Arbeidsdepartementet fremmer i Prop. 9 L (2011–2012)
forslag til en ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer. Forslaget er en oppfølging av et anmodningsvedtak
fra Stortinget, jf. vedtak nr. 91 (2009–2010), og er i tråd med
retningslinjene trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010) og Dokument
nr. 19 (2008–2009).
Forslaget innebærer at stortingsrepresentanter og
regjeringsmedlemmer får en ny pensjonsordning, basert på samme prinsipper
som ny alderspensjon i folketrygden. Det vil blant annet si at det
gis opptjening for alle år som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem,
og at pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år. Alderspensjonen
skal beregnes som en nettoytelse, og komme i tillegg til andre pensjoner,
herunder ytelser fra folketrygden.
Departementet har ikke foreslått noen ikrafttredelsesbestemmelse
eller overgangsbestemmelser, men det er gitt nærmere anvisning på
hvordan slike bestemmelser kan utformes.
Ettersom departementets forslag til ny lov er
en oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak, og bare gjelder
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, har saken ikke vært
sendt på alminnelig høring.
I proposisjonens kapittel 2 redegjør departementet
for status for pensjonsreformen, som omfatter alle deler av pensjonssystemet.
Folketrygdens alderspensjon er lagt om ved at det er innført nye opptjeningsregler,
levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for
regulering av pensjon, og det er gjort tilpasninger til dette i
annet pensjonsregelverk.
I kapittel 3 gjennomgås gjeldende regelverk
for tjenestepensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Stortingsrepresentantenes rett til tjenestepensjon er regulert i
lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
(heretter kalt stortingspensjonsloven). Regjeringsmedlemmenes rett
til tjenestepensjon er regulert i lov 14. desember 1951 nr. 11 om
pensjonsordning for statsråder (heretter kalt statsrådspensjonsloven).
I begge pensjonsordningene ytes alderspensjon, uførepensjon, enke-
og enkemannspensjon og barnepensjon. Det vises til proposisjonen
for en nærmere omtale av de gjeldende pensjonsordningene.
I proposisjonens kapittel 4 drøftes enkelte hovedvalg
for ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
I kapittel 4 drøftes også tidspunktet for når opptjening i den nye
pensjonsordningen skal starte opp, se punkt 1.3 nedenfor.
I proposisjonens kapittel 5 redegjøres det for
oppbyggingen av loven og innledende bestemmelser om formål, medlemskap
og enkelte presiseringer knyttet til anvendelsen av samordningsregelverket.
Dette er omtalt i punkt 1.4 nedenfor.
De nye reglene for alderspensjon behandles i proposisjonen
kapittel 6, og er omtalt i punkt 1.5 nedenfor.
I proposisjonens kapittel 7 omtales alderspensjon
opptjent etter dagens regler for stortingsrepresentanter, det vil
si reglene som gjelder for dem som allerede har alderpensjon etter
dagens regler og andre som har opptjent rettigheter i stortingspensjonsordningen
før den nye loven trer i kraft. Se nærmere i punkt 1.6 nedenfor.
I kapittel 8 omtales alderspensjon opptjent etter dagens regler
for regjeringsmedlemmer, se nærmere i punkt 1.7.
I proposisjonens kapittel 9 foreslås en midlertidig,
felles uførepensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer,
som utformes som uførepensjonen i Statens pensjonskasse. Dette er
omtalt i punkt 1.8 nedenfor. I kapittel 10 foreslås at også regler
om etterlattepensjon utformes som i Statens pensjonskasse, jf. punkt
1.9 i innstillingen her.
Kapittel 11 gjelder regulering av opptjente
rettigheter og utbetalte pensjoner. Det foreslås at reguleringen
skal følge samme prinsipper som i folketrygden, jf. punkt 1.10 nedenfor.
Kapittel 12 gjelder bestemmelser om administrasjon,
utbetaling og finansiering av pensjonsordningene, og er omtalt i
punkt 1.11 nedenfor.
I kapittel 13 illustreres økonomiske konsekvenser
for den enkelte av departementets forslag til ny pensjonsordning,
se nærmere i punkt 1.12 nedenfor. Kapittel 14 gjelder ikrafttredelse, overgangsbestemmelser,
samt økonomiske og administrative konsekvenser av departementets forslag.
Stortingets presidentskap satte 8. mars 2007
ned et utvalg (heretter kalt pensjonsutvalget) som fikk i oppdrag
å legge frem forslag til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter,
regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, Stortingets ombudsmann
for forvaltningen og riksrevisor. Utvalget, dets mandat og medlemmer
er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 1.2.
Utvalget avga sin innstilling til Stortingets
presidentskap 9. juni 2009, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009). Utvalget
foreslo blant annet hovedprinsipper for en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, og å avvikle gjeldende særregler for høyesterettsdommere,
Sivilombudsmannen og riksrevisor slik at disse for fremtiden skal
ha ordinær offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse.
Et flertall i pensjonsutvalget gikk inn for
at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
skal baseres på de samme prinsippene som i ny alderspensjon i folketrygden.
Det heter blant annet i forbindelse med omtalen av forslaget til
ny ordning («byggeklossmodellen»):
«Byggeklossmodellen er en livsløpsbasert ytelsesordning.
Byggeklossmodellen er utformet med tanke på at medlemmer i pensjonsordningen
har en total yrkeskarriere. Arbeidsinntekt gjennom hele yrkeslivet
skal danne grunnlag for de samlede pensjonsrettighetene for den
enkelte. All opptjening i Byggekloss skal telle med i den fremtidige
pensjonen. Opptjening fra verv gruppene i mandatet har, skal inngå
i et byggesett av pensjonsopptjening sammen med pensjonsrettigheter
som måtte være opptjent fra annet hold.»
Utvalgets flertall foreslo videre at den nye
alderspensjonsordningen skal bygge på følgende prinsipper:
Pensjonsopptjeningen
i ordningen skal være livsløpsbasert ved at alle år i vervet gir
pensjonsmessig uttelling.
Ordningen skal være en nettoordning unntatt samordning.
Det gis en netto årlig pensjonsytelse som kommer i tillegg til all
annen pensjon.
Ordningen skal utformes slik at den årlige opptjeningsprosenten
med 30 års opptjeningstid gir et kompensasjonsnivå på tilnærmet
66 prosent av pensjonsgrunnlaget med fradrag for antatt folketrygd.
Det gis pensjonsopptjening av inntekter
opp til 12 G.
Det skal ikke betales egenandel.
Pensjonen kan tas ut fra 62 år etter samme
prinsipp som for ny alderspensjon i folketrygden.
Pensjonen skal levealdersjusteres etter
samme prinsipp som for ny alderspensjon i folketrygden.
Pensjonen skal reguleres etter samme prinsipp som
ny alderspensjon i folketrygden. Dette innebærer at pensjoner under
opptjening reguleres med lønnsveksten, mens pensjoner under utbetaling
reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor
på 0,75 prosent.
Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og
regjeringens medlemmer skal gjøres gjeldende for stortingsrepresentanter
fra konstituering av det nye Stortinget høsten 2009 og for regjeringsmedlemmer
fra utnevnelse etter valget 2009. Dagens ordninger avvikles. De
som er valgt inn på Stortinget ved valget 2009, og de som er utnevnt
til å sitte i regjering etter valget 2009, omfattes av ny ordning.
Opptjente rettigheter, herunder rettigheter
etter 75-årsregelen, beholdes. De som fortsetter i politiske verv,
kan således få utbetalt pensjon dels etter ny og dels etter gammel
ordning.
Summen av pensjon i dagens og ny ordning
skal ikke kunne bli høyere enn om all opptjening hadde skjedd i
dagens ordning.
Utvalgets flertall foreslo også en ny uførepensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer med følgende
elementer:
Pensjonen skal gi
et kompensasjonsnivå på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter fradrag
for antatt folketrygd. Pensjonen skal være en nettoytelse, det vil
si at det ikke foretas samordning.
Pensjonsgrunnlaget skal tilsvare årlig
fastsatt godtgjørelse, begrenset til et beløp tilsvarende 12 G.
Forsørger pensjonisten barn under 18 år,
ytes et barnetillegg på 10 prosent av pensjonsgrunnlaget per barn.
Uførepensjon under utbetaling reguleres
som uførepensjon i folketrygden.
For dem som har opparbeidede uførerettigheter fra
dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer,
skal summen av uførepensjon i dagens ordning og ny ordning ikke
overstige hva vedkommende kunne fått om all opptjening hadde skjedd
i dagens ordninger.
Ordningen innføres fra samme tidspunkt
som ny alderspensjon.
