ta utbytte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti reagerer på at regjeringen
ikke trapper opp prosentsatsen for likebehandling ved tildeling
av tilskudd til private barnehager slik det var forventet. Disse
medlemmer mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like
godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Disse
medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og
kommunale barnehagene forskjellsbehandles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til partienes respektive
alternative budsjett for 2012 hvor likebehandlingen av de private
og kommunale barnehagene økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å sikre et mangfold i barnehagetilbudet
og høy kvalitet i den enkelte barnehage. Mangfold etableres gjennom
vilje til å slippe til ulike private aktører ved å sikre disse rett
til offentlig finansiering og likebehandling med de kommunale barnehagene. Disse
medlemmer er opptatt av at barn har krav på et kvalitetsmessig
like godt barnehagetilbud enten de går i private eller kommunale barnehager. Disse
medlemmer er bekymret over signaler om at en i mange barnehager
har fått redusert kvaliteten etter at finansieringen gikk over i
kommunerammen. Disse medlemmer viser også til en
del ulykker som har skjedd i enkelte barnhager, og i den forbindelse er
det viktig at en sikrer at barnehagene har tilfredsstillende rutiner
og at driften av barnehagene skjer på en forskriftsmessig måte. Disse medlemmer viser
til at det er kommunene som har tilsynsansvaret for barnehagene,
noe som kan være uheldig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å få på plass et uavhengig tilsyn, og på denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å
opprette et uavhengig tilsyn for barnehagene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til utvalgsundersøkelsene
Fürst og Høverstad ANS har gjort på oppdrag fra departementet om
kostnadene i barnehagesektoren som viser at om lag 30 prosent av
de ordinære private barnehagene har gått med underskudd hvert år
siden 2004.
Disse medlemmer mener at muligheten
til å skape sin egen arbeidsplass og utvikle egne barnehagetilbud
har vært motivasjonen for mange av de som har startet opp barnehager. Disse
medlemmer viser til at mange av de private barnehagene er
etablert av og ledes av kvinner. Barnehagesektoren skiller seg dermed ut
fra andre sektorer med en meget høy andel kvinnelige gründere. Regjeringen
har en nasjonal målsetting om at 4 av 10 gründere skal være kvinner.
Kvinneandelen i 2009 var på 26,8 prosent. I barnehagesektoren er
9 av 10 gründere kvinner. Disse medlemmer mener at regjeringen
ikke verdsetter det viktige arbeidet de private barnehagene gjør
på sektoren og for alle barna og foreldrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil i så måte vise til at det sentrale for alle
barnehager, uansett offentlig eller privat drift, må være at lovverk
følges og at kvaliteten er god nok. Når private barnehager mottar
driftstilskudd fra kommunene innebærer dette en avtale mellom kommunene
og barnehagene, hvor de private barnehagene skal levere en tjeneste
på vegne av det offentlige til en gitt pris, og disse medlemmer slår
fast at det er urimelig om det offentlige da blander seg ytterligere
inn i barnehagenes prioriteringer. Disse medlemmer er
tydelige på at de offentlige tilskuddene skal komme barna til gode,
men dersom barnehager evner å drive med overskudd etter at alle
forpliktelser ang. lønn, kvalitet osv. er innfridde, skal ikke det
offentlige regulere ytterligere hvordan disse midlene disponeres.
Komiteen støtter regjeringens
satsing på rekruttering, og ser frem il rekrutteringskampanjen for
førskolelærerutdanning som starter i 2012.
Komiteen vil understreke at i
spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig å komme
forbi lønns- og arbeidsvilkårene for de som arbeider i barnehage.
Komiteen viser til at alle barnehager
må ha et nivå på lønn, pensjon og arbeidsvilkår som sikrer videre
rekruttering.
Komiteen mener at gode arbeidsvilkår
for de som arbeider i barnehagene også handler om utvik-lingsmuligheter
på arbeidsplassen og kompetanseutvikling for den enkelte. Komiteen vil derfor
styrke arbeidet med etter- og videreutdanning av de som arbeider
i barnehagene.
Komiteen vil også vise til at
regjeringen har lagt frem tall som viser at antall deltidsansatte
i barnehagesektoren er høyt.
Komiteen deler regjeringens mål
om å arbeide mot uønsket deltidsarbeid, og viser til Meld. St. 29
(2010–2011) Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv, der
regjeringen varsler tiltak mot dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til den massive innsatsen regjeringen har lagt inn for
å rekruttere førskolelærere de siste årene. I budsjettet for 2012
er det lagt inn 25 mill. kroner til rekrutteringsarbeid.
Komiteen er glad for
at regjeringen følger opp forslaget fra statsbudsjettet for 2011
og Innst. 14 S (2010–2011) om å styrke arbeidet med rekruttering
til førskolelærerutdanningen som en del av prosjektet «Kompetanse
2020».
Komiteen understreker
betydningen av at kommunene sørger for friplasser eller gradert foreldrebetaling
for familier med lave inntekter, slik at også de har råd til å velge
barnehage for sine barn, dersom de ønsker det.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke at maksprisen
er et viktig virkemiddel for sosial utjevning, og for å sikre alle
foreldre og barn reell mulighet til barnehageplass.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er tilfreds med at regjeringen legger
inn midler til en fortsatt reduksjon i maksprisen ved at den ikke
holdes på samme nominelle nivå som i fjor. Siden 2005 er prisen
redusert med om lag 31 prosent eller 1 050 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil vise til at kommunene allerede i dag
er pålagt å ha moderasjonsordninger og vil vise til Forskrift om
foreldrebetaling i barnehager § 3 tredje ledd hvor det fremgår at
kommunene er pålagt å ha moderasjonsordninger som kan tilby barnefamilien
med lavest betalingsevne en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
at Statistisk sentralbyrås (SSB) foreldrebetalingsundersøkelse viser
at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert foreldrebetaling
etter innføring av maksimalpris, men at reduksjonen har vært minst
for lavinntektsfamiliene. Disse medlemmer mener det
er viktig at SSB på bakgrunn av Barnetilsynsundersøkelsen 2011 har
fått i oppdrag å gjennomføre en beregning av provenyeffekten av
endringer i maksimalpris. Disse medlemmer mener at maksimalprisens
uheldige virkninger for familiene med lavest inntekt må korrigeres
i sterkere grad enn det regjeringen legger opp til, og øker bevilgningene
til inntektsgradering av foreldrebetalingen i Høyres alternative
budsjett for 2012 med 150 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres alternative budsjett hvor det settes av 90 mill. kroner
til å styrke kvalitetsarbeidet i barnehagen og 10 mill. kroner mer
til forskning. Videre øker Høyre likebehandlingen av de private
barnehagene til 94 prosent og bevilger 57 mill. kroner til dette
formål.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener alle kommuner bør tilby inntektsgraderte
foreldrebetalingssatser, eller eventuelt friplasser, for å sikre
at alle familier har reell mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for
sine barn. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge
35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling
i barnehagene. Dette medlem viser videre til at Kristelig
Folkeparti i alternativt statsbudsjett foreslår å bevilge 30 mill.
kroner mer til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av
førskolelærere enn det regjeringen foreslår. Videre foreslås det
å bevilge 75 mill. kroner ekstra til raskere opptrapping mot likeverdig
behandling av de private og kommunale barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil legge til rette for at alle barn skal ha et
tilbud om en trygg og god barnehageplass. Disse medlemmer er
bekymret over at den raske utbyggingen vi har hatt i Norge kan ha
fått konsekvenser for kvaliteten på barnehagetilbudet. Antallet
dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning er i 2012 forventet
å være på opp mot 7 000, og det meldes om få søkere til ledige stillinger
mange steder i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en fremdeles har en stor utfordring
i å få utdannet nok førskolelærere, og at en i dag mangler 6 000
førskolelærere mot 4 000 i fjor.
Disse medlemmer foreslår å styrke
arbeidet med kvalitet i barnehagene gjennom å utarbeide en «gjenrekrutteringsstrategi»
for førskolelærerne. Videre mener disse medlemmer det
er et stort behov for å styrke arbeidet med etter- og videreutdanning
for barnehagepersonell. Rekruttering av lærere gjennom «GNIST» –
partnerskap for en helhetlig lærersatsing – har vist seg å være
en vellykket ordning, og disse medlemmer mener dette
også bør vurderes for førskolelærerne.
På dette grunnlag fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak
om rekruttering av førskolelærere til barnehagene i likhet med satsingen
GNIST for lærere.»
Komiteens medlemmer fra Høyre går
inn for å øke bevilgningene til kvalitetstiltak i barnehagen med
90 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2012. Dette
vil blant annet omfatte en styrking av tilbudet om etter- og videreutdanning
for de som arbeider i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse
for kvalitet» for lærerne kan fungere som inspirasjon for en tilsvarende
etter- og videreutdanningsstrategi for barnehagesektoren. Videre
vil disse medlemmer styrke arbeidet med rekruttering
av kompetente barnehageansatte og gjenrekruttering av førskolelærere som
arbeider utenfor barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til Høyres hovedprioriteringer i kap. 2.1.3 og forslag i representantforslag
fra Høyre om en bedre barnehage med mer mangfold og kvalitet (Innst.
73 S (2011–2012) jf. Dokument 8:172 S (2010–2011)) om hvordan kvaliteten
i barnehagene kan styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke er en offentlig oppgave å tilgodese barnehager med en spesiell
kulturell eller etnisk tilknytning, og disse medlemmer foreslår
derfor at støtten avvikles. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at forsk-ningsinnsatsen på barnehagefeltet trappes opp. Flertallet vil
vise til at forskningsinnsatsen på barnehageområdet er styrket,
og at målet om styrking av forskningen i og om barnehager følges
opp i regjeringens budsjettforslag for 2012.
Flertallet vil påpeke at de fleste
prosjektene fra 2010 er inne i sin avsluttende fase, og at endelig
resultat fra de fleste prosjektene vil bli presentert i en samlet
rapport i 2012. Videre vil flertallet vise til at
noen av resultatene ble presentert på konferansen Forskning og utdanning
i 2010 – hva vet vi om god praksis i barnehage og grunnopplæring,
Oslo 2012. Fremdriftsrapportene fra barnehageprosjektene tyder på
at disse vil medvirke med betydelig ny kunnskap på sentrale områder
på feltet. Flertallet vil vise til at dette gjelder
prosjekter som tar opp spørsmål knyttet til språk, medvirkning fra
små barn i lek og læring i barnehagen. Flere prosjekt omhandler
tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og tema som inkludering
og mangfold. Flertallet vil påpeke at i tillegg til
ny kunnskap på viktige områder er det forventet at barnehageprosjektene
vil gi betydelig kompetanseheving innenfor forskning ved institusjoner
som driver førskolelærerutdanning, i tråd med et av hovedmålene
for PraksisFoU.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for økt kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena.
Særlig er det en utfordring at man har forholdsvis lite innsikt
i og forskning på hvilke konsekvenser ulike omsorgstilbud i barns
første leveår har for senere utvikling av ulike egenskaper og kompetanser
hos ulike barn. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett for 2012 og styrker denne posten med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Flertallet mener det er viktig
at det er tilstrekkelig antall læreplasser slik at unge får fullført sin
utdannelse. Flertallet ber departementet om å kartlegge
dagens tilbud og legge til rette for at det opprettes læreplasser
der det er mulig innenfor departementets ansvarsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener en nå må forvente en viss effektiviseringseffekt
i administrasjonen. Disse medlemmer forventer at
nye systemer vil gi muligheter for besparelse og rasjonalisering. Disse
medlemmer viser til partienes alternative budsjett og reduserer
bevilgningene under post 1 med henholdsvis 25 og 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke regjeringens økning på denne posten, som hovedsakelig er forårsaket
av Utvalgs- og Europakommisjonens arbeid, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012.
Komiteen understreker
at krisesenterloven slår fast at kommunene har plikt til å gi et
tilbud til voldsutsatte. I fjorårets budsjett (Prop. 1 S (2010–2011))
ble det øremerkede tilskuddet til krisesentrene lagt inn i rammetilskuddet
til kommunene. Det stiller store krav til kommunene i å sikre voldsutsatte
et godt tilbud. Komiteen ber regjeringen følge med
uviklingen i krisesentersektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er svært viktig at voldsutsatte har en lovfestet rett
til et tilbud, og viser til at regjeringen i 2010 foreslo 45 mill.
kroner ekstra til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til
kravene i loven på varig basis og 19 mill. kroner som en engangsbevilgning
i overgangsåret. I tillegg ble det bevilget 15 mill. kroner som
engangsbevilgning i 2011 som følge av finanskomiteens tilrådning. Flertallet mener
at lovfestingen ansvarliggjør lokalpolitikere og kommunene i langt
større grad enn tidligere. Krisesentertilbudet er et så viktig tilbud
at det må forankres lokalt. Flertallet viser til
tall i rapportering fra krisesentrene i 2010 viser at flere av de
ansatte arbeider heltid, at flere sentre har egne ansatte som arbeider
med barn og at flere sentre er nå tilrettelagt for personer med nedsatt
funksjonsevne. Flere ansatte melder også at de opplever at lovfestingen
av tilbudet gir en statusheving. Flertallet viser
til at arbeidet med evalueringen av krisesenterloven starter våren
2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at de
som trenger krisetiltak får et best mulig tilbud. Disse medlemmer er bekymret
for situasjonen for krisesentrene. Disse medlemmer viser
til Innst. 14 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ønsket å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet
i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene
i Innst. O. nr. 130 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 96 (2008–2009),
var bedre ivaretatt. Disse medlemmer mener det var
nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for
å sikre utsatte bedre hjelp. Lovfestingen skulle tydeliggjøre at
det offentlige har et ansvar for å sørge for at personer som er
utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging.
Nye grupper som skal gis et tilbud på krisesentrene er menn, personer
med annen kulturell bakgrunn og barn. Dette arbeidet er et omfattende
og viktig nybrottsarbeid for sektoren, og mange krisesentre er ikke
i havn med dette ennå. Disse medlemmer viser til
at krisesentersektoren for tiden er i en svært ustabil situasjon. Sektoren
står overfor en rekke utfordringer, blant annet fordi en rekke nye
krav stilles, finansieringsordninger legges om, alle kommuner skal
ha et tilbud tilgjengelig, også menn skal sikres et tilbud og det
er krav om ombygginger som gir tilgjengelighet for alle. Disse
medlemmer viser til at flere krisesentre har blitt lagt ned
i løpet av 2011 og at flere kommuner varsler om nye kutt. Disse
medlemmer mener at er viktig at krisesentertilbudet oppgraderes,
og at en får en god standard over hele landet.
Disse medlemmer viser til at
flere av krisesentrene melder nå om en forverret økonomisk situasjon
etter at kommunene overtok finansieringsansvaret, og at de ikke
klarer å møte kravene som ligger i krisesenterloven. Disse
medlemmer viser til at Stortinget har sagt at vi skal ha
et krisesentertilbud som gjør at alle de som trenger hjelp skal
få hjelp, og da er det viktig at en sikrer at krisesentrene har
en slik økonomisk situasjon at de kan gi hjelp ved behov.
Disse medlemmer viser til at
mange kommuner har gode interkommunale løsninger for å gi innbyggerne
et godt krisesentertilbud.
Disse medlemmer registrerer at
i svarbrev på spørsmål 117 (2010–2011) fra statsråd Audun Lysbakken,
så vises det til at det skal settes i gang en evaluering av ordningen
våren 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
likevel regjeringen allerede nå følge opp kommunene slik at krisesentrene
ikke blir rammet av en allerede presset kommuneøkonomi.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås at det bevilges 25 mill. kroner ekstra for å sikre
en styrking av krisesentersektoren, styrke oppfølgingen av handlingsplanen
mot vold i nære relasjoner, samt tiltak mot menneskehandel og andre
voldsforebyggende tiltak. Dette medlem viser for
øvrig til egne merknader under 2.1.4.
Komiteen er opptatt
av å sikre at hensynet til barnas og familiens beste alltid skal
ligge til grunn for tiltak iverksatt av det offentlige. Komiteen understreker
betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær
kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Komiteen vil
særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og
et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester for å
ivareta barnas og familienes beste.
Komiteen er opptatt av at barn
som lider under konfliktfylt foreldresamarbeid får tilstrekkelig hjelp,
da dette oppleves svært vanskelig for disse barna.
Komiteen er tilfreds med at det
arbeides med utviklingsprosjekt for å få flere foreldre til å velge
frivillig mekling gjennom familievernkontorene. Komiteen vil
påpeke familievernkontorenes viktige rolle i særlig det forebyggende
arbeidet. Komiteen er opptatt at det arbeides videre
med å bedre situasjonen for barn og foreldre med store samarbeidskonflikter, og
er derfor glad for pilotprosjektet om samtalegrupper for barn og
unge i utvalgte kommuner. Komiteen viser til at over
50 kommuner benyttet seg av dette tilbudet i 2010 og at om lag 600 barn
deltok i slike avtalegrupper.
Komiteen viser til evalueringen
av meklingsordninger som er gjennomført av SINTEF 2009–2011 som
viser at de fleste foreldre opplever profesjonalitet fra meklerne.
Om lag 75 prosent av foreldrene får i stand en avtale om bosted
og samvær etter mekling. Komiteen registrerer videre
at andelen barnefordelingssaker som må føres for retten er på 32
prosent av samtlige barnefordelingssaker og at denne fordelingen
holder seg stabil fra tidligere år. Komiteen vil
understreke viktigheten av forebyggende arbeid, også innen samliv-
og konfliktløsning, for å redusere antallet saker med høyt konfliktnivå
ved samlivsbrudd.
Komiteen viser til at familien
er en grunnleggende sosial enhet i samfunnet. Familien er viktig
for hver enkelt av oss og for samfunnet, den utgjør et grunnleggende
fellesskap. Komiteen viser til at familien er rammen
rundt barns oppvekst. I familien møter barnet omsorg, bygger de
første relasjonene og lærer om den nødvendige samhandlingen mellom
mennesker. Ethvert individ har behov for å være en del av et slikt
nært fellesskap. Komiteen vil understreke at også
samfunnet trenger familien som en grunnleggende enhet. Komiteen mener
samfunnet har ansvar for å ta vare på og beskytte familien. Komiteen vil
peke på at det er mange utfordringer som møter familier, barn, foreldre. Komiteen vil
videre peke på at familie- og samlivsmønsteret har endret seg mye
i løpet av de siste årene. Det har blitt et større mangfold av samlivsformer,
og komiteen mener det derfor er viktig at familiebegrepet
er bredt og inkluderende.
Komiteen vil understreke at det
er viktig å huske på at familien er viktig i seg selv, familiens
rammer er viktige i seg selv, og at familien ikke bare må bli en
arena for å nå andre mål. Komiteen mener samfunnet
skal tilrettelegge for familienes behov og sikre at familien har
gode vilkår.
Komiteen vil understreke at familien
har en veldig viktig forebyggende rolle, og at det foregår mye viktig
læring i familien. Komiteen vil peke på at en velfungerende
og stabil familie vil forebygge problemer som ellers kan oppstå. Unger
som vokser opp i en trygg familie har store fordeler framfor dem
som ikke gjør det. Komiteen vil i denne sammenheng
peke på den stadige økningen i bekymringsmeldinger og saker i barnevernet. Komiteen vil
understreke at for å forebygge noen av de sakene som senere blir
barnevernssaker, er det viktig å se på tiltak som retter seg mot
familien som helhet.
Komiteen viser til at et økende
antall barn opplever at foreldre velger å gå fra hverandre, og flere
unger vokser opp i familier med høyt konfliktnivå. Komiteen vil
vise til at statsråd Audun Lysbakken i Stortinget 23. mai 2011 understreket
at arbeidet for gode og stabile samlivsforhold er et samfunnsanliggende.
Statsråden pekte på at samlivsforhold angår barns oppvekstvilkår,
og at samlivskonflikter har negative konsekvenser for samfunnet
og betydelige psykiske, fysiske, økonomiske og sosiale konsekvenser
for dem som er direkte berørt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig
i at samlivsbrudd så langt som mulig bør forebygges, selv om de
i noen tilfeller er nødvendige.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at dersom samliv og ekteskap
kan berges med mer støtte og veiledning i en tidligere fase, er
det viktig at det offentlige retter innsatsen mot en slik tidlig innsats. Disse
medlemmer mener slik tidlig innsats vil kunne spare samfunnet
for store utgifter, og at dette vil vise seg å være velinvesterte midler
som ville gitt flere barn en bedre oppvekst og hindret konflikter
og større kostnader på et senere tidspunkt.
Komiteen vil videre
vise til at statsråd Audun Lysbakken i Stortinget 23. mai 2011 pekte
på at familievernkontorene er et viktig sted for å få hjelp til
å løse samlivsvansker:
«Familievernet kan avhjelpe samlivskonflikter og
redusere antall samlivsbrudd. Familievernet kan hjelpe til med å
bedre foreldresamarbeidet etter et samlivsbrudd. Tidlig hjelp kan
redusere pågangen til helsetjenestene, barnevernet, rettsvesenet
og Nav. Familievernet har relasjonskompetanse som gjør det til en
viktig samarbeidspartner for barnevernet i saker der det er høyt
konfliktnivå mellom foreldrene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener familievernets ressurssituasjon
krever økt oppmerksomhet i tiden fremover. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at støtte til samlivskurs, videreføring
av et sterkt familievern og arbeid mot vold i nære relasjoner fortsatt
prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener samlivstiltak og samlivskurs
er en viktig del av en aktiv og forebyggende familiepolitikk. Disse
medlemmer vil peke på at slike kurs kan lære foreldre om kommunikasjon,
konflikthåndtering og samarbeid i parforhold. Kursene kan sette
foreldrene bedre i stand til å takle samlivsproblemer og dermed
bidra til å øke kvaliteten og varigheten på samlivet. Dette er ikke
minst viktig for barnas skyld. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn arbeide for et godt tilbud om samlivskurs over
hele landet. Disse medlemmer mener det er viktig
at tilskuddsordningen til samlivskurs videreføres og styrkes som
et forebyggende tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at aktiviteten må sees sammen med midler på kap. 847 og
kap. 842. Flertallet vil vise til at midler til «Godt
Samliv» inngår i rammetilskuddet til kommunene.
Komiteen vil i tillegg
peke på at forskning viser at likestilt praksis i familien synes
å gi mer robuste samliv og reduserer risikoen for samlivsbrudd.
Likestilte par opplever en høyere livskvalitet – har bedre parforhold,
lavere konfliktnivå og mer stabilitet. Komiteen vil
understreke at likestilt foreldreskap og styrking av menns roller
og funksjoner i samliv og omsorg for barn er veldig viktige elementer
i en helhetlig familiepolitikk.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås at det bevilges 4 mill. kroner mer til arbeid for
bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Dette medlem viser
for øvrig til egne merknader under 2.1.4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det gjennomføres mange gode samlivskurs, men mener det er
vanskelig å se at disse lokale kursene i offentlig regi gir tilstrekkelig
effekt i forhold til ressursinnsatsen. Disse medlemmer viser
til at det er mange gode samlivskurs i privat regi som også bidrar. Disse
medlemmer mener derfor at generelle samlivstiltak ikke er
en prioritert oppgave for det offentlige, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt
Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset
Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud
om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser
til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi
av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere
6 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser
for øvrig til egne merknader under 2.1.4.
Komiteen mener et
godt faglig familievern må være tilpasset den enkelte families behov.
Komiteen viser til at det har
vært en økning i antall konsultasjoner i familievernet på 5,2 prosent
fra 2009–2010.
Komiteen mener dette viser viktigheten
av å ha gode og tilgjengelige familievernkontor over hele landet.
Komiteen viser til at familievernet
får stadig flere og større utfordringer. Familievernet arbeider
med flere saker enn før, og ventetiden øker. De fleste henvendelsene
handler om å styrke parforholdet. Komiteen viser
til at rundt 78 prosent av tidsbruken i familievernet på landsbasis
går til behandlingssaker, 14 prosent til mekling og 7,5 prosent
til forebyggende arbeid. Komiteen vil understreke
at alle disse oppgavene er svært viktige, men vil i denne sammenheng
påpeke verdien av familievernets forebyggende arbeid. Familievernet
har et behov for å spre kunnskap til flere, jobbe mer forebyggende
og ikke minst jobbe mer utadrettet. Komiteen vil
vise til at familievernet ifølge egne opplysninger møter større
utfordringer enn tidligere, fordi man har flere kompliserte familie-
og relasjonssystemer, mange ulike samværsformer, og de parene som
søker hjelp i familievernet, har et større behov for profesjonell
hjelp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at skillet mellom kirkelige og offentlige familievernkontorer
er historisk betinget. Det er viktig å sikre brukerne et likeverdig
tjenestetilbud uavhengig av kulturell og eller religiøs bakgrunn.
Familievernet er en viktig kulturbærer i samfunnet, og skal virke
i et samfunn der religiøst mangfold blir stadig tydeligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred oppslutning
om videreføringen av det tosporede familievernet, og at Stortinget
ønsker å gi private ideelle organisasjoner like gode rammebetingelser
som offentlige organisasjoner.
Disse medlemmer vil videre peke
på det viktige arbeidet familievernet gjør for å støtte foreldre
i foreldrerollen og hjelpe foreldre å samarbeide etter samlivsbrudd. Disse
medlemmer viser til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har det overordnede ansvaret for Program for foreldreveiledning,
og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen.
Hoveddelen av arbeidet foregår i kommunene gjennom helsestasjoner,
barnehager, familievernkontorer, barneverntjenesten og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Disse
medlemmer viser til at Program for foreldreveiledning basert
på International Child Development Programme (ICDP) er den mest
brukte metoden. Disse medlemmer viser til at en evaluering
av programmet, evalueringsprosjekt 2007–2010 av Program for foreldreveiledning,
viser at det gir god støtte for foreldre og at det gir bedre relasjoner
mellom barn og foreldre ved å redusere adferdsproblem. Disse
medlemmer viser videre til at evalueringens konklusjoner
og anbefalinger inneholder blant annet påpekninger av behov for
økte ressurser, mer støtte og oppfølging av veiledere, samt mer
ressurser til forskning. Disse medlemmer viser til
at Bufdir i perioden 2007–2011 har regnskapsført utgifter til foreldreveiledningsprogrammet
på 3,69 mill. kroner til 2,42 mill. kroner per år. Disse
medlemmer viser også til at regjeringen nå vurderer den
videre oppfølgingen av konklusjonene og anbefalingene gitt i evalueringsrapporten
som forelå i juni 2011. Disse medlemmer vil understreke
at arbeid som gir god støtte for foreldre og bedre relasjoner mellom
barn og foreldre, er arbeid som bør styrkes og tilføres økte ressurser. Disse medlemmer vil
peke på at dette er forholdsvis små summer som kan ha stor betydning,
for enkeltmennesker og -familier, og for samfunnet som helhet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås at det bevilges 40 mill. kroner mer til familievernets
arbeid, samt 2 mill. kroner til stiftelsen Kirkens Familievern. Dette
medlem viser for øvrig til egne merknader under 2.1.4.
Komiteen imøteser
fremgang i arbeidet med videreutviklingen av nettsiden familienettet.no, som
i dag er for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne, til en
offentlig nettportal for foreldre, familie.no. Komiteen er
opptatt av å sikre befolkningen god og tilgjengelig informasjon
om rettigheter, steder familiene kan få hjelp og veiledning etc.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en rekke oppgaver innen familievernet løses best av private,
frivillige organisasjoner. Mange slike organisasjoner har en fleksibilitet
og et fundament som løser slike oppgaver på en god måte. Disse
medlemmer mener at det er mulig å effektivisere den statlige delen
av familievernet, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen der det foreslås også
i 2012 en engangsbevilgning å styrke bidraget til Kirkens familieverntjeneste
med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Kirkens familieverntjeneste har en viktig rolle ved siden av Bufetat. Disse medlemmer ser
på den oppgaven som Kirkens familieverntjeneste gjør i forhold til
forebygging innen familier som trenger hjelp fra barnevernet, som
svært viktig, og ønsker å styrke dette arbeidet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten styrkes i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Flertallet mener at Likestillings-
og diskrimineringsnemnda er en viktig forutsetning for et effektivt
diskrimineringsvern. Flertallet vil påpeke at et
av hovedformålene med å opprette Likestillings- og diskrimineringsnemnda
var å skape et lavterskeltilbud hvor enkeltpersoner som mener seg
utsatt for diskriminering kan henvende seg og få ivaretatt sine
rettigheter. Flertallet mener videre det er viktig
at dette er et likeverdig tilbud for hele landets befolkning, uavhengig
av bosted. Å reise en sak for domstolene kan kreve store økonomiske
ressurser, og domstolsbehandling har derfor innebygde skjevheter
med hensyn til hvem som i praksis vil kunne gå til søksmål. Ulike
rettshjelpsordninger er ment å motvirke slike skjevheter, men saker om
brudd på diskrimineringslovgivningen gir vanligvis ikke grunnlag
for fri rettshjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet
er et stort feilgrep. På sikt bør de nåværende virksomhetene reduseres
eller avvikles. Det er altså disse medlemmers syn
at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener
dagens offentlige arbeid mot diskriminering, og for likestilling,
føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det
ikke rimelig at noen skal ha krav på spe-sielle tiltak kun basert
på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Disse medlemmer har
full tiltro til menneskenes egen evne til å ivareta sin egen hverdag,
tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter,
og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle
lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn
en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta
egne beslutninger, og disse medlemmer vil understreke at
Fremskrittspartiet er imot enhver forskjellsbehandling av mennesker
basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.
Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid
i offentlig regi bør avvikles, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen
skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten reduseres.
Komiteen mener det
er viktig at det blir ført en familiepolitikk som er tilpasset familienes
ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldrene
har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at norske småbarnsfamilier har fått en enklere hverdag med
betydelig økt valgfrihet siden 2005, gjennom økt foreldrepermisjonstid,
endringer i kontantstøtten, samt rett til barnehageplass. Økningen
av kontantstøtten til de yngste barna målretter ordningen slik at
den bidrar til mer valgfrihet og fleksibilitet i overgangen mellom foreldrepermisjon
og barnehage.
Flertallet peker på at totalt
59 000 toåringer er aktuelle for kontantstøtte, men at kun om lag 11 000
mottar slik støtte.
Flertallet er glad for å se en
utvikling hvor vi har sett en økning i antall mannlige kontantstøttemottakere,
og fra september 2010 til september 2011 økte antallet mannlige
mottakere med 5,5 prosent. Menn i alderen 30–39 år utgjør over halvparten
av alle mannlige kontantstøttemottakere (57,2 prosent). Flertallet vil
vise til at 84 prosent av mottakerne av kontantstøtte er kvinner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen
styrker kontantstøtten for de yngste barna, men mener regjeringen
gjør et feilgrep når den samtidig fjerner retten til kontantstøtte
for barn mellom 2 og 3 år. Disse medlemmer viser
til at kontantstøtten i mange år har vært en viktig ordning for
å sikre barnefamilier god valgfrihet i egen hverdag, og disse medlemmer er
opptatt av å opprettholde denne friheten. Disse medlemmer vil
understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår.
Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som
barnas viktigste fellesskap. Etter disse medlemmers syn
vil i så måte en opprettholdelse av kontantstøtte for barn mellom 2
og 3 år være viktig, og viser til partienes respektive alternative
budsjett for 2012 hvor disse midlene opprettholdes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 5 000
kroner per måned med virkning fra 1. juli 2012. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti foreslår at kontantstøtten for toåringer
videreføres også etter 1. august 2012, og at ordningen med mulighet for
gradering i fem trinn fortsetter. Dette medlem viser
for øvrig til egne merknader under punkt 2.1.4.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag i endring av kontantstøtten der ordningen blir
målrettet og styrket for ettåringer, samtidig som retten til kontantstøtte
kun varer fram til barnet blir 2 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der Fremskrittspartiet
øker denne posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og styrker bevilgningene
under denne posten med 260 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke bevilgningene under denne posten med 430
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at barnetrygden er et bidrag til forsørging av barn gjennom en universell
støtteordning, og at både utformingen av ordningen og satsene videreføres
uendret for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at barnetrygden er et bidrag til forsørging
av barn gjennom en universell støtteordning som må indeksreguleres hvert
år. Disse medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen
foreslår å svekke barnetrygden ved ikke å indeksregulere ordningen. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen ikke tar signalene
på alvor og ignorerer barnetrygdens betydning i fattigdomsbekjempelsen. Disse
medlemmer har vært tydelige på at verdien av barnetrygden
ikke skal svekkes ytterligere, og viser videre tilat
barnetrygden i 15 år har vært unntatt fra slik justering. Disse
medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjett
for 2012 hvor en går inn for at ordningen indeksreguleres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor
det settes av 100 mill. kroner til pris- og kostnadsjustering av
barnetrygden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor denne posten
økes med 240 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
betydningen av forsk-ning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie-
og likestillingspolitikken.
Komiteen merker seg og støtter
at det blant annet er satt av midler til gjennomføring av handlingsplanene
«Betre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar
2009–2012», «Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk
diskriminering», og «Likestilling 2014». Komiteen merker
seg også at det er satt av midler til ressurssenteret for lhtb-spørsmål
og midler til 100-årsjubileet for allmenn stemmerett, og støtter
dette. Komiteen vil understreke betydningen av tilskuddsordningen
til de frivillige organisasjonene som kan supplere og korrigere
det offentlige familie- og likestillingspolitiske arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke bevilgningene under dette kapitlet med 500 000
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at under denne posten settes det av en god del midler til diverse
handlingsplaner, administrasjon og internasjonale delegasjoner. Disse
medlemmer ønsker å redusere en del utredningsvirksomhet,
og mener det er rom for effektivisering. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at Harry
Benjamin Ressurssenter (HBRS) er en pasient- og brukerorganisasjon
for kvinner og menn som søker, har eller har hatt diagnosen transseksualisme
og deres familier. HBRS har om lag 140 medlemmer. Det er gledelig
at HBRS siden 2007 har mottatt driftsstøtte fra Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet. Driftstøtten har økt betydelig siden
2007 og er i år på 670 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er synd at ressurssenteret er nødt til å forholde seg til flere
departementer i sin kontakt med det offentlige, og håper regjeringen
i fremtiden vil legge til rette for at de og deres medlemmer kan
få forholde seg til Helse- og omsorgsdepartementet.
Disse medlemmer registrerer at
denne posten utgjør en del tilskudd og prosjekter for likestilling,
mangfold og kjønnsforskning. Disse medlemmer ønsker
å redusere denne posten, og viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2012, og til sine merknader under kap. 849.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2012 der det foreslås at det bevilges 500 000 kroner til det
viktige og enestående arbeidet med antidiskriminering og kunnskapsformidling
om kjønnsopererte kvinner og menn som Harry Benjamin ressurssenter
driver.
Dette medlem reagerer med undring
og skuffelse på regjeringens smålige håndtering av en viktig aktør
og et talerør for en svært sårbar gruppe. Det er grunn til å spørre
om dette skyldes intoleranse og fordommer, eller hva som kan være
grunnen til at så skjer.
Dette medlem viser til forslag
i Kristelig Folkepartis budsjett om å bevilge 500 000 kroner til
senteret i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette. Flertallet vil fremheve
det viktige arbeidet som gjøres av LHBT-organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
betydelige reduksjoner innenfor denne posten, og er av den oppfatning
at egne offentlige tiltak for lesbiske og homofile er å anse som
en diskriminerende handling. Disse medlemmer mener
det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre
voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning, og viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012 der denne post avvikles, og viser til sine merknader under
kap. 849.
Komiteen vil vise
til det viktige arbeidet organisasjonen Skeiv Verden gjør generelt
og spesielt for å bistå personer som utsettes for vold og trusler
grunnet sin seksuelle legning og minoritetsbakgrunn. Flere av medlemmene
har triple utfordringer knyttet til kjønn, legning og etnisitet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at vi har et bredt samarbeid mellom de
ulike fagområdene for å forebygge vold og tvangsgifte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten avvikles, og viser til sine merknader under kap. 849.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten reduseres.
Komiteen viser til
at på tross av at mange rettigheter er vunnet, opplever mange grupper
og individer fremdeles diskriminering, for eksempel i arbeidslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at
Likestillings- og diskrimineringsombudet er et viktig verktøy i
kampen mot diskriminering i samfunnet. Ombudet skal fremme likestilling og
bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet,
religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Ombudet
håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og
er en pådriver for likestilling og mangfold. Alle som mener seg
diskriminert, har rett til å fremme saken sin for ombudet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter ombudets
mål og strategier for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke viktigheten av at ombudet fortsatt arbeider proaktivt i
kampen mot all diskriminering i samfunnet og at ombudet har en fri
rolle.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener en eventuell
nedleggelse av ombudet ville svekket enkeltmenneskers vern mot diskriminering,
og at det også ville svekket kampen for et mer tolerant og åpent
samfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er en selvfølge at en skal behandles likt, uavhengig av religion,
kjønn, legning eller lignende. Disse medlemmer er av
den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for
å fremme likestilling, og at en har feil fokus på hva det er som
fremmer likestilling. I forlengelsen av dette er det da også en nødvendighet
å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er
ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte
egenskaper ved mennesker. Disse medlemmer tar den
sanne likestillingen på alvor, og ønsker derfor at nettopp egenskaper som
religion, kjønn, legning eller lignende ikke skal være relevante
ved tildelinger, ansettelser osv.
