Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole
Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen,
Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar
Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild
Tenden, viser til at det i Stortingets forretningsorden
§ 41 bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:
«Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi
innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag
til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder
fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes
i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde
beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget
kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.»
Komiteen har disponert denne
innstillingen som følger:
I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2013,
herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken. I pkt. 2.1.2 presenterer
fraksjonene sine alternative økonomiske opplegg for 2013.
I kapittel 3 behandles regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2013 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder,
jf. Innst. 1 S (2012–2013) og vedtak i Stortinget 16. oktober 2012,
supplert med vedtak 13. november 2012.
I kapittel 4 behandles diverse budsjettfullmakter, i
kapittel 5 gjennomføringen av inneværende års budsjett, i kapittel
6 økonomistyringen i staten mv., i kapittel 7 flerårige budsjettkonsekvenser
for perioden 2014–2016 og i kapittel 8 andre forslag og merknader
som er fremsatt under komitébehandlingen.
Forslag fra mindretall er gjengitt i kapittel 9 og komiteens
tilråding i kapittel 10.
Komiteen viser til
brev fra finansminister Sigbjørn Johnsen av 5. november 2012 om
trykkfeil i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013 og Prop.
1 S (2012–2013) Statsbudsjettet 2013, samt til brev av 15. november
2012 om høyere inntektsvekst for kommunesektoren i 2013. Brevene
følger som vedlegg til denne innstillingen.
Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk
er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder.
Med utgangspunkt i den norske samfunnsmodellen vil regjeringen fornye
og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig
fordeling og til et arbeidsliv basert på samarbeid og forhandlinger,
der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet, innenfor rammer som bidrar til at vi
ikke undergraver kommende generasjoners muligheter for å dekke sine
behov. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk
med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av
nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende
næringsliv og en sterk offentlig sektor.
Under og like etter finanskrisen ble den økonomiske
politikken rettet inn mot å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten
lav. Det lyktes vi med. Siden sommeren 2009 har det igjen vært god
vekst i norsk økonomi. Sysselsettingen har steget i de siste åtte
kvartalene og passerte for rundt halvannet år siden toppnivået fra
før krisen. Ledigheten er nå klart under gjennomsnittet for de siste
25 årene og betydelig lavere enn i de fleste andre land. Utfordringen framover
er å ta vare på disse gode resultatene i en situasjon der mange
av våre handelspartnere sliter.
Mens veksten blant våre handelspartnere er beskjeden
og usikkerheten stor, preges norsk økonomi av markert oppgang. For
2012 og 2013 sett under ett anslås veksten i fastlandsøkonomien
nå å bli høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2012
i mai i år. Økonomien går inn i 2013 med mindre ledig kapasitet
enn det så ut til for et halvt år siden. Oppgangen understøttes
av høy oljepris og lav rente. Arbeidsinnvandringen er høy, sysselsettingen
har vokst raskere enn ventet og arbeidsledigheten har gått mer ned.
Det ser nå ut til at lønnsveksten kan bli over 4 pst. i år, klart
høyere enn lønnsveksten hos våre handelspartnere. Samtidig er prisstigningen
lav, noe som trekker kjøpekraften opp. Lave renter og bedring i kjøpekraften
bidrar til økt etterspørsel fra husholdningene. Både privat forbruk
og boligpriser øker. I tillegg stimuleres veksten av høy etterspørsel
etter varer og tjenester fra petroleumsnæringen.
En sterk krone bidrar i noen grad til å dempe presset
i økonomien. Mens det er husholdningene og bedrifter i skjermet
sektor som først og fremst nyter godt av det lave rentenivået, er
det konkurranseutsatte næringer som rammes av den sterke kronen.
Et allerede høyt kostnadsnivå i Norge gjør konkurranseutsatte virksomheter
mer utsatte for svakere vekst internasjonalt, fall i eksportprisene
og en sterkere krone.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis
innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen
i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått
til 4 pst. av fondskapitalen. Handlingsregelen åpner for å bruke mer
enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Samtidig bør
bruken av oljeinntekter ligge under forventet avkastning i år med
høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet
i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting
og arbeidsledighet. I 2011 og 2012 er igjen bruken lavere enn forventet
realavkastning av fondet.
Regjeringen legger vekt på at budsjettpolitikken ikke
må bidra til å forsterke oppgangen i økonomien og gjøre det enda
vanskeligere for konkurranseutsatt sektor. Økt kapasitetsutnytting
vil også gi fare for at veksten i lønninger og bolig- og eiendomspriser
skyter ytterligere fart. På denne bakgrunn legger regjeringen opp
til et om lag nøytralt budsjett for 2013, dvs. at bruken av oljeinntekter
målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet vokser om
lag i takt med trend-BNP for Fastlands-Norge. Regjeringens forslag
til budsjett for 2013 gir en bruk av oljeinntekter på vel 125 mrd.
kroner, som utgjør 3,3 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond
utland.
Innenfor denne rammen og et uendret skattenivå har
regjeringen lagt vekt på å styrke fellesskapsløsningene og redusere
de sosiale forskjellene. I budsjettforslaget for 2013 prioriteres
sikkerhet og beredskap, samferdsel, helse og omsorg og barn og unge.
Sterke økonomiske tilbakeslag har ofte hatt
utgangspunkt i store ubalanser i finansmarkedene bygget opp mens
tidene var gode. Det er nå fire år siden den internasjonale finanskrisen
brøt ut, og krisen har fått svært alvorlige virkninger. I flere
OECD-land er den økonomiske aktiviteten fortsatt lavere enn for fire
år siden. Tilbakeslaget har også gitt en sterk økning i arbeidsledigheten.
På verdensbasis er det 27 millioner flere arbeidsledige enn i 2007.
Det er særlig unge og de med lav utdanning som har blitt rammet. Som
følge av svikt i skatteinntekter og tiltak for å holde aktiviteten
og tilliten til bankene oppe, har offentlig gjeld økt kraftig i
mange land.
Vedvarende finansiell krise i euroområdet har
i snart tre år forsterket de negative ettervirkningene av tilbakeslaget
i 2008 og 2009. Lav økonomisk vekst og stor gjeld har svekket tilliten
til statsfinansene i flere land, og rentene på deres statsgjeld
er kommet opp på et høyt nivå. I inneværende år har uroen særlig
dreid seg om spørsmålet om Hellas vil forlate eurosamarbeidet og
om situasjonen for banker og statsfinanser i Spania. Det er både
gjennomført og varslet en rekke tiltak for å gjenoppbygge tilliten
til eurosamarbeidet. Blant annet er landene i eurosonen enige om
å utvikle felles reguleringer og tilsyn av banker. Et slikt tilsyn
kan åpne for at banker får egenkapital direkte fra krisefondet ESM.
I august og september klargjorde Den europeiske sentralbanken (ESB)
hva den kan gjøre for å sikre eurosamarbeidet, og hva dette vil
kreve av medvirkning fra kriserammede land. ESBs utspill ble godt
mottatt i markedene, og rentene på spanske og italienske statslån
falt.
BNP i euroområdet falt i første halvår i år,
og det er særlig utviklingen i de kriserammede landene i Sør-Europa
som trekker ned. Også i Storbritannia har aktiviteten gått ned.
Veksten i produksjonen har så langt holdt seg bedre oppe i Tyskland
og Sverige. I USA avtok veksten gjennom første halvår, og utsiktene
har ytterligere svekket seg etter sommeren. I lys av dette satte
den amerikanske sentralbanken i midten av september i verk et nytt
program for kjøp av boligobligasjoner. Kina, India og andre framvoksende
økonomier vokser også noe langsommere enn tidligere lagt til grunn.
BNP hos Norges handelspartnere anslås nå å vokse
med 1 1/4 pst. i år. Det ventes at veksten tar seg forsiktig opp
neste år, til 1 3/4 pst. Anslaget for 2012 er om lag som lagt til
grunn i revidert nasjonalbudsjett, mens anslaget for 2013 er justert
ned med 1/2 prosentenhet. Den økonomiske veksten i OECD-landene
er for lav til å øke sysselsettingen i vesentlig grad, og arbeidsledigheten
antas å holde seg høy. I euroområdet er ledigheten nå over 11 pst.
I lys av utsiktene til svak vekst ventes sentralbankene å holde styringsrentene
nær null i lang tid framover både i USA, euroområdet, Storbritannia
og Japan. Situasjonen internasjonalt er skjør, og risikoen for en
svakere utvikling enn lagt til grunn er stor, kanskje særlig i euroområdet.
Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp. Sterk oppgang
i etterspørselen fra husholdningene og fra oljevirksomheten har
bidratt til å øke BNP for Fastlands-Norge med over 4 pst. fra første
halvår i fjor til første halvår i år. Også sysselsettingen vokser
raskt, og arbeidsledigheten er lav. Norsk økonomi skiller seg klart
fra de fleste andre OECD-land.
Utenom produksjonen av elektrisitet anslås aktiviteten
i fastlandsøkonomien nå å øke med 3,4 pst. i år og 3,1 pst. neste
år. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til henholdsvis 3,7
og 2,9 pst. BNP i alt anslås å vokse noe langsommere enn BNP for
Fastlands-Norge både i år og neste år.
Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi har økt
siden revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai. Dette kommer
til syne på flere områder:
Anslagene for den
økonomiske veksten i fastlandsøkonomien er justert opp siden revidert
nasjonalbudsjett, særlig for inneværende år. Økonomien går inn i
2013 med mindre ledig kapasitet enn lagt til grunn i vår.
Sysselsettingen har steget raskere enn
lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, og arbeidsledigheten
har gått ytterligere ned. Mesteparten av økningen i sysselsettingen
har en motpost i arbeidsinnvandring. Ledigheten anslås å holde seg litt
i overkant av 3 pst. av arbeidsstyrken både i år og neste år. Nivået
er rundt én prosentenhet under gjennomsnittet for de siste 25 årene.
Selv med høy arbeidsinnvandring har sterk
etterspørsel etter arbeidskraft trukket lønnsveksten opp. Veksten
anslås til i overkant av 4 pst. i år og om lag 4 pst. neste år.
Dette er langt over lønnsveksten hos våre handelspartnere.
Høy lønnsvekst kombinert med lav prisstigning har
gitt en sterk oppgang i kjøpekraften. Sammen med et relativt lavt
rentenivå bidrar det til økt etterspørsel fra husholdningene, noe
vi ser igjen i både privat forbruk og i boligmarkedet.
Boligprisene har tatt seg videre opp, understøttet av
lave renter og fortsatt vekst i husholdningenes lånegjeld. Også
høy innvandring er med på å løfte etterspørselen etter boliger.
Samtidig synes boligbyggingen ikke å ha holdt tritt med den økte etterspørselen,
særlig rundt de store byene.
Ytterligere økt etterspørsel fra petroleumsvirksomheten
legger press på kapasiteten i deler av fastlandsøkonomien.
En sterk krone demper i noen grad virkningene på
samlet produksjon og sysselsetting av høy oljepris og lav rente.
Svak utvikling hos viktige handelspartnere har også bidratt til
at veksten ikke har blitt enda sterkere, slik vi opplevde midt på
1980-tallet og før finanskrisen i 2008. I tillegg innebærer bankenes
behov for å styrke egenkapitalen og bedre sin finansiering at de
ikke kan låne ut like aktivt nå som de gjorde midt på 1980-tallet
og i årene fram mot 2008.
Kombinasjonen av rask vekst i boligprisene og høy
gjeldsbelastning for husholdningene utgjør en utfordring for den
finansielle stabiliteten. De fleste boliglån har flytende rente.
Husholdninger som har høy gjeld i forhold til inntektene, kan komme
i en presset situasjon når renten etter hvert stiger mot mer normale
nivåer, selv om den gjennomsnittlige rentebelastningen er lav i
dag. En kan dermed ikke utelukke en korreksjon i markedet, der boligprisene
flater ut eller synker.
Oljeprisen har svingt mye det siste året. Etter
å ha falt gjennom våren og forsommeren tok prisen seg opp igjen
til rundt 650 kroner pr. fat i september. Det er i denne meldingen
lagt til grunn en oljepris på 650 2013-kroner i år og 625 kroner
neste år.
Norge har en åpen økonomi. Viktige eksportvarer,
som olje, metaller og fisk, selges til priser som bestemmes i internasjonale
markeder. Norsk økonomi er derfor sårbar for tilbakeslag ute. Norge
er også en stor kapitaleksportør og en viktig investor internasjonalt.
Det er ikke mulig å gjemme seg for kriser og
store svingninger i verdensøkonomien. Vi kan likevel forberede oss
på å stå imot eller begrense virkningene av slike hendelser. Vårt
viktigste forsvarsverk er god styring av egen økonomi. God styring
er også viktig for å forebygge kriser vi kan påføre oss selv. En
lærdom fra tidligere tilbakeslag er at gode tider må brukes til
å bygge opp buffere til å møte perioder der utviklingen ikke er
like gunstig. Dette gjelder for både husholdninger, bedrifter og
banker, og det gjelder for staten.
For statens del ivaretar handlingsregelen dette hensynet.
Den bidrar til at vi bruker av oljeinntektene på en måte som bærer
over tid, samtidig som vi bygger opp reserver for kommende generasjoner.
Handlingsregelen sier at vi i budsjettene over tid kan bruke forventet
realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, anslått
til 4 pst. Fra år til år må bruken av oljeinntekter også tilpasses
konjunktursituasjonen. I år med god vekst i fastlandsøkonomien bør vi
ligge under 4-prosentbanen. På denne måten bygger vi også opp reserver
i gode tider som kan nyttes til å dempe virkningen av tilbakeslag
i økonomien.
Vi kan også forberede oss gjennom inntektsoppgjørene
og en velfungerende lønnsdannelse. Det forutsetter lønnsoppgjør
der hensynet til konkurranseutsatte næringer kommer i forgrunnen.
En hovedoppgave framover blir dessuten å bygge opp under produksjonsgrunnlaget
i fastlandsøkonomien slik at vi står bedre rustet når oljeinntektene
etter hvert avtar. Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg for
å se på erfaringene med lønnsdannelsen i Norge gjennom det siste
tiåret, samt på utfordringer framover.
Arbeidskraften er uten sammenlikning vår viktigste
ressurs. Den må vi ta godt vare på, blant annet ved å stimulere
flere eldre til å stå lengre i arbeid og ved å unngå at så mange
faller ut av arbeidslivet.
Den internasjonale finanskrisen minnet oss om
at store økonomiske tilbakeslag ofte har sitt utspring i finansielle
ubalanser. Det er derfor viktig at den økonomiske politikken bidrar
til solide finansinstitusjoner og en sunn utvikling i finansmarkedene.
Norge er i en helt spesiell økonomisk situasjon. Statsfinansene
er sterkere enn i de fleste andre land, sysselsettingen er høy og
ledigheten lav. Norges befolkning har gjennomgående et høyt utdanningsnivå. Vi
nyter godt av høy levestandard og en velferdsstat av høy kvalitet.
Dette er et resultat av møysommelig innsats over lang tid. At det
vil fortsette slik, er ikke naturgitt. Olje- og gassressursene vil
ikke vare evig, og vi har utfordringer knyttet til aldringen av
befolkningen. Klimaendringene er en annen viktig utfordring. For
å kunne møte disse utfordringene må vi innrette oss slik i dag at
det ikke reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter
oss. Derfor må de politiske valg vi tar nå også ha et langsiktig perspektiv.
Både kortsiktige og langsiktige hensyn taler
for at vi nå går forsiktig fram i budsjettpolitikken:
Hensynet til presset
i norsk økonomi. Vi har tidligere brukt finanspolitikken for å motvirke
tilbakeslag i norsk økonomi. I en situasjon med høy kapasitetsutnyttelse
og økende press i økonomien er det i tråd med retningslinjene for
finanspolitikken å holde igjen i budsjettet, også når det strukturelle
underskuddet ligger under forventet realavkastning av fondet.
Hensynet til konkurranseutsatte næringsliv.
Også hensynet til konkurranseutsatt sektor taler for å holde det
strukturelle underskuddet klart under forventet fondsavkastning
i 2013-budsjettet. Mange eksportbedrifter sliter nå med svak etterspørsel,
lavere priser, høye lønnskostnader og en sterk krone. Utviklingen
i lønninger og kronekurs fra 2011 til 2012 har ytterligere hevet
norske kostnader i forhold til omverdenen. Norske bedrifter har
i en del år blitt hjulpet av en gunstig utvikling i bytteforholdet,
dvs. at prisene på det vi eksporterer har økt mer enn prisene på
det vi importerer. Dette har støttet opp under lønnsomheten i bedriftene.
Vi har imidlertid tidligere erfart at priser også kan falle, slik
vi nå har sett for metaller og fisk. Hvis oljeprisen og andre eksportpriser
skulle gå ned, ville produksjonen i fastlandsnæringene rammes.
Rentenivået er fortsatt lavt i mange av
landene rundt oss, og det vil neppe stige vesentlig de nærmeste
årene. Økende renteforskjell mellom Norge og utlandet kan slå ut
i en sterkere krone. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken kan
vi i noen grad lette presset på konkurranseutsatt sektor.
Generasjonskontrakten. En aldrende befolkning vil
gi høyere utgifter til pensjon, omsorg og helse på lang sikt. Samtidig
vil veksten i kapitalen i Statens pensjonsfond utland trolig avta
i årene framover. Dette vil etter hvert gi mindre økning i fondsavkastningen
enn i de årene handlingsregelen så langt har virket. Det framtidige
handlingsrommet i budsjettet vil øke dersom det strukturelle underskuddet
nå holdes under forventet realavkastning av fondet.
Usikkerhet og behov for marginer. Vi må
også ta høyde for at det er betydelig usikkerhet i anslagene for
fondskapital og normalnivået på skatteinngangen framover. Både den
økonomiske situasjonen og aldringen av befolkningen tilsier en viss
sikkerhetsmargin mellom fondets bidrag til finansiering av statens
utgifter og forventet avkastning av fondet. Usikkerhet rundt størrelsen på
fondsavkastningen peker i samme retning. Under finanskrisen opplevde
flere land at det de trodde var stabile skatteinntekter sviktet
da konjunkturene snudde. Liknende hendelser kan også ramme oss.
Siden vi nå opplever svært gode tider for norsk økonomi, bør det
bygges inn tilstrekkelige sikkerhetsmarginer.
Regjeringen foreslår et om lag nøytralt budsjett for
2013, dvs. at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet vokser
om lag i takt med trend-BNP for Fastlands-Norge.
Regjeringens forslag har følgende hovedtrekk:
Et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 125,3 mrd. kroner. Underskuddet er 26,4 mrd. kroner
under 4-prosentbanen, og denne avstanden er større enn anslått for
2012. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved
inngangen til 2013 utgjør underskuddet 3,3 pst. Det strukturelle
underskuddet øker med 5,3 mrd. kroner fra 2012, målt i faste priser.
Et uendret skatte- og avgiftsnivå.
En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter
på 2,4 pst. fra 2012 til 2013, eller 23 mrd. kroner. Av dette utgjør
veksten i utgiftene i folketrygden 12 mrd. kroner, hvorav det meste
gjelder alderspensjon. Den nominelle veksten i statsbudsjettets
utgifter er på 5,7 pst.
En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra
2012 til 2013 på 1,9 pst., eller 7,0 mrd. kroner, hvorav 5 mrd.
kroner i frie inntekter. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået
i 2012 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett 2012.
Et oljekorrigert budsjettunderskudd i 2013
på 123,7 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet etter
at det blant annet er korrigert for at skatteinntektene varierer
som følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond
er lik det oljekorrigerte underskuddet. I perioder med høy aktivitet
og lav arbeidsledighet er det oljekorrigerte underskuddet som regel
lavere enn det strukturelle.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås til 373 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond
utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås
til 250 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen
på 131 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens pensjonsfond kan anslås til 380 mrd. kroner, som tilsvarer
12,7 pst. av BNP.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved
utgangen av 2013 anslås til om lag 4 425 mrd. kroner. Av dette er
om lag 4 280 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning
anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til framtidige
utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygden til nærmere 5 800
mrd. kroner ved utgangen av 2013.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3 i meldingen.
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er
å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til en rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre
økonomiens virkemåte. Skattesystemet bringer inn mer enn 1 200 mrd.
kroner, over 40 pst. av samlet BNP, og utgjør hovedgrunnlaget for
å finansiere velferdsgodene.
Regjeringen legger vekt på å vedlikeholde skattesystemet
og vurderer løpende behovet for justeringer og forbedringer. Brede
skattegrunnlag som fanger opp faktiske inntekter, bidrar til at
ulike virksomheter og investeringer mv. likebehandles, og til at skattesatsene
kan holdes lavere enn de ellers måtte ha vært. Det fremmer vekstevnen
i norsk økonomi.
Regjeringen foreslår å opprettholde skattenivået på
2004-nivå i tråd med skatteløftet i plattformen for regjeringssamarbeidet.
I 2013 legges det ikke opp til større systemendringer, men regjeringen
foreslår viktige forbedringer på enkelte skatte- og avgiftsområder.
Regjeringen tar et nytt steg i arbeidet med
å redusere gebyrer ned mot kostnadsriktig nivå. I 2013 blir overprisede
gebyrer redusert med om lag 565 mill. kroner påløpt. Blant annet
blir gebyret for tinglysing av pantedokumenter og det alminnelige
tinglysingsgebyret redusert med henholdsvis 45 og 32 pst. For perioden
2007 til 2013 sett under ett blir overprisede gebyrer samlet sett
redusert med vel 1,2 mrd. kroner.
Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen
på aksjeinntekter videreføres. Dermed unngås alvorlige problemer
av at arbeidsinntekt kamufleres som aksjeinntekt, slik tilfellet
var før skattereformen i 2006. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres
ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og maksimale
minstefradrag i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst
på 4 pst. Bunnfradraget i formuesskatten økes til 870 000 kroner,
samtidig som grunnlaget utvides. Andelen av skattyterne som betaler
formuesskatt, blir om lag halvert fra 2005, til 16 pst. i 2013.
Stortinget har vedtatt at uførepensjonen i folketrygden
skal legges om til ny uføretrygd fra 2015. De nye reglene forutsetter
at den nye uføretrygden skattlegges som lønn. Regjeringen foreslår
nødvendige endringer i skatteloven og folketrygdloven for å sikre dette.
Som ledd i arbeidet med å tette hull i skattesystemet
foreslår regjeringen enkelte endringer i næringsbeskatningen, som
samlet vil styrke statens inntekter med anslagsvis 800 mill. kroner
på årsbasis. For det første foreslår regjeringen å rette opp utilsiktede virkninger
av fritaksmetoden, som gir store skattefradrag for livsforsikringsselskap
og pensjonsforetak. For det andre foreslår regjeringen at inntekt
fra petroleumsutvinning i utlandet unntas fra skatteplikt. Oljeselskapene
kan i dag fradragsføre kostnader ved sin utenlandsaktivitet i grunnlaget
for norsk landskatt. Samtidig vil Norge trolig ikke få skatteinntekter
fra denne virksomheten. Ved fravær av skatteplikt opphører også
retten til å fradragsføre disse kostnadene i Norge.
I 2013 blir miljøprofilen i avgiftene styrket
ytterligere. I tråd med Klimameldingen blir CO2-avgiften for
petroleumsvirksomheten økt med 200 kroner pr. tonn, mens fiske og
fangst får en effektiv CO2-avgift på
om lag 50 kroner pr. tonn.
Bilavgiftene reduseres med 400 mill. kroner. Dette
skjer ved at omregistreringsavgiften foreslås redusert med 40 pst.
for typiske næringskjøretøy og med 12 pst. for øvrige kjøretøy.
Videre styrkes miljøprofilen ved at det legges større vekt på CO2- og NOX-utslipp
og mindre vekt på motoreffekt i engangsavgiften. Vrakpanten økes
med 500 kroner.
Avgiften på alkoholfrie drikkevarer går noe
opp.
Forslaget til skatteopplegg innebærer noen lettelser
for lavinntektsgrupper og noen skjerpelser for høyinntektsgruppene.
Skjerpelsene skyldes i hovedsak grunnlagsutvidelsen i formuesskatten.
Øvrige grupper får ubetydelige endringer.
Samlet sett innebærer skatte- og avgiftsopplegget en
lettelse på 681 mill. kroner påløpt og 333 mill. kroner bokført
i 2013. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt
i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter
og toll 2013.
I lys av svake vekstutsikter ute, en sterk krone
og lav inflasjon reduserte Norges Bank styringsrenten med i alt
0,75 prosentenheter på rentemøtene i desember i fjor og mars i år.
Renten har siden blitt holdt uendret på 1,5 pst. Norges Banks prognose
for renten fra juni er at styringsrenten vil holdes uendret fram mot
årsskiftet, for deretter å bli satt gradvis opp til 3 1/4 pst. mot
slutten av 2015.
Sammen med noe lavere risikopåslag har nedgangen
i styringsrenten bidratt til at markedsrentene har falt de siste
månedene. Norsk tremåneders pengemarkedsrente har den siste tiden
ligget på under 2 pst., mot over 3 pst. på slutten av fjoråret.
Prisingen i rentemarkedet tyder på at markedsaktørene venter at renten
vil holde seg lavere enn 2 pst. helt fram til våren 2014.
Styringsrentene i andre land forventes å holde seg
lave i lang tid framover. Renteutviklingen ute påvirker Norges Bank
sine avveiinger i rentesettingen, ettersom en høyere rente i Norge
enn i andre land kan slå ut i sterkere krone. Kronen er nå 2 1/4
pst. sterkere enn gjennomsnittlig nivå i fjor og 6 1/2 pst. sterkere
enn gjennomsnittet for de siste ti årene.
Renten på norske ti års statsobligasjoner var
mot slutten av september 2,1 pst., noe som er svært lavt sett i
et historisk perspektiv. Den lave renten må ses i sammenheng med
at norske statsobligasjoner anses som en sikker investering, i en
situasjon der det fortsatt er stor uro knyttet til statsgjeldsproblemer
i enkelte land i Europa.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.4 i meldingen.
Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet
er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele
risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider.
For å redusere risikoen for problemer i finanssektoren legges det
stor vekt på å fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom
offentlig regulering og myndighetstilsyn. Ansvaret for finansiell
stabilitet og kostnadene ved svikt ligger primært hos hvert enkelt land.
Det er derfor viktig at nasjonale myndigheter har de virkemidlene
som trengs for å sikre finansiell stabilitet i eget land.
Den internasjonale finanskrisen viste hvor sårbare
særlig bankene er for forstyrrelser i penge- og kapitalmarkedene.
Vi så at tillitssvikt i bankmarkedet kan spre seg raskt, og at problemer
i banksektoren kan ha svært negative og langvarige konsekvenser for
økonomien generelt.
Norske banker er mindre påvirket av uroen i
Europa enn andre europeiske banker. De har ikke lånt mye til bedrifter
og stater i utsatte euroland. Samtidig har aktiviteten i norsk økonomi
holdt seg godt oppe. Bankene hadde derfor gode resultater i første
halvår 2012, og har fått litt bedre soliditet og noe mer robust finansiering
de siste par årene. Resultatutviklingen og utsiktene framover tyder
på at bankene vil ha gode muligheter til å styrke soliditeten ytterligere.
Norske banker har imidlertid lånt mye i utlandet, og det gjør dem
sårbare. Bankene skal være rustet for å møte uro. Førstelinjeforsvaret
som skal sikre dette, er bankenes egen soliditet og likviditet.
Regelverket for kapital- og likviditetskrav
for banker er under endring. Basel-komiteen har anbefalt et nytt
og strengere regelverk for kapital og likviditet for banker, de
såkalte Basel III-standardene. Europa-kommisjonen la 20. juli 2011
frem sitt forslag til gjennomføring av Basel III-standardene for
banker i EU-området (det såkalte CRR/CRD IV-regelverket). Det pågår
nå forhandlinger mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen
med sikte på å komme fram til et regelverk som både Rådet og Parlamentet kan
vedta.
Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er
det gode grunner til å styrke kapitalkravet for banker og innføre
de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Basel-komiteen raskere
enn tidsplanen i Basel III og i Europa-kommisjonens forslag til
regler.
Finansiell stabilitet og finansmarkedsregulering er
nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig
sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge
langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Statens pensjonsfond skal forvaltes med sikte
på å oppnå høyest mulig avkastning over tid, innenfor rammen av
moderat risiko. En langsiktig og trygg forvaltning av fondet bidrar
til å sikre at petroleumsformuen kan komme både dagens og kommende
generasjoner til gode.
Investeringene i Statens pensjonsfond har en svært
lang tidshorisont. Strategien for fondet bygger derfor på vurderinger
av forventet avkastning og risiko på lang sikt. Investeringene er
spredt på ulike aktivaklasser og et bredt utvalg av land, sektorer
og selskaper. I kraft av fondets langsiktige investeringer i et
stort antall av verdens selskaper, har vi både et ansvar for og
en egeninteresse i å bidra til god selskapsstyring og ivareta miljø-
og samfunnsmessige hensyn.
Evnen til å tåle svingninger i fondets avkastning fra
år til år, er stor. Det er viktig at vi holder fast ved en langsiktig
investeringsstrategi også i perioder med uro i finansmarkedene.
Samtidig utvikler vi den langsiktige strategien. Et
eksempel på dette er innføringen av de nye referanseindeksene for
aksjer og obligasjoner som trådte i kraft i sommer. Et annet er
fastsettelse av nye regler for rebalansering av fondets aksjeandel,
som ble varslet i Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens
pensjonsfond i 2011.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond er nærmere
omtalt i kapittel 5 i meldingen.
Grunnlaget for velferden legges gjennom befolkningens
arbeidsinnsats. Yrkesdeltakingen i Norge er høy i internasjonal
sammenheng, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig er det en utfordring
å begrense overgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger. Bærekraften
i de fellesfinansierte velferdsordningene avhenger av at vi lykkes
med arbeidslinjen. Det vil bli enda viktigere etter hvert som befolkningen
eldes. Både pensjonsreformen, Nav-reformen og IA-avtalen er rettet
inn mot å holde yrkesdeltakingen høy. En tilleggsutfordring er en
økende arbeidsinnvandring som bør integreres i et arbeidsliv med
samordnet lønnsdannelse og en rimelig lønn for alle.
Regjeringen vil legge til rette for et inkluderende arbeidsliv
der alle kan delta. Arbeidsmarkedspolitikken legger vekt på tett
oppfølging, aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak for å lette
overgangen til jobb. Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene i 2012 og
2013 må ses i lys av den aktuelle konjunktursituasjonen, med sterk
oppgang i sysselsettingen. I lys av dette legger regjeringen opp
til å vri sammensetningen av tiltak noe mer i retning av personer
med nedsatt arbeidsevne, samtidig som det høye nivået på arbeidsmarkedstiltakene
fra de siste årene videreføres. I tillegg settes det i gang et forsøk
der arbeidsgivere får tilskudd for å ansette personer som mottar
arbeidsavklaringspenger.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del
av den økonomiske politikken i Norge. Regjeringens kontaktutvalg
bidrar til en samordnet innsats. Sammen med drøftinger og analyser
i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger
dette til rette for en felles forståelse av situasjonen i norsk
økonomi og hvilke utfordringer vi står overfor framover.
Norge har et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy
organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det
sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne
og bedrer omstillingsevnen i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse,
der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først,
skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer
en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over
tid. Det bidrar også til en jevn inntektsfordeling.
Betydelige bytteforholdsgevinster og høy kapasitetsutnyttelse
har bidratt til at lønningene har vokst klart raskere i Norge enn
hos våre handelspartnere. Dette har gitt oss et høyt kostnadsnivå.
Erfaringer med lønnsdannelsen i Norge gjennom det siste tiåret og
utfordringer framover er tema for ekspertutvalget regjeringen vil
sette ned i løpet av kort tid.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt
i avsnitt 3.6 i meldingen.
Strukturpolitikk er en samlebetegnelse på offentlige
tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser. Full sysselsetting
og god vekst i økonomien krever at ressursene tas i bruk og anvendes
best mulig. Strukturpolitikken skal bidra til dette.
I produktmarkedene gir konkurranse mellom tilbydere
en kraftig stimulans til kostnadsreduksjoner og innovasjon. Dette
bidrar til lavere priser og et mer variert produktutvalg. Konkurranse
bidrar dermed til god anvendelse av samfunnets ressurser. Et siktemål i
strukturpolitikken er derfor å redusere private og offentlige reguleringer
som hindrer virksom konkurranse eller etablering av ny virksomhet.
Næringer som er basert på utnyttelse av felles
naturressurser, må reguleres slik at en sikrer en forsvarlig og
langsiktig forvaltning av ressursene. Riktig utformet vil en skatt
på den høye avkastningen i slike næringer ikke påvirke verdiskapingen
negativt. Ved effektiv beskatning kan derfor en stor andel av grunnrenten
i næringene trekkes inn til fellesskapet. Det bidrar til å finansiere
offentlige utgifter og gir grunnlag for lavere skatter på andre
områder.
Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd,
særskilte skattefradrag og skjerming fra utenlandsk konkurranse
mv. All næringsstøtte påvirker konkurransen mellom bedrifter og
næringer og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Det rettes
derfor særlig oppmerksomhet mot nivået og innretningen av næringsstøtten.
God kvalitet og et godt tilbud av offentlige
tjenester er viktig for befolkningens velferd, for å møte krav og
forventninger og for å sikre oppslutning om fellesskapsløsningene.