Utvalgets flertall foreslo at etterlattepensjon
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i all hovedsak
skal følge de til enhver tid gjeldende regler om netto etterlattepensjon
i henhold til lov om Statens pensjonskasse. Utvalget foreslo i tillegg
at samboere, etter nærmere definisjon, skal ha rett til etterlattepensjon
på lik linje som ektefelle og registrert partner, og at endringene innføres
fra samme tidspunkt som ny alderspensjon.
Utvalgets flertall foreslo at den nye pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal administreres
av Statens pensjonskasse.
I Innst. 83 S (2009–2010) sluttet Stortingets presidentskap
seg til forslagene fra flertallet i pensjonsutvalget. På grunnlag
av denne innstillingen fattet Stortinget 10. desember 2009 følgende
to vedtak om blant annet ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer (vedtak nr. 90 og 91 (2009–2010)):
«I
Nye pensjonsordninger for stortingsrepresentanter,
regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og
riksrevisor skal bygge på den såkalte ’byggeklossmodellen’ slik flertallet
i Pensjonsutvalget går inn for i Dokument nr. 19 (2008–2009).
II
Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere,
sivilombudsmannen og riksrevisor basert på de retningslinjer som
er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).»
Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak
i to trinn. I Prop. 19 L (2010–2011) ble det foreslått nødvendige
endringer for å tilpasse de gjeldende pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og
regjeringsmedlemmer til endringene i folketrygden og de ordinære
offentlige tjenestepensjonsordningene fra 1. januar 2011. Det ble
blant annet innført levealdersjustering, ny ordning for regulering
av opptjente pensjonsrettigheter og pensjoner under utbetaling,
og tilpasning til fleksibelt uttak i folketrygden. Det var nødvendig
å få disse tilpasningene på plass før den alminnelige pensjonsreformen
trådte i kraft 1. januar 2011, slik at disse ordningene kunne fungere sammen
med andre offentlige tjenestepensjoner og folketrygdens alderspensjon
som var vedtatt endret med virkning fra denne datoen. For høyesterettsdommere,
sivilombudsmannen og riksrevisor ble det foreslått nye, fullstendige pensjonsordninger,
og de tidligere særordningene for disse gruppene ble foreslått avviklet. Stortinget
sluttet seg til disse forslagene ved lov 17. desember 2010 nr. 78,
jf. Innst. 146 L (2010–2011).
Forslaget i Prop. 9 L (2011–2012) om ny lov
om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
utgjør altså andre trinn av regjeringens oppfølgning av Stortingets
anmodningsvedtak nr. 91 (2009–2010).
Innføring av en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer innebærer at opptjening i dagens ordninger opphører.
I Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap er det lagt
til grunn at opptjening i ny ordning skal skje fra 1. oktober 2009.
I innstillingen er det videre lagt til grunn at opptjente rettigheter,
herunder rettigheter etter 75-årsregelen, beholdes. De som fortsetter
i politiske verv kan dermed få utbetalt pensjon dels etter ny og
dels etter gammel ordning.
Ved lov 19. juni 2009 nr. 62 ble det innført
et nytt andre ledd i stortingspensjonsloven § 12, som lyder:
«For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter
denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter
for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato.»
Stortinget har ikke fattet tilsvarende lovvedtak om
andre grupper som berøres av virkningstidspunktet for opptjening
i den nye pensjonsordningen. Stortinget har imidlertid vedtatt at regjeringen
skal legge til grunn føringene som gis i Innst. 83 S (2009–2010).
Departementet har oppfattet dette slik at Stortinget
har lagt til grunn at virkningstidspunktet for opptjening i ny ordning
skal være 1. oktober 2009 for alle stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Ettersom loven om ny pensjonsordning først vil vedtas tidligst høsten
2011, vil i så fall opptjening i den nye ordningen, og opphør av
opptjening i dagens ordning («lukking»), skje med tilbakevirkning
fra dette tidspunktet og frem til de nye reglene trer i kraft. Dette
vil kunne få betydning for den enkeltes pensjonsrettigheter.
Dagens ordninger har gunstige opptjeningsregler.
Full tjenestepensjon tjenes opp etter henholdsvis 12 år for stortingsrepresentanter
og 6 år for regjeringsmedlemmer. Den nye ordningen skal bygge på
prinsippet om at pensjonen tjenes opp over livsløpet (alleårsopptjening).
Årlig opptjent pensjon i de gjeldende ordningene vil dermed bli
vesentlig lavere enn etter dagens opptjeningsregler, og opptjening
i de gjeldende pensjonsordningene kan ofte gi høyere utbetalt pensjon
enn etter opptjening i den nye ordningen.
Et spørsmål som drøftes i proposisjonen punkt 4.4
er om virkningstidspunktet for opptjening i nye ordninger og opphør
av opptjening i dagens ordninger, vil kunne settes til et tidspunkt
før vedtakelsen av de nye lovreglene om dette, uten å komme i konflikt
med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.
Dette er vurdert av Justisdepartementets lovavdeling
i brev 19. mai 2011 til Arbeidsdepartementet og brev 19. oktober
2011 til Statsministerens kontor, som begge er inntatt som vedlegg
til proposisjonen.
I uttalelsen 19. mai 2011 legger Lovavdelingen til
grunn at det overfor de som omfattes av lovforbeholdet i stortingspensjonsloven
§ 12 andre ledd, det vil si stortingsrepresentanter som ikke har
opparbeidet rettigheter i stortingspensjonsordningen før 1. oktober
2009, ikke vil være grunnlovsstridig å gjøre den nye pensjonsordningen
gjeldende fra denne datoen. Dette gjelder også de som har tidligere
opptjening i andre offentlige tjenestepensjonsordninger, og som
gjennom bestemmelsen i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser
(heretter kalt samordningsloven) § 6 om sammenlegging av tjenestetid
dermed kan ha oppfylt kravet om tre års opptjeningstid før de nye
pensjonsreglene trer i kraft.
For andre enn disse er det ikke gjort et tilsvarende
lovforbehold. Lovavdelingen legger til grunn at saken i sin kjerne
dreier seg om å endre opptjeningsreglene i offentlige tjenestepensjonsordninger
med virkning for rettigheter som på lovendringstidspunktet allerede
er opptjent, og der opptjeningen gir rett til pensjon:
«Utgangspunktet må da være at de opptjente rettighetene
må komme den berettigede til gode fullt ut i samsvar med det lovverket
som gjaldt på det tidspunkt opptjeningen fant sted, det vil si frem
til vedtakelsen av endringsloven. Det skal etter vårt syn mye til
før dette utgangspunktet kan fravikes.»
Lovavdelingen viser også til at spørsmålet om virkningstidspunkt
for stortingsrepresentanter som hadde opptjening i stortingspensjonsordningen
før 1. oktober 2009, var holdt åpent i Innst. O. nr. 128 (2008–2009).
For disse stortingsrepresentantene konkluderer Lovavdelingen:
«Alt i alt er vi tilbøyelig til å anta at det vil
være i strid med Grunnloven § 97 å la de nye reglene om opptjening
få virkning fra 1. oktober 2009 frem til tidspunktet for en lovendring
for representanter med opptjening fra tidligere valgperioder.»
Også regjeringsmedlemmer som har opptjent rett
til pensjon ved vedtakelsen av de nye reglene, vil som i utgangspunktet
være vernet mot tilbakevirkning. Dette gjelder både når retten til pensjon
følger av statsrådspensjonsloven alene, og når retten oppstår ved
sammenlegging av tjenestetid fra offentlige tjenestepensjonsordninger.
På grunnlag av generelle betraktninger gir Lovavdelingen
imidlertid under tvil uttrykk for at det ikke vil være grunnlovsstridig
å gi nye pensjonsregler tilbakevirkende kraft overfor regjeringsmedlemmer
som på vedtakelsestidspunktet ikke har opparbeidet seg rett til
pensjon etter gjeldende regler om statsrådspensjon.
I uttalelsen 19. oktober 2011 drøfter Lovavdelingen
om det i lys av den kunnskapen de berørte stortingsrepresentantene
og statsrådene må anses å ha fått om de nye reglene gjennom Stortingets
vedtak 10. desember 2009 med tilhørende premisser, kan aksepteres
at virkningstidspunktet for de nye reglene settes til et tidspunkt
etter 10. desember 2009, men før vedtakelsen av de nye lovreglene,
også for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som har
opptjent pensjonsrettigheter. Om dette konkluderer Lovavdelingen
slik:
«Svaret på spørsmålet om og eventuelt hvor langt
reglene om opptjening skulle gis tilbakevirkende kraft, var ikke
kommet klart til uttrykk i juni 2009. Det var heller ikke spesielt
klart uttrykt i desember 2009, i regjeringens proposisjon i november
2010 eller under den etterfølgende stortingsbehandlingen. Det er
da vanskelig å bygge på at en eventuell intensjon om et konkret virkningstidspunkt,
forut for lovens vedtakelse, med tilstrekkelig klarhet var kommet
de berørte til kunnskap, enten det dreide seg om gjenvalgte stortingsrepresentanter
eller regjeringsmedlemmer.»