Diskriminering er dessverre fortsatt vanlig
i Norge, men den største synderen her til lands er staten selv.
Blant annet er diskriminering innen familier en kjent utfordring
som vi står overfor. Det er ikke ektefelledelt beskatning i Norge, hvilket
fratar ektefeller muligheten til å foreta gode og veloverveide valg
angående organiseringen av deres hverdag. Minst like ille er det
også at fedre stiller svakere rettighetsmessig enn mødre når det
gjelder å få utbetalt foreldrepenger. Situasjonen har riktignok
blitt marginalt forbedret i det siste gjennom rett til uttak når
mor er ufør, men fortsatt er situasjonen den at fedre ikke har selvstendig
uttaksrett til foreldrepenger. En slik statlig diskriminering er
etter disse medlemmers syn ikke heldig. At det er betydelige
krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens
likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har
en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener
et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av
sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes
både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener
at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles, og viser til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Det forutsettes
selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens
og tjenestemannslovens regler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og endring
av likestillingsloven, slik at andre instanser, herunder domstolene
og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser
i loven.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at en må kunne sette krav om effektiviseringsgevinst
i administrasjonen og at det er muligheter for besparelse og rasjonalisering. Disse
medlemmer viser for øvrig til partienes alternative budsjett
for 2012.
Komiteen vil peke
på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor
det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av
barns oppvekstkår. Komiteen viser til regjeringens
redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene og strategiene
ombudet vil prioritere i 2012. Komiteen merker seg
at ombudet vil ha et særlig fokus på barns rettssikkerhet, at ombudet
vil fortsette arbeidet for å sikre barns sivile rettigheter og at ombudet
vil arbeide videre med implementering av barnekonvensjonens rettigheter
i Norge ved å sikre barns rettigheter gjennom bedre lovgivning,
bedre samordning av tjenester for barn og bedre fordeling av ressurser
til barn. Komiteen vil understreke Barneombudets
frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og
tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteen vil vise til at barn
ifølge barnekonvensjonen har rett til å bli hørt i saker som angår dem.
I denne sammenhengen vil komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vise til at Barne-, likestillings-, og
inkluderingsdepartementet vil inkludere barn i prosessen med rekruttering
av nytt barneombud. Flertallet mener det er svært
bra at det skal opprettes et barneutvalg som skal delta i utarbeidelsen
av kravspesifikasjon og ved gjennomføring av intervju. Flertallet vil
vise til at utvalget skal bestå av 8 barn i alderen 12 til 18 år. Flertallet merker
seg at barna ikke skal avgjøre hvem som blir nytt barneombud, men
gi innspill til departementets arbeid med å innstille nytt ombud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet
som Foreningen Adopterte gjør. Disse medlemmer viser
til at foreningen representerer vår nære historie innen adopsjonsfeltet. Disse
medlemmer viser til behovet for mer forskning og kunnskap
på feltet, og at dette er arbeid som bør utføres innen kort tid
da informantene er i ferd med å bli gamle. Disse medlemmer vil
videre vise til at foreningen driver et viktig arbeid for å sikre
kontakt mellom mennesker med felles historie og skjebne. Disse
medlemmer håper dette kan tas i betraktning og at regjeringen
vil vurdere muligheten for å legge bedre til rette for foreningens
arbeid.
Komiteen viser til
at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Komiteen viser
videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet
ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet
til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke
at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har
merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet prisjusteres og dermed vil utgjøre 43 880 kroner
per barn i 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet er for lavt. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2012
og foreslår og heve tilskuddet tilsvarende 1 G og øker posten med
12,4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar
2012. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader
under 2.1.4.
Komiteen viser til
at Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjerdsmakt
i dei såkalla tvangssakene i barnevernslova, sosialtenestelova og
smittevernlova. Vidare viser komiteen til at over
90 prosent av sakene er saker etter barnevernslova.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil vise til at eit
av hovudmåla for politikkområdet innan barn, likestilling og inkludering
er likestilling mellom kvinner og menn i familie-, arbeids-, og samfunnsliv. Fleirtalet er
kjent med at det per desember 2010 var 102 tilsette i fylkesnemndene.
33 av 63 fylkesnemdsleiarar var kvinner. Fleirtalet synest
det er positivt med ein høg kvinneandel på leiarnivå.
Fleirtalet meiner det er viktig
at det blir foreslått ein auke i løyvingane til fylkesnemndene på
2,35 mill. kroner og støtter dette. Fleirtalet merkar
seg at midlane skal nyttast til å styrkje sakshandsamingskapasiteten
og den administrative styringa av verksemda. Fleirtalet viser
til målet om at barnevernet over heile landet skal gje rett hjelp
til utsette barn og unge tidleg, og vil streke under at det difor
er viktig med ei vidare styrking av sakshandsamingskapasiteten i
fylkesnemndene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at rettssikkerheten i barnevernet er problematisk, og setter spørsmålstegn
ved om det er riktig at viktige avgjørelser om en hel families fremtid
skal kunne avgjøres av en nemnd. Disse medlemmer vil
påpeke at barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barn som
er under barnevernets ansvar, og det er derfor av stor betydning
at inngripende vedtak gjøres av et mest mulig kompetent organ. Disse
medlemmer viser dessuten til den senere tids kritikk av fylkesnemndene,
hvor det kommer frem at ventelistene er lange og at tidsfrister
ikke overholdes. Dette er ødeleggende overfor barn som har et ekstra
behov for omsorg og innebærer i tillegg en unødig belastning for
foreldre som fratas sine barn.
Disse medlemmer mener at fylkesnemndene bør
legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Disse
medlemmer er i tillegg bekymret over at fagkyndige i dag
opptrer som både sakkyndige i sakene og fatter vedtak, og mener
det er store prinsipielle betenkeligheter knyttet til et system
hvor fagprofesjoner får en så stor makt på siden av rettssystemet.
Disse medlemmer viser i den anledning
til Innst. 76 S (2011–2012), hvor Fremskrittspartiet viser til at
Norge skiller seg ut fra andre land ved å la en nemnd fatte så inngripende
vedtak som omsorgsovertakelser utgjør, samt foreslår å overføre
fylkesnemndenes oppgaver til rettsapparatet for å sikre rettssikkerheten
til folk flest.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, og spesielt
merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen, om å overføre
oppgaver til domstolene gjennom påplusninger på kap. 410 Tingrettene
og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter, hvor det da overføres
midler fra fylkesnemndene til domstolene.
Komiteen meiner det
er eit hovudmål at alle barn og unge sikrast likeverdige tilbod
og at det vert lagt til rette for at alle barn og unge har like gode
moglegheiter til å utvikle seg, utan omsyn til foreldra sin bakgrunn
og livssituasjon og kvar i landet dei bur. Komiteen vil
vise til at barn og unges rettar, slik dei kjem til utrykk i FNs
konvensjon om barnerettane, skal ligge til grunn for utforminga
av politikken på området.
Komiteen vil vise
til at posten dekkjer utgifter til ulike førebyggjande tiltak, mellom
anna kjøp av tenester innanfor utvikling og implementering av nye
metodar i barnevernet, evaluering av barnevernsreforma, adopsjon,
arbeid retta mot barn av rusmisbrukande og psykisk sjuke foreldre,
familierådslag og liknande tiltak.
Komiteen meiner det er viktig
at løyvinga til rettleia førsteår i tenesta og nytilsette i barnevernet
vert auka med 6,7 mill. kroner og støttar dette.
Komiteen meiner det er viktig
å styrke rettleiinga av nyutdanna og nytilsette i barnevernet, då ein
merkar seg tilbakemeldinga frå desse om at det er ein krevjande
overgang frå utdanning til yrkespraksis. Komiteen vil
vise til at det i 2012 vil bli etablert eit vidareutdanningstilbod
på høgskule/universitetsnivå, slik at erfarne tilsette kan gje profesjonell
rettleiing til nyutdanna og nytilsette. Komiteen merkar
seg at ved full drift vil 175 erfarne barnevernstilsette uteksaminerast per
år, og meiner dette er ei viktig satsing.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, merkar seg at det
er føreslått å redusere løyvinga reelt på posten med 4,4 mill. kroner
i samband med interne omprioriteringar og viser vidare til at midlane
er føreslått omprioritert som følgje av at fleire prosjekt blir ferdigstilte
i 2011. Fleirtalet støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at de
forebyggende tiltakene i barnevernet styrkes, spesielt arbeidet
rettet mot barn av rusmisbrukere og psykisk syke foreldre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak
i barnevernet.
Komiteen vil vise
til at løyvinga skal nyttast av Noregs forskingsråd til forskingsprogramma «Velferd,
arbeidsliv og migrasjon (VAM)» og «Program for rusmiddelforskning».
Komiteen meiner det
framleis er eit behov for å auke kapasiteten i barnevernstenesta.
Det er også eit behov for å jamne ut forskjellar mellom kommunane
for å sikre alle barn eit likeverdig tilbod uavhengig av bustad.
Komiteen vil vise til at regjeringa
føreslår å øyremerkje ytterlegare 50 mill. kroner til det kommunale
barnevernet, til saman vel 290 mill. kroner i 2012. Komiteen merkar
seg at auka vil gi ei ytterlegare auke på 70 stillingar som vil kome
barneverns-tenestene med særskilte behov til gode. Komiteen legg
merke til at regjeringa legg opp til å foreslå at midlane blir vidareførte også
utover 2012 og meiner det er viktig og at det er eit behov for vidare
opptrapping på dette området.
Komiteen vil vise til at ein
skal prioritere små og sårbare barnevernstenestar med færre enn fem
fagårsverk, samt kommunar som vil styrkje sine tenester gjennom
interkommunalt samarbeid. Komiteen meiner det er
eit viktig mål å gjere barnevernstenestene meir robuste, både til det
beste for barna og for dei tilsette.
Komiteen vil vise til at løyvinga
blir fordelt av fylkesmennene etter søknad frå kommunane. Komiteen merkar
seg at hovuddelen av denne løyvinga skal gå til nye stillingar,
men at det òg vil vere mogleg å søkje om midlar til enkelte andre
tiltak, som til dømes kompetansetiltak som styrkjer barnevernet
lokalt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår å øke denne
posten med ytterligere 110 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil trekke frem kommunen som den viktigste aktøren
for å forebygge og behandle saker i barnevernet. Trondheim kommune
fikk innvilget et oppgavedifferensieringsforsøk i forbindelse med den
statlige overtagelsen av de tidligere fylkeskommunale oppgavene
innen barnevernsområdet. Dette fordi kommunen i lengre tid hadde jobbet
med samarbeid på tvers av ulike tjenester for barn og unge og hadde
høy kompetanse på barnevern. Disse medlemmer viser
til at Trondheim kommune gjennom fire år som forsøkskommune kunne
vise til meget gode resultater. I forsøksperioden ble det barnevernsfaglige
kompetansenivået i kommunen styrket, og det ble en høy grad av både
politisk engasjement for og vilje til å satse økonomisk på barnevernet. Tilbudet
til barn og unge utviklet seg til å bli meget mangfoldig i perioden,
og kjøp av tiltaksplasser ble ikke styrt av økonomiske og ideologiske
styringssignaler, men ut fra barnas behov. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehandlersiden
og når det gjelder muligheten til å velge riktige tiltak og kunne
gi gode tilbud og behandling lokalt. Forsøk fra Trondheim viste
at da kommunen fikk et større og mer helhetlig ansvar for barnevernet,
ble resultatene bedre. Disse medlemmer viser videre
til Barnevernpanelets rapport fra 2011 hvor deres anbefaling er
å la kommunene ta et større ansvar for barnvernstjenesten. Disse
medlemmer vil derfor ha flere slike pilotprosjekt for å
bedre ivareta barnas beste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne for pilotprosjekter
hvor kommuner kan ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at barnevernet
står overfor vesentlige utfordringer, og mener det ikke kan aksepteres
at tilbudet til en av våre mest sårbare grupper har en så kraftig
variasjon mellom kommunene. Disse medlemmer påpeker
at dette arbeidet må gjennomføres etter prinsippet om like rettigheter,
og mener dette tvinger frem et fokus på at også tilsynet i barnevernet
må være godt rustet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at tilsynsordningen
i barnevernet blir styrket, og at barna får det tilsynet som de
har krav på.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at økningen i budsjettet
for 2012 er altfor liten sett i forhold til behovet. Disse
medlemmer viser til disse partiers alternative statsbudsjett
for 2012 der det foreslås økte bevilgninger for å øke bemanningen
og styrke det kommunale barnevernet.
Komiteen vil vise
til at løyvinga skal dekkje statsrefusjon for kommunale utgifter
til barnevernstiltak. Vidare viser komiteen til at
mange bu- og omsorgstiltak for einslege mindreårige asylsøkjarar
er kommunale tiltak som blir drifta av kommunane i samband med busetjing.
Komiteen meiner det er viktig
med gode omsorgstilbod for einslege, mindreårige asylsøkjarar, og
meiner det er eit viktig mål at busetjinga skal skje innan tre månadar
etter opphaldsløyve. Komiteen er kjent med at Bufetat
har utarbeidd rutinar for busetjing av einslege, mindreårige asylsøkjarar
under 15 år i samband med Inkluderings- og mangfaldsdirektoratet.
Komiteen vil vise til at barnevernet
har hatt ansvaret for dei einslege, mindreårige asylsøkjarane sidan
2007, og meiner det er viktig å få kunnskap om korleis reforma har
virka. Komiteen ser difor fram til regjeringas evaluering
av omsorgsreforma i 2011/2012.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil vise til at det
er føreslått ei auke i eigendelen frå 14 605 kroner per månad i
2011 til 15 043 kroner per månad, tilsvarande prisjustering. Fleirtalet merkar
seg at ein forventar at det blir utbetalt refusjon for om lag 993
barn i 2012, mot 955 barn i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
med Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 et redusert
antall asylsøkere, og reduserer på denne bakgrunn denne posten.
Komiteen vil vise
til at løyvinga på posten blir i hovudsak retta inn mot organisasjonar
som arbeider med førebygging av problemutvikling blant barn og unge,
tiltak som kan betre oppfølginga av barn i fosterheim og institusjon,
og vidareutvikling av desse tiltaka. Komiteen viser til
at det blir føreslått å flytte tilskotet på 2 mill. kroner til Røde
Kors sitt tilbod «Ferie for alle» til kap. 857 post 71. Komiteen støtter
regjeringa i dette. Komiteen merkar seg at flyttinga
ikkje vil påverke bruken av midlane, men samlar tilskot som naturleg
høyrer saman på same kapittel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at oppfølgingen av fosterhjemmene
bør bedres i tråd med tilbakemeldingene fra Fosterhjemsundersøkelsen
2010. Kun 55 prosent av fosterforeldrene er helt eller delvis enig
i at de får god oppfølging fra det offentlige støtteapparatet. 67
prosent oppgir det å takle barnets atferd og reaksjoner som en av
de største utfordringene ved å være fosterforeldre. 36 prosent melder
om manglede kontinuitet og stabilitet i kontakten med saksbehandler
i barnevernet. Disse medlemmer mener at en må legge
til rette for at gode erfaringer fra kommuner som lykkes med dette
arbeidet må spres på en bedre måte enn i dag. Disse medlemmer viser
til at mange kommuner har gode erfaringer med bruk av saksbehandler
II som tar over saker dersom saksbehandleren er borte, interkommunale
samarbeid om tilgjengelig barnevernstjeneste utenom ordinær arbeidstid,
mentorordninger, serviceerklæring om hva slags støtte en kan forvente
mv. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge
til rette for at fosterhjemmene får nødvendig individuell støtte
og oppfølging. Det er viktig at fosterforeldrene vet hva slags oppfølging og
tilbud de kan forvente å få fra kommunen. Disse medlemmer viser
videre til forslag fra departementets nedsatte arbeidsgruppe om
fosterhjem om å styrke barnevernstjenesten og familievernet for
å bedre den individuelle oppfølgingen av fosterfamilier. Disse
medlemmer vil styrke kapasiteten når det gjelder oppfølging
av fosterhjemmene slik at flere fosterforeldre kan få tilbud om
individuell veiledning tilpasset barnets behov. Disse medlemmer mener
at dette vil gjøre at barnets behov blir bedre ivaretatt av fosterforeldrene,
og barnet dermed vil kunne få riktigere og raskere hjelp.
Disse medlemmer mener det er
viktig at arbeid med forebygging av problemutvikling blant barn
og unge, og spesielt tiltak som kan bedre oppfølgingen av barn i
fosterhjem og institusjon, prioriteres høyt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår å øke denne
posten med ytterligere 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner bevilget over denne
posten.
Komiteen vil vise til at posten
dekkjer tilskotet til forsking ved Atferdssenteret.
Komiteen vil vidare vise til
at det blir føreslått å flytte tilskotet til metodeutvikling ved
Atferdssenteret og tilskottet til Barnevernets utviklingssenter
Midt-Norge til posten. Posten skal også dekke tilskott til «Regionalt
kunnskapssenter for barn og unge – Nord» (RKBU-Nord) og «Regionalt
kunnskapssenter for barn og unge – Vest» (RKBU-Vest). Komiteen støtter
regjeringa i dette.
Komiteen merkar seg at dette
ikkje påverkar bruken av midlane, men gjer postbruken korrekt og
ryddig.
Komiteen merkar seg at midlane
til metodeutvikling og til Barnevernets utviklingssenter Midt-Norge,
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord (RKBU-Nord) og
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Vest (RKBU-Vest) tidlegare
var løyvde over kap. 855 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, der denne
posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
kunnskap og innsikt er en forutsetning for å finne de beste løsningene
og tiltakene. Disse medlemmer er opptatt av at vi
må styrke forskningen på barnevernsfeltet, og særlig følge opp forskningen,
for å få et bedre grunnlag å fatte beslutninger på.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett for 2012 og foreslår og øker denne posten med
ytterligere 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen vil vise
til at Bufetat blei oppretta mellom anna for å utvikle eit betre
barnevern og familievern med god økonomisk kontroll. Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir) skal sikre at regionane utnyttar
ressursane godt, og er ansvarleg for at regionane når sine mål.
Vidare vil komiteen vise til at det er direktoratet
si oppgåve å nå måla med reforma frå 2004 med dei ressursane som
står til disposisjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise
til at eit av fokusområda i Program 2010 har vore opphaldstid på
institusjon og at det målretta arbeidet har gjeve positive resultat
i form av redusert opphaldstid og færre barn med opphaldstid på
over to år. Flertallet vil understreke at målet er
at alle barn som treng tenester frå barnevernet, får tilbod av riktig
kvalitet og til riktig tid. Flertallet støttar at
arbeidet held fram for at fleire barn og unge skal få alternative
tilbod til institusjon der det er formålstenleg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at antall barn som
mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret.
Ifølge Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
(BLD) viser omfattende dokumentasjon at det fortsatt er svikt i
oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. 49 800 barn og unge
mottok barnevernstiltak i 2010, noe som utgjør en økning på 7,1
prosent fra 2009.
Disse medlemmer viser til at
det er ventet en ytterligere økning i antall barn som vil trenge hjelp
fra det statlige barnevernet i året som kommer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner for å styrke det statlige
barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at dokumentasjonen
av svikt og det stadig økende behovet viser at det er nødvendig
med en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan for barnevernet. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til Stortingets behandling
av Dokument 8:21 S (2009–2010), jf. Innst. 186 S (2009–2010) om
opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Disse
medlemmer viser til at full barnevernsdekning innebærer
nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og
institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes
behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig
antall tilsynsførere, samt rett til ettervern fram til 23 år for
unge med tiltak etter barnevernloven.
Komiteen vil vise
til at posten omfattar mellom anna lønsutgifter, utgifter til leige
og drift av lokale, utgifter til opplæring og andre utgifter til varer
og tenester i det statlege, regionale barnevernet. Posten dekkjer
òg driftsutgifter ved statlege barnevernsinstitusjonar og drift
av andre statlege barnevernstiltak.
Komiteen vil vise til at forslaget
til nye reglar i barnevernlova om mellombels plassering av barn
som er utsette for menneskehandel i institusjon, har vore på høyring
og vil bli fremma for Stortinget.
Komiteen vil understreke at det
er hensynet til hva som er barnets beste som skal være avgjørende
for valg av tiltak og eventuelle plasseringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at de føringene som legges fra regjeringen
om hva slags type tiltak som er best, strider mot prinsippet om
barnets beste.
Komiteen vil vidare
vise til at det blir føreslått å auke løyvinga på kapitlet reelt
med 8,5 mill. kroner til meirutgifter som følgje av lovendringa og
støtter dette. Fleirtalet viser òg til omtale under
kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd, for Kommunal- og regionaldepartementet,
der det blir føreslått ein tilsvarande auke i løyvinga for å dekkje
Oslo kommune sin del av meirutgiftene som følgjer av lovendringa.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at det er venta ein auke i talet på barn og unge med
tiltak i det statlege barnevernet, og er vidare kjent med at det
er ei vriding frå mindre bruk av institusjon til meir bruk av fosterheimar. Fleirtalet vil vise
til at denne vridinga har ei barnevernsfagleg grunngjeving og støtter
dette.
Fleirtalet vil vise til at det
er venta ein kostnadsreduksjon som følgjer av at vridinga er høgare
enn meirutgiftene som følgjer av at fleire barn og unge har tiltak
i regi av etaten. Fleirtalet støtter regjeringa i
at ein forutset at etaten i større grad utnyttar sitt eige tiltaksapparat,
og legg til grunn at det er barnets behov som avgjer kva slags tilbod
som skal gjevast.
Fleirtalet vil vidare vise til
at det samla sett blir føreslått ei løyving på posten på 3 433,5 mill.
kroner i 2012 og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at det kommunale og statlige barnevernet
har store samarbeidsproblemer, og mener at Barne–, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) har blitt en byråkratisk og ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Disse medlemmer vil
understreke at det statlige barnevernet har vokst seg til en statlig
koloss, er kostbart og tungrodd. Disse medlemmer mener
det er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i budsjettet
ut over regjeringens satsing og har i den forbindelse redusert bevilgningene
til driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet,
for å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp
av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser
også til innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av
de statlige institusjonene. Disse medlemmer mener økt
samarbeid med lokalt barnevern er av avgjørende betydning, og viser
for øvrig til disse partiers alternative budsjett for 2012, og egne merknader
under kap. 854 post 60.
Komiteens medlemmer fra Høyre er skeptiske
til det ensidige fokuset på økt bruk av hjelpetiltak i hjemmet og
vridning i bruk av fosterhjem fremfor institusjon, uten at man har tilstrekkelig
barnevernsfaglig dokumentasjon på at dette er til det beste for
barna.
Disse medlemmer registrerer at
flertallet viser til at det er barnevernsfaglige begrunnelser for denne
vridningen. Disse medlemmer viser til at det er barnevernsfaglige
miljøer som er skeptiske til denne ensidige bruken av fosterhjem
og hjelpetiltak i hjemmet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 og den omprioriteringen
som gjøres ved å redusere kap. 855 post 1 Driftsutgifter, med 500
mill. kroner for å øke bevilgningene til kap. 854 post 60 Kommunalt
barnevern, med 200 mill. kroner og kap. 855 post 22 Kjøp av private
barneverntjenester, med 300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og viser til omprioriteringen
som gjøres ved å redusere kap. 855 post 1 Driftsutgifter, med 260
mill. kroner for å øke bevilgningene til kap. 854 post 60 Kommunalt
barnevern, med 110 mill. kroner og kap. 855 post 22 Kjøp av private
barnevernstjenester, med 150 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 30 mill. kroner bevilget over denne
posten.
Komiteen vil vise
til at posten dekkjer utgifter til forsking, utviklingstiltak og
opplæring for å styrkje kvaliteten og effektiviteten i barnevernet. Dette
gjeld mellom anna etablering og utprøving av nye metodar i barnevernet
og studiar av effektane av ulike behandlingsopplegg. Vidare merkar komiteen seg
at posten er føreslått redusert med 0,4 mill. kroner i samband med
interne omprioriteringar og at midlane er føreslått omprioriterte
som følgje av at eit prosjekt blir ferdigstilt i 2011. Komiteen vil
vidare vise til at det blir føreslått å samle tilskotet til metodeutvikling
ved Atferdssenteret og tilskotet til Barnevernets utviklingssenter,
og støtter dette.
Komiteen viser til at midlene
dekket også «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord»
(RKBU-Nord) og «Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Vest»
(RKBU-Vest).
Komiteen vil vise
til at posten dekkjer kjøp av private barnevernstiltak.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser vidare til, på lik linje med post 1, at ein føreset at etaten
i større grad utnyttar sitt eige tiltaksapparat, og at kjøp av private
tenester blir redusert.
Komiteen vil likevel
vise til at offentlege, kommersielle og ideelle aktørar er gjensidig avhengig
av kvarandre. Utan ein velfungerande stat fungerar ikkje privat
sektor, og ideelle og kommersielle aktørar utgjer ein viktig og selvfølgeleg
del av velferdssamfunnet.
Komiteen meiner også at private,
kommer-sielle institusjonar skal vere eit viktig supplement til
statlege institusjonar.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, vil likevel
påpeike at ideelle aktørar vil bli prioritert framfor andre private
aktørar. Fleirtalet er glad for denne prioriteringa,
og viser til at det er lyst ut eigne konkurransar for dei ideelle
aktørane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at private barnevernsinstitusjoner
sitter på mye og variert kompetanse. De private institusjonene har
vist seg å være fleksible og egnet til å gi barna skreddersydde
tiltak med gode resultat. Disse medlemmer mener det
er svært urovekkende at regjeringen legger opp til at egne tiltak
og tiltak i hjemmet skal benyttes foran private alternativ. Disse
medlemmer mener at det er hensynet til hva som er barnets
beste som skal tillegges mest vekt i valg av tiltak, ikke hvem som
driver tiltaket. Disse medlemmer er bekymret for
situasjonen mange av de private barnevernsaktørene befinner seg
i på grunn av rammebetingelse de er stilt overfor. Disse medlemmer mener
en i det statlige barnevernet burde skille mellom de som bestiller
og de som utfører barnevernstjenester. Disse medlemmer vil
igjen påpeke at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig
tilsyn som fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner.
Det bør i tillegg innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting
av innkjøp av private barnevernstjenester. Disse medlemmer mener alle
barn i barnevernet skal ha et tilpasset tilbud av høy kvalitet i
rett tid. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling
av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle tiltak
som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig godkjent,
offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert, og de skal være
underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre at det velges
riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er det viktig
med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i det tilbudet barnevernet
har. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder
foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister
og andre som har interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets
omsorgsinstitusjoner og tiltak. I dag er det begrenset informasjon
tilgjengelig om de tiltak staten har inngått avtaler med og det
er heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse
medlemmer har foreslått at det etableres en portal med oversikt
over alle godkjente barne-verns-tiltak, deres innhold og kvalitet,
herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet,
metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon
som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109 S (2009–2010), Innst.
359 S (2009–2010). En slik åpenhet vil bidra til bedre kvalitet,
en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag for en likebehandling
av offentlige og private.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
komiteens innstilling til Barne-, likestillings- og integreringsdepartementets
budsjettproposisjon for 2010 (Innst. S. 14 (2009–2010)) side 38
der komiteens flertall uttaler at forutsigbarhet og langsiktighet
i barnevernet best kan ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og
institusjoner i regi av ideelle organisasjoner. Flertallet viser
videre til følgende merknader fra Innst. 359 S (2009–2010), jf.
Dokument 8:109 S (2009–2010):
«Flertallet er enig med statsråden i dette og vil understreke
at alle private aktører ikke kan sees under ett. Ideelle organisasjoner
og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende
rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. (…) Disse har
spesielle kvaliteter, verdier og vilkår som må verdsettes og tas
i betraktning. (…) For at de ideelle institusjonene skal kunne utvikle
seg videre på sine egne premisser må disse gis vilkår som er tilpasset
deres kvaliteter og særpreg. Flertallet er tilfreds med at private
kommersielle institusjoner fortsatt er og skal være et viktig supplement
til statlige institusjoner og institusjoner drevet av private ideelle
organisasjoner.»
Flertallet viser til at ideelle
aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og
andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener
derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes
aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.
Flertallet viser til at helse-,
omsorgs- og sosial-sektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser,
der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig
innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.
Komiteen mener det
er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår for det ideelle
barnevernet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det
er viktig at staten samarbeider med ideelle aktører om rekruttering
av fosterhjem i en situasjon der en mang-ler fosterhjem.
Flertallet viser til omtale av
regjeringens tiltak for å gi de ideelle organisasjonene som leverer helse-
og sosialtjenester til det offentlige, mer forutsigbare rammevilkår
i Prop. 1 S (2011–2012) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Flertallet viser
til at regjeringen nå varsler at den vil gjennomføre flere tiltak
for å sikre at de ideelle non-profitbaserte aktørene på helse- og
velferdsfeltet fortsatt skal være en del av velferdstilbudet. Flertallet vil
videre peke på at Helse Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler,
såkalte samarbeidsavtaler, innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Flertallet viser
videre til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
nå arbeider med å vurdere tiltak som kan bidra til bedre anskaffelser
og mer forutsigbare rammevilkår for leverandørene innenfor barnevernet. Flertallet vil
også peke på avgjørelsen som Klagenemnda for offentlige anskaffelser
(KOFA) traff 13. juli 2011. Flertallet viser til
at regjeringen mener denne avgjørelsen vil kunne gi økt fleksibilitet ved
anskaffelser og at FAD vil foreta en nærmere analyse av de muligheter
for økt handlingsrom avgjørelsen gir.
Komiteen viser til
at regjeringen har tatt et initiativ overfor frivillig sektor med
sikte på å utvikle nye samarbeidsformer. Regjeringen ønsker at dialogen
skal synliggjøre hvordan de ideelle organisasjonenes særtrekk og
kvaliteter som tjenesteleverandør kan mobiliseres i arbeidet for å
nå de overordnede målene innen helse- og sosialsektoren og tjenester
av god kvalitet til riktig pris.
Komiteen vil vise til at regjeringen
ønsker å videreføre dialogen med ideelle organisasjoner som tjenesteleverandør
med sikte på å inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsipper
for et godt samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens
siktemål om å inngå en slik avtale på nasjonalt nivå, samt til regjeringens
oppfordring til kommunene om å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle
organisasjoner og frivilligheten i kommunen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil videre peke på Barnevernpanelets anbefaling
om å erstatte dagens anbudsordning med langvarige driftsavtaler,
og at man avvikler bruk av aktører med profittmotiv. Dette
medlem viser til at panelet mener:
«… at en viktig målsetting er å bevare ideelle aktører
innen barnevernet og å legge til rette for forhold som gir stabilitet,
forutsigbarhet, trygghet og ro for barn og unge som får et tilbud gjennom
ideelle aktører i barnevernet og også for de ansatte der.»
Panelet viser til at
«… markedstenking med konkurranseutsetting og anbudsordninger
i barnevernet skaper uro og mangel på forutsigbarhet, for barn og
unge, og for dem som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet
trues, i virksomheter som har som mål å skape akkurat det. I tradisjonelle
anbudskonkurranser avgjør oftest kortsiktige økonomiske kriterier.
I dag melder ideelle og små, gode, og tradisjonsrike kommersielle
aktører om at de skvises ut, fordi det offentlige klart signaliserer
at offentlige tiltak skal prioriteres eller fordi de ikke klarer
å presse prisene like lavt som store kommersielle aktører klarer.
Å sette mennesker ut på anbud viser at økonomi er et styrende premiss.
Dagens ordning med anbud kan i stedet føre til kortvarige omsorgstiltak
og stadige flyttinger, og det kan svekke barn og unges behov for
trygghet, stabilitet og mulighet for medvirkning. Anbudsordninger
og konkurranseutsetting rammer også de ansattes lønnsforhold og
muligheten for å gjøre en best mulig jobb for og med barn og unge.
Uforutsigbarheten, mener panelt, medfører usikre ansettelsesforhold,
variabelt lønnsnivå og slitasje. Det kan gjøre det vanskelig å rekruttere
og beholde godt kvalifiserte medarbeidere.»
Dette medlem viser til at det
er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet
med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Dette
medlem viser til at mange virksomheter er i en akutt situasjon
og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes
raskt. Dette medlem mener løpende avtaler med ideelle
tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere. Dette
medlem ber regjeringen sikre at det eksisterende handlingsrommet
benyttes og at flest mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester
skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012, hvor partiet øker midlene til kjøp av private barnevernstjenester med
300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og foreslår og øker denne
posten med ytterligere 150 mill. kroner utover regjeringens forslag
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen meiner at
det ikkje er akseptabelt at barn i barnevernets omsorg ikkje går
på skulen. Komiteen vil vise til at barn under barnevernets
omsorg har dei same rettane og krava som andre barn, og at barnevernstenesta
har som plikt å følje opp desse. Komiteen vil påpeke
viktigheita av at barnevernstenesta samarbeider godt med både kommunen
og fylkeskommunen, og skulen barnet skal gå på.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av å styrke barnevernet og sette inn tiltak tilpassa
kvart enkelt barn. For fleirtalet er det viktig å
ikkje skape nye forskjellar som skil barn som slit frå andre barn,
og er såleis svært skeptisk til å etablere eigne utdanningsopplegg
for barn under barnevernets omsorg.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, vil samtidig vise
til regjeringas NY GIV satsing, som er ein nasjonal dugnad for å
auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring.
Dette fleirtalet vil vise til
at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med
Kunnskapsdepartementet har sett i gang eit langsiktig arbeid for
å betre barnevernsbarns tilknyting til skulen. Dette fleirtalet merkar seg
at fyrste arrangement var ei brukarhøyring i februar 2011. Dette
fleirtalet vil peike på at det parallelt med dette er satt
i gang innsats på ei rekke område for å styrkje tilknytinga til
skulen og skuleresultata til barn i barnevernet og marginaliserte
unge. Vidare vil dette fleirtalet vise til at Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet også har sett i gang
Losprosjektet i 14 utvalde kommunar i 8 fylke. Dette prosjektet er
retta mot ungdom som særleg slit med å meistre skulen og arbeidslivet,
der målgruppa er ungdom i alderen 14–23 år som er i risikosona for
å falle utanfor skule og arbeidsliv. Vidare vil dette fleirtalet vise
til at prosjektet «Saman for læring» som er eit samarbeid med Bergen
kommune òg er ein del av den viktige satsinga på fosterheimar. Dette
fleirtalet vil også peike på at det har blitt utarbeidd
ein rettleiar «Oppfølging av skule og opplæring for barn og unge
som bur i fosterheim og institusjon» i desember 2010/januar 2011. Dette
fleirtalet vil vise til at Bufdir i 2011 har auka merksemda
på korleis institusjonane tar vare på/ sikrar skule og opplæring
ved etterføljande kontroll av private og kommunale institusjonar
og oppfølging av statlege institusjonar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringen burde
ha et enda sterkere fokus på barn i barnevernets skolegang, og vil understreke
hvor viktig utdanning er for mulighetene den enkelte har til å klare
seg resten av livet.
Disse medlemmer mener at utdanning
og jobb er blant de viktigste arenaene for å utvikle oss som mennesker.
For barn i barnevernet er det spesielt viktig å inkluderes i disse
fellesskapene for og ta del i denne utviklingen. Disse medlemmer viser
til Barnevernundersøkelsen fra 2010 som viste at mange barn i barnevernet
ikke går på skole. Disse medlemmer viser videre til
at fylkesmennene har meldt fra om brudd på opplæringsloven for barn
i barnevernet i alle fylker. Fylkesmennene har heller ingen oversikt over
situasjonen for barn under omsorg av barnevernets opplæringssituasjon. Disse
medlemmer er bekymret over hva slags konsekvenser dette
vil ha for barna resten av livene deres. Derfor vil disse
medlemmer styrke innsatsen til opplæring for barn i barnevernet gjennom
en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet og
andre tiltak som gir barnevernsbarn den opplæringen de har krav
på.
Derfor vil komiteens medlemmer
fra Høyre styrke innsatsen for å sikre barns rett til opplæring
gjennom å opprette en egen tilskuddsordning for å gi barnevernsbarn
den opplæringen de har krav på. Dette kan være støtte til ordninger
med utplassering i bedrift eller andre typer opplegg som sikrer
hvert barn tilpasset undervisning ut ifra de spesielle problemstillingene
barn i barnevernet har i forhold til andre barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at tiltak for
å styrke innsatsen for barn og unges opplæring som er under barnevernets
omsorg, ikke nødvendigvis betyr at en skal opprette egne utdanningsopplegg,
slik flertallet viser til, men finne tiltak som er tilpasset den
enkeltes utfordringer når det kommer til utdannelse. Disse
medlemmer vil styrke innsatsen og fokuset i barnevernet
for å sikre alle barn den skolegangen de har krav på.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og bevilger 30 mill. kroner
til dette formålet.