Offentlig tjenesteproduksjon må derfor drives effektivt, ikke minst
dersom vi skal ha muligheter til å finansiere økte kostnader knyttet til
aldringen av befolkningen. En velfungerende offentlig sektor kan
også bygge opp under effektiviteten i næringslivet. Strukturpolitikken
må videre legge til rette for omstillinger, slik at det kan skapes
nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet.
Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i
produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel
6 i meldingen.
En bærekraftig utvikling ivaretar nåværende
generasjoners behov uten å undergrave kommende generasjoners muligheter
til å dekke sine behov. FN har slått fast at hovedutfordringene
for en bærekraftig utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon
i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning
av miljøgifter.
Norge skal være et foregangsland i arbeidet
for en bærekraftig utvikling. For å følge utviklingen på en systematisk
måte er det utviklet 17 indikatorer som det rapporteres om i de
årlige nasjonalbudsjettene. Indikatorene dekker blant annet økonomisk
samkvem med utviklingsland, utslipp til luft, biologisk mangfold,
naturressurser, helseskadelige miljøgifter og økonomiske og sosiale
forhold.
Regjeringen har siden 2009 oppfylt målet om
at offisiell norsk bistand skal utgjøre 1 pst. av anslått brutto
nasjonalinntekt (BNI). Ettergivelse av gjeld er da ikke rapportert
som bistand, i motsetning til praksis i en del andre land.
Norge oppfyller sin forpliktelse under Kyoto-avtalen
for perioden 2008–2012 uten behov for statlig kvotekjøp. Norge har
i tillegg sagt at vi vil overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10
pst. Det tilsvarer om lag 5 mill. tonn pr. år. Utover dette har
vi valgt å avstå fra å benytte kvoter knyttet til tilvekst av skog. I
denne meldingen anslås behovet for kvotekjøp for å nå overoppfyllelsen
av Kyoto-forpliktelsen til i underkant av 4 mill. kvoter pr. år.
Finansdepartementet er i rute med de nødvendige kvotekjøp for å
nå målet.
Regjeringen arbeider aktivt for å få på plass
en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Etter klimakonferansen i
Durban ligger det an til at det internasjonale avtaleverket vil
ha to elementer fram til 2020. Det ene er en ny forpliktelsesperiode
under Kyoto-protokollen med bindende forpliktelser om utslippsreduksjoner
for en gruppe industrilandland. Dette skal formaliseres på klimatoppmøtet
i Qatar i 2012. Foreløpig er det bare EU, Sveits, Norge og enkelte
andre land som har signalisert at de vil påta seg utslippsforpliktelser
i den neste forpliktelsesperioden. En ny avtale vil dermed antakelig
bare omfatte 10–15 pst. av de globale utslippene. Det andre elementet
er en politisk avtale, Cancún-avtalen, om utslippsreduksjoner og
klimatiltak for de landene som ikke har forpliktelser under Kyoto-protokollen.
I Durban ble det også enighet om å framforhandle en ny bred klimaavtale
som skal tre i kraft i 2020.
Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter
og omsettelige utslippskvoter. Kvotesystemet er en integrert del
av EUs kvotesystem. Fra og med 2013 vil rundt 80 pst. av de norske
klimagassutslippene omfattes av økonomiske virkemidler. Som en oppfølging
av klimaforliket er det blant annet foreslått å øke CO2-avgiften for petroleumssektoren på norsk
kontinentalsokkel med 200 kroner pr. tonn CO2,
jf. omtalen av skatteopplegget. Det foreslås å etablere et nytt
fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt
Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Fondet foreslås
styrket med 10 mrd. kroner i 2013, slik at den samlede fondskapitalen
øker til 35 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet skal benyttes av
Enova til å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
og utvikling av energi- og klimateknologi.
Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt
i avsnitt 3.7, mens arbeidet knyttet til bærekraftig utvikling er
omtalt i kapittel 7 i meldingen.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hovedmålet for regjeringspartienes økonomiske politikk
er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Flertallet vil
skape et trygt, fremtidsrettet og bærekraftig Norge som bygger på
rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal
fornyes og utvikles, det skal legges til rette for verdiskaping
og utvikling i hele landet, og det skal bidras til et arbeidsliv
der alle kan delta. Flertallet mener at forslaget
til budsjett for 2013 bidrar til å nå disse målene.
Flertallet mener videre at budsjettforslaget for
2013 er godt egnet for å trygge arbeidsplasser, verdiskaping og
velferd framover. Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres innenfor
flere sektorer. Det er et ansvarlig budsjett for norsk økonomi,
og et budsjett som medvirker til trygghet for folks jobb og hjem.
Budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal
uro.
Flertallet viser til at verden
rundt oss er preget av stor økonomisk usikkerhet. Arbeidsledigheten har
bitt seg fast på et skremmende høyt nivå i Europa – særlig blant
unge. På verdensbasis er det 27 millioner flere arbeidsledige enn
i 2007. Mange land har store underskudd i budsjettene og en kraftig
økning i offentlig gjeld. Finanskrisen fra 2008 og 2009 er ikke over,
men viser seg i nye klær. Det som var en krise i aksje- og finansmarkedet
og utviklet seg til en statsgjeldskrise, er nå også en krise i arbeidsmarkedet.
En krise som takles slik at det rammer vanlige folk hardt, er årsaken
til de omfattende demonstrasjonene vi har sett flere steder i Europa.
Flertallet frykter at den internasjonale
økonomiske uroen vil prege Europa i lang tid fremover. Flertallet er
samtidig klare på at dette også vil få betydning for Norge. Norge
er et lite land med tette økonomiske bånd til verden rundt oss.
Vel 40 pst. av det vi produserer, selger vi til utlandet. Rundt
80 pst. av varene Norge eksporterer går til EU. Det betyr at lavere
etterspørsel etter varer og tjenester internasjonalt vil påvirke
norsk næringsliv. En styrking av den norske krona svekker konkurranseevnen
for de bedrifter som lever av eksport av varer og tjenester til utlandet,
og vil sette arbeidsplasser i industrien og annet konkurranseutsatt
næringsliv i fare.
Flertallet er opptatt av at innretningen
av finanspolitikken også må ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt
er svært ekspansiv. Rentene ute ligger fortsatt svært lavt, og behovet
for betydelig finanspolitisk konsolidering i mange land kan innebære
at det vil ta lang tid før rentene kommer opp på et normalt nivå. Flertallet påpeker
at en særnorsk renteoppgang i denne situasjonen kan føre til en
styrking av kronen.
Flertallet mener det er viktig
at finanspolitikken demper presset på kronekursen. Vårt viktigste forsvarsverk
mot kriser er god styring av egen økonomi. Statens utgifter må i
større grad stimulere til at vårt næringsliv står bedre rustet til
å møte en tøffere internasjonal konkurranse. Vi må bygge opp reserver i
gode tider. Derfor er handlingsregelen viktig. Flertallet er
på denne bakgrunn tilfreds med at det for 2012 legges opp til et
strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 125,3 mrd. kroner
i 2012, noe som er 26,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen i handlingsregelen.
Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland
ved inngangen til 2013 utgjør underskuddet 3,3 pst.
En slik ansvarlig og kontrollert innfasing av
oljeinntektene gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser
i framtiden.
Flertallet er opptatt av at den
økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk
utvikling i Norge både på kort og lang sikt. Norske myndigheter
møtte finanskrisen i 2008 og 2009 – og det påfølgende tilbakeslaget
i økonomien – med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettpolitikk.
Dette var medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og etterspørselen
oppe, og flertallet mener at regjeringen styrte Norge
på en god måte gjennom den internasjonale finanskrisen.
Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp
etter finanskrisen, og flertallet merker seg at aktiviteten
i fastlandsøkonomien nå har steget elleve kvartaler på rad. For
i år anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3,7 pst., og for
2013 til 2,9 pst. Når elektrisitetsproduksjon holdes utenom anslås
veksten til 3,4 pst. i 2012 og 3,1 pst. i 2013.
Flertallet er samtidig urolig
for den høye lønnsvekstens innvirkning på Norges konkurransekraft
internasjonalt. Det ser nå ut til at lønnsveksten kan bli over 4
pst. i år, godt over lønnsveksten hos våre handelspartnere. Sammen
med en sterk norsk kronekurs, er dette egnet til å svekke Norges
konkurranseevne målt mot våre viktigste handelspartnere. Flertallet anser
denne utviklingen isolert sett som utfordrende for framtidig verdiskaping
i fastlandsindustri og bedrifter som er utsatt for internasjonal
konkurranse. Flertallet viser til en klar tendens
til enda tydeligere todeling av norsk økonomi, der svært god lønnsomhet
i petroleumsvirksomheten inkludert leverandører, presser opp lønnsnivået
og bidrar til sterk krone. Det truer lønnsomheten til øvrig konkurranseutsatt
næringsliv ved at lønninger og andre kostnader øker, noe som forsterkes
av sviktende etterspørsel i Europa. Flertallet vil
også vise til at en ser en klar geografisk todeling av norsk næringsliv.
Innlands-Norge blir hengende spesielt etter. Dette er forhold som
regjeringen må ha stor aktsomhet overfor i tida framover.
Flertallet understreker at budsjettpolitikken, pengepolitikken
og inntektspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil
utvikling i økonomien, slik at en unngår en forverring av situasjonen
for utekonkurrerende virksomheter og store og negative effekter
for Norge.
Flertallet merker seg også at
lønnsveksten, sammen med et historisk lavt rentenivå og lav arbeidsledighet
har bidratt til sterk vekst i boligprisene de siste årene. Selv
om boligkjøp er en langsiktig investering, har rentenivået og forventninger
om fortsatt boligprisvekst innvirkning på adferd og avgjørelser.
Vedvarende lavt rentenivå øker også risikoen for at husholdene tar
på seg uforsvarlig mye gjeld. Flertallet registrerer
at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør
dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i
boligprisene. Husholdningene har nå i gjennomsnitt en gjeld som
er mer enn to ganger disponibel inntekt. Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning,
flytende rente og høy andel av formuen plassert i bolig betyr høy
risiko for mange om renta skulle øke mer enn de har forventet og
boligprisene skulle falle. Flertallet ber regjeringen
følge denne utviklingen nøye. For å bidra til å dempe boligprisveksten
og å gi unge i etableringsfasen mulighet til å kjøpe sin egen bolig,
bør bl.a. forhold på tilbudssiden i boligmarkedet og tiltak mot
uforsvarlig gjeldsvekst hos husholdningene vurderes. Flertallet har
merket seg at det i den nylig fremlagte bygningsmeldingen ble varslet
forenklinger i regelverket for å fremme en mer effektiv byggeprosess.
Flertallet mener dagens situasjon
i Norge byr på en sentral utfordring om å unngå en gjentakelse av utviklingen
på tidlig 80-tall, hvor høye oljepriser og kraftig vekst i oljeinvesteringer
gikk hånd i hånd med for høy bruk av oljepenger over budsjettet
og lave renter. Den private kjøpefesten som fulgte ga etter hvert
kraftig nedtur i økonomien. Flertallet vil derfor
advare mot opposisjonens løfter om store skattekutt, som igjen kan
bidra til å øke den private kjøpefesten. Flertallet mener
at det, gitt den økonomiske situasjonen rundt oss, er ekstra viktig
å sikre stabil økonomisk styring av Norge. En viktig årsak til at
det gått så bra med sysselsetting og reallønnsvekst i Norge er at
vi har lært av feil som ble gjort på 80-tallet og brukt handlingsregelen
for å fase inn oljepenger over tid og tilpasset pengebruken til
konjunkturene. Flertallet er derfor bekymret over
signaler fra de to største opposisjonspartiene som sår tvil om handlingsregelen
– en av bærebjelkene i den økonomiske styringen. I en situasjon
der Europa står foran store utfordringer, vil usikkerhet rundt økonomisk styring
kunne være katastrofalt for norsk næringsliv, arbeidsplasser og
nordmenn flest.
Lave renter og høy vekst i husholdningenes inntekter
tilsier at veksten vil holde seg oppe også fremover. Flertallet vil
likevel understreke at situasjonen i Norge kan snu raskt. Usikkerheten
i finansmarkedene i Europa og verden er svært høy. Norge kan ikke
skjerme seg fra kriser og store svingninger i verdensøkonomien. Flertallet viser
til at offentlig gjeldsoppbygging og forventninger om svak økonomisk
utvikling preger flere av verdens største økonomier. Mange land
i Europa har i dag en høy statsgjeld sammenlignet med deres bruttonasjonalprodukt. Usikkerheten
om utviklingen i verdensøkonomien og ulike politiske avgjørelser
i Europa gjenspeiles i betydelig uro i finansmarkedene. Flertallet registrerer
at regjeringen følger utviklingen nøye og har høy beredskap mot
et uventet skifte i økonomien.
Klimaendringene er en av de viktigste utfordringene
i årene som kommer. Med klimaendringer følger endringer i grunnlaget
for blant annet matproduksjon og bosetting for folk i hele verden.
Dette er ikke minst et problem for fattige land. Flertallet viser også
til NOU 2010:10 «Tilpasning til et klima i endring» hvor det påpekes
at det også i Norge vil være nødvendig med tilpasninger til klimaendringene framover.
For å sikre en bærekraftig utvikling i Norge må vi ikke forbruke
så mye i dag at det reduserer mulighetene for generasjonene som
kommer etter oss. Flertallet er opptatt av at de
politiske valg vi gjør i dag i stor grad må ha et langsiktig mål
om reduserte klimautslipp i tråd med klimaforliket. Hovedvirkemidlene
i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter.
Fra og med 2013 vil rundt 80 pst. av de norske klimagassutslippene
omfattes av økonomiske virkemidler. Flertallet er fornøyd
med at regjeringen viderefører arbeidet med klima- og miljøtiltak
i 2013. Det forslås å etablere et nytt fond for klima, fornybar
energi og energiomlegging med utgangspunkt i Grunnfondet for fornybar energi
og energieffektivisering. Fondet foreslås styrket med 10 mrd. kroner
i 2013, slik at den samlede fondskapitalen øker til 35 mrd. kroner.
Blant miljø- og klimasatsingene som prioriteres er tiltak mot avskoging
i utviklingsland, et betydelig jernbaneløft, reduserte utslipp fra
nye biler, styrket kollektivtrafikk, CO2-avgift
for fiske og fangst og økt CO2-avgift for
petroleumssektoren.
Regjeringspartiene har siden 2005 ført en aktiv politikk
for å sikre norsk økonomi og for å trygge norske arbeidsplasser.
Norge har i dag en ledighet ned mot en fjerdedel av landene i Euroområdet.
Dette er det viktigste beviset på at vi lykkes med vår politikk.
Flertallet er klare på at grunnlaget
for velferden legges gjennom verdien av vår felles arbeidsinnsats.
Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste
virkemiddelet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Flertallet merker
seg anslagene i budsjettet som tyder på at situasjonen på arbeidsmarkedet
vil være relativt stabil framover.
Flertallet viser til at Norge
i dag også er blant de landene i verden med høyest andel av befolkningen
i jobb. Det henger særlig sammen med at vi har lagt til rette for
kvinners deltakelse i arbeidslivet ved å satse på barnehager, fødselspermisjon
og krav til likestilling i arbeidslivet. Slik skal det fortsatt
være. Arbeidskraften er uten sammenligning vår viktigste ressurs,
og arbeidsløshet er sløsing med samfunnets ressurser.
Flertallet viser til at sysselsettingsveksten
i Norge er høy og at 2/3 av veksten skjer gjennom arbeidsinnvandring.
Ledigheten er på et svært lavt nivå generelt sett. Likevel er det
8 pst. ledighet blant ungdom, og antallet unge som faller utenfor
arbeidsmarkedet er økende, spesielt blant unge menn. I finanskomiteens
budsjetthøring ble det fra LO vist til at vi ikke har god nok kunnskap
om årsakene til den svake sysselsettingsveksten blant ungdom, og
at det derfor er behov for grundigere analyser av ungdomsledigheten
i Norge og forslag til tiltak for å fremme arbeidsdeltakelse. Regjeringen
foreslår flere tiltak for å styrke innsatsen overfor unge som står
utenfor arbeid og utdanning. Ungdomsgarantiene for personer i alderen
20–24 år skal forbedres og målrettes. Ved de største NAV-kontorene
skal det etableres egne kontaktpersoner for arbeidet med oppfølging
av ungdom.
Til forskjell fra mange andre land er folk som ikke
kan jobbe også gjennomgående godt sikret i Norge, gjennom sykelønn,
dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Flertallet påpeker
at dette er en helt sentral del av det sikkerhetsnettet som våre
kollektive velferdsordninger utgjør.
I årene fremover står vi like fullt overfor
en rekke utfordringer, ikke minst knyttet til hvordan vi forvalter
arbeidsstyrken vår. Flertallet viser til at det også
her i landet er for mange som av ulike årsaker, ofte knyttet til
helse og sosiale forhold, står utenfor arbeidslivet. Flertallet mener
regjeringen fortsatt må arbeide målrettet for å få flere inn i arbeidslivet, for
å beholde flest mulig i jobb og for å få flere til å fullføre videregående
opplæring. Flertallet er i den forbindelse glad for
at regjeringen legger opp til å videreføre et høyt tiltaksnivå i
2013, at jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres,
og at det settes av midler til oppfølging av ungdom som faller utenfor
arbeid og utdanning, og til å øke sysselsettingen blant innvandrere,
spesielt kvinner, som står langt fra arbeidsmarkedet. Dette handler
om livskvaliteten til den enkelte, men også om næringslivets konkurransekraft
og Norges framtidige verdiskaping.
Flertallet er videre glade for
at forskjellene i Norge er redusert etter 2005. Etter en lang periode med
økende forskjeller, er forskjellene redusert under denne regjeringen.
Regjeringens politikk for lav arbeidsledighet og et mer omfordelende
skattesystem har bidratt til dette. Også i årets budsjett foreslår
regjeringen tiltak som kan gi en jevnere fordeling, blant annet
ved å øke verdsettingen av sekundærbolig og næringseiendom i beregningen
av formue. Opposisjonens forslag til skattekutt og privatisering
vil bidra til at forskjellene igjen øker i Norge.
Norge har et høyere inntektsnivå enn de aller fleste
andre land. Medregnet petroleumssektoren er BNP pr. innbygger om
lag 20 pst. høyere enn i USA. Hvis vi bare ser på Fastlands-BNP,
ligger vi fortsatt svært høyt, litt under USA, men om lag 30 pst.
over EU-landene. Dette skyldes i hovedsak at vi får mye igjen for
hver arbeidet time. Det er dels fordi vår produktivitet er relativt
høy, dels fordi vi får gode priser på det vi selger til andre land. Flertallet viser
til at produktiviteten og effektiviteten i de nordiske økonomiene
kan ha sammenheng både med det sosiale sikkerhetsnettet og de koordinerte
lønnsoppgjørene. Det sosiale sikkerhetsnettet reduserer den økonomiske
risikoen ved omstilling, og dette letter overgangen til mer produktive
og lønnsomme aktiviteter. Sentrale, koordinerte lønnsoppgjør gjør
det mulig å tilpasse lønnsveksten dersom det kommer økonomiske sjokk utenfra.
God kvalitet og et godt tilbud på offentlige
tjenester er viktig for befolkningens velferd og avgjørende for
å sikre fortsatt oppslutning om et sterkt offentlig velferdstilbud.
Fornying og forbedring er viktig også i det offentlige. Teknologiutvikling
gir nye muligheter for et bedre tilbud til landets befolkning og
bedrifter på mange områder, og kan bidra til å frigjøre ressurser. Flertallet er
opptatt av at offentlig tjenesteyting må forbedres kontinuerlig
slik at kvalitet og omfang sikres. Flertallet er
fornøyd med at regjeringen legger opp til å øke bevilgningene til IKT-
og digitaliseringstiltak på en rekke områder. Flertallet mener
også at en god offentlig sektor skal bygge opp under effektiviteten
i næringslivet. Dette er avgjørende for at vi skal ha mulighet til
å finansiere velferden i fremtida.
Flertallet er fornøyd med at
regjeringen innenfor rammen av en ansvarlig bruk av oljepenger og
et uendret skattenivå, har foreslått en rekke tiltak for å styrke
de brede fellesskapsløsningene og legge til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet. Budsjettforslaget for 2013 gir kvalitetsheving
og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg,
skole og barnehage. Samfunnssikkerhet og beredskap styrkes også.
Flertallet viser til at kommunesektoren
har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. Fra
2005 til 2012 anslås realveksten i de samlede inntektene til kommunesektoren
til om lag 61 mrd. kroner. Flertallet mener at en
sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for gode velferdstilbud
over hele landet. Statsbudsjettet innebærer at kommunene får en
reell inntektsvekst på 6,8 mrd. kroner i 2012. 5 mrd. kroner av
inntektsveksten kommer som frie inntekter. Slik trygger vi velferden –
i en tid hvor flere europeiske land varsler store kutt i offentlige
budsjetter og nedbygging av velferdsordninger.
Flertallet viser til at regjeringen
styrker sykehusøkonomien slik at flere pasienter får behandling. Det
legges opp til at pasientbehandlingen i sykehusene kan øke med 2
pst. fra 2012 til 2013. Antall pasientbehandlinger har økt med 1,7
millioner fra 2005 til anslag for 2012. Samlet foreslås det nesten
2 mrd. kroner mer til drift, sammenlignet med Saldert budsjett 2012,
herunder 100 mill. kroner til pasienter som venter på brystrekonstruksjon.
Flertallet viser til at regjeringen
følger opp Omsorgsplan 2015 med tilsagn til 1 750 omsorgsboliger
og sykehjemsplasser og er dermed i rute mot målet om 12 000 heldøgns
omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Det foreslås også å øke tilskuddet
til etablering av dagtilbud til demente med 100 mill. kroner.
Samhandlingsreformen følges opp med nye 140 mill.
kroner. 90 mill. kroner til bedre elektronisk samhandling og 50
mill. kroner til flere allmennleger og oppfølging av fastlegeforskriften.
Til tiltak mot rus foreslås det 45 mill. kroner
til forebygging, kunnskapsutvikling, reduksjon av overdoser og økt
innsats for barn og pårørende.
Flertallet mener budsjettet legger
til rette for at kommunene kan sikre en verdig eldreomsorg, bygge
ut kapasiteten og sikre kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenesten.
Flertallet viser til at samfunnssikkerhet
og beredskap styrkes betydelig i budsjettforslaget fra regjeringen.
Det er lagt opp til å inngå kontrakt om inntil 16 nye redningshelikoptre
i 2013. Bevilgningen til vedlikehold av dagens redningshelikoptre
økes med 300 mill. kroner slik at beredskapen kan opprettholdes
fram til nye redningshelikoptre er på plass.
Regjeringen vil styrke Forsvarets evne til å
bistå politiet i beredskapssituasjoner. Regjeringen foreslår å bevilge
8 mill. kroner til Luftforsvaret til å utvide helikopterberedskapen
på Rygge for å kunne yte håndhevelsesbistand til politiet. Det vil
si å kunne fly inn og delta i skarpe oppdrag.
Flertallet viser til at bevilgningene
til politiet økes med vel 700 mill. kroner. 150 mill. skal gå til økt
bemanning. Dette legger til rette for at politiet kan utføre sine
oppgaver på en bedre måte. Forslaget innebærer at politiet kan ansette
nyutdannede fra Politihøgskolen i 2013. Det foreslås også 93 mill.
kroner til å dekke helårsvirkningen av å ansette nyutdannede i 2012.
Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for samfunnssikkerhet
og beredskap er tydeliggjort og styrket etter 22. juli 2011. Regjeringen
foreslår å øke departementets driftsbevilgning med 40 mill. kroner til
arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
Utbygging av landsdekkende Nødnett fortsetter. Det
er planlagt at Nødnettet skal ferdigstilles innen utgangen av 2015.
For 2013 foreslår regjeringen bevilgninger knyttet til Nødnett på
til sammen vel 1,2 mrd. kroner.
Flertallet viser til at god forebyggende
informasjonssikkerhet stadig blir viktigere for samfunnssikkerheten,
og at det i budsjettforslaget for 2013 foreslås økte bevilgninger
for å bedre IKT-sikkerheten.
Flertallet viser til at regjeringen
foreslår å bevilge 38,9 mrd. kroner på Samferdselsdepartementets
budsjett. Nasjonal transportplan for 2010–2019 innebærer en økning
på 100 mrd. kroner fra forrige planperiode. Med regjeringens budsjettforslag
er den samlede økonomiske planrammen overoppfylt for fireårsperioden
2010–2013.
Flertallet merker seg at budsjettforslaget
for 2013 innebærer at alle store vegprosjekter som er prioritert
i fireårsperioden og der det foreligger tilstrekkelige avklaringer,
kan startes opp.
Flertallet viser til at på kystområdet
i NTP har satsingen på maritim infrastruktur og reduserte avgifter
bidratt til å styrke sjøtransportens konkurranseevne.
Flertallet viser til at innsatsen
til forskning og utvikling foreslås øket med 1,4 mrd. til 27 mrd.
kroner, inkludert Skattefunn. Veksten i midlene vil gjøre det mulig
med mer forskning innenfor viktige politikkområder som klima, samfunnssikkerhet
og beredskap og nordområdene. Flertallet viser til
at det har vært en realvekst i bevilgningene til forskning og utvikling
over statsbudsjettet på 32,1 pst. under dagens regjering. Nyeste
tilgjengelige statistikk fra 2009 viser at Norge er det landet i
OECD med nest mest offentlig finansiert FoU pr. innbygger.
Flertallet viser til at klimaforskningen
styrkes med 47 mill. kroner. Totale bevilgninger til klimaforskning
er nå 425 mill. kroner. Satsingen følger opp målet i forskningsmeldingen
«Klima for forskning» om økt kunnskap for å møte globale utfordringer.
Det foreslås bevilget 75 mill. kroner til et isgående forskningsfartøy,
og 10 mill. kroner til Nordområdesenteret ved UiN, som en oppfølging
av regjeringens nordområdesatsing. I tillegg foreslås det å opprette
et forsknings- og kompetansesenter innenfor arktiske utfordringer
i et av de tre nordligste fylkene.
Flertallet viser til at det opprettes
3 250 flere studieplasser som en videreføring av økt opptakskapasitet
fra tidligere år. I perioden 2006–2013 er det bevilget midler til
nærmere 20 000 nye studieplasser. Regjeringen har således lagt til
rette for å tilføre samfunnet nærmere 20 000 utdannede og godt kvalifiserte
arbeidstakere ekstra hvert eneste år.
Flertallet viser til at kulturløftet
følges opp og at rammene for merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner
foreslås økt med 321 mill. kroner. Endringene i tippenøkkelen innfases
gradvis, og skal med virkning fra 2015 endres slik at andelen som
fordeles til idrettsformål økes fra 45,5 til 64 pst. Gjennom budsjettforslaget
for 2013 viser regjeringen sin sterke vilje til å satse på kultur.
Endringer i forhold til
budsjettforslaget til regjeringen
For å skape rom for økte bevilgninger på andre områder
foreslår flertallet å kutte 30 mill. kroner gjennom
en rekke mindre kutt på de ulike departementenes rammeområder. De
fleste kuttene gjøres på drift/administrasjon og fordeles på følgende
måte:
Dep. | Sum (mill.kr.) |
UD | 1 |
KD | 3 |
KUD | 1 |
JD | 2 |
KRD | 1 |
AD | 1 |
HOD | 8 |
BLD | 1 |
NHD | 1 |
FKD | 1 |
LMD | 1 |
SD | 2 |
MD | 1 |
FAD | 1 |
FIN | 1 |
FD | 3 |
OED | 1 |
Sum | 30 |
Flertallet viser til regjeringens
forslag om å redusere behandlingsreiser til utlandet med 25 mill. kroner
i 2013. Forslaget er blant annet begrunnet med bakgrunn i en evaluering
av ordningen. Evalueringen viser dokumentert effekt inntil 3 måneder
etter oppholdet for pasienter med revmatisk sykdom og psoriasis.
Videre viser evalueringen at det mangler tilstrekkelig dokumentasjon
av effekt for de øvrige gruppene som er inkludert i ordningen, og
for andre grupper som også ønsker dette tilbudet. Flertallet viser
til at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal behandle
behandlingsreiser til utlandet i februar 2013. Flertallet mener
på denne bakgrunn at bevilgningen til behandlingsreiser over skal
økes med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag i 2013, og at
ordningen deretter vurderes etter at rådet har gitt sin anbefaling.
Uavhengig av størrelsen på bevilgningen til behandlingsreiser, er
det viktig å velge de pasientene som ut ifra gjeldende medisinsk
kunnskap har et best mulig forventet utbytte av et slikt opphold.
Flertallet viser til et økende
behov for å sette inn hjelpetiltak for norske barn i utlandet på
grunn av vanskelige familieforhold og omsorgssvikt. Sjømannskirken
er et kjent og viktig kontaktpunkt for nordmenn i utlandet. Sjømannskirken
er til stede på alle kontinenter i mer enn 80 land. Flertallet styrker
bevilgningene til sjømannskirken, med 1,360 mill. kroner utover
regjeringens forslag, til bruk blant norske barn i utlandet. Som
følge av kravet om realistisk budsjettering, styrkes også bevilgningen
på KUDs Tilskudd til tros- og livssynssamfunn med 0,140 mill. kroner
utover regjeringens forslag.
Flertallet øker aktivitetsstøtte
i frivillige forsvarsrelaterte organisasjoner med 3,5 mill. kroner
utover regjeringens forslag. Midlene skal gå til tiltak som opprettholder
forsvarsviljen i et bredt lag av folket og til å skape kunnskap
om og sunne holdninger til våpenbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til partienes
respektive alternative budsjetter.
Under behandlingen av statsbudsjettet for 2013 er disse
medlemmer blitt enige om følgende:
1. Forutsigbarhet og
gode vilkår for forskning:
a. Ny modell
for Forskningsfondet.
Innenfor Statens Pensjonsfond Utland (SPU) settes
det av et Forskningsfond på 100 mrd. kroner. Hvert år øremerkes
avkastningen, tilsvarende 4 pst., til forskningsformål. Dette påvirker
ikke forvaltningen av SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon
om bruken av oljepenger i større grad oppfylles. Dette vil gi en
forutsigbar og robust løsning. Retningslinjene for bruken av forskningspengene
videreføres, men det legges til grunn at miljøteknologi skal være
et prioritert område.
b. Gaveforsterkningsordningen gjenopprettes.
Ordningen stimulerer til private gaver til kunnskap
og forskning.
c. Skattereduksjoner som fremmer innovasjon.
2. Bedre forhold for frivilligheten:
a. Momskompensasjonsordningen
for bygging av idrettsanlegg forsterkes med 100 mill. kroner.
b. Forslag fremsettes om å be regjeringen
komme tilbake i RNB med en oppdatert prognose for overskudd i Norsk
Tipping og vurdering av konsekvenser av redusert overskudd.
c. Fradraget for gaver til frivillige
organisasjoner utvides fra 12 000 kroner til 25 000 kroner for privatpersoner,
og fra 12 000 til 100 000 kroner for bedrifter.
d. Såkalt «herreløs arv» skal tilfalle
de frivillige organisasjonene og ikke staten.
e. Bevilgningene til Redningsselskapet
økes med 20 mill. kroner.
f. Partiene går imot regjeringens uklare
avgrensning av hvilke organisasjoner som kan tilgodeses. Det er
behov for en mekanisme som avgrenser, men begrunnelsen må knyttes
opp til Folkeretten.
g. Øke grensen for lønnoppgaveplikt i
frivillige organisasjoner til 8 000 kroner, og øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr. organisasjon.
3. Stimulere privat sparing:
a. Bedre
vilkår for Boligsparing for ungdom – BSU.
Årlig sparebeløp økes til 25 000 kroner, maksbeløpet
heves til 300 000 kroner og fradraget økes fra 20 til 28 pst.
b. Bedre vilkår for Pensjonssparing –
Individuell pensjonssparing (IPS).
Årlig maksbeløp økes fra 20 000 kroner til 40 000
kroner og innføre symmetrisk beskatning; 28 pst. fradrag ved innskudd
og 28 pst. beskatning ved uttak.
4. Nytt investeringsmandat:
Nytt investeringsmandat innen Statens Pensjonsfond
Utland (SPU) knyttet til fremvoksende markeder/fattige land med
samme krav til forvaltningen og ramme inntil 10 mrd. kroner.
5. Modernisering:
Innføre nøytral moms i staten og helseforetakene som
sikrer konkurransenøytralitet mellom egenproduksjon og kjøp fra
private. Kan gi store besparelser ved offentlige innkjøp på grunn
av økt konkurranse. Ordningen ble gjennomført for kommunal sektor
i 2003/2004.
6. Bedre helsevesen
a. Låneandelen
for større investeringer i helseforetakene økes fra 50 pst. til
70 pst. Vil være avgjørende for muligheten til å realisere større
byggeprosjekter uten at de går kraftig ut over driften.
b. Gjøre helseforetakene og kommunene
i stand til å foreta IKT-investeringer for 10 mrd. kroner over 5
år, ved å innføre en rentekompensasjonsordning – 20 mill. kroner
i 2013.
c. Opprettholde behandlingsreiser til
utlandet, som regjeringen foreslår å kutte med 25 mill. kroner.
d. Opprettholde øremerkingen av rustiltak
i kommunene.
e. Gjeninnføre regelen om at rus og psykiatri skal
være prioritert i spesialisthelsetjenesten.
f. Reglene for investeringstilskudd til
heldøgns pleie- og omsorg blir endret slik at også private og ideelle
aktører kan søke om investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser
på lik linje med kommunene.
