Stortingsrepresentantene har i dag en diettordning
som utbetales for 330 dager i året. Diettordningen for stortingsrepresentantene
er i en del sammenhenger kalt «dagpenger». I innstillingen her benyttes
begrepet diett/diettpenger.
Systemet med diettpenger for stortingsrepresentantene
skriver seg fra 1954. Begrunnelsen for å innføre slik differensiert
godtgjørelse var bl.a. at representanter som hadde sin opprinnelige
bopel og virksomhet utenfor Oslo hadde store ekstrautgifter i forbindelse
med stortingsvervet, ved siden av at de ikke hadde den samme anledning
til å skjøtte sitt yrke utenom Stortinget. Diettordningen ble senest
gjennomgått i 2003, jf. Dokument nr. 17 (2002–2003), hvor det ble konkludert
med at ordningen skulle videreføres.
Representanter som har bosted lenger enn 40
km fra Stortinget, mottar et beløp tilsvarende den alminnelige satsen
for opphold på hybel eller brakke med kokemuligheter, fastsatt i
takseringsreglene fastsatt av Skattedirektoratet 17. desember 2010
(for inntektsåret 2010) § 1-2-2, som er kr 189 per dag, og utgjør
kr 62 379 per år. Representanter som har bosted nærmere enn 40 km
fra Stortinget, får utbetalt en sats tilsvarende fradragssatsen
for merkostnader til ett måltid etter takseringsreglene § 1‑3‑6,
som er kr 81 per dag, og utgjør kr 26 730 per år. Beløpene er gjenstand
for skattetrekk, og det er opp til den enkelte representant å kreve
skattefritak på selvangivelsen for deler av beløpet ut fra opplysninger
om faktisk pendling. De nevnte diettsatsene utbetales automatisk
til alle stortingsrepresentanter; enten lav eller høy sats avhengig
av bosted.
Presidentskapet anser
stortingsrepresentantenes diettordning for å være en særordning som
kan gi uheldige signaler, og som kan oppfattes som om representantene
har «dobbel diett» når de samtidig er på tjenestereiser og mottar diett
i forbindelse med denne. Ettersom den særlige dietten utbetales
uavhengig av faktisk antall døgn borte fra egen bolig, gir ordningen
også utfordringer når det gjelder skattemyndighetenes krav om dokumentasjon
for pendlerreiser. På denne bakgrunn går presidentskapet inn
for å oppheve den gjeldende diettordningen og i stedet innføre en
ordning hvor hver enkelt representant får utbetalt diett etter påkrav,
ut fra faktisk opphold på pendlerbolig. Dette vil tilsvare den ordningen
som gjelder for regjeringsmedlemmene. Hver enkelt representant må
selv kreve å få utbetalt diettsats for de døgn vedkommende oppholder
seg på pendlerbolig.
Diettordningen foreslås fjernet ved at den gjeldende
loven om godtgjørelse til stortingsrepresentanter oppheves fra 1. januar
2012, og med den bestemmelsene om stortingsrepresentantenes godtgjørelser
vedtatt 10. november 1966.
For å kompensere for bortfallet av
diettpengene, som alle stortingsrepresentanter frem til i dag har hatt
som et generelt tillegg til godtgjørelsen, vil presidentskapets
flertall, alle unntatt medlem Akhtar Chaudhry, foreslå at
den alminnelige godtgjørelsen økes tilsvarende den lave diettsatsen,
som i dag er på kr 26 730 per år. Flertallet gjør
oppmerksom på at denne økningen vil være en rent teknisk endring
som etter flertallets mening ikke i seg selv gir grunnlag
for høyere godtgjørelse for andre grupper som får fastsatt sin godtgjørelse
etter nivået på stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Det vises
til forslag til vedtak III i Innst. 90 S (2011–2012).
Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry støtter
opphevelsen av den gjeldende diettordningen (dagpengene). En opphevelse
av diettordningen vil bli erstattet med en ordning hvor representantene
vil få kompensert kostutgifter de dagene de er borte fra hjemmet. Dermed
mener dette medlem at en kompensasjon for bortfall
av dagens diettpenger (kr 26 700) vil bli en reell lønnsøkning.
På denne bakgrunn vil dette medlem stemme imot denne
kompensasjonen, jf. dette medlems merknad i Innst.
90 S (2011–2012).