Departementet har ikke foreslått lovbestemmelser
om ikrafttredelse av loven, eller om overgangsbestemmelser. I proposisjonen
punkt 14.3 er det imidlertid gitt anvisning på hvordan slike bestemmelser
teknisk kan utformes. Dette er omtalt i punkt 2.3 neden-for.
Formålet med den nye pensjonsordningen er å sikre
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer pensjonsytelser ved
alderdom og uførhet, og å sikre pensjonsytelser til etterlatte. Dette
formålet foreslås presisert i loven, jf. forslaget § 1-1.
Pensjonsordningen vil omfatte både stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, for den tiden de er innvalgt eller gjør
tjeneste. Vararepresentanter vil omfattes for den tiden de møter
på Stortinget. Departementet foreslår dessuten at regjeringsmedlemmer
beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen i perioder de er ilagt
karantene før overgan til ny stilling, og i perioder de mottar etterlønn.
Dette er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 5.2.
Den nye alderspensjonen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er en nettoberegnet ytelse som ikke skal
samordnes med pensjoner fra folketrygden eller andre tjenestepensjonsordninger.
Men rettigheter opptjent i de gjeldende pensjonsordningene skal
fremdeles samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven. Dette
er presisert i lovforslaget § 1-3. Departementet foreslår også at
det presiseres i loven at alderspensjon etter de gjeldende pensjonsordningene
for stortingsrepresentanter og statsråder skal regnes som to forskjellige
ordninger ved anvendelse av bestemmelsene i samordningsloven. Også
uførepensjon og etterlattepensjon skal samordnes etter samordningsloven
når pensjonen beregnes som en bruttoytelse.
Det følger av Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets
presidentskap, som viser til forslagene til flertallet i pensjonsutvalget
i Dokument nr. 19 (2008–2009), at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer skal baseres på hovedlinjene i ny alderspensjon
i folketrygden. Dette innebærer blant annet at opptjeningen i den
nye pensjonsordningen skal være livsløpsbasert (alle år i vervet
gir pensjonsmessig uttelling), at opptjening i ordningen skal gi
en netto livsvarig årlig ytelse som kommer i tillegg til all annen
pensjon (ingen samordning med andre pensjonsordninger), at pensjonen
skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og at pensjonen skal levealdersjusteres
og reguleres etter samme prinsipper som i ny alderspensjon i folketrygden. Av
pensjonsutvalgets utredning følger det dessuten at det skal være
et tak på pensjonsgrunnlaget på 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Departementet foreslår at den nye pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer utformes slik
at det hvert år tjenes opp en prosent av et opptjeningsgrunnlag
som tilføres en pensjonsbeholdning. Dette tilsvarer opptjeningsmodellen
som er innført for ny alderspensjon i folketrygden.
Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning
av alderspensjonen, og bygges opp ved at opptjeningsgrunnlaget (godtgjørelsen
mv.) multipliseres med fastsatte opptjeningsprosenter og tilføres
pensjonsbeholdningen fortløpende. Pensjonsbeholdningen skal reguleres
i samsvar med lønnsveksten, se nærmere i punkt 1.10. nedenfor. Det
vises til lovforslaget § 2-2 første, sjuende og åttende ledd.
Den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er hovedgrunnlaget for opptjening av pensjonsrettigheter
til alderspensjon i den nye ordningen.
Godtgjørelsen til stortingsrepresentanter utgjør
i dag 750 900 kroner eller om lag 9,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Godtgjørelsen til regjeringsmedlemmer utgjør 1 111 200 kroner, mens
for statsministeren er godtgjørelsen 1 366 700 kroner. Godtgjørelsene
til regjeringsmedlemmene og statsministeren overstiger det foreslåtte
taket på 12 ganger grunnbeløpet (950 592 kroner). Det gis dermed
ikke pensjonsopptjening for hele godtgjørelsen.
Stortingspresidenten, øvrige medlemmer av Stortingets
presidentskap og komitéledere mottar en tilleggsgodtgjørelse som
i dag ikke inngår i pensjonsgrunnlaget. I Dokument nr. 19 (2008–2009)
legges det til grunn at
«… tilleggsgodtgjørelser for Stortingets presidentskap
med flere, som ble innført fra 1. januar 2004, ikke skal være pensjonsgivende.»
Departementet foreslår likevel at det gis pensjonsopptjening
også for tilleggsgodtgjørelsene. Det innebærer at stortingspresidenten,
visepresidentene og komitélederne får opptjening på grunnlag av
sin faktiske godtgjørelse. Departementet peker på at tilleggsgodtgjørelsene
er en del av samlet godtgjørelse og skattlegges som ordinær lønnsinntekt.
I den nye pensjonsordningen skal pensjonsopptjeningen baseres på
alle år en er medlem av ordningen, og formålet er å få en tettere
sammenheng mellom godtgjørelsen gjennom hele perioden og pensjonen.
Slike faste tillegg er også normalt pensjonsgivende i andre tjenestepensjonsordninger.
Det vises til lovforslaget § 2-2 andre ledd.
For de som blir uføre direkte fra vervet som stortingsrepresentant
eller stillingen som regjeringsmedlem, skal etter dagens regler
også fremtidig tid frem til fylte 65 år regnes med i pensjonsberegningen.
Departementet foreslår at dette videreføres, se lovforslaget § 5-5
første ledd.
Departementet foreslår at de som mottar uførepensjon
også tjener opp alderspensjon ved at det gis pensjonsopptjening
etter å ha fratrådt vervet som stortingsrepresentant eller stillingen som
regjeringsmedlem. Pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet
etter, benyttes som opptjeningsgrunnlag. Det vises til lovforslaget § 2-2
tredje ledd.
I dagens ordninger gis det pensjonsopptjening ved
fravær på grunn av sykdom eller annet fravær av kortere varighet.
Det samme gjelder ved fravær på grunn av svangerskap og omsorg for
barn. Ettersom stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer beholder
godtgjørelsen under slikt fravær, vil de få pensjonsopptjening også
i ny pensjonsordning i og med at opptjeningen fastsettes på grunnlag
av mottatt godtgjørelse.
Etter folketrygdloven ytes det foreldrepenger ved
omsorg for små barn. Den enkelte kan velge om stønadsperioden skal
være 47 uker med 100 prosent dekningsgrad eller 57 uker med 80 prosent
dekningsgrad. Tilsvarende kan stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
velge mellom full godtgjørelse i 47 uker eller 80 prosent godtgjørelse
i 57 uker. I dagens pensjonsordninger har det ikke pensjonsmessig
betydning om den enkelte har 80 eller 100 prosent godtgjørelse ved
fravær på grunn av omsorg for små barn fordi dette ikke påvirker
opptjeningstiden, og dermed heller ikke pensjonen.
I den nye pensjonsordningen skal opptjeningen fastsettes
på grunnlag av mottatt godtgjørelse i hele perioden som medlem av
ordningen. Det innebærer at perioder med redusert godtgjørelse vil
bidra til å redusere pensjonen. Departementet foreslår på denne
bakgrunn at Kongen gis hjemmel til å gi forskrift om pensjonsopptjening
i den nye pensjonsordningen for godtgjørelse ut over den som faktisk
utbetales. Det vises til lovforslaget § 2-2 fjerde ledd.
Pensjonsutvalget behandlet ikke spørsmålet om en
nedre og en øvre aldersgrense for opptjening av pensjon i ny pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Man må ha fylt 18 år senest ved utgangen av
valgåret for å kunne velges inn på Stortinget, jf. Grunnloven § 61,
jf. § 50. Tilsvarende må en være stemmeberettiget for å sitte i
regjeringen, jf. Grunnloven § 12 første ledd. Det er derfor ikke
behov for å fastsette noen nedre aldersgrense for pensjonsopptjening
i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Det er ingen øvre aldersgrense for å være valgbar til
Stortinget eller for å kunne sitte i regjering. I folketrygdens
alderspensjon er det fastsatt en grense for pensjonsopptjening på
75 år. Departementet foreslår at det settes en øvre grense for pensjonsopptjening
på 75 år også i den nye pensjonsordningen, se lovforslaget § 2-2
første ledd.
Ved tiltredelse og fratredelse av vervet eller
stillingen vil pensjonsopptjeningen skje i deler av et kalenderår.
Det samme gjelder ofte for vararepresentanter til Stortinget. Det
foreslås en lavere opptjeningsprosent for inntekt opp til 7,1 ganger folketrygdens
grunnbeløp (G) enn for inntekt mellom 7,1 og 12 G, fordi inntekt
opptil 7,1 G også gir opptjening i folketrygden, se nærmere i punktet
nedenfor. Dersom opptjente pensjonsrettigheter skulle skje på bakgrunn
av et helt kalenderår, ville dermed pensjonsopptjeningen i disse
tilfellene bli for lav.