7. Miljø
8. Videreføre kompensasjonsordningen:
Videreføre kompensasjonsordningen for regional
differensiert arbeidsgiveravgift i Bodø og Tromsø – 70,9 mill. kroner.
Disse medlemmer viser
for øvrig til nærmere redegjørelse for forslagene under de enkelte
rammeområdene i de respektive faginnstillingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
bruke handlingsrommet i norsk økonomi til å styrke arbeidsplasser
og norsk næringsliv. Disse medlemmer vil fremskynde
nødvendige investeringer i infrastruktur og kunnskap, slik at vår
fremtidige produksjonsevne øker. Disse medlemmer mener
at veksten av faste, vedvarende utgifter i statsbudsjettet må tøyles
og at den rød-grønne veksten av offentlig sektor må begrenses. Disse medlemmer vil
stimulere arbeidslyst og investeringsvilje.
Disse medlemmer viser til at
en viktig del av Fremskrittspartiets alternative budsjett er å synliggjøre
hvordan skattelettelse kan brukes i stedet for subsidier som politisk
virkemiddel for å oppnå mål. For eksempel foreslår disse
medlemmer at vedlikehold av kulturminner, gjennomføring
av ENØK-tiltak, stimulans til kollektivreiser, og stimulans til arbeidsgiverstøttet
trimtilbud gis som skattelette. Tilsvarende foreslår disse
medlemmer at miljøvennlige syntetisk diesel får avgiftslettelse
fremfor å innføre kjøreforbud eller økte bompenger ved dårlig luftkvalitet
i byer.
Disse medlemmer viser til at
det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås at:
Offentlige utgifter
reduseres med netto 18,6 mrd. kroner
Skatte- og avgiftslettelser på netto 23,1
mrd. kroner
Bruk av skatte-/avgiftsstimulans fremfor
subsidier og overføringer
Lettelser i inntektsskatten og frikort
Redusere formueskatt, fjerne arveavgift,
bedre avskrivningsregler
Infrastrukturreform, ved å opprette investeringsselskap
for vei og bane
Stimulere kollektivsatsing og skipsfart
gjennom skattesystemet
Stimulere offentlig og privat forskning
gjennom bevilgninger og skattesystem
Økt pasientbehandling gjennom offentlig,
privat og utenlandsk satsing
Styrke utdanning, bygge flere studentboliger
og styrke lærlingeordningen
Økt satsing på frivillig sektor
Eldresatsing, ved skattelettelser, sykehjemsbygging
og en «eldremilliard»
Økt satsing på trygghet – styrke politi,
grensekontroll, domstoler, fengsel
Vri norsk bistandspolitikk fra pengeoverføringer til
handel og næringsliv
Styrke energi- og petroleumsklyngen
Øke barnefamilienes valgfrihet og valgmulighet
Disse medlemmer viser til at
budsjettallene tegner et relativt lyst bilde av norsk økonomi. Både utgiftene
og inntektene er større enn noen gang. Oljefondet vil i 2013 trolig
passere 4 000 mrd. kroner. Rikdommen i oljefondet kan gjøre nasjonen
tilbakelent, og over tid medføre at verdien av vår arbeidskraft
svekkes. Disse medlemmer mener derfor det er viktig
ikke å la seg blende av oljefondets størrelse, men tvert imot følge
nøye med i begivenhetene rundt oss. Regjeringen må være forberedt
på å gjøre nødvendige grep for å sikre næringslivets konkurranseevne,
trygge arbeidsplasser og opprettholde likviditet i finansmarkedene. Disse
medlemmer mener det blant annet må innebære at regjeringen
er villig til å se på særnorske skatte- og avgiftskrav, særnorske
reguleringer og sikre at våre naturressurser kommer nasjonen til
gode.
Disse medlemmer viser til at
statsbudsjettets utgiftsside er rekordhøy, på 1 064 mrd. kroner. Nominelle
utgifter på 2013 budsjettet er over 400 mrd. kroner høyere enn regjeringen
Bondevik II sitt budsjett for 2005. De nominelle skatteinntektene
er over 350 mrd. kroner høyere enn i 2005. Disse medlemmer viser
til at investeringene på norsk sokkel forventes å være rundt 204
mrd. kroner, en økning på 80 mrd. kroner på få år. Nye, store oljefunn på
norsk sokkel har skapt optimisme i vår viktigste næring, og legger
grunn for ytterligere store investeringer med betydelig sysselsettingseffekt.
De store mulighetene til tross, regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013 bærer etter disse medlemmers mening
fortsatt preg av administrasjon fremfor visjon. Statens pengebruk
spres jevnt på stort sett alle gode formål, uten særlig grunnleggende nytenkning
på noe viktig område. Disse medlemmer mener at en
videreføring av den rød-grønne politikken ikke er en tilstrekkelig
måte å møte de store utfordringer vi forventer vil komme. Regjeringens
tette samarbeid med noen utvalgte parter i arbeidslivet innebærer
at mange nødvendige prosesser, som sågar regjeringen Stoltenberg
I trolig ville støttet, nå blir trenert eller lagt bort.
Disse medlemmer frykter at vi
ikke legger tilstrekkelig grunnlag for fremtidig verdiskaping, spesielt
i lys av de mange mørke skyer på horisonten. Man må ikke la seg
blende til å tro at en tilfredsstillende status quo i norsk økonomi
skyldes dagens næringspolitikk. Oljenæringens betydelige kapitalinnsprøytinger
har medført en sysselsettingsvekst som begynte i 2003 med økt timetall
og deretter økt sysselsetting fra 2004. Mens regjeringen vektlegger at
rundt 300 000 flere er sysselsatt, så ser man samtidig at andelen
sysselsatte ikke har økt. Disse medlemmer ser med
bekymring på at offentlig sektor er eneste sektor som har hatt vesentlig
økning i sysselsettingen etter finanskrisen i 2008, og disse medlemmer konstaterer
at oljenæringens suksess brukes av regjeringen til å kamuflere en
langt mindre lystig utvikling innenfor andre viktige næringer. Disse
medlemmer konstaterer at det er en vedvarende vekst i antall
personer som uføretrygdes eller som kommer inn i kategorien arbeidsavklaringspenger
i NAVs system. Denne tilstrømmingen må det gjøres sterkere grep
for å endre. Spesielt siden SSBs tall viser at sysselsettingen siste
4 år har økt med ca. 37 000 personer, men at den har blitt redusert
med nær 30 000 nordmenn og økt med nær 67 000 arbeidsinnvandrere. Disse
medlemmer mener vi må vokte oss for at norske statsborgere
i arbeidsfør alder kanaliseres inn i NAV for å erstattes av arbeidsinnvandring.
Disse medlemmer mener norsk økonomi må
være mer robust enn at svingninger i oljeinvesteringer skal være
den fremste suksessfaktor for en regjering. Særnorske rammebetingelser
som hindrer bruk av gass som energikilde i aluminiumsindustrien og
som forsøker å nekte bruk av gass på Melkøyaanlegget, som er ilandføringsanlegget
for Snøhvitgassen, reflekterer en regjering som ikke prioriterer
arbeidsplasser og verdiskaping.
Disse medlemmer viser til at
gjeldssituasjonen i flere EU land og i USA har skapt betydelig uro i
verdensøkonomien. Betydelig med motsykliske tiltak i 2008/2009 har
økt gjeldsgraden i mange land, og dermed gjort de mer sårbare ved
en ny nedtur. De fleste prognoser har blitt nedjustert i retning
lavere vekst og høyere arbeidsledighet. Det vil trolig også slå
inn i norsk økonomi, selv om offensive grep kan dempe konsekvensene.
En satsing på infrastrukturutbygging er anbefalt som det primære
virkemiddel av Verdensbanken. Disse medlemmer mener
dette er et råd regjeringen burde lyttet til.
Norge er sterkt eksponert i den økonomisk vanskelige
situasjonen, både som en åpen eksportrettet økonomi, og gjennom
våre store investeringer i oljefondet. Det er viktig at oljefondet
har en langsiktig investeringsstrategi, med respekt for at det er
innbyggernes penger som forvaltes. Disse medlemmer er
godt fornøyd med at Oljefondet har endret deler av sin investeringsprofil
i retning av BNP vekting på obligasjoner og at man får en redusert
vekting i Europa. Det gir en mer akseptabel risikoprofil.
Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets
budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge
står overfor på, både innenfor den økonomiske politikken så vel
som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for økonomisk
politikk som ser potensialet for å stimulere økt arbeidstilbud og
næringslivets investeringslyst, som ønsker å bruke skatte- og avgifts
stimulans for å oppnå dynamiske, positive effekter, og hvor økt
fokus på investeringer og tilrettelegging for fremtidig verdiskaping
øker fremtidig velstand. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet
må sees i en slik sammenheng.
Disse medlemmer fremmer egne
forslag på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og avgiftsopplegg,
strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag til endringer og
omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av forslagene har
et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning
for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning
for økonomiens virkemåte i tiden fremover.
Disse medlemmer mener økonomisk
vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft
i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser
for den generelle velferdsutviklingen. Disse medlemmer mener
dette også vil gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske
utfordringene det økende antall eldre vil medføre. Dette krever
en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer
ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner
om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Disse medlemmer mener at dagens
budsjettsystem hindrer gjennomføringen av store og nødvendige reformer.
For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken,
er det nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Disse
medlemmer mener at man samtidig i større grad må være opptatt
av å skille mellom penger bevilget til forbruk og penger som er
investert. Dette påvirker økonomien på ulike måter.
Disse medlemmer foreslår reduserte
utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle
områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer mener
er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 18,6 mrd.
kroner på statens utgifter.
Disse medlemmer vil ha kraftige
reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket
med 23,1 mrd. kroner. Statens inntektstap som følge av lettelsene
anslås til om lag 18 mrd. kroner når man tar hensyn til skattelettelsenes selvfinansieringsgrad. Disse
medlemmer legger til grunn dynamiske effekter på 25 pst.
Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som
kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker
gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv,
redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer
og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker
også en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer
arbeidsglede og skaperevne. Disse medlemmer foreslår
redusert offentlig forbruk, og vrir utgiftene over på investeringer.
Egenkapitalinnskudd i statlige selskap for vei- og baneinvesteringer
anslås å medføre 5 mrd. kroner i økte investeringer på disse formålene. Dette
kommer i tillegg til rammen på samferdsel.
Forslag til budsjett – hovedoversikt
– Fremskrittspartiet 2013 | Endringer ift. regjeringen (mill. kr) |
| |
Reduserte offentlige
utgifter/reduserte inntekter | |
| |
Redusert offentlig forbruk i budsjettrammene | -18 620 |
Skatte- og avgiftslettelser, redusert
utbytte | 23 716 |
Oljepengebruk før dynamiske effekter | 5 096 |
| |
Dynamiske effekter
av skatte- og avgiftslettelser (25 pst. selvfinansieringsgrad) | -5 775 |
Økte utgifter i forhold til regjeringen | -680 |
| |
Samlet overskudd på statsbudsjettet
og oljefondet med regjeringen | 380 100 |
Samlet overskudd på statsbudsjettet
og oljefondet med FrPs alternativ | 380 780 |
| |
Reduserte / økte offentlige
utgifter | 2013 |
| |
Statsforvaltning Ramme 1 | -422 |
Familie/forbruker Ramme 2 | -405 |
Kultur Ramme 3 | -1 524 |
Utenriks Ramme 4 | -7 513 |
Justis Ramme 5 | 412 |
Kommunal Ramme 6 | -2 656 |
Arbeid og trygd Ramme 7 | -2 793 |
Forsvar Ramme 8 | 1 036 |
Næring Ramme 9 | 43 |
Fiskeri Ramme 10 | -142 |
Landbruk Ramme 11 | -5 468 |
Energi Ramme 12 | -2 071 |
Miljø Ramme 13 | -211 |
Kontroll Ramme 14 | -30 |
Helse Ramme 15 | 2 495 |
Kunnskap Ramme 16 | 401 |
Transport Ramme 17 | 3 800 |
Rammetilskudd kommuner Ramme 18 | 1 431 |
Tilfeldige inntekter og utgifter, bedre
innkjøpsrutiner Ramme 19 | -4 000 |
Finans Ramme 21 | -1 004 |
Sum reduksjon offentlige
utgifter | -18 620 |
Fremskrittspartiets
skatte- og avgiftsopplegg for 2013 Ramme 21 | | |
| | |
Inntektsskatter | | |
Minstefradrag for lønnstakere økes med
20 000 kr fra 81 300 til 101 300 kr | 9 482 | |
Minstefradrag for alderspensj. økes
fra 68 050 kr til 82 000 kr (sats økes fra 26 pst. til 34 pst.) | 2 016 | |
Forbedret BSU, sparebeløp økes 20 000
kr til 25 000 kr, maks fra 150 000 til 300 000 kr, fradrag økes
fra 20 pst. til 28 pst. | 250 | |
Fradrag for gaver frivillige org. utvides
til kultur/forskn. Taket økes til 100 000 kr | 200 | |
Frikortgrensen økes fra 40 000 kr til
60 000 kr | 260 | |
Skattefritak for kollektivkort betalt
av arbeidsgiver fra 1. juli 2012 | 900 | |
Skattefritak for arbeidsgiverbetalt
treningskort | 175 | |
Fradrag for Enøk-tiltak i hjemmet | 100 | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -1 200 | |
| | 12 183 |
Kapitalskatter | | |
Formuesskatt, øke bunnfradraget til
1 mill. kroner | 700 | |
Økt fradrag for individuelle pensjonsordninger
fra 15 000 kr til 40 000 kr pr. år | 110 | |
Fjerne arveavgiften | 630 | |
Ikke øke ligningsverdier på sekundærbolig
og næringseiendom | 16 | |
| | 1 456 |
Næringsbeskatning | | |
Fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger
far 2013 | 690 | |
Øke avskrivningssatsen for saldogruppe
d) maskiner til 25 pst. | 515 | |
Skattefunn, fjerne lønnstak, øke fradragsbeløp | 20 | |
Heving av nedre grense for grunnrentebeskatning
til 10 mVA for småkraftverk | 40 | |
| | 1 265 |
Tiltak for skipsnæringen | | |
Øke avskrivningssatsene på saldogruppe
e) skip m.m. fra 14 pst. til 20 pst. | 34 | |
Innføre vrakpant på skip (Proveny 15
mill. kroner under ramme 13) | 0 | |
Frita redningsskøyter for grunnavgift
på mineralolje | 5 | |
Redusere losavgiften med 25 pst. | 168 | |
| | 207 |
Bilavgifter | | |
Engangsavgiften, effektkomponenten (hk)
reduseres 25 pst. | 350 | |
Reduserte avgifter på drivstoff med
1 krone | 3 030 | |
Årsavgiften reduseres med 200 kroner | 750 | |
Øke vrakpant på bil med 1000 kr ifht
regjeringen (Proveny 110 mill. kroner under ramme 13. Finansieres
ikke med økt engangsavg.) | 0 | |
Mvafritak for batteri til el-biler og
mvafritak ved leasing av el-biler (privat og firmabil) | 27 | |
Frita GTL (Gas to Liquid - syntetisk
diesel) for veibruksavgift | 45 | |
| | 4 202 |
Toll og grensehandel | | |
Ikke øke toll på ost og kjøtt | 0 | |
Fjerne toll på varer fra u-land (OECD-listen) | 710 | |
Heve grensen for tollfri import fra
200 kr til 1000 kr | 260 | |
Ikke støtte regjeringens økning avgift
på alkoholfrie drikkevarer med 16 øre pr. liter | 85 | |
Opprydning tollsatser | 100 | |
Endring sjokoladeavgiften | 83 | |
Reduse avgift på snus med 15 pst. | 110 | |
14 pst. reduksjon i vin og ølavgiftene | 830 | |
| | 2 178 |
Annet | | |
Dokumentavgiften reduseres med 10 pst.
fra 2,5 pst. til 2,25 pst. | 760 | |
Fjerning av påslaget på nettariffen
på 1 øre til Enova | 720 | |
Regnskapsligning av fredede bygninger | 48 | |
Fjerne engangsavgift på polititjenestekjøretøy | 30 | |
Øke grensen for lønnsoppgaveplikt i
frivillige organisasjoner til 8000 kr | 13 | |
Fjerne skattlegging av frittstående
forskningsinstitutter | 40 | |
| | 1 611 |
| | |
Sum skatte- og avgiftslettelser | | 23 102 |
Redusert utbytte Ramme
22 | |
| |
Redusert utbytte i NSB fra 50 pst. til
0 pst. | 176 |
Redusert utbytte i Avinor fra 50 pst.
til 0 pst. | 438 |
Sum | 614 |
Plassering av oljepengene
i fond (poster uten resultatvirkning Ramme 0) |
Investeringsfond u-land | 10 000 |
Veifond | 300 000 |
Jernbanefond | 100 000 |
Storbyfond | 100 000 |
Såkornfond | 600 |
Avvikling av Samefolkets fond og Romanifolkets
fond | -168 |
Sum | 510 432 |
Egenkapitalinnskudd
- (poster uten resultatvirkning Ramme 0) |
Riksvei SF, innskudd av egenkapital | 11 600 |
Jernbane SF, innskudd av egenkapital | 3 400 |
Husbanken, bygging av studentboliger | 560 |
Redusert gjeld, helseforetakene | 1 000 |
Sum | 16 560 |
Disse medlemmer viser til at
dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter tilsier
at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn av
estimert avkastning på Statens pensjonsfond utland, beregnet til
4 pst. av realkapitalen. Dette har ført til at regjeringens mulighet
til å disponere slike inntekter har gått fra 0 kroner i 1997 til
ca. 150 mrd. kroner i 2012. Regelen gir en noenlunde forutsigbar
innfasing av oljepenger. Disse medlemmer mener at
handlingsregelen dessverre gir liten føring på at pengene brukes
til å styrke fremtidig verdiskapning, ei heller er den egnet til
å regulere om den øker eller reduserer presset i norsk økonomi,
selv om enkelte politikere synes å tro det. Handlingsregelen regulerer
for eksempel ikke størrelsen på oljepenger som brukes inn i norsk
økonomi gjennom såkalt «formueomplassering», hvor staten kan tilføre
økonomien oljepenger gjennom statlige selskaper, aksjekjøp på Oslo
Børs og lignende.
Disse medlemmer viser til at
handlingsregelen oppfatter økt oljepengebruk på veibygging som «presskapende»
mens økte, statlige oljeinvesteringer ikke regnes med. Tilsvarende
vil oljepenger brukt til vindmøllebygging av Statkraft ikke telles med,
mens oljepenger brukt av NORAD til vindmøllebygging i Afrika vil
skape «press» i norsk økonomi. Slik er selvsagt ikke verden. Handlingsregelen gir,
etter disse medlemmers mening, dermed ingen garanti
om hvorvidt regjeringen fører en bærekraftig finanspolitikk. Dette
fordi det ensidige fokuset blir på rettet mot beløpet som benyttes,
og ikke hvordan pengene benyttes.
Disse medlemmer er enig i at
næringslivet og folk flest vil være tjent med at staten er forutsigbar i
sin pengebruk. Dagens handlingsregel er dog full av hull, og skaper
en falsk trygghet. Disse medlemmer ønsker at Stortinget
vedtar et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken. Regelen
må klarere skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer vil
sterkere begrense veksten i offentlig forbruk, begrenset ut i fra
veksten i norsk økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring
etter næring, og ikke bevilge oss velferdsgoder man ikke kan finansiere
over tid. Parallelt bør man, etter disse medlemmers mening, søke
å øke veksten i økonomien og på den måten gjøre kaken til fordeling
større. Dette bør gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme
investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske
leverandører. Disse medlemmer mener at forutsetningen
for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn
av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.
Investeringer i realkapital skal med andre behandles tilsvarende
måten regjeringen gjør «formueomplassering» i inneværende handlingsregel. Disse
medlemmer ser det som urimelig at man i dag kan tilføre
SAS oljekroner utenfor budsjettet, mens samfunnsøkonomisk lønnsom
veibygging må prioriteres innenfor budsjettet.
Disse medlemmer mener at lavere
skatt på arbeidsinntekt gir grunnlag for at folks reallønn øker. Økt
timelønn betyr at folk flest vil jobbe mer. Men økt totalinntekt
kan bety at en del prioriterer mer fritid. Generelt øker arbeidstilbudet
hos folk med lavere/middels inntekter, mens fritidsønsket vinner
frem hos folk med høy inntekt. Totalt sett antar disse medlemmer at
foreslåtte skattelettelser i alternativt statsbudsjett vil stimulere
økt arbeidstilbud totalt sett.
Disse medlemmer mener at økt
reallønn samt reduserte utgifter ved at avgiftsnivået reduseres betyr
at folk flest får bedre økonomi. Disse medlemmer antar
at det økte økonomiske handlingsrommet blir brukt av folk flest.
Noe spares eller brukes til nedbetaling av gjeld. Men antakelig
vil en betydelig del brukes på forbruk. Disse medlemmer mener
at denne pengebruken vil medføre at staten får tilbake en del av
skattelettelsen ved at forbruket genererer nye skatte- og avgiftsinntekter
til staten. Dette er dynamiske effekter i økonomien og innebærer
at selv om man reduserer skatter og avgifter så betyr ikke dette
tilsvarende inntektstap for offentlige budsjetter.
Disse medlemmer viser til at
skatte- og avgiftslettelser har en selvfinansieringsgrad. SSB kom frem
til i sin analyse av Skattereformen 2006, presentert i Samfunnsøkonomen
nr. 4 2010, at det var en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske
effekter på 35 pst. for skattelettelsene.
Disse medlemmer legger i sitt
alternative budsjett til grunn en selvfinansieringsgrad på 25 pst. som
en sjablonmessig regel for skatte- og avgiftslettelsene. Disse
medlemmer er kjent med at Finansdepartementet i stor grad
benekter vesentlige dynamiske effekter, spesielt første året en
skattelettelse gjennomføres. Dette avdekket en omfattende spørsmålsaksjon
Fremskrittspartiets stortingsgruppe gjennomførte mot Finansdepartementet
i januar 2012. Det beregnes noe dynamiske effekter på bilavgifter
og grensehandelsvarer i Finansdepartementets provenysvar. Disse
medlemmer mener likevel en sjablongmessig sats på 25 pst.
generelt er et greit estimat for å anskueliggjøre disse effektene
av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk. Dette er imidlertid
ikke budsjettert i Stortingets budsjettsystem for statsbudsjettbehandlingen
StorBUD, og inngår heller ikke i tallmaterialet disse medlemmer har
sendt til SSB.
Disse medlemmer viser til at
det finnes dynamiske effekter også på andre områder av statsbudsjettet
enn skatter og avgifter. Eksempler her er økte bevilgninger til
veier. Dette vil bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke
tid i kø og varer vil komme raskere ut på markedet. Innenfor helsesektoren
vil behandling av flere pasienter gi reduserte sykehuskøer og folk
kommer raskt tilbake til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt
og betaler skatt istedenfor å motta sykepenger. Disse medlemmer viser
imidlertid til at målbarheten innenfor disse feltene er noe mer
krevende og effektene vil i mindre grad komme til syne første budsjettår.
Disse medlemmer vil at skatte-
og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig
komme de med lavere og midlere inntekter til gode. De fleste vil
helst arbeide for egen inntekt og de ønsker å kunne leve av den.
Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal
stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt
talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.
De økonomiske konsekvensene for en familie med disse
medlemmers opplegg ser slik ut:
Familie på to voksne og to barn | Mor tjener | | Far tjener |
| 350 000 kr | | 270 000 kr |
| | | |
Skattelettelse, økt minstefradrag med
20 000 kr til 101 300 kr | 5 600 | | 5 600 |
Lavere mva på mat | 0 | | 0 |
Redusert avgift på bensin 1 kr (kjører
8 000 km i året, bruker 1 ltr/mil) | 800 | | |
Redusert årsavgift på bil | 200 | | |
Far kjører kollektivt, kollektivkort
6 mnd. à 800 kr | | | 1 344 |
Skattefritak for arbeidsgiverbetalt
treningskort | 1 680 | | |
Spart på strøm, årsforbruk 25 000 kWh | 313 | | |
Sum skatte- og avgiftslettelser | 8 593 | | 6 944 |
| | | |
Skatte- og avgiftslettelser for husholdningen | | | 15 537 |
| | | |
Oppjustering av barnetrygd fra 1. juli
2013 fra 970 kr til 990 kr | | | 480 |
Bedret økonomi for husholdningen | | | 16 017 |
Disse medlemmer anser bunnfradragene for
å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer
skattebyrden, noe som er særlig merkbart for folk med lavere og
midlere inntekter. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntektens
størrelse, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter
vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.
Disse medlemmer registrerer at
til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever
stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet.
I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst.
av alle nordmenn mellom 18 og 65 år, og antallet er økende. Denne
utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker
ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står
utenfor arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere
folk ut i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.
Disse medlemmer foreslår derfor
at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 81 300 kroner til 101 300
kroner. Dette innebærer skattelettelse på 5 600 kroner årlig for
en lønnstaker. Økningen i frikortinntekten vil innebære en skattelettelse
i forhold til regjeringens opplegg på 4 680 kroner for en som tjener
60 000 kroner.
For alderspensjonister foreslår disse
medlemmer å øke minstefradraget fra 68 050 kroner til 82 000
kroner. Satsen for fradraget foreslår økt fra 26 pst. til 34 pst.
Dette gir følgende skattelettelser i forhold til regjeringens opplegg:
Din pensjon | Lettelser ift. regjeringen |
50 000 | 0 |
100 000 | 0 |
150 000 | 0 |
200 000 | -4 480 |
250 000 | -4 760 |
300 000 | -3 906 |
350 000 | -3 906 |
Bakgrunnen for at lettelsene er null for de
lavere pensjonsinntekter, er at pensjonistfradraget sørger for at
disse i utgangspunktet ikke betaler skatt.
Disse medlemmer foreslår å øke
frikortgrensen fra 40 000 kroner til 60 000 kroner. Fremskrittspartiet
mener regjeringens økonomiske politikk mangler sammenheng når den
på den ene siden definerer alle med mindre enn 100 000 kroner i
inntekt som fattige, samtidig som krever ca. 13 500 kroner i inntektsskatt
fra en person som har nettopp 100 000 kroner i inntekt. Disse
medlemmer ønsker på sikt å øke frikortgrensen til 100 000
kroner.
Disse medlemmer mener et skattefradrag for
fagforeningskontingenten er en favorisering av visse arbeidstakere,
og disse medlemmer ser ingen grunn til at en enkelt
arbeidstakers kontingent for frivillig medlemskap i en fagforening
skal finansieres av samtlige skattebetalere gjennom et spleiselag. Et
slikt skattefradrag er samtidig et indirekte angrep på de som velger
å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert. Fremskrittspartiet
vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget
Disse medlemmer foreslår å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er viktig at næringslivet
har insentiver for å få unge i jobb og stimuleres til å ta inn nye
lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige med
nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker
og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når
de trenger det.
Disse medlemmer vil heve grensen
for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner
totalt og 50 000 kroner pr. ansatt. Det er viktig å stimulere til
aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske
barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.
Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser
for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Disse
medlemmer foreslår derfor at den skattemessige avskrivningssatsen
for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner,
redskap, instrumenter, inventar mv.) økes fra dagens 20 pst. til
25 pst.
For saldogruppe e) skip mv. foreslår vi økt
avskrivningssats fra 14 pst. til 20 pst.
Som et skritt på veien mot å fjerne formueskatten,
foreslår disse medlemmer å øke innslagspunktet for
formuesskatt fra 870 000 kroner til 1 000 000 kroner. Dette vil
føre til at 100 000 færre vil betale formuesskatt i 2013 med disse
medlemmers opplegg.
Disse medlemmer mener formuesbeskatning
er en særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten
tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping
og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne
til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt
på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre
til, ikke straffe gjennom skattesystemet.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
om å øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet
med 10 pst.
Disse medlemmer foreslår å heve
øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig
maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen
til 28 pst. Det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital
for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir
boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet
i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse
medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.
Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen
bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU)
i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 530 kroner pr. time
gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer,
og Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket. Dette
vil avbyråkratisere ordningen samtidig som det vil gjøre det mulig
for samtlige fagområder å benytte seg av ordningen.
Disse medlemmer foreslår også
å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU
til 12 mill. kroner, fjerne regelen om at kostnader ved personale
og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til
maksimalt 1 850 timer pr. år, etablere en ordning som indeksregulerer
beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen
hvert år.
Disse medlemmer foreslår at fradragsrammen
økes til 100 000 kroner og øvrige begrensninger lempes. Fradraget
for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen
av frivilligheten på. Ordningen har ført til vekst i gavene til
disse organisasjonene. Disse medlemmer ønsker derfor å
utvide dagens ordning til også å gjelde kultur og forskning. Dette
slik at avhengigheten av statlige overføringer reduseres.
Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt
månedskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den enkelte
arbeidstaker. Et slikt tiltak vil ifølge Finansdepartementets beregninger
føre til 175 000 flere solgte kollektivkort hver måned og gi kollektivselskapene
store inntekter til anskaffelse av busser, trikker og vogner. Tiltaket
vil videre føre til redusert rush-trafikk og bedret fremkommelighet.
Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt
treningskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den
enkelte arbeidstaker for et beløp inntil 6 000 kroner årlig. Et
slikt tiltak vil bety at arbeidsplasser med og uten egen treningsrom
likestilles økonomisk, samtidig som gratis tilgang til treningsstudioer
vil føre til mer fysisk aktivitet blant arbeidstakere flest. Dette
vil igjen ha forebyggende effekt på sykefraværet.
Disse medlemmer foreslår at kostnader
i forbindelse med iverksetting av energiøkonomiserende tiltak i
hjemmet skal kunne trekkes fra på skatten. Et slikt fradrag vil
gi økonomiske insentiver til energisparing, og vil derfor være et
gode både for samfunnet og den enkelte.
Disse medlemmer foreslår å heve
den nedre grensen for grunnrentebeskatning fra 10 mVA for småkraftverk.
Dette vil føre til økt utvinning og lønnsomhet i næringen.
Disse medlemmer foreslår å øke
fradragsmuligheten for individuelle pensjonsordninger (IPS) fra
15 000 kroner til 40 000 kroner pr. år.
Disse medlemmer foreslår å avskaffe
arveavgiften. Disse medlemmer mener det er urimelig
at staten er delarving i ethvert arveoppgjør, og disse medlemmer vil
derfor la folk få beholde sine verdier over generasjoner.
For disse medlemmer er det viktig
at de som har behov for det, skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig
og rimelig personbil basert på egne behov, og ikke på de behov staten
definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet.
Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået
og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte
disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på
dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.
Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller
ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas
høyeste gjennomsnittsalder på personbilparken, noe som betyr at
store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.
Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd
opp gjennom én del CO2-avgift, en del
NOX-avgift, én del vektavgift og én del
effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon
som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt
store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange
barnefamilier tvinges derfor å velge en liten bil, fremfor en bil
som dekker deres behov.
Disse medlemmer mener det er
flere gode grunner til å fjerne effektavgiften. For det første vil befolkningen
i større grad kunne velge den bilen de selv mener de har behov for.
For det andre vil bilparken i langt større grad fornyes, slik at
den sist tilgjengelige teknologi blir benyttet. Med en reduksjon
i avgiftene slik disse medlemmer har skissert, vil kjøp
av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor
statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.
Disse medlemmer foreslår at politiets
utrykningskjøretøy skal fritas for engangsavgift. Et slikt vedtak
vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke
til å investere i bedre og nyere bilpark.
Disse medlemmer støtter ikke
tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens
høyeste drivstoffavgifter. I et land med store avstander og spredt
bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder
bensin og dieselavgift. Fremskrittspartiet mener topografi, befolkningstetthet,
og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge
på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge
er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn
uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå.
Disse medlemmer ser på bilen
som et gode; både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet
for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer mener
at drivstoff som er særlig miljøvennlig bør få spesielle reduksjoner
i avgiftene. Gass og produkter utvunnet av gass er slike produkter.
Derfor foreslår disse medlemmer at GTL fritas for
veibruksavgift, noe som spesielt vil senke utslippet av partikler
fra dieselbiler i byene.
Disse medlemmer foreslår derfor
at avgiftene på bensin- og dieselavgiften senkes med 1 krone pr.
liter. (De såkalte veibruksavgiftene settes ned med 80 øre, noe
som gir staten 20 øre mindre i merverdiavgift-inntekter pr. liter.) Disse
medlemmer foreslår dessuten at GTL fritas for veibruksavgift.
Disse medlemmer viser til at
grensehandelen har over tid vært økende og dette er en politikerskapt
utfordring ved at vi har langt høyere særavgifter enn våre naboland.
Den særnorske landbrukspolitikken med reguleringer og handelshindringer
som gir høye priser og dårlig utvalg for forbrukerne, er også et
viktig grunnlag for grensehandelslekkasjen.
Regjeringen har siden 2009 hevet alkoholavgiftene
i Norge med 13 pst., mens avgiftsnivået i Sverige i perioden er
nærmest uendret.
Disse medlemmer foreslår i vårt
budsjettalternativ å redusere avgiftene på øl og vin med 14 pst., samt
av disse medlemmer foreslår å redusere avgiften på
snus med 15 pst. Dette er en start på å normalisere vårt særavgiftsnivå
med nabolandene. Vi sier også nei til regjeringens forslag om å
øke den særnorske avgiften på alkoholfrie drikkevarer med 16 øre.