Komiteen vil vise
til at posten dekkjer utgifter til drift av omsorgsentra for barn
og unge og even-tuelt til kjøp av plassar i private tiltak og arbeidet
med busetjing av einslege, mindreårige asylsøkjarar under 15 år.
Komiteen meiner det er viktig
med gode omsorgstilbod for mindreårige asylsøkjarar og flyktningar. Komiteen vil
vise til at det er svingingar i talet på einslege, mindreårige asylsøkjarar
som kjem til Noreg og viser vidare til at regjeringa vil sjå på
organiseringa av dette tilbodet framover.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, støttar regjeringas
forslag til løyvingar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at med en mer rettferdig flyktning- og asylpolitikk ville tilstrømmingen
av grunnløse asylsøkere reduseres sterkt, og det ville bli langt
færre enslige, mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten reduseres.
Komiteen viser til
at et overordnet mål for barne- og ungdomspolitikken er å sikre
at alle barn og unge har en god og trygg oppvekst. Komiteen mener
det er viktig å fremme tiltak som fremmer medvirkning og deltaking
for barn og unge på ulike områder i samfunnet. Komiteen er
av den oppfatning at skal en lykkes i dette arbeidet, så er de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene viktige aktører som bidrar til verdifulle
aktivitetstilbud for barn og unge. Komiteen registrerer
at regjeringen har fokus på et godt samarbeid mellom de ulike departementene om
en gjennomgående politikk for barn og ungdom, noe som er positivt
og må fortsatt prioriteres. Komiteen er glad for
at en oppfordrer kommunene gjennom tilskuddsordninger til å styrke
samspillet med barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor. Komiteen vil
i den anledning vise til kåringen av Årets barne- og ungdomskommune
som skaper stort engasjement ute i kommunene. Komiteen er
også fornøyd med det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomspolitikken
som blir ført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er likevel bekymret for at en svekket
kommuneøkonomi kan bidra til at ikke-lovpålagte møteplasser for barn
og unge blir en salderingspost i kommunebudsjettene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012, og bevilgninger i kap.
621 ny post 64 Lokale fattigdomstiltak. Disse medlemmer viser
til at kommunene er viktige aktører i det forebyggende arbeidet
for barn og unge og fattigdomsarbeid. Høyre legger stor vekt på
å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier best mulig anledning
til å delta i hverdagsaktiviteter. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke tiltak som rettes mot utsatte barn og unge
fra fattige familier. Dette er viktig for å forhindre at fattigdom
går i arv og for å gi utsatte barn og unge muligheter til å kunne
delta på hverdagsaktiviteter som andre barn. Det vises til Høyres
alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås bevilget 24
mill. kroner til lokale fattigdomstiltak for barn og unge.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
at en stor del av barna som lever i familier med vedvarende lav
inntekt bor i de større byene. Komiteen vil i den
anledning vise til at dette fører til store utfordringer for barn
og unge i større bysamfunn. Komiteen er glad for
at en viderefører satsingen rettet mot barn, unge og familier rammet
av fattigdomsproblem. Det er viktig at kommuner tilrettelegger for
aktiviteter til barn og unge som faller utenfor, og samhandling
mellom offentlige aktører og frivillig sektor er viktig.
Komiteen viser også til flere
tiltak som er satt i gang for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet. Komiteen vil
påpeke at behovet for en slik satsing er veldig viktig og dette
er god forebygging overfor barn og unge.
Komiteen viser til Innst. 2 S
(2011–2012) fra finanskomiteen der det foreslås å øke tilskuddet til
barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Komiteen viser
til at tilskuddsordningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn
er viktig for mange barn i familier med lav inntekt. I denne ordningen
gis det tilskudd til deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og
til kvalifisering og inkludering for barn, unge og familier berørt
av fattigdomsproblemer. Det gis også tilskudd til mer langsiktige
og samordnende tiltak som bidrar til å motvirke marginalisering
av utsatte barn og unge. Tiltakene skal bidra til å skape åpne og
inkluderende sosiale arenaer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å styrke ordningen med 7,5 mill. kroner, slik at den samlet blir
på 39 mill. kroner. Det gir rom for å utvide ordningen til Bjerke
bydel i Oslo, samt til en generell styrking av posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil likevel bemerke at dagens ordning kan diskriminere
økonomisk vanskeligstilte barn i mindre kommuner og at regjeringen
også må ha fokus på mindre kommuner når det gjelder fattigdom.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en ytterligere
styrking av ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte
barn og unge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner
til dette formål.
Komiteen viser til
viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonen gjør
for å engasjere og stimulere barn og ungdom. Komiteen mener
det er viktig å gi de frivillige organisasjonene gode rammebetingelser
og en forutsigbarhet i deres arbeid. Komiteen mener også
det er viktig at tilfanget av nye organisasjoner ikke svekker økonomien
til allerede eksisterende organisasjoner. Komiteen er
av den oppfatning at kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene
er viktig for å lykkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringens
forslag om ikke å ha en jevn innfasing av momskompensasjonen er
et tilbakeskritt for frivilligheten og ber om at regjeringen påser
at den frivillige organisasjonen ikke økonomisk får en ekstra belastning
neste år.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker økt støtte
til disse organisasjonene og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å øke støtten med 5 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteen viser til
mange positive tiltak som kommunene har satt i gang gjennom storbymidlene
og komiteen er spesielt glad for at prosjektet «Ferie
for alle» i regi av Røde Kors nå får ekstra midler slik at flere
barn kan få delta.
Komiteen viser til at barn fra
familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi
sjelden har råd til å reise på ferieturer. Komiteen viser
til at alle har behov for gode fritidsaktiviteter, og vil i denne
sammenhengen peke på alle de flotte leir- og ferietilbudene som drives
av frivillige aktører over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil også vise til Røde Kors’
«Ferie for alle», der pågangen av søkere er stor, og der ressursmangel gjør
at det ikke er plass til alle som ønsker det, på tross av Stortingets
bevilgning for 2011.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag i Kristelig Folkepartis alternative
budsjett om at tiltaket «Ferie for alle» skal styrkes med ytterligere
1 mill. kroner for at Røde Kors skal kunne gi alle barn som søker,
ferie i 2012.
Komiteen viser til
at DAPHNE III (2007–2013) har som mål å forebygge og nedkjempe alle
former for vold både innenfor det offentlige og private mot barn,
ungdom og kvinner, inkludert seksuell utnytting og menneskehandel. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnlag for ytterligere effektivisering i forhold til regjeringens
forslag og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2012, der denne posten reduseres.
Komiteen viser til
at hovedoppgaven til etaten er å gi barn, unge og familier som trenger
hjelp og støtte, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Komiteen registrerer
at det har vært en sterk økning i utgiftene til det statlige barnevernet
på grunn av en vekst i tallet på barn med tiltak. Komiteen merker
seg at det er variasjoner mellom regionene. Komiteen vil
understreke viktigheten av likeverdighet i tiltaksapparatet for
barn og unge som mottar tiltak i de ulike regionene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at variasjonene mellom regionene der
barn og unge mottar tiltak er for store, og forventer at regjeringen
nå på alvor tar tak i denne problemstillingen. Selv om en har hatt
fokus på å få ned kostnadsnivået i etaten, forventer disse
medlemmer at en får kostnadsutviklingen under kontroll og
viser til direktoratets egne delmål om å ha gode faglige og økonomiske
resultater. Disse medlemmer mener i forlengelsen
av dette at et moderne direktorat bør være både mer produktivt og
billigere i drift enn eksisterende direktorat.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, vil vise til at løyvinga på denne
posten dek-kjer lønnsutgifter og andre driftsutgifter i Bufdir,
mellom anna knytt til opplæring, leige og drift av lokale og kjøp
av varer og tenestar.
Vidare viser eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
til at nettportalen ung.no går over i regulær drift etter avslutta prosjektperiode
og at det er føreslått å flytte 2 mill. kroner frå kap. 857 post
21 til denne posten for å finansiere nettportalen. Dette
fleirtalet meiner dette er ein viktig nettportal for barn
og unge og støtter forslaget frå regjeringa. Dette fleirtalet er
glad for auka på 0,5 mill. kroner til nettportalen ung.no.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være mulig i et moderne direktorat å være mer produktiv og
rimeligere i drift enn eksisterende direktorat. Disse medlemmer forutsetter
at post 1 kan reduseres, og viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2012 og kutter denne posten
med 8 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at midler til administrasjon av samlivskursene ble
redusert i 2011 og at aktivitetsnivået til administrasjon og kursvirksomhet
står i forhold til budsjetterte midler. Videre vil flertallet vise
til at aktiviteten må sees sammen med midler på kap. 847 og kap.
842. Flertallet mener det er bra at midlene blant
annet er brukt til å utvikle kurstilbudet til familier med barn
med nedsatte funksjonsevner, og at Bufdir har startet et utvik-lingsarbeid
i alle regioner for å nå nye grupper med foreldre som har barn med
nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Flertallet vil vise
til at midler til «Godt Samliv» inngår i rammetilskuddet til kommunene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke bevilgningen til Hva med oss? og Godt
Samliv! med 10 mill. kroner, samt å øremerke midlene til samlivskurset
Godt Samliv! for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud
om samlivskurs i hele landet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge
20 mill. kroner mer til rekruttering av fosterhjem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at det operative ansvaret for rekruttering av fosterhjem
er lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Flertallet vil
videre vise til at Bufetat systematisk jobber med å rekruttere flere
fosterhjem ved blant annet å arrangere landsomfattende og regionale
rekrutteringskampanjer.
Komiteen mener det
aller viktigste er at barn som trenger et fosterhjem får et fosterhjem
som er tilpasset barnets behov. Det er barnets beste som må være
det styrende prinsippet og derfor avgjørende for valg av fosterhjem. Komiteen mener
at fosterhjem i egen slekt ofte kan være å foretrekke når barn må
flytte ut fra sine biologiske foreldre. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til at familieråd er en nyttig metode. Komiteen merker
seg at Bufetat har bygd opp et landsomfattende tilbud til kommunene
om veiledning og tilrettelegging for bruk av familieråd, og mener
dette er svært bra. Komiteen er også tilfreds med
at Bufdir har iverksatt et omfattende forsk-ningsprogram på fosterhjemsfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil igjen påpeke at ordningen
med familieråd må brukes i mye større grad i barnevernssaker. Målet
med et familieråd er å drøfte seg fram til en plan som skal bedre
barnets livssituasjon. Disse medlemmer er klar over
at ansvaret for å utvikle bruken av familieråd ligger i BUFDIR,
og at flere kommuner har tatt dette i bruk. Disse medlemmer mener
likevel denne modellen med fokus på barns beste er så viktig at
en må gjøre flere kommuner kjent med, og bevisst på verdien av dette. Disse
medlemmer har også blitt gjort kjent med at mange vet for
lite om dette og at en del av de kommunale barnevernstjenestene
etterlyser mer informasjon om familieråd.
Disse medlemmer ber derfor regjeringen sørge
for mer brukervennlig informasjon, både for familier, advokater,
fylkesnemnder og personer som arbeider i barnevernet. Disse
medlemmer mener det er viktig at flere kommuner og aktører
i barnevernet blir gjort kjent med denne modellen og at alle kommuner
tar i bruk familieråd.
Disse medlemmer viser til at
164 barn ventet på fosterhjemsplassering per 31. januar 2011. Dette
er en helt uakseptabel situasjon. Sårbare barn i en vanskelig situasjon
må ikke utsettes for den ekstrabelastningen som en uavklart omsorgssituasjon
medfører. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet
med å rekruttere passende fosterhjem må intensiveres og viser til Innst.
312 S (2010–2011) jf. Dokument 8:39 S (2010–2011) om full fosterhjemsdekning
innen 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at denne posten har økt betraktelig de siste årene grunnet utvikling
av nye klientsystemer og forskning. Disse medlemmer mener
likevel det er mulig å redusere denne posten, men forutsetter at
operative tiltak til forbedret klientsystem prioriteres innenfor
de gitte rammer. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteen viser til
at EUs ungdomsprogram «Aktiv ungdom» er et viktig redskap for at
barn og ungdom skal kunne delta i internasjonalt samarbeid og påvirke
internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter.
Komiteen vil fremheve
det viktige arbeidet og oppgaven som Forbrukerrådet har med å arbeide for
bedre rettigheter til forbrukeren. Komiteen vil bemerke
at Forbrukerrådet det siste året har vært svært aktivt, noe som
har medført større interesse og oppmerksomhet rundt det viktige
arbeidet Forbrukerrådet utfører. Forbrukerrådet skal være det offentliges
viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn og
forbrukeres rettigheter.
Komiteen er klar over at en i
dagens samfunn står overfor store utfordringer hva gjelder å sikre forbrukerne
gode rettigheter og god informasjon. Forbrukeren står ofte overfor
viktige valg som kan ha store konsekvenser for privatøkonomien.
Komiteen har registrert at kompleksiteten
og mangfoldet som forbrukerne står overfor i det moderne samfunnet,
gjør at risikoforhold knyttet til varer eller tjenester blir vanskelig
å få oversikt over. Komiteen er derfor glad for at
det de siste årene har blitt utviklet gode verktøy innen bank-,
finans- og forsikringsbransjen som skal hjelpe forbrukere å velge
de rette produktene. Forbrukerrådet er det viktigste bidraget i
den offentlige forbrukerinformasjonen, og er i kontakt med forbrukere
hver dag gjennom ulike kanaler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er glad
for at Forbrukerrådet får tilført ekstra midler neste år, slik at
det kan fortsette det viktige arbeidet med å styrke forbrukerrettighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at det nå arbeides med å få på plass
en portal innen tannhelsetjenesten, men vil påpeke at det må rettes
fokus også mot pasientrettigheter innen helsetjenestene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
en også i Forbrukerrådet må kunne sette krav om en effektiviseringsgevinst
i administrasjonen og at det er muligheter for besparelse og rasjonalisering. Disse
medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjett
for 2012.
Komiteen viser til
at formålet med miljømerking er å stimulere til mer miljøtilpasset
produktutvikling og mindre miljøbelastende forbruk. Komiteen merker
seg at det kan være vanskelig for enkelte forbrukere å gjøre miljøvennlige valg
i dagligvarebransjen på grunn av lav tilgjengelighet av varer. Komiteen registrerer
også at informasjonsarbeidet har særlig blitt rettet inn mot småbarnsforeldre
og personer som arbeider med barn, noe som er veldig positivt. Komiteen viser
til at ved å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester
er dette med på å stimulere til en mer miljøtilpasset produktutvikling
og et mer miljøvennlig forbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
positiv miljømerking er et godt tiltak, men ser ingen grunn til
å øke bevilgningen. Utgiften går hovedsakelig til administrasjon,
og disse medlemmer forutsetter at det er mulig å
effektivisere denne. Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der denne
posten reduseres.
Komiteen mener en
aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og
sikkerhet, og viser til at forbrukerne har rett til beskyttelse
mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører
av varer og tjenester. Komiteen er glad for at forbrukerrettigheter står
sterkt i Norge sammenlignet med andre land, men viser til at det
er viktig å videreutvikle dette i tråd med nye behov. Komiteen registrerer
at EU-direktivet i hovedsak ikke førte til at norske forbrukerrettigheter
ble svekket, noe som er positivt sett fra et norsk perspektiv.
Komiteen viser til at det i dag
er store utfordringer på det digitale markedet og mener det er viktig
å formidle forbrukerkunnskap og en kritisk holdning til både reklame
som berører rettigheter, personvern og trygghet ved bruk av digitale
medier. Komiteen er derfor glad for at det blir arbeidet
med å videreutvikle informasjonskanaler på nett og utrede markedsportaler
på nye områder. Komiteen viser også til at en har fokus
på viktigheten av at barn og unge får mulighet til å utvikle kunnskap
om de utfordringene som ligger i en stadig større bruk av mobil-
og internettjenester.
Komiteen mener en aktiv forbrukerpolitikk skal
ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener
forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både
offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig
er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan
handle på en etisk forsvarlig måte. Komiteen viser
til at etiske produkter og etisk forbrukerinformasjon er mer etterspurt
enn noensinne.
Komiteen er også bekymret over
at en i den senere tid har sett en sterk økning både i inkassokrav
og i gjeldsanmerkninger hos unge voksne, og er glad for at det nå
blir satt fokus på å kartlegge årsaken til betalingsmislighold hos denne
gruppen i befolkningen. Disse medlemmer vil peke
på at det er nødvendig å se på tiltak for å forebygge gjeldsproblemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil i den forbindelse igjen anmode Forbrukerombudet om en vurdering
av hvorvidt den til dels aggressive markedsføringen av forbrukslån
er i henhold til markedsføringsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen er tilfreds
med at Forbrukerombudet også i 2012 vil ha fokus på å verne forbrukerne mot
lovstridig markedsføring på de områdene som har stor økonomisk betydning
for forbrukerne. Det kan gjelde avtaler om finansielle tjenester
som for eksempel bank og forsikring, og det er viktig at opplysninger
som blir gitt i markedsføringen også gir et korrekt bilde av innholdet
og kostnadene ved tjenestene.
Komiteen er videre tilfreds med
at Forbrukerombudet viderefører sitt arbeid for at markedsføringen
av boliger skal gi korrekt og nødvendig informasjon om hvilke kostnader
kjøperen blir forpliktet til å betale, samt at informasjon ikke
på andre måter er villedende.
Komiteen er enig i at også IKT-markedet
har betydning for forbrukernes økonomi og har et et spesielt fokus
på bredbånd, telefoni og abonnement på TV-kanaler. Komiteen stiller
seg derfor bak at Forbrukerombudet også i 2012 vil arbeide med å
gjøre markedsføringen og prisinformasjonen på området bedre og lettere
tilgjengelig for forbrukerne.
Komiteen er svært opptatt av
den negative gjeldsutviklingen særlig blant unge mennesker – men
også etter hvert hos den eldre generasjon. Komiteen registrerer
at en stor andel av gjeldsbelastningen knytter seg til forbrukslån.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil i den forbindelse anmode Forbrukerombudet om en vurdering av om
den til dels aggressive markedsføringen av forbrukslån er i henhold
til markedsføringsloven.
Komiteen er tilfreds
med at Forbrukerombudet i 2010/2011 gjennomførte prosjekt som så
på oppbyggingen av markedet for levering av såkalt Triple play tjenester
med fokus på koblingssalg av bredbånd, tv og telefoni, hvor ulike
mekanismer hindrer forbrukere å kjøpe tjenester fra ulike tilbydere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker
at det arbeides videre med hvilke tiltak som kan gjennomføres for
at forbrukerne skal ha mulighet til å velge fritt blant ulike leverandører.
Komiteen deler Forbrukerombudets
bekymring om at det ennå er mange som opplever å bli ringt opp av
telefonselgere, selv om de har reservert seg mot telefonsalg i Reservasjonsregisteret. Komiteen registrerer
at Forbrukerombudet vil holde en dialog med bransjen og om nødvendig
bruke sanksjoner når det er nødvendig. Det er komiteen tilfreds
med.
Komiteen stiller seg også bak
Forbrukerombudets innsats mot de mange som er plaget av spam, enten
på e-post eller på sms. En del av spammen på sms er også overtaksert,
slik at mottakerne må betale for det.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil derfor oppfordre Forbrukerombudet til å benytte seg av sine
sanksjonsmuligheter overfor de som gjør dette.
Komiteen er tilfreds
med at Forbrukerombudet fortsatt vil gjøre en vurdering av ulike
standardkontrakter på ulike livsområder, og da særlig kontrakter
på områder som er økonomisk viktige for forbrukerne. Det er generelt
viktig at kontraktene er klare og balanserte, og at de ikke er urimelige. Komiteen registrerer
at Forbrukerombudet i 2011 har vært i god dialog med finansnæringen
om nye og bedre balanserte standardkontrakter for forbrukerne, og
at dette omfattende arbeidet også vil fortsette i 2012. Det er komiteen tilfreds
med.
Komiteen registrerer at stadig
flere forbrukere inngår avtaler om kjøp av digitale tjenester som f.eks.
musikk, film, spill og applikasjoner på nett eller via telefon. Komiteen er
enig i at Forbrukerombudet også i 2012 arbeider for at vilkårene som
gjelder for disse avtalene, er klare og rimelige og sikrer en trygg
avtaleprosess.
Komiteen synes det
er positivt at Forbrukerombudet fortsetter sitt arbeid rett mot
de forbrukerutfordringer unge voksne i aldersgruppen 18–25 år blir
utsatt for. I den sammenhengen vil ombudet vurdere innholdet i kredittkortavtaler, skolekontrakter
og avtaler mellom næringsdrivende og russ. Videre er komiteen tilfreds
med at Forbrukerombudet også vil se nærmere på vilkårene og prosessene
rundt avtaler om mobilbruk og avtaler som blir gjorde på Internett.
Forbrukerombudet vil arbeide for at unge voksne ikke skal få unødige
betalingsproblem, en problemstilling som støttes i sin helhet av komiteen.
Komiteen er bekymret for at reklame
rettet mot barn har økt, og at reklamen har blitt mer direkte. Med
den nye markedsføringsloven falt forbudet mot tilgift og konkurranser
vekk. Forbrukerombudet mener slike markedsføringsformer kan innebære
urimelig markedsføring overfor barn. Forbrukerombudet vil følge
med på utviklingen av hvordan slike virkemiddel blir brukt og gripe
inn mot lovstridige tiltak.
Når stadig flere og yngre barn har egne mobiltelefoner,
er de også mer tilgjengelige for direkterettet markedsføring som
telefonsalg og reklame på sms og i sosiale medier. Komiteen er
av den grunn svært fornøyd med at Forbrukerombudet vil bidra til
å hindre at barn og unge blir utsatt for direkte kjøpsoppfordringer
i disse kanalene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil vise til at det i EU er flere
direktiv om forbrukervern under arbeid. Forbrukerombudet har vært
svært kritisk til mye av dette arbeidet fordi direktivene vil totalharmonisere
viktige spørsmål fra kontraktretten. Flertallet deler
denne bekymringen.
Flertallet er kjent med at Forbrukerombudet har
arbeidet tett med flere departement og Forbrukerrådet for å påvirke
innholdet i direktivene.
Flertallet mener det er viktig
at forbrukermyndighetene fortsatt har et sterkt fokus på EU-direktivene
om forbrukerpolitikk.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at markedsføringsloven fra 2009 er en delvis implementering
av et totalharmonisert europeisk regelverk som forbyr urimelig markedsføring. Det
er derfor viktig at Forbrukerombudet arbeider kontinuerlig med å
påvirke tolkningene av direktivet, slik at terskelen for hva som
er villedende eller urimelig, ikke blir satt lavere enn det vi ønsker
i Norge. Dette flertallet stiller seg bak en slik
prioritering og at dette skjer i et tett samarbeid med de andre
europeiske landene. Dette flertallet påpeker at det
er særlig viktig at arbeidet med å stoppe ulovlig markedsføring eller
urimelige vilkår i tilfeller der utenlandske selskap retter seg
mot norske forbrukere, og der norske selskap retter seg mot forbrukere
i andre europeiske land, får høy prioritet.
Komiteen vil peke
på at Norge har en av verdens beste permisjonsordninger ved barns
fødsel som gir gode muligheter for foreldre til å kombinere småbarnsomsorg
og yrkesaktivitet. Komiteen er tilfreds med at regjeringen
har fjernet krav om at mor må ha arbeidet mer enn 50 prosent stilling
for at far skal få tatt ut fedrekvoten, og viser til at mor og fars
rettigheter i regelverket må likestilles i større grad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at norske småbarnsforeldre har fått en enklere hverdag med
betydelig økt valgfrihet siden 2005, gjennom økt foreldrepermisjonstid,
endring i kontantstøtten, samt rett til barnehageplass. Flertallet mener
at det er et behov for forenklinger i foreldrepengeordningen. Flertallet viser
til departementets arbeid med å vurdere forenklinger og imøteser
forslag som gjør ordningen bedre for brukerne og enklere å forvalte for
Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Flertallet er kjent
med at departementet er i løpende dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet
med sikte på en mest mulig smidig forvaltning av foreldrepengeordningen
innenfor gjeldende regelverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti etterlyser forenklingsarbeidet
med foreldrepengeordningen som regjeringen viste til i forbindelse
med statsbudsjettet for 2011. Fremdriften med dette arbeidet er
ikke nevnt i forslag til statsbudsjett for 2012 og disse
medlemmer er bekymret for at arbeidet med å forenkle og
likestille foreldrepengeordningen går for sakte. Disse medlemmer viser
til at Nav som forvalter ordningen, selv etterlyser en forenklet
ordning da de bruker over 600 årsverk for å svare på de om lag 500 000
henvendelser omkring ordningen årlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke viktigheten av å sikre familiene
frihet og fleksibilitet i organiseringen av foreldrepermisjonen.
Hver enkelt familie er forskjellig og har ulike behov og ulike vilkår
som må tas hensyn til og gis rom for. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at mødre og fedre har likestilte rettigheter og
like muligheter til å ta ut foreldrepermisjon. Disse medlemmer vil
derfor at foreldre fritt skal kunne dele permisjonen mellom seg. Disse medlemmer viser
til Innst. 299 S (2010–2011), jf. Meld. St. 6 (2010–2011), og tar
avstand fra holdninger om å binde opp større deler av foreldrepermisjonen
til en bestemt av foreldrene. Disse medlemmer mener
det er galt å frata barna tid med foreldrene det første leveåret
når ikke far har anledning til å ta ut hele eller deler av fedrekvoten.
Hvis ikke far kan ta ut fedrekvoten, mister barnet disse ukene. Disse
medlemmer viser til at dette rammer barn i familier som ikke
har mulighet til å innordne hverdagen sin slik regjeringen krever.
Dette er en utvikling som i praksis gjør foreldrepermisjonsordningen
mer barne- og familiefiendtlig. Disse medlemmer viser
til at kun 75 prosent av fedrene tok ut foreldrepermisjon i 2010
ifølge Nav.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at det systemet som vi i dag har i
Norge ved håndtering av foreldrepermisjoner er tungrodd, og foreldre
forteller om lange timer i telefon, kø og stadig nye saksbehandlere.
Disse medlemmer viser til at
man i Sverige har en nettbankløsning som har gitt gode resultater,
hvor foreldrene kan fordele foreldrepenger, permisjonsdager og arbeidsdager selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring
av et enklere regelverk og en nettbankløsning for foreldrepermisjon.»
Komiteen vil understreke
at det er viktig at familier opplever at foreldrepermisjonsordningen
gir rom for fleksibilitet og tilpasning til hver enkelt families
situasjon. Alle familier er forskjellige og har ulike behov og ulike
vilkår som må tas hensyn til og gis rom for.
Komiteen imøteser framdrift i
arbeidet med forenkling av foreldrepengeordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener fedrekvoten
fortsatt er et nødvendig virkemiddel for at barn skal få tilbringe
mer tid sammen med sine fedre. Fedrekvoten og øremerkingen gir økt
valgfrihet for fedre i dagens samfunn. Flertallet mener
fedrekvoten fortsatt bidrar til økt likestilling i samfunnet og
at dette er et gode for barn, menn, kvinner og familier. Flertallet mener
det ville vært et tilbakeskritt dersom far ble fratatt denne rettigheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil sikre familienes valgfrihet gjennom at de fritt
skal kunne dele foreldrepermisjonen mellom seg. Disse medlemmer mener
det er galt at barnet skal miste permisjonstid hjemme om far av
ulike årsaker ikke har anledning til å ta ut hele eller deler av
fedrekvoten. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til ny foreldrepermisjonsordning som likestiller mors og fars rettigheter
og sikrer den enkelte familie rett til å bestemme fordelingen av
permisjonen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener videre at det er viktig
for hele familien at alle mødre og fedre får lik mulighet til å
ta en del av foreldrepermisjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon
på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
foreldrepermisjonsordning der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.»
Dette medlem mener det er viktig
at begge foreldre har mulighet til å tilbringe tid med barnet, og
viser til finansinnstillingen for 2011 der komiteens medlem fra
Kristelig Folkeparti fremmet forslag der regjeringen bes utrede
hvordan det kan sikres at foreldre får rett til foreldrepermisjon
uavhengig av den andre forelderens aktivitet før og etter fødsel.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til
1 G fra 1. juli 2012. Dette utgjør en betydelig økning fra regjeringens
forslag på 35 263 kroner, som i realiteten innebærer et kutt i ordningen. Dette medlem mener
det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet
og viser til at Kristelig Folkeparti har et mål om å øke engangsstønaden
ved fødsel og adopsjon til 2 G eller om lag 150 000 kroner innen
2013. Forslaget vil gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til
foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet
sitt den første tiden.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen vil vise
til at nokre innanlandske utgifter knytt til mottak av asylsøkjarar
og flyktningar, kan godkjennast som offisiell utviklingshjelp med
heimel i statistikkdirektivet til OECD/DAC (Developments Assistance
Centre). Komiteen støttar regjeringas forslag om
at 173,2 mill. kroner av utgiftene på kap. 856 post 1 blir rapportert
inn som utviklingshjelp, jf. kap. 167 Flyktningstiltak i Norge godkjent
som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spe-sielle driftsutgifter, på
Utanriksdepartementet sitt budsjett. Komiteen merkar
seg at tilsvarande beløp blir ført som inntekt på denne posten.
Komiteen vil vise til at det
ventast i gjennomsnitt 120 barn under barnevernet si omsorg i 2012,
og støttar regjeringas forslag om ei løyving på 173,2 mill. kroner
i 2012.
Komiteen merker seg
at posten gjelder tilskuddet fra Europakommisjonen til drift av
det nasjonale kontoret for EUs ungdomsprogram «Aktiv ungdom», jf,
kap. 859.
Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2011–2012).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
I
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Kulturdepartementet |
300 | | Kulturdepartementet | 115 062 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 111 350 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 712 000 |
314 | | Kultur og samfunn | 33 853 000 |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 8 033 000 |
| 72 | Kultursamarbeid i nordområdene | 9 567 000 |
| 75 | Kultur i inkluderende arbeidsliv | 5 485 000 |
| 79 | Ymse kultur og samfunnsformål | 10 768 000 |
315 | | Frivillighetsformål | 871 323 000 |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner
| 627 500 000 |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler | 110 811 000 |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge | 50 952 000 |
| 73 | Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners
interessepolitiske virksomhet | 4 394 000 |
| 74 | Frivillighetsregister, kan overføres | 3 329 000 |
| 77 | Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor | 7 073 000 |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 5 414 000 |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg
| 61 850 000 |
320 | | Allmenne kulturformål | 814 641 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 77 | 112 471 000 |
| 21 | Forskning og utredning | 5 500 000 |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 30 530 000 |
| 52 | Norges forskningsråd | 4 910 000 |
| 53 | Sametinget | 70 379 000 |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56 | 45 906 000 |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55 | 22 854 000 |
| 60 | Den kulturelle spaserstokken og kulturkort for ungdom
| 19 250 000 |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres | 168 500 000 |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres | 218 743 000 |
| 75 | Kulturprogram, kan overføres | 10 977 000 |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 1 | 35 360 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 29 714 000 |
| 79 | Til disposisjon, kan nyttes under
post 1 | 7 283 000 |
| 82 | Nobels fredssenter | 26 949 000 |
| 84 | Pilegrimssatsing | 5 315 000 |
321 | | Kunstnerformål | 412 005 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 801 000 |
| 72 | Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning | 16 335 000 |
| 73 | Kunstnerstipend m.m., kan overføres | 121 811 000 |
| 74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | 111 226 000 |
| 75 | Vederlagsordninger | 147 832 000 |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | 401 882 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 791 000 |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 18 860 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 29 220 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 525 000 |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design | 260 239 000 |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur og design | 33 139 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 40 108 000 |
323 | | Musikkformål | 1 018 817 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 158 315 000 |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56 | 144 490 000 |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55 | 20 261 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 242 304 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 257 203 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 72 854 000 |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 18 244 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 105 146 000 |
324 | | Scenekunstformål | 1 717 130 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 63 634 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 70 350 000 |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56 | 90 417 000 |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55 | 16 013 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 927 653 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 351 014 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 3 733 000 |
| 73 | Region- og distriktsopera | 50 858 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 143 458 000 |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 841 245 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 77 | 494 778 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 24 154 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 160 672 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 628 000 |
| 73 | Noregs Mållag | 3 738 000 |
| 74 | Det Norske Samlaget | 14 360 000 |
| 75 | Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. . | 19 819 000 |
| 76 | Ibsenpris m.m. . | 5 230 000 |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak, kan
nyttes under post 1 | 12 527 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 103 339 000 |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | 949 015 000 |
| 55 | Norsk kulturfond | 10 121 000 |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 908 021 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 30 873 000 |
329 | | Arkivformål | 324 125 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 297 915 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 7 834 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 9 875 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 8 501 000 |
334 | | Film- og medieformål | 706 799 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 141 682 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 017 000 |
| 50 | Filmfondet, kan nyttes under post
71 | 412 931 000 |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | 10 130 000 |
| 71 | Filmtiltak m.m., kan overføres, kan
nyttes under post 50 | 30 532 000 |
| 73 | Regional filmsatsing | 51 743 000 |
| 75 | Medieprogram, kan overføres | 24 615 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 25 964 000 |
| 79 | Til disposisjon | 1 185 000 |
335 | | Pressestøtte | 326 908 000 |
| 71 | Produksjonstilskudd | 287 944 000 |
| 73 | Anvendt medieforskning og etterutdanning | 12 924 000 |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 23 367 000 |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner | 818 000 |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark | 1 855 000 |
337 | | Kompensasjon for kopiering til privat
bruk | 42 423 000 |
| 70 | Kompensasjon | 42 423 000 |
339 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 70 468 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 63 315 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 7 153 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 3 | 8 645 696 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
3300 | | Kulturdepartementet | 70 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 70 000 |
3320 | | Allmenne kulturformål | 1 371 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 371 000 |
3322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | 109 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 109 000 |
3323 | | Musikkformål | 29 312 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 29 312 000 |
3324 | | Scenekunstformål | 27 640 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 109 000 |
| 2 | Billett- og salgsinntekter m.m. . | 27 531 000 |
3326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 8 354 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 8 354 000 |
3329 | | Arkivformål | 13 202 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 5 368 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 7 834 000 |
3334 | | Film- og medieformål | 33 310 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 9 793 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 8 017 000 |
| 70 | Gebyr | 15 500 000 |
3339 | | Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser | 784 266 000 |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS | 770 133 000 |
| 2 | Gebyr-lotterier | 6 720 000 |
| 4 | Gebyr-stiftelser | 260 000 |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | 7 153 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 3 | 897 634 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 3 | 7 748 062 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2012 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 300 post 1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 320 post 1 | kap. 3320 postene 1 og 3 |
kap. 322 post 1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post 1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 326 post 1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 329 post 1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 334 post 1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 339 post 1 | kap. 5568 post 73 |
2. overskride bevilgningen under kap. 324 Scenekunstformål,
post 21 Spesielle driftsutgifter med et beløp som tilsvarer alle
merinntektene på kap. 3324, post 2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte
merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på
post 21.
3. overskride bevilgningene under post
21 Spesielle driftsutgifter under kap. 329, kap. 334, og kap. 339
med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på hhv. kap. 3329,
post 2 Inntekter ved oppdrag, kap. 3334, post 2 Inntekter ved oppdrag
og kap. 3339, post 7 Inntekter ved oppdrag. Ubrukte merinntekter
kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet
i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 470,3 mill. kroner |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 23,0 mill. kroner |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 17,3 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2012 kan inngå
avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar
som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler
for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for
2012:
1. Det ordinære offentlige
driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom
de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent
på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk
Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med
70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner
og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 60 prosent på staten og 40 prosent på regionen,
jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap.
324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 326
Språk-, litteratur- og bib-lio-tekformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner
og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale
museumsnettverket.
4. Det offentlige driftstilskuddet til
region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål,
post 73 Region- og distriktsopera.
VI
Fastsetting av gebyrer
og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2012 skal:
1. gebyret for merking
og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg
være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita
for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.
3 kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
2 389 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket
betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
§ 8-1 andre ledd, skal være 15 prosent av kringkastingsavgiften.
Ved Stortingets vedtak 24. november 2011 er netto
utgiftsramme 3 endelig fastsatt til 7 748 062 000, jf. Innst. 2
S (2011–2012). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde
3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.
Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | 115 062 | 115 062 (0) | 83 062 (-32
000) | 100 062 (-15
000) | 115 062 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 111 350 | 111 350 (0) | 79 350 (-32 000) | 96 350 (-15 000) | 111 350 (0) |
314 | | Kultur og samfunn | 33 853 | 33 853 (0) | 142 085 (+108
232) | 35 353 (+1
500) | 27 853 (-6
000) |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 8 033 | 8 033 (0) | 4 033 (-4 000) | 9 533 (+1 500) | 8 033 (0) |
| 72 | Kultursamarbeid i nordområdene | 9 567 | 9 567 (0) | 5 567 (-4 000) | 9 567 (0) | 9 567 (0) |
| 75 | Kultur i inkluderende arbeidsliv | 5 485 | 5 485 (0) | 2 485 (-3 000) | 5 485 (0) | 5 485 (0) |
| 79 | Ymse kultur og samfunnsformål | 10 768 | 10 768 (0) | 0 (-10 768) | 10 768 (0) | 4 768 (-6 000) |
| 80 | Overføring til Norsk tipping for fordeling via tippenøkkelen | 0 | 0 (0) | 130 000 (+130 000) | 0 (0) | 0 (0) |
315 | | Frivillighetsformål | 871 323 | 871 323 (0) | 1 170 823 (+299
500) | 1 072 323 (+201 000) | 1 076 323 (+205 000) |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner | 627 500 | 627 500 (0) | 827 500 (+200 000) | 827 500 (+200 000) | 827 500 (+200 000) |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge | 50 952 | 50 952 (0) | 50 952 (0) | 50 952 (0) | 55 952 (+5 000) |
| 77 | Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor | 7 073 | 7 073 (0) | 6 573 (-500) | 7 073 (0) | 7 073 (0) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig virksomhet | 0 | 0 (0) | 100 000 (+100 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 85 | Herreløs arv til frivillige organisasjoner | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 1 000 (+1 000) | 0 (0) |
320 | | Allmenne kulturformål | 814 641 | 814 641 (0) | 450 479 (-364
162) | 817 941 (+3
300) | 853 641 (+39
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 112 471 | 112 471 (0) | 59 471 (-53 000) | 112 471 (0) | 112 471 (0) |
| 21 | Forskning og utredning | 5 500 | 5 500 (0) | 0 (-5 500) | 5 500 (0) | 5 500 (0) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 30 530 | 30 530 (0) | 22 530 (-8 000) | 30 530 (0) | 30 530 (0) |
| 53 | Sametinget | 70 379 | 70 379 (0) | 0 (-70 379) | 70 379 (0) | 70 379 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekt-tilskudd | 45 906 | 45 906 (0) | 15 906 (-30 000) | 45 906 (0) | 45 906 (0) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 22 854 | 22 854 (0) | 10 854 (-12 000) | 22 854 (0) | 22 854 (0) |
| 60 | Den kulturelle spaserstokken og kulturkort for ungdom | 19 250 | 19 250 (0) | 15 250 (-4 000) | 19 250 (0) | 19 250 (0) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 168 500 | 168 500 (0) | 150 500 (-18 000) | 169 500 (+1 000) | 171 500 (+3 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 218 743 | 218 743 (0) | 98 743 (-120 000) | 221 043 (+2 300) | 235 243 (+16 500) |
| 75 | Kulturprogram | 10 977 | 10 977 (0) | 9 477 (-1 500) | 10 977 (0) | 10 977 (0) |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak på
museums- og arkivfeltet | 35 360 | 35 360 (0) | 25 360 (-10 000) | 35 360 (0) | 35 360 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 29 714 | 29 714 (0) | 9 714 (-20 000) | 29 714 (0) | 55 214 (+25 500) |
| 79 | Til disposisjon | 7 283 | 7 283 (0) | 0 (-7 283) | 7 283 (0) | 1 283 (-6 000) |
| 82 | Nobels fredssenter | 26 949 | 26 949 (0) | 25 449 (-1 500) | 26 949 (0) | 26 949 (0) |
| 84 | Pilegrimssatsing | 5 315 | 5 315 (0) | 2 315 (-3 000) | 5 315 (0) | 5 315 (0) |
321 | | Kunstnerformål | 412 005 | 412 005 (0) | 247 670 (-164
335) | 412 005 (0) | 412 005 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 14 801 | 14 801 (0) | 8 801 (-6 000) | 14 801 (0) | 14 801 (0) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført kunstutdanning | 16 335 | 16 335 (0) | 0 (-16 335) | 16 335 (0) | 16 335 (0) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 121 811 | 124 051 (+2 240) | 46 811 (-75 000) | 121 811 (0) | 121 811 (0) |
| 74 | Garantiinntekter | 111 226 | 108 986 (-2 240) | 56 226 (-55 000) | 111 226 (0) | 111 226 (0) |
| 75 | Vederlagsordninger | 147 832 | 147 832 (0) | 135 832 (-12 000) | 147 832 (0) | 147 832 (0) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | 401 882 | 401 882 (0) | 348 882 (-53
000) | 401 882 (0) | 391 882 (-10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 14 791 | 14 791 (0) | 9 791 (-5 000) | 14 791 (0) | 14 791 (0) |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 18 860 | 18 860 (0) | 8 860 (-10 000) | 18 860 (0) | 8 860 (-10 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 29 220 | 29 220 (0) | 17 220 (-12 000) | 29 220 (0) | 29 220 (0) |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design | 260 239 | 260 239 (0) | 252 239 (-8 000) | 260 239 (0) | 260 239 (0) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur og design | 33 139 | 33 139 (0) | 27 139 (-6 000) | 33 139 (0) | 33 139 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 40 108 | 40 108 (0) | 28 108 (-12 000) | 40 108 (0) | 40 108 (0) |
323 | | Musikkformål | 1 018 817 | 1 018 817 (0) | 784 317 (-234 500) | 1 026 017 (+7 200) | 1 032 317 (+13 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 158 315 | 158 315 (0) | 138 315 (-20 000) | 158 315 (0) | 158 315 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekt-tilskudd | 144 490 | 144 490 (0) | 89 490 (-55 000) | 146 990 (+2 500) | 154 490 (+10 000) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 20 261 | 20 261 (0) | 10 261 (-10 000) | 22 761 (+2 500) | 20 261 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 242 304 | 242 304 (0) | 205 304 (-37 000) | 242 304 (0) | 243 804 (+1 500) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 257 203 | 257 203 (0) | 187 203 (-70 000) | 257 203 (0) | 257 203 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 72 854 | 72 344 (-510) | 64 854 (-8 000) | 72 854 (0) | 73 854 (+1 000) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 18 244 | 18 244 (0) | 13 744 (-4 500) | 18 244 (0) | 18 244 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 105 146 | 105 656 (+510) | 75 146 (-30 000) | 107 346 (+2 200) | 106 146 (+1 000) |
324 | | Scenekunstformål | 1 717 130 | 1 717 130 (0) | 1 450 130 (-267
000) | 1 727 130 (+10
000) | 1 722 130 (+5
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 63 634 | 63 634 (0) | 53 634 (-10 000) | 63 634 (0) | 63 634 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 70 350 | 70 350 (0) | 58 350 (-12 000) | 70 350 (0) | 70 350 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekt-tilskudd | 90 417 | 90 417 (0) | 60 417 (-30 000) | 95 417 (+5 000) | 90 417 (0) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 16 013 | 16 013 (0) | 10 013 (-6 000) | 28 013 (+12 000) | 16 013 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 927 653 | 927 653 (0) | 847 653 (-80 000) | 919 653 (-8 000) | 927 653 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 351 014 | 349 655 (-1 359) | 321 014 (-30 000) | 351 014 (0) | 351 014 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 3 733 | 3 733 (0) | 2 733 (-1 000) | 3 733 (0) | 3 733 (0) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 50 858 | 50 858 (0) | 42 858 (-8 000) | 50 858 (0) | 55 858 (+5 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 143 458 | 144 817 (+1 359) | 53 458 (-90 000) | 144 458 (+1 000) | 143 458 (0) |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotek-formål | 841 245 | 841 245 (0) | 679 519 (-161
726) | 848 745 (+7
500) | 841 845 (+600) |
| 1 | Driftsutgifter | 494 778 | 494 778 (0) | 414 778 (-80 000) | 494 778 (0) | 494 778 (0) |
| 55 | Norsk kulturfond | 160 672 | 160 672 (0) | 125 672 (-35 000) | 160 672 (0) | 160 672 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 628 | 2 628 (0) | 0 (-2 628) | 2 628 (0) | 2 628 (0) |
| 73 | Noregs Mållag | 3 738 | 3 738 (0) | 0 (-3 738) | 3 738 (0) | 3 738 (0) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 14 360 | 14 360 (0) | 0 (-14 360) | 14 360 (0) | 14 360 (0) |
| 75 | Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. | 19 819 | 19 819 (0) | 19 819 (0) | 26 819 (+7 000) | 20 419 (+600) |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 12 527 | 12 527 (0) | 10 527 (-2 000) | 12 527 (0) | 12 527 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 103 339 | 103 339 (0) | 79 339 (-24 000) | 103 839 (+500) | 103 339 (0) |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | 949 015 | 949 015 (0) | 878 142 (-70
873) | 949 015 (0) | 950 515 (+1
500) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 908 021 | 908 021 (0) | 868 021 (-40 000) | 908 021 (0) | 909 521 (+1 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 30 873 | 30 873 (0) | 0 (-30 873) | 30 873 (0) | 30 873 (0) |
329 | | Arkivformål | 324 125 | 324 125 (0) | 304 125 (-20
000) | 324 125 (0) | 324 125 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 297 915 | 297 915 (0) | 282 915 (-15 000) | 297 915 (0) | 297 915 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 8 501 | 8 501 (0) | 3 501 (-5 000) | 8 501 (0) | 8 501 (0) |
334 | | Film- og medieformål | 706 799 | 706 799 (0) | 580 614 (-126
185) | 706 799 (0) | 695 799 (-11
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 141 682 | 141 682 (0) | 126 682 (-15 000) | 141 682 (0) | 141 682 (0) |
| 50 | Filmfondet | 412 931 | 412 931 (0) | 322 931 (-90 000) | 407 931 (-5 000) | 401 931 (-11 000) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 30 532 | 30 532 (0) | 25 532 (-5 000) | 30 532 (0) | 30 532 (0) |
| 73 | Regional filmsatsing | 51 743 | 51 743 (0) | 41 743 (-10 000) | 56 743 (+5 000) | 51 743 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 25 964 | 25 964 (0) | 20 964 (-5 000) | 25 964 (0) | 25 964 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 1 185 | 1 185 (0) | 0 (-1 185) | 1 185 (0) | 1 185 (0) |
335 | | Pressestøtte | 326 908 | 326 908 (0) | 142 868 (-184
040) | 225 908 (-101
000) | 321 908 (-5
000) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 287 944 | 287 944 (0) | 132 944 (-155 000) | 186 944 (-101 000) | 287 944 (0) |
| 73 | Anvendt medieforskning og etterutdanning | 12 924 | 12 924 (0) | 9 924 (-3 000) | 12 924 (0) | 12 924 (0) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 23 367 | 23 367 (0) | 0 (-23 367) | 23 367 (0) | 18 367 (-5 000) |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner | 818 | 818 (0) | 0 (-818) | 818 (0) | 818 (0) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark | 1 855 | 1 855 (0) | 0 (-1 855) | 1 855 (0) | 1 855 (0) |
339 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 70 468 | 70 468 (0) | 60 468 (-10
000) | 67 468 (-3
000) | 70 468 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 63 315 | 63 315 (0) | 59 315 (-4 000) | 60 315 (-3 000) | 63 315 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 153 | 7 153 (0) | 1 153 (-6 000) | 7 153 (0) | 7 153 (0) |
| | Sum utgifter | 8 645 696 | 8 645 696 (0) | 7 365 607 (-1
280 089) | 8 757 196 (+111 500) | 8 878 296 (+232 600) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 897 634 | 897 634 (0) | 897 634 (0) | 897 634 (0) | 897 634 (0) |
| | Sum netto | 7 748 062 | 7 748 062 (0) | 6 467 973 (-1
280 089) | 7 859 562 (+111 500) | 7 980 662 (+232 600) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande
og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad,
og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, viser til
at kulturlivet gjennom Kulturløftet har fått en økning i ressurser
som gir et bredt og mangfoldig kulturtilbud til befolkningen.
Flertallet viser til Soria-Moria-erklæringen der
det heter:
«Regjeringen vil realisere Kulturløftet gjennom en
opptrapping av kultursatsingen til en prosent av statsbudsjettet
innen 2014.»
Med det fremlagte budsjettet økes andelen av statsbudsjettet
til kulturformål ytterligere til 0,92 prosent. Flertallet viser
videre til at det gjennom målrettede tiltak og en generell styrking
av kulturformål siden 2005 har regjeringen gitt et løft til et bredt
spekter av kultur- og frivillighetsformål. Dette kommer tydelig
fram gjennom økningen kulturfeltet har hatt fra 2006–2012 på 3,8
mrd. kroner.
Flertallet viser til at kunst,
kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet er
fornøyd med at regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en
ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Flertallet vil
understreke at kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr
satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse,
helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Kultur er et viktig
element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere kunsten
og kulturens egenverdi, samtidig som en gjennom et kulturløft også
bidrar til å nå andre samfunnsmål. Flertallet mener
at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for
et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk.
Flertallet mener ett prioritert
mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst-
og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke
seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi
eller sosiale skillelinjer. Derfor gjennomføres det tiltak som styrker
kulturlivet i alle fylker i 2012. Flertallet vil
legge vekt på at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene
er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og
fornyes for å tiltrekke seg publikum. I europeisk sammenheng er
kulturbruken i Norge gjennomgående på et relativt høyt nivå, og
Norge har en stor og aktiv kultursektor. Forskning viser samtidig
at det er sosio-økonomiske forskjeller i bruk og deltakelse, og
at de med høyt utdannings- og inntektsnivå deltar mest. Flertallet viser
i denne sammenheng til at regjeringen vil bidra til økt oppmerksomhet
om sosiale forskjeller knyttet til kultur og frivillighet.
Flertallet mener at det offentlige
har et spe-sielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier
utover en ren kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig
for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet. Flertallet vil
understreke at den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres.
Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.
Flertallet viser til den betydelige
økningen som regjeringen legger opp til innen kulturfeltet. Denne
økningen innebærer at en rekke sentrale kulturområder får muligheten
til økt aktivitet ved å gjennomføre disse hovedsatsingene for 2012:
Flertallet er fornøyd
med at scenekunst får en økning på 86 mill. kroner. Dette gjør at
vi kan foreta en betydelig styrking av de regionale teatrene. Og
den største økningen tilkommer Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester
og Opera Sør. Flertallet er fornøyd med at vi kan fortsette
opptrappingen av bevilgningene til Den Norske Opera og Ballett.
Dette inkluderer midler til styrking av Nasjonalballetten med nye dansere
fra andre halvår 2012. Samtidig får også region- og distriktsoperavirksomhetene
styrket sine budsjetter. Flertallet viser til at
frie grupper på scenekunstfeltet må ha forutsigbare rammevilkår,
og finner i den sammenheng det gledelig at bevilgningen til kulturfondet
øker.
Flertallet viser til
økningen for musikk i budsjettet i 2012 med 62,2 mill. kroner. Flertallet er
også fornøyd med at de nasjonale og regionale orkestrene blir styrket
i med over 33 mill. kroner. Kristiansand Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester
er eksempler på viktige institusjoner som blir styrket. Flertallet finner
det også gledelig at Norsk Country treff på Breim ble nytt knutepunkt
for countrymusikk i 2011.
Flertallet støtter regjeringens
omlegging av Rikskonsertenes konsertvirksomhet. Flertallet viser
til at lokale konsertarrangører får et løft, og det legges til rette
for at flere musikere kan turnere i større deler av landet, samt
å nå nye publikumsgrupper gjennom bedre utnyttelse av ressursene.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen viderefører satsingen på kor i budsjettet for 2012. Dette
skal gjøres gjennom satsing på det profesjonelle korfeltet, gjennom
ensemblestøtten og aktivitetsmidlene til kor. Flertallet støtter regjeringens
ønske om ikke å bygge opp institusjoner på vokalfeltet jf. orkestermodellen.
Flertallet viser til at det i
2012 vil bli vurdert om det er formålstjenlig at ett kor skal ha
en spesiell rolle og oppgaver i forhold til det øvrige korfeltet,
gjennom å bidra med fagkompetanse overfor andre kor. Statusen på
det profesjonelle vokalfeltet vil ikke endre seg for det koret eventuelt
som påtar seg denne oppgaven. Flertallet har merket
seg at man vil konkludere i budsjettproposisjonen for 2013.
Flertallet vil understreke at
symfoniorkestrene har en viktig oppgave i å bidra til utviklingen
av korfeltet i Norge. Flertallet mener imidlertid
at en eventuell korvirksomhet knyttet til symfoniorkestrene må gjøres
innfor orkestrenes egne økonomiske rammer.
Flertallet mener at
kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse.
Det er derfor viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan
ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke.
Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, og
derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes. Flertallet viser
til økningen til museum i Det nasjonale museumsnettverket og tilskuddet
til Eidsvollbygningene i sammenheng med grunnlovsjubileet 2014.
Flertallet viser til
at det er en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film
og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie,
vår kultur og vårt språk. Samtidig ser vi et stort nasjonalt og
internasjonalt marked for filmopplevelser som Norge bør ha en ambisjon om
å ta større deler av. Derfor finner flertallet økningen
på 47 mill. kroner til film gledelig. Denne økningen gir blant annet
rom for å styrke utviklingen av dataspill og produksjon av fjernsynsdrama,
styrke regionale filmsenter, en særskilt satsing på regitalent innen
kinofilm som også skal bidra til flere kvinner i norsk filmproduksjon,
samt å etablere en innkjøpsordning for norsk film i bibliotekene.
De regionale filmsentrene dekker hele landet og er en viktig del
av den nasjonale filmpolitikken, og er derfor viktige i å sikre
en geografisk spredning i tilbudet og satsingen på feltet.
Flertallet viser til at siden
regjeringsskiftet høsten 2005 er bevilgningene til film- og medieformål
økt med 261 mill. kroner. Økningen til produksjon alene er på 183
mill. kroner. Målet i Kulturløftet 2 er blant annet at Norge skal
være ledende i Norden på film, fjernsynsdrama og dokumentar, at
norsk film skal hevde seg internasjonalt og at 25 prosent av kinomarkedet
skal bestå av norske filmer.
Flertallet viser til
at Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under
konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik
at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet vil
understreke at støtteordningene til litteraturformål under Norsk
Kulturråd, momsfritak på bøker og fastprisavtalen er viktige tiltak
for å sikre det norske språket. Flertallet vil samtidig
peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske
skriftkulturer.
Flertallet viser til
at bevilgningen til Arkivverket økes med 23,5 mill. kroner. Økningen
blir blant annet rom for styrket innsats til håndtering av digitalt
materiale, digitalisering, tilsyn med arkivene i kommunal sektor,
grunnlovsjubileet 2014 i tillegg til planlegging av nytt sentraldepot på
Tynset. Arkivverket utførere en viktig tjeneste ved å ta vare på
vår felles arv, dette er viktig for flertallet.
Flertallet er fornøyd
med at visuell kunst styrkes i neste års budsjett. Blant andre får
Bergen Kunsthall, Vestfossen Kunstlaboratorium og Norsk kritikerlag
økning. I tillegg får Bergen Kunsthall og Vestfold Kunstmuseum investeringsstøtte. Flertallet er
også fornøyd med det opprettets 10 nye arbeidsstipender for kunstnere, og
at det foreslås en økning på 12,6 mill. kroner til vederlagsordninger.
Flertallet viser til
at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet
som demokratiske og kulturelle aktører. For flertallet er
det overordnede målet for frivillighetspolitikken å støtte aktivt
opp om utviklingen av et levende sivilsamfunn. Derfor er det viktig
å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger.
Alle tilskudd til frivillig sektor blir videreført for 2012. Flertallet vil
understreke den viktige plassen idretten har i Norge, og ikke minst
den sentrale rolle Norges Idrettsforbund har som landets største
frivillige organisasjon. Flertallet ser fram til
fremleggelsen av en egen stortingsmelding om idrett i 2012. Flertallet mener hovedutfordringen
i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet,
både innen topp- og breddeidrett. Fri tilgang til natur og bedre
tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet
til rekreasjon, og til å ta vare på egen helse.
Flertallet viser til etableringen
av Campus Steinkjer, og det arbeidet som gjøres der. Campus Steinkjer
er en viktig arena for inkludering av funksjonshemmede i idretten.
Deres erfaring og kompetanse vil være viktig for mange kommuner
i arbeide med tilrettelegging og integrering av funksjonshemmende
innenfor idretten.
Flertallet påpeker
mulighetene som ligger i samarbeid mellom kultur og næring. I 2012
blir det lagt fram en handlingsplan i samarbeid mellom Kulturdepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet om kultur og næring, dette ser flertallet fram
til. I den sammenheng finner flertallet det gledelig
at kultur- og næringsprosjekter får en økning på 2,2 mill. kroner
for 2012.
Flertallet viser til at flertallet,
gjennom en tydelig prioritering og en ambisiøs politikk, så langt
har oppfylt de lovnader og den opptrappingen som er nedfelt i Kulturløftet.
Samtidig har de tre regjeringspartiene fortsatt store ambisjoner for
norsk kulturliv og frivillig virksomhet, og vil derfor offensivt
videreføre dette arbeidet fremover til beste for befolkningens ønske
om et bredt og mangfoldig kultur- og idrettstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener kulturen
må få være fri og uavhengig av politisk styring, og frivillighet
og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell
utfoldelse. Det vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører
innen feltet, men det er ikke bærekraftig å opprettholde en holdning
om at profesjonell utøvelse innen kulturfeltet skal foregå på et
annet plan enn all annen profesjonsutøvelse – for eksempel med hensyn
til kommersialisering og subsidier.
Kultur kan bety så mangt, men brukes ofte for
å beskrive menneskelig aktivitet i samfunnet. Kultur kan oppsummeres
som «resultatene og oppnåelsene av en periodes, et samfunns eller
en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet», noe som innebærer
at kulturbegrepet er bredt og bl.a. omfatter både de ulike kunstformer og
vitenskap. Kultur kan også brukes om holdninger, og det er derfor
vanskelig å oppsummere kultur med én enkel setning, og disse
medlemmer mener det er viktig å ivareta dette mangfoldet.
Det er altså slik at det uansett
er frivillighet, barn og unge som er disse medlemmers fokusområde.
Der de andre partiene knapt nok skiller seg fra hverandre i sin
politikk for å tekkes flest mulig over hele kulturfeltet, så er disse
medlemmer tydelig på at profesjonell utøvelse i størst mulig
grad skal finansiere seg selv. Det er riktignok ikke slik at profesjonelle
og amatører eksisterer i ulike univers, så et vanntett skille mellom
kultur som mottar støtte og som ikke mottar støtte, er det derfor
vanskelig å identifisere. Disse medlemmer vil m.a.o.
opprettholde en støtte også til profesjonelle – og da særlig til
nasjonale institusjoner – innen kulturfeltet, men aldri på en slik
måte at det kommer i konflikt med frivilligheten eller statens kjerneområder.
Et av disse medlemmers tiltak
er å foreslå opprettelsen av en egen tilskuddsordning for frivillig
virksomhet. En slik tiltakspakke står partiet alene om, og der vi
øker denne posten sammenlignet med tidligere år, så ser dessverre ikke
de andre partiene den samme egenverdien av engasjement, dugnad og
glede.
For disse medlemmer er
kampen mot unødvendig byråkrati viktig, og gode rammevilkår skal
være en selvfølge. I Norge har vi en omfattende frivillig sektor,
noe som betyr et stort individuelt engasjement hos mange mennesker. Dette
skal vi ivareta, og oppmuntre til. Den opptrappingen som regjeringen
nå driver med innen merverdiavgiftkompensasjon, kan i så måte best beskrives
som å gå baklengs inn i fremtida, og innebærer i realiteten et enormt
løftebrudd overfor alle de som bruker fritida si på frivillig arbeid.
For det første vil opptrappingen ta 20 år dersom en legger regjeringens
2012-budsjett til grunn, og for det andre er ordningen i seg selv byråkratisk. Disse
medlemmer mener imidlertid at hele tilnærmingen er meningsløs,
og vil utfordre regjeringen til å ta i på en måte som faktisk synliggjør
at det satses på dette feltet. Disse medlemmer vil
ha et fullt momsfritak for frivillige og ideelle lag og organisasjoner, noe
som også vil gjøre rammene og systemet enklere og mer forutsigbart
for organisasjonene selv.
En generell fritaksordning må imidlertid
innføres på lengre sikt, og for 2012 vil disse medlemmer øke
bevilgningene til merverdiavgiftskompensasjonen. I tillegg vil disse
medlemmer bevilge midler for å øke skattefradragsbeløpet
for gaver til frivillige. Men også for de profesjonelle aktørene
er det utfordringer. Både for aviser og bøker eksisterer det et
generelt momsfritak. Dette er et positivt tiltak, men av en eller
annen grunn har regjeringen fått for seg at e-aviser og e-bøker
er noe helt annet enn de samme avisene og de samme bøkene i papirformat.
Denne holdningen har videre ført til det snodige utfallet at e-aviser
og -bøker er momspliktige, mens papirversjoner ikke er det. Dette
er hva disse medlemmer kaller «å gå baklengs inn
i fremtiden», og ønsker å innlemme elektroniske versjoner i det
samme fritaket som papirversjonene.
Disse medlemmer viser
til at det i dag er et betydelig etterslep på finansiering av nye
idrettsanlegg, og disse anleggene må i stor grad finansieres gjennom
midlene som kommer fra tippemidlene. Etterslepet er allerede i dag
på om lag 2 mrd. kroner, og disse medlemmer frykter
en videre negativ utvikling knyttet til finansiering av nye idrettsanlegg
dersom man ikke foretar politiske endringer i tippenøkkelen. Disse
medlemmer mener derfor det er nødvendig å legge til rette
for en større satsing på breddeidretten gjennom endringer i tippenøkkelen,
og viser i den anledning til Dokument 8:144 S (2010–2011), hvor
Fremskrittspartiet foreslår konkrete endringer. Disse medlemmer registrerer
også at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter en omlegging
i tråd med Fremskrittspartiets forslag, og er derfor svært tilfredse
med at det er klart flertall i Stortinget for å gjennomføre disse
endringene
En fri og uavhengig presse er en
forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For
å sikre konkurranse og mangfold i mediene mener disse medlemmer det
er svært viktig med etableringsfrihet i medienæringen, hvor ordinære
konkurranseregler skal gjelde. Et lands presse er imidlertid ikke
uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten, siden det
alltid vil finnes en risiko for at pressens kritiske holdning til
statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier. Pressestøtten
skaper også uheldige konkurranseforhold mellom mediene, siden kun
én utvalgt gruppe av aviser blir tildelt denne støtten. Disse
medlemmer mener det er feil at aviser med statlig støtte
skal konkurrere med andre mediebedrifter som driver etter bedriftsøkonomiske
prinsipper. Disse medlemmer ønsker en fri konkurranse
uten økonomisk bidrag fra staten.
Disse medlemmer vil også redusere
NRK-lisensen, for på sikt å fjerne denne helt. Disse medlemmer ønsker
snarere å la finansieringen baseres på reklameinntekter og/eller
brukerbetaling, siden det er viktig at myndighetene legger til rette
for god og reell konkurranse mellom de forskjellige leverandørene
av kringkastingstjenester.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrP |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | 115 062 | 83 062 (-32
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 111 350 | 79 350 (-32 000) |
314 | | Kultur og samfunn | 33 853 | 142 085 (+108
232) |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 8 033 | 4 033 (-4 000) |
| 72 | Kultursamarbeid i nordområdene | 9 567 | 5 567 (-4 000) |
| 75 | Kultur i inkluderende arbeidsliv | 5 485 | 2 485 (-3 000) |
| 79 | Ymse kultur og samfunnsformål | 10 768 | 0 (-10 768) |
| 80 | Overføring til Norsk tipping for fordeling via tippenøkkelen | 0 | 130 000 (+130 000) |
315 | | Frivillighetsformål | 871 323 | 1 170 823 (+299
500) |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner | 627 500 | 827 500 (+200 000) |
| 77 | Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor | 7 073 | 6 573 (-500) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig virksomhet | 0 | 100 000 (+100 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | 814 641 | 450 479 (-364
162) |
| 1 | Driftsutgifter | 112 471 | 59 471 (-53 000) |
| 21 | Forskning og utredning | 5 500 | 0 (-5 500) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 30 530 | 22 530 (-8 000) |
| 53 | Sametinget | 70 379 | 0 (-70 379) |
| 55 | Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd | 45 906 | 15 906 (-30 000) |
| 56 | Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd | 22 854 | 10 854 (-12 000) |
| 60 | Den kulturelle spaserstokken og kulturkort for ungdom | 19 250 | 15 250 (-4 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 168 500 | 150 500 (-18 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 218 743 | 98 743 (-120 000) |
| 75 | Kulturprogram | 10 977 | 9 477 (-1 500) |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet | 35 360 | 25 360 (-10 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 29 714 | 9 714 (-20 000) |
| 79 | Til disposisjon | 7 283 | 0 (-7 283) |
| 82 | Nobels fredssenter | 26 949 | 25 449 (-1 500) |
| 84 | Pilegrimssatsing | 5 315 | 2 315 (-3 000) |
321 | | Kunstnerformål | 412 005 | 247 670 (-164
335) |
| 1 | Driftsutgifter | 14 801 | 8 801 (-6 000) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført kunstutdanning | 16 335 | 0 (-16 335) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 121 811 | 46 811 (-75 000) |
| 74 | Garantiinntekter | 111 226 | 56 226 (-55 000) |
| 75 | Vederlagsordninger | 147 832 | 135 832 (-12 000) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | 401 882 | 348 882 (-53
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 14 791 | 9 791 (-5 000) |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 18 860 | 8 860 (-10 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 29 220 | 17 220 (-12 000) |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design | 260 239 | 252 239 (-8 000) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur og design | 33 139 | 27 139 (-6 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 40 108 | 28 108 (-12 000) |
323 | | Musikkformål | 1 018 817 | 784 317 (-234
500) |
| 1 | Driftsutgifter | 158 315 | 138 315 (-20 000) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 144 490 | 89 490 (-55 000) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 20 261 | 10 261 (-10 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 242 304 | 205 304 (-37 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 257 203 | 187 203 (-70 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 72 854 | 64 854 (-8 000) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 18 244 | 13 744 (-4 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 105 146 | 75 146 (-30 000) |
324 | | Scenekunstformål | 1 717 130 | 1 450 130 (-267
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 63 634 | 53 634 (-10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 70 350 | 58 350 (-12 000) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 90 417 | 60 417 (-30 000) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 16 013 | 10 013 (-6 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 927 653 | 847 653 (-80 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 351 014 | 321 014 (-30 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 3 733 | 2 733 (-1 000) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 50 858 | 42 858 (-8 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 143 458 | 53 458 (-90 000) |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 841 245 | 679 519 (-161
726) |
| 1 | Driftsutgifter | 494 778 | 414 778 (-80 000) |
| 55 | Norsk kulturfond | 160 672 | 125 672 (-35 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 628 | 0 (-2 628) |
| 73 | Noregs Mållag | 3 738 | 0 (-3 738) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 14 360 | 0 (-14 360) |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 12 527 | 10 527 (-2 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 103 339 | 79 339 (-24 000) |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | 949 015 | 878 142 (-70
873) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 908 021 | 868 021 (-40 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 30 873 | 0 (-30 873) |
329 | | Arkivformål | 324 125 | 304 125 (-20
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 297 915 | 282 915 (-15 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 8 501 | 3 501 (-5 000) |
334 | | Film- og medieformål | 706 799 | 580 614 (-126
185) |
| 1 | Driftsutgifter | 141 682 | 126 682 (-15 000) |
| 50 | Filmfondet | 412 931 | 322 931 (-90 000) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 30 532 | 25 532 (-5 000) |
| 73 | Regional filmsatsing | 51 743 | 41 743 (-10 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 25 964 | 20 964 (-5 000) |
| 79 | Til disposisjon | 1 185 | 0 (-1 185) |
335 | | Pressestøtte | 326 908 | 142 868 (-184
040) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 287 944 | 132 944 (-155 000) |
| 73 | Anvendt medieforskning og etterutdanning | 12 924 | 9 924 (-3 000) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 23 367 | 0 (-23 367) |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner | 818 | 0 (-818) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark | 1 855 | 0 (-1 855) |
339 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 70 468 | 60 468 (-10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 63 315 | 59 315 (-4 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 153 | 1 153 (-6 000) |
| | Sum utgifter | 8 645 696 | 7 365 607 (-1
280 089) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 897 634 | 897 634 (0) |
| | Sum netto | 7 748 062 | 6 467 973 (-1
280 089) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Olemic Thommessen og Linda C. Hofstad Helleland, tar utgangspunkt
i den egenverdi kunst og kultur har for den enkelte av oss. Tilgjengelighet
til, kunnskap om, og deltagelse i, kulturlivet er viktige nøkler
for det rommet vi har som enkeltmennesker til opplevelse og utvikling. Disse
medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess
der målet må være å utvikle det beste i seg selv i møte med de fellesskap
man gjennom livet er en del av. Forståelsen av det samfunnet vi
er en del av, og deltagelse som aktivt samfunnsmenneske, gir innsikt,
skaper trygghet og engasjement, og bryter ned fremmedfrykt og fordommer.
Et rikt og mangfoldig kulturliv er således etter disse medlemmers mening
en viktig forutsetning for et godt samfunn der skapende mennesker bidrar
til vekst på alle nivåer.
Disse medlemmer mener dette best
ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget
av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke styres,
eller ledes, av offentlige myndigheter, ei heller som utgangspunkt brukes
som redskap for å oppnå politiske mål. Høyre ønsker et fritt kritisk
kulturliv som finner sine egne veier og utfordrer sin samtid. Disse medlemmer viser
til regjeringen Bondevik IIs kulturmelding, «Kulturpolitikk frem
mot 2014» (St.meld. nr. 48 2002–2003), der det ble signalisert god
økning i de økonomiske bevilgningene til kultur. Høyre har fulgt
opp dette og stemt for betydelige økninger i budsjettene gjennom
de senere år. Disse medlemmer mener imidlertid at
regjeringens kurs i kulturpolitikken henger fast i gamle tilnærminger
og at en god kulturpolitikk rettet inn mot en ny tid, med store omstillinger,
gjør det nødvendig å være særlig opptatt av å finne grep som sikrer
maktspredning, dynamikk og mangfold.
Disse medlemmer mener det i lys
av samfunnsutviklingen generelt har vært riktig, og nødvendig, å
trappe opp bevilgningene til kultur. Høyres utgangspunkt er at det
offentliges ansvar begynner der private aktører, markedet eller
frivilligheten (det sivile samfunn) ikke strekker til. Høyre mener
markedet alltid vil spille en sentral rolle i finansieringen av
kulturlivet. Markedet er bakteppet for den kommunikasjon kulturlivet har
med verden omkring, markedet i et velferdssamfunn er demokratisk
og gir gjennom sin innovasjonskraft betydelig tilpasningsevne i
en tid med store omveltninger. Men Høyre legger også til grunn at
markedet har begrensninger i forhold til den bredde, kvalitet og
mulighet til deltagelse som vil etterspørres av borgere i et moderne
vestlig samfunn. Særlig vil disse begrensningene bli tydelige et
lite marked som det norskpråklige. Høyre vil derfor også i årene
som kommer legge opp til en sterk statlig deltagelse i finansieringen
av kulturlivet.
Disse medlemmer mener imidlertid
at de økte kulturbevilgningene fordrer en større politisk bevissthet
i forhold til spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting enn
det regjeringens politikk gir uttrykk for. Disse medlemmer ønsker
derfor en politikk som tydelig leder til spredning av makt og bidrar
til større mangfold. Disse medlemmer vil derfor følge
opp spørsmål knyttet til den statlige organiseringen av virkemiddelapparatet
der hensynet til rasjonelle administrative strukturer må veies opp
mot maktkonsentrasjon og sentralisering. Disse medlemmer mener
det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk, som i forhold
til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar
tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte
søker. Disse medlemmer vil i tråd med dette ha en
kritisk tilnærming til ytterligere administrativ sentralisering,
slik vi har sett det gjennom de siste årene. Disse medlemmer er
også svært skeptiske til den maktkonsentrasjonen man har vært vitne
til for Norsk kulturråd. Færre antall rådsmedlemmer har fått større
individuell innflytelse over en stadig større del av statens midler,
sist i forbindelse med nedleggingen av ABM – utvikling der museums
og arikvfeltet er lagt til Norsk kulturråd. Disse medlemmer mener
det er ønskelig med en motkraft til kulturrådet. Disse medlemmer ønsker
derfor å legge til rette for en kultur og næringslivs organisasjon
ved siden av Norsk kulturråd basert på beslutningstagere fra andre
miljøer og med aktiv medvirkning fra næringslivet. Disse
medlemmer mener eksempelvis at organisasjonen «Forum for
kultur og næringsliv» kan utvikles videre med tanke på dette. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der
«Forum for kultur og næringsliv» styrkes med 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker
en maktspredende politikk der flere fagmiljøer tillegges vekt, eksempelvis ønsker
disse medlemmer å bygge opp under den regionale filmsatsingen. Disse
medlemmer mener også at Høyres satsing på det frie feltet
innenfor musikk og teater bedre vil åpne for lokale og regionale
initiativ. Disse medlemmer ønsker også å bidra til
maktspredning gjennom å styrke private kilder i kultulivet. Skatteincentiver,
stimulering til gaver og sponsorater og gaveforsterkning er eksempler
på dette.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å styrke det private entreprenørskapet som finnes hos
de selvstendige kunstnerne, og gruppene innenfor det frie feltet.