Departementet foreslår derfor at pensjonsopptjeningen
skjer på månedlig basis ved at den månedlige opptjeningen fastsettes
som 1/12 av den til enhver tid årlige pensjonsopptjeningen i vervet/stillingen.
Dersom det skjer opptjening i deler av en måned, for eksempel for
en vararepresentant, foreslås en forholdsmessig beregning av pensjonsopptjeningen.
Det vises til lovforslaget § 2-2 femte ledd.
Ettersom det foreslås at pensjonsopptjeningen skjer
ved at en prosentandel av opptjeningsgrunnlaget tilføres en pensjonsbeholdning,
må det fastsettes en prosentsats som definerer hvor stor den årlige
opptjeningen skal være.
I Innst. 83 S (2009–2010), som viser til flertallet i
pensjonsutvalgets innstilling i Dokument nr. 19 (2008–2009), er
det gitt føringer om nivået på pensjonsopptjeningen i den nye pensjonsordningen.
Blant annet heter det i Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 1.2:
«For å nå et ytelsesnivå tilnærmet lik 66 prosent av
pensjonsgrunnlaget med fradrag for antatt folketrygd, er det forutsatt
en opptjeningstid på 30 år. Alle år teller. 30 års opptjening er
således kun et utgangspunkt for å beregne hvor mye årlig opptjent
pensjonsytelse skal utgjøre.
Årlig opptjeningsprosent
beregnes en gang for alle. Fradrag for antatt folketrygd følger
innfasning av ny opptjeningsmodell i folketrygden. For de som omfattes
av ny opptjeningsmodell, baseres fradraget på 40 år med jevn inntekt.
For dem som omfattes av dagens opptjeningsmodell, settes fradrag
for grunnpensjon lik 85 prosent av G.
Det er satt
et tak på pensjonsgrunnlaget på 12 G.»
Målsettingen om en kompensasjonsgrad på 66 prosent
gjelder altså samlet pensjon fra tjenestepensjon og folketrygden.
Det fremgår av Stortingets føringer at det ved
beregningen av hvor stor andel av samlet pensjon som skal antas
dekket gjennom opptjening i folketrygden, skal tas hensyn til innfasingen
av de nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden. Disse
er forskjellige for de forskjellige årskullene. En ordning med ulike opptjeningsprosenter
for ulike årskull ville imidlertid blitt komplisert. Dersom en i
stedet forutsetter at alle årskull tjener opp alderspensjon i folketrygden
etter nye opptjeningsregler, kan man benytte like opptjeningsprosenter
for alle. Med denne forutsetningen vil enkelte få en noe bedre opptjening
enn forutsatt, mens andre vil tjene opp noe mindre.
Departementets forslag innebærer at stortingsrepresentanter
som er født før 1951 vil få en årlig opptjent rettighet som er inntil
seks prosent høyere enn om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt.
Representanter som er født i årene 1951 til 1957 vil kunne få en
årlig opptjent rettighet i ny ordning som er inntil fire og en halv prosent
lavere enn om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt.
For årskullene 1958 til 1962 vil dette tapet bli gradvis mindre
etter hvert som en høyere andel av pensjonen beregnes med nye opptjeningsregler.
Årsaken til disse forskjellene er nærmere beskrevet i proposisjonen
punkt 6.2.7.
For regjeringsmedlemmer vil alle årskullene født
før 1963 komme bedre eller like bra ut når det fastsettes like opptjeningsprosenter.
Med like opptjeningsprosenter for alle årskull vil regjeringsmedlemmer
få en årlig opptjent rettighet som er inntil om lag elleve prosent
høyere sammenlignet med om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt.
Det bør være et mål at den nye pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer blir så enkel
som mulig. Siden den økonomiske effekten for den enkelte stortingsrepresentant
og regjeringsmedlem er relativt liten, foreslår departementet at
det fastsettes like opptjeningsprosenter for alle medlemmer av den nye
ordningen.
Regjeringsmedlemmene har et høyere opptjeningsgrunnlag
enn stortingsrepresentantene, og en høyere andel av deres grunnlag
ligger dermed over 7,1 G. For å kunne benytte de samme opptjeningsprosentene
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer må det derfor
fastsettes én opptjeningsprosent for opptjeningsgrunnlaget opp til
7,1 G, som er taket for pensjonsopptjeningen i folketrygden, og
en annen for opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 G og 12 G.
I pensjonsutvalgets innstilling heter det at
det skal legges til grunn en opptjeningstid i ny pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer på 30 år. Denne
opptjeningstiden skal kun være et utgangspunkt for å beregne den
årlige opptjeningen i ordningen. Pensjonsutvalget uttaler at det
i ny pensjonsordning må tas hensyn til at politikere i løpet av yrkeskarrieren
har opptjening også fra andre pensjonsordninger i privat eller offentlig
sektor. Dette kan tale for å legge en lengre opptjeningstid til
grunn ved beregningen av opptjeningsprosentene i ny pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer; en opptjeningstid
som i større grad gjenspeiler en total yrkeskarriere.
Da de nye reglene om alleårsopptjening av pensjonsrettigheter
ble vedtatt, ble det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall opptjeningsår
vil øke til om lag 43 ved 67 år, basert på informasjon om gjennomsnittlige
lengder på yrkeskarrierer. Etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon
i privat sektor vil alle ansatte, både i privat og offentlig sektor,
tjene opp tjenestepensjon i løpet av hele yrkeskarrieren. 43 år
ved 67 år vil dermed være en rimelig forutsetning om opptjeningstid
både i folketrygden og samlet sett i tjenestepensjonsordningene,
også for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Med utgangspunkt i at gjeldende pensjonsalder
i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
er 65 år, foreslår departementet at det i beregningen av opptjeningsprosentene
i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal
legges til grunn en opptjeningstid etter nye regler i folketrygden
på 41 år ved 65 år, og en tilsvarende opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen.
Disse forutsetningene vil gi en opptjening som for de fleste som
omfattes, er noe dårligere enn med pensjonsutvalgets forutsetninger,
men som vil være mer i samsvar med forutsetningen i den nye pensjonsordningen
om livslang opptjening av pensjonsrettigheter.
På denne bakgrunn foreslår departementet at opptjeningsprosenten
både for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer settes til
6,03 prosent av inntekt opp til 7,1 G, og 24,13 prosent av inntekt
mellom 7,1 og 12 G. Med utgangspunkt i stortingsrepresentantenes
og regjeringsmedlemmenes nåværende inntekter tilsvarer dette en
gjennomsnittlig opptjeningsprosent på 10,57 prosent for stortingsrepresentanter
og 13,42 prosent av inntekt opp til 12 G for regjeringsmedlemmer.
Det vises til lovforslaget § 2-2 sjette ledd.
Det er i dag et minstekrav til opptjeningstid
på tre år for å få rett til pensjon, både i pensjonsordningen for
stortingsrepresentanter og i pensjonsordningen for statsråder. Dersom
en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem har opptjening
i både stortingspensjonsordning og statsrådspensjonsordningen, eventuelt
i en annen offentlig tjenestepensjonsordning, vil reglene om sammenlegging
av tjenestetid i samordningsloven § 6 kunne innebære en rett til pensjon
for kortere opptjeningstid i de to ordningene (se nærmere i proposisjonen
punkt 3.5.2).
I private tjenestepensjonsordninger er minstekravet
til medlemstid i ordningen for rett til pensjon tolv måneder. I
Statens pensjonskasse og de andre tjenestepensjonsordningene i offentlig
sektor, er minstekravet tre år dersom vedkommende fratrer stillingen
før pensjonering.
I den nye pensjonsordningen vil det ikke være adgang
til å benytte opptjeningstid i andre tjenestepensjonsordninger for
å kvalifisere for rett til pensjon. Den nye ordningen er dessuten
basert på alleårsopptjening hvor det skal være en sammenheng mellom
livsinntekt og pensjon. Dette trekker i retning av at det ikke bør
gjelde noen minste medlemstid for å kunne opptjene pensjonsrettigheter.
Administrative hensyn taler imidlertid for at det bør gjelde et
slikt minstekrav til medlemstid. Ved kort medlemstid blir pensjonsbeholdningen
tilsvarende liten, og vil gi en ubetydelig årlig pensjon. Departementet
foreslår derfor at minstekravet settes til ett års samlet medlemstid
i ordningen for å få rett til alderspensjon, tilsvarende det som
gjelder i de private tjenestepensjonsordningene. Det vises til lovforslaget
§ 2-3.