Samlet innebærer vår grensehandelspakke reduserte særavgifter med
anslagsvis 1 mrd. kroner som vi tror vil være et godt første bidrag
til å redusere grensehandelen. Ifølge næringsorganisasjonen Virke tilsvarer
grensehandelen nå 5 pst. av total omsetning i norsk dagligvarehandel.
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder
alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere
enn våre naboland. Dette er etter disse medlemmers syn
lite fornuftig da høyere avgifter uten tvil fører til mer ulovlig
alkoholomsetning (illegal produksjon og organisert smugling).
Disse medlemmer viser til at
økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned,
norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står i
fare for å bli lagt ned. De store forskjellene i avgifter mellom
landene på forskjellige tobakksvarer forsterker også handelslekkasjen
til våre naboland. I tillegg pålegges sjokolade og sukkervarer høye
avgifter som gjør at prisene på slike produkter er langt lavere
i våre naboland.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
påslaget på nettariffen på 1 øre til Enova. Ettersom ordningen med
grønne sertifikater trer i kraft, kan store deler av Enovas virksomhet
fases ut.
Dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten»,
er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen.
Den straffer de som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige
eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten
i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen
som skal skaffe seg bolig hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån
ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten.
Disse medlemmer ønsker å fjerne
denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang settes
ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.
Disse medlemmer viser til at
offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport
på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene
for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med
lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de
som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap.
Disse medlemmer vil ha rettferdig
konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne
losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes
fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over
flere år, og Fremskrittspartiet kutter i første omgang losavgiften
med 168 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2013.
Disse medlemmer mener at handel
over landegrensene er en viktig forutsetning for økonomisk vekst
og at Norge som en liten økonomi er helt avhengig av å kunne handle
med andre land. Norge har en åpen økonomi, men fortsatt finnes det
tollbarrierer på tekstilvarer – men det er for landbruksprodukter
at Norge fremstår som proteksjonistisk. Disse medlemmer mener
at gjenværende tollmurer skal reduseres og ikke økes, derfor sier disse medlemmer nei
til regjeringens foreslåtte tolløkninger på ost og kjøtt. Konsekvensene
av regjeringens forslag vil være dårligere produktutvalg og høyere
priser for norske forbrukere. Samtidig risikerer vi at våre handelspartnere
vil innføre mottiltak som kan ramme viktige deler av norske eksportnæring.
Disse medlemmer mener at også
matvarehandelen skal liberaliseres og at dette må skje gjennom gjensidige
avtaler. Dette vil gi norske forbrukere bedre vareutvalg og lavere
priser, samtidig som norsk matnæring får ta del i de mulighetene
som ligger i et større marked for deres produkter.
Når det gjelder den gjenværende tekstiltollen, mener disse
medlemmer at denne savner begrunnelse og har som konsekvens
dyrere produkter for norske forbrukere. Disse medlemmer mener derfor
at denne tollen bør fjernes og ber regjeringen utarbeide en plan
for å fase ut resterende tekstiltoll som skal fremlegges første
halvår 2013. Disse medlemmer setter også av 100 mill.
kroner til å redusere tekstiltollen i vårt budsjettforslag utover hva
regjeringen foreslår av reduksjoner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å trekke fattige land med i verdenshandelen og dette er den
beste måten for å oppnå økonomisk vekst. Disse medlemmer mener
det er dobbeltmoral å bruke store midler på utviklingshjelp til
land mens man hindrer handel med de samme landene gjennom proteksjonistiske
tollbarrierer. Disse medlemmer fremmer derfor forslag
om å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som
trolig vil tilsvare rundt 600 mill. kroner i reduserte tollinntekter.
Dette vil resultere i mer handel med u-landene og et bedre vareutvalg
for norske forbrukere.
Disse medlemmer ønsker også at
regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen
for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kroner
økes til 1 000 kroner, som alle de politiske partiene på Stortinget
har lovet i diverse valgkamper.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Norge har en sterk økonomi som gir oss handlefrihet. Vår
posisjon gir oss muligheter til å skape trygghet og vekst for både
dagens og morgendagens innbyggere. Kontrasten er stor til resten
av Europa som må gjennomføre store kutt i offentlige budsjetter.
Mange land opplever også en skremmende høy arbeidsledighet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens budsjett for 2013 viser at Norge er i en spesielt gunstig
posisjon hvor høy oljepris og store investeringer i petroleumsnæringen
gir positive ringvirkninger. Samtidig fremgår det tydelig at lav
produktivitetsutvikling og et særnorsk høyt kostnadsnivå skaper
utfordringer for mange av våre konkurranseutsatte bedrifter og arbeidsplasser.
Investeringene i industrien på Fastlands-Norge er på et historisk
lavt nivå.
[Figur:fig16.cgm]
Kilde: OECD Economic Surveys Norway 2012
Disse medlemmer mener handlingsregelen for
bruk av oljeinntektene sikrer at formuen både kommer dagens og morgendagens
innbyggere til gode. Oppbygging av Statens pensjonsfond utland skaper
trygghet for både dagens og morgendagens pensjonister. Men arbeidsinnsatsen
og vekst i arbeidsproduktiviteten er viktigere for velstanden for
fremtidige generasjoner enn sparingen i pensjonsfondet. Det er derfor
avgjørende for vår velferd på sikt at bruken av oljepenger ikke
bidrar til å svekke produktiviteten, men snarere bidrar til å bygge
kunnskap og konkurransekraft.
Disse medlemmer viser til at
Høyre legger avgjørende vekt på å holde orden i økonomien. Ansvarlighet
i den økonomiske politikken handler like mye om hvordan pengene
brukes som hvor mye som bevilges. For å skape rom for økte investeringer
i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser reduserer disse
medlemmer bevilgningene til bl.a. administrasjon og næringsstøtte.
Høyres alternative budsjett for 2013 har to
overordnete prioriteringer:
Disse medlemmer mener at regjeringens budsjett
for 2013 mangler en tydelig profil. Det inneholder litt mer til
alt. Budsjettet mangler en langsiktig satsing på kunnskap og konkurransekraft,
og nye og bedre løsninger som kan gi oss en velferd som virker for
de som trenger det mest.
Den økonomiske krisen som rammer mange land i
Europa, vil også få konsekvenser for mange arbeidsplasser og lokalsamfunn
i Norge. Når veksten i Europa uteblir, faller markedet for våre
eksportvarer. I tillegg har kronen styrket seg. Det gjør norske
eksportvarer dyrere. I møte med et tøffere marked har den rød-grønne
regjeringen utstyrt våre bedrifter med en ekstra tung ryggsekk med
særnorske skatter og et særnorsk høyt kostnadsnivå.
Disse medlemmer mener at budsjettet
for 2013 må måles på om det bidrar til å trygge jobber og sikre
velferden. Mange av de faktorer som påvirker norsk økonomi kan vi
gjøre lite eller ingen ting med. Det gjør det desto viktigere å
ta tak i de områder som politikken kan påvirke:
Moderat bruk av oljepenger
og et stramt budsjett kan dempe veksten i kostnadsnivået og sikre konkurranseevnen.
Vekstfremmende skattelettelser vil styrke
arbeidslinjen og bidra til nye investeringer i næringslivet.
Investeringer i kunnskap og infrastruktur
styrker innovasjonsevnen og vekstevnen i økonomien.
Et moderat lønnsoppgjør er avgjørende for
å unngå ytterligere tap av konkurranseevne og arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det er
riktig av regjeringen å bruke mindre oljepenger enn 4-pst. grensen
i Handlingsregelen. Regjeringen legger opp til å bruke om lag 125
mrd. kroner. Det utgjør i 3,3 pst. av Statens pensjonsfond utland.
Budsjettet kan ikke sies å være spesielt stramt. Utgiftene på budsjettet
øker med 60 mrd. kroner fra 2012 til 2013. Budsjettet er i økonomisk
forstand nøytralt. Det betyr at budsjettet i liten grad påvirker
presset i økonomien.
Disse medlemmer viser til at
debatten om økonomisk politikk i Norge i stor grad handler om hvor
mye penger som brukes, og i liten grad om hvordan pengene brukes
og hvilke resultater som oppnås. Moderat bruk av oljepenger er viktig
både for å unngå ubalanser i økonomien og for å sikre trygghet for
pensjon for både dagens og morgendagens pensjonister. Å holde seg
til handlingsregelen for bruk av oljeinntekter er en viktig del
av en ansvarlig økonomisk politikk. Samtidig er det minst like viktig
å diskutere hvordan pengene som bevilges over statsbudsjettet brukes,
og hvilke resultater som oppnås. Disse medlemmer viser
til at Høyre vil vri veksten i utgifter fra direkte næringsstøtte,
administrasjon og drift til investeringer i kunnskap, infrastruktur
og vekstfremmende skattelettelser.
[Figur:fig17.cgm]
Kilde: NHO
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen ofte skryter av veksten i pengebruk på ulike
områder. I 2013 brukes det i overkant av 300 mrd. kroner mer enn
i 2005 – justert for inflasjon. Disse medlemmer vil
ha fokus på resultatene som oppnås. Norge ligger svært høyt i pengebruk
på de fleste områder, men oppnår ikke tilsvarende gode resultater.
Eksempelvis har helsekøene økt betydelig under regjeringen Stoltenberg
II, til tross for økte bevilgninger.
Disse medlemmer viser til at
også norske undersøkelser viser at «Best practice» i offentlig sektor
kan frigjøre betydelig midler som kan brukes til å skape bedre tjenester
eller nye investeringer. En analyse publisert av Frischsenteret
i 2010 viser at om alle enheter var like produktive som den beste,
ville det vært frigjort 6 000 årsverk i universitets- og høyskolesektoren,
8 mrd. kroner i sykehussektoren og 2 000 årsverk i politidistriktene.
I disse tre sektorene innebærer det at brukerne kunne fått 25 pst.
bedre tjenester dersom alle enheter var like produktive som «best
practice». Disse tallene er selvsagt bare en illustrasjon, men de
viser at potensialet er stort. Jobber vi smartere kan vi få både
flere og bedre tjenester.
Disse medlemmer mener at Norge
har store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning, store naturressurser
og teknologi i verdensklasse. Nordmenns levestandard er i verdenstoppen,
arbeidsledigheten er lav og vi har penger på bok.
Men fremtiden byr på utfordringer, som den rød-grønne
regjeringen skyver foran seg:
En stadig sterkere
todeling av norsk økonomi mellom oljerelaterte næringer stimulert
av stigende oljepriser på den ene siden og andre næringer som sliter
med et høyt kostnadsnivå og som møter tøff konkurranse om kapital
og arbeidskraft på den andre.
Et skjerpet behov for å styrke norsk konkurransekraft
som følge av Eurokrisen. Dersom vår privilegerte situasjon blir
en «sovepute» kan vi tape produktivitetskappløpet på lengre sikt.
En fortsatt sterk og automatisk vekst i
offentlig administrasjon. Antall ansatt i statlig administrasjon
vokser sterkt, uten at resultatene vokser tilsvarende. Svake resultater
i skolen. Nesten 1 av 5 elever går ut av grunnskolen med så svake
leseferdigheter at de vil ha store problemer med å gjennomføre videregående
opplæring og studier samt å møte elementære krav i arbeidslivet.
Mangel på riktig kompetanse. På høyere
nivå utdanner vi for få ingeniører, og med dagens utdanningstakt
kan vi komme til å mangle 18 000 lærere i 2020.
Svake resultater i høyere utdanning. UiO
ligger på 202. plass over Times Higher Educations oversikt over
de beste universitetene i verden. UiB er nr. 228, mens NTNU ligger
på 251. plass.
Svak infrastruktur er en konkurranseulempe.
I 2013 blir det åpnet 15 km ny motorvei, 19 km midtrekkverk og 1
km kollektivfelt. Vedlikeholdsetterslepet er betydelig.
Særnorske skatter blir en ekstra byrde
for norske arbeidsplasser som konkurrerer i en tøff internasjonal
konkurranse.
Disse medlemmer mener at det
med et høyt kostnadsnivå er avgjørende at vi utvikler kunnskapssamfunnet
og blir et at Europas mest innovative land. I dag har vi et høy
utdannet befolkning, men scorer lavt innenfor områder som er avgjørende
for innovasjonsevnen.
[Figur:fig18.cgm]
Kilde: European Innovation Scoreboard/inFuture
Disse medlemmer mener at de langsiktige linjene
i regjeringens politikk er vage, og det finnes ingen klar kurs for
fremtiden. Høyre vil skape trygghet for fremtidig velferd gjennom
kunnskap og konkurransekraft, og har nye ideer og bedre løsninger
for å styrke konkurranseevnen:
Vi må satse på kunnskap.
Skolen skal sikre at alle elever får grunnleggende kunnskaper og
vi må utvikle universitetsmiljøer i verdensklasse.
Vi må investere mer i forskning, og bruke
innovasjonsstøtten der den vil gi mest effekt
Vi trenger vekstfremmende skattelettelser.
Det er et mål å skape mer, ikke skatte mer.
Det er nødvendig med et løft i infrastrukturinvesteringene.
Vi trenger flere, bedre og tryggere veier.
Disse medlemmer viser til at
Norge er i en privilegert situasjon med store oljerikdommer. Men det
er viktig å huske at for velstanden for fremtidige generasjoner
er arbeidsinnsats og vekst i arbeidskraftproduktiviteten viktigere
enn oljepengene i Pensjonsfondet. Siden 2006 har produktivitetsveksten
i Norge falt i de fleste fastlandsnæringene, og særlig innenfor
tjenesteyting. Parallelt med dette er lønnsnivået blitt 58 pst.
høyere enn hos våre handelspartnere. Det er ikke bærekraftig i lengden.
[Figur:fig19.cgm]
Kilde: Nasjonalbudsjettet 2013
Disse medlemmer mener krisen
i Europa og todelingen av norsk økonomi gjør det viktigere enn noensinne
å arbeide systematisk for å styrke konkurranseevnen for industri
og næringsliv i Fastlands-Norge. Det er summen av produktivitetsveksten
i alle deler av norsk økonomi som gjør at vi kan ha høye lønninger
og gode levekår. Uten produktivitetsvekst forsvinner sakte det som
utgjør fundamentet for vår velstand; trygge arbeidsplasser.
[Figur:fig20.cgm]
Reallønnsvekst fra 2000 til 2013:
Norge: 43 prosent
Sverige: 22 prosent
EU15: 8 prosent
Figuren viser timelønnskostnader i industrien
i Norge i forhold til industrien hos handelspartnerne i EU i felles
valuta.
Handelspartnerne = 100
Kilde: Teknisk beregningsutvalg
Disse medlemmer viser
til at Norge tidligere har utarbeidet langsiktige planer for å styrke
konkurransekraften. Statens pensjonsfond – utland («Oljefondet»)
ble først foreslått av Høyres finansminister Arne Skauge i 1990
og senere gjennomført av regjeringen Brundtland. Retningslinjene
for bruken av fondets avkastning, ble vedtatt med bredt flertall
i Stortinget i 2001. Om lag fire pst. av fondet skulle brukes over
statsbudsjettet, og pengene skulle gå til forskning, utdanning,
infrastruktur og vekstfremmende skatteletter. Kort sagt: pengene
skulle brukes til å styrke konkurransekraften.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2013 bruker over 300 mrd. kroner mer enn i 2005. Da er
det ikke vanskelig for regjeringen å skryte av at det brukes mer
penger på mange formål. Problemet er at den ikke evner å prioritere
det viktigste. Under regjeringen Bondevik II ble 9 av 10 kroner
brukt etter handlingsregelens intensjoner. Nå er dette tallet nede i
2 av 10 olje-kroner. En ny retning må til for å møte utfordringene
vi står overfor.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative statsbudsjett for 2013 representerer første steg i
en langsiktig strategi for å styrke Norges konkurransekraft. Vi
har nye ideer og bedre løsninger for hvordan forenkling, forskning,
innovasjon, utdanning, vekstfremmende skattelettelser og investeringer
i infrastruktur skal sikre fremtidig velferd.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil utvikle Norge som kunnskapsnasjon. Den jobben starter
i skolen. Forskeren John Hattie ved universitetet i Auckland har
dokumentert hvordan lærerens rolle påvirker elevenes læringsutbytte.
Av 138 faktorer som ble vurdert, ble kontakt og interaksjon mellom lærer
og elev vurdert til å være den aller viktigste. En satsing på etter-
og videreutdanning vil gjøre lærerne bedre rustet til å møte elevene,
og bedre oppfølging av elevene vil redusere frafallet i skolen.
Disse medlemmer har store ambisjoner
for høyere utdanning i Norge. Vi må ha som mål at vi i 2030 skal
vi ha universitetsmiljøer som er blant de høyest rangerte i verden,
og at vi skal være på topp i Norden. Høyre ønsker å redusere frafallet
i skolen og gjennomføre et løft for yrkesfagene. Vi må etablere flere
studieplasser på studier som gir den kompetansen som trengs i fremtidens
arbeidsmarked. Samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet må
styrkes slik at vi får skapt en kultur for entreprenørskap.
I budsjettet for 2013 gjør Høyre følgende:
Bevilger 550 mill.
mer til etter- og videreutdanning av lærere.
Styrker satsingen på Ungt Entreprenørskap.
Styrker yrkesfagene gjennom økt støtte
til lærlingeordningen.
Øker bevilgningene til høyere utdanning
og satser ekstra på de beste universitetsmiljøene.
Disse medlemmer mener at Norge
aldri kan konkurrere mot lavkostland på pris, men vi har mulighet
til å bli verdensledende på kunnskap. Det er ikke best å være billigst,
men det er best å være smartest. For å møte en tøff global konkurranse
må Norge derfor styrkes som kunnskapsnasjon. De samlede bevilgningene
til forskning var i 2005 på om lag 17 mrd. kroner. I år er forslaget
på omtrent 27 mrd. kroner. Likevel er vi på 5. plass i Norden når
det gjelder bevilgninger som andel av BNP. Rektor ved UiO, Ole Petter
Ottersen, oppsummerte regjeringens forskningsinnsats presist da
årets statsbudsjett ble presentert: «Det hjelper lite å ta to skritt
frem når resten av verden løper».
[Figur:fig21.cgm]
Kilde: Statsbudsjett 2009-2013
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil investere mer i forskning og utvikling for å skape et bedre
grunnlag for fremtidens verdiskapning. Det må skje både gjennom
offentlig innsats og ved at næringslivet forsker mer. Bevilgningene
til forskning må økes, og bedrifter må gis større incentiver til
å drive med FoU-aktiviteter. Derfor mener Høyre at effektive ordninger
som Skattefunn og BIA må styrkes. Landsdekkende ordninger med høy
innovasjonseffekt skal være vår øverste prioritet.
I budsjettet for 2013 gjør Høyre følgende:
Styrker bevilgningene
til Skattefunn, såkornfond og NCE-programmet.
Øker bevilgningene til næringsrettet forskning.
Oppretter en lavterskel innovasjonsbørs.
Legger til rette for «offentlig-privat
innovasjonssamarbeid» hvor innovasjon legges inn som et element
ved offentlige innkjøp.
[Figur:fig22.cgm]
(Tall i mill. kr)
Lærere og skole: Kompetansesentre
nettbasert utdanning: 10 mill. Kompetanseheving
lærerutdanningen: 50 mill. Lærerløft, etter-
og videreutdanning: 500 mill. Utvikling
og kvalitetsheving i etter- og videreutdanningstilbudet for lærere:
50 mill. Prosjekt nye karriereveier for
å holde på de beste lærerne: 10 mill. Tilskudd
vitensenter, Newtonrom, Murmanskskolen, private toppidrettsgymnas:
7 mill. Basiskompetanse i arbeidslivet:
25 mill. Økt lærlingetilskudd: 50 mill. Hjelpemidler til elever med dysleksi: 20 mill. Total verdi: 722 mill. kr | | Høyere utdanning: Økt
basisbevilgning universiteter og høyskoler: 142,5 mill. Økt basisbevilgning private høyskoler: 7,5
mill. Målrettet satsing for utvikling av
de beste universitetsmiljøene: 50 mill. Støtte
til freshman-året i USA og 1. året av bachelorgrad i ikke-vestlige
land: 12,9 mill. Total verdi: 213 mill.
kr |
| | |
Såkorn og innovasjon: Innovasjon Norge, styrking av landsdekkende
innovasjonslåneordninger: 67 mill. Innovasjon
Norge, økte etablerertilskudd: 13 mill. Innovasjon
Norge, kategori «Innovasjon møbel»: 10 mill. Omstillingstiltak/
lokal næringsutvikling: 150 mill. Innovasjon
Norge, tapsfond 500 mill. kr i lånekapital til såkornfond: 125 mill. Styrke NCE-programmet, oppstart GCE: 60 mill. Utvikling av OPI-veileder pluss rådgivning:
15 mill. Miljøteknologi: 25 mill. Oppstart av innovasjonsbørs: 20 mill. Total verdi: 485 mill. kr | | Forskning og utvikling: Næringslivsforskning: 415 mill. Økte forskningsbevilgninger: 250 mill. Øvrige forskningstiltak: 176 mill. Total verdi: 841 mill. kr |
Disse medlemmer mener at et veisystem
i verdensklasse, en moderne jernbane, en trygg farled, god bredbåndsdekning
og et effektivt postsystem utgjør ryggraden i en konkurransedyktig
nasjon. Bedrifter er avhengige av å få varene raskt frem, pendlere
må komme til og fra jobb, og vi vil alle trygt hjem. Når trafikken
stopper opp, skaper dette store kostnader både for enkeltpersoner
og næringsliv. Bedre infrastruktur reduserer avstandskostnadene, noe
som igjen gir konkurransekraft til norske bedrifter. Derfor trenger
vi et solid løft for å skape en infrastruktur som bedrer konkurransekraften.
Høyre ønsker å benytte offentlig-privat samarbeid (OPS) for å organisere
større prosjekter. OPS kan gi mange fordeler. For det første blir
planlegging og utbygging gjennomført raskere, fordi finansiering
og organisering kan gjøres mer helhetlig. Dessuten gir denne kontrakts-strukturen
mulighet til å inkludere langsiktig vedlikehold som en del av prosjektet.
Man unngår dermed et mulig fremtidig etterslep på vedlikeholdssiden.
Nye og bedre OPS-veier vil gi næringslivet lavere kostnader og bedre
vilkår for langsiktig vekst. I tillegg må kollektivtrafikken i de
store byene bygges ut ved hjelp av statlig finansiering.
I budsjettet for 2013 gjør Høyre følgende:
Bruker 1,2 mrd. kroner
mer på vei.
Styrker offentlig finansiering av kollektivtransport
i de store byene gjennom å styrke belønningsordningen med 200 mill.
kroner.
Bruker mer moderne metoder som OPS til
å bygge vei.
Disse medlemmer viser til at
mange norske bedrifter og arbeidsplasser opplever særnorske skatter
og avgifter som en konkurranseulempe når de er ute og kjempe mot
tilpasningsdyktige internasjonale konkurrenter. Disse medlemmer vil
trappe ned den særnorske formuesskatten og på sikt fjerne den helt.
Det private norske eierskapet må styrkes for å sikre risikovillige,
langsiktige og kompetente eiermiljø. Gjennomføring av et generasjonsskifte
blir ofte en betydelig økonomisk byrde på grunn av arveavgiften.
Målet er å skape mer, ikke skatte mer. Denne avgiftsbelastningen
gjør at mange familiebedrifter blir solgt ut av familien med det
resultat at lokalt eierskap går tapt, og Høyre vil derfor fjerne
arveavgiften. Høyre vil også ha en reform for å stimulere til økt eierskap
blant ansatte.
I budsjettet for 2013 foreslår Høyre å:
Disse medlemmer viser til at
norske bedrifter hvert år bruker om lag 54 mrd. kroner på å etterleve
rapporteringskrav til myndighetene. Administrative kostnader og
unødvendig byråkrati tapper næringslivet for konkurransekraft. Derfor
må vi sørge for at gründere, bedriftseiere og ansatte får anledning til
å bruke tiden sin på verdiskaping. Høyre mener at det er mulig å
kutte administrative kostnader med 30 pst. frem mot 2020.
I budsjettet for 2013 foreslår Høyre å:
[Figur:fig23.cgm]
(Tall i mill. kr)
Spesifisering:
Flere, bedre og tryggere veier: Veiinvesteringer: 800 mill. Planlegging OPS: 200 mill. Fylkesveier,
tilskudd: 200 mill. Total verdi: 1200 mill.
kr | | Bedre kollektivtrafikk: Belønningsordning: 200 mill. Stasjonsheis Holmestrand: 15 mill. Total verdi: 215 mill. kr |
| | |
Redusert skatt verdiskaping: 30 pst. startavskrivningssats for inv. maskiner/utstyr: 310
mill. Heve jordbruksfradraget: 20 mill. Likestilling traktor/snøscooter i reindriftsnæring:
16 mill. Redusere avgiftsøkning på alkoholfrie
drikkevarer til 3 pst.: 39 mill. Halvere
produktavgift for saftprodukter fra 1/1-13: 75 mill. Øvrige påløpte (ikke inkl. i figur): Skattefunn,
direkte fradragsføring FoU, heve innslagspunkt for grunnrenteskatt
til kraftverk Total verdi: 460 mill. kr | | Redusert formuesskatt: Redusere formueskattesatsen fra 1,1 pst. til
1,0 pst. i kombinasjon med økning av bunnfradraget fra 870´ til
1 mill. og gjeninnføring av aksjerabatt med 10 pst.: 2300 mill. Anslått provenyvirkning av å øke bunnfradraget
i formuesskatten til 1 mill.: - 700 mill. Total
verdi: 1600 mill. kr |
Disse medlemmer mener at Norge
har et godt utgangspunkt. Mange av de arbeidsplassene som trengs
etter 2020 er ennå ikke skapt. De teknologiske løsningene som er
nødvendige for å møte økte krav til kvalitet i helse- og omsorgssektoren
er ennå ikke tatt i bruk. En skole i verdensklasse kan ikke bli til
over natten. For å få et mangfoldig næringsliv med omstillingsklare
bedrifter må vi satse på forskning, utvikling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at verdiene
må skapes før de kan deles. Når Høyre ønsker å skape trygghet gjennom
kunnskap og konkurransekraft, er det nettopp fordi vår fremtidige
velstand er avhengig av et lønnsomt næringsliv og kunnskapsrike
mennesker i hele landet. Det er mye som går godt i Norge, men vi
kan alltid bli bedre. Det krever at vi gjør et retningsvalg, og
velger ideer og løsninger som kan løse de utfordringene Norge står
overfor.
Disse medlemmer mener at Norge
er et trygt og forutsigbart velferdssamfunn med plass til alle.
Vi har et høyt sysselsettingsnivå og en velstandsutvikling som kommer
alle samfunnslag til gode. Dette er en samfunnsmodell Høyre ønsker
å videreføre. Men, velferdsstaten er under press. Det er et gap
mellom folks forventninger på den ene siden, og hva det offentlige
leverer på den andre. Resultatene på en rekke områder står ikke
i forhold til pengebruken, og mange av de svakeste får ikke nødvendig hjelp.
Høyre mener at det er mange utfordringer på
velferdsområdet:
Nærmere 600 000 mennesker
går på helserelaterte ytelser som uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
Særlig urovekkende er den sterke veksten i antallet unge uføre.
Andelen unge og funksjonshemmede i arbeid synker,
andelen innvandrere i arbeid fortsetter å være lav, og antallet
unge uføre stiger raskt.
Sykehuskøene har økt med nesten 80 000
siden 2005, etter å ha falt kraftig da Høyre satt i regjering.
Velferdstilbudet er ofte preget av ventetider,
køer og byråkratisering.
Hjelpen til rusavhengige og personer med
psykiske helseutfordringer er for dårlig.
Kvaliteten er dokumentert som for dårlig
på mange viktige områder i helse- og velferdssektoren.
[Figur:fig24.cgm]
Kilde: Arbeidsdepartementet/NAV
Disse medlemmer mener at dette
er forhold som kan svekke tilliten velferdsstaten. På sikt kan det lede
til en todeling i samfunnet, mellom de som står innenfor og de som
faller utenfor. Dette er utfordringer som den rød-grønne regjeringen
ikke har klart å svare på tross flertallsmakt i snart åtte år.
Disse medlemmer tror ikke mer
penger alene er svaret for å løse disse utfordringene. Regjeringen
bruker om lag 300 mrd. kroner mer i årets budsjett enn det den forrige
regjeringen brukte i 2005. Skal vi sikre en bærekraftig velferd
for fremtiden må ordninger og systemer forbedres. Norge trenger
en velferdspolitikk med nye ideer og bedre løsninger, ikke bare
økt offentlig pengebruk.
Høyre vil ha velferd som virker, og vil innføre
reformer som disse medlemmer vet gir bedre resultater:
Satsing på mer mangfold,
åpenhet i offentlig sektor og mer valgfrihet for brukerne.
En klarere prioritering, og et system som
forventer og legger til rette for arbeid.
En kunnskapsbasert velferdspolitikk, der
det som er dokumentert effektivt skal prioriteres.
Et velferdssystem som sikrer at det alltid
lønner seg å jobbe.
Et arbeidsliv som inkluderer svake grupper
i arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer mener at Høyres
løsninger vil gi smartere bruk av ressursene i samfunnet og bedre
resultater. I Høyres politikk vil sikre et bærekraftig velferdssamfunn,
og i dette alternative statsbudsjettet tar vi de første skrittene
på veien.
Disse medlemmer vil ha gode,
anstendige og trygge ordninger for mennesker som ikke kan jobbe.
Men skal velferden opprettholdes må det lønne seg å jobbe, og det
må stilles krav til at alle som er friske skal i aktivitet eller
arbeid.
Dette er viktig både for folks tillit til systemet, velferdsordningenes
økonomiske bærekraft og for den enkelte. Regjeringen svikter de
som faller utenfor arbeidslivet, og særlig de unge, når den godtar
et system med passive overføringer uten krav til aktivitet, utilstrekkelige
behandlingstilbud og ventetider på tiltaksplasser på opp mot et
år.
Disse medlemmer vil innføre aktivitetsplikt for
sosialhjelpsklienter, og skjerpe kravene for å motta trygdeytelser
som dagpenger. Det er særlig nødvendig med en forsterket innsats
rettet inn mot unge, og Høyre vil derfor ha en «snu-i-døra»-praksis
på alle Nav-kontor for de under 26 som søker om sosialhjelp. Det
er også nødvendig med en gjennomgang av alle ytelser til unge på
sosialhjelp.
Disse medlemmer mener at en av
de største utfordringene vi står ovenfor i dag er den kraftige økningen
i antallet unge uføre. Bare i fjor økte antallet uførepensjonister
under 30 år med 10 pst. Særlig utsatt er unge med psykiske problemer.
Å falle utenfor arbeidslivet i ung alder er tragisk for dem det
gjelder. Unge uføre må få en ny sjanse. Dersom man faller utenfor
arbeidslivet på ett tidspunkt i livet, må man få muligheten til
å komme tilbake igjen senere. Det offentlige må stille opp med hjelp,
uten at man skal risikere å miste uføretrygden. Dette vil være til
det beste både for samfunnet og den enkelte.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen hvert år bruker over 7 mrd. kroner på arbeidsmarkedstiltak,
men mangler oversikt over hvor mange som går over i jobb på permanent
basis og hvor mange som går fra tiltak til tiltak uten å komme videre. Høyre
vil ha mer og bedre kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer,
og vil sette klare krav til at arbeidsmarkedsbedriftene skal levere
resultater. Store deler av innsatsen på dette feltet brukes i dag
til tiltak som skal vurdere og trene mennesker som skal ut igjen
i arbeidslivet.
Disse medlemmer foreslår en vridning
av tiltakene over på aktivitet og trening i selve arbeidslivet,
både gjennom omprioriteringer innenfor dagens rammer og gjennom
økte bevilgninger til lønnstilskuddsordninger.
Disse medlemmer viser til at
selv om vi har lav arbeidsledighet i Norge har vi også store grupper som
både kan og vil arbeide, men som står utenfor arbeidslivet. Dette
gjelder blant annet omkring 80 000 funksjonshemmede. Høyre mener
at en betydelig andel av denne gruppen kunne vært i arbeid med bedre tilrettelegging.
Dessverre går utviklingen i gal retning under den rød-grønne regjeringen.
Andelen sysselsatte funksjonshemmede har falt betydelig siden 2008,
og har fortsatt å falle det siste året på tross av at trenden er
snudd i befolkningen for øvrig.
[Figur:fig25.cgm]
Kilde: SSB
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig med en betydelig forsterket satsning på å tilrettelegge
for funksjonshemmede som kan og vil jobbe. Som et første skritt
vil Høyre derfor forsterke og avbyråkratisere ordningen med tilretteleggingstilskudd,
og gjøre ordningen med funksjonsassistanse permanent. Det er også
viktig å prioritere denne gruppen sterkere i tiltaksapparatet, og disse
medlemmer vil derfor sette av 2 000 flere plasser til denne
gruppen innenfor dagens rammer.