Dette gjenspeiles i Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås
økninger til tilskuddsordningen til de frie musikkensemblene, tilskuddsordningen
for de frie gruppene innenfor teater og dans, samt basisfinansieringen
på scenekunstfeltet.
Disse medlemmer viser til at
den forholdsmessige fordelingen mellom institusjonene og det frie
feltet ikke er vesentlig endret selv i en tid da bevilgningene gjennomgående
har økt betydelig. Disse medlemmer mener det nå er
på tide med et merkbart løft for det frie feltet og legger i tråd
med dette opp til en omprioritering mellom institusjonene og det
frie feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til Høyres alternative kulturbudsjett der tilskuddsordningen til
musikkensemblene økes med 5 mill. kroner, tilskuddsordningene i
Norsk kulturråd, herunder basisfinans finansieringen til fri scenekunst,
økes med 17 mill. kroner, samt flere enkeltbevilginger under 78-postene. Disse medlemmer mener
det frie feltet må få utvikle seg fritt ut genremessige føringer. Disse
medlemmer mener nyskapingskriteriet som praktiseres ved
tildelinger fra Norsk kulturråd er problematisk og bør fjernes.
Disse medlemmer noterer seg at
regjeringspartiene i betydelig grad går tilbake på føringen om at
tilskudd over Norsk kulturråd ikke skal gis til virksomheter med
fast post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener
dette er positivt, men kan ikke se hvorfor ikke denne føringen like gjerne
kunne fjernes helt.
Disse medlemmer mener Norge,
som andre land, har et særlig ansvar for å ta vare på eget lands
kulturtradisjoner, jf. UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Disse
medlemmer mener dette i for liten grad har vært prioritert
fra regjeringens side. Gjennom år med sterke økninger i kulturbevilgningene
har folkekulturfeltet blitt hengende etter tross årlige forslag
til økninger fra Høyres side. Høyre vil også ved dette budsjettet
prioritere folkekulturområdet og foreslår økninger til Rådet for
folkemusikk og folkedans med 1,7 mill. kroner, Ole Bull akademiet
med 0,5 mill. kroner, 0,3 mill. kroner til Strunkeveko, og 0,5 mill.
kroner til håndverkssenteret Birka.
Disse medlemmer vil også påpeke
de store utfordringene som ligger i arkivfeltet. Særlig er det grunn
til å gjøre en innsats for å ta vare på de mange private arkivene
som lagres under svært varierte forhold rundt om i landet. Disse
medlemmer vil også påpeke at forholdet til den løpende arkivdanningen
som ledd i saksbehandlingen, fortrinnsvis i offentlig sektor, i
liten grad er ivaretatt i arkivpolitikken.
Disse medlemmer konstaterer at
Norge har store utfordringer innenfor kulturbygg. Ikke minst gjelder
dette på museumsfeltet. De lange ventelistene er et klart signal
om behovet for ny politikk på dette området. Disse medlemmer mener
regelverkene bør endres og at det i større grad inviteres til privat
engasjement for å få fart på utbyggingen. Dette kan dreie seg om
private langsiktige samarbeidspartnere, eller mer tradisjonelle
former for OPS (offentlig, privat samarbeid) Disse medlemmer mener
det ville være nyttig å sette i gang enkelte pilotprosjekter på dette
feltet.
Disse medlemmer mener språket
er vår viktigste kulturelle identifikasjon. Disse medlemmer mener
det er behov for en mer helhetlig språkpolitikk, og viser i denne
sammenheng til at språkarbeidet i dag ligger til flere departement som
håndterer temaet ut fra varierende politiske hensyn og prioritet. Disse
medlemmer støtter fult ut videreføringen av det virkemiddelapparatet
vi har for å støtte opp under nynorsk. I tillegg mener disse
medlemmer det også er nødvendig å bidra mer i forhold til
tiltak knyttet til bokmål/riksmål. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Høyres alternative budsjett der Riksmålsforbundet
styrkes med 0,5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse
medlemmer mener også det er svært viktig å komme godt i
gang med utarbeidelsen av en ny ordbok (BRO-prosjektet) basert på
en videreføring av Det Norske Akademis store ordbok. Disse medlemmer viser
til Høyres budsjett der dette er lagt inn med 7 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å se de fordelene som ligger i at Norge også er et flerkulturelt
samfunn. Høyre ønsker å ha bærekraftige miljøer innefor de tradisjonelle
minoritetene i Norge. Høyre mener kulturen skal vokse nedenfra og
i størst mulig grad forankres hos dem politikken angår. Høyre mener
derfor det er riktig at Sametinget skal stå for prioriteringene
innenfor tradisjonelt samiske uttrykk, og mellom samisk forankrede
institusjoner. Disse medlemmer mener også at man
i forhold til våre nye landsmenns kulturuttrykk må prioritere de
initiativene som springer ut fra innvandrermiljøene selv. Disse
medlemmer ønsker derfor å satse på initiativer som Nordic
Black Theater, Center for afrikansk kulturformidling og Cosmopolite
som alle er tilgodesett med en økning på 0,5 mill. kroner hver,
i Høyres alternative kulturbudsjett.
Disse medlemmer vil særskilt
legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige
organisasjonene utgjør en bærebjelke i det sivile samfunn og er
etter disse medlemmers synspunkt en viktig kraft
i organiseringen av samfunnet som helhet. Disse medlemmer legger
stor vekt på den demokratiske kraft de frivillige organisasjonene
bærer i seg, og dermed betydningen av de frivillige organisasjonenes
integritet. Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av å finne frem til nøytrale virkemidler i arbeidet
for å styrke de frivillige organisasjonenes generelle stilling.
Høyre har gjennom flere år arbeidet for å få frem et system der
de frivillige organisasjonene ikke skulle bli belastet for moms. Disse
medlemmer viser til de klare signalene som er gitt fra regjeringen
i forhold til å trappe opp rammen for MOMS refusjon, og vil påpeke
at fremdriften for opptrappingen ikke på noen måte er tilfredsstillende. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der denne
posten er økt med 200 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser også til
at Høyre gjennom flere år har etterlyst en gjennomgang av virkemiddelapparatet
i mediepolitikken med sikte på å møte de utfordringer den digitale
mediehverdagen representerer. Disse medlemmer mener
blant annet at produksjonsstøtten til papiravisene og deler av eierskapsloven
ikke lenger fyller de funksjonene de var tiltenkt. Disse medlemmer foreslår
derfor også i år kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene. Disse medlemmer har
notert seg at Slettholmutvalgets innstilling er ute til høring,
og at regjeringen har bebudet en sak om dette. Disse medlemmer mener
det haster å få den fremlagt, ikke minst i lys av behovet for å
konkretisere hvilke rammebetingelser EØS-avtalen representerer for utformingen
av et nytt virkemiddelapparat.
Disse medlemmer mener også det
er viktig å styrke filmmiljøene rundt om i landet. Disse medlemmer mener
de omorganiseringer av filmområdet som regjeringen har gjennomført
har betydd en konsentrasjon av makt i «Filmens hus». Disse
medlemmer mener det vil styrke norsk film å drive frem det
mangfoldet filmsentrene og de regionale filmfondene representerer. Disse
medlemmer viser til Høyres budsjett der det er foreslått
en styrking av de regionale filmfondene med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer mener NRK er
en svært viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Disse
medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat
som styringsredskap for Stortinget, og dermed staten, som eier. Disse
medlemmer mener dette legger grunnlaget for at finansieringen
av NRK like gjerne kan gjøres direkte over statsbudsjettet som ved
innkreving av TV-lisens. Disse medlemmer viser også
til de store strukturelle og økonomiske endringer som skjer på medieområdet
og mener det vil være riktig tydeligere å rendyrke NRK som offentlig
finansiert virksomhet, noe som betyr en innstramning i forhold til
NRKs adgang til reklamefinansiering eller utvikling av andre medieprodukter
som også har kommersielt potensial. Disse medlemmer mener
det er en sentral oppgave å sørge for at vi også i Norge har mer
enn en kanal som inntar allmennkringkasterrollen og som legger vekt
på nyhetsformidling, dokumentar og debatt. Disse medlemmer påpeker
at dette så langt i hovedsak har vært ivaretatt av TV2. Disse medlemmer mener
det så langt mulig må legges til rette for at NRK fortsatt skal
ha en privat eiet konkurrent.
Disse medlemmer har notert seg
at regjeringen har nedsatt flere utvalg som skal se på mediepolitiske
spørsmål knyttet til digital formidling. Disse medlemmer er
opptatt av at man finner frem til gode grep som ivaretar norsk innholdsproduksjon
og vil i denne sammenheng påpeke betydningen av åpne løsninger. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge opp til en politikk
som viderefører godt etablerte publisistiske tradisjoner i vårt
land inn i en ny mediehverdag der formidlingen skjer på en stor bredde
av plattformer.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | H |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | 115 062 | 100 062 (-15
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 111 350 | 96 350 (-15 000) |
314 | | Kultur og samfunn | 33 853 | 35 353 (+1
500) |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | 8 033 | 9 533 (+1 500) |
315 | | Frivillighetsformål | 871 323 | 1 072 323 (+201
000) |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige
organisasjoner | 627 500 | 827 500 (+200 000) |
| 85 | Herreløs arv til frivillige organisasjoner | 0 | 1 000 (+1 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | 814 641 | 817 941 (+3
300) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres | 168 500 | 169 500 (+ 1 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 218 743 | 221 043 (+2 300) |
323 | | Musikkformål | 1 018 817 | 1 026 017 (+7
200) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 144 490 | 146 990 (+2 500) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 20 261 | 22 761 (+2 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 105 146 | 107 346 (+2 200) |
324 | | Scenekunstformål | 1 717 130 | 1 727 130 (+10
000) |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 90 417 | 95 417 (+5 000) |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd | 16 013 | 28 013 (+12 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 927 653 | 919 653 (-8 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 143 458 | 144 458 (+1 000) |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 841 245 | 848 745 (+7
500) |
| 75 | Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. | 19 819 | 26 819 (+7 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 103 339 | 103 839 (+500) |
334 | | Film- og medieformål | 706 799 | 706 799 (0) |
| 50 | Filmfondet | 412 931 | 407 931 (-5 000) |
| 73 | Regional filmsatsing | 51 743 | 56 743 (+5 000) |
335 | | Pressestøtte | 326 908 | 225 908 (-101
000) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 287 944 | 186 944 (-101 000) |
339 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 70 468 | 67 468 (-3
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 63 315 | 60 315 (-3 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 3 | 8 645 696 | 8 757 196 (+111
500) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 3 | 897 634 | 897 634 (0) |
| | Sum netto rammeområde 3 | 7 748 062 | 7 859 562 (+111
500) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 3 skulle settes
til 7 980 662 000 kroner, som var en økning i forhold til regjeringens
forslag på 232 600 000 kroner.
Dette medlem legger kunstens
og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra
til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette
medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle
røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette
medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både
det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle
kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor
verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken
må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk
kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og
betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil
også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige
for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid
på lokalt nivå, samt ytterligere 2 mill. kroner til skolekorps. Dette
medlem viser til regjeringens opplegg for momskompensasjon
for frivillige organisasjoner. Kristelig Folkepartis primære syn
i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning
der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette medlem registrerer
dessverre at den ordningen regjeringen har valgt ikke imøtekommer
kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten
selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt
ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil
få kompensert sine utgifter fullt ut. Dette medlem viser
til forslag fra Kristelig Folkeparti om å bevilge ytterligere 200
mill. kroner, ut over regjeringens forslag, til momskompensasjon
for frivillige organisasjoner.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner,
lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig
forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye
uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil
peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig
arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og
ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører
er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo
kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig
at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres
på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem foreslår
å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale kirkemusikkfestival.
Dette medlem viser til at de
kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen
hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt
for rekruttering av kulturut-øvere både til amatørfeltet og til det
profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker
det skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og viser til Kulturløftet
II, der det heter at «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik
at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet
til en rimelig pris».
Dette medlem konstaterer at regjeringen
er svært langt unna å nå dette målet. Dette medlem mener
det må tas mer aktive grep dersom den negative utviklingen skal
snus. Dramatiske budsjettkutt rammer mange kulturskoler svært hardt.
Denne utviklingen kan ikke fortsette. Det er et problem at skolene
ikke kan ta inn alle som ønsker det. Det er problematisk at et offentlig, åpent
tilbud dermed virker uheldig slik ventelistene gjør i dag. Dette
medlem er positiv til at regjeringen har innført et statlig
stimuleringstilskudd, men dette medlem er samtidig
svært kritisk til innretningen på tilskuddet. Regjeringen legger
opp til at tilskuddsmidlene primært skal brukes til samarbeid mellom
kulturskole og grunnskole/SFO, og ikke til utvikling av kvalitet,
pris og økt antall elevplasser. Dette medlem er opptatt
av at tilbudet skal være frivillig, som et supplement til den obligatoriske grunnskolen.
Dette medlem har merket seg at
stimuleringstilskuddet ikke er foreslått økt for 2012. Dette medlem vil
øke stimuleringstilskuddet med 35 mill. kroner slik at det bevilges
75 mill. kroner, og at beløpet i sin helhet går til utvikling av kvalitet,
lavere pris og økt antall elevplasser. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å
bevilge 35 mill. kroner i stimuleringsmidler til kulturskolene ut
over regjeringens forslag, samt 1,9 mill. kroner til kvalitetsutvikling
i kulturskolene under ramme 16.
Dette medlem mener det er viktig
at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en
offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling
innen feltet. Da det ble vedtatt å bygge nytt operahus i Bjørvika
ble det samtidig bestemt at region- og distriktsoperaene skulle
styrkes parallelt med satsingen på nasjonaloperaen. Det har ikke
skjedd i tilstrekkelig grad. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen til region- og distriktsopera med 5 mill.
kroner.
Dette medlem peker på at kormusikken
i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen
er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener
det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk
og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til
kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende
etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.
Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningen til kor med 48.5 mill. kroner. Dette medlem vil
øke aktivitetsstøtten til kor som forvaltes av Norsk kulturråd,
en ordning som må styrkes i årene som kommer for å sikre nødvendig
økonomisk støtte til bredden av norske kor. Dette medlem foreslår
å etablere en egen støtteordning til kompetanseheving for dirigenter,
samt å øke ensemblestøtten og sikre at en større andel av denne
går til kor på høyt nivå. Dette medlem foreslår å
styrke Det Norske Solistkor med ytterligere 6 mill. kroner ut over
regjeringens forslag.
Dette medlem mener tiden nå overmoden
for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt
løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem går
inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle
forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje
med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor,
eksempelvis i tilknytning til NRK, vil bidra sterkt til å bevare og
videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig
som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked. Dette
medlem foreslår å bevilge 25 mill. kroner til et profesjonelt
kor.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner,
lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig
forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye
uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil
peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig
arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og
ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører
er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo
kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig
at staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres
på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem foreslår
å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.
Dette medlem viser ellers til
Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der også Stiklestad Nasjonale
kultursenter, Norsk Ordbok, Rock City Namsos, Stiftelsen Harmonien
i Bergen, Musikk i Fengsel, Bok og Blueshuset på Notodden, Kulturhuset
Buen og Folkemusikk og folkedans foreslås styrket.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 3 skulle
settes til 7 980 662 000 kroner, som var en økning i forhold til
regjeringens forslag på 232 600 000 kroner. Dette medlem har
gjennom kapitler og poster i denne innstillingen vist til hva Kristelig
Folkeparti foreslo i finansinnstillingen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ ble nedstemt ved Stortingets behandling
24. november 2011. Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer fremgår
av tabellene nedenfor.
Kristelig Folkepartis prioriteringer.
Forslag til bevilgningsøkninger ut over regjeringens forslag (mill.kr):
KUD | 315 | 70 | Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner | 200,0 |
KUD | 315 | 72 | Frivillig kulturarbeid blant barn og unge på lokalt nivå | 5,0 |
KUD | 320 | 73 | Bok og Blueshuset på Notodden (1 mill. kroner), Kulturhuset
Buen i Mandal (2 mill. kroner) | 3 |
KUD | 320 | 74 | Det Norske Solistkor | 6,0 |
KUD | 320 | 74 | Etableringsstøtte for kor | 2,5 |
KUD | 320 | 74 | Tilskudd til kompetanseutvikling for kordirigenter | 3,0 |
KUD | 320 | 74 | Aktivitetsstøtte for kor | 2,0 |
KUD | 320 | 74 | Instrumentfond for skolekorps | 2,0 |
KUD | 320 | 74 | Folkemusikk og folkedans (støtteordningen KOMP) | 1,0 |
KUD | 320 | 78 | Profesjonelt kor | 25,0 |
KUD | 320 | 78 | Musikk i fengsel | 0,5 |
KUD | 323 | 55 | Ensemblestøtte for kor | 10,0 |
KUD | 323 | 70 | Stiftelsen Harmonien i Bergen | 1,5 |
KUD | 323 | 72 | Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival | 1,0 |
KUD | 323 | 78 | Rock City Namsos | 1,0 |
KUD | 324 | 73 | Region- og distriktsopera | 5,0 |
KUD | 326 | 75 | Norsk Ordbok | 0,6 |
KUD | 328 | 70 | Stiklestad Nasjonale Kultursenter | 1,5 |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | KrF |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
314 | | Kultur og samfunn | | |
| 79 | Ymse kultur og samfunnsformål | 10 768 | 4 768 (-6 000) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner | 627 500 | 827 500 (+200 000) |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge | 50 952 | 55 952 (+5 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 168 500 | 171 500 (+3 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd | 218 743 | 235 243 (+16 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 29 714 | 55 214 (+25 500) |
| 79 | Til disposisjon | 7 283 | 1 283 (-6 000) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 18 860 | 8 860 (-10 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd | 144 490 | 154 490 (+10 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 242 304 | 243 804 (+1 500) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 72 854 | 73 854 (+1 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 105 146 | 106 146 (+1 000) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 73 | Region- og distriktsopera | 50 858 | 55 858 (+5 000) |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | |
| 75 | Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. | 19 819 | 20 419 (+600) |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 908 021 | 909 521 (+1 500) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 50 | Filmfondet | 412 931 | 401 931 (-11 000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 23 367 | 18 367 (-5 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 3 | 8 645 696 | 8 878 296 (+232
600) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 3 | 897 634 | 897 634 (0) |
| | Sum netto rammeområde 3 | 7 748 062 | 7 980 662 (+232
600) |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen mener det
er viktig at det er tilstrekkelig antall læreplasser slik at unge
får fullført sin utdannelse. Komiteen ber regjeringen
om å kartlegge dagens tilbud og legge til rette for at det opprettes
læreplasser der det er mulig innenfor departementets ansvarsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kulturen må få være fri og uavhengig av politisk styring, og frivillighet
og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell
utfoldelse. I Norge har vi en omfattende frivillig sektor, noe som
betyr et stort individuelt engasjement hos mange mennesker. Det
vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører innen feltet,
men det er ikke bærekraftig å opprettholde en holdning om at profesjonell utøvelse
innen kulturfeltet skal foregå på et annet plan enn all annen profesjonsutøvelse
– for eksempel med hensyn til kommersialisering og subsidier. For disse
medlemmer er dessuten kampen mot unødvendig byråkrati viktig,
og gode rammevilkår skal være en selvfølge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at en må kunne sette krav om effektiviseringsgevinst
i administrasjonen og at det er muligheter for besparelse og rasjonalisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i statsbudsjettet for 2012 kan man lese en fortsatt dreining
i retning av en mer instrumentell kulturpolitikk, hvor kunstinstitusjonene
betraktes som redskaper for å nå ulike samfunnspolitiske mål. Disse
medlemmer liker ikke denne utviklingen og minner om at kunstinstitusjonenes
samfunnsrolle nødvendigvis er forankret i kjernevirksomheten som
er å produsere og formidle kunst. Disse medlemmer mener
at politiske føringer lett kan gå ut over institusjonenes kunstneriske
autonomi og på sikt bidra til ensretting og tap av egenart.
Disse medlemmer mener videre
at med en effektivisering av departementet ville det være mulig
å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne
reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette
kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private,
i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. Disse medlemmer viser
til at som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag, vil departementet også
få færre oppgaver – hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.
Disse medlemmer viser til Fremskrittpartiets alternative
budsjett for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag der denne posten reduseres
med 15 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens fremlegg
og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg pilotprosjektet
Visp i Bergen som arbeider for å bidra til en profesjonalisering
av det visuelle kunstfeltet som helhet. Disse medlemmer peker
på at år 2012, som er siste år i pilotperioden på 3 år, også bør
omfatte evaluering og avklaring om strategi og finansiering videre.
Komiteen er tilfreds
med at Kulturdepartementet sammen med Nærings- og handelsdepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet vil utarbeide en handlingsplan
for kultur og næring. Denne skal legges fram i 2012.
Det foreslås en økning til kultur-
og næringsprosjekter på 2,2 mill. kroner slik at total bevilgning
er 8 mill. kroner, noe komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, synes er positivt.
Komiteen vil fremheve
det arbeidet som gjøres med koblingen kultur og næring ved flere
kulturnæringsmiljøer i landet, for eksempel Tindved kulturhage i
Verdal, Hermetikken næringshage i Vadsø og Fabrikken på Lillehammer.
Disse bidrar til etablering av nye bedrifter og videre vekst i etablerte
virksomheter innenfor kulturnæringene. Sterke kulturnæringsmiljø utenfor
hovedstaden vil være et av flere viktige grep for å sikre en bred
satsing på kultur og næring i hele landet. Komiteen mener
den erfaring og kompetansen som blant annet Tindved kulturhage har,
vil være viktig i arbeidet med handlingsplan for kultur og næring.
Komiteen registrerer også at
Kulturdepartementet fortsatt vil styrke erfaringsgrunnlaget og kunnskapsutviklingen
på kultur- og næringsfeltet gjennom pilotprosjekter. Disse tiltakene
og prosjektene kan gi innsikt i de muligheter et godt samspill mellom
kultur og næring kan gi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, synes av den grunn
det er positivt at tilskuddet til Arts & Business Norway med
2,5 mill. kroner videreføres også i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det kan legges mer arbeid i å finne ut av hvordan kulturfeltet og
næringsområdet kan virke gjensidig stimulerende og viser til det
arbeidet som Arts & Business Norway gjør på dette området.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke
Arts & Business Norway ytterligere og viser til Høyres alternative
budsjettforslag der denne posten styrkes med 1,5 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak
regjeringens satsing på kultursamarbeid i nordområdene gjennom de
tiltak som er beskrevet i Mulighetenes landsdel – handlingsplan
for kultur i nordområdene som Kultur- og kirkedepartementet la fram
i september 2009. Flertallet registrerer at det avsettes
9,6 mill. kroner til kultursamarbeid i nordområdene i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg kritiske til en geografisk betinget kulturell satsning og viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor
denne posten reduseres.
Komiteen viser til
at hovedarenaen for arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) er
arbeidsplassen, og hovedaktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker.
Kultur kan være et godt virkemiddel for å skape et
godt arbeidsmiljø og bidra til mindre sykefravær og frafall. Komiteen er
enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke viktigheten av å ha et inkluderende arbeidsliv. Disse
medlemmer mener dette er et nyttig tilbud, men konstaterer
videre at satsing på kultur for arbeidsplasser ikke primært er noen
offentlig oppgave. Halvparten av midlene er i tillegg tiltenkt et
geografisk avgrenset program i Vestfold, og disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er enig om at det er viktig å få økt deltakelse innen kunst og kultur
blant den yngste del av befolkningen. Flertallet er
tilfreds med at det foreslås midler til kunst og kultur i Groruddalen
for å øke deltakelse innen kunst og kultur for nevnte aldersgruppe
som i dag i liten grad deltar i slike aktiviteter.
Flertallet stiller seg bak ønsket
om økt deltakelse innenfor dette feltet og er videre tilfreds med
at regjeringen forslår en styrking av denne posten med 6,1 mill.
kroner til 10,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at «ymse»-poster i et budsjett er uheldig, og mener også at hensyn
til kultur- og samfunnsformål dekkes av den foreslåtte tilskuddsordningen
over kap. 315 post 80. Generelt bør de ulike tiltakene under «ymse»-poster etter disse
medlemmers syn finnes i andre poster, og dele med de allerede
eksisterende tiltakene der.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der denne posten foreslås redusert med 6 mill. kroner. Dette
medlem mener departementets behov for å kunne disponere
midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår
i budsjettåret kan ivaretas uten den foreslåtte økningen på 6,1
mill. kroner.
Norsk idrett står overfor finansielle utfordringer, preget
av et milliardetterslep forbundet med bygging av anlegg, og komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet har et ønske om å gjøre
noe med dette. Disse medlemmer viser først og fremst
til Dokument 8:144 S (2010–2011) jf. Innst. 31 S (2010–2011), hvor
Fremskrittspartiet har foreslått en endring av tippenøkkelen. Inntil
en slik endring vedtas av Stortinget, ønsker disse medlemmer å
foreslå en ekstrabevilgning til Norsk Tipping til fordeling via
tippenøkkelen, noe som vil styrke både norsk idrett, samfunnsnyttige
og humanitære organisasjoner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteen mener at
frivilligheten utgjør en viktig del av vårt samfunnsfellesskap.
En aktiv og inno-vativ frivillig sektor er etter komiteens syn
en forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets
mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger. Komiteen mener
videre at desentralisering av makt og institusjoner er viktig for
å styrke folks ønske og mulighet for å engasjere seg.
Komiteen er positiv til at regjeringen
har satt i gang et prosjekt for å identifisere konkrete tiltak for
å forenkle samhandlingen mellom staten og barne- og ungdomsorganisasjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bedre rammebetingelser gjennom økt satsing, økte bevilgninger
og en sterkere anerkjennelse av frivilligheten har vært et kjernepunkt
i regjeringens frivillighetspolitikk.
Flertallet viser til at det er
iverksatt en rekke tiltak i tillegg til momskompensasjonsordningen for
å styrke frivilligheten av denne regjeringen. Momskompensasjonsordningen
for bygging av idrettsanlegg ble etablert i 2010 og er for 2012 foreslått
til 61,9 mill. kroner. Frifond skal stimulere barn og unges aktivitet
og deltakelse lokalt. Frifond har fått en økning siden 2005 på om
lag 50 mill. kroner. Flertallet ser med glede at
det er etablert 118 nye Frivilligsentraler siden 2005. Forskningsprogrammet
«Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor»
ble etablert i 2008 og videreføres i 2012. Grasrotandelen er et
annet tiltak for å støtte lokal aktivitet hvor spillere hos Norsk
Tipping kan fordele 5 prosent av det de spiller til en lokal frivillig
organisasjon de ønsker å støtte. Dette ble etablert i 2009. Det
er også gjort endringer i merverdiavgiftsplikten, som har gitt en
positiv økonomisk effekt på kultur- og idrettsområdet. Den samlede
helårsgevinsten av dette anslås til 335 mill. kroner.
Komiteen ber om at
regjeringen i forbindelse med neste års budsjettproposisjon kommer tilbake
med en ny rapport om arbeidet med forenkling og samordning, med
oppsummering av de konkrete tiltakene og en vurdering av hvordan
disse kan tas i bruk i samhandlingen også med andre deler av frivillig
sektor.
Komiteen ber om at regjeringen
oppretter et fast møtepunkt mellom de ulike statlige støtteforvaltere,
frivillig sektor og departementet, for å sikre varig bedre samordning
av samhandlingen mellom staten og barne- og ungdomsorganisasjonene.
Komiteen viser til at regjeringen
nylig lanserte et mål om å redusere næringslivets administrative
kostnader med 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015, og nå arbeider
en med konkrete tiltak for å nå målet. Komiteen mener
at det må være relativt like store ambisjoner også for frivillig
sektor.
Komiteen er positiv til at regjeringen
har inkludert barne- og ungdomsorganisasjonene i arbeidet med forenkling
og samordning gjennom deltakelse i en arbeidsgruppe og en referansegruppe.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at skatteytere i dag har rett til fradrag i alminnelig inntekt
for pengegaver til visse frivillige organisasjoner. Kravet er at
gaven må utgjøre minst 500 kroner i det året gaven gis.
Flertallet understreker betydningen
av at Norge støtter opp under folkeretten og FN. Flertallet støtter
derfor innstrammingen i skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner,
som skal forhindre at det gis skattefradrag for gaver til organisasjoner
som driver i strid med vedtak i FNs sikkerhetsråd. Flertallet understreker
at ønsket om å støtte opp om mangfoldet i det frivillige Norge ikke
må trekke i tvil Norges støtte til folkeretten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti går imot regjeringens forslag om
å utelukke mindre tros- og livssynssamfunn fra gavefradragsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener et godt samfunn vokser
frem nedenfra, fra engasjement og innsatsvilje i det sivile samfunn, blant
enkeltmennesker og familier. Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk
innsats i det norske samfunnet, og disse medlemmer ønsker
å støtte opp om dem og gjøre deres hverdag enklere. Disse
medlemmer reagerer på at regjeringen ikke følger opp opptrappingen
av momsrefusjonsordningen for 2012 og disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningene til ordningen for 2012 med 200 mill. kroner.
I tillegg vil disse medlemmer bevilge midler for
å øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillige til 25 000
kroner, heve lønnsoppgaveplikten og redusere arbeidsgiveravgiften
for de frivillige organisasjonene for å styrke deres økonomiske
stilling og uavhengige posisjon. Disse medlemmer viser
til disse partiers alternative budsjettforslag der frivilligheten styrkes
gjennom disse prioriteringene.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen stadig forsøker å fremstille et bilde av at det satses
på frivillig sektor, til tross for at det kommer stadig flere rapporter
om at det er det motsatte som er tilfellet. Disse medlemmer viser i
den forbindelse blant annet til rapporten «Sårbar frivillighet»
fra Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner der det fremgår
at regjeringen ikke holder sine egne løfter om mer samordning og
mindre byråkrati i støtten til frivilligheten. I rapporten fremgår
det at den sårbare barne- og ungdomsfrivilligheten rammes særlig hardt.
Rapporten viser også at finansieringen av barne- og ungdomsfrivilligheten
er for lite forutsigbar og at aktivitet blant barn og unge lokalt kveles
av statlig byråkrati. Disse medlemmer mener regjeringen
nå må holde sine egne løfter fra Soria Moria-erklæringene og gjøre
det enklere å drive frivillig arbeid.
Disse medlemmer vil legge til
rette for en levende og mangfoldig frivillig sektor gjennom bedre
rammevilkår, redusert papirmølle og momsfritak. Disse medlemmer vil
fjerne skatt på frivillighet. Disse medlemmer viser til
at mange mennesker legger ned et stort frivillig arbeid i lag og
organisasjoner over hele landet, og disse medlemmer mener
det er galt at dette arbeidet skal ilegges en straffeskatt. Disse medlemmer viser
til at regjeringen bryter sitt løfte om jevn opptrapping av momskompensasjonen
til frivillige organisasjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil også øke grensen for lønnsoppgaveplikt for
frivillige organisasjoner til 8 000 slik det er foreslått i Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å fokusere på Norway-Heritage – Hands Across the Sea som er en vesentlig
database rundt en viktig del av Norges historie – utvandringen til
Amerika. Denne kilde er uvurderlig for slektsgranskere både her
hjemme og i det norske Amerika. Nettsiden drives av frivillige uten
noe som helst støtte eller bidra fra det offentlige. Nettsidens
årlige utgifter for oppdatering og vedlikehold er vesentlige, og disse medlemmer registrerer
at en støtte for fremtiden vil være et stort bidrag til det kulturelle
og ikke minst relasjonen mellom Norge og Amerika.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at friluftsliv er en viktig del av norsk kultur og tradisjon. Disse
medlemmer mener også at regjeringen i langt større grad
bør benytte seg av de muligheter som friluftslivet gir i folkehelsearbeidet,
blant annet ved å vurdere å styrke friluftslivets andel av spillemidler.
Komiteen mener at
momskompensasjonsordningen i minst mulig grad skal medføre et omfattende
byråkrati for brukerne i form av rapporteringer og oppbevaring av
dokumentasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag om at bevilgningen til ordningen
merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås
økt til 627,5 mill. kroner for 2012.
Flertallet understreker at dette
målet ligger fast. Flertallet viser til at momskompensasjonsordningen
er et viktig element i regjeringens satsing på frivillig sektor.
Flertallet har merket seg at
regjeringen ønsker å trappe opp støtten med 1 mrd. kroner fram mot 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
skal evalueres etter tildelingen i 2011. Det er et mål for ordningen
at den skal være reelt tilgjengelig også for lokale lag og evalueringen
må blant annet fokusere på dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil ha et avgiftssystem som
fremmer positiv utvikling samtidig som det sikrer inntekter til
fellesskapet. Disse medlemmer mener dagens momsordning
i realiteten er en beskatning av frivillighet. Disse medlemmer mener
frivillige organisasjoner bør beholde mer av egne inntekter. Disse
medlemmer viser til at regjeringen bryter sitt løfte om
jevn opptrapping av momskompensasjonen til frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer viser til disse
partiers alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 200
mill. kroner ekstra for å minske den momsbelastningen som frivillig
sektor har i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen ikke følger opp den forventede opptrappingen
av momsrefusjonsordningen slik de frivillige organisasjonene og andre
hadde forventet.
Disse medlemmer registrerer at
daværende kulturminister Trond Giske i 2009, på vegne av regjeringen,
lovte en jevn økning av momskompensasjonsordningen frem til og med
2014. I budsjettforslaget til regjeringen for 2012 er ordningen
økt med så lite som 18,5 mill. kroner, noe som er et klart løftebrudd.
Disse medlemmer vil også påpeke
at de hele veien har vært opptatt av at et reelt momsfritak er den
beste veien å gå for frivilligheten, men at en troverdig og forutsigbar
opptrapping er den beste subsidiære løsningen.
Komiteen merker seg
at regjeringen i bevilgningsforslaget for 2012 legger opp til en
økning i tilskuddsnivået til de eksisterende frivillighetssentraler. Komiteen mener
det er viktig at frivillighetssentralene videreutvikles som viktige samhandlingsarenaer
for frivillighet lokalt, og at sentralene skal være støttespillere
for å skape gode, levende lokalmiljø.
Komiteen viser videre til at
det også er satt av midler til kompetansebygging, opprettelse av nye
sentraler og videreutvikling av sentralene.
Komiteen viser til at formålet
med tilskuddsordningen Frifond er å stimulere barn og unges aktivitet
og deltakelse lokalt, gjennom frivillige organisasjoner samt frittstående
grupper og foreninger som ikke er medlem av noen større organisasjon.
Komiteen mener Frifond er en
godt fungerende ordning som bidrar til at midler går direkte til
lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode.
Komiteen viser til at barne-
og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over hele landet.
De skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der barn og unge
kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere. Komiteen viser
til at Frifond er en svært godt fungerende ordning, som gjennom
en ubyråkratisk innretning forvalter midler som går direkte til lokal
aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode. Komiteen understreker
betydningen av at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene
selv gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene.
Komiteen viser videre til at
Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene, og således er sårbar
med hensyn til endringer i tippenøkkelen og variasjoner i Norsk
Tippings overskudd.
For at Frifondsordningen skal sikres
størst mulig stabilitet og forutsigbarhet, legger komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti til grunn at bevilgningen
over statsbudsjettet økes i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til Frifondsordningen, og har heller ingen problemer med
flertallets intensjon om å sikre stabilitet og forutsigbarhet. Disse medlemmer mener
imidlertid at Stortinget ikke skal definere og forskuttere tiltak
for fremtidige budsjettår, verken gjennom spillemidlene eller statsbudsjettet,
og mener dette må bli gjenstand for vurdering når behovet oppstår.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Frifond foreslås økt med 5 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til
at formålet med Frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle
samhandlingen mellom frivillig sektor og offentlige myndigheter. Komiteen mener
det er viktig at frivillighetsregistret videreutvikles slik at det kan
bli et knutepunkt for opplysninger om organisasjonene.
Komiteen ser det som et mål at
Frivillighetsregisteret utvikles til å ha de samme funksjoner for
frivilligheten som Altinn har for næringslivet, og ber regjeringen
iverksette de nødvendige tiltak for å nå målet.
Komiteen viser til at Frivillighet
Norge på oppdrag fra Kulturdepartementet har utviklet et forenklingsprosjekt
for en integrasjonsløsning for Frivillighetsregisteret i 2011. Den
videre utviklingen av Frivillighetsregisteret må skje i samarbeid
med frivillig sektor.