Etter Stortingets føringer skal alderspensjon
i den nye ordningen kunne tas ut fra 62 år etter samme prinsipp
som for den fleksible alderspensjonen i folketrygden. Det innebærer
blant annet at den enkelte selv kan velge når pensjonen skal tas
ut fra og med 62 år. Pensjonen blir høyere jo senere den tas ut.
Videre kan verv som stortingsrepresentant eller statsråd kombineres
med uttak av alderspensjon. Uttak kan også kombineres med annen
inntekt.
Det er et særlig spørsmål om det skal være mulig å
ta ut en del av alderspensjonen (gradert pensjon). I folketrygden
er det fra 1. januar 2011 åpnet for gradert uttak av alderspensjon
helt ned til 20 prosent. Også i de private tjenestepensjonsordningene
og i regelverket for individuelle pensjonsordninger er det fra 2011
åpnet adgang til fleksibelt uttak fra fylte 62 år, og det kan på
visse vilkår tas ut mindre enn full alderspensjon. Alderspensjon
fra den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vil
for de fleste utgjøre en liten del av samlet pensjon. Departementet
mener derfor at den enkeltes behov for gradert pensjonsuttak i tilstrekkelig
grad vil dekkes av fleksibiliteten i folketrygden. Regler om gradert
uttak vil også komplisere ordningens regelverk vesentlig. Departementet
foreslår derfor ikke regler om uttak av gradert alderspensjon fra
den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Departementet legger videre til grunn at det
ikke skal stilles krav om uttak av folketrygdens alderspensjon for
uttak av pensjon fra den nye ordningen. Dette tilsvarer det som
gjelder for private tjenestepensjonsordninger.
Det er et spørsmål om det skal settes en øvre grense
for hvor lenge man kan utsette uttak av alderspensjon fra ordningen.
Siden det foreslås en øvre grense på 75 år for opptjening, og det
ikke utarbeides delingstall for uttak av pensjon etter 75 år, vil
pensjonen ikke øke ved uttak senere enn dette. Departementet foreslår
derfor en regel om automatisk utbetaling av alderspensjon fra og
med måneden etter fylte 75 år. Det vises til lovforslaget § 2-4.
Levealdersjustering av alderspensjon er et av
de sentrale grepene i pensjonsreformen for å dempe veksten i pensjonsutbetalingene
i årene fremover. I Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 9.2.2 fremgår
det at pensjonsutvalget går inn for å innføre levealdersjustering
også i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Det er imidlertid ikke gitt føringer for hvordan levealdersjusteringen
skal gjennomføres, utover at den skal være basert på samme prinsipp
som i folketrygden.
I folketrygden er levealdersjusteringen utformet forskjellig
for de ulike årskullene, i tråd med innfasingen av de nye opptjeningsreglene.
Departementet foreslår derfor at det utarbeides særskilte delingstall
for årskullene 1943 til 1962 som skal benyttes i levealdersjusteringen
av pensjonen fra den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, som sikrer at effekten av levealdersjusteringen blir
som i folketrygdens alderspensjon. Forslagene er nærmere omtalt
i proposisjonen punkt 6.3.3. Det vises til lovforslaget § 2-5.
Alderspensjon under utbetaling og opptjent pensjonsbeholdning
skal også reguleres. Departementets forslag til regler om dette
er omtalt i punkt 1.10 nedenfor.
Departementet foreslår at den fleksible alderspensjonen
utformes med sikte på at opptjente pensjonsrettigheter skal gi om
lag lik samlet alderspensjon over perioden som pensjonist uavhengig
av når den enkelte velger å ta ut pensjonen. Dette foreslås utformet
ved at opptjente rettigheter i form av en pensjonsbeholdning divideres
med det delingstallet som gjelder for årskullet ved uttaksalderen.
Delingstallet reflekterer i hovedsak forventet gjenstående levetid
på uttakstidspunktet. Det vises til lovforslaget § 2-6.
Departementet foreslår at alderspensjonen i
den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
gis tidligst fra og med måneden etter den måned melding om uttak av
pensjon ble gitt. Det foreslås også å presisere at alderspensjonen
tidligst kan tas ut med virkning fra måneden etter at vedkommende
har fylt 62 år. Dette tilsvarer ordningene for ny alderspensjon
i folketrygden.
I gjeldende pensjonsordninger er det fastsatt
at alderspensjon under utbetaling opphører ved utgangen av måneden
etter pensjonistens død. For stortingsrepresentanter er det fastsatt
at pensjonen likevel løper ytterligere en måned dersom pensjonisten
etterlater seg ektefelle, jf. stortingspensjonsloven § 3. Departementet
foreslår at disse bestemmelsene videreføres i den nye pensjonsordningen,
jf. lovforslaget § 2-7.
I den nye ordningen foreslås det ingen begrensning
i muligheten til å ta ut pensjon samtidig med fortsatt yrkesaktivitet.
Pensjonsopptjeningen skal baseres på alle år en er medlem av ordningen.
Dette gjelder også når en kombinerer pensjonsuttak med fortsatt
verv som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem.
Departementet foreslår at pensjonsopptjening
etter at det er tatt ut pensjon legges til pensjonen året etter
at opptjeningen fant sted. Dette skjer ved at pensjonsopptjeningen
tilføres pensjonsbeholdningen og regnes om til årlig pensjon ved hjelp
av delingstallet på omregningstidspunktet, det vil si med virkning
fra januar året etter. Det vises til lovforslaget § 2-8.
Det følger av Stortingets føringer, jf. Innst.
83 S (2009–2010), at opptjente rettigheter i stortingspensjonsordningen
skal beholdes og at stortingsrepresentanter med tolv års opptjening
har rett til pensjon etter gjeldende regler. For representanter
som har kortere opptjeningstid, avsluttes opptjeningen i den någjeldende
ordningen. Disse fortsetter opptjeningen i ny ordning, men ikke
ut over det som er mulig etter dagens ordning. På samme måte vil
regjeringsmedlemmer som ikke har full opptjening kunne få pensjon
dels i ny, dels i gammel ordning. Summen av slik pensjon skal ikke
overstige det vedkommende ville fått etter dagens ordning.
Departementet foreslår at alle som har opptjening
i de tidligere pensjonsordningene også fortsetter opptjeningen i
den nye ordningen. For medlemmer som har opptjening i ny og gammel ordning,
skal samlet pensjon ikke overstige en pensjon beregnet etter de
tidligere ordningene for hele opptjeningstiden. Videre foreslår
departementet at dersom vedkommende både har vært stortingsrepresentant
og regjeringsmedlem, skal reglene i samordningsregelverket gis tilsvarende anvendelse.
Det er imidlertid ingen ordinær samordning som foretas, og eventuelle
andre pensjoner skal holdes utenfor ved beregningen av maksimal
pensjon. Det vises til lovforslaget § 2-9.
Det fremgår av Innst. 83 S (2009–2010) at rettigheter
som er opptjent etter dagens ordninger, skal beholdes. Det heter
i innstillingen blant annet:
«Opptjente rettigheter beholdes. Stortingsrepresentanter
med 12 års opptjening har rett til pensjon etter gjeldende regler.
For representanter som har kortere opptjeningstid, avsluttes opptjening
i nåværende ordning med X/12-deler. Disse fortsetter opptjening
i ny ordning, men ikke ut over det som er mulig etter dagens ordning.
Opptjening etter 75-årsregelen opphører fra det tidspunkt pensjonsordningen
lukkes. De som har startet opptjening, men ikke fullført, får ikke rett
til fortsatt opptjening i den gamle ordningen. Også regjeringsmedlemmer
som ikke har full opptjening (6 år pr. 1. oktober 2009) vil kunne ha
pensjon dels i ny, dels i gammel ordning. Summen av slik pensjon
kan ikke overstige det vedkommende ville fått etter gammel ordning.»
Dermed skal stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
som har opptjent rett til full alderspensjon etter dagens ordninger,
fortsatt få pensjonen beregnet etter dagens regler. Frem til pensjon
som er opptjent etter dagens ordninger er faset ut, vil en rekke
politikere få alderspensjon som er delvis opptjent etter dagens
regler og delvis i den nye ordningen. Lovforslaget kapittel 3 gjelder
dem som har alderpensjon etter dagens regler og andre som har opptjente
rettigheter i dagens pensjonsordning for stortingsrepresentanter,
se lovforslaget § 3-1.
For opptjente rettigheter i dagens pensjonsordning
for stortingsrepresentanter skal altså hovedreglene om uttak av
alderspensjon videreføres. Det foreslås likevel enkelte presiseringer,
blant annet at tid som regjeringsmedlem bare skal telle som opptjeningstid
når vedkommende er valgt inn på Stortinget, se lovforslaget § 3-2
andre ledd. Dette gjelder også for opptjeningstid som grunnlag for
beregning av 75‑årsregelen, se nedenfor.