Disse medlemmer viser til at
siden de rød-grønne overtok makten i 2005 har norske helsekøer økt
med rundt 80 000 pasienter. Regjeringen lar bare det offentlige
helsevesenet bruke en liten del av den ledige kapasiteten hos private
tilbydere av helsetjenester, og rasjonerer behandling til noen heldige,
utvalgte pasienter. Et resultat av denne politikken er at over 300 000
nordmenn har skaffet seg privat helseforsikring. Forsikringsselskap
oppgir selv manglende tillit til at det offentlige kan gi hjelp
uten lange ventetider som den viktigste forklaringen på veksten i
markedet.
[Figur:fig26.cgm]
Kilde: FNO
Disse medlemmer mener at den
rød-grønne politikken har skapt et klassedelt helsevesen. Høyre vil
gjøre ledig kapasitet hos private tilgjengelig for alle, ikke bare
de som har råd til å kjøpe seg ut av køen. På sikt ønsker Høyre
fritt behandlingsvalg, og å avslutte rasjoneringen av helsehjelp.
Det vil gi pasienter raskere hjelp. Som et første skritt i vårt
alternative budsjett øremerker vi en bevilgning på 330 mill. kroner
til kjøp av privat kapasitet, som vil kunne behandle 20 000 flere
pasienter. I tillegg foreslår disse medlemmer å bevilge
150 mill. kroner mer til sykehusene.
[Figur:fig27.cgm]
Disse medlemmer viser til at
selv om vi i Norge ofte er gode på å behandle pasienter, svikter ofte
det langsiktige tilbudet om rehabilitering som skal gjenopprette
funksjonen fra før skade og behandling. Andre kronikere og syke
trenger regelmessig rehabilitering for å holde seg friske og spreke. Riksrevisjonen
har dokumentert at rehabiliteringsfeltet ikke har fått den lovede
styrking under de rød-grønne. Resultatet er at syke mennesker blir
sykere, og mange som kunne vært og ønsker å være aktive i arbeidslivet
forhindres i dette.
Disse medlemmer mener at den
neste store helsepolitiske reformen må være innen habilitering og
rehabilitering. Vi mener det er behov for en forpliktende opptrappingsplan,
og øremerker i vårt alternative budsjett 400 mill. kroner til dette
innenfor de regionale helseforetakenes ramme. I dette arbeidet må
også de private og ideelle institusjonene spille en sentral rolle.
Høyre vil derfor innføre fritt rehabiliteringsvalg, slik også Norsk
Revmatikerforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har tatt
til orde for.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet lovet under valgkampen i 2007 «12 000 nye sykehjemsplasser
eller heldøgns omsorgsplasser innen 2015». Senere er dette avslørt
som valgflesk, og det man nå lover er ikke annet enn 12 000 tilsagn
om tilskudd til både bygging og forbedring og erstatning av sanerte
plasser. Regjeringen nekter nå å opplyse hvor mange av disse 12 000
tilsagnene som skal gå til nye plasser, og den forespeilede kapasitetsøkningen
er i det blå.
Høyre har nye ideer og bedre løsninger for hvordan
kapasiteten for sykehjem og heldøgns omsorgsplasser kan økes, og
presset lenge for at regjeringen skulle åpne for å la private utbyggere
få bidra. Da regjeringen endelig ga etter våren 2011 innførte de
en så komplisert ordning at knapt noen har bidratt i det hele tatt.
Regjeringens manglende vilje til å slippe til private, hindrer nødvendige
forbedringer av omsorgen. Mange kunne sluppet å stå i kø for sykehjemsplass
om regjeringen hadde sluppet alle gode krefter til.
Disse medlemmer vil ha et mindre
byråkratisk og mer fleksibelt system for utbygging av sykehjemsplasser.
I Høyres alternative budsjett tar vi ett skritt ved å styrke tilskuddsordningen
for bygging av sykehjem. Vi foreslår samme ordning for bygg av sykehjemsplasser
som for idretts- og skolebygg, slik at kommuner kan få fem års rentefrie
lån i tillegg til tilskuddet fra staten.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen innen pleie- og omsorgssektoren har lovet 12 000 nye
årsverk, men tall fra Finansdepartementet/SSB viser at dekningsgraden
av pleiepersonell pr. bruker i pleie- og omsorgssektoren har stått
uendret under hele den rød-grønne regjeringsperioden. Høyre mener
at det viktigste tiltaket for å sørge for kvalitet i pleie- og omsorgssektoren
er å sørge for kompetente ansatte. Derfor satser Høyre stort på
etter- og videreutdanning i den kommunale helsetjenesten. Regjeringen
har ikke satset på dette, men fokusert på kvantitet fremfor kvalitet.
I dag er 1 av 3 ansatte i sektoren ufaglærte.
I årene fremover vil det være et massivt behov for økt rekruttering.
Høyres politikk vil gi flere ufaglærte mulighet til å bli faglærte,
flere helsefagarbeidere mulighet til å bli sykepleiere, og flere
sykepleiere til å bli spesialsykepleiere. En rapport fra Telemarksforskning
har vist at kompetanse i pleie- og omsorgssektoren lønner seg, bl.a.
fordi kompetent arbeidskraft arbeider mer effektivt. Høyre foreslår
i dette budsjettet å bevilge 100 mill. kroner til et kunnskapsløft
for ansatte i omsorgstjenesten.
Disse medlemmer mener at noe
av det viktigste samfunnet kan gjøre for å motvirke fattigdom og
sosiale problemer hos barn, er å sikre at foreldrene er i arbeid
og får god helsehjelp når de trenger det. Dette vil Høyre bidra
til. I tillegg vil vi ha et kvalitetsløft i barnehagene og fortsette
å arbeide for en god kunnskapsskole. Dette bidrar til å utjevne
sosiale forskjeller, og er avgjørende for å gi utsatte barn og unge
bedre muligheter. Høyre vil også styrke prosjekter som gir barn
i familier med lav inntekt en mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.
Disse medlemmer mener at et mangfold
av offentlige og private aktører gir et bedre barnevern. Vi vil
styrke muligheten til å velge det tiltaket som hjelper barn best,
uavhengig av hvem som gir hjelpen. Høyre har foreslått en kvalitetsportal
for at det skal bli lettere å gi barn skreddersydde hjelpe- og omsorgstiltak.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å sikre en god integrering av innvandrere. Norskkunnskap
er nøkkelen for å få arbeid og deltagelse i samfunnet. Høyre vil
legge bedre til rette for at innvandrerkvinner med barn kan delta
på introduksjonskurs. Høyre innfører derfor gratis barnehageplass
for de som deltar på denne ordningen.
I budsjettet foreslår disse medlemmer blant annet
30 mill. kroner til arbeidstreningstiltak for barnevernsbarn., 109
mill. kroner for gratis barnehage for alle som deltar i introduksjonsprogrammet
og økt støtte til norskopplæring. Det foreslås også 150 mill. kroner
for å sikre lavere foreldrebetaling i barnehagen for familier med
lav inntekt. For familier med bedre økonomi foreslår Høyre at den
generelle foreldrebetalingen økes med 200 kroner pr. måned. Samtidig
styrkes kvaliteten i barnehagene gjennom en rekke tiltak, noe som
kommer alle barn og familier til gode.
Disse medlemmer mener at Norges
utfordringer må adresseres nå, om vi skal legge et grunnlag for
en vekst og varig velferd. Høyres alternative budsjett utarbeides
av Høyres stortingsgruppe mellom fremleggelsen av regjeringens budsjett
8. oktober, og Finanskomiteens avgivelse i midten av november. I
løpet av disse ukene kan man ikke endre alt man skulle sett annerledes
i norsk politikk, men man kan vise en annen kurs for Norge.
Høyres samlede finanspolitiske
opplegg |
| |
Reduserte offentlige utgifter, bokført | 11 356 mill. kr |
Inntekstøkning, inkl. skatteveksling | 5 383 mill. kr |
Brutto bokførte Skattereduksjoner | 7 676 mill. kr |
Netto bokførte skattereduksjoner | 5 236 mill. kr |
Utgiftsprioriteringer | 8 130 mill. kr |
Mindre oljepengebruk | 812 mill. kr |
Disse medlemmer har viser til
at de største innsparingene i Høyres alternative budsjett knyttet seg
til:
Statlig administrasjon
Fylkeskommunale regionale utviklingsmidler
Næringsoverføringer
Bistand
Omlegging av overgangsstønaden og innføring av
normerte sykemeldingsperioder
Innsparinger knyttet til innføring av nøytral moms
i staten og helseforetakene
Økte inntekter gjennom økt makspris i barnehagene
Økte utbytter fra statsselskapene
Økte miljøavgifter
Høyres prioriteringer:
Høyres prioriteringer
i statsbudsjettet 2013: |
| |
Familie | |
Spesielle driftsutgifter, kvalitet i
barnehagen | 135 mill. kr |
Forskning, kvalitet i barnehagen | 15 mill. kr |
Øke finansieringsgraden i private barnehager
ytterligere fra 94 til 96 pst. | 60 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner,
utvidelse av ordning, bevilget under kommunal | 150 mill. kr |
Gjeninnføre kontantstøtten for barn
mellom 2 og 3 år, prisjustert fra 2011-nivå | 169 mill. kr |
Gratis barnehage for de på INTRO-ordningen,
bevilget under kommunal | 125 mill. kr |
Kjøp av private barnevernstjenester | 150 mill. kr |
Kommunalt barnevern | 110 mill. kr |
Tilskuddsordningen for barnevernsbarn
med tiltak i bedrift. | 30 mill. kr |
Tilskudd til forskning og utvikling
i barnevernet | 20 mill. kr |
Utvikling og opplysningsarbeid mv | 20 mill. kr |
Øke adopsjonsstøtten til 1 G | 13 mill. kr |
Øke engangsstønaden iht. prisveksten | 6,8 mill. kr |
Styrking av incestsentrene | 3 mill. kr |
Styrking av tiltak mot vold i nære relasjoner | 2 mill. kr |
Kultur |
Endring av tippenøkkelen: Kompensasjon
for bortfall av spillemidler | 118 mill. kr |
Momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg | 100 mill. kr |
Kulturskolenes bundne midler omdisponeres
til utvikling av kulturskulene | 73,8 mill. kr |
Herreløs arv går til frivillige organisasjoner | 25 mill. kr |
Kultur og samfunn, ymse faste tiltak | 1,5 mill. kr |
Ymse frivillighetsformål | 0,75 mill. kr |
Musikk, Norsk kulturfond- ettårig prosjekttilskudd | 2 mill. kr |
Musikk, Norsk kulturfond- flerårig prosjekttilskudd | 2 mill. kr |
Musikk, Ymse faste tiltak | 0,25 mill. kr |
Scenekunst, Norsk kulturfond- ettårig
prosjekttilskudd | 15 mill. kr |
Scenekunst, Norsk kulturfond- flerårig
prosjekttilskudd | 6 mill. kr |
Scenekunst, Ymse faste formål | 1,5 mill. kr |
Museum og kulturvern, Ymse faste tiltak | 0,25 mill. kr |
Regional filmsatsing | 10 mill. kr |
Utenriks og utvikling |
Jenters rett til utdanning og godt styresett
- konsentrert om Afrika | 120 mill. kr |
Menneskerettigheter | 100 mill. kr |
UNHCR | 70 mill. kr |
Prosjekter for å bedre veterinær- og
kvalitetskontroll for mat i fattige land | 40 mill. kr |
Justis |
Beredskap | |
Øvelser, utstyr, IKT | 100 mill. kr |
PST | 15 mill. kr |
Sivilforsvaret for forsering av materiellanskaffelser,
samt samtrening med Politi, nødetater og Forsvaret | 35 mill. kr |
Flere politifolk: Politiets driftsbudsjett | 200 mill. kr |
Flere politifolk: Oslo Politidistrikt | 50 mill. kr |
Frivillige organisasjoner i redningstjenesten | 10 mill. kr |
Narkotikahunder, utdanning og drift | 5 mill. kr |
Domstolene / balanse i straffesakskjeden | 10 mill. kr |
Frivilliges tilbakeføringsarbeid etter
soning | 5 mill. kr |
Den høyere påtalemyndighet | 5 mill. kr |
Integrering |
Gratis barnehage for de på INTRO-ordningen | 125 mill. kr |
Styrket norskopplæring, særskilt pott
til norskopplæring i samarbeid med frivillige organisasjoner for
folk som ikke har rett og plikt til norskopplæring | 30 mill. kr |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 10 mill. kr |
Arbeid og sosial |
Incentivordning for kommunene, arbeid
for unge på sosialhjelp. Prøveordning. | 100 mill. kr |
Lønnstilskudd / Tidsubestemt lønnstilskudd | 100 mill. kr |
Ompriorteringer innenfor rammen til
arbeidstrening i arbeidslivet | 100 mill. kr |
Prøveordning: Insentivbasert plassering
i arbeidslivet | 50 mill. kr |
Prøveordning: Oppfølging av unge uføre | 50 mill. kr |
Funksjonsassistentordningen styrkes
og gjøres permanent | 35 mill. kr |
Hjelpemidler (fritid) utvides til funksjonshemmede
over 26 år | 30 mill. kr |
Målrettede fattigdomstiltak | 25 mill. kr |
Grønt kort (forenklet tilretteleggingstilskudd) | 20 mill. kr |
Arbeidstilsynet | 10 mill. kr |
Forskning (IT-funk) | 6 mill. kr |
Tiltak mot trygdemisbruk | 5 mill. kr |
Pott til sosiale entreprenører | 5 mill. kr |
Tilskudd til frivillige organisasjoner
mv. | 5 mill. kr |
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv., Hjelpemidler som tjenester | 5 mill. kr |
Likestillings- og diskrimineringsombudet:
Til oppfølging av konvensjon om handikappede | 1,5 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner,
utvidelse av ordning, bevilget under kommunal | 150 mill. kr |
Videreføre skattefradrag for store sykdomsutgifter
som i 2012 | 38 mill. kr |
Forsvar |
Hæren | 120 mill. kr |
Sjøforsvaret | 100 mill. kr |
Luftforsvaret | 85 mill. kr |
Heimevernet | 100 mill. kr |
FLO | 30 mill. kr |
Kystvakten | 50 mill. kr |
Veteraner | 50 mill. kr |
Det frivillige skyttervesen | 6,2 mill. kr |
Forsvarsrelaterte organisasjoner (SIOPS) | 1 mill. kr |
Beredskap | |
Marinejegerkommandoen | 45 mill. kr |
Helikopterberedskap ut over dedikerte
helikoptre på Rygge | 20 mill. kr |
Heimevernet: Objektsikring og samtrening
med politi | 50 mill. kr |
Næringsliv |
En ansvarlig økonomisk politikk som
bidrar til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen. Økt satsning
på forskning, infrastruktur og vekstskapende skattelettelser. Se
tabell i Høyres hovedmerknad i avsnitt 2.1.2 for Høyres satsninger
på økt konkurransekraft | |
Lån til såkornkapitalfond, tapsavsetning
125 mill. kr | 500 mill. kr |
Innovasjon Norge, styrking av landsdekkende
innovasjonslåneordninger med 200 mill. kroner låneramme | 67 mill. kr |
Innovasjon Norge, økte etablerertilskudd | 13 mill. kr |
Innovasjon Norge, kategori «Innovasjon
møbel» | 10 mill. kr |
BIA - Forskningsrådet, satsing på næringsrettet,
brukerstyrt forskning og innovasjon | 50 mill. kr |
Ungt Entreprenørskap | 5 mill. kr |
Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats
gjennom Skattefunn (Se også Innst. 3 S (2012–2013)
for øvrige forbedringer i Skattefunn, til sammen 365 mill. kr) | 40 mill. kr |
Omstillingstiltak / lokal næringsutvikling | 150 mill. kr |
Styrke NCE-programmet, oppstart GCE | 60 mill. kr |
Konkurransetilsynet | 10 mill. kr |
Utvikling av OPI-veileder pluss rådgivning | 15 mill. kr |
Miljøteknologi | 25 mill. kr |
Oppstart av innovasjonsbørs | 20 mill. kr |
Reduserte gebyrer, Brønnøysundregistrene | 30 mill. kr |
Reduserte gebyrer på maritime personellsertifikater | 12 mill. kr |
Oppsyn i statsallmenninger – til fjellstyrene | 5 mill. kr |
Støtte til organisasjoner mm. (dyrevelferd) | 0,6 mill. kr |
Fiskeri |
Markedsføring av sjømat i Norge | 10 mill. kr |
Genbank for villaks | 10 mill. kr |
Landbruket (skattelettelser) | Bokført proveny |
Lavere formuesskatt for personer som
eier gårdsbruk/skogeiendom | 400 mill. kr |
Halverer arveavgiften på gårdsbruk/skogeiendommer | 13 mill. kr |
Gjeninnføre startavskrivning for saldogruppe
d på 30 pst. | 85 mill. kr |
Øker minstefradraget med 4 000 kr i
kombinasjon med økning av satsen i minstefradraget til 43 pst. samt
å øke innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til 520 000 kroner | 45 mill. kr |
Halvere produktavgiften for saft | 75 mill. kr |
Innføre regnskapsligning for fredede
bygninger | 48 mill. kr |
Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen | 16 mill. kr |
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt
på kraftverk til 10 000 kVA | 0 mill. kr |
Økning i jordbruksfradraget | 20 mill. kr |
Energi |
Petroleum i Nord | 150 mill. kr |
Energiforskning Norges forskningsråd | 125 mill. kr |
Støtte til utskifting av oljefyr | 40 mill. kr |
Petoro | 30 mill. kr |
Oljedirektoratet, drift | 10 mill. kr |
Flom- og skredforebygging | 10 mill. kr |
Internasjonalisering | 5 mill. kr |
CLIMIT CO2-håndtering,
Kapitalinnskudd (1 mrd.) | |
Miljø |
Klif, Opprydningstiltak | 45 mill. kr |
Bekjempelse av Gyro | 20 mill. kr |
Norsk kulturminnefond, fondskapital
1 500 mill. kr | |
Økt mineraloljeavgift 25 øre, kombinert
med egen støtteordning for utskifting av oljefyr, 40 mill. kroner
bevilget under Energi | |
Helse |
Økt kjøp av helsetjenester fra private | 350 mill. kr |
Friske midler til sykehusene | 150 mill. kr |
Habilitering, rehabilitering og tiltak
for rusmiddelavhengige, øremerker 400 mill. kr innenfor helseforetakenes
rammer | |
Etablering av kvalitetsregistre, øremerker
50 mill. kr innenfor helseforetakenes rammer | |
Etablere et prosjekt for å få ned køene
for rusbehandlingen i Helse Sør-Øst, øremerker 45 mill. kr innenfor
helseforetakets rammer | |
Kompetanseløft i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten | 150 mill. kr |
Pasientreiser | 25 mill. kr |
Allmennpsykologer i kommunene | 20 mill. kr |
Arbeidstrening/arbeidsformidling for
personer med psykiske helseutfordringer, støtte til bl.a. Fontenehusene | 15 mill. kr |
Økt forskning på og kompetanse om ME,
fibromyalgi og lyme borreliose | 10 mill. kr |
Patologi og laboratoriekapasitet | 10 mill. kr |
Legemiddelgjennomgang | 5 mill. kr |
Pasientsikkerhetskampanjen I trygge
hender | 5 mill. kr |
Tilskudd til hospice | 5 mill. kr |
Barneansvarlige på sykehusene | 5 mill. kr |
Veterantiltak i regi av RVTS Øst | 5 mill. kr |
Utvidede omsorgspenger også til selvstendig
næringsdrivende | 1,3 mill. kr |
Rentekompensasjon for 2 mrd. kr årlig
IKT-investering i helseforetakene | 20 mill. kr |
Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser
og bofelleskap for demente, 2,5 mrd. kr investeringsramme, bevilget
under kommunal | 25 mill. kr |
Skole |
Lærerløft, etter- og videreutdanning | 500 mill. kr |
Utvikling og kvalitetsheving av etter-
og videreutdanningstilbudet for lærere | 50 mill. kr |
Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet
(om lag 4 uketimer), bevilget under kommunal | 97 mill. kr |
1 ny undervisningstime på barnetrinnet,
bevilget under kommunal | 73 mill. kr |
Prosjekt for å utvikle nye karriereveier
for å holde de beste lærerne i skolen | 10 mill. kr |
Tilskudd til vitensenter og Newtonrom | 4 mill. kr |
Tilskudd til Murmanskskolen | 1 mill. kr |
Private Toppidrettsgymnas | 2 mill. kr |
Program basiskompetanse i arbeidslivet | 25 mill. kr |
Økt lærlingtilskudd til nye lærlinger | 50 mill. kr |
Hjelpemidler til elever med dysleksi | 20 mill. kr |
Høyere utdanning | |
Økt basisbevilgning universiteter og
høyskoler | 143 mill. kr |
Økt basisbevilgning private høyskoler | 7 mill. kr |
Målrettet satsning for å utvikle de
beste universitetsmiljøene | 50 mill. kr |
Tilskudd til 200 flere studentboliger | 50 mill. kr |
Kompetanseheving innen lærerutdanningen | 50 mill. kr |
Kompetansesentre for nettbasert utdanning,
lagt til distriktene | 10 mill. kr |
Støtte til freshman-året i USA og 1.
året av bachelorgrad i ikke-vestlige land | 13 mill. kr |
Forskning |
Stipendiater og post.doc-stillinger | 50 mill. kr |
Gjeninnføre gaveforsterkningsordningen | 60 mill. kr |
Internasjonalt forskningssamarbeid | 40 mill. kr |
FORNY2020-programmet | 100 mill. kr |
Opprette nytt Forskningsfond, 100 mrd.
øremerket innenfor Statens pensjonsfond utland | |
Kirke |
IKT-midler til Den norske kirke | 10 mill. kr |
Reversere kutt i tilskudd til andre
trossamfunn | 5,8 mill. kr |
Transport |
Veiinvesteringer | 800 mill. kr |
Planleggingsmidler OPS | 200 mill. kr |
Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene | 200 mill. kr |
Belønningsordning for kollektivtrafikk | 200 mill. kr |
Stasjonsheis i Holmestrand | 15 mill. kr |
Tilskudd til Redningsselskapet | 20 mill. kr |
Samferdselsforskning | 13,5 mill. kr |
Utredning vedrørende miljø, trafikksikkerhet
mv. | 1,3 mill. kr |
Infrastrukturfond på 50 mrd. øremerket
innenfor Statens pensjonsfond utland | |
Kommunal |
Kommunal selskapsskatt beholdes. Ompostering
fra rammetilskudd. | 11 000 mill. kr |
Lokale stillinger som verneområdeforvaltere,
flyttes fra Fylkesmannen til kommunene, og styrkes | 110 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner,
utvidelse av ordning med 150 mill. | 150 mill. kr |
Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet
evt. mellomtrinnet (om lag 4 uketimer) fra høsten – flyttes fra
barnetrinnet | 97 mill. kr |
1 ny undervisningstime på barnetrinnet | 73,8 mill. kr |
Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser
og bofelleskap for demente, 2,5 mrd. kr investeringsramme | 25 mill. kr |
Reversere kutt i kompensasjon for høy
arbeidsgiveravgift i Bodø og Tromsø | 70,9 mill. kr |
Tilsagnsfullmakt 250 mill. - kommunesammenslåing | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett vil gi mer
valgfrihet til barnefamiliene, bedre eldreomsorg og flere og enda
bedre lærere i skolen. Dette medlem vil styrke innsatsen
for de som har minst fra før og legge til rette for frivillige organisasjoner
og verdiskaping over hele landet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt
i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar
utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive
og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø
og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette kommer også til
uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.
Dette medlem viser til at gjeldsproblemene
i eurosonen i EU skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag
som også kan ramme norsk økonomi. Euroen har medvirket til krisen
og gjort den vanskeligere å komme ut av. Som euromedlemmer kunne
de søreuropeiske landene få billige lån på bakgrunn av Tysklands
kredittverdighet. Resultatet ble økende gjeld og utsettelse av nødvendige
reformer i arbeidsmarkedet og i produktmarkedene.
For å komme ut av krisen må landene nå kutte
i offentlige utgifter og øke skatteinntektene. Da trengs økonomisk
vekst. Men med euroen som felles valuta får ikke de kriserammede
landene fordelen av fallende valutakurs, noe som kunne gitt dem
mer konkurransedyktig eksport og reiseliv og mulighet for ny vekst.
Kristelig Folkeparti har hele tiden vært kritisk
til euroen. Eurosonen har aldri tilfredsstilt kriteriene for et
optimalt valutaområde: Eurosonen har ikke nok arbeidskraftsmobilitet
til at et tilstrekkelig antall arbeidstakere flytter for å få seg
arbeid et annet sted når arbeidsledigheten er høy, den har ikke
et sentralt budsjettorgan med tilstrekkelig myndighet og ressurser til
å fordele midler til kriserammede land for å utjevne forskjeller,
og den består av land med ulike konjunktursykluser som gjør det
krevende å ha en felles rentepolitikk. I sum gjør dette at eurosonen
nå er i en svært alvorlig økonomisk situasjon som vil kunne få negative
følger også for Norge ettersom EU er vårt desidert viktigste eksportmarked.
Dette medlem viser til at Norges
råvarebaserte næringsstruktur, vår sterke statsfinansielle posisjon
og det faktum at vi ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig
utgangspunkt. På lengre sikt vil norsk økonomi også nyte godt av
høyere fødselstall enn mange europeiske land, noe som vil redusere eldrebølgen
og utfordringen knyttet til færre arbeidstakere pr. pensjonist.
Situasjonen kan likevel bli utfordrende i tiden som kommer. Derfor
er det avgjørende at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med
sikte på å sikre norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom turbulente
tider og at det føres en god familiepolitikk som stimulerer til
barnefødsler som kan motvirke trenden i retning av en aldrende befolkning for
å trygge velferden på lengre sikt.
Dette medlem viser til at det
også er faresignaler i norsk økonomi. Produktivitetsveksten har
falt de siste årene og lønnsveksten er sterkere enn produktivitetsveksten.
Resultatet er svekket konkurranseevne. Ifølge Økonomiske analyser
1/2012 fra SSB var den årlige veksten i arbeidskraftproduktiviteten og
totalfaktorproduktiviteten i Fastlands-Norge i perioden 1973–1983
på hhv. 2,5 og 1,3 pst. I perioden 2004–2011 var den årlige veksten
i produktiviteten falt til hhv. 1,1 og 0,6 pst. Det er en betydelig
nedgang. Noe av dette kan trolig forklares med at produktivitetsveksten
fra 2000 til 2005 var svært høy og med den kraftige tilbakegangen
i forbindelse med finanskrisen. Samtidig skyldes trolig nedgangen
også underliggende, strukturelle forhold. Dette medlem viser
til at økt kapitalbeholdning pr. timeverk generelt bidrar til økt
produktivitet. Siden 2004 har veksten i dette forholdstallet vært
lavt. I Nasjonalbudsjettet pekes det på at den rekordhøye arbeidsinnvandringen
fra nye EU-land kan ha bidratt til dette, ved å dempe veksten i
prisen på arbeidskraft relativt til veksten i prisen på kapital.
Dette medlem viser til at velferdsstaten
heller ikke kan opprettholdes uten høy sysselsetting, dvs. flest
at mulig er i arbeid relativt til antall personer som er på trygd.
I dette perspektivet er det bekymringsfullt at andelen ikke-vestlige
innvandrere som kommer i arbeid er såpass lav, slik Brochmann-utvalget
har påpekt. Så lenge ikke flere av disse innvandrerne kommer i arbeid,
vil velferdsstaten komme under press og vi vil kunne få et valg
mellom fortsatt høy innvandring og fortsatt gode velferdsordninger.
Dette medlem viser til at også
den høye arbeidsinnvandringen trolig er en utfordring i et slikt sysselsettingsperspektiv. Dette
medlem viser til at 7 av 10 nye jobber i 2011 gikk til arbeidsinnvandrere,
ifølge Nasjonalbudsjettet. Siden de rød-grønne overtok regjeringsmakten
i 2005 har sysselsettingen økt med 316 000 personer, og hele 200 000
av de nye jobbene har gått til arbeidsinnvandrere. Dette er bra for
arbeidsinnvandrerne og for enkeltbedrifter og næringer som får lett
tilgang på arbeidskraft, men en så høy arbeidsinnvandring kan på
lengre sikt gi uheldige utslag for landet samlet sett. For mens
tallet på sysselsatte går opp på grunn av innvandring, har andelen
som er i arbeid vært om lag uendret siden 2005, til tross for sterk
vekst i etterspørselen etter arbeidskraft i perioden. Andelen personer
utenfor arbeidsstyrken har økt fra 27,6 pst. til 28,6 pst. fra 2005
til 2011 og andelen førtidspensjonister og uføre har økt fra 9,2
pst. til 10,2 pst., ifølge SSB og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Dette
medlem er bekymret dersom arbeidsinnvandring reduserer bedriftenes vilje
til å strekke seg for å inkludere personer som sliter med å få jobb,
som f.eks. ikke-vestlige innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne.
Dette medlem viser til at arbeidsinnvandring også
kan legge press på velferden i fremtiden, idet mange vil ha behov
for og etterspørre offentlige tjenester og tilbud. Det vil være
en utfordring å utnytte den innvandrede arbeidskraften effektivt
også i tider hvor det går dårligere.
Dette medlem viser til at disse
utviklingstrekkene knyttet til fallende produktivitet og manglende
vekst i sysselsettingsandelen representerer en betydelig utfordring,
fordi grunnlaget for velferden i stor grad handler om hvor mange
av oss som er i arbeid og hvor produktive vi er.
Dette medlem er urolig for at
regjeringen viser manglende evne til å gjøre noe med disse utfordringene. Dette
medlem mener at vi trenger målrettede tiltak for å redusere
utenforskapet og utnytte vår eksisterende arbeidskraft bedre. Det
er viktig at bedriftene får den kompetansen de trenger. Samtidig må
arbeidsinnvandringen være kontrollert og avstemt mot hensynet til
inkluderingen på arbeidsmarkedet og velferden. Det er behov for
flere og enda bedre lærere i stedet for heldagsskole, vekstfremmende
skattelettelser og investeringer i samferdsel og infrastruktur.
Dette medlem legger frem et budsjettforslag med
om lag samme oljepengebruk som regjeringen (drøyt 300 mill. kroner
mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag) og omtrent det samme
påløpte skatte- og avgiftsnivået. Dette medlem understreker
at særlig for den delen av næringslivet som er internasjonalt konkurranseutsatt,
er det viktig å føre en ansvarlig budsjettpolitikk for å unngå stigende renter
og en sterkere kronekurs enn hva bedriftene tåler. Dette er spesielt
viktig i dagens usikre økonomiske situasjon internasjonalt.
Dette medlem fremmer et alternativt
budsjett som prioriterer familie, eldre og skole. Budsjettalternativet
har en tydelig, kristendemokratisk sentrumsprofil som gjenspeiler
Kristelig Folkepartis egenart. Dette medlem foreslår
større omprioriteringer enn Kristelig Folkeparti noen gang har gjort under
den rød-grønne regjeringen. Samlet sett gjør vi endringer på over
9 mrd. kroner på bevilgningssiden og 7,5 mrd. kroner når det gjelder
påløpte skatte- og avgiftsendringer.
Dette medlem viser til at det
viktigste satsingsområdet i budsjettet er familiene. Dette medlem viser
til at innføring av et nytt skattefradrag for foreldre på 5 000
kroner for hvert barn er ett av flere forslag for økt valgfrihet
for familiene. Fradraget skal gis som et direkte fradrag i skatten,
deles mellom foreldrene og utbetales kontant for personer som har
for lav inntekt til å få fullt utbytte av fradraget. Et slikt barnefradrag
vil innebære en påløpt skattelette til barnefamiliene på 4,5 mrd.
kroner. Dette medlem mener at et slikt fradrag er
viktig av flere grunner.
For det første har statens støtte til barnefamilienes
økonomi sakket akterut de siste årene. Dette skyldes dels at forsørgerfradraget
ble fjernet i 2001 og dels at realverdien av barnetrygden har blitt
redusert siden begynnelsen av 1990-tallet. Dette medlem understreker
at dette ikke er rimelig, siden personer med barn har mindre evne
til å betale skatt enn personer uten barn, når inntektene er like.
Derfor bør de som har barn betale mindre skatt enn de som har samme
inntekt uten barn. For det andre vil en slik bedring i økonomien
til barnefamiliene øke familienes handlefrihet, noe som er en verdi
i seg selv. For det tredje er det viktig å gjøre det mer attraktivt
å få barn fordi vi trenger flere barn i møte med en aldrende befolkning
for å trygge velferden på sikt. Til slutt har skattefradraget en
klar sosial profil. Det vil fordeles blant barnefamiliene med samme
profil som barnetrygden, det vil si at ytelsen i større grad tilfaller
husholdninger med lav kontantinntekt etter skatt pr. forbruksenhet.