Komiteen mener at
mer kunnskap og forsk-ning på frivillig sektor er viktig i arbeidet
med å utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og styrke frivillig
sektor. Et viktig mål er å øke kunnskapen om frivillig sektors betydning
for samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å bedre forståelsen og kunnskapen om frivillig sektor
og synes forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er positivt. Disse
medlemmer mener imidlertid det ikke bør være nødvendig med
en konstant økning av denne posten, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, og ønsker
å opprette en ordning som kan bidra til en levende barne- og ungdomskultur. Disse
medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige
lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive med
musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en god og forutsigbar
ramme.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette en tilskuddsordning for frivillig virksomhet, hvor formålet
er å stimulere til aktiviteter for barn og ungdom.»
Komiteen vil framheve
at det i 2010 ble opprettet en ny rammestyrt ordning for kompensasjon
av mer verdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen understreker
at det er viktig at denne ordningen blir styrket slik at kompensasjonen
blir så høy som mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
i tråd med Høyres alternative forslag til kulturbudsjett fra tidligere
år også i år foreslå at statens inntekter fra herreløs arv tilfaller
Frikanalen. For inneværende år ville dette bety et tilskudd på anslagsvis
1 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette bedre
ville ivareta kanalens uavhengige stilling og redaksjonelle integritet,
enn dagens ordning basert på direkte tilskudd over statsbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer med tilfredshet at opptrappingen til allmenne kulturformål
øker i samsvar med Kulturløftet II. Flertallet slutter
seg derfor til de målene regjeringen legger til grunn for 2012 gjennom Kulturløftet
gjennom å synliggjøre kulturens plass også for andre samfunnsmål
som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering,
helse, læring og kreativitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener kunst og kultur har
en egenverdi, og tar avstand fra regjeringspartienes politiske tilnærming
der kunst og kultur i stor grad anses som et virkemiddel for å oppnå
politiske mål på en rekke andre samfunnsfelt. Disse medlemmer legger
kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken.
Komiteen vil ha et
kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og
nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til
et mangfoldig tilbud og kvalitativt godt tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil føre en kulturpolitikk
som styrker våre kulturelle røtter og forvalter kulturarven, samtidig som
vi stimulerer til kreativitet og nye kulturelle impulser.
Komiteen mener kulturpolitikken
må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener reelt mangfold i kulturlivet fordrer en stor
bredde av aktører, beslutningstagere og finansieringskilder. Disse medlemmer vil
peke på den maktkonsentrasjonen som har skjedd rundt sentrale instanser
i Oslo, eksempelvis Norsk kulturråd og Nasjonalbiblioteket, der
en ser at stadig færre beslutningstagere tillegges stadig større
innflytelse. Disse medlemmer mener dette ikke bidrar
til mangfold, men snarere baner vei for herskende smaksretninger
i tilknytning til disse instansers skjønnsutøvelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at DIS-Norge er
landets største forening for slektsforskere med nær 9 000 medlemmer. DIS-Norge
ble stiftet 1990, og foreningens formål er å skape et landsomfattende
forum for slekts- og personhistorie, hvor databehandling og Internett
brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og stimulere til
slektsforskning i Norge. Disse medlemmer ser også
at DIS-Norge har 19 lag og disse dekker alle landets fylker. Alle
medlemmer er tilknyttet et lag. Disse medlemmer mener
at DIS-Norge bør være kvalifisert til å motta offentlig grunnstøtte, da
de også er tilsluttet Norges kulturvernforbund og studieforbundet
FOLK, har et godt samarbeid med Riksarkivaren, og samarbeider med
andre nordiske foreninger for slektsforskning gjennom NORDGEN.
Komiteen viser til
at «Hardanger 2014» er eit regionalt kulturutviklingsprosjekt, opp
mot grunnlovsjubileet i 2014 og eigd av dei 7 Hardangerkommunane.
Noreg er ein egalitær nasjon og prosjektet har historisk bakgrunn
i utvikling av folkestyret nedan-frå gjennom folkerørslene frå 1814,
med grunnlova som juridisk fundament. Prosjektet vil stå for mangfald
i det gamle og nye norske med vekt på høg kunstnarleg kvalitet.
Komiteen mener at
det er viktig å ta vare på mye av den fantastiske kystkulturen som
finnes, slik at en kan bringe videre til senere generasjoner et
bilde av hva som ligger bak alt det fantastiske vi ser langs kysten.
Vi har en meget variert og spennende kultur som også er svært forskjellig
ut ifra hvilke landsdeler en har sin tilhørighet fra.
Det er imidlertid, slik komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser
det, viktig at man sørger for at ansvaret for denne kulturen blir
ivaretatt på samme måten som den øvrige kulturen blir tatt hånd
om og med de samme muligheter for finansiering som der finnes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
på denne bakgrunn at ansvaret for de tiltakene som finansieres innenfor
Fiskeri- og kystdepartementets område, skal overføres til kulturdepartementets
budsjetter og tilskuddsordninger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at Landsforbundet av Motorhistoriske
Kjøretøyklubber (LMK) er en av de 12 landsdekkende kulturbevarende organisasjoner
som ikke fikk statlig støtte for 2011. I tillegg er kjøretøy og
tog fortsatt stengt ute fra muligheten for å søke om midler fra
Kulturminnefondet. Disse medlemmer kan heller ikke
registrere at det ligger inne en økning i tiltaksmidler/prosjektpenger
på statsbudsjettet for øvrig som LMK som organisasjon kan benytte
seg av. Alle organisasjonene bidro til å gi Kulturminneåret 2009
et løft ved å motivere og oppfordre sine klubber og enkeltmedlemmer
på lokalt, regionalt og nasjonalt plan å vise kulturvern i praksis. Disse
medlemmer mener at LMK må ha en prosess med både Kultur-,
Samferdsels- og Finansdepartementet for å få tildelt et fagdepartement
som kan ta et visst ansvar for LMKs del av den kulturbevarende virksomheten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er rom for kutt på denne posten, og ønsker dessuten en omorganisering
av hele feltet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteen stiller seg
bak regjeringens argumentasjon om at det er viktig å tilegne seg
ny kunnskap om kulturpolitikkens konsekvenser på ulike samfunnsområder.
En målsetting er å få overordnet
kunnskap om effekter av den kulturpolitikken som har vært ført i
perioden omfattet av Kulturløftet, en målsetting som komiteens
flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, stiller seg bak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at det er viktig med midler til forskning, og at kunnskap
aldri er negativt. Disse medlemmer har imidlertid
hele veien vært skeptiske til denne nye posten på statsbudsjettet
med sikte på å «utrede kulturfeltet», og mener forskning på kultur
ikke bør prioriteres spesielt i forhold til andre samfunnsområder
eller næringer.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteen viser til
at fondet skal fremme produksjon og formidling av innspillinger
av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere
innenfor musikk, scene og film.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at tiltak som stimulerer utviklinga av en levende barne-
og ungdomskultur skal vektlegges ved tildelinger fra fondet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Fond for lyd
og bilde er rettighetshavernes fond, basert på kollektiv kompensasjon
for kopiering til privat bruk. Disse medlemmer mener
dette tilsier at regjeringen bør være særlig varsom med å legge
innholdsmessige føringer i forhold til prioriteringene fondet skal
gjøre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler regjeringens
syn om at det er viktig å styrke samisk kultur og anser det som
viktig at denne posten disponeres av Sametinget i sin helhet.
Flertallet viser til at det over
post 53 bevilges 70,4 mill. kroner til Sametinget, men at det også bevilges
driftsmidler og tilskudd til ulike andre samiske kulturformål fra
andre kapitler i det fremlagte budsjettforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av all forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn,
religion eller etnisk opprinnelse. Sametinget er et selvstendig
organ basert på en bestemt språklig og etnisk tilknytning, og er
således å anse som en forskjellsbehandling basert på opprinnelse,
hvor flertallet i befolkningen er ekskludert fra deltakelse og stemmerett. Disse
medlemmer understreker at selve eksistensen til Sametinget
er sterkt diskriminerende, at det er et illegitimt organ basert
på etnisitet, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor litteratur
og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres
med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende
prosjekter der kunst, kultur og næringsliv er i dialog. Disse medlemmer ønsker
å stimulere til å få andre aktører inn på banen i kulturlivet, og
mener det er gode muligheter for å stimulere flere enn de offentlige
myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse
medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å jobbe
frem incitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert
finansiering av kultursektoren.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det gjøres endringer under post
55 for kapitlene 323 musikk og 324 scenekunst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 320 post 55.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det gjøres endringer under post
55 for kapitlene 323 musikk og 324 scenekunst.
Komiteen viser til
at gjennom et økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren,
skal det legges til rette for og utvikles gode kunst- og kulturprosjekter
for eldre innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Midlene skal
nyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet
etter modell fra Den kulturelle skolesekken.
Komiteen legger stor vekt på
å gi barn og unge fra vanskeligstilte familier best mulig anledning til
å delta i hverdags- og fritidsaktiviteter som andre barn. Komiteen viser
til at kommunene er viktige aktører i det forebyggende arbeidet
for barn og unge og fattigdomsarbeid. Komiteen mener
det er viktig å styrke tiltak som rettes mot utsatte barn og unge
fra fattige familier.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også fremheve
viktigheten ved å bevilge penger til Kulturkort for ungdom som skal
gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer.
Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene
og å rekruttere nye publikummere, noe som flertallet er enig
i.
Flertallet stiller seg bak dette
og syns det er positivt at tilskuddet i 2012 til Den kulturelle spaserstokken
på i alt 29,7 mill. kroner, deles mellom Helse- og omsorgsdepartementet
og Kulturdepartementet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke
Den kulturelle spaserstokken også som et virkemiddel innen den forebyggende
eldreomsorgen. Dette flertallet mener kommunene bør
gjøre mer for å trekke med seg de eldre i arbeidet med å skape et
bedre kulturtilbud. Dette flertallet mener at flere
eldre bør få mulighet til å delta i og oppleve kultur. Dette
flertallet vil videre peke på det nyskapende arbeidet som foregår
i Levanger kommune med å opprette et faglig senter for kultur og
helse. Prosessen støttes av Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet,
og målet er å – gjennom systematisk bruk av kulturelle virkemidler
– bidra til mer verdighet innen pleie og omsorg, økt interesse og
status for – og rekruttering til omsorgsyrkene gjennom inkludering
av kulturkompetanse i utdanningene, samt bidra til redusert ressursbruk
i helsevesenet gjennom økt bruk av kulturkompetanse og sterkere
dialog mellom kulturfaglig og helsefaglig kompetanse. Dette
flertallet viser til at det ligger store muligheter i å
utvikle nye samhandlingsmodeller med frivillig sektor for å bidra
til å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært positive til tiltak som i størst mulig grad gir kulturelt
mangfold og kulturelle opplevelser for flest mulig. Den kulturelle
spaserstokken baserer seg imidlertid på profesjonell kunst- og kulturformidling,
og disse medlemmer mener prinsipielt at det ikke
skal være en prioritert offentlig oppgave å finansiere profesjonell
utøvelse rettet mot et spesielt definert publikum. Disse
medlemmer ønsker å redusere bevilgningen, men vil samtidig
vektlegge at dette må innebære at ikke-profesjonelle aktører må
få anledning til å bidra til å glede de eldre med god kunst og kultur. Disse
medlemmer forutsetter gjennom et slikt fokus at det totale tilbudet
ikke kommer til å svekkes med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett,
men at økt fokus på inkludering av frivillighet tvert imot gir potensial
til å utvide tilbudet i positiv retning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås
bevilget 24 mill. kroner til lokale fattigdomstiltak for barn og
unge i kap. 621, ny post 64 Lokale fattigdomstiltak.
Komiteen viser til
at tilskudd til investeringstiltak vil avhenge av bl.a. status i
planleggingen og finansieringen, realiserbarhet, tilskuddsbehov og
størrelsen på bevilgningene i det enkelte år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens forslag til bevilgning på 168,5 mill. kroner
i 2012, samt forslag til tilsagnsramme på 470,3 mill. kroner.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak
regjeringens presisering av størrelsen av tilskuddene og at man
presiserer at hovedregelen vil være at den maksimale tilskuddsandelen
er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med målene for posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
legge opp til stabile rammer for tilskudd til nasjonale kulturbygg,
og ønsker en finansieringsmodell hvor det foretas reelle prioriteringer. Disse
medlemmer mener derfor det ikke vil være hensiktsmessig
med en utgiftsdrivende økonomisk politikk på dette feltet.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen legger opp til en ekspansiv vekst i utgiftene til dette
formålet, og vil ta avstand fra en slik ekspansiv pengebruk. Disse
medlemmer understreker tidligere nevnte prinsipp om viktigheten av
forutsigbar økonomisk ramme og reelle prioriteringer på dette feltet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om vurdering
av fremtidige driftsformer for nasjonale kulturinstitusjoner, med
sikte på en ytterligere bedring av disses publikumstilgang, markedsretting,
effektivitet m.m.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende
vedlikeholdsplan for nasjonale kulturinstitusjoner.»
Komiteen viser til
at Bok- og Blueshuset i flere tidligere statsbudsjett er omtalt
som prioritert prosjekt de nærmeste år. Komiteen er
videre kjent med at Bok- og Blueshuset nå er klart for realisering,
og kommunen har lagt stor vekt på at det kan stå ferdig til Notoddens
100-årsjubileum i 2013. Komiteen legger til grunn
at prosjektet vil bli vurdert innenfor de regler som gjelder for statlig
investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg i forhold til bevilgning
på senere års statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det bevilges 1 mill.
kroner, og disse medlemmer legger til grunn at prosjektet
vil bli ført opp til bevilgning på senere budsjett innenfor de regler
som gjelder for statlig investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til det nye Kulturhuset Buen
i Mandal kommune. Disse medlemmer mener Buen som
kunst- og kulturarena har potensial til å bli et positivt, nytt
og fremtidsrettet konsept og være med å styrke kulturaktiviteten
i landsdelen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der Kulturhuset Buen prioriteres med 2
mill. kroner i 2012.
Komiteen viser til
at gjennom Gulatinget fikk landet sin første lovsamling; Gulatingsloven. Dette
er den eldste nordiske lovsamlingen vi kjenner. Gulatinget har også
vært modell og inspirasjon for andre land, blant annet for etableringen
av Alltinget på Island. Komiteen viser til at Gulatinget
er Sogn og Fjordane sitt tusenårssted, og er av stor regional, nasjonal
og internasjonal betydning. Komiteen vil peke på at
det i vår tid er all grunn for å verne om og videreutvikle den demokratiske
arven Gulatinget representerer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er naturlig at Gulatinget,
i sammenheng med Grunnlovsjubileet 2014, blir markert med startbevilgning
for et formidlingsbygg. Disse medlemmer mener stedet
bør løftes fram som en viktig del av vår felles nasjonale historie. Disse medlemmer mener
det er naturlig at feiringen av grunnlovsjubileet i 2014 inkluderer
markering av Gulatinget i sine planer.
Komiteen registrerer
at under denne posten gis det tilskudd til allmenne kulturformål,
visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur og kulturvern, herunder
tilskudd til interesseorganisasjoner, regionale strukturer, mindre
institusjoner og til tilskuddsordninger som fordeles av landsomfattende
organisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer videre
at det legges opp til at tilskuddene ikke skal være tidsavgrenset
og ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år.
Mottakere av tilskudd under kap. 320 post 74 kan
søke Norsk kulturfond om tilskudd til særskilte prosjekter, flertallet er
ikke uenig i dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er positive til at regjeringen viderefører satsingen på kor og styrker
dette med ytterligere 3 mill. kroner i budsjettet for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter også
at Norsk kulturråd for 2012 viderefører sin støtte til de kor som
fikk tildelt tilskudd under denne posten i 2011. Korene som får
støtte under denne posten vil fortsatt kunne søke ensemblestøtte.
Det er flertallet enig i.
Flertallet er også tilfreds med
at tilskuddsordningen til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps
foreslås utvidet til også å omfatte barne- og ungdomsorkestre. Flertallet registrerer
videre at regjeringen forutsetter at avsetningen til ordningen for
2012 settes til 10,5 mill. kroner, hvorav minst 0,5 mill. kroner
i 2012 skal gå til kjøp av musikkinstrumenter til barne- og ungdomsorkestre,
noe som flertallet stiller seg bak.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, har merket seg
at regjeringen viderefører satsingen på kor i budsjettet for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener dette skal gjøres gjennom satsing på det profesjonelle korfeltet,
gjennom ensemblestøtten og gjennom aktivitetsmidlene til kor.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens
ønske om ikke å bygge opp institusjoner på vokalfeltet, jf. orkestermodellen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det foreslås en styrking av Norsk Solistkor med 907 500
kroner, Nordic Voices med 532 500 kroner, Trondheim Voices med 532 500
kroner, Vokal Nord med 420 000 kroner og Kor Vest 607 500 kroner.
Flertallet viser til at det i
2012 vil bli vurdert om det er formålstjenlig at ett kor skal ha
en spesiell rolle og oppgaver i forhold til det øvrige korfeltet,
gjennom å bidra med fagkompetanse overfor andre kor. Statusen på
det profesjonelle vokalfeltet vil ikke endre seg for det koret evt. som
påtar seg denne oppgaven. Flertallet har merket seg
at man vil konkludere i budsjettproposisjonen for 2013.
Flertallet vil understreke at
symfoniorkestrene har en viktig oppgave i å bidra til utviklingen
av korfeltet i Norge. Flertallet mener imidlertid
at en eventuell korvirksomhet knyttet til symfoniorkestrene må gjøres
innenfor orkestrenes egne økonomiske rammer.
Komiteen har merket
seg at den delen av ensemblestøtten som går til korfeltet, fortsatt
skal tildeles ut fra de samme kriteriene som tidligere. Dette ved
at alle kor kan søke midler og etter en faglig vurdering kunne få
tildelt midler. Det forventes at Norsk kulturråd som et minimum
viderefører sin satsing på korfeltet i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser til at videre
styrking av korfeltet vil bli vurdert i forbindelse med de årlige
budsjettbehandlingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen legger opp til en moderat reduksjon, og ønsker å
legge opp til et kutt på 120 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, i tråd med generell nedtrapping av Norsk kulturråd og Norsk
kulturfond.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten
med 2,3 mill. kr for 2012. Økningene tilføres Cosmopolite med 0,5
mill., Birka 0,5 mill., Center for afrikansk kulturformidling 0,5
mill., Strunkeveko 0,3 mill. og Grenland friteater 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at regjeringen
har fulgt opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti som i Innst. 14 (2010–2011) fremmet forslag om at regjeringen
på egnet måte skulle komme tilbake til Stortinget med forslag til
hvordan en støtteordning for innkjøp av instrumenter i barne- og
ungdomsorkestre kunne innrettes. Disse medlemmer viser
til at både korps og barne- og ungdomsorkestre har betydelige utgifter
til innkjøp av instrumenter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der tilskuddsordningen for kjøp av musikkinstrumenter
foreslås økt med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til tidlegare
merknader der alle parti, med unntak av Fremskrittspartiet, har
uttalt seg positivt om Seanse, senter for kunstproduksjon, ved Høgskulen i
Volda. Målet med senteret er å stimulere til kunstproduksjonar av
høg kvalitet for born og unge over heile landet.
Fleirtalet viser til at senteret
i Volda gjev kunstnarar frå heile landet høve til utvikling og utprøving
av produksjonar i eit miljø med barnefagleg og kunstfagleg kompetanse.
Dette svarar direkte på ein av konklusjonane i evalueringa av Den
kulturelle skolesekken, Ekstraordinært eller selvfølgelig, som etterlyser betre
samarbeid mellom lærarar og kunstnarar.
Fleirtalet viser til at Seanse
tidlegare har fått støtte frå Norsk kulturråd, og at ein i 2011
fekk ein eingongssum på 1 000 000 kroner frå kulturskulemidlane
til prosjektet Teaching artist. Ein viser til at Kunnskapsdepartementet
i 2009 og 2010 løyvde 500 000 kroner pr. år til drifta av Seanse,
at både Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet løyvde 500 000
kroner i 2011, og at denne samla løyvinga på 1 000 000 kroner er
føresett vidareført som årleg løyving. Utover detta ligg eventuelle
ytterligare tilskott til Seanse under Norsk kulturråds område.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at det pågår en debatt om å gi ett kor en spesiell rolle, som skal
gjøre det mulig å realisere de kunstneriske ambisjonene. Disse medlemmer ser
at satsing på de fem korene Det Norske Solistkor, Nordic Voices,
Trondheim Voices, Vokal Nord og Kor Vest representerer en interessant
sjangermessig og geografisk spredning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral
del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største
folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener
det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk
og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene
til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende
etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen
slik at kor får en satsing som gir feltet den statusen det fortjener.
Dette medlem viser til Norsk
kulturråds rapport «Musikkliv og musikkpolitikk» fra 2002 der det
konkluderes med at den profesjonelle korkunsten har en svakere institusjonell
forankring i Norge enn i andre sammenlignbare land.
Dette medlem viser til at Norge
ligger langt etter på dette området, og minner om at Estland radio
har et profesjonelt mannskor på 55 sangere, Latvisk radio har profesjonelt
kor med sangere ansatt på heltid, Tyskland har flere profesjonelle
kor, Cuba, Kina, Korea og Japan har mange profesjonelle kor, Sverige,
Danmark og Nederland har hatt nasjonale profesjonelle radiokor i
mange år.
Dette medlem viser til at spørsmålet
om et profesjonelt kor har vært drøftet i lang tid, og at Kulturrådet
allerede ved begynnelsen av 1990-tallet nedsatte et utvalg som drøftet
saken, men at videre satsing ble utsatt blant annet på grunn av
uenighet om lokalisering. Dette medlem mener det
nå er på tide å skjære igjennom og etablere et nytt profesjonelt
kor, samtidig som eksisterende ensembler får et betydelig løft. Dette
medlem vil bidra til profesjonalisering av korfeltet gjennom
et styrket engasjement for de eksisterende ensemblene, samtidig
som dette medlem går inn for at det opprettes et
nytt profesjonelt kor. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der prioriteringen synliggjøres
gjennom de bevilgningsforslag som er fremmet. Dette medlem viser
til at korfeltet har en sterk historisk forankring i det frivillige
musikklivet. Korbevegelsen er en av de eldste og sterkeste i norsk musikkliv.
Samtidig synes denne bakgrunnen å representere en terskel i profesjonaliseringen
av feltet. De fleste kor har sin opprinnelse i frivillig foreningsvirksomhet
og har utviklet tradisjoner og kunstneriske agendaer fra dette utgangspunktet.
Det har i mange tilfeller vært vanskelig å forsere terskelen over
til en profesjonell virksomhet uten å bryte tradisjonene og dermed
kontinuiteten i arbeidet. Dette medlem viser til
at en full omlegging av det enkelte kor i retning av en rent profesjonell
virksomhet vil innebære en helt ny start, med nye finanser og ny
besetning. Dette medlem vil la eksisterende kor utvikle seg
på egne premisser og ut fra sin egen kunstneriske identitet uten
statlige pålegg og definerte krav som forutsetning for økonomisk
støtte. På denne bakgrunn går dette medlem inn for
å styrke eksisterende ensembler, samtidig som det opprettes et nytt
profesjonelt kor der definerte rammer kan settes ut fra de høyeste
kunstneriske og organisatoriske mål og hvor sangerstillinger utlyses
i hele EU/EØS-område slik tilfellet er for andre profesjonelle institusjoner.
I tillegg til å etablere et nytt profesjonelt kor vil dette
medlem styrke korlivet blant annet gjennom økt støtte over
kulturdepartementets kap. 323 post 78, økt aktivitetsstøtte, økt
støtte til voksenopplæring, økning av ensemblestøtten til kor, og ved
å etablere nye støtteordninger som etableringstilskudd og støtteordning
for kordirigenter. Dette medlem mener et nyetablert
kor som er fristilt i forhold til tradisjon og kunstnerisk agenda
kan utvikles som et nytt nasjonalt korprosjekt på høyeste nivå.
I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø for
korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet til
landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, og bidra
inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag. Et nyetablert
kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk korkunst både
innenlands og utenlands og vil dessuten representere en betydelig
inspirasjon i utviklingen av det norske korfeltet. Dette
medlem viser til at dette er en modell som støttes av korfeltet
selv, og viser i den forbindelse til Norges Korforbunds høringsuttalelse
til Dokument 8:2 S (2011–2012) hvor forbundet foreslår at det etableres
et profesjonelt kor i Norge knyttet til NRK, noe dette medlem er
enig i og som også er i tråd med følgende merknad fra Høyre og Kristelig
Folkeparti i Innst. 14 S (2009–2010) hvor det heter:
«Disse medlemmer mener Regjeringen bør ta initiativ
til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle
forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje
med de profesjonelle orkestrene.»
«Disse medlemmer
mener etablering av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er
blant alternativene som bør vurderes.»
Dette medlem viser også til følgende
uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon i brev til Norsk Kulturråd
datert 3. mai 2010:
«Et profesjonelt kor må etableres fra grunnen av.»
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til kor med om lag 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette
medlem vil øke aktivitetsstøtten til kor som forvaltes av Norsk
kulturråd med 2 mill. kroner, en ordning som må styrkes i årene
som kommer for å sikre nødvendig økonomisk støtte til bredden av
norske kor. Dette medlem vil etablere en egen støtteordning
til kompetanseheving for dirigenter, og foreslår å bevilge 3 mill.
kroner til dette. Dette medlem vil øke ensemblestøtten med
10 mill. kroner og sikre at en større andel av ensemblestøtten går
til kor på høyt nivå. Dette medlem foreslår å styrke
Det Norske Solistkor med ytterligere 6. mill. kroner ut over regjeringens
forslag. Dette medlem viser for øvrig til Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ der det foreslås å bevilge 25 mill.
kroner til et nytt profesjonelt kor, nærmere omtalt under post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Protestfestivalen
i Kristiansand har en viktig funksjon og er et unikt konsept som
utfyller festivallandskapet i Norge på en positiv måte.
Komiteen viser til
at Birka har som hovedmål å legge til rette for en levende og lønnsom
kunst- og håndverksnæring i Norge. Komiteen mener Birka
fyller en viktig funksjon som et nasjonalt senter for kunst og håndverk.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der Birka er lagt inn med 0,5 mill.
kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en gjennom Norges bidrag til samarbeid med EU gjennom EØS-bidraget,
også skulle kunne dekke Norges deltagelse i de ulike kulturprogrammene
gjennom EU, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2012.
Komiteen viser til
at denne posten skal dekke et variert spekter av samarbeids- og
prosjekttiltak innenfor museums- og arkivfeltet, sikringstiltak
ved museer og tilskudd til privatarkiv. Midlene skal først og fremst
brukes til å støtte tiltak i regi av andre aktører, eksempelvis
museer i Det nasjonale museumsnettverket, men det kan også gis midler
til egeninitierte prosjekter. Komiteen støtter denne
føringen og vil også fremheve at en forutsetning for støtte er at midlene
går til prosjekter som er nyskapende og har overføringsverdi til
større grupper av institusjoner.
Komiteen vil fremheve viktigheten
av at Kulturrådet gjennom dette følger opp St.meld. nr. 49 (2008–2009)
Framtidas museum og at midlene til utviklingsprosjekter i museumsfeltet
i stor grad skal kanaliseres til et kompetanseutviklingsprogram
for museene.
Komiteen er videre kjent med
at bevilgningsforslaget omfatter tilskudd til privatarkiv. Tilskudd
gis til institusjoner som arbeider med å bevare og gjøre tilgjengelig
arkiv fra private bedrifter, organisasjoner og personer. Ordningen skal
bidra til en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon, der en ser arbeidet
med offentlige og private arkiv i sammenheng. Dette stiller komiteen seg
bak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å sørge for effektiv drift innen alle deler av offentlig
sektor og ønsker å påpeke at et videre fokus på museums- og arkivfeltet
er viktig. Dette er imidlertid en post som favner svært vidt, og disse
medlemmer vil derfor understreke betydningen av å gjøre prioriteringer
når det kommer til hvilke arkiver og former for dokumentasjon som
skal motta støtte.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at «Ymse»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene bør
etter disse medlemmers syn finnes i andre poster
og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der denne posten reduseres for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at
tilskuddet til Scene Finnmark er styrket med 0,5 mill. kroner slik
at det årlige faste tilskuddet nå utgjør 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er stort behov for kulturtiltak
i norske fengsler. Dette medlem viser til at Musikkens
studieforbund har gode erfaringer med prosjektet Musikk i fengsel
og frihet og at prosjektet bør videreutvikles. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Musikk i
fengsel og frihet foreslås økt med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener tiden nå er overmoden for et nasjonalt
løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt løft må komme som
et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem går
inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle
forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje
med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor,
eksempelvis i tilknytning til NRK, vil bidra sterkt til å bevare og
videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig
som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ
der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til et profesjonelt kor.
Dette medlem viser til omtale
av profesjonelt kor også under kap. 320 post 74.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. De ulike tiltakene
bør etter disse medlemmers syn finnes i andre poster og
dele med de allerede eksisterende tiltakene der.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der denne posten fjernes for 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der denne posten foreslås redusert med 6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne
posten reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil minne om at pilegrimsvandring
først og fremst er en etablert metode i aktivt trosliv, og at tilbudene
langs pilegrimsledene utvikles i tråd med de forventninger til kvalitet,
kontemplasjon og overkommelig prisprofil som dette tilsier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil i tråd med dette understreke betydningen av
at pilegrimsarbeidet er noe som vokser frem nedenfra og er godt
kirkelig forankret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
videre at regjeringen foreslår at det opprettes fem regionale pilegrimskontorer, og
dette støttes ikke. Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, og forutsetter
at de resterende midlene under posten rettes inn mot vedlikehold for
å opprettholde mulighetene for pilegrimsvandring.
Komiteen vil vise
til at kapitlet omfatter statsstipend, stipend basert på gjennomført
kunstutdanning, stipend og garantiinntekter til kunstnere og vederlag
til stipendkomiteene. I tillegg omfatter kapitlet bibliotekvederlag,
visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring
av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige
trossamfunn.
Komiteen støtter regjeringens
mål om å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne
bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv, samt å sikre opphavsmenn
vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk
baserte vederlagsordningene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at posten
skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt enkelte andre driftsutgifter.
Flertallet støtter regjeringens
forslag om nytt statsstipend til Annemor Sundbø og Edvard Hoem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen med statsstipendiater, og viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer kan ikke
se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere
som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med
statsstipendiater innen kunst.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at stipendet
tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering
fra Statens Lånekasse for utdanning og som uteksamineres fra de
utdanningsinstitusjonene som omfattes av Forskrift om stipend basert
på gjennomførte kunstutdanning.
Flertallet har merket seg at
det er en rekke utfordringer knyttet til ordningen, og at det er mange
flere kunstnere som har problemer med overgangen til yrkeslivet
enn de som omfattes av gjeldende ordning. Flertallet er
kjent med at regjeringen har hatt flere møter med kunstnerorganisasjonene
i 2010 og 2011 om alternativer ved eventuell endring av ordningen. Flertallet er
kjent med at utdanningsinstitusjonene i april 2010 ble varslet om
at regjeringen ønsker å gjennomføre endringer i ordningen med stipend
basert på gjennomført kunstutdanning, men at endringene ikke vil
berøre studenter som har påbegynt sin utdanning i 2010 eller tidligere.
Flertallet støtter regjeringens
forslag om å endre ordningen for stipend basert på gjennomført kunstutdanning,
og støtter at det tas sikte på at forskriftsendringer skal tre i
kraft våren 2012 med første tildeling av stipend etter ny ordning
i 2013. Flertallet vil vise til at det samtidig foreslås
en utfasing av den nåværende ordningen med stipend basert på gjennomført
kunstutdanning, og støtter dette.
Flertallet er tilfreds med at
det legges opp til at de kunstnergrupper som i dag er prioritert
innenfor ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning,
også skal prioriteres innenfor de nye ordningene og at kunstnere
som har tatt kunstutdanning i utlandet, skal kunne søke på de nye
stipendene på lik linje med kunstnere som har utdannet seg i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til å gi kunstfagstudenter som er berettiget til studiefinansiering
fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som
omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser
ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av
kunstnerstipend.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at bevilgningen
under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere,
diverse stipend, æresstipend/-lønn, stipend for eldre fortjente
kunstnere, samt fire stipend til nordiske forfattere.
Flertallet vil vise til at 266
ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte
kunstnere videreføres fra 2011. Flertallet støtter
regjeringens forslag om i tillegg å opprette 10 nye arbeidsstipend. Flertallet vil
vise til at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra kr 190 000
til kr 196 000 og støtter dette.
Flertallet viser til at kritikerne
har to arbeidsstipend i dag; ett som de har hatt siden 2007 og ett som
ble opprettet i 2011. I tillegg foreslås opprettet ett nytt kritikerstipend
i 2012, slik at det i alt blir tre arbeidsstipend for denne gruppen
fra 2012.
Flertallet foreslår at arbeidsstipendordningen styrkes
med ytterligere 10 nye arbeidsstipend og at garantiinntektsordningen
reduseres med 10 hjemler. Totalt vil det dermed opprettes 20 nye arbeidsstipender
i 2012. Som følge av dette foreslås posten økt med 2 240 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen med kunstnerstipend, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer ønsker
å opprettholde noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar
stipendier, en mulighet til å skaffe seg annen inntekt over kommende
toårsperiode.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med
stipend til kunstnere.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den kunstnerpolitikken
som har blitt ført de seneste årene og foreslår at denne linjen
videreføres. Flertallet foreslår at arbeidsstipendordningen styrkes
med 10 nye arbeidsstipend og at garantiinntektsordningen reduseres
med 10 hjemler. Totalt vil det dermed opprettes 20 nye arbeidsstipender
i 2012. Som følge av dette foreslås posten redusert med 2 240 000
kroner.
Flertallet vil vise til at det
vil bli videreført garantiinntekter til 499 kunstnere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å avvikle ordningen med garantiinntekter, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer ønsker
å opprettholde noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar
stipendier, en mulighet til å skaffe seg annen inntekt over kommende
toårsperiode.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med
garantiinntekter.»
Komiteen vil vise
til at posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend
og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier
i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.
Komiteen vil vise til at staten
årlig betaler kollektiv vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt
her i landet, og som disponeres til utlån i offentlige biblio-tek. Komiteen mener
at bibliotekvederlaget er et viktig kulturpolitisk tiltak som skal
stimulere forfattere, komponister, fotografer og billedkunstnere
til skapende arbeid og at ny avtale gjeldende fra 2012 er under forhandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
nivået på disse vederlagsordningene, særlig inn mot biblioteker
og utstillingsstipend, bør reduseres. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.
Komiteen er opptatt
av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for
at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse
for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av
god kvalitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de
nordnorske fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark gjennom flere
år har hatt et formelt samarbeid på kulturområdet gjennom Den nordnorske
kulturavalen. Avtalen er blitt reforhandlet og utvidet flere ganger,
og i 2010 ble det for første gang innført felles strategiske satsningsområder:
film, profesjonell musikk og visuell kunst.
Flertallet har merket seg de
nordnorske fylkeskommunenes offensive satsing på kunstfeltet, og
den brede tilslutningen Strategi for visuell kunst i Nord-Norge
har fått i fagmiljøene regionalt og nasjonalt. Flertallet er
glad for den brede prosessen Kulturdepartementet har kjørt i tilknytning
til utarbeidelse av stortingsmelding for visuell kunst, og ber departementet ta
hensyn til landsdelens strategier ved utarbeidelse av meldingen.
Flertallet vil understreke kunstens
sentrale betydning i vårt samfunn, og viser til den varslede stortingsmeldingen
om visuell kunst.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter
regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og anser ikke
et statlig fagorgan for kunst i det offentlige rom som en prioritert oppgave.
Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform, og disse
medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at bevilgingen til KORO ble foreslått
redusert med 10 mill. kroner i Kristelig Folkepartis budsjettalternativ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig, og viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Staten
er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning
av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at
et samlet storting i Innst. S. nr. 32 (2003–2004) jf. Dokument nr.
8:98 (2002–2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander,
vedtok:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner
på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad
kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv
og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av
kunst- og kulturgjenstander.»
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, så bør også
offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie enn
kostbare innkjøp slik som i dag.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i større grad enn tidligere
bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende kunst, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men
mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende. Disse medlemmer mener
at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler
enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere
spennende prosjekter der kunst, kultur og næringsliv er i dialog. Disse
medlemmer ønsker å stimulere til å få andre aktører inn
på banen i kulturlivet, og mener det er gode muligheter for å stimulere flere
enn de offentlige myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse
medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å
jobbe frem incitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert
finansiering av kultursektoren.
Disse medlemmer ønsker å redusere
denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn
på banen, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke den uheldige politiske prosess som ledet frem til plasseringen
av det fremtidige nasjonalmuseet på Vestbanen. Disse medlemmer har
vært sterkt kritiske til både prosess og konklusjon hele veien,
og registrerer at dette er blitt gjenspeilet i en generell svak
politisk forankring.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er fint at det satses på norsk design, men er av den oppfatning
av at det bør være et samarbeid mellom kultur- og næringsliv. Disse
medlemmer mener kunnskap om byplanlegging og byutvikling
er relevant, men mener også at det er innsparingsmuligheter på området. Disse
medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad
bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige
budsjett, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2012.