Ved overgangen til ny ordning vil det kunne være
noen stortingsrepresentanter som har kortere opptjeningstid enn
tre år. For å forhindre at disse mister rett til pensjon for den
tidligere opptjeningstiden, foreslår departementet at det kan gis
adgang til å medregne opptjeningstid i den nye pensjonsordningen
etter lovforslaget kapittel 2, slik at minstekravet på tre år dermed kan
oppfylles. Se lovforslaget § 3-3 andre punktum.
I de gjeldende pensjonsordningene kan alderspensjon
tas ut fra 65 år. Dette foreslås videreført, jf. lovforslaget § 3-4
første ledd.
I dagens ordning kan pensjonen på visse vilkår tas
ut tidligere enn ved 65 år når summen av alder og tjenestetid er
75 år (75-årsregelen). Denne ordningen videreføres for opptjening
etter den gjeldende stortingspensjonsloven, men det foreslås enkelte
klargjøringer, blant annet av hvilke inntekter som skal regnes med
ved inntektsprøvingen etter 75-årsregelen, jf. lovforslaget § 3-4
andre ledd. Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 7.4.
For dem som ikke har rett til å ta ut alderspensjon etter
75-årsregelen, foreslår departementet at det innføres en ordning
med fleksibelt uttak av alderspensjon før 65 år, men tidligst fra
62 år, jf. lovforslaget § 3-4 tredje ledd.
For de tilfellene hvor behovet for tidligpensjonering
blir dekket gjennom avtalefestet pensjon, foreslår departementet
at alderspensjon fra stortingsordningen ikke kan tas ut fleksibelt
i samme tidsrom. Det samme gjelder dersom vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger, uførepensjon
fra folketrygden eller uførepensjon etter lovforslaget, jf. lovforslaget
§ 3-4 fjerde ledd.
Ved uttak av pensjon fra 65 år er det i dag
adgang til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt uten at pensjonen
avkortes. Det kan imidlertid ikke tas ut alderspensjon i dagens
ordning så lenge vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget,
eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling.
Disse reglene foreslås videreført, men slik at grensen for hvor
stor stillingsandel som fører til bortfall av pensjon settes til
80 prosent av ordinær arbeidstid i stilling i offentlig sektor,
jf. lovforslaget § 3-4 femte ledd.
Ved overgang til ny pensjonsordning vil det
ikke lenger bli opptjent rettigheter til alderspensjon etter dagens
ordning. Departementet foreslår at de som har opptjent rettigheter
til pensjon etter gjeldende stortingspensjonsordning, beholder pensjonsgrunnlaget
som gjelder på ikrafttredelsestidspunktet for ny lov. De som har
fratrådt vervet som stortingsrepresentant før ikrafttredelsen av
den nye pensjonsordningen, beholder det pensjonsgrunnlaget de har
på dette tidspunktet. Det vises til lovforslaget § 3-5.
Full alderspensjon skal som i dag utgjøre 66 prosent
av pensjonsgrunnlaget etter 12 års opptjeningstid, og reduseres
forholdsmessig dersom opptjeningstiden er kortere, jf. lovforslaget § 3-6
første ledd.
Levealdersjustering av alderspensjonen i stortingspensjonsordningen
skal gjennomføres som for de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene.
I lovforslaget § 3-6 andre ledd foreslår departementet at reglene
i lov om Statens pensjonskasse gis tilsvarende anvendelse. Dette
vil bidra til forenkling av regelverket.
Departementet foreslår at gjeldende bestemmelse
om individuell garanti, som sikrer at samlet pensjon etter levealdersjustering
og samordning minst er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år
etter full opptjeningstid, videreføres i lovforslaget § 3-6 andre
ledd, som viser til tilsvarende bestemmelse i lov om Statens pensjonskasse
§ 24 a.
Pensjonsgrunnlaget skal også reguleres årlig
i samsvar med lønnsveksten, jf. om dette i punkt 1.10 nedenfor.
I § 3-6 tredje og fjerde ledd foreslås regler
om beregning av alderspensjon ved fleksibelt uttak i perioden 62–67
år, og om samordning av slike pensjonsrettigheter. Dette er nærmere
omtalt i proposisjonen punkt 7.5.
Pensjonister som forsørger barn under 18 år,
gis i dag et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen etter levealdersjustering
for hvert barn, men slik at alderspensjon med barnetillegg ikke
skal overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering.
Dette foreslås videreført i § 3-7.
Departementet foreslår at pensjon etter lovforslaget
kapittel 3 gis fra og med måneden etter at vedkommende fyller vilkårene
for pensjonsuttak, lik det som gjelder for folketrygden og offentlig
tjenestepensjon. Pensjon kan tidligst tas ut med virkning fra og
med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon ble gitt. Alderspensjonen
opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Videre
utbetales pensjonen i ytterligere en måned dersom avdøde etterlater
seg ektefelle. Det vises til lovforslaget § 3-8.
På samme måte som for stortingsrepresentanter fremgår
det av Innst. 83 S (2009–2010) at opptjente rettigheter i lov om
pensjonsordning for statsråder, skal beholdes. Det innebærer at
de som har full opptjening fortsatt skal få alderspensjon beregnet
etter dagens regler, som videreføres i lovforslaget kapittel 4.
De som ikke har full opptjening og som fortsetter i ny ordning vil
få pensjon dels etter videreførte regler i lovforslaget kapittel
4, og dels etter ny ordning i kapittel 2.
Dagens regler om opptjeningstid i statsrådspensjonsordningen,
videreføres, jf. lovforslaget § 4-2 og § 4-3 første punktum. På
samme måte som for stortingsrepresentanter vil det kunne være noen
regjeringsmedlemmer som ved overgangen til ny ordning har kortere
opptjeningstid enn tre år. Disse vil da kunne få medregnet opptjeningstid
etter den nye pensjonsordningen i lovforslaget kapittel 2 for dermed
å oppfylle minstekravet på tre år, jf. lovforslaget § 4-3 andre
punktum.
Også reglene om uttak av alderspensjon videreføres.
På samme måte som for stortingsrepresentanter foreslås det en begrenset
mulighet til uttak av pensjon fra dagens pensjonsordning fra 62
år. Etter gjeldende rett kan det ikke tas ut alderspensjon så lenge
vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt
i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling. Disse reglene
foreslås videreført, men slik at det presiseres at de som har minst
80 prosent stilling i statlig eller kommunal tjeneste ikke har rett
til å ta ut alderspensjon, jf. lovforslaget § 4‑4.
Pensjonsgrunnlaget for dem som er regjeringsmedlemmer
ved lovens ikrafttredelse og som har opptjent rettigheter etter
den gjeldende statsrådspensjonsloven, er den årlige bruttogodtgjørelsen
på dette tidspunktet. For regjeringsmedlemmer som har fratrådt stillingen før
lovens ikrafttredelse, foreslår departementet at det pensjonsgrunnlaget
som følger av reglene i den tidligere statsrådspensjonsloven, fortsatt skal
gjelde. Pensjonsgrunnlaget skal reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.
Det vises til lovforslaget § 4-5.
Full alderspensjon etter lovforslaget kapittel
4 skal som i dag utgjøre 57 prosent av pensjonsgrunnlaget ved seks
års opptjeningstid. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonsprosenten med
fem prosentpoeng for hvert opptjeningsår inntil tre års opptjeningstid.
Det vises til lovforslaget § 4-6 første ledd.
Departementet foreslår for øvrig tilsvarende
regler om levealdersjustering og individuell garanti, om fleksibelt
uttak av den pensjonen man har rett til fra 65 til 67 år, om barnetillegg,
og om tidspunkter for uttak og opphør av alderspensjon, som for
stortingsrepresentanter, jf. lovforslaget § 4-6 andre til fjerde
ledd, § 4-7 og § 4-8.
Dagens uførepensjonsordninger for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er bruttopensjonsordninger på samme måte
som uføreordningen i ordinær offentlig tjenestepensjon. Det gjelder
enkelte særskilte regler, blant annet er kravet til full opptjeningstid
kortere enn for offentlig tjenestepensjon.
I pensjonsutvalgets innstilling, Dokument nr.
19 (2008–2009), som Stortinget viser til i anmodningsvedtaket av
10. desember 2009, foreslås det å innføre en ny netto uførepensjon
fra samme tidspunkt som det innføres en ny alderspensjon. Pensjonen
skal ikke samordnes med andre pensjonsytelser. Ordningen skal sikte
mot et ytelsesnivå på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget med fradrag
for en antatt uføreytelse fra folketrygden. Det er også gitt føringer
for blant annet nedre uføregrad, maksimalt pensjonsgrunnlag, regulering
og barnetillegg.