Når man innfører en overføring som er jevnere fordelt enn totalinntekten,
vil dette bidra til mindre forskjeller. Barnefradraget vil med andre
ord monne mest for dem med de lave inntekter og være et målrettet
virkemiddel i kampen mot barnefattigdom.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis budsjettalternativ innebærer følgende hovedsatsinger,
sammenliknet med regjeringens forslag (bokført bevilgningsendring
i parentes dersom annet ikke er oppgitt):
Økt valgfrihet for familiene
Nytt barnefradrag
på 5 000 kroner pr. barn (påløpt skattelette 4,5 mrd. kroner)
Økt kontantstøtte: Gjeninnføring av støtten
på 4 000 kroner pr. måned for toåringer og økning til 7 000 kroner
pr. måned for ettåringer fra 1. juli 2013 (481 mill. kroner)
Innføring av to barnehageopptak: Opptrapping mot
full innføring i løpet av to år tilsvarende halvparten av behovet
på 9 000 flere barnehageplasser totalt (360 mill. kroner)
Dobling av engangsstønaden for studenter
og andre unge mødre med liten arbeidstilknytning til om lag 80 000
kroner (1 G) fra 1. juli 2013 (260 mill. kroner)
Skole og utdanning
400 flere lærere
(250 mill. kroner)
Mer etter- og videreutdanning for lærere
(250 mill. kroner)
Oppstart av ny mentorordning i skolen for
nye lærere (75 mill. kroner)
Økt grunnbevilgning til universiteter og
høyskoler (250 mill. kroner)
1 000 flere studentboliger (250 mill. kroner)
Kapitaltilskudd til friskoler (50 mill.
kroner)
Opprettholde gaveforsterkningsordningen
(60 mill. kroner)
Øke lærlingetilskuddet (50 mill. kroner)
Generelt skattefritak for frittstående
forskningsinstitutter (40 mill. kroner)
Verdig alderdom, helse
og omsorg
2 000 flere sykehjemsplasser
og økning fra 35 til 50 pst. stimuleringstilskudd (177 mill. kroner)
Oppfyllelse av verdighetsgarantien og forebyggende
helsearbeid i kommunene (750 mill. kroner)
Brukerstyrt personlig assistanse (150 mill.
kroner)
Kompetanseheving om livshjelp i helse-
og omsorgstjenestene (50 mill. kroner)
Øremerking av rusomsorg (333 mill. kroner)
250 flere plasser på Raskere Tilbake-programmet
for redusert sykefravær (46,5 mill. kroner)
Behandlingsreiser til utlandet (35 mill.
kroner)
Bedre sosiale rettigheter for gründere
i forbindelse med graviditet og fødsel (33,5 mill. kroner)
Fattigdomsbekjempelse nasjonalt
og globalt
5 000 flere tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne (162 mill. kroner)
Økte sosialhjelpsatser med 5 pst. (80 mill.
kroner)
Dobling av engangsstønaden ved graviditet/fødsel
(260 mill. kroner)
Gratis tannhelsetilbud til sosialhjelpsmottakere/deltakere
på kvalifiseringsprogram (140 mill. kroner)
Fjerning av egenandeler ved helsetjenester
for lavinntektsgrupper (minstepensjonister, uføretrygdede og kronisk
syke) (1 mrd. kroner)
Økt bistand: Utdanning, helse og landbruk
i fattige land, særlig i Afrika (705 mill. kroner)
Frivillighet, kultur og
kirke
Gavefradragsordningen
økes til 25 000 kroner for privatpersoner og 100 000 kroner for
bedrifter (45 mill. kroner)
Rusomsorg i ideelle institusjoner (45 mill.
kroner)
Frivillige organisasjoners arbeids/aktivitetstilbud
til utsatte grupper (4 mill. kroner) og frivillige organisasjoners
integreringsarbeid (15 mill. kroner)
Frivillige organisasjoners bistandsarbeid
(100 mill. kroner)
Momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg
(100 mill. kroner)
Trosopplæring (50 mill. kroner)
Verdiskaping, sparing og
infrastruktur
Fritak for arveavgift
ved generasjonsskifte i familiebedrifter (80 mill. kroner)
Forbedret Skattefunn (345 mill. kroner
påløpt)
Økt frikortgrense til 50 000 kroner (130
mill. kroner)
Skattefradrag for 62–67-åringer som ikke
mottar trygd (200 mill. kroner)
Økt årlig grense for pensjonssparing med
skattefordel til 40 000 kroner (110 mill. kroner)
Betydelige forbedringer i BSU-ordningen
(290 mill. kroner)
Innovasjon i små og mellomstore bedrifter
(BIA) (50 mill. kroner)
Innovasjonslån (50 mill. kroner)
Såkornfond for kapital til nyinvesteringer
(20 mill. kroner)
Infrastrukturfond (50 mrd. kroner)
Økte bevilgninger til vei og jernbane (640
mill. kroner)
Klima og miljø
Oppryddingstiltak
i giftig grunn og sjøbunn (50 mill. kroner)
Norges Forskningsråd: Forskning på bærekraftig fiskeoppdrett,
særlig lukkede anlegg (50 mill. kroner)
Økte grønne skatter og avgifter:
Biler med høye CO2-utslipp
(360 mill. kroner)
Elektrisk kraft (440 mill. kroner)
Fyringsolje (1 mrd. kroner)
Innenlandske flyreiser (360 mill. kroner)
CO2-avgift for Kårstø og Mongstad (210
mill. kroner)
Plast- og papirposer (1,63 mrd. kroner)
Skattelette for miljøvennlig adferd:
Politi og beredskap
Økt politibemanning
og mer til IKT-system i politiet (190 mill. kroner)
Økning til Oslo politidistrikt (30 mill.
kroner) og PST (20 mill. kroner)
Økt bevilgning til Heimevernet og politiet
til samtrening for objektsikring mv. (73 mill. kroner)
Integrering
Språkstimulerende
arbeid blant innvandrerbarn på helsestasjonene (40 mill. kroner)
Språkopplæring for analfabeter (16 mill.
kroner)
Norskopplæring for ikke-skandinaviske arbeidsinnvandrere
(50/50-finansiering mellom stat og arbeidsgivere) (30 mill. kroner)
Kristelig Folkeparti foreslår følgende bevilgningsøkninger
i sitt alternative statsbudsjett for 2013, sammenliknet med regjeringens
forslag:
Profilområde (departement) | Beskrivelse | Bevilgningsendring | Sum profil |
| | | |
Familie og utdanning | | |
KD | Forskning barnehager | 5,0 | |
KD | Kompetanseheving i barnehagene og rekruttering
av førskolelærere | 25,0 | |
KD | Likebehandle private og kommunale barnehager:
Ytterligere opptrapping fra 94 til 96 pst. | 59,9 | |
BLD | Samlivskurs for førstegangsforeldre:
«Godt Samliv!» (øremerking) | 15,0 | |
BLD | Økt klientbehandling i familievernet,
statlig og kirkelig, inkl. stiftelsen Kirkens Familievern | 50,0 | |
BLD | Øke kontantstøtten til 7000 kr pr. mnd.
for ettåringer og gjeninnføre den til 4000 kr pr. mnd. for toåringer
fra 1. juli 2013 | 481,0 | |
BLD | Økning av adopsjonsstøtten med 10 000
kr | 3,5 | |
BLD | Statlig barnevern: Rekruttering og veiledning
av fosterhjem | 30,0 | |
BLD | Øke engangsstønad til 1G ved fødsel
og adopsjon f.o.m. 1. juli 2013. | 260,0 | |
KRD | To barnehageopptak i året: Opptrapping
til full gjennomføring (halvparten av behovet tilsvarende 9 000
flere barnehageplasser) | 360,0 | |
KD | FUG. Mandatutvidelse, ikt-struktur,
honorar utvalgsleder | 5,0 | |
KD | Kvalitetsutvikling i kulturskolene | 1,9 | |
KD | NY GIV-midler til ungdomstrinnet | 25,0 | |
KD | Mentorordning for nye lærere. Igangsetting | 75,0 | |
KD | Statlig stimuleringstilskudd til kulturskoler | 72,1 | |
KD | Mobbeombud i hvert fylke | 12,0 | |
KD | Gjeninnføre abonnementsordningen for
de elevene som nå omfattes av frukt- og grøntordningen | 0,5 | |
KD | Etter- og videreutdanning for lærere
på friskoler | 10,0 | |
KD | Kapitaltilskudd friskoler | 50,0 | |
KD | Gjeninnføre tilskudd til Kongshaug Musikkgymnas | 3,2 | |
KD | M/S Gann og M/S Sjøkurs | 6,0 | |
KD | Opprette ny folkehøyskole, Kristiansand | 4,0 | |
KD | Økt tilskudd til studieforbundene | 5,0 | |
KD | Samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen
arkivet | 2,0 | |
KD | Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) | 20,0 | |
KD | Økt grunnbevilgning universiteter og
høyskoler | 250,0 | |
KD | Økt forskningsfinansiering til UiA,
UiS og UiN | 15,0 | |
KD | 100 nye stipendiatstillinger | 45,3 | |
KD | Økt grunnbevilgning private høyskoler | 20,0 | |
KD | Rette opp tidligere kutt og lignende:
Gimlekollen, Staffeldts gt, Fjellhaug, Ansgar | 10,0 | |
KD | 10 nye stipendiatstillinger (private
høyskoler) | 4,5 | |
KD | Økt tilskudd til studentsamskipnadene | 10,0 | |
KD | 1 000 flere studentboliger i pressområdene | 250,0 | |
KD | Norges forskningsråd: Frie forskningsmidler | 50,0 | |
KD | Opprettholde gaveforsterkningsordningen | 60,0 | |
KD | Nytt forskningsfond innen SPU på 100
mrd. kroner | | |
KD | Stipend og lån gjennom Lånekassen til
førsteåret av bachelorgrad i de 100 landene der slik støtte i dag
ikke gis, inkl. Freshmann-året i USA | 11,6 | |
KRD | Øke lærlingetilskuddet med 5 700 kr
pr. lærlingekontrakt | 50,0 | |
KRD | Økt lærertetthet i skolen - 400 flere
lærere | 250,0 | |
KRD | Etter- og videreutdanning for lærere | 250,0 | |
KRD | Frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig
regi | 25,0 | |
KRD | Gjeninnføre abonnementsordningen for
de elevene som nå omfattes av frukt- og grøntordningen | 6,5 | |
| | | 2874,0 |
Fattigdomsbekjempelse
og rus | | |
KRD | Styrking av Husbankens boligsosiale
kompetansetilskudd | 30,0 | |
AD | Adm. ressurser 1 000 nye plasser for
personer med nedsatt arbeidsevne; 4 000 flere plasser for personer
med nedsatt arbeidsevne omprioritert fra ordinære plasser | 78,0 | |
AD | Styrke tilskuddsordning barn og unge
i bysamfunn, samt tiltak overfor bostedsløse og personer med gjeldsproblemer | 10,0 | |
AD | Styrking av tilskuddsordning for arbeidstrening,
aktivisering og sosial trening i regi av frivillige org. | 4,0 | |
AD | 1 000 nye tiltaksplasser for personer
med nedsatt arbeidsevne (84 mill. kroner) og opprettholde oppgaver
for attføringsbedriftene (40 mill. kroner) | 124,0 | |
HOD | Rusforebygging i frivillig regi | 10,0 | |
HOD | Rusmiddelforebygging: Avholdshoteller
(LHH) | 1,5 | |
HOD | Rusarbeid: Langtidsbehandling Nybøle
og Phønix Haga | 45,0 | |
HOD | Fortsatt øremerking av kommunalt rusarbeid | 333,0 | |
HOD | Tannhelse fritak egenandel for langtids
sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram fra 1.juli
2013 | 140,0 | |
HOD | Fritak ved egenandeler for helsetjenester
for minstepensjonister, uføretrygdede og kronisk syke | 1000,0 | |
KRD | Oppfølging av fattigdomsplan. 5 pst.
økning av veiledende satser fra 1.juli 2012. Forskriftsfeste at
barnetrygd og kontantstøtte skal være utenfor. | 80,0 | |
| | | 1522,5 |
Internasjonal solidaritet | | |
U D | Regionbevilgning til Afrika: Utdanning
og landbruk/matsikkerhet | 400,0 | |
U D | Frivillige organisasjoners utviklingsarbeid | 100,0 | |
U D | UNICEF: Grunnutdanning for alle og tilgang
til rent drikkevann mv. | 50,0 | |
U D | Tilleggsmidler via FN: Ti tropiske sykdommer | 50,0 | |
U D | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning | 5,0 | |
U D | Samfinansiering: Global Partnership
for Education | 100,0 | |
U D | Program innen SPU for investeringer
i fattige land på 10 mrd. kroner - første skritt | | |
FIN | Styrke etikkarbeid, Statens pensjonsfond
Utland | 2,0 | |
| | | 707,0 |
Bedre alderdom,
helse og omsorg | | |
KRD | 2 000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger
med 50 pst. investeringstilskudd (til sammen 3 750 plasser); økning
til 50 pst. investeringstilskudd for regjeringens foreslåtte 1 750
plasser | 177,0 | |
AD | Øke kapasiteten i Nav på arbeidsevnevurdering
og –formidling | 10,5 | |
AD | Raskere Tilbake: 250 flere plasser -
tiltak for redusert sykefravær | 46,5 | |
AD | Vardeteateret: Tiltak for innsatte og
løslatte fra norske fengsler | 4,0 | |
AD | Dekning av behov for bruk av funksjonsassistent
(10 mill. kroner); Servicehunder (4 mill. kroner) | 14,0 | |
AD | Styrke Arbeidstilsynets oppfølging av
sykemeldingspraksis, IA-avtalen og sosial dumping | 20,0 | |
BLD | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | 6,0 | |
BLD | Oppfølging av FN-konvensjonen LDO | 1,5 | |
AD | Selvstendig næringsdrivende: Rett til
sykepenger ved graviditet/fødsel | 15,0 | |
AD | Selvstendig næringsdrivende: Rett til
omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger ved graviditet/fødsel | 9,9 | |
AD | Indeksering av pleiepenger iht. G-regulering
i folketrygden ved tildeling av pleiepenger mer enn 12 mnd. | 8,6 | |
AD | Flere offentlige skrivetolker og etablere
skrivetolkutdanning | 1,0 | |
AD | Hjelpemidler | 14,0 | |
AD | Rett til gruppe 2-bil (kassebil) også
for personer med noe gangfunksjon | 11,7 | |
HOD | Folkehelsearbeid | 30,0 | |
HOD | Sjelesorgtilbud: Fermate | 4,0 | |
HOD | Psykisk helse studenter, Samskipnaden
i Oslo og Akershus, Samskipnaden i Agder | 2,0 | |
HOD | Psykisk helse studenter, Samskipnaden
i Stavanger | 1,0 | |
HOD | Helseforetakene: Låneandelen for større
investeringer økes fra 50 til 70 pst. | 16,0 | |
HOD | Helseforetakene: Rentekompensasjonsordning
for IKT som muliggjør investeringer på 10 mrd. kroner over 5 år | 20,0 | |
HOD | Behandlingsreiser til utlandet, rehabilitering | 35,0 | |
HOD | Omsorg ved livets slutt: Kompetansetiltak,
lindrende enheter | 30,0 | |
HOD | Demensomsorg: Kommunale aktivitetstilbud | 25,0 | |
HOD | Omsorg ved livets slutt: Utviklingstiltak,
ambulante team | 20,0 | |
HOD | Skolehelsetjenesten | 40,0 | |
HOD | Abortforebyggende tiltak: Amathea | 10,0 | |
HOD | Tilskudd til Ressurssentrene for vold,
traumatisk stress og selvmordsforebygging for å hjelpe krigsveteraner
(5 mill. kroner); Tiltak for kvinner utsatt for vold og traumatisk
stress (2 mill. kroner) | 7,0 | |
HOD | ME-forskning: Fluge/Mella-prosjektet
ved HUS | 12,0 | |
KRD | Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) | 150,0 | |
KRD | Verdig eldreomsorg og forebyggende helsetiltak
i kommunene | 750,0 | |
| | | 1491,7 |
Frivillighet, kultur
og kirke | | |
BLD | Harry Benjamin ressurssenter: Arbeid
med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte
kvinner og menn | 1,2 | |
BLD | Røde Kors: Ferie for alle; Kors på halsen
(dialogtilbud for barn og unge på nett) | 2,0 | |
KUD | Rette opp kutt i tilskudd til tros-
og livsynssamfunn | 5,2 | |
KUD | Syng for livet: Krafttak for sang | 3,0 | |
KUD | Frivillig kulturarbeid blant barn og
unge på lokalt nivå | 5,0 | |
KUD | Ymse frivillighetsformål | 3,0 | |
KUD | Momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg | 100,0 | |
KUD | Det Norske Solistkor | 5,0 | |
KUD | Etableringsstøtte for kor | 2,5 | |
KUD | Aktivitetsstøtte for kor | 2,0 | |
KUD | Tilskudd til kompetanseutvikling for
kordirigenter | 3,0 | |
KUD | Instrumentfond for skolekorps | 5,0 | |
KUD | Opera Norge: Støtteordning prosjektmidler
distrikt | 2,2 | |
KUD | Landslaget for lokalhistorie | 1,0 | |
KUD | Profesjonelt kor | 20,0 | |
KUD | Oslo internasjonale kirkemusikkfestival | 1,0 | |
KUD | Pilegrimssatsing | 5,0 | |
KUD | Ensemblestøtte for kor | 10,0 | |
KUD | Stiftelsen Harmonien i Bergen | 1,0 | |
KUD | Trondheim Symfoniorkester, bl.a. vokalsatsing | 1,0 | |
KUD | Den norske opera & ballett | 5,0 | |
KUD | Region- og distriktsopera | 5,0 | |
KUD | Regional filmsatsing | 2,0 | |
KRD | Rentekompensasjonsordning for kirkebygg.
Økt ramme 1 mrd. kroner | 0,6 | |
HOD | Harry Benjamin ressurssenter | 0,9 | |
FAD | Sjømannskirken - øke antall årsverk
det gis støtte for | 14,0 | |
FAD | Sentrale tiltak for kirkebygg | 15,0 | |
FAD | Nidaros domkirke - midler til å ivareta
nasjonale funksjoner | 2,0 | |
FAD | Oslo domkirke - midler til å ivareta
nasjonale funksjoner | 2,0 | |
FAD | Trosopplæring | 50,0 | |
FAD | IKT-tiltak i Den norske kirke (20 mill.
kroner); Lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket
og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse (2 mill. kroner) | 22,0 | |
FAD | Prester | 30,0 | |
| | | 326,6 |
Klima og miljø | | |
OED | Flom- og skredforebygging | 20,0 | |
OED | Etablering av støtteordning for konvertering
av fossile energibærere i husholdninger | 80,0 | |
OED | Forskningssentre for miljøvennlig energi
(FME) | 10,0 | |
MD | Friluftslivstiltak for barn, unge, funksjonshemmede
og minoriteter | 10,0 | |
MD | Friluftsrådene, FRIFO, skjærgårdstjenesten
og utviklingen av kystleden | 20,0 | |
MD | Kulturminnefondet - bevaring av fondet
og ytterligere økning av fondskapitalen med 200 mill. kroner Samlet
økning 1 600 mill. kroner | | |
MD | Oppryddingstiltak i giftig grunn og
sjøbunn | 50,0 | |
FKD | Norges Forskningsråd: Forskning på bærekraftig
fiskeoppdrett, særlig lukkede anlegg | 50,0 | |
LMD | Økt bevilgning til Mattilsynet øremerket
tilsyn med pelsdyroppdrett og havbruk | 10,0 | |
| | | 250,0 |
Verdiskaping og
infrastruktur | | |
NHD | Innovasjonslån, garantier og tilskudd | 50,0 | |
NHD | Såkornfond for kapital til nyinvesteringer | 20,0 | |
NHD | Reiseliv | 25,0 | |
NHD | Forsknings- og utviklingskontrakter
(OFU/IFU) | 20,0 | |
LMD | Bioenergiprogrammet (5 mill. kroner);
Verdiskapingstiltak i skogbruket (kaier og vei) (25 mill. kroner) | 30,0 | |
LMD | Tilskudd til skog-, klima og energitiltak | 2,0 | |
LMD | Grønt reiseliv | 2,0 | |
KRD | Inn på tunet-programmet | 1,0 | |
NHD | Innovasjon i små- og mellomstore bedrifter
(BIA) (50 mill. kroner); Etablering av Global Center for Expertise
(20 mill. kroner) | 70,0 | |
FKD | Redningsselskapet | 20,0 | |
SD | Syklistenes landsforening | 1,0 | |
SD | Samferdselsforskning | 15,0 | |
SD | Tilskudd til miljøvennlig transport:
Transnova: Elbil-satsing | 20,0 | |
SD | Vei: Drift og vedlikehold | 50,0 | |
SD | Vei: Investering, sikkerhet inkl. midt-delere | 75,0 | |
SD | Sykkelveier (riksvei) | 50,0 | |
SD | Vei: Rassikring fylkesveier | 15,0 | |
SD | Belønningsordning kollektivtiltak | 50,0 | |
SD | Statlig tilskudd bybaner | 40,0 | |
SD | Belønningsordning trygge skoleveier,
gang- og sykkelveier | 50,0 | |
SD | Jernbane: Drift og vedlikehold | 200,0 | |
SD | Jernbane: Investering | 200,0 | |
SD | Nytt infrastrukturfond 50 mrd. kroner | | |
SD | La NSB få sitte igjen med mer aksjeutbytte | 100,0 | |
KRD | Videreføre kompensasjonsordningen for
regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i Tromsø og Bodø | 70,9 | |
| | | 1176,9 |
Justis og forsvar | | |
JD | Økt bemanning i Domstolene | 5,0 | |
JD | Domstolsadministrasjonen: Redusere saksbehandlingstid | 5,0 | |
JD | Økt tilskudd til frivillige org. i kriminalomsorgen | 5,0 | |
JD | Støtteordning for frivillige org. i
offeromsorg | 5,0 | |
JD | IKT-satsing i politiet | 50,0 | |
JD | Økt politibemanning (øving, forebygging,
beredskap, etterforskning – særlig vold i nære relasjoner og overgrep
mot barn og unge) | 140,0 | |
JD | Styrke påtalemyndigheten | 10,0 | |
JD | PST | 20,0 | |
JD | Økt bemanning i Oslo-politiet, særlig
til etterforskning av vold i nære relasjoner og overgrep mot barn
og unge | 30,0 | |
JD | Samtrening mellom politi, forsvar og
andre nødetater | 23,0 | |
JD | Fri sakførsel | 1,0 | |
JD | Studentdrevne rettshjelpstiltak og lignende | 1,0 | |
FD | Det frivillige skyttervesen | 6,0 | |
FD | Veteranarbeid: Samarbeid SIOPS/RVTS
om selvmordsforebygging | 1,0 | |
FD | Heimevernet: Samtrening forsvar/politi
for objektsikring mv | 50,0 | |
| | | 352,0 |
Integrering | | | |
BLD | Frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet | 10,0 | |
BLD | Oppstart av prosjekt med Flyktningeguider
i alle kommuner | 5,0 | |
BLD | Norskopplæring for ikke-skandinaviske
arbeidsinnvandrere 50/50 finansiering mellom stat og arbeidsgivere | 30,0 | |
BLD | Språkopplæring for analfabeter, 1 000
personer | 16,0 | |
HOD | Tilskudd til helsestasjonene for å drive
språkstimulerende arbeid blant innvandrerbarn | 40,0 | |
| | | 101,0 |
Bekjempe svart
økonomi | | |
JD | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke
Økokrim | 10,0 | |
FIN | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke
Tolletaten | 10,0 | |
FIN | Tiltakspakke mot svart økonomi - styrke
Skatteetaten | 20,0 | |
| | | 40,0 |
| | | |
| Sum bevilgningsøkninger | 9189,7 | |
Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte-
og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2013, sammenliknet
med regjeringens forslag:
| Påløpt (mill. kroner) | Bokført (mill. kroner) |
| | |
Skatte- og avgiftslettelser | | |
Nytt barnefradrag for foreldre: 5 000
kroner i direkte skattefradrag pr. barn fra 0-18 år. Personer med
for lav inntekt til å få fullt utbytte av fradraget får differansen utbetalt
kontant | -4470 | -3575 |
Forbedre Skattefunn: Heve beløpsgrense
til 8 mill. kroner for egenført FoU og 12 for ekstern, fjerne maksgrense
førte timer til egenfinansiert FoU, prisindeksregulere beløpsgrensene | -345,0 | 0,0 |
Heve innslagspunktet i grunnrentebeskatning
småkraftverk til 10 000 kVA (nesten 10 MW) | -60,0 | 0,0 |
Frita nullutslippsbiler fra fordelsbeskatning | -5,2 | -4,2 |
Økt grense lønnsoppgaveplikt for frivillige
org. til 8 000 kroner | -16,0 | -13,0 |
Inntektsfradrag og momskompensasjon
for pliktig vedlikehold av fredede bygninger | -85,0 | -76,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å utelukke
mindre tros- og livssynssamfunn fra gavefradragsordningen | -9,0 | -3,0 |
Økt fradragsgrense for gaver til frivillige
org: 25 000 kroner for gaver fra privatpersoner; 100 000 kroner
for gaver fra bedrifter | -120,0 | -45,0 |
Individuell pensjonssparing med skattefradrag:
Økt grense til 40 000 kroner og symmetrisk beskatning (28 pst. fradrag
ved innskudd, 28 pst. skatt ved uttak) | -140,0 | -110,0 |
Boligsparing for ungdom (BSU): Økte
beløpsgrenser 300 000 kroner tot. / 25 000 kroner pr. år og økt
fradrag til 28 pst. | -360,0 | -290,0 |
Økt frikortgrense til 50 000 kroner | -160,0 | -130,0 |
Skattefradrag på 3 000 kroner for personer
62–67 år i full jobb | -250,0 | -200,0 |
Generelt skattefritak for frittstående
forskningsinstitutter | -50,0 | -40,0 |
Herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner | -25,0 | -20,0 |
Arveavgiftsfritak for familieeide bedrifter
ved generasjonsskifte der driften føres videre | -240,0 | -80,0 |
Øke grensen tollfrihet ved privat import
fra 200 til 400 kroner | -35,0 | -30,0 |
Momsfritak e-bøker | -50,0 | -30,0 |
Momsfritak leasing av elbiler; kjøp
og leasing av elbilbatteri | -36,0 | -29,5 |
Lav sats mva. (8 pst.) på fersk frukt
og grønnsaker fra 1. juli 2013 | -800,0 | -500,0 |
Fritak årsavgift i 5 år ved kjøp av
miljøbil | -150,0 | -150,0 |
Gå imot regjeringens forslag om CO2-avgift for fiskerinæringen | -30,0 | -30,0 |
Økt grense betaling arbeidsgiveravgift
frivillige organisasjoner 50 000 kroner pr. ansatt / 500 000 kroner
samlet | -10,0 | -8,0 |
Sum lettelser | -7446,2 | -5363,7 |
| | |
Skatte- og avgiftsskjerpelser | | |
Nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst.
for inntekter over 1,5 mill. kroner. Omfordeling til skattelette
for unge, seniorer og barnefamilier | 610,0 | 490,0 |
Økt skatt pga. tiltakspakke mot svart
økonomi | 170,0 | 150,0 |
Økt skatt pga. 250 færre AFP pensjonister | 30,0 | 27,0 |
Fjerning av rabatten for ikke-børsnoterte
aksjer i arveavgiften for å gi økt likebehandling og bedre fordeling | 25,0 | 5,0 |
Økt mva.-sats brus og sukkerholdige
drikker | 900,0 | 800,0 |
Økte alkoholavgifter 10 pst. | 660,0 | 600,0 |
Økt tobakksavgift 10 pst. | 525,0 | 480,0 |
Økt CO2-komponent
engangsavgift med 20 pst. | 400,0 | 360,0 |
Økt el-avgift 1 øre | 590,0 | 440,0 |
Økt grunnavgift mineralolje 1 kroner | 1090,0 | 1000,0 |
Økt CO2-avgift
innenlandske flyreiser 1 kroner | 390,0 | 360,0 |
CO2-avgift
på 96 øre pr. Sm3 for alle gasskraftverk, inkl. Kårstø og Mongstad (halv
drift Mongstad, ingen drift Kårstø) | 230,0 | 210,0 |
10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje:
Kartong og papp | 10,0 | 9,0 |
10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje:
Plast | 6,0 | 5,0 |
10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje:
Glass og metall | 20,0 | 18,0 |
Miljøavgift på plastposer 2 kroner pr.
stk. | 1700,0 | 1500,0 |
Miljøavgift på papirposer 3 kroner pr.
stk. | 150,0 | 130,0 |
| | |
Sum skjerpelser | 7506,0 | 6584,0 |
Sum skatte- og avgiftsendringer | 59,8 | 1220,3 |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstres alternative budsjett for 2013 skiller seg fra regjeringens
forslag på mange områder, men først og fremst gjennom en markant
vilje til å prioritere framtid heller enn fortid, til å ta nødvendige
grep for å sikre velferden for kommende generasjoner, til å omstille
alle sektorer til en mer miljøvennlig framtid og til å sette folk
først. Dette gjøres innenfor samme økonomiske handlingsrom og oljepengebruk
som regjeringen legger opp til. Dette medlem foreslår imidlertid
en rekke viktige strukturelle grep både på statsbudsjettets inntekts-
og utgiftsside og ikke minst i skatte- og avgiftssystemet som over
tid gjør at Norge står bedre rustet til å møte framtiden.
Venstres viktigste grep i vårt alternative budsjett for
2013 er:
En målrettet og bred
satsing på å få flere i arbeid og å skape flere arbeidsplasser.
En gjennomført satsing på nyskaping og
kunnskap.
Et kraftig løft for å hjelpe flest mulig
ut av fattigdom.
En offensiv miljø- og klimapolitikk (hvor
pengene brukes der hvor resultatene blir størst).
Nødvendige grep for å sikre finansieringen
av Folketrygden og modernisere offentlig sektor.
Et reelt og varig grønt skatteskifte.
På disse områdene foreslår dette medlem satsinger,
omprioriteringer og grep som på hvert område fører til flere milliarder
kroner i målrettede tiltak ut over det regjeringen legger opp til.
Selv om Norge er i en særstilling internasjonalt når
det gjelder offentlige finanser og det brukes rekordmye penger,
er det en rekke utfordringer som regjeringen etter dette
medlems syn ikke møter når det gjelder statsbudsjettet for
2013.
Dette er:
Klare tendenser til
todeling av norsk næringsliv.
Ingen vilje til å ta grep for å fornye
offentlig sektor.
Stadig flere barn lever i familier som
sliter med fattigdom.
En norsk skole som opplever stadig flere,
oppgaver (timer) og direktiv uten at det blir flere lærer.
Pauseknappen står fortsatt på for forskning
og høyere utdanning.
Ingen offensiv miljø- og klimapolitikk.
Klimaforliket er et absolutt maksimum og de store pengene brukes
feil.
«Å ta de rikeste» er det viktigste i skattepolitikken,
ikke å skape vekst og atferdsendring.
Rammebetingelsene for gründere og selvstendig næringsdrivende
er ikke bra nok.
Folketrygden er sterkt underfinansiert.
Regjeringens forslag til statsbudsjett er lite
tilpasset for å møte disse utfordringene. Profilen i statsbudsjettet
er i hovedsak «uendret eller litt mer til alt» Det betyr i realiteten
at fortiden vernes, mens framtiden strupes. Dette medlem mener
at det er helt nødvendig å vri pengebruken fra områder der vi må bli
mer effektive, og hvor potensialet er stort, til områder som bidrar
til å bygge ny kunnskap og omstille Norge i en mer miljøvennlig
retning; bedre IKT-infrastruktur, bedre rammevilkår for gründere
og innovatører i det etablerte næringsliv, mer moderne forskningsutstyr
på institutter og universiteter og en skattepolitikk som stimulerer
nyskaping, vekst og miljøvennlig adferd.
På tross av den sterke økonomiske situasjonen norsk
økonomi er i er det store utfordringer:
Investeringsnivået
utenom olje- og gassnæringen er lavt.
Produktivitetsutviklingen er svak.
Vi står foran en eksplosiv økning i antall
personer over 62 år, samtidig er økningen i antall som tar ut tidligpensjon
langt høyere enn det regjeringen har lagt til grunn.
Gitt en slik situasjon – som dokumenteres gjennom
regjeringens egne budsjettdokumenter – er det åpenbart at politikken
og strategien i langt større grad burde basert seg på å redusere
det offentliges kostnader gjennom effektivisering og innovasjon
og en mye større vektlegging av tiltak som kan øke investeringslysten
og øke produktiviteten i norsk næringsliv, særlig den delen av norsk
næringsliv som verken inngår i eller leverer produkter og tjenester
til petroleumsindustrien.
Dernest burde strategi og politikken være å
kutte kostnader i tilskuddsordninger som virker kontraproduktivt
eller som treffer der hvor det ikke burde, og heller bruke budsjettets
utgiftsside til målrettet å treffe dem som har mest behov. De siste
tre årene har veksten i utbetaling til alderspensjon økt betraktelig. Dette
skyldes i stor grad omleggingen til ny AFP.
Og sist, men ikke minst burde det vært en målrettet
strategi for å nå målene i klimaforliket og omstille Norge i en
miljøvennlig retning. Klimatrusselen har ikke blitt noe mindre de
siste årene, derfor er det etter dette medlems syn
trist at regjeringen åpenbart ser på klimaforliket som et absolutt
maksimumsnivå og hvor de store pengene brukes på «symbolsaker» heller
enn målrettet på tiltak som virker og som er nødvendige.
Dette medlem vil møte disse utfordringene gjennom
å:
Styrke fastlandsindustri
og næringsliv ved skattelette, målretting av offentlig virkemiddelapparat
og en reell satsing på forskning og utdanning.
Fornye offentlig sektor ved større bruk
av konkurranse, en bedre offentlig innkjøpspolitikk og bedre ressursbruk.
Sørge for en storstilt satsing for å løfte
barn og barnefamilier ut av fattigdom, både gjennom målrettede tiltak,
ved å skape flere arbeidsplasser og ikke minst omfordele velferdsytelser
og universelle ordninger.