Komiteen viser til
en undersøkelse av hva de norske symfoniorkestrene har spilt, gjennomført av
Norsk Komponistforening, som viser at andelen norsk musikk målt
i tid var knapt 10 prosent (9,72), alle typer orkestermusikk inkludert,
og at andelen nye norske orkesterverk var på bare 4 prosent i gjennomsnitt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber regjeringen anmode orkestrene om i større grad å vektlegge norsk
musikk generelt og ny norsk musikk spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener orkestrene skal ha kunstnerisk
frihet til selv å bestemme repertoar. Disse medlemmer vil
bruke andre virkemidler enn statlig overstyring av orkestrene for
å stimulere til fremførelse av mer norsk musikk generelt og ny norsk
musikk spesielt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Kulturløftet II, der det står:
«Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling.»
Flertallet vil understreke at
det her ikke er snakk om en dirigentlønnsordning, men at vi skal
finne tiltak som blant annet kan sikre flere kvalifiserte dirigenter. Flertallet regner
med at regjeringen legger opp til nær dialog med alle korforbundene,
Norges Korpsforbund og Norsk Musikkråd, for å komme frem til best
mulig tiltak.
Flertallet viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å få fart på rekrutteringen til skolekorpsene. Mange skolekorps
har utfordringer med rekrutteringen, og noen korps er i ferd med
å dø helt ut. Disse medlemmer ønsker å ta vare på
norsk korpstradisjon. Dette er vår kulturarv og derfor ønsker disse
medlemmer økt innsats for skolekorpsene.
Disse medlemmer tror at rekruttering
best sikres ved å få korpsundervisningen inn i skolen, såkalt «Korps
i skolen». De fleste skoler i dag vil kunne oppfylle lærerplans
krav i større grad ved å innføre «Korps i skolen». Alt ligger til
rette i dag for at alle skoler kan innføre dette og på den måten
oppfylle læreplanen bedre. Disse medlemmer mener
at her bør nasjonale føringer til, men i første omgang må nok initiativene
tas lokalt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteen viser til
at midlene til skolekonserter fra spilloverskuddet fra Norsk Tipping
skal erstattes med midler over statsbudsjettet i forbindelse med
innføring av Den kulturelle skolesekken til den videregående skolen
i tråd med St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida
og Innst. S. nr. 200 (2007–2008). I 2009 ble den første delen av
midlene innfaset.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at ytterligere 3 mill. kroner innfases for 2012, og viser til at
det tas sikte på å innfase resten av spilloverskuddet til skolekonserter
i 2013.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har foreslått å legge om den offentlige
konsertvirksomheten i Rikskonsertene, og støtter de vurderinger
regjeringen gir uttrykk for i budsjettproposisjonen.
Dette flertallet viser for øvrig
til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og viser til
de generelle merknadene til kulturbudsjettet. Disse medlemmer mener
at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør
også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke
oppveies av inntekter.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteen viser til
at tilskuddsordningen for arrangører og musikere i Norsk kulturråd
skal innrettes slik at de kan sikre god geografisk spredning og
nå ut til flere desentraliserte konsertarenaer, spesielt for ungdom. Komiteen er tilfreds
med dette og vil understreke regjeringens forutsetning om at det
må utarbeides et system for registrering og systematisering av data for
antall konserter, publikumstall og geografisk spredning i rapporteringskravene
for ordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
innenfor arrangørordningen fra 2012 vil bli åpnet for å gi tilskudd
til enkeltkonserter og festivalarrangementer som ikke kvalifiserer
til støtte fra tilskuddsordningen for festivaler. Flertallet mener
at dette vil legge til rette for flere tildelinger til sjangerområder
og deler av landet som har et svakt utbygd arrangørnettverk.
Komiteen vil understreke
at arrangementer uten aldersgrense og uten inntekter fra alkoholsalg,
skal prioriteres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at en av grunnene til å utvide arrangementsstøtteordningen
er å bidra til å styrke formidling av folkemusikken.
Flertallet har merket seg at
musikerordningen er redusert med 4 mill. kroner som er avsatt til
en ny tilskuddsordning for utenlandsturneer. Norsk kulturråd kan
likevel i 2012 gi støtte fra musikerordningen til utenlandsvirksomhet.
Når den nye ordningen for utenlandsturnéer er etablert, skal ikke
Kulturrådet gi tilskudd til turneer som faller inn under den nye
turnéordningen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil understreke at det forventes at Norsk kulturråd som et minimum
viderefører sin satsing på korfeltet ved tildelinger fra ensemblestøtten
i 2012. Korene som får støtte under kap. 320 post 74 vil fortsatt
kunne søke ensemblestøtte. Orkestre og øvrige institusjoner med
fast tilskudd over statsbudsjettet har ikke anledning til å søke
ensemblestøtte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil styrke kor og vokalensembler på høyt nivå
og mener ensemblestøtten og/eller tilskudd fra profesjonaliseringsmidlene
er viktige bidrag for å løfte eksisterende ensembler. Dette
medlem peker på at profesjonaliseringsmidlene til kor i
realiteten er en ordinær tilskuddsordning på linje med ensemblestøtten,
og dette medlem mener således at profesjonaliseringsmidlene
og ensemblestøtten kan slås sammen til én ordning, under forutsetning
av at kor og vokalmusikk styrkes i tråd med de føringer som nå gjelder
for ensemblestøtten. Dette medlem forutsetter at ensemblestøtten
for kor fortsatt skal være åpen for nye søkere og etter de retningslinjer
som gjelder for ordningen. Dette medlem viser for øvrig
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge 10 mill. kroner til ensemblestøtte for kor, ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten
med 2,5 mill. kroner for 2012, til en styrking av ensemblestøtten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at ordningen med innkjøp av musikk-CD-er gjennom innkjøpsordningen
legges om til en produksjons- og publiseringsstøtte for musikk. Flertallet registrerer
at regjeringen forutsetter at Norsk kulturråd arbeider videre med
den konkrete utformingen av den nye ordningen i nær dialog med bransjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende musikk, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at musikk
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Disse medlemmer mener det fortsatt bør
være opp til Norsk kulturfond å vurdere ettårige kontra flerårige
prosjekttilskudd, og ønsker derfor å opprettholde bevilgningen gjennom
én post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener
samtidig det er viktig å stimulere til at man blir tvunget til å
få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens
nivå.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 323 post 55.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten
med 2,5 mill. kroner for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer
de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin
drift gjennom økte billettinntekter, og påpeker at 242 mill. kroner for
full offentlig kostnadsdekning til to institusjoner, ikke er sunn
prioritering.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig at staten bidrar til at Bergen
Filharmoniske Orkester kan styrke produksjons-, formidlings- og
støtteapparatet frem mot jubileet i 2015. Dette medlem ønsker
at Bergen Filharmoniske Orkester skal kunne utvikle en solid plattform
for orkesterets virksomhet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til Bergen
Filharmoniske Orkester ut over regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i likhet med posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker
å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner.
En reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over
aktiviteten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at en rekke av knutepunktinstitusjonene når frem til et vidt
publikum og gleder og underholder mange. Disse medlemmer vil
samtidig understreke at dette er etablerte festivaler som i utgangspunktet
bør søke å bli mest mulig selvfinansierte.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteen viser til
at regjeringen i 2011 har opprettet et knutepunkt for countrymusikk. Komiteen støtter
dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Molde International Jazz Festival flytter inn i nytt
teater- og jazzhus i Molde i 2012. Tilskuddet til økt husleie til
Molde International Jazz Festival for 2012 er kr 510 000. Dette
beløpet overføres fra kap. 323s post 72 Knutepunktinstitusjoner
til kap. 323 post 78 Ymse faste tiltak, jf. omtale under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil holde fram virksomheten
til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som i løpet av sine 11
år har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde
og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast begivenhet
i hovedstadens kulturkalender og et møtested for nasjonale og internasjonale
utøvere. Disse medlemmer mener det er viktig at Oslo
Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes og videreutvikles slik
at festivalen fortsatt kan være en sentral arena for presentasjon
og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også
samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Disse
medlemmer er kjent med at festivalen søker og får støtte
fra Norsk kulturråds festivalavsetning, men disse medlemmer mener
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival bør sikres forutsigbar finansiering
på et nivå som tillater videreutvikling og en mer langsiktig planlegging.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale
Kirkemusikkfestival.
Komiteen viser til
at Olavsfestdagene i Trondheim er i en god utvikling og at denne knutepunktfestivalen
betyr mye for kulturlivet. Komiteen ber regjeringen
bidra til en god og stabil driftssituasjon for Olavsfestdagene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i utgangspunktet det ikke bør være en offentlig oppgave å støtte
denne typen ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette
seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Disse
medlemmer mener ordningen bør avvikles over en periode på
noen år, noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert
finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette igjen vil kunne brukes
som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege seg bort
fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet
ikke bør være offentlig.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen har merket
seg at Rock City (Namsos) nå er åpnet og går fra å være et prosjekt, over
til full drift. Rock City er et ressurssenter for profesjonell musikk
som tilbyr nye utdanninger, kompetanse og et bransjesenter som inneholder
i tillegg et opplevelsessenter for trønderrock. Komiteen viser
til at Rock City har et nasjonalt ansvar i forhold til profesjonalisering
av bransjen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil styrke Rock City Namsos med ytterligere 1
mill. kroner og viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Molde International Jazz Festival flytter inn i nytt
teater- og jazzhus i Molde i 2012. Tilskudd til økt husleie til
Molde International Jazz Festival for 2012 er beregnet til kr 510 000.
Det forutsettes at Møre og Romsdal fylkeskommune bidrar i samsvar
med vedtak i fylkestinget 22. april 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad
bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige
budsjett.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten
med 2,2 mill. kroner for 2012. Økningen går til å styrke Ole Bull-akademiet
med 0,5 mill. og Rådet for folkemusikk og folkedans med 1,7 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at kapitlet bl.a. omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret,
avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale
institusjoner, tretten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon,
åtte regions- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.
Komiteen merker seg
at Riksteatret fortsatt opprettholder et bredt repertoar med 10–12
oppsetninger årlig på 74 faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil
ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid - formelt
og uformelt - mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker
Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil
spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre
teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette
er etter komiteens mening positivt og bidrar til
god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet.
Komiteen viser til at det er
i denne sammenheng ønskelig med en viss grad av samordning mellom
regionteatrene og Riksteatret med hensyn til spilleplaner, slik
at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære som mulig.
Komiteen mener for øvrig at det
er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige
virksomheter. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten
at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 324 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avsetningen
til scenekunst under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 samlet
er foreslått med 106,4 mill. kroner. Avsetningen skal nyttes til
ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering
av frie scenekunstgrupper, scenetekst, formidling av scenekunst,
koreografiutvikling og andre scenekunsttiltak m.m.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen,
samt skape ny og eksperimenterende scenekunst, kan gjøres med mindre
midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer,
men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen
er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen
og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen
selvhøytidelighet.
Disse medlemmer mener at scenekunsten
og kulturlivet også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger
fra staten. Disse medlemmer mener samtidig det er
viktig å stimulere til at man blir tvunget til å få andre aktører inn
på banen hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres politikk for å styrke det frie scenekunstfeltet. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for
2012 og styrker denne posten med 5 mill. kroner for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres ønske om å styrke det frie feltet. Disse medlemmer viser
for øvrig til Høyres alternative budsjett der tilskuddene til de
frie gruppene under post 56 foreslås økt med 12 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 324 post 55.
Komiteen viser til
at operahuset i Bjørvika gir store kunstneriske muligheter som innebærer
et stort løft for kulturlivet. Komiteen mener av kunstneriske
årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes godt, og
at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Komiteen peker
på betydningen av at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt
samarbeid med region- og distriktsoperaene.
Komiteen merker seg at Den Norske
Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 20,4 mill. kroner,
herunder midler til dekning av utgifter til det langsiktige verdibevarende
vedlikeholdet for teaterteknikk og brukerutstyr og til ansettelse
av fem nye dansere for å styrke driften av Nasjonalballetten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til den betydelige tilskuddsøkningen som
Operaen har fått etter innflyttingen i nytt operahus, og til at
institusjonen nå får økt tilskudd til langsiktig verdibevarende
vedlikehold og ansettelse av fem nye dansere til Nasjonalballetten
over to budsjettår. Flertallet mener at Den Norske
Opera & Ballett med dette har gode økonomiske rammer, og må
fortsatt arbeide aktivt for å realisere målene om høy kunstnerisk kvalitet
og nyskaping.
Flertallet vil understreke at
Operaen må innrette virksomheten på en effektiv måte og sørge for
god ressursutnyttelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er opptatt av at det offentlige
tilskuddet bidrar til å styrke den kunstneriske virksomheten i det
nye operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett
gis rom for ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera og ballett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig at det legges til rette for
at Den Norske Opera & Ballett kan sikres kvalitativ vekst og
utvikling i årene som kommer.
Dette medlem mener det er viktig
at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig
å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et
kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et
opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Dette medlem er
enig i at det skal være en statlig oppgave å sikre at Norge har
et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være
en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet.
Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera
& Ballett styrkes, også slik at kommersielle krav ikke går på
bekostning av den kunstneriske kvaliteten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg at tilskuddene til Nationaltheatret
og Den Nationale Scene foreslås økt, og at tilskuddet til Det Norske
Teatret foreslås økt med 7 mill. kroner bl.a. til videreføring av
prosjektet Det Multi Norske.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet utfordrer
de nasjonale institusjonene til å finansiere større deler av sin
drift gjennom økte billettinntekter. Det finnes midler i markedet,
og disse medlemmer er kjent med at det ikke er noen
nødvendighet at kulturinstitusjoner skal gå med underskudd. Disse
medlemmer vil tvert imot hevde at økt lønnsomhet er fullt
mulig, samtidig som en også ivaretar bredden i tilbudet. Gjennom
å ha en god dekning av oppsetninger med høy inntjening i bunn, mener disse
medlemmer at institusjonene kan bygge seg opp et solid økonomisk
fundament for også å formidle bredden. Disse medlemmer vil
imidlertid fokusere på det ansvaret som hviler på både regjeringen
og institusjonene selv, for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse
av våre felles ressurser. Disse medlemmer minner
om at representanter for regjeringspartiene gjentatte ganger har
tatt til orde for en mest mulig effektiv bruk av skattepengene,
og mener det er naturlig at dette bør legge føringer på alle politikkområder. Disse
medlemmer mener derfor det er naturlig at også kulturinstitusjoner
må legge opp sin virksomhet etter målet om høyest mulig lønnsomhet,
for å unngå at skattebetalernes penger i unødvendig stor grad benyttes
til å subsidiere ulønnsomme prosjekter. Disse medlemmer er
samtidig store tilhengere av å stimulere til bredde i kulturutøvelsen,
men mener profesjonelle aktører må ha en sunn økonomi som grunnlag
for videre utfoldelse.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, og mener
en prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre
uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift. Disse medlemmer minner
om at fokus i kulturpolitikken må være å stimulere til en størst
mulig bredde innen kulturuttrykk for å la flest mulig mennesker få
ta del i de gleder som god kultur kan by på.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak
om revurdering av fremtidige driftsplaner for Den Norske Opera &
Ballett, med sikte på reduksjon av det offentliges bidrag.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres ønske om å prioritere det frie feltet. Disse medlemmer mener
totalfordelingen mellom institusjonene og det frie feltet er skjev,
og gjør i tråd med dette en omprioritering som representerer et
kutt for institusjonene på 8 mill. kroner i Høyres alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Teatret Vårt flytter inn i nytt teater- og jazzhus
i Molde i juni 2012. Tilskuddet til økt husleie til Teatret Vårt
for 2012 er 1 359 000 kroner. Dette beløpet overføres fra kap. 324,
post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner til kap. 324 post 78 Ymse
faste tiltak, jf. omtale under denne posten.
Flertallet vil understreke at
region-/landsdelsinstitusjonene er viktige som produsenter og formidlere
av et bredt scenekunsttilbud over hele landet, og at institusjonene
derfor må arbeide for å nå flest mulig innenfor sine geografiske
områder. Det er flere måter å nå dette målet på. Det er viktig at
institusjonene lager egne planer for formidling med tanke på å nå
et bredt publikum.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at tilskuddene til
region- og landsdelsinstitusjonene i varierende grad er foreslått
styrket for 2012. Dette flertallet viser til at Agder
Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør i september 2011
flyttet inn i nytt felles teater- og konserthus, og at tilskuddet
til Agder Teater er økt med 10.1 mill. kroner til økte driftsutgifter
og styrket kunstnerisk aktivitet i nytt hus. Dette flertallet er
positiv til at Carte Blanche gis mulighet til å videreutvikle seg
som Norges nasjonale kompani for samtidsdans.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter
gjennom økte billettinntekter. Disse medlemmer ønsker
å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner.
En reduksjon bør være mulig uten at det går nevneverdig ut over
aktiviteten, og disse medlemmer viser for øvrig til
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteen viser til
at bevilgingen under denne posten, på om lag 3,7 mill. kroner, gjelder
driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg regjeringens forslag til bevilgning for Peer Gynt-stemnet. Disse medlemmer ønsker
å stimulere til at dette i størst mulig grad blir selvfinansiert
i årene som kommer, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på det økende
engasjementet for opera i hele landet, og at det er viktig at region-
og distriktsoperaene styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera
& Ballett.
Komiteen viser til
at operakreftene i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom
foreningen «OperaNorge». Komiteen mener dette er meget
positivt, ikke minst fordi dette bidrar til å skape en god kontaktflate
mellom Den Norske Opera & Ballett, institusjoner og tiltak over
hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge omfatter
alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene som
distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere
deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener
det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene
i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske
så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring, sponsorutvikling
m.m.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at de fleste medlemmene i «OperaNorge» er mottakere av årlig
statstilskudd, og mener at medlemmene bør finne rom for å drifte
organisasjonen innenfor de rammene medlemmene rår over.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at regjeringen
bidrar til god utvikling i «OperaNorge» slik at potensialet som ligger
i dette nettverket kan utnyttes godt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til en rekke lokale
initiativer til operasatsinger i regi av kor og orkestre. Blant
annet gjelder dette grupper som tidligere var å finne i den tidligere
«Riksoperaen». Disse medlemmer mener det er viktig
å fange opp disse satsingene og sikre tilveksten der gode initiativ
finnes. Disse medlemmer ber derfor regjeringen utrede
en tilskuddsordning for dette, gjerne lagt til «Opera Norge».
Disse medlemmer fremmer dermed
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en tilskuddsordning
for operasatsinger i regi av kor og orkestre, gjerne lagt til ‘Opera
Norge’.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet
legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene
at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 prosent på staten og 30 prosent på regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å stimulere til større grad av selvfinansiering for institusjonene,
og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på det økende engasjementet for opera i
hele landet, og at det har ligget inne som en forutsetning i Bjørvika-vedtaket
at distriktsoperaene skal styrkes parallelt med satsingen på Den Norske
Opera & Ballett. Dette medlem viser til at bevilgningene
til distriktsoperaene ikke står i forhold til forventningene og
mener distriktsoperaene trenger et løft. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til region- og distriktsoperaene.
Komiteen vil peke
på det viktige arbeidet som gjøres av Steinvikholm Musikkteater
overfor barn gjennom Operaskolen. Komiteen viser
til at Operaskolen ble igangsatt i 2001 med det formål å gjøre scenekunst
av høy kvalitet tilgjengelig for barn og ungdom og samtidig motivere til
videre steg innen faget. Komiteen viser videre til
at Operaskolen gir tilbud i musikkteater til gruppen 11–15 år, og
at musikkteateret gjennom dette bidrar til økt interesse for og
rekruttering til opera.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at regjeringen
i budsjettforslaget har foreslått å øke bevilgningen til Steinvikholm
Musikkteater med 500 000 kroner, og mener det er viktig at dette
arbeidet kan fortsette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en
rekke enkelttiltak under posten styrkes, samt at det foreslås bevilget
3 mill kroner til oppstart av en felles skuespiller- og danserallianse
i løpet av andre halvår 2012.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Teatret Vårt flytter inn i nytt teater- og jazzhus
i Molde i juni 2012. Tilskudd til økt husleie til Teatret Vårt for 2012
er 1 359 000 kroner. Det forutsettes at Møre og Romsdal fylkeskommune
bidrar i samsvar med vedtak i fylkestinget 22. april 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette
seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en stor
økning på denne posten, noe som best kan karakteriseres som merkelig
og unødvendig.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten
med 1 mill. kroner for 2012 til fordeling på Nordic Black Theater
og Norsk Skuespillersenter med 0,5 mill kroner på hver.
Komiteen slutter seg
til de overordnede målene for 2012, og vil særlig understreke at bibliotekene
spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som
en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at papirboken,
lydboken og e-boken må behandles likt, tilsvarende digitale og analoge
læremidler til skoleverket, og med fortsatt momsfritak.
Disse medlemmer er svært skuffet
over at regjeringen ikke viser ambisjoner om å likestille merverdiavgift
på papirbøker, lydbøker og e-bøker. Dette vil bety at e-bøker fortsatt
vil tape i konkurransen mot papir på det norske markedet, og at
norske e-bøker vil tape i konkurransen med tilbud fra andre land. Disse
medlemmer er særlig bekymret for hvilke konsekvenser dette vil
få for utbredelsen av digitale læremidler i skolen. I dag vet en
at analoge læremidler brukes i mange år med utdatert og feil informasjon
i norske skoler, med e-bøker vil informasjon og feil oppdateres
og korrigeres fortløpende. Diskriminering av e-bøker er også svært
dårlig miljøpolitikk. Disse medlemmer mener at e-bøker
vil styrke det norske kunnskapssamfunnet, og kan være avgjørende
for universell utforming og gir stor tilgjengelighet for alle grupper,
for eksempel synshemmede, og vil også nå nye brukere og grupper
som leser lite i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser også at det er behov for en gjennomgang av
merverdiordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene,
som går lenger enn å sidestille papirbok og lydbok med e-bok. Disse
medlemmer ønsker en utredning som gjennomgår avgiftspolitikken
på dette området med tanke på å komme frem til en løsning som er
fremtidsrettet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
merverdiordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene.»
Komiteen mener Nasjonalbiblioteket
er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og
norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke
at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er
svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne
mer tilgjengelig.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) økes med 1,6 mill.
kroner.
Komiteen viser til at bevilgningen
til Språkrådet er styrket gjennom de to foregående budsjetter, og
at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen
som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring
av spesialisert norsk fagterminologi, og til å drive et mer aktivt
sektor-overgripende språkstyrkingsarbeid. Den budsjettmessige styrkingen
må også ses i sammenheng med at Stortinget gjennom behandlingen
av språkmeldingen har sluttet seg til en utvidelse av Språkrådets
ansvarsområde til å omfatte også andre språk enn norsk, slik at Språkrådet
nå har et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.
Komiteen peker på at Norge er
et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press.
Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i
fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil
understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns-
og kulturliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng særlig peke
på behovet for at det utarbeides lærebøker på norsk innenfor høyere
utdanning i et omfang som ivaretar de enkelte faglige språkdomenene. Disse
medlemmer er selvsagt klar over at dette tilligger et annet
departement, Kunnskapsdepartementet, men vil likevel påpeke dette
og hevde at det faktum at språkpolitikken i dag i praksis deles
mellom departementene, later til å svekke språkpolitikken generelt
sett.
Komiteen understreker
betydningen av det nordiske språksamarbeidet. Komiteen mener ivaretakelsen
av skandinavisk språk styrker den nasjonale innsatsen for å opprettholde
det vedtatte skandinaviske språks posisjoner i forhold til engelsk. Komiteen vil
peke på at språksamarbeidet i dag tilligger flere departement, og
vil understreke betydningen av god samarbeid og koordinering på
tvers av departementene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
særlig peke på Kunnskapsdepartementets manglende oppfølging av undervisningen
i skandinaviske språk i skolen og viser til Utdanningsdirektoratets
undersøkelser der det påvises at denne delen av læreplanen i stor
utstrekning ignoreres. Disse medlemmer vil også peke
på nødvendigheten av at undervisningen i skandinaviske språk styrkes
i lærerutdanningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en forsterket
innsats i det nordiske språksamarbeidet innenfor alle områder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på det
verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.
Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere
kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere driftsutgifter i det offentlige. Disse medlemmer mener
dette bør la seg gjøre gjennom effektivisering uten at det går ut
over kvaliteten, da det sentrale i kulturpolitikken må være det
tilbudet som til syvende og sist blir tilgjengelig for folk flest.
Generelle driftsutgifter gir ikke automatisk forbedrede tilbud for
folk, og utgiftsøkninger er i så måte heller ikke nødvendigvis veien
å gå. Disse medlemmer vil i tillegg påpeke at en
krone til kultur er bedre enn en krone til en byråkrat, og ønsker
generelt sett å kanalisere mest mulig midler direkte til kulturformål.
Administrative kostnader er nødvendige, men disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at disse kostnadene holdes på et minimum
for å unngå at de kommer i konflikt med det de faktisk skal benyttes
til.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteen merker seg
at det i varierende grad foreslås økninger i de ulike innkjøpsordningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til at målet med Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål
er å sikre et bredest mulig tilbud av nye bøker i bestemte sjangre,
av allmenne kulturtidsskrifter og nye norske tegneserier. Flertallet er
tilfreds med at avsetningene for 2012 foreslås økt med 5,8 mill.
kroner til 160,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, og ønsker
primært å av-vik-le innkjøpsordninger. Disse medlemmer mener
derfor denne posten bør reduseres.
Komiteen viser til
at bevilgningene under denne posten skal dekke driftsutgifter for
Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere utgifter i det offentlige, og vil stimulere til at Norsk
litteraturfestival søker inntekter gjennom andre kanaler enn offentlige
budsjetter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen
under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å
styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Noregs Mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste
offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave
å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Disse
medlemmer mener Noregs Mållag kan søke om støtte på ordinær
måte, ut fra antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige
arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur
og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser
til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse
områdene i tiden som kommer. Flertallet merker seg
at departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for
produksjonsstøtte innenfor sine budsjetter, og ikke skal kunne søke
Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Det Norske Samlaget bør finansieres på andre måter enn gjennom
å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert
oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke
nynorsk skriftkultur.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til at det leksikalske dokumentasjonsprosjektet Norsk Ordbok
2014 får tilskudd fra departementet og Universitetet i Oslo og følger
en plan for å sikre at verket i tolv bind foreligger i jubileumsåret 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten
av at det settes av tilstrekkelige bevilgninger for at dokumentasjonsprosjektet
Norsk Ordbok 2014 kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte
innen jubileumsåret 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til behovet for å styrke ivaretakelsen av
norsk språk. I denne sammenheng mener disse medlemmer det
også er viktig å bygge opp under bokmål/riksmål som er majoritetens
språkform i vårt land. Disse medlemmer viser i denne
sammenhengen til BRO – prosjektet og dets målsetting om å utarbeide
en ny ordbok for bokmål basert på Det Norske Akademis store ordbok
(tidligere Riksmålsordboken) med sikte på ferdigstillelse i 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
en kraftig styrking av prosjektet og understreker i den forbindelse
verdien av de samarbeidsrelasjoner som ligger til grunn for prosjektet. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for
2012 og styrker dette arbeidet med 7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge ytterligere 0,6 mill. kroner til Norsk
Ordbok 2014.
Komiteen viser til
at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt
om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles
årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjonen
innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats
i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen
Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en
rekke enkelttiltak under posten styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til «Ymse faste tiltak». Det bør la
seg gjøre gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang
av denne posten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten
med 0,5 mill. kroner til Riksmålsforbundet for 2012.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell
og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som
fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven binder samfunnet
sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Stortinget har en forpliktelse
til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor fornøyd med at regjeringen styrker museums- og andre kulturvernformål
i årets budsjett.
Komiteen viser til
at staten er en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar
for å ta vare på disse. Komiteen viser til at museumssektoren
er svært viktig i denne sammenheng. Komiteen vil
ytterligere understreke at vi i Norge har en rekke forskjellige
organisasjoner, museer og lag som gjør en betydelig innsats for
å markere den kystkulturen som vi i Norge er så stolte av. Dette
er et viktig arbeid som på en god måte kan være med på å markere
kulturarv langs kysten.
Komiteen mener også at Norsk
publikumsutvikling er en viktig medlemsorganisasjon for norske kulturorganisasjoner
og museer, som skal arbeide for økt kunnskap om publikum, og økt publikumsoppslutning
for alle kulturtilbud.
Komiteen vil peke på at hendelsene
22. juli 2011 har aktualisert museenes rolle og betydning i formidlingen
av grunnleggende demokratiske verdier. Komiteen er
kjent med at Falstadsenteret i samarbeid med NTNU og Det europeiske
Wergelandssenteret har satt i gang et FoU-arbeid for å se på bruk
av museer og minnesteder som arena for undervisning i menneskerettigheter.
I europeisk og internasjonal sammenheng er det økt fokus på menneskerettighetsundervisning
i skoleverket og lærerutdanningen. Norge har både forutsetninger
for og internasjonale forpliktelser til å bidra i dette viktige
arbeidet, og komiteen vil med interesse følge utviklingsarbeidet
ved Falstadsenteret.
Komiteen har merket seg det arbeidet
som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum for å etablere
en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det
gjaldt nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Prosjektet
«Isfronten» er tenkt etablert i Anlegg 96 på Bodø hovedflystasjon,
et militært anlegg fra den kalde krigen som kan gi en helt troverdig
opplevelse, siden anlegget er bygd som et svar på de forsvarsmessige
utfordringene vi så i denne tidsperioden. Komiteen ser
at prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk
historie, og ber departementet bidra slik at prosjektorganisasjonen
kan videreføres, fram til rammebetingelsene for en slik etablering
er avklart. Komiteen vil videre påpeke at både Norsk
Luftfartsmuseum og Falstadsenteret har et stort ansvar for å innhente informasjon
fra tidsvitner, og komiteen mener det haster med
å få innsamlet informasjon fra de gjenlevende. Komiteen ber
regjeringen vurdere om det er behov for tiltak som kan bidra til at
innsamling av kunnskap fra tidsvitnene kan iverksettes raskere.
Komiteen viser til den unike
arkitektur- og byplanhistorien som landets gjenreisningsbyer representerer.
Det er viktig å sikre disse kulturhistoriske verdiene for framtida. Komiteen er
kjent med det arbeidet som pågår i Nord-Trøndelag. Komiteen ber
regjeringen om å følge arbeidet tett slik at det kan legges et godt grunnlag
for å ta vare på gjenreisningsarkitekturen i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at norske museer sitter på store mengder kunst- og kulturhistoriske
gjenstander. Kun et lite antall av disse er til enhver tid utstilt i
museenes egne lokaler eller hos andre museer eller institusjoner.
Utstillingsandelen er et sted mellom 5 og 10 prosent av det totale
antall. De gjenstander som ikke er utstilt er i all hovedsak i museenes
magasiner. Av de gjenstander som er magasinert er det en viss andel
som ikke har særskilte lagringsbehov, men som allikevel sjelden blir
stilt ut.
Disse medlemmer mener at det
kan berike landet, hvis noe av den magasinerte kunsten kan lånes
eller leies ut til privatpersoner, næringsliv eller offentlige virksomheter.
Disse medlemmer mener også at
ved å skape debatt og ved å fastslå hva som er de viktige hjørnesteinene
i den norske kulturarven styrker og vedlikeholder vi denne arven.
For tiden er norsk kultur under press. Norsk kultur har heldigvis
en sterk base, men den må vedlikeholdes og holdes levende. Kulturarven
er for viktig til å gå i glemmeboken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, ser positivt på at regjeringen har
startet med en nasjonal plan for samlingsforvaltning, hvilket også
var et sentralt tiltak i St.meld. nr. 49 (2008–2009) Fremtidas museum. Flertallet vil
be om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nærmere informasjon
om planarbeidet og fremdriften i dette viktige arbeidet.
Flertallet henviser videre til
St.meld. nr. 49 (2008–2009) Fremtidas museum, og til komiteens behandling
av Innst. S. nr. 161 (2009–2010) hvor komiteen slutter seg til de
tiltak som foreslås når det gjelder museumsbygg. Flertallet vil
be regjeringen om å komme tilbake med nærmere informasjon om hvorledes
dette arbeidet er planlagt fulgt opp fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til samlokaliseringen av Nasjonalmuseet på Vestbanen, med de dramatiske konsekvenser
det har for fremtiden til Nasjonalgalleriet, uten at man på politisk
nivå greier – eller finner det nødvendig – å vise hvorfor de gamle
bygningene må forlates. Disse medlemmer mener også
at det er ingen grunn til kreativ fantasering om ny bruk av våre
sentrale museumsbygg, det være seg til lesesaler, ungdomsskoler
eller et «kunnskapstivoli».
Disse medlemmer har tidligere
tatt til orde for at store norske kunstnere i størst mulig grad må
æres ut fra de forhold som er naturlig, Grotten som et museum til
ære for Henrik Wergelands liv og forfatterskap, og på samme måte
er det naturlig at Munch-salen i det ærverdige Nasjonalgalleriet
fredes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil vise til innstilling fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet, at Slottet
har mange kulturskatter som for tiden er på lager, og således ikke
tilgjengelig for publikum. Disse medlemmer vil derfor
be Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vurdere muligheten
for å opprette et slottsmuseum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at det arbeides med et museums- og
dokumentasjonssenter for geologi, bergverks-, krigs- og industrihistorie
i Jøssingfjorden som ligger i Sokndal kommune. Disse medlemmer viser
til at dette senteret blir en del av Dalane Folkemuseum. Disse medlemmer er
positive til det arbeidet som har startet og vil avvente en søknad
om statlig medfinansiering, og mener regjeringen bør følge dette
opp de neste årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Urskog-Hølandsbanen drives på frivillig basis. Utgangspunktet
for mu-seums-banen i begynnelsen av 60-årene var en nedslitt jernbanestrekning,
ingen bygninger og nedkjørt materiell. Disse medlemmer ser
at hovedtyngden av utgiftene ved museumsbanen fortsatt går til investeringer
for å bygge opp anlegget, restaurere materiell, osv.
Disse medlemmer viser også til
at disse utgiftene dekkes gjennom inntektene fra åpningsdagene og
tilskudd fra bedrifter, Kulturfondet, Sørum kommune, Aurskog-Høland
kommune. Disse medlemmer viser til hva som gjenstår før
Urskog-Hølandsbanen har fått bygget opp museet til et nivå der driften
blir den vesentligste del av virksomheten, restaurering av flere
personvogner og godsvogner, gjenoppføring av flere bygninger fra
Urskog-Hølandsbanen, vinterisolert vognhall, registrering og innsamlingsarbeid,
etablering av utstilling, forbed-ring av publikumsområdet.
Disse medlemmer viser også til
at skinnegangen trenger jevnt vedlikehold. Hvert år må ca. 200 sviller
skiftes ut, og en sporveksel overhales. Arbeidet utføres på samme
måte som den gang banen var i drift. Å ta vare på gamle arbeidsmetoder
er en viktig del av museets virksomhet. Disse medlemmer ser
hvor viktig Urskog-Hølandsbanen er, som den eneste gjenværende jernbane
i Norge som ble bygget etter tredjeklasses standard (tertiærbane),
og banen er derved spennende sett i sammenheng med landets resterende
museumsjernbaner. Disse medlemmer ser også at forvaltningsplanen
for Urskog-Hølandsbanen er utarbeidet dels som et kapittel til Jernbaneverkets
nasjonale verneplan for jernbanekulturminner og dels som eget internt
dokument som skal sikre museumsjernbanens eksistens og dens fagkompetanse
for ettertiden. Forvaltningsplanen skal følges av handlingsplaner
som går over 4- og 10-årsperioder, som skal sees i et 30-årsperspektiv.
Komiteen viser til
at Fetsund Lenser gjennomfører en rekke gode prosjekter innen restaurering og
vedlikehold av tømmersorteringsanlegget. Dette arbeidet er en grunnleggende
del av vernet av kulturminnet Fetsund Lenser. Innenfor Fetsund Lensers
museale virksomhet drives forskningsprosjekter innen fløtingshistorie
og relaterte emner. Komiteen viser også til at Fetsund Lenser
har gjennomført prosjekter innen tilrettelegging og tilgjengeliggjøring
for funksjonshemmede. Gjennom Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter
er det gjennomført prosjekter innen formidling og naturvitenskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteen er kjent
med Stiklestad Nasjonale Kultursenters (SNK)s arbeid mot nasjonsjubileet i
2030. Komiteen vil peke på Stiklestads historiske
betydning for stat, monarki og kirke, og minner om den nasjonale
oppgaven SNK har med å forvalte og formidle denne delen av vårt folks
historie. Komiteen vil understreke betydningen av
at SNK kan videreutvikle aktuell formidling basert på denne kjernehistorien,
også med perspektiv mot 2030. Komiteen har i denne
sammenheng merket seg at SNK har startet opp et forberedende arbeid
rettet mot oppstart av et flerfaglig forskningsprogram. Komiteen vil
understreke betydningen av at SNKs arbeid fram mot 2030 er basert
på et best mulig kunnskapsgrunnlag, og at et slikt program har nasjonal
forankring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Rockheims etablering av Hall
of Fame og forutsetter at dette videreføres innenfor rammen av tildelingen
til museene i Sør-Trøndelag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil styrke Stiklestad nasjonale kultursenter
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der dette
senteret foreslås med en bevilgningsøkning på 1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til «Ymse faste tiltak». Det bør la
seg gjøre gjennom effektivisering, og disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012.