Ved fastsetting av pensjonsprosenten i en ordning
bygd på de prinsipper som pensjonsutvalget har lagt til grunn, skal
det tas hensyn til en antatt uføreytelse fra folketrygden. Hvilken
ytelse som gis fra folketrygden, er derfor et vesentlig element
i utformingen av den nye ordningen.
Uføreordningen i folketrygden er for tiden under revisjon,
blant annet fordi folketrygdens alderspensjon er lagt om gjennom
pensjonsreformen. Departementet la 27. mai 2011 frem Prop. 130 L (2010–2011)
Endringer i folketrygden (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre).
Forslaget innebærer at uføreytelsen i folketrygden ikke lenger skal
beregnes som en pensjon. Istedenfor foreslås det å innføre en uføretrygd
som skal være en kompensasjon for tap av inntekt målt ved inntekten
de siste årene før uførheten oppstår. Det foreslås at uføretrygden
som hovedregel skal utmåles som 66 prosent av tidligere inntekt
begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tas sikte
på at de foreslåtte lovendringene skal tre i kraft i 2015. Frem
til den nye uføretrygden er på plass, beholdes dagens uførepensjonsordning.
Parallelt med dette er skattereglene for personer som
vil få uføretrygd, under vurdering. I Prop. 130 L (2010–2011) legger
Finansdepartementet opp til at den nye uføreytelsen skattlegges
etter reglene for lønnsinntekt, jf. proposisjonen punkt 7.2.5:
«Finansdepartementet vil legge fram forslag til endringer
i skatteloven i tråd med dette, slik at disse endringene trer i
kraft samtidig med at ny uføretrygd innføres.»
Videre er det i Prop. 130 L (2010–2011) forutsatt at
reglene for uførepensjon i offentlig tjenestepensjon skal tilpasses
den nye uføretrygden i folketrygden.
Departementet mener på denne bakgrunn at en oppfølging
av pensjonsutvalgets forslag nå vil gjøre det nødvendig med en ny
vurdering av uføreordningen allerede om få år, dersom forslaget
om ny uføretrygd i folketrygden innføres. Dette er lite hensiktsmessig.
Etter departementets syn bør uformingen av den nye uførepensjonen
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ses i sammenheng
med hvordan reglene for uførepensjon i ordinær offentlig tjenestepensjonsordning
tilpasses den nye uføretrygden.
Departementet foreslår derfor at dagens uføreordninger
videreføres inntil videre som en bruttoordning, og at innføring
av en ny netto uførepensjonsordning utsettes til det er kjent hvordan
uførepensjonsordningen i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene
vil tilpasses den nye uføretrygden i folketrygden.
Departementet foreslår som en midlertidig løsning
at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får rett til uførepensjon
etter mønster av uføreordningen i Statens pensjonskasse, jf. lovforslaget
§ 5-2. Det innebærer blant annet at kravet til full opptjeningstid
som hovedregel fastsettes til 30 år, og at den særskilte pensjonsprosenten
for regjeringsmedlemmer endres til 66 prosent. Uførepensjonsordningen
skal være felles for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Det må gjøres enkelte tilpasninger for å sikre at opptjente rettigheter
i dagens ordninger beholdes. Reglene er tatt inn i lovforslaget
kapittel 5. De som mottar uførepensjon etter dagens pensjonslover
for stortingsrepresentanter og statsråder, får videreført sine ytelser gjennom
en overgangsregel, se forslaget til § 9-2 femte ledd.
Det er nærmere redegjort for departementets forslag
til regler om uførepensjon i proposisjonen kapittel 9.
Dagens etterlattepensjonsordninger for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er i hovedsak nettoordninger på samme måte
som andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Det gjelder enkelte
særskilte regler, blant annet er kravet til full opptjeningstid
kortere enn for ordinær offentlig tjenestepensjon. Avhengig av den
gjenlevendes alder og når den avdøde ble medlem i tjenestepensjonsordningen,
ytes det i en overgangsperiode også samordningspliktige bruttopensjoner.
Pensjonsutvalget foreslår at
«samtlige grupper mandatet omfatter, i all hovedsak
følger de til enhver tid gjeldende regler om netto etterlattepensjon
i henhold til lov om Statens Pensjonskasse.»
Departementet viser til at det allerede er innført regler
for netto etterlattepensjon for etterlatte etter stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer, på samme måte som i andre offentlige tjenestepensjonsordninger.
Pensjonene fra disse ordningene samordnes innbyrdes etter reglene
i samordningsloven. Slik departementet ser det vil det være svært
komplisert å innføre et opplegg med netto etterlattepensjon for
ny opptjening kombinert med etterlattepensjon etter gamle regler,
og slik at summen av pensjon i dagens ordning og i ny ordning ikke
overstiger hva vedkommende kunne fått dersom all opptjening hadde
skjedd i tidligere ordninger.
Departementet foreslår at gjeldende regler for hvem
som omfattes av nettoordningen, videreføres. Det legges opp til
at kravet til full opptjeningstid endres slik at det følger reglene
i Statens pensjonskasse. For å sikre at opptjente rettigheter i
dagens ordninger beholdes, vil det være nødvendig med enkelte tilpasninger
for dem som har rettigheter etter gjeldende regler. Reglene er tatt
inn i lovforslaget kapittel 6. De som mottar etterlattepensjon etter
dagens pensjonslover for stortingsrepresentanter og statsråder,
får videreført sine ytelser gjennom en overgangsregel, se forslaget
til § 9-2 femte ledd. Det er nærmere redegjort for departementets forslag
i proposisjonen kapittel 10.
Pensjonsutvalget foreslo at samboere skal ha
rett til etterlattepensjon på lik linje som ektefelle og registrert
partner. I Prop. 19 L (2010–2011), som gjaldt tilpasninger til endret
alderspensjon i folketrygden, ble det vist til at ingen offentlige tjenestepensjonsordninger
i dag yter etterlattepensjon til gjenlevende samboer. Det ble foreslått
at spørsmålet om innføring av etterlattepensjon til samboere utsettes
til dagens ordning for etterlattepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger
blir gjennomgått som en del av pensjonsreformen. Departementet foreslår
på denne bakgrunn at spørsmålet om en eventuell etablering av en
ordning med etterlattepensjon til samboere, utsettes i påvente av
den kommende gjennomgangen av dagens etterlattepensjonsordninger
som skal foretas som en del av pensjonsreformen.
Ved lov 17. desember 2010 nr. 78 ble det vedtatt at
pensjon fra gjeldende pensjonsordninger for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer skal reguleres på samme måte som pensjoner
fra folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon. Det vil si
at alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med den alminnelige
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Den som fratrer
vervet eller stillingen uten samtidig å ta ut pensjon (oppsatt pensjonsrett),
får pensjonsgrunnlaget regulert i samsvar med lønnsveksten frem
til alderspensjonen tas ut. Uføre- og etterlattepensjoner reguleres
i samsvar med lønnsveksten frem til 67 år, og deretter reguleres etterlattepensjoner
som alderspensjoner under utbetaling. Barnepensjoner reguleres i
samsvar med lønnsveksten.
Pensjoner fra den nye pensjonsordningen skal
i følge føringene fra Stortinget, jf. Innst. 83 S (2009–2010) og
Dokument nr. 19 (2008–2009), reguleres som i folketrygden.
Alderspensjon under utbetaling, både fra den nye
ordningen, jf. lovforslaget kapittel 2, og fra de gjeldende ordningene
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som videreføres i
lovforslaget kapitlene 3 og 4, skal altså reguleres på samme måte
som alderspensjon fra folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon.
Departementet foreslår at reguleringen skal skje årlig fra 1. mai
i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent,
jf. lovforslaget § 7-1 første og andre ledd.
Det følger av gjeldende rett at pensjonsgrunnlaget
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal oppreguleres
ved 67 år dersom alderspensjonen er tatt ut tidligere. Departementet
foreslår at denne regelen videreføres for alderspensjon etter lovforslaget
kapittel 3 og 4, jf. lovforslaget § 7-1 tredje ledd.
Regulering av pensjon under opptjening vil skje ved
regulering av den opptjente pensjonsbeholdningen. I folketrygden
og i de alminnelige offentlige tjenestepensjonsordningene reguleres pensjon
under opptjening med den alminnelige lønnsveksten. Departementet
foreslår dette også for den pensjonsordningen, jf. lovforslaget
§ 7-2 første ledd. Det samme videreføres for pensjonsrettigheter
opptjent i gjeldende ordninger, jf. lovforslaget § 7-2 andre ledd.
Departementets forslag når det gjelder regulering
av uførepensjon og etterlattepensjon, og når det gjelder valg av
reguleringsfaktorer, er tatt inn i lovforslaget henholdsvis § 7-3
og § 7-4 og er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 11.4 og 11.5.
Dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer administreres av Statens pensjonskasse. Pensjonsutvalget
foreslo at også den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer skal administreres av Statens pensjonskasse,
jf. Dokument nr. 19 (2008–2009). Departementet foreslår i tråd med
dette at administrasjonen av pensjonsordningen videreføres i Statens
pensjonskasse, se lovforslaget § 8-1 første ledd.
Etter lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
§ 10 andre ledd skal Statens pensjonskasse legge frem en beretning
om virksomheten i siste regnskapsår innen senest et halvt år etter regnskapsårets
slutt. Departementet foreslår at dette videreføres, og utvides til
å omfatte pensjonsordningen for regjeringsmedlemmer. Det vil si
at Statens pensjonskasse skal legge frem en beretning om virksomheten
i siste regnskapsår senest et halvt år etter regnskapsårets slutt.
Beretningen legges frem for Stortinget gjennom departementet, jf.
lovforslaget § 8-1 andre ledd.
Den nye alderspensjonen i lovforslaget kapittel
2 skal på samme måte som folketrygdens alderspensjon kunne tas ut
fleksibelt i perioden 62 til 75 år. Det medfører at medlemmet selv
velger tidspunktet for når pensjonen tas ut. Dette gjør det nødvendig
at det går klart frem av loven at den enkelte må gi en melding til
Statens pensjonskasse om uttak av alderspensjon etter kapittel 2. Det
samme gjelder for fleksibelt uttak av pensjon man har rett til i
perioden fra 65 til 67 år. Det vises til lovforslaget § 8-2.
Det er en forutsetning for korrekt pensjonsberegning
at Statens pensjonskasse har nødvendige opplysninger. Dette gjelder
både ved iverksetting av pensjonen, og så lenge pensjonen utbetales.
Behovet for opplysninger knytter seg blant annet til inntektsforhold
og eventuelle andre pensjonsytelser.
Departementet foreslår at plikten til å gi nødvendige
opplysninger til Statens pensjonskasse nedfelles i loven. Bestemmelsen
i lovforslaget er basert på utformingen av tilsvarende bestemmelse
i folketrygdloven § 21-3 første ledd. Det vises til lovforslaget
§ 8-3.
I stortingspensjonsloven § 10 tredje ledd er
det en bestemmelse som gir Statens pensjonskasse rett til å innhente
nødvendige opplysninger fra medlemmet selv eller visse andre organer,
uten hinder av eventuell taushetsplikt. Departementet mener det
er behov for å ha en slik lovbestemmelse også i den nye pensjonsordningen,
jf. lovforslaget § 8-4.
I lovforslaget § 8-5 foreslås regler om hvem
pensjonen skal utbetales til, om utbetaling av pensjon, tilbakebetaling
av feilutbetalt pensjon og om godskriving av renter ved forsinket
utbetaling av pensjon. Det foreslås også at plikten til å fremsette
krav om uttak av ytelser fra folketrygden, for å få rett til utbetaling
av pensjon opptjent etter de gjeldende ordningene for stortingsrepresentanter
og statsråder, videreføres i den nye loven. Det foreslås også en
hjemmel for departementet til å gi forskrift om fremsetting av slikt
krav. Det vises til lovforslaget § 8-5.
Gjeldende pensjonsordninger finansieres løpende
over statsbudsjettet, og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
betaler et årlig innskudd på 2 prosent av godtgjørelsen. Ifølge
Innst. 83 S (2009–2010) og pensjonsutvalgets innstilling, jf. Dokument
nr. 19 (2008–2009), skal det ikke betales egenandel i den nye pensjonsordningen,
det vil si at utgiftene til pensjoner og administrasjon i sin helhet
skal dekkes av staten. Departementet foreslår at dette lovfestes
i § 8-6.
Forslaget til ny pensjonsordning innebærer generelt
sett en innstramming sammenliknet med dagens pensjonsordninger for
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Mens den nye pensjonsordningen
er basert på en livslang, 41 års opptjening ved 65 år, tjener stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer i dagens ordninger opp rett til full pensjon
i løpet av henholdsvis tolv og seks år. De økonomiske konsekvensene
for den enkelte som rammes av omleggingen, vil imidlertid kunne
variere sterkt.
Dagens tjenestepensjonsordning for stortingsrepresentanter
gir med tolv års opptjening en pensjon på 66 prosent av 750 900,
det vil si 495 594 kroner. Dagens tjenestepensjonsordning for regjeringsmedlemmer
gir med seks års opptjening en pensjon på 57 prosent av 1 111 200,
det vil si 633 384 kroner. Pensjon fra dagens tjenestepensjonsordninger
er bruttoytelser som skal imidlertid samordnes både med annen offentlig
tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Dermed blir utbetalt
pensjon fra tjenestepensjonsordningene i praksis lavere enn de nevnte
beløpene. I begge ordningene er det dessuten et pensjonsmaksimum
(«tak») for samlet pensjon etter samordning med andre pensjonsordninger.
I stortingspensjonsordningen er «taket» maksimal pensjon fra Statens
pensjonskasse (66 prosent av 12 G; 627 391 kroner), mens den i statsrådspensjonsordningen
er 633 384 kroner.
I den nye pensjonsordningen får stortingsrepresentanter
med tolv års opptjening en pensjon på 63 540 kroner fra 65 år, mens
regjeringsmedlemmer med seks års opptjening får en pensjon på 51 054
kroner fra 65 år. Denne pensjonen er imidlertid en nettoytelse som
kommer i tillegg til annen tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden.
Hvor store økonomiske utslag overgangen til
ny pensjonsordning vil gi for den enkelte, vil avhenge av en rekke
individuelle forhold. De fleste stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene
vil tjene opp en begrenset del av samlet tjenestepensjon i den nye
pensjonsordningen, ettersom de i tillegg vil ha opptjening fra én
eller flere offentlige eller private tjenestepensjonsordninger utenom
tiden på Stortinget/i regjeringen. Pensjonsordningene i offentlig
sektor er bruttoordninger som sammen med alderspensjon fra folketrygden
garanterer et pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen. Tjenestepensjonsordningene
i privat sektor varierer fra minimums innskuddsordninger til svært
gode sluttlønnsbaserte ytelsesordninger. Samlet, endelig pensjonsnivå
for personer som i en periode tjener opp pensjon som stortingsrepresentant eller
regjeringsmedlem vil dermed kunne variere mye, avhengig av hvor
god opptjeningen er i øvrige tjenestepensjonsordninger som vedkommende
har opptjent rettigheter i.
De økonomiske konsekvensene for den enkelte representant
eller regjeringsmedlem av endringene av pensjonsregelverket vil
derfor kunne være svært ulike. For mange vil endringen kunne resultere
i en betydelig lavere årlig pensjon enn med opptjening i den gamle
ordningen, mens noen vil kunne komme bedre ut med den nye pensjonsordningen.
I proposisjonen kapittel 13 har departementet gitt
en rekke konkrete eksempler på konsekvenser av endringen, basert
på forskjellige forutsetninger. Disse viser at de som utenom tiden
som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem har en lavere lønn
enn godtgjørelsen som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem,
vil kunne tape relativt mye på overgangen til den nye pensjonsordningen,
mens de som avslutter karrieren i en stilling med høy lønn, vil
tape mindre eller eventuelt kunne tjene på endringen. Et eksempel viser
at for stortingsrepresentanter med en inntekt på 400 000 kroner
som grunnlag for pensjon i en offentlig tjenestepensjonsordning
etter tiden på Stortinget, vil årlig pensjon reduseres med om lag
275 000 kroner (45 prosent) sammenliknet med om representanten hadde
hatt full opptjening i dagens stortingspensjonsordning. En representant
som har sin yrkeskarriere innen offentlig sektor og som går ut i
pensjon fra en stilling med lønn lik stortingsgodtgjørelsen (750 900
kroner), vil imidlertid kunne tjene på den nye ordningen; her vil
samlet årlig pensjonen være på 542 614 kroner ved uttak fra 65 år,
det vil si 72,3 prosent av stortingsgodtgjørelsen.
For regjeringsmedlemmer vil utslagene kunne være
enda større; regjeringsmedlemmer med en inntekt i offentlig sektor
på 400 000 kroner etter tiden som statsråd vil kunne få redusert
den årlige pensjonen med i overkant av 300 000 kroner sammenliknet
med full opptjening i dagens ordning. Et regjeringsmedlem som har
en yrkeskarriere i offentlig sektor og som går ut i pensjon med
en lønn på 12 G (950 592 kroner), vil få en samlet årlig pensjon
på 678 445 kroner ved uttak fra 65 år, det vil si 71,4 prosent av
12 G.
Det vises til proposisjonen for en nærmere redegjørelse
for ulike typetilfeller.