Prioritere flere og mer motiverte lærere
og flere studieplasser.
Kraftig øke innsatsen på forskning som
både innebærer et betydelig løft i næringsrettet forskning, miljø-
og klimaforskning, nytt og bedre utstyr og en langsiktig finansiering
av forskning som gir vekst og stabilitet over tid.
Vise en reell vilje til å bygge ut jernbane,
til å satse storstilt på kollektivtransport i de store byene og
bruke klimapengene der resultatene er størst.
Legge om skattesystemet fra «rød» til «grønn» skatt.
Mindre skatt på arbeid, arbeidsplasser, innovasjon, miljøvennlige
løsninger og norsk eierskap. Mer skatt på miljøfiendtlig adferd.
Bedre rammebetingelsene for gründere og
selvstendig næringsdrivende både gjennom sosiale ordninger og rettigheter,
gjennom skattesystemet, forskning og det offentlige virkemiddelapparat.
Styrke finansieringen av Folketrygden,
både inntekts- og utgiftssiden.
Dette medlem foreslår i Venstres
alternative statsbudsjett for 2013 å omprioritere ca. 23 mrd. kroner
i forhold til regjeringens forslag, med om lag like store deler
fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside.
Det gjøres innenfor et samlet opplegg som er det samme som regjeringen
legger opp til når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond
utland. Dette medlem vil imidlertid peke på at skattelette
virker mindre ekspansivt enn økte offentlige utgifter og at Venstres
samlede opplegg i så måte virker svakt mer innstrammende på norsk
økonomi enn regjeringens samlede opplegg.
Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser,
mill. kroner):
Netto skatte- og avgiftslette: | 976,0 |
Påplusninger/omprioriteringer: | 9 973,3 |
Totalt skattelette og påplusninger: | 10 949,3 |
Kutt/omprioriteringer: | 10 499,6 |
Økte inntekter: | 476,1 |
Totalt kutt og økte inntekter: | 10 975,7 |
| |
Mindrebruk av oljepenger: | 26,4 |
Dette medlem foreslår i tillegg
å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene slik at det blir mer lønnsomt
for kommunene å stimulere til gode rammevilkår for næringslivet
lokalt. En slik endring vil i tillegg medføre at det omprioriteres
11 mrd. kroner internt over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende
med generelle gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert
med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter
og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Vår offentlige
velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv
og at initiativrike personer satser, tar risiko og omsetter ideer
til handlinger. Fordette medlem handler
det om å sette de som våger, de som satser og tar en risiko først,
og hensynet til systemet, fagbevegelse og regelrytteri i andre rekke.
En god næringspolitikk er den ene pilaren for
å sikre framtidig velferd, den andre er å få flere av de som i dag
faller utenfor arbeidsmarkedet i arbeid. Vi er helt avhengig av
at flere velger å stå i arbeid lenger og at vi lykkes med å inkludere
langt flere i arbeidslivet. I dag er nesten 600 000 personer eller
20 pst. av alle i arbeidsfør alder på en eller annen trygdeytelse
i stedet for å være i arbeid. Nær 15 pst. – og det har vært stabilt
over tid lenge – er uføretrygdet eller på vei til å bli uføretrygdet.
For flere er det av ulike og åpenbare årsaker
ikke mulig å bidra i det ordinære arbeidslivet, men for svært mange
både burde og skulle det være mulig å delta i større grad enn i
dag. Venstres alternative statsbudsjett har derfor en rekke tiltak
og stimuli for å få flere av denne gruppen i arbeid. Det gjøres
med et bredt spekter av virkemidler, både i form av skattestimuli,
i form av målrettede støtteordninger over statsbudsjettet og med
en grunnleggende tankegang om å lage et arbeidsmarked med større
fleksibilitet der det både det skal være lettere å kombinere arbeid og
trygd, mer fleksibilitet når det gjelder permisjonsreglene og tidligere
avklaring når det gjelder langtidssykemeldte. Dette er også å sette
folk først, og tilpasse systemet etter menneskene, ikke omvendt.
Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år, statsbudsjettet
for 2013 er ikke et unntak, snarere det motsatte. Svært mye av handlingsrommet
i budsjettet bindes opp av økte trygdeutgifter. Flere i arbeid og færre
på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde
våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i
kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg
for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta
offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes
med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i framtiden.
Venstres alternative statsbudsjett for 2013 er derfor målrettet
mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom skattesystemet
og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere skal
få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakere.
I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre.
Andelen eldre anslås videre å øke fra i overkant av 20 pr. 100 personer
i yrkesaktiv alder i dag til i overkant av 25 pr. 100 personer i yrkesaktiv
alder i 2020 og videre til 40 pr. 100 personer i 2060. I tillegg
kommer det faktum at netto overføringer over statsbudsjettet er
negativt for alle aldersgrupper over 63 år. Samlet gir det oss noen
store utfordringer i tiden som kommer.
Dette medlem mener vi må møte
denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender
i arbeid. Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for
de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling,
kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige
ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Derfor foreslår dette
medlem en rekke tiltak for å legge forholdene bedre til
rette for at personer med redusert funksjons- og/eller arbeidsevne
skal kunne delta i arbeidslivet nettopp ut fra egne forutsetninger.
Derfor foreslår Venstre:
Et eget skattefradrag
på 6 000 kroner for alle mellom 62 og 66 år som velger å arbeide
og ikke ta ut ytelser fra Folketrygden.
2 000 flere «varig tilrettelagte» tiltaksplasser.
100 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i
statsforvaltningen.
20 mill. til ulike tiltak for å hjelpe
vanskeligstilte inn i arbeidsmarkedet.
Økt tilskudd til sosialt entreprenørskap.
Styrke ordningen med funksjonsassistanse
i arbeidslivet.
Styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd for
arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.
Både å øke lærlingtilskuddet og å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger.
Satse målrettet på ulike tiltak for å hindre
drop-out fra videregående skole.
Mer fleksible regler når det gjelder permittering.
Forskuttering av uførereformen, slik at
det allerede fra 2013 i langt større grad blir mulig å arbeide etter
evne og kombinere det med uføreytelser.
At de statlige bidragene til nye AFP-pensjonister avvikles
fra og med 2013. Det vil fortsatt være mulig å avtale AFP, men det
skal i så fall finansieres av arbeidsgiver og arbeidstaker selv.
Enkelte mindre endringer i sykelønnsordningen som
bidrar til raskere avklaring, økt forutsigbarhet for både arbeidsgiver
og arbeidstaker og mer fleksible regler for de som åpenbart kommer
tilbake etter endt sykdomsforløp selv om det går ut over dagens
maksimaltid.
Økt satsing på rusomsorg, forebygging og
psykiatri.
Regjeringen har i lang tid omgitt seg med et
mantra om en aktiv næringspolitikk. Det er imidlertid umulig å få
øye på hva denne aktive politikken er. De store statseide selskapene
får «dure på» som de vil, og den offentlige styringen av eierskapet
i selskapene er mer avhengig av næringsministerens «private innfall»
enn av forutsigbarhet eller med tanke på å få inn gode minoritetseiere
i selskapene hvor staten er den dominerende eier. Et godt eksempel
på den manglende forståelsen av roller er næringsminister Trond Giskes
svar på børsdirektør Bente Landsnes berettigede kritikk og advarsel
om at tilliten til å være medaksjonær med staten i store norske
selskapene svekkes og det igjen skader det verdien av selskapene
etter Giskes mange forsøk på å detaljstyre Telenor. Til det svarer
Giske at:
«Dette syns jeg børsdirektøren skal holde seg langt
unna. Hvordan vi forvalter fellesskapets verdier i de børsnoterte
statlige selskapene, er det politiske miljøets sak.»
Det er lite eller ingen vilje fra regjeringen
til å se på forholdene for de minste bedriftene og de selvstendig
næringsdrivende. I den grad det gjøres noe, går det som regel i
feil retning.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Dette medlem vil satse på gründere
og entreprenører. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring
av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for
2013.
Norge trenger en ny næringspolitikk som stimulerer
mer til nyskaping og som legger forholdene til rette for gründere
og et mangfold av verdiskapende og innovative bedrifter i hele landet.
Dessverre er dette et område hvor Norge sakker akterut – og hvor de
siste sju årene dessverre har vært de tapte muligheters år. Norge
ligger nå på en 17. plass i Europa i innovasjon når 34 land sammenlignes
(se tabell under). Til sammenligning kommer våre naboland Sverige,
Danmark og Finland på hhv. andre-, tredje- og femteplass. Norge
omtales som en moderat innovatør, mens våre naboland er innovasjons-ledere.
Norge kommer spesielt svakt ut når det gjelder innovasjonsresultater
og innovatører. I omtalen av Norge heter det at:
«Norway is one of the moderate innovators with a
below average performance. Relative strengths are in Human resources,
Open, excellent and attractive research systems, Finance and support
and Linkages & entrepreneurship. Relative weaknesses are in
Firm investments, Intellectual assets, Innovators and Economic effects.».
[Figur:fig28.cgm]
Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er derfor
avgjørende for at Norge skal lykkes i en stadig mer globalisert
økonomi. Offentlig sektor og offentlig velferd er helt avhengig
av verdiskapingen i det private næringsliv og av at initiativrike
personer satser, er villig til å ta en betydelig risiko og omsetter ideer
til handling, produkter og tjenester. Derfor er utgangspunktet for dette
medlems næringspolitikk gode generelle rammevilkår for alle
deler av næringslivet kombinert med en målrettet innsats for utvikling
av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Dette medlem ønsker
en mye tettere kobling mellom nasjonalt og lokalt næringsliv og
viktige utdanningsmiljøer. Dette medlem vil dessuten
satse mye mer på forskning og nyskaping og legge bedre til rette
for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og noen til.
Derfor foreslår Venstre:
Å innføre et minstefradrag
på 100 000 kroner for alle selvstendig næringsdrivende som et alternativ
til fradrag for kostnader. Det vil bety en betydelig forenkling
og en skattelette for om lag halvparten av alle selvstendig næringsdrivende.
Å innføre en fondsordning som likebehandler
og likebeskatter selvstendig næringsdrivende og AS.
Økte beløpsgrenser til selvstendig næringsdrivende
når det gjelder sparing til egen pensjon.
Endring av reglene for innbetaling av forskuddsskatt
for selvstendig næringsdrivende.
Heving av omsetningsgrensene for rett til
årlig oppgavetermin (momsregisteret) til 2 mill. kroner.
Oppheving av reglene i merverdiavgiftsloven
om bruk av egen kompetanse på fritiden knyttet til egen eiendom
for enkeltpersonsforetak.
En kraftig styrking av Skattefunn-ordningen
og en storstilt satsing på forskning og innovasjon.
Å likestille de selvstendig næringsdrivendes
rettigheter når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger
ved omsorg for egne små barn, og ved sykdom under svangerskap med
øvrige arbeidstakere.
En styrking av de selvstendig næringsdrivendes rettigheter
når det gjelder rett til sykepenger. Dekningsgraden økes fra 65
til 80 prosent.
Fritak for arbeidsgiveravgift for nystartede
bedrifter med inntil 5 ansatte de første 3 årene.
Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet forskningsinnsats
under Skattefunn.
Økt tilgang på risikovillig kapital gjennom
en Kapitalfunn-ordning.
Styrking av Ungt Entreprenørskap
Dobling av ordningen med landsdekkende
etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter.
Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad
stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet,
geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og
nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.
Det finnes en rekke statlige organ i Norge som driver
ulike former for nyskaping og innovasjon. De mest framtredende og
toneangivende er Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, men
også investeringsselskaper som Investinor og Argentum. Det åpenbare
spørsmålet er om innsatsen er tilstrekkelig og målrettet nok for
å kunne styrke Norge når det gjelder innovasjon og nyskaping. Dette
medlem stiller seg noe tvilende til om dagens struktur er
hensiktsmessig.
Dette medlem viser til at Venstre
har tidligere foreslått å dele Innovasjon Norge i to ulike deler (Dokument
8:3 S (2009–2010)). Dette ble ytterligere konkretisert gjennom forslag
om en egen kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dokument
8:78 S (2011–2012).
Dette medlem har også foreslått
å opprette et eget norsk Regelråd (Dokument 8:61 S (2009–2010))
og opprette et eget organ for investering i klimateknologi og klima-
og miljøvennlig omstilling (Klimatek). Disse forslagene konkretiseres
ytterligere. I tillegg vil dette medlem legge ned
Investinor og overføre investeringsporteføljen til hhv Klimatek
og Innovasjon Norge.
Hovedtankegangen er at alle (Innovasjon Norge
i to hoveddeler, Regelråd og Klimatek) samlokaliseres med relevante
utdannings- og forskningsmiljøer i de største byene. På den måten
får vi et mer mangfoldig og vitalt offentlig virkemiddelapparat
og vi får en ytterligere «vinn-vinn-situasjon». En slik omlegging vil
både styrke utdanningsinstitusjonene og sikre kompetent arbeidskraft
til de viktigste offentlige aktørene innenfor innovasjons- og nyskapingssegmentet.
Det vil etter dette medlems syn også bidra til en
større lokal forankring i utviklingen og utformingen av innovasjons-
og nyskapingspolitikken.
Dette medlem foreslår dessuten
at det opprettes et eget organ for å samordne den statlige innstasen
når det gjelder klimateknologi, «Klimatek». I forhold til Venstres
tidligere «Klimatek» er det ikke lenger bare snakk om et halvstatlig
investeringsselskap, men et organ som også på sikt tar over investeringsporteføljen
til Investinor når det gjelder Energi og Miljø, og som i tillegg
får ansvar (fra 2014) for den samlede statlige innsatsen innenfor
miljø- og klimateknologi over statsbudsjettet (det såkalte miljøteknologiprogrammet).
Dette programmet skal etter planen være på 500 mill. kroner over
tre år og er nå fordelt mellom en egen miljøteknologiordning i Innovasjon
Norge, etablering av et Senter for forskningsdrevet innovasjon for
miljøteknologi (under Forskningsrådet), noe satsing på havvind over
OEDs budsjett og noe til Transnova over SDs budsjett.
Derfor foreslår Venstre:
En forsterket inkubatorsatsing
gjennom SIVA med 75 mill. kroner.
Dobling av ordningen med landsdekkende
etablerertilskudd forvaltet av Innovasjon Norge.
Styrking av miljøteknologiordningen under
Innovasjon Norge med 75 mill. kroner.
Etablering av en ny tilskuddsordning for
innovative offentlige anskaffelser.
En økning av den landsdekkende innovasjonslåneordningen
med 250 mill. kroner.
Oppretting av et eget investeringsselskap,
Klimatek, for investering i klimavennlig næringsvirksomhet.
Styrking av ordningen med forsknings- og
utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 50 mill. kroner.
Økt næringsrettet forskning med 200 mill.
kroner, hvorav 50 mill. til Forny2020/TTO (kommersialisering av
forskning) og 75 mill. kroner til BiA-programmet (innovasjonsprosjekter
i norske bedrifter).
50 nye nærings-PhD under Forskningsrådet.
Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til
unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter
og gründere rammes ekstra hardt av skjemaveldet, og dette
medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen
til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter,
samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte
løsninger. Selv om regjeringen har gjort noe, er det langt igjen.
Tidsbruk knyttet til rapportering og skjemaer koster bedriftene for
mye, og som figur 6.2 på side 117 i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet
2013 viser, er det bare i det siste året til Bondevik II-regjeringen
at næringslivet opplevde en substansiell endring av tidsbruken knyttet
til rapportering.
Derfor foreslår Venstre:
Oppretting av et
eget norsk Regelråd etter svensk suksessmodell.
Reduserte gebyr knyttet til rapportering
til Brønnøysund-registrene og søknader om arbeidstillatelser.
Avvikling av arveavgiften.
Å innføre et minstefradrag på 100 000 kroner
for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for faktiske
kostnader.
Et enklere mva.-system. Lik sats på all
matservering uansett om den spises «inne» eller «ute».
Dobling av omsetningsgrensen til 2 mill.
kroner for rett til årlig oppgavetermin vedrørende momsinnbetaling
og rapportering.
Bedre og mer fleksible permitteringsregler.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over
11,75 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tabell 1: Tiltak for flere arbeidsplasser
og flere i arbeid | |
| |
Skattelettelser overfor næringslivet | 2 612,0 |
Skattelettelser til privatpersoner (netto). | 5 548,0 |
Reduksjon i gebyr, arbeidstillatelser
mv | 40,3 |
Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet
arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Div. tiltak for personer med nedsatt
funksjons- og arbeidsevne | 159,0 |
Økte inkubatorsatsing, SIVA | 75,0 |
Tiltak for å hindre drop-out (skole
på byggeplassen m.m.) | 45,0 |
Styrking av program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 15,0 |
Næringsrettet forskning | 200,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter | 231,9 |
Mer fleksible permitteringsordninger | 30,0 |
Mer fleksible sykelønnsregler for kreftpasienter | 40,0 |
Norsk Regelråd | 40,0 |
Landsdekkende etablerertilskudd, vekstbedrifter | 34,0 |
Økt landsdekkende innovasjonslåneordning
> 250 mill. kroner | 82,5 |
Tilskuddsordning for innovative offentlige
anskaffelser | 50,0 |
Ungt entreprenørskap | 5,0 |
Økt lærlingtilskudd | 50,0 |
Styrket forskningsinnsats, nye stipendiatstillinger,
flere studieplasser mv | 1 120,4 |
Økt reiselivssatsing | 50,0 |
Jernbane- og kollektivtransportutbygging | 900,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter,
Innovasjon Norge | 50,0 |
20 pst. reduksjon i Brønnøysund-registrene | 93,6 |
Klimatek: Nytt investeringsselskap for
investering i klimateknologi, klimagründere. | 145,0 |
Økning av støtteordningen for pilotanlegg
mv miljø, klima, energi | 75,0 |
Næringstiltak i fiskeriene | 25,0 |
Tilbakeføre selskapsskatten til kommunene | 11 000,0 |
Sum arbeidsplasser
(eks kommuneskatt) | 11 756,7 |
Dette medlems mål er å utvikle
Norge til et kunnskapssamfunn. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende
for den framtidige verdiskapingen i Norge. Ny kunnskap fører til
nye bedrifter som igjen er med på å sikre velferden også for kommende
generasjoner.
Framtida begynner i klasserommet. Dette medlem vil
derfor ha en storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning,
og dette er førsteprioritet i vårt alternative statsbudsjett. Forskning
og utdanning er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser
og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner både
i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv.
Dessverre er ikke Norge akkurat ledende når
det gjelder vilje til satsing på forskning og utdanning. Pauseknappen
har vært på i snart 8 år når det gjelder satsing for forskning og
høyere utdanning og når det gjelder grunnskolen er det en detaljstyring
og en rekke lovpåbud om alt fra bananer, ufaglært leksehjelp til
obligatorisk kulturskole som et ledd i det frivillige tilbudet SFO
som preger regjeringen, heller enn en nødvendig prioritering av
flere og bedre lærere.
Sammenligner vi oss med andre land det er naturlig
å skule til, er den norske satsingen på utdanning målt som andel
av BNP ikke mye å skryte av.
[Figur:fig29.cgm]
Dette medlem kan ikke understreke
nok betydningen av det å prioritere forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette
medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å
investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige
finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU.
Det skjedde dessverre ikke. Regjeringspartiene – som både i opposisjon,
valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de
vil satse på kunnskap – har så langt presentert åtte statsbudsjett
som samlet sett i liten grad følger opp ambisjonsnivået som er nødvendig
og som sektoren etterspør. Den rød-grønne regjeringen har stått for
en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk innenfor kunnskapsfeltet,
og konsekvensen av dette kan blant annet bli mindre verdiskaping,
færre nye arbeidsplasser og en lavere evne til å finansiere fremtidig
velferd.
Dette medlem stiller seg spesielt
undrende til regjeringens forslag om å avvikle Forskningsfondet og
gaveforsterkningsordningen for forskning, som ble gjennomført i
forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Begge deler har medført
forutsigbarhet og langsiktighet i forskningen. Dessuten med svært sviktende
argumentasjon. Argumentasjonen for å avvikle Forskningsfondet var
at avkastningen ikke var god nok, samtidig oppretter regjeringen
i statsbudsjettet for 2013 en ny fondsordning knyttet til klimatiltak
i industrien som tydeligvis gir god nok avkastning. Det samme gjaldt
gaveforsterkningsordningen. Daværende statsråd Aasland argumenterte
med at man ikke fikk brukt opp alle pengene så derfor avviklet man
likegodt ordningen (!):
«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget
årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor
godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt
til å øke gavene fra private givere til forskning.»
Dette medlem stiller seg fortsatt
uforstående til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke
gavene fra private givere til forskning. Mellom 2006 og 2012 har
privatpersoner, bedrifter og stiftelser gitt ca. 1 289 mrd. kroner
til forskning ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført
til at staten har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning.
Det er således helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært
essensiell for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge.
Derfor vil Venstre:
Gjeninnføre Forskningsfondet
og styrke og gjeninnføre gaveforsterkningsordningen til forskning.
Styrke Skattefunn-ordningen.
Innføre skattefritak for alle forskningsinstitusjoner
som mottar statlig basisbevilgning.
Øke innsatsen når det gjelder næringsrettet
forskning og ressursforskning med 220 mill. kroner.
Øke innsatsen når det gjelder miljø- og
klimaforskning med 185 mill. kroner.
Tilføre Forskningsrådet 50 mill. kroner
i frie midler.
Bevilge 75 mill. kroner til nytt forskningsutstyr.
50 nye nærings-phD.
Det faktum at flere vil ta høyere utdanning
representerer en kjempemulighet for å styrke Norge som kunnskapsnasjon.
Det er imidlertid behov for en konkret og forpliktende plan for
hvordan vi skal møte utdanningsetterspørselen og samtidig opprettholde kvaliteten,
og det er behov for å styrke institusjonenes handlingsrom. Ingen
av disse delene finnes i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Det er imidlertid viktig å understreke at det ikke nytter å opprette
studieplasser med mindre man samtidig styrker institusjonene gjennom
økte basisbevilgninger. Institusjonene vil fortsatt slite med knappe
rammer hvis man legger regjeringens statsbudsjett til grunn.
Derfor foreslår Venstre:
2 000 nye studieplasser
Styrket basisfinansiering av UH-sektoren
med 200 mill. kroner
500 nye stipendiatstillinger
100 nye post.doc-stillinger
Oppstarts- og prosjektbevilgning til en
rekke nye undervisningsbygg
Styrke barnevernpedagogutdanningen
Kunnskapssamfunnet krever omlegging til et nytt
nærings- og arbeidsliv i Norge. For dette medlem er
det et selvstendig mål at flere starter egen bedrift og at flere
tar makten over egen arbeidsdag. Dette medlem vil
derfor legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass
for seg selv og andre. Å senke skatten på arbeid er en viktig del
av den nye kunnskapsøkonomien.
Dette medlem vil også satse sterkt
på forskning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende næringslivet
og vri den offentlige næringspolitikken fra strukturbevaring til
fornyelse og nyskaping. Kunnskap er det viktigste Norge kan satse
på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring
av framtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For dette
medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses
kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile
rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning
og en vilje til å legge til rette for gründerskap og innovasjon
som er en helt annen enn den som preger dagens regjering.
Dette medlem vil legge til rette
for en bedre hverdag for studentene. Det må være mulig å være student
på heltid og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at flest mulig av
de som ønsker det får plass på høyskoler og universitet – og gjennomfører
studieløpet på tilnærmet normert tid. Dette medlem mener
videre at det er bra om norske studenter velger å studere i andre
land og vil legge til rette for at det er mulig for flere. Det er
også viktig at det er gode velferdsordninger og at bygges nok studentboliger
i de største universitets- og høyskolebyene.
Derfor foreslår Venstre:
Å innføre 11 måneders
studiestøtte.
Indeksregulering av studiestøtten fra 2005.
Utviding av Lånekassens sykelønnsordning
til 12 måneder.
1 000 nye studentboliger årlig.
Endre dagens ordning med et ikke-behovsprøvd utstyrsstipend,
med et behovsprøvd, men langt bedre stipend.
Å utvide Lånekassens studiestøtte-ordninger
til flere land, bl.a. ikke-vestlige.
2 000 nye studieplasser.
En offentlig skole av høyest mulig kvalitet
er dette medlems førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet.
Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen.
En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere.
Derfor vil dette medlem gi alle lærere tid og ressurser
til faglig påfyll gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Dette
medlem vil ha en god skole for elevene, derfor satser vi
på læreren.
Elevene må følges tettere opp de første skoleårene
og opplæringen i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes. Dette
medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre, og i tillegg tilby
alle som er lærere i dag en systematisk videreutdanning og gi lærerne
bedre arbeidsforhold i skolene. Det er også viktig at læreren får
frigjort mest mulig tid til undervisning og ikke bruke fullt så
mye ting til de andre utfordringer i og rundt klasserommet. Dette
medlem foreslår derfor å styrke rådgivningstjenesten og
ikke minst til flere spesialpedagoger og mer skolehelsepersonell. Dette
medlems mål er 1 000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer
i skolen de kommende fire årene.
Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal
ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med
problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette
medlem ønsker å styrke forebyggingsarbeid og samhandling
på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like
levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre vil dette
medlem prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern,
helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for å redusere frafall
i skolen.
En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem også her å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker.
Dette medlem mener at leksehjelp
er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for
den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er
riktig innrettet. Dagens ordning kan i beste fall karakteriseres
som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette
medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet
ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne
opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre
og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet. Dette medlem vil
derfor erstatte dagens ordning med en ordning i regi av skoleeiere
og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part.
Derfor foreslår Venstre:
Å bevilge 412,5 mill.
kroner i ulike tiltak for etter- og videreutdanning av lærere.
75 mill. kroner til rekrutteringstiltak
for å få flere til å fortsette i læreryrket og rekruttere nye grupper
inn i skolen.
250 nye helsesøster, kuratorer og psykologer
i skolen.
Styrking av rådgivningstjenesten med 25
mill. kroner
Endre leksehjelpsordningen fra «obligatorisk» 1–4
trinn til en fleksibel ordning for hver skole og kommune
Endre innretningen av tilskuddsordningen
til lærere i ungdomsskolen slik at den ikke straffer «flinke» kommuner
og belønner «dårlige».
Å opprette en tilskuddsordning for samarbeidstiltak
mellom skole og barnevern
Et pilotprosjekt for barn og unge med skrivevansker.
Å starte arbeide med å gjøre alle skoler
universelt utformede innen 10 år.
Utviding av rammene for rentekompensasjon
til vedlikehold av skole- og svømmeanlegg med 5 mrd. kroner
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 en samlet bokført satsing på forskning og utdanning med
om lag 3,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tabell 2: Økt satsing på forskning og
utdanning | |
| |
Tiltak for økt kompetanse og rekruttering
av lærere | 487,5 |
Flere spesialpedagoger og helsepersonell
i skolen | 125,0 |
Diverse tiltak i skolen: Rådgivning,
leksehjelp, skrivevansker | 250,0 |
2 000 flere studieplasser | 100,5 |
Basiskompensasjon UH-sektoren | 200,0 |
Gjeninnføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats
i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Økte beløpsgrenser Skattefunn | 0,0 |
Næringsrettet forskning | 200,0 |
Skattefritak, forskningsinstitusjoner | 40,0 |
500 nye stipendiat-stillinger | 151,0 |
100 nye post.doc-stillinger | 30,2 |
Norges Forskningsråd: Utstyrsetterslep,
nærings-ph.d., gaveforsterkningsordning mv. | 192,6 |
Forskning klima/miljø | 185,0 |
Øvrig forskning, andre dep. | 30,0 |
Div. satsinger (voksenopplæring mv) | 86,3 |
Oppstarts- og prosjektbevilgninger m.m.
UH-sektoren | 156,4 |
Bedret studiefinansiering, flere studentboliger
og studentvelferd (indeksering + Freshman-år mv, rett til 11 mnd.
studiestøtte) | 336,0 |
Universell utforming, undervisningsbygg | 225,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter,
Innovasjon Norge | 50,0 |
Ungt Entreprenørskap | 5,0 |
Økt lærlingtilskudd + arbeidsgiveravgiftsfritak
lærlinger | 292,0 |
Et nytt forskningsfond under SPU | 100 000,0 |
Sum forskning og utdanning
(eks. fond) | 3 182,5 |
Vi skal bevare naturen, miljøet og ressursene våre
for å sikre oss selv og våre barnebarn en ren framtid. Det er krevende,
men gir også nye muligheter. Norge må ta de avgjørende skrittene
fra å være en gammeldags fossilnasjon til å bli et miljøpolitisk
foregangsland. Norge må være i front med å satse på fornybar energi,
utvikle og ta i bruk ny teknologi. Vi må skape nye grønne arbeidsplasser
og gjøre det både enkelt og rimelig å være miljøvennlig.
Dette medlem vil ha en utslippsfri
samferdselssektor med en grønnere bilpark. Det skal også lønne seg
å reise kollektivt både økonomisk og tidsmessig. Bedre kollektivtilbud
gjør det enklere å reise og det er bra for klimaet. Derfor vil dette
medlem ha et bedre, billigere og hyppigere kollektivtilbud.
Og derfor er dette en av hovedsatsingene i Venstres alternative
statsbudsjett for 2013.
Derfor foreslår Venstre:
Skattefritak for
månedskort på kollektivtransport betalt av arbeidsgiver.
Momsfritak for leasing av el-bil og på
batterier til el-biler
Et nytt tilskuddsprogram for flere hurtigladestasjoner
for el-biler på 50 mill. kroner.
Reduserte satser når det gjelder kilometersats
i reisefradrag og skattefri kilometergodtgjørelse knyttet til reiser
med privatbil
Styrking og utvidelse av belønningsordningen for
kollektivtransport med 200 mill. kroner.
En ny tilskudds ordning til særskilte kollektivtransport-tiltak
i storbyområder.
Økt satsing på jernbane; både drift vedlikehold og
investering på 550 mill. kroner.
Opprettelsen og oppkapitalisering av InterCity AS
for å få fortgang i arbeidet med å bygge ut InterCity-trianglet
for hurtiggående jernbane mellom de største byene på Østlandet.
Dette medlem ønsker en ambisiøs
miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner
og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for
alle. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk
likt utgangspunkt for alle generasjoner. Og det er definitivt en
politikk som setter folk først. Det å ta vare på naturen; jord,
luft, vann og det biologiske mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens
og har verdi i seg selv. Dette medlems mål er et
samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for
oss som lever nå - og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil
gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle
miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En
slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor
miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens
vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet dette
medlem vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til
skatt på miljøskadelig atferd.
Derfor foreslår Venstre:
Et reelt og varig
skatteskifte fra rød til grønn skatt på om lag 9 mrd. kroner
Egne og bedre skattesatser og beløpsgrenser
når det gjelder avskrivningsregler og Skattefunn knyttet til klima-
og miljøgevinst.
Momsfritak for økologisk mat
Styrking av miljøteknologiordningen under
Innovasjon Norge med 75 mill. kroner
Oppretting av et eget investeringsselskap
«Klimatek» for investering i klimavennlig norsk næringsliv og innovasjon.
Økt satsing på miljø- og klimaforskning
med 185 mill. kroner
Økt statlig erverv av friluftsområder
Økte bevilgninger til opprydning av gammel
forurensing
Innføring av panteordning for båter, campingvogner
og tyngre kjøretøy
Ingen petroleumsaktivitet i sårbare områder
som ved Jan Mayen.
Dette medlem vil omstille Norge
til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende
og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene,
kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med
å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med
et høyt velstands- og velferdsnivå. Norge har store muligheter til
å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og
industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter
og arbeidsplasser.
Det var positivt at det ble bred enighet om
klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 21 (2011–2012) Norsk Klimapolitikk,
men det er langt mindre positivt at regjeringen i sitt budsjettforslag
fremdeles ligger langt etter i arbeidet med å få økonomien inn på en
kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til å bli nådd. Dette
medlem mener virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk bør
deles i to, ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet
av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for
sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg må vi fokusere
på virkemidler som tar ut energieffektiviseringspotensialet, få
på plass mer fornybar energi og sørger for en mer robust energiinfrastruktur.
Derfor foreslår Venstre:
Å innføre et skattefradrag
på inntil 50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i egen
bolig.
Å likestille reglene for norsk og svensk
«grønn» kraftproduksjon gjennom bedre avskrivningsregler.
Skrote alle norske CO2-kvoter
i det europeiske kvotemarkedet.
Avvikle de fleste fritak for CO2-avgift.
Å opprette en egen tilskuddsordning for
utvikling av varmeenergi på 100 mill. kroner
Styrking av Energifondet med 100 mill.
kroner
Oppretting av et demoanlegg for vindkraft
til havs.
Økning av kapitalen i grunnfondet for fornybar energi
og energieffektivisering med 5 mrd. kroner.
Å si opp avtalen om fullskala CO2-fangstanlegg på
Mongstad og heller bruke ressursene på å gå videre med CO2-fangstanlegget
på Kårstø, erstatte det gamle kullkraftverket på Svalbard med et
nytt kullkraftverk med CO2-fangst og lagring og å utlyse en konkurranse
der målet er å finne det mest egnede prosjektet for å utvikle teknologi for
CO2-fangst fra industrielle utslipp.
En dobling av CLIMIT-programmet (forskning på
fangst og lagring av CO2)
I statsbudsjettet skriver regjeringen at hovedvirkemidlene
i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter.