Komiteen støtter de
overordnede målene for arkivpolitikken som beskrevet i proposisjonen. Komiteen vil
også understreke viktigheten av god arkivdanning som forutsetning
for å oppnå disse målene. Komiteen konstaterer for
øvrig at arkivpolitikken med årets budsjett i alle hovedtrekk videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å stimulere til en generell besparelse på administrasjonen. For disse medlemmer er
Arkivverket et prioritert kulturfelt, men en effektivisering er
likevel ønskelig.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene til arkivformål med
24,4 mill. kroner. Av dette går 23,5 mill. kroner til Arkivverket,
mens tilskuddet til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek øker
med 500 000 kroner. Økningen til Arkivverket omfatter midler til
håndtering av arkivmateriale fra departement som ble ødelagt i eksplosjonen 22. juli
2011. I tillegg vil flertallet vise til at regjeringen
også øker satsingen på:
behandling og bevaring
av digitalt materiale
opptrapping av digitaliseringsvirksomheter
styrket tilsyn med arkivene i kommunal
sektor
planlegging av tiltak til grunnlovsjubileet
i 2014
planlegging av nytt sentraldepot på Tynset
og tilrettelegging av materiale som skal oppbevares i sentraldepotet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke det omfattende
lagringsbehov for arkivmateriale som vil reise seg i årene som kommer. Disse
medlemmer mener det er viktig å ha god planlegging og ta
mulighetene i bruk for å møte denne utfordringen. Det er en kjent sak
at staten har store utfordringer når det gjelder bygging av kulturrelaterte
bygg. Disse medlemmer vil derfor peke på de mulighetene
som ligger i langsiktige løsninger med private utbyggere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å stimulere til besparelser innen offentlig administrasjon, og viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens mål for film- og mediepolitikken for 2012,
og slutter seg til regjeringens vurderinger.
Flertallet viser til Kulturløftet
II der film i regionene er et satsingsområde. Flertallet understreker
viktigheten av å skape robuste filmmiljøer utenfor Oslo, og peker
på at det vil styrke Norge som filmnasjon. Flertallet synes det
er gledelig med økning i satsingen på film i et stramt budsjettår,
men vil likevel peke på at de regionale filmmiljøene ikke mottar
mer enn 7,3 prosent av den samlede statlige støtten til film.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil fremover se
på om det er behov for å spre mer av de statlige filmpengene ut
i landet.
For å sikre konkurranse og mangfold
i mediene mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet det
er svært viktig med etableringsfrihet i medienæringen, hvor ordinære konkurranseregler
skal gjelde. Disse medlemmer mener det er feil at
enkelte medier skal få statlig støtte samtidig som de konkurrerer
med andre mediebedrifter som driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Disse
medlemmer ønsker en fri konkurranse uten økonomisk bidrag
fra staten.
Disse medlemmer vil videre redusere
NRK-lisensen, for på sikt å fjerne denne helt. Disse medlemmer ønsker
snarere å la finansieringen baseres på reklameinntekter og/eller
brukerbetaling, siden det er viktig at myndighetene legger til rette
for god og reell konkurranse mellom de forskjellige leverandørene
av kringkastingstjenester.
Komiteen mener at
synstolking er viktig for at synshemmede skal kunne få full glede
av film og TV. Komiteen mener også at regjeringen
bør kreve at all film som produseres med offentlig støtte skal ha
spor med synstolking. Synstolking er å forklare med ord hva som
skjer på skjermen i en film. Komiteen ser at dette
gjøres i stor utstrekning i mange land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener også at det må stilles krav
til at kringkastere som NRK synstolker filmer, og gjør dette i økende grad
slik at en betydelig andel av produksjonene etter hvert har dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at
Filminstituttet bør slankes da filmproduksjon foregår andre steder.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i Prop. 1 S (2011–2012) er uttrykt et mål om å
doble tilskuddene til utvikling av dataspill fra 2011-nivå innen
2013. Flertallet mener målet bør være å doble støtten
til dataspill innen utgangen av Kulturløftet II, dvs. 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at andre tiltak kan virke like målrettet til filmproduksjon
som en ytterligere offentlig innsats, slik som skatteincentiver
m.m. Disse medlemmer mener videre at det bør fokuseres
på kvalitet og prosjektstøtte via Filmfondet, og at det dermed ikke
skal være noe mål i seg selv å ha en mest mulig omfattende ordning. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene og viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Disse medlemmer mener det har
vært en god utvikling innenfor norsk film. Disse medlemmer mener
regjeringens måltall for antall filmer og publikumsoppslutning ikke
lenger er av viktighet å tilstrebe, men at Filmfondet selv må stake
ut de videre strategiene for hvordan norsk film best kan utvikle
seg uavhengig av dette. Disse medlemmer mener eksempelvis
at fondet må kunne legge seg på et lavere antall større satsinger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og omprioriterer 5
mill. kroner fra filmfondet til den regionale filmsatsingen for
å stimulere filmmiljøene utenfor Oslo.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås en reduksjon på denne posten tilsvarende om lag
halvparten av den foreslåtte økningen.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bevilgningen går til manuskriptutvikling, lokalkringkasting
og innkjøpsordning for dataspill til bibliotek. Disse medlemmer mener
en innkjøpsordning for dataspill til bib-lio-tek er totalt feil
prioritering av skattebetalernes penger, og går imot en slik ordning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag, og slutter seg til dette. Flertallet vil
understreke betydningen av sterke regionale filmmiljø, og ber regjeringen påse
at filmsatsingen kommer hele landet til gode. Flertallet mener
videre det er behov for en forsterket innsats for å øke andelen
kvinner i norsk film, og ber regjeringen vurdere tiltak som sikrer
oppnåelse av de mål som i lengre tid er blitt satt på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
den sterkeste driveren i regio-nal filmsatsing bør komme fra private
investorer og skatteincentiver for utenlandske produksjoner lagt
til Norge. Regionale filmtiltak bør i enda mindre grad enn i dag
være et statlig ansvar, og disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
på generelt grunnlag understreke betydningen av en kulturpolitikk
som handler om maktspredning og som tar alle deler av landet i bruk.
Et element i dette er utviklingen av filmmiljøene utenfor Oslo som
Høyre gjennom en årrekke har ønsket å stimulere. Disse medlemmer vil
derfor også i år foreslå en styrking av de regionale filmfondene. Disse
medlemmer mener særlig at regjeringens filmpolitikk ikke
har lagt grunnlaget for å bruke det potensialet de regionale filmfondene
kunne representere. Disse medlemmer mener de regionale
filmfondene er underlagt for stramme restriksjoner for bruk av tildelte
midler, føringer i forhold til genre, og tilgang til en for liten
del av midlene som bevilges til filmformål. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og styrker denne posten
med 5 mill. kr for 2012.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten, hvor
flere av formålene får til dels store beløp. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, der
denne posten reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. Det er ingen
grunn til at departementet skal ha en millionpost til vilkårlige utgifter
som ikke dekkes av noen av de andre budsjettpostene, og midler til
disse ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn
finnes i andre poster og deles med de allerede eksisterende tiltakene
der.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
påpeker at mediekonsumet er i sterk endring, og at det er behov for
en djerv mediepolitikk for å ivareta de mediepolitiske målene også
i den digitale tidsalder. Flertallet mener det er
positivt at departementet vil fremme forslag til plattformnøytral
pressestøtte i neste års statsbudsjett. Flertallet registrerer
at innovasjonstakten i norske medier er høy, og mener det er viktig
at det legges til rette for eksperimentering på ulike publiseringsplattformer
og kombinasjonsløsninger mellom publiseringsplattformer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at avisproduksjon skal være selvfinansierende, men erkjenner at
det vil kunne få konsekvenser for aviser som er blitt avhengig av økonomisk
støtte fra staten dersom all støtte ble fjernet umiddelbart. Derfor
vil disse medlemmer gradvis redusere overføringene
til produksjonstilskudd og på sikt fjerne disse. Reduksjon for 2012
gjøres i hovedsak på riksdekkende såkalte «meningsbærende aviser»,
som det forventes kan øke inntjeningen eller redusere kostnadene
sine. Den gjenstående delen av produksjonsstøtten skal i hovedsak
sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at produksjonstilskudd til avisene,
i tillegg til fritak for merverdiavgift, er det viktigste virkemiddelet
for å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både geografisk
og når det gjelder innhold og verdiforankring. Flertallet viser
til det unike mangfoldet Norge har på avisfronten, og flertallet mener
dette er med på å styrke demokrati og deltakelse både nasjonalt
og lokalt. Flertallet viser til at en fri og uavhengig
presse er en forutsetning for tillit i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at statens oppgave med å legge til rette for en åpen og opplyst
offentlig debatt ikke oppfylles dersom en avis eller media blir helt
eller delvis avhengig av statlig støtte. Medias holdning til det
offentlige vil bli farget gjennom denne avhengigheten, og kritikk
av bidragsyterne kan utebli som en følge av subsidier.
For å sikre en fri og uavhengig presse vil disse medlemmer derfor
gradvis avvikle produksjonstilskuddet, med et mål om å fjerne denne helt.
For perioden 2012 reduseres hovedsakelig produksjonstilskuddet til
riksdekkende, såkalte «meningsbærende aviser», som har gode forutsetninger
for å øke sin inntjening og redusere sine kostnader. Resterende
produksjonsstøtte skal hovedsakelig sikre videre drift av nr. 2-
og nr. 3-aviser og aleneaviser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker en gjennomgang av mediepolitikken med sikte
på å få et mer tidsmessig og treffsikkert virkemiddelapparat. Disse
medlemmer viser til at mediestøtteutvalgets innstilling
er til behandling og vil avvente en sak fra departementet som nærmere
utreder saken, ikke minst med tanke på hvilke muligheter som faktisk
foreligger ut fra Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der produksjonstilskuddet til papiravisene
reduseres med 101 mill. kroner. Kuttet tenkes gjort gjennom å legge
inn et tak for tildelingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det ikke som en offentlig oppgave å yte støtte til etterutdanning
i mediebransjen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å fjerne denne posten. Bakgrunnen er at den produksjonsstøtte som
eventuelt gis, bør inkludere alle aviser, og disse medlemmer vil
påpeke at øremerkede tilskudd til språklig/etnisk baserte aviser
er fundamentalt diskriminerende. Disse medlemmer er
av den oppfatning at likebehandling må gjelde og mener derfor at
det ikke er grunnlag for at samiske aviser skal ha særordninger
i forhold til andre medier.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der denne posten reduseres med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er satt i gang en gjennomgang av tilskuddsordningen for å sikre
at den effektivt bidrar til å fremme de politiske målene på medieområdet, inkludert
målet om å legge til rette for ytringsfrihet, samfunnsdeltakelse
og kulturell utfoldelse hos personer med minoritetsbakgrunn.
Flertallet viser til regjeringens
forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i 2010 var to publikasjoner på bosnisk og en på kinesisk
som mottok tilskudd, samt at det er gjennomført opplæringstiltak
for minoritetsspråklige miljøer for å stimulere til flere etableringer.
Disse medlemmer vil også her
peke på etnisk diskriminering all den tid slike tiltak ikke er allment
gjeldende.
Disse medlemmer setter også spørsmålstegn ved
hensiktsmessigheten i slike ordninger med dagens teknologi og tilgjengelighet
over Internett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
avvise at en særordning for geografisk avgrenset distribusjon er
en oppgave for staten, og vil understreke at avisene har eget ansvar
for å nå ut til sine kunder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet
på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud,
og at NRK derfor må sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk rikskringkasting AS (NRK) hadde monopol på kringkasting
av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, og
i dag er det flere lokale og nasjonale radiostasjoner, og flere
lokale og riksdekkende kommersielle TV-kanaler. Den økonomiske situasjonen
innenfor kommersiell kringkasting er svært utfordrende for mange
av aktørene, og en rekke mediebedrifter har vært nødt til å redusere
sin aktivitet og nedbemanne som følge av inntektssvikt bl.a. fra
reduserte annonseinntekter.
Disse medlemmer viser til at
NRK på sin side er skjermet for store svingninger på inntektssiden
gjennom lisensavgiften, noe som medfører at NRK har flere store
konkurransefortrinn fremfor sine kommersielle konkurrenter. For
å gi publikum et bredt og variert kringkastingstilbud mener disse
medlemmer at det skal være mest mulig lik konkurranse mellom
aktørene innenfor kringkasting, og ønsker derfor å redusere – og
på sikt fjerne – lisensavgiften NRK innkrever. Disse medlemmer mener
at NRK i fremtiden bør finansieres på lik linje med andre aktører
innenfor kringkasting.
Disse medlemmer mener at en fri
og uavhengig presse er en forutsening for demokratiet og ytringsfriheten.
For å sikre lik konkurranse og mangfold i mediene bør det bli størst
mulig etableringsfrihet i næringen. Disse medlemmer er
oppmerksom på at NRK får sin inntekt gjennom lisensavgiften som
blir vedtatt av Stortinget. Dette skaper etter disse medlemmers syn
et uheldig forhold mellom NRK og det politiske system, siden NRK
er fullstendig økonomisk avhengig av lisensavgiften. Det kan etter disse
medlemmers syn dermed reises spørsmål om uavhengigheten
ved NRKs journalistiske arbeid, og omkring i hvor stor grad kanalen
blir preget av dette avhengighetsforholdet. I tillegg er NRK heleid
av staten, noe disse medlemmer synes er uheldig siden
dette kan skape tvil om NRK er i stand til å utføre kritisk journalistikk
overfor statsstyret. Disse medlemmer viser for øvrig
til en forskningsrapport fra BI om valgkampdekningen i 2005, der
det klart kommer frem at NRK var partisk til fordel for de rød-grønne
partiene i valgutspørringen.
Disse medlemmer viser til at
NRK vil motta nesten 5 mrd. kroner neste år, men legger bare ut produksjon
til eksterne for under 200 mill. kroner i året, som både er minst
av kringkastingsselskapene her i landet og mindre enn NRK får som økt
lisensøkning neste år. Disse medlemmer mener det
er på tide med en opptrapping av utlegg til eksterne og at det burde
være en del av kravet for økt lisens.
Disse medlemmer registrerer en
økende misnøye når det gjelder inndriving av NRK-lisensen. Mange
som ikke har TV, mistet den i forbindelse med brann eller lignende
eller ikke bruker NRK, får krav om lisens. Disse møter liten eller
ingen forståelse i møte med lisenskontoret og blir møtt med fornyet
krav om betaling. Disse medlemmer mener at teksten
på lisenskravet også bør utformes på engelsk.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett
fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om avvikling og utfasing av ordningen med fjernsynslisens.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse
oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.»
Komiteen viser til
at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen
Norwaco, og at posten videreføres på samme nivå som i 2011 justert
for forventet prisstigning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Flertallet viser til at Lotteri-
og stiftelsestilsynets målsettinger er å sørge for et forsvarlig
lotteri- og pengespilltilbud i Norge, forsvarlig fordeling av inntekter
fra lotterier og pengespill, lovlig forvaltning av stiftelser og
forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon, som gjelder
for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg. Flertallet viser
til at tilsynet fører tilsyn og kontroll med alle lotterier og pengespill
i Norge, og informerer om og forebygger spilleavhengighet. Lotteri-
og stiftelsestilsynet vurderer også risikoen for spilleavhengighet
før nye pengespill blir godkjent.
Flertallet støtter regjeringens
restriktive linje i pengespillpolitikken, og mener at den beste måten
å sikre offentlig kontroll med pengespill på er at de største spillene
foregår i regi av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Flertallet mener videre
at offentlig kontroll med pengespill motvirker kriminalitet og spilleavhengighet. Flertallet støtter
strenge regler for pengespill og forbud mot spill som kan medføre
spillavhengighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Disse
medlemmer ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er
et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra verken store aktører
i markedet eller fra politisk ledelse. Disse medlemmer vil
påpeke at tilsynet må advares mot ensidig å tro at enhver begrensning i
spillmarkedet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe spilleavhengighet.
Noen virkemidler er slett ikke effektive mot avhengighet, selv om de
reduserer omfanget av spill. Disse medlemmer mener
det er viktig å inngå nærmere samarbeid med de ledende og internasjonale
fagmiljøene, slik at forståelsen av hva som er effektive og hva
som ikke er effektive virkemidler, økes. Det er viktig at troverdigheten
til Lotteritilsynet ikke blir svekket som følge av ubalansert motstand
mot spill. Disse medlemmer poengterer igjen at tilsynet
skal bekjempe spilleavhengighet, og ikke stoppe spill som rekreasjon
og glede for innbyggerne.
Disse medlemmer vil presisere
at bærebjelkene i spillpolitikken bør være størst mulig overskudd
til de ideelle lag og organisasjoner, en reduksjon av spilleavhengighet
og et virksomt marked for spilltjenester.
Disse medlemmer merker seg også
at det i dag er langt færre tilsynsobjekter for Lotteritilsynet
å følge med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de aktører
som nå kontrollerer det meste av spillmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
idrett og frivillighet er viktige elementer i samfunnet vårt, hvor barn,
unge og voksne sammen bidrar med verdiskaping, dugnad, kunnskapsøkning
m.m., men i statsbudsjettet for 2012 fremkommer det at regjeringen
forventer en nedgang i inntektene fra Norsk Tipping. Dette vil ytterligere
svekke inntektene til idretten, og disse medlemmer viser
til Innst. 31 S (2011–2012) jf. Dokument 8:144 S (2010–2011), hvor
Fremskrittspartiet foreslår en endring av tippenøkkelen.
Disse medlemmer mener at regjeringen
må følge opp og eventuelt endre Norsk Tippings konsesjonsplikter.
Kravet til omsetning for kommisjonærer bør nyanseres, hvis hensynet
til tilgjengelighet og kanalisering av folks spillebehov tilsier
det. Disse medlemmer ser ikke bort fra at kriteriene
for retten til å bli tippekommisjonær kan medføre utilsiktede konkurransevridende
effekter. Disse medlemmer mener derfor det kan være
grunn til å se nærmere på disse kriteriene. Samtidig bør Norsk Tipping AS
fortsatt kunne legge forretningsmessige vurderinger til grunn for
valget av kommisjonær.
Disse medlemmer viser til at
det er Norsk Tipping AS som er den dominerende markedsaktør i Norge,
og som bruker store summer på markedsføring av spill. Samtidig er
det mange utenlandske spilleselskap som er aktører i Norge gjennom
å tilby spill over nett. Disse selskapene har en omsetning på mellom
6 og 7 mrd. kroner pr. år. Etter disse medlemmers syn
bør det være tillatt for spillselskaper å være en nasjonal aktør
og at det skjer på en kontrollert måte med bl.a. lisens og kontroll. Disse
medlemmer mener at en del av selskapenes omsetning bør tilbakeføres
til norsk idrett og at dette er en forutsetning for å kunne bli
tildelt lisens.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å tillate utenlandske og andre spillselskaper å etablere seg
i Norge.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
en må kunne sette krav om effektiviseringsgevinst i administrasjonen
og at det er muligheter for besparelse og rasjonalisering.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2012 hvor denne posten reduseres med
3 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens fremlegg og støtter dette.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til
regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen påse at tilsynsordningen
i barnevernet blir styrket, og at barna får det tilsynet som de
har krav på.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen åpne for pilotprosjekter
hvor kommuner kan ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til ny foreldrepermisjonsordning som likestiller mors og fars rettigheter
og sikrer den enkelte familiers rett å bestemme fordelingen av permisjonen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette
et uavhengig tilsyn for barnehagene.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak
om rekruttering av førskolelærere til barnehagen i likhet med satsingen
GNIST for lærere.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og endring
av likestillingsloven, slik at andre instanser, herunder domstolene
og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser
i loven.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
innføring av et enklere regelverk og en nettbankløsning for foreldrepermisjon.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en foreldrepermisjonsordning der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen utrede en tilskuddsordning
for operasatsinger i regi av kor og orkestre, gjerne lagt til «Opera
Norge».
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
merverdiordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette en tilskuddsordning for frivillig virksomhet, hvor formålet
er å stimulere til aktiviteter for barn og ungdom.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om vurdering
av fremtidige driftsformer for nasjonale kulturinstitusjoner, med
sikte på en ytterligere bedring av disses publikumstilgang, markedsretting,
effektivitet m.m.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende
vedlikeholdsplan for nasjonale kulturinstitusjoner.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med
statsstipendiater innen kunst.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med
stipend til kunstnere.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med
garantiinntekter.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen i større grad enn tidligere
bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
revurdering av fremtidige driftsplaner for Den Norske Opera &
Ballett, med sikte på reduksjon av det offentliges bidrag.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett
fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling
og utfasing av ordningen med fjernsynslisens.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppsplitting
og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås
og kulturpolitiske mål ivaretas.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å tillate utenlandske og andre spillselskaper å etablere seg i Norge.
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | | | | | Kroner | | Kroner | | |
| | | | | | | |
Utgifter | | |
231 | | Barnehager | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 51 | | | 131 799 000 | | | | |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud | | | 14 179 000 | | | | |
| 51 | Forskning, kan nyttes under post
21 | | | 7 750 000 | | | | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning | | | 10 000 000 | | | | |
| 61 | Investeringstilskudd, overslagsbevilgning | | | 47 000 000 | | | | |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritets-språklige
barn i førskolealder | | | 122 108 000 | | | | |
| 64 | Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning | | | 9 400 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
800 | | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 148 886 000 | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 14 591 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
840 | | Krisetiltak | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 5 719 000 | | | | |
| 61 | Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslags-bevilgning | | | 70 000 000 | | | | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.,
kan nyttes under kap. 858 post 1 | | | 31 518 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
841 | | Samliv og konfliktløsning | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,
overslagsbevilgning | | | 14 261 000 | | | | |
| 22 | Opplæring, forskning, utvikling mv. | | | 4 861 000 | | | | |
| 23 | Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslags-bevilgning | | | 6 637 000 | | | | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes
under
kap. 858 post 1 | | | 4 479 000 | | | | |
| 71 | Tiltak etter samlivsbrudd for barn i konfliktfylte
familier | | | 2 941 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
842 | | Familievern | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 70 | | | 206 913 000 | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 7 130 000 | | | | |
| 70 | Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan
nyttes under post 1 | | | 134 983 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
843 | | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 3 409 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
844 | | Kontantstøtte | | | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | | 1 223 000 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
845 | | Barnetrygd | | | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | | 15 030 000 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
846 | | Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 50 | | | 28 435 000 | | | | |
| 50 | Forskning, kan nyttes under post
21 | | | 6 702 000 | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 14 501 000 | | | | |
| 72 | Tiltak for lesbiske og homofile | | | 9 350 000 | | | | |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | | | 5 638 000 | | | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt familie- og
likestillingsarbeid, kan overføres | | | 7 712 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
849 | | Likestillings- og diskrimineringsombudet | | | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | | 54 347 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
850 | | Barneombudet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 13 672 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,
overslagsbevilgning | | | 15 358 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
853 | | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 137 448 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 71 | | | 79 048 000 | | | | |
| 50 | Forskning | | | 5 155 000 | | | | |
| 60 | Kommunalt barnevern | | | 290 460 000 | | | | |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak
knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning | | | 539 000 000 | | | | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan
nyttes
under post 21 | | | 24 535 000 | | | | |
| 72 | Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet | | | 50 575 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 22 og post 60 | | | 3 433 510 000 | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 27 118 000 | | | | |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester, kan
nyttes
under post 1 | | | 1 612 824 000 | | | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 67 955 000 | | | | |
| 60 | Tilskudd til kommunene, kan nyttes
under post 1 | | | 180 297 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøk-ere | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 243 214 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 71 | | | 7 847 000 | | | | |
| 50 | Forskning | | | 4 433 000 | | | | |
| 60 | Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn,
kan overføres | | | 57 493 000 | | | | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | | | 108 740 000 | | | | |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under
post 21 | | | 7 124 000 | | | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.,
kan overføres | | | 33 397 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 855 post 1 | | | 209 063 000 | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 28 472 000 | | | | |
| 22 | Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjons-kasser
| | | 31 035 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
859 | | EUs ungdomsprogram | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | | 7 422 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
860 | | Forbrukerrådet | | | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | | 102 278 000 | | | | |
| 51 | Markedsportaler | | | 11 853 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
862 | | Positiv miljømerking | | | | | | |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerkin-g
| | | 6 002 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 9 188 000 | | | | |
| 79 | EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk,
kan overføres | | | 4 660 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
866 | | Statens institutt for forbruksforskning | | | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | | 27 879 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
867 | | Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 7 913 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
868 | | Forbrukerombudet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 21 927 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
2530 | | Foreldrepenger | | | | | | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning | | | 15 575 000 000 | | | | |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslags-bevilgning | | | 354 700 000 | | | | |
| 72 | Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning | | | 420 000 000 | | | | |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning | | | 115 000 000 | | | | |
| | Totale utgifter | | | | | 41 249 844 000 | | |
| | | | | | |
| | | | | | |
Inntekter | | |
3842 | | Familievern | | | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | | 595 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
3846 | | Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbei-d
mv. | | | | | | |
| 1 | Prosjektinntekter | | | 500 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
3855 | | Statlig forvaltning av barnevernet | | | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | | 27 497 000 | | | | |
| 2 | Barnetrygd | | | 3 585 000 | | | | |
| 60 | Kommunale egenandeler | | | 899 357 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
3856 | | Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøke-re | | | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | | | 173 160 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
3858 | | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | | 433 000 | | | | |
| | | | | | | | | |
3859 | | EUs ungdomsprogram | | | | | | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen | | | 2 300 000 | | | | |
| | Totale inntekter | | | | | 1 107 427 000 | | |
| | | | | | | | | |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling
for et heldags ordinært barnehagetilbud blir fastsatt til 2 330
kroner per måned og 25 630 kroner per år frå 1. januar 2012, jf.
forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager
§ 1.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i 2012 kan:
Overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 842 post 1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 855 post 1 | kap. 3855 postene 1, 2 og 60 |
kap. 856 post 1 | kap. 3856 post 1 |
kap. 858 post 1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 859 post 1 | kap. 3859 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
IV
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2012 i medhold av lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10,
kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år. Enslige
forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter
barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og
som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg på
7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig
av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden
på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller
barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene. For stønadsmottakere
bosatt på Svalbard ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner
per barn per år, det såkalte svalbardtillegget.
V
Satser for kontantstøtte til og med 31. juli 2012
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2012 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre, fram til og med 31. juli 2012 kan utbetale kontantstøtte
med følgende beløp for 1- og 2-åringer:
Avtalt oppholdstid i barnehage per uke | Kontantstøtte i prosent av full sats | Kontantstøtte i kroner per barn per år |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 39 636 |
Til og med 8 timer | 80 | 31 704 |
9–16 timer | 60 | 23 784 |
17–24 timer | 40 | 15 852 |
25–32 timer | 20 | 7 932 |
33 timer eller mer | 0 | 0 |
VI
Satser for kontantstøtte fra og med 1. august 2012
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
fra og med 1. august 2012 kan utbetale kontantstøtte med følgende
beløp:
Avtalt oppholdstid i barnehage per uke | Kontantstøtte i
prosent av full sats | Kontantstøtte i kroner
per barn i alderen
13-18 måneder per måned | Kontantstøtte i kroner
per barn i alderen 19-23 måneder per måned |
Ikke bruk av barnehageplass | 100 | 5 000 | 3 303 |
Til og med 19 timer | 50 | 2 500 | 1 652 |
20 timer eller mer | 0 | 0 | 0 |
VII
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon
Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2012 i medhold av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
kan utbetale:
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens § 14-17 | 35 263 kroner per barn |
B
Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | | Kroner | |
| | | | | | | |
Utgifter |
300 | | Kulturdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 111 350 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 3 712 000 | | |
| | | | | | | |
314 | | Kultur og samfunn | | | | |
| 71 | Kultur og næringsprosjekter | | | 8 033 000 | | |
| 72 | Kultursamarbeid i nordområdene | | | 9 567 000 | | |
| 75 | Kultur i inkluderende arbeidsliv | | | 5 485 000 | | |
| 79 | Ymse kultur og samfunnsformål | | | 10 768 000 | | |
| | | | | | | |
315 | | Frivillighetsformål | | | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjone-r
| | |
627 500 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler | | | 110 811 000 | | |
| 72 | Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge | | | 50 952 000 | | |
| 73 | Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners
interessepolitiske virksomhet | | |
4 394 000 | | |
| 74 | Frivillighetsregister, kan overføres | | | 3 329 000 | | |
| 77 | Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor | | | 7 073 000 | | |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | | | 5 414 000 | | |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanleg-g
| | |
61 850 000 | | |
| | | | | | | |
320 | | Allmenne kulturformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 77 | | | 112 471 000 | | |
| 21 | Forskning og utredning | | | 5 500 000 | | |
| 51 | Fond for lyd og bilde | | | 30 530 000 | | |
| 52 | Norges forskningsråd | | | 4 910 000 | | |
| 53 | Sametinget | | | 70 379 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd,
kan nyttes under post 56 | | |
45 906 000 | | |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan
nyttes under post 55 | | |
22 854 000 | | |
| 60 | Den kulturelle spaserstokken og kulturkort
for ungdom | | |
19 250 000 | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres | | | 168 500 000 | | |
| 74 | Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd,
kan overføres | | |
218 743 000 | | |
| 75 | Kulturprogram, kan overføres | | | 10 977 000 | | |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og
arkivfeltet, kan nyttes under post 1 | | |
35 360 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | | 29 714 000 | | |
| 79 | Til disposisjon, kan nyttes under
post 1 | | | 7 283 000 | | |
| 82 | Nobels fredssenter | | | 26 949 000 | | |
| 84 | Pilegrimssatsing | | | 5 315 000 | | |
| | | | | | | |
321 | | Kunstnerformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 14 801 000 | | |
| 72 | Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevi-lgning | | |
16 335 000 | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m., kan overføres | | | 124 051 000 | | |
| 74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | | | 108 986 000 | | |
| 75 | Vederlagsordninger | | | 147 832 000 | | |
| | | | | | | |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 14 791 000 | | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | | | 18 860 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | | 29 220 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | | 5 525 000 | | |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design | | | 260 239 000 | | |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur og design | | | 33 139 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | | 40 108 000 | | |
| | | | | | | |
323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 158 315 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd,
kan nyttes under post 56 | | |
144 490 000 | | |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd,
kan nyttes under post 55 | | |
20 261 000 | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | | | 242 304 000 | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | | | 257 203 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | | 72 344 000 | | |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | | | 18 244 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | | 105 656 000 | | |
| | | | | | | |
324 | | Scenekunstformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 63 634 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 70 350 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd,
kan nyttes under post 56 | | |
90 417 000 | | |
| 56 | Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd,
kan nyttes under post 55 | | |
16 013 000 | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | | | 927 653 000 | | |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | | | 349 655 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | | 3 733 000 | | |
| 73 | Region- og distriktsopera | | | 50 858 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | | 144 817 000 | | |
| | | | | | | |
326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 77 | | | 494 778 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | |
24 154 000 | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | | 160 672 000 | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | | | 2 628 000 | | |
| 73 | Noregs Mållag | | | 3 738 000 | | |
| 74 | Det Norske Samlaget | | | 14 360 000 | | |
| 75 | Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. | | | 19 819 000 | | |
| 76 | Ibsenpris m.m. | | | 5 230 000 | | |
| 77 | Prosjekt- og utviklingstiltak, kan
nyttes
under post 1 | | |
12 527 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | | 103 339 000 | | |
| | | | | | | |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | | | | |
| 55 | Norsk kulturfond | | | 10 121 000 | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | | | 908 021 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | | 30 873 000 | | |
| | | | | | | |
329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 297 915 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 7 834 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | |
9 875 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | | 8 501 000 | | |
| | | | | | | |
334 | | Film- og medieformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 141 682 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 8 017 000 | | |
| 50 | Filmfondet, kan nyttes under post
71 | | | 412 931 000 | | |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | | | 10 130 000 | | |
| 71 | Filmtiltak m.m., kan overføres, kan
nyttes
under post 50 | | |
30 532 000 | | |
| 73 | Regional filmsatsing | | | 51 743 000 | | |
| 75 | Medieprogram, kan overføres | | | 24 615 000 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | | 25 964 000 | | |
| 79 | Til disposisjon | | | 1 185 000 | | |
| | | | | | | |
335 | | Pressestøtte | | | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | | | 287 944 000 | | |
| 73 | Anvendt medieforskning og etterutdanning | | | 12 924 000 | | |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | | | 23 367 000 | | |
| 76 | Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner | | | 818 000 | | |
| 77 | Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark | | | 1 855 000 | | |
| | | | | | | |
337 | | Kompensasjon for kopiering til privat bruk | | | | |
| 70 | Kompensasjon | | | 42 423 000 | | |
| | | | | | | |
339 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 63 315 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 7 153 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 8 645 696 000 |
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner | |
| | | | | | |
Inntekter |
3300 | | Kulturdepartementet | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 70 000 | | |
| | | | | | | |
3320 | | Allmenne kulturformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 1 371 000 | | |
| | | | | | | |
3322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 109 000 | | |
| | | | | | | |
3323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 29 312 000 | | |
| | | | | | | |
3324 | | Scenekunstformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 109 000 | | |
| 2 | Billett- og salgsinntekter m.m. | | | 27 531 000 | | |
| | | | | | | |
3326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 8 354 000 | | |
| | | | | | | |
3329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 5 368 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | | 7 834 000 | | |
| | | | | | | |
3334 | | Film- og medieformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 9 793 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | | 8 017 000 | | |
| 70 | Gebyr | | | 15 500 000 | | |
| | | | | | | |
3339 | | Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser | | | | |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS | | | 770 133 000 | | |
| 2 | Gebyr – lotterier | | | 6 720 000 | | |
| 4 | Gebyr – stiftelser | | | 260 000 | | |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | | | 7 153 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 897 634 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2012
kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 300 post 1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 320 post 1 | kap. 3320 postene 1 og 3 |
kap. 322 post 1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post 1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 326 post 1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 329 post 1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 334 post 1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 339 post 1 | kap. 5568 post 73 |
2. overskride bevilgningen under kap.
324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter med et beløp
som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324, post 2 Billett- og salgsinntekter.
Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart
beløp på post 21.
3. overskride bevilgningene under post
21 Spesielle driftsutgifter under kap. 329, kap. 334, og kap. 339
med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på hhv. kap. 3329,
post 2 Inntekter ved oppdrag, kap. 3334, post 2 Inntekter ved oppdrag
og kap. 3339, post 7 Inntekter ved oppdrag. Ubrukte merinntekter
kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2012
kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 470,3 mill. kroner |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 23,0 mill. kroner |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 17,3 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2012 kan inngå
avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar
som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for
2012:
1. Det ordinære offentlige
driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom
de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst.
på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og
kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk
Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med
70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner
og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf.
kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324
Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 326 Språk-,
litteratur- og bibliotekformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner
og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 70 Det nasjonale
museumsnettverket.
4. Det offentlige driftstilskuddet til
region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene
med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål, post
73 Region- og distriktsopera.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2012 skal:
1. gebyret for merking
og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg
være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita
for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
2 389 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket
betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
§ 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 8. desember 2011
|
Gunn Karin Gjul |
|
|
leder og ordf. for kap. 300, 800 og 3300 |
|
|
|
|
|
Gina Knutson Barstad |
Linda C. Hofstad Helleland |
Solveig Horne |
|
ordf. for kap. 231, 322, 339, 840, 849, 3322 og 3339 |
ordf. for kap. 841, 842, 2530 og 3842 |
ordf. for kap. 857, 858, 860, 862, 865 og 3858 |
|
|
|
|
Øyvind Håbrekke |
Øyvind Korsberg |
Christina Nilsson Ramsøy |
|
ordf. for kap. 324, 326, 337, 846, 850, 852, 859, 3324, 3326 og 3859 |
ordf. for kap. 335 |
ordf. for kap. 315, 844 og 845 |
|
|
|
|
Kåre Simensen |
Arild Stokkan-Grande |
Olemic Thommessen |
|
ordf. for kap. 314, 320, 866, 867, 868 og 3320 |
ordf. for kap. 323, 334, 843, 3323 og 3334 |
ordf. for kap. 329 og 3329 |
|
|
|
|
Ib Thomsen |
|
Lene Vågslid |
|
ordf. for kap. 328 |
|
ordf. for kap. 321, 853, 854, 855, 856, 3855 og 3856 |