Problemet til regjeringen er at de ikke er villig til å ta avgiftene
i bruk for å få ned utslippene noe forslaget til statsbudsjett for
2013 viser med all tydelighet. I stedet for å øke avgiftene reduseres
miljøavgiftene samlet med ca. 30. mill. kroner om vi ser bort fra
økningen i CO2-avgiften for petroleumssektoren
som var en del av klimaforliket. Og når det gjelder omsettelige
utslippskvoter har regjeringen så langt vært langt mer aktive med
å selge utslippskvoter i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter
gjennom FN. Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare
bidratt til to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale
klimautslipp. Dette medlem vil ha en slutt på en
slik politikk og foreslår derfor en skroting av norske klimakvoter i
tråd med det som miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har skrevet
brev til EU og bedt EU om å gjøre, men som han av uforståelige årsaker
mener at Norge skal slippe unna.
Dessverre er hovedinntrykket av den samlede miljøinnsatsen
i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 et langt forsvar
av den profilen olje- og energiminister Ola Borten Moe er den største
eksponent for: «Svaret er olje, hva er spørsmålet?».
Dette medlem registrerer at man
i statsbudsjettet legger opp til en storstilt oljeaktivitet i sårbare områder
som utenfor Jan Mayen.
I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak
med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte
på omlag 9 mrd. kroner, 4 446,8 mill. kroner i bevilgninger for
2013 og fondsavsetninger på totalt 8,7 mrd. kroner utover regjeringens
forslag.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 en samlet bokført satsing på miljø- og klimatiltak med
ca. 4,45 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tabell 3: Økt satsing på miljø- og klimatiltak | |
| |
Forskning klima/miljø | 185,0 |
Støtte miljøorganisasjoner, LMDs budsjett | 0,3 |
Fartøyvern | 46,0 |
Villaks | 50,0 |
Erverv av friluftsområder | 20,0 |
Opprydningstiltak, KLIF | 25,0 |
Vrakpantordning for båter, campingvogner
og tyngre kjøretøy | 52,0 |
Oljevernberedskap | 60,0 |
Klimatek (investeringsselskap) | 145,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 75,0 |
Energifondet | 100,0 |
Tilskudd til utvikling av varmeenergi | 100,0 |
MET-senteret (Havvindmøller) | 30,0 |
Tilskuddsprogram for ladestasjoner,
el-biler | 50,0 |
Jernbane | 558,5 |
Øvrige kollektivtransporttiltak | 350,0 |
Belønningsordning, sykkel + sykkelveier
etc. | 125,0 |
Mindre salg/sletting av klimakvoter | 345,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort, kollektivtransport | 1 830,0 |
Skattefradrag for energieffektiviseringstiltak
i egen bolig | 100,0 |
Momsfritak for økologiske produkter | 200,0 |
Etablering av Intercity AS | 3 000,0 |
Investeringskapital, Klimatek | 500,0 |
Kulturminnefondet | 200,0 |
Fondet for fornybar energi | 5 000,0 |
Økte grønne skatter og avgifter | 8 945,0 |
Sum miljø, klima etc.
(eks. fondsavsetning og skatt) | 4 446,8 |
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen, til tross for gjentatte løfter og selvkritikk, ikke
tar dette mer på alvor. I valgkampen 2009 tok Venstres daværende
leder Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom
i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet Representantforslag
2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og
Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom
blant barn, viste det seg dessverre at dette kun var valgløfter
uten reelt innhold.
Forslagene framsatt i det nevnte representantforslag
ble avvist under henvisning til fordelingsmeldingen. Under debatten
om forslaget (19. mars 2010) sa bl.a. representanten Anette Trettebergstuen
at:
«Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en
fornyet innsats mot fattigdom i den varslede stortingsmeldingen.»
Dette medlem konstaterer at det
ikke var noen fornyet satsing mot fattigdom i fordelingsmeldingen,
men en opplisting over det regjeringen har gjort de siste 6 årene
– og som beviselig har ført til flere fattige barn og barnefamilier,
ikke færre. Det ble så langt dette medlem kan se
ikke lansert ett nytt tiltak mot fattigdom i en melding på 116 sider. Det
mest konkrete løftet var at:
«Regjeringen vil i forbindelse med de årlige statsbudsjettene
vurdere behovet for kortsiktige og mer målrettede tiltak overfor
særlig utsatte grupper.» (side 10),
at:
«Aktuelle departementer arbeider nå med å vurdere
forslagene fra utvalget og innspillene fra høringsrunden» (Om tiltak
for utsatte barn og unge, side 60)
og
«Regjeringen vil derfor utrede disse spørsmålene videre
og vurdere behovet for eventuelle tiltak» (om grunnskole og SFO,
side 101).
Det er også nærliggende å konkludere med at
det er viktigere for regjeringen og regjeringspartiene å bekjempe
rikdom enn å bekjempe fattigdom. I så måte har regjeringen på sett
og vis lyktes gjennom å ha gjort det mindre lønnsomt å eie, drive
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Etter dette medlems syn
må det unektelig være et paradoks for en regjering som lovet å avskaffe
fattigdommen, at det etter sju års regjeringstid har blitt flere
fattige barn i Norge. Ifølge SSB er det nå 74 000 barn under 18
år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6 500
flere enn da denne regjeringen overtok makten i 2005. Det virker
heller ikke som om regjeringen helt tar alvoret inn over seg.
Søker man i Finansdepartementets pressehefte om
statsbudsjettet for 2013 på ordet «fattigdom» – får man null treff.
En ikke-prioritert oppgave i 2013, heller.
I valgkampen 2005 – dokumentert i filmen «Oljeberget»
– fikk statsministeren et spørsmål om hvorfor det er behov for en
ny regjering.
På det spørsmålet svarer statsministeren – svært presist:
«Aldri har en regjering brukt mer penger enn den sittende
regjering, allikevel har tallet på fattige barn økt. Det alene
er en god nok grunn til å skifte regjering 12. september 2005».
Den samme argumentasjon er etter dette medlems syn
en minst like god nok grunn til å skifte regjering den 9. september
2013.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens
høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet. Derfor foreslår dette
medlem – som en hovedsatsing for å bekjempe fattigdom i
barnefamilier – å øke sosialhjelpssatsene med 20 pst. eller tilsvarende
en økning på 1 095,- pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker.
Total koster et slikt løft 850 mill. kroner.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass.
Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Det samme gjelder for oppholdsbetaling når det gjelder
SFO. Svært få kommuner har inntektsdifferensiert betaling når det
gjelder SFO. Det koster det samme uansett om man er rik eller fattig.
Dette medlem mener at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår
derfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage og
SFO. Som det framgår av tabellene under vil det innebære en noe
økt foreldrebetaling for de familiene med høyeste husstandsinntekt
(over 750 000,-), og en betydelig lettelse for de med lav (under
300 000,-).
Tabell 1: Differensiert oppholdsbetaling i barnehager pr.
måned
| Inntekt til og med kr 164 244 (2G) | Inntekt mellom kr 164 245 og 300 000 | Inntekt mellom kr 300 001 og 750 000 | Inntekt over 750 001 |
| | | | |
1. barn | 500,- (700,-) | 1 500,- (2 140,-) | 2 330,- (2 330,-) | 2 700,- (2 330,-) |
2. barn (30
pst.) | 500,- (700,-) | 1 050,- (1 498,-) | 1 631,- (1 631,-) | 1 890,- (1 631,-) |
3. barn (50
pst.) | 500,- (700,-) | 750,- (1 070,-) | 1 165,- (1 165,-) | 1 350,- (1 165,-) |
Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune
(som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling)
satt inn med kursiv og i parentes.
Som utgangspunkt for regnestykket (76,5 mill.
i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette
blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene. Kommunene står fortsatt fritt (slik 94
kommuner gjør i dag) til å foreta ytterligere prisreduksjon for
de med minst inntekt om de skulle ønske det.
Tabell 2: Differensiert oppholdsbetaling SFO pr. måned
| Inntekt til og med kr 164 244 (2G) | Inntekt mellom kr 164 245 og 300 000 | Inntekt mellom kr 300 001 og 750 000 | Inntekt over 750 001 |
| | | | |
Heldag | 550,- (2 085,-) | 1 000,- (2 085,-) | 2 085,- (2 085,-) | 2 400,- (2 085,-) |
Halvdag | 350,- (1 290,-) | 650,- (1 290,-) | 1 290,- (1 290,-) | 1 625,- (1 290,-) |
Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling
satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte
kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var 3 192
kroner for heldags plass pr. måned Det er svært få kommuner som
opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.
Som bakgrunn for regnestykket (47,2 mill. i
økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir
veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling
er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers
tilsynsordning og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer
i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.
Dette medlem forslår videre en
provenynøytral omlegging av barnetrygden. En slik omlegging kan
se ut om lag som i tabellen under.
Tabell 3: Provenynøytral omlegging av barnetrygd pr. måned
Inntekt | Gjennomsnittlig barnetrygd per barn (kr) Dagens ordning | Gjennomsnittlig barnetrygd per barn (kr) Ny ordning |
| | |
Inntekt inntil 300 000 | 1 080 kr | 1 620 kr |
Inntekt inntil 450 000 | 1 060 kr | 1 060 kr |
Inntekt over 450 000 | 1 080 kr | 550 kr |
Alle: | 1 073 kr | 1 073 kr |
Som følge av dette medlems forslag
til endringer i skattesystemet, forslag om en betydelig opptrapping
av sosialhjelpssatsene og forslag til gradert oppholdsbetaling i
barnehage og SFO og omlegging av barnetrygden kan fattige familier
få rundt 2 000 kroner mer pr. måned å rutte med, hvilket for mange kan
være helt avgjørende for en langt bedre hverdag og et langt skritt
bort fra fattigdom.
Tabellene under viser to tenkte eksempler som følge
av Venstres alternative statsbudsjett 2013:
Eksempel 1: Enslig sosialhjelpsmottaker, ett barn (5 år),
bosatt i Oslo.
| Bedret økonomi per måned | Bedret økonomi per år |
| | |
Økte sosialhjelpssatser + 20 pst. | 1 650 kr | 19 800 kr |
Differensiert barnetrygd | 540 kr | 6 480 kr |
Differensiert oppholdsbetaling, barnehage | 200 kr | 2 200 kr |
Sum: | 2 390 kr | 28 480 kr |
Eksempel 2: Enslig forsørger, 2 barn (4 og 8 år), lønnsinntekt
300 000,-, bosatt i Oslo
| Bedret økonomi per måned | Bedret økonomi per år |
| | |
Differensiert barnetrygd | 1 080 kr | 12 960 kr |
Differensiert oppholdsbetaling, barnehage | 640 kr | 7 040 kr |
Differensiert oppholdsbetaling, aktivitetsskole (SFO) | -10 kr | -110 kr |
Økt særfradrag, enslig forsørgere | 43 kr | 518 kr |
Omlegging minstefradrag/personfradrag/
trygdeavgift | 151 kr | 1 818 kr |
Sum: | 1 904 kr | 22 226 kr |
Derfor foreslår Venstre:
Differensiert foreldrebetaling
i barnehage og SFO
Inntektsgradert omfordeling av barnetrygden
Økte sosialhjelpssatser med 20 prosent
Økte tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver aktiviteter overfor fattige barn
Økt bruk av gratis kjernetid i barnehager
i områder med stor innvandrerandel
Styrking av helsesøstertjenesten
Gratis helsehjelp og tannhelse fram til
fylte 20 år.
Å styrke det kommunale barnevernet
En ordning med boligtilskudd til etablering
av utleieboliger og innføring av ordning med «hjemkjøp» av boliger
Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid
og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og
sosiale gevinster. I framtida vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette
medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet
politikk for å få flere hender i arbeid.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.
Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemmede i aldersgruppen
16–66 år deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte
i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser
fra bl.a. SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede
var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid.
Derfor foreslår Venstre:
2 000 flere «varig
tilrettelagte» tiltaksplasser.
100 ekstra trainee-plasser for funksjonshemmede i
statsforvaltningen.
20 mill. kroner til ulike tiltak for å
hjelpe vanskeligstilte inn i arbeidsmarkedet.
Økt tilskudd til sosialt entreprenørskap.
Styrke ordningen med funksjonsassistanse
i arbeidslivet.
Styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd for
arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.
Både å øke lærlingtilskuddet og å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger.
Satse målrettet på ulike tiltak for å hindre
drop-out fra videregående skole.
Mer fleksible regler når det gjelder permittering.
Forskuttering av uførereformen, slik at
det allerede fra 2013 i langt større grad blir mulig å arbeide etter
evne og kombinere det med uføreytelser.
Universell utforming av alle skolebygg
i løpet av 10 år.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over
2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tabell 4: Tiltak for å bekjempe fattigdom | |
| |
Div. tiltak for personer med nedsatt
funksjons- og arbeidsevne (omfordeling tiltaksplasser (84) tiltak for
vanskeligstilte (25), sosialt entreprenørskap (10), funksjonsassistanse
i arbeidslivet (20), tilretteleggingstilskudd (20)) | 159,0 |
Tiltak for å hindre drop-out (skole
på byggeplassen m.m.) | 20,0 |
Styrking av program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 15,0 |
Diverse boligtilskudd (inkl. hjemkjøp) | 55,0 |
Tilskudd til frivillige org. (aktiviteter
for fattige barn + innvandrerorg.) | 30,0 |
Omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede
barn | 75,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern/rådgivning | 50,0 |
Pilotprosjekt barn/ungdom med skrivevansker | 25,0 |
Leksehjelp | 175,0 |
Rehabilitering | 130,0 |
Rusomsorg (forebygging (25), div tiltak
helseforetak (150), frivillige org (20) | 195,0 |
Psykisk helsearbeid i kommunene | 100,0 |
Tilskudd til Fontenehusene (lavterskeltilbud
til personer med psykiske problemer.) | 15,0 |
Gratis helsehjelp 16–20 år | 58,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 75,0 |
Flere spesialpedagoger | 50,0 |
Styrket barnevernsutdanning | 44,7 |
Tilskudd til gradert foreldrebetaling,
barnehager og SFO | 123,7 |
Gratis kjernetid i barnehager | 40,0 |
Økte sosialhjelpssatser, 20 pst. | 850,0 |
Gratis tannlege 18–20 år | 40,0 |
Differensiert barnetrygd (provenynøytral
omlegging) | 0,0 |
Sum fattigdomsbekjempelse | 2325,4 |
I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene
arbeidsplasser, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima
og fattigdomsbekjempelsen i tabellene 1–4 foran, fremmer Venstre
i sitt alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger
og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a.
2 000 flere sykehjemsplasser, 2 000 flere barnehageplasser slik
at også barn født etter 1. september får plass, selvstendig opptjeningsrett
for fedre og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår dette medlem en
økt kultursatsing på om lag 180 mill. kroner, inkludert en økt merverdiavgiftskompensasjon
til idrettsanlegg på 100 mill. kroner. Dette medlem foreslår
også 500 flere kvoteflyktninger og økte bevilgninger til UDI/politiet
for en mer effektiv saksbehandling og raskere returordninger knyttet
til asylsøknader.
Dette medlem foreslår videre
å sette av en pott på 100 mill. kroner under Kommunaldepartementets
budsjett for å kompensere kommunene for uforutsette utslag av samhandlingsreformen.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår samlet påplusninger og omprioriteringer på om lag 11,6
mrd. kroner i vårt alternative statsbudsjett for 2013.
Tabell 5: Andre tiltak og satsinger
(utdrag) | |
| |
Diverse tiltak barnehage (2000 flere
plasser, rekruttering, forskning) | 168,8 |
Momskompensasjon, idrettsanlegg | 100,0 |
Div. kulturtiltak | 87,6 |
Økt adopsjonsstøtte, 1G | 12,9 |
Selvstendig opptjeningsrett fødselspermisjon
for fedre | 90,0 |
2 000 flere sykehjemsplasser | 122,6 |
Tiltak for å styrke legedekning på sykehjem | 40,0 |
UDI/Politiet: Økt saksbehandling, raskere
retur | 100,0 |
500 flere kvoteflyktninger (netto) | 38,8 |
Diverse fiskeripolitiske tiltak (ressursforskning
og næringstiltak) | 50,0 |
Omprioritering til og styrking av det
kommunale barnevernet | 150,0 |
Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen | 100,0 |
Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel
for å styre atferd. Dette medlem er derfor skuffet
over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen
til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer
miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet
på om lag 1,5 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter vårt syn
ikke spesielt dynamisk. Det er i det store og hele vanskelig å se
regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn at nivået fra året før
og året før og året før skal holdes uendret, og en slags symbolpolitikk
om «å ta de rikeste».
Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap dette
medlem ønsker. Spesielt i en tid med en svært urolig og
uoversiktlig økonomisk situasjon hos mange av våre handelspartnere
og fare for økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken
vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i
ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder
som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig
omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige
endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 9
mrd. kroner i vårt alternative statsbudsjett for 2013. Dette
medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte-
og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre
i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg
innenfor en ramme på knappe 12 mrd. kroner, med en netto skatte-
og avgiftslette på 976 mill. kroner.
I tillegg til en kraftfull omlegging fra rød
til grønn skatt hvor miljøavgiftene økes med om lag 9 mrd. kroner,
hvor det innføres skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort
på kollektivtransport og miljøinvesteringer i egen bolig og hvor
en rekke skatte- og avgiftsarter miljødifferensieres foreslår dette medlem to
tydelige grep i skattepolitikken.
Det ene er en omlegging av minstefradrag/personfradrag/toppskatt
og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 pst. samtidig som
prosentsatsen økes med 5 pst. og beløpsgrenser i minstefradraget økes
betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 850 kroner) og
innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 15 000 kroner). Dette har
tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt
(jf. tabellen under), for det andre bidrar det til å bedre underfinansieringen
av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid
og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).
Som det framgår av tabellen under vil en slik
omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1
mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over
1 mill. kroner.
Tabell 1: Effekter av omlegging av trygdeavgift/minstefradrag
mv.
Inntekt | Økt trygde-avgift 7,8
> 8,3 prosent | Økt prosentsats, Minstefradrag 40 > 45 prosent | Økt maksbeløp, minstefradrag 81 300 > 91 300 | Økt beløp personfradrag 47 150 > 49
000 | Økt innslags-punkt toppskatten 509 600 > 525 000 | Sum skatte- endring |
| | | | | | |
100 000 | 500 | -1 400 | 0 | -518 | 0 | -1 418 |
200 000 | 1 000 | -2 800 | 0 | -518 | 0 | -2 318 |
300 000 | 1 500 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -1 818 |
400 000 | 2 000 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -1 318 |
500 000 | 2 500 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -818 |
600 000 | 3 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -1 704 |
700 000 | 3 500 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -1 204 |
800 000 | 4 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -704 |
900 000 | 4 500 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -204 |
1 000 000 | 5 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | 296 |
2 000 000 | 10 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | 5 296 |
Det andre er en omlegging, fornying og forenkling
av momssystemet. Konkret foreslår dette medlem at
økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr
en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig
landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer
(i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle moms-satsen reduseres
med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette
for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert
på ca. 1,2 mrd. kroner.
Dette medlem foreslår – som et
ledd i et kraftfullt grønt skatteskifte – lettelser i lønns- og
pensjonsinntekt på ca. 5,5 mrd. kroner bokført og 7,1 mrd. kroner
påløpt i sitt alternative statsbudsjett. Lettelsene kommer i all
hovedsak til dem med «vanlige» inntekter og underbygger den overordnede
utfordringen om flere i arbeid og flere arbeidsplasser som gjennomsyrer
hele Venstres alternative statsbudsjett for 2013.
Konkret foreslår Venstre å:
Øke minstefradraget
i lønnsinntekt med 10 000 kroner til 91 300 kroner og prosentsatsen
med 5 prosentpoeng til 45 pst.
Øke minstefradraget i pensjonsinntekt med
1 950 kroner til 70 000 kroner og prosentsatsen med 2 prosentpoeng
til 28 pst.
Øke personfradraget i skatteklasse 1 med
1 850 kroner til 49 000 kroner og foreta samme økning i det nye
fradraget for enslige forsørgere
Redusere personfradraget i skatteklasse
2 med 20 800 kroner til 73 500 kroner.
Øke innslagspunktet i toppskatten med 15 600 kroner
til 525 000 kroner.
Heve grensen for å betale trygdeavgift
(fribeløpet) med 10 000 kroner til 50 000 kroner
Øke maksimalt skattefradrag til frivillige
organisasjoner med 13 000 kroner til 25 000 kroner
Øke den skattepliktige fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift med 3 500 kroner til 5 000 kroner.
Øke det årlige sparebeløpet i individuelle
pensjonspareordninger med 25 000 kroner til 40 000 kroner.
Styrke BSU-ordningen ved å heve satsen
i fradraget fra 20 til 28 prosent, heve årlig sparebeløp fra 20 000
til 25 000 kroner og det totale sparebeløp fra 150 000 til 300 000
kroner.
Innføre et eget skattefradrag på 6 000
kroner for aldergruppen 62–66 år som bare mottar lønnsinntekt.
Heve beløpsgrensen fra 1 000 kroner til
2 000 kroner knyttet til arbeidsgivers dekning av mobiltelefoni.
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
med 2 000 kroner til 3 000 kroner.
Innføre rett til skattefradrag på inntil
50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i egen bolig.
Innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt
månedskort på kollektivtransport.
Innføre skattefritak for gevinster/premier
i tilknytning til samfunnsnyttige formål
Redusere fagforeningskontingentfradraget
med 2 050 kroner til 1 800 kroner
Øke den nedre grensen for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid med 1 050 kroner til 15 000 kroner
Redusere grensen for høy/lav kilometersats
i reisefradraget med 15 000 kilometer til 35 000 kilometer.
Ikke øke satsen knyttet til skattefri kilometergodtgjørelse.
Unnta kredittkortgjeld fra rentefradraget.
Innføre et flatt foreldrefradrag på 20 000
pr. barn.
Heve trygdeavgiften med 0,5 prosentpoeng
til 8,3 pst.
Innføre en egen trygdeavgift for AFP-pensjonister
på 6,0 pst.
Dette medlem foreslår også en
rekke grep for å styrke de frivillige organisasjonene. I tillegg
til å styrke frivillige organisasjoner på en rekke andre punkter
på statsbudsjettets utgiftsside, foreslår dette medlem en
rekke endringer innenfor skatte- og avgiftssystemet.
Konkret foreslår dette medlem å:
Øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt med 4 000 kroner til 8 000 kroner
Øke beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt med
hhv 5 000 og 50 000 kroner til 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000
kroner pr. frivillig organisasjon.
Heve grensene for plikt til momsregistrering
for allmennyttige og veldedige organisasjoner med 360 000 kroner
til 500 000 kroner.
La såkalt «herreløs arv» tilfalle frivillige
organisasjoner
Samlet gir dette forbedringer i skattereglene
tilsvarende 45 mill. kroner i 2013.
Dette medlem er av den oppfatning
at formuesskatten stimulerer til forbruk i stedet for sparing, og
til investering i eiendom eller i utenlandske aksjer i stedet for
i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Formuesskatten er en
betydelig belastning for næringslivet, spesielt for nystartede bedrifter.
I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter har bygget
opp egenkapital, noe eierne i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Dette
medlem ønsker at nordmenn som ønsker å investere og eie
i Norge ikke skal få dårligere vilkår enn utenlandske og/eller statlige
eiere. Derfor vil dette medlem at formuesskatten
reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse
av aksjer.
På samme måte som formuesskatten, rammer arveavgiften
ofte urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte
i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å
overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie
i generasjoner.
Konkret foreslår dette medlem å:
Øke bunnfradraget
i formuesskatten med 130 000 kroner til 1 000 000 kroner
Gjeninnføre en aksjerabatt med 10 pst.
i formuesbeskatning av aksjer
Innføre fritak for formuesbeskatning av
formue som er utbetalt som erstatning etter alvorlige skader og
som forvaltes av Overformynderiet
Gå mot regjeringens forslag om skjerpet
formuesskatt knyttet til næringseiendom og sekundærbolig
Avvikle hele arveavgiften
Samlet innebærer dette lettelser i formuesskatt og
arveavgift på om lag 2,6 mrd. kroner i 2013.
I tillegg til endringene og forbedringene når
det gjelder formuesskatt og arveavgift som definitivt vil komme
norsk næringsliv til gode, foreslår dette medlem en
rekke lettelser i beskatningen av norsk næringsliv og for de selvstendig
næringsdrivende og de minste bedriftene. Dette medlem er
spesielt opptatt av å stimulere til forskning og utvikling generelt,
og FoU innenfor miljø og klima spesielt. Derfor foreslår dette
medlem flere tiltak som målrettet gir skattelette dersom
det har en miljø- og klimaeffekt.
Konkret foreslår dette medlem å:
Øke avskrivningssatsene
i saldogruppe d med 5 prosentpoeng til 25 pst.
Innføre en ytterligere økning i avskrivningssatsen
med 5 prosentpoeng under forutsetning at investeringen har påvist
miljø- eller klimaeffekt eller bidrar til økt energieffektivisering.
Innføre grønne avskrivningsregler for el-sertifikatkraft.
Innføre en Kapitalfunn-ordning som sikrer
tilgang til risikovillig kapital
Styrke Skattefunn-ordningen gjennom å heve prosjektgrensene
til 8 mill. kroner for bedriftsinterne og 12 mill. kroner for eksterne
prosjekter, samt et ekstra fradrag for FoU knyttet til klima, miljø
og energieffektivisering på ytterligere 2 mill. kroner for bedriftsinterne
og 4 mill. kroner for eksterne prosjekter
Styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne
ordningene med maksimal timesats på 530 kroner og antall timer egne
ansatte kan godskrive ordningen.
Gi generelt skattefritak til alle forskningsinstitutt
Innføre rett til skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner fra bedrifter på inntil 100 000 kroner
Avskaffe arbeidsgiveravgift for nye lærlinger
Innføre fritak for arbeidsgiveravgift for
ny bedrifter med inntil 5 ansatte de første 3 årene.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere kan ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett
en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende. I tillegg
foreslår dette medlem bedre sosiale rettigheter for
selvstendig næringsdrivende og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning
på 40 mill. kroner for ulønnet forskningsinnsats over statsbudsjettets
utgiftsside.
Konkret foreslår dette medlem å:
Innføre rett til
minstefradrag på 100 000 kroner for selvstendig næringsdrivende
som alternativ til fradrag for faktiske kostnader.
Innføre en fondsordning som likebehandler
og likebeskatter enkeltpersonsforetak og AS.
Heve maksimalt sparebeløp i OTP-liknende
ordninger for enkeltpersonsforetak fra 4 til 6 prosent.
Endre reglene for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende
Heve omsetningsplikten til 2 mill. kroner
for rett årlig oppgavetermin knyttet til rapportering og innbetaling
av moms.
Oppheve reglene i mva.-loven om bruk av
egen kompetanse på fritiden til egen eiendom for enkeltpersonsforetak.
Samlet innebærer dette lettelser i beskatningen av
norsk næringsliv på 1,6 mrd. kroner i 2013.
Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer dette
medlem forslag om økte miljøavgifter på 8,9 mrd. kroner
bokført og 9,8 mrd. kroner påløpt i vårt alternative budsjett for
2013. På ett år gjør dette medlem altså et skatteskifte
som er mangedobbelt av det regjeringen har fått til gjennom åtte
statsbudsjett.
Konkret foreslår dette medlem å:
Øke alle miljøavgifter
med om lag 10 prosent
Innføre fritak for veibruksavgift på autodiesel
for biodiesel
Øke el-avgiften med 2 øre kWh
Doble fyringsoljeavgiften
Gi Oslo kommune anledning til å innføre
lokal avgift på fyringsolje i perioden 2013–2018
Innføre samme CO2-avgift
på gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad som det er på Snøhvit
Innføre en egen miljøavgift på plastposer
Innføre en ny miljøavgift på flytrafikk
etter tysk modell.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. I tillegg foreslår dette
medlem en rekke mindre endringer i mva.-regelverket bl.a.
knyttet til fritak for mva. for e-bøker, billettsalg ved idrettsarrangement og
heving av grensen for avgiftsfri import fra 200 kroner til 500 kroner.
For å stimulere til en sunnere livsstil foreslår dette
medlem også å øke tobakksavgiftene med 10 pst., avskaffe
taxfree-handel med tobakksvarer og endre på alkoholavgiftene slik
at brennevin blir dyrere, mens vin og «pol-øl» blir billigere.
Konkret foreslår dette medlem å:
Legge om matmomsen:
Ingen moms på frukt, grønt og økologiske produkter. Full moms på
all øvrig mat, men den generelle moms-satsen reduseres fra 25 til
24 pst.
Fritak for moms på leasing av og batterier
til el-biler
Fjerne moms på billetter til enkelte idrettsarrangement
Innføre momsfritak for elektroniske bøker
Heve grensen for tollfri import til 500
kroner
Gå mot regjeringens forslag om økt toll
på ost og kjøtt
Øke avgiften på brennevin med 60 øre pr. vol.prosent
og senke avgiften på vin og «pol-øl» med 40 øre pr. vol.prosent.
Heve tobakksavgiftene med 10 pst.
Avvikle taxfree-salg av tobakksvarer.
Dette medlems forslag til endringer
i skatte- og avgiftsopplegget for 2013 fremkommer av tabell 6 på
de neste sidene. Alle negative tall betyr skattelette.
Tabell 6: Venstres skatte- og avgiftsopplegg
2012 | Bokført | Påløpt |
| | | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 91 300
og økt prosentsats til 45 | -5640,0 | -7050,0 |
Økt prosentsats i minstefradrag i pensjonsinntekt
fra 26 til 28 pst. | -480,0 | -600,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt | -160,0 | -200,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til 49 000 | -1260,0 | -1600,0 |
Redusere personfradraget i skatteklasse
2 til 73 500 | 300,0 | 370,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -35,0 | -45,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til
525 000.-. Gir om lag 80 000 færre toppskattebetalere. | -1000,0 | -1250,0 |
Heve nedre grense for å betale trygdeavgift
(fribeløpet) til 49 600,- (dvs. teknisk 50 000) | -129,0 | -161,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til 25 000,- | -25,0 | -70,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000,- | -45,0 | -55,0 |
Øke det årlige sparebeløpet i individuelle
pensjonsordninger til 40 000,- og innføre symmetrisk beskatning | -110,0 | -140,0 |
Økning av satsen for skattefradrag i
BSU-ordningen fra 20 pst. til 28 pst. samt heve årlige sparebeløp
til 25 000,- og heve samlet sparebeløp til 300 000,- | -290,0 | -360,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -395,0 | -495,0 |
Heve beløpsgrensen fra 1 000,- til 2 000,-
vedr. Arbeidsgivers dekning av mobiltelefoni | -300,0 | -370,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 8 000,- | -13,0 | -16,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til 50 000 pr. ansatte/500 000 pr. frivillig organisasjon | -8,0 | -10,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000,- | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr pr. bolig. | -100,0 | -112,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -1830,0 | -2290,0 |
Skattefritak for gevinster/premier som
skal fremme samfunnsnyttige formål. | 0,0 | 0,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 625,0 | 625,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til 15 000,- | 95,0 | 120,0 |
Redusere grensen for høy/lav kilometersats
i reisefradraget til 35 000 km (2011-regler) | 30,0 | 37,0 |
Nominell videreføring av skattefri kilometergodtgjørelse. | 92,0 | 115,0 |
Unnta kredittkortgjeld fra rentefradraget | 100,0 | 100,0 |
Flatt foreldrefradrag 20 000,- | 55,0 | 70,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 50,0 | 65,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid + dynamiske effekter av skatteomlegging | 80,0 | 100,0 |
Økt skatteinngang som følge av økt innslagspunkt
i toppskatt = dynamisk effekt | 100,0 | 125,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,3 prosent | 4700,0 | 5900,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0
pst. | 105,0 | 130,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | | -5548,0 | -7142,0 |
| | | |
Økt bunnfradrag i formuesskatten til
1 000 000,- Et slikt forslag innebærer at anslagsvis 95 000 færre
betaler formuesskatt | -700,0 | -880,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdiene av sekundærbolig i formuesskatten | -250,0 | -200,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdiene av næringseiendom i formuesskatten | -300,0 | -240,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst. i
formuesbeskatning av aksjer | -700,0 | -900,0 |
Fritak for formuesskatt knyttet til
formue som er utbetalt som erstatning av alvorlige skader og forvaltes
av Overformynderiet. | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer i formueskatten | -1950,0 | -2220,0 |
| | |
Fjerne hele arveavgiften | -630,0 | -2110,0 |
«Herreløs arv» tilfaller frivillige
org. | -20,0 | -25,0 |
Sum endringer i arveavgiften
| -650,0 | -2135,0 |
| | |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. | -530,0 | -1900,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
Innføre «grønne avskrivninger» for el-sertifikatkraft | 0,0 | -135,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 | -600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | -305,0 | -380,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000 for
bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -3,0 | -3,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonsforetak og as | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Heve prosjektgrensene til
8 mill. for bedriftsinterne og 12 mill. for eksterne prosjekter. | 0,0 | -140,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 530 kroner. | 0,0 | -180,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen. | 0,0 | -5,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | -23,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | -40,0 | -50,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr | -22,0 | -27,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift, nye lærlinger
fra 1. januar 2013 | -242,0 | -311,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -120,0 | -145,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonsforetak til 6 pst. | -300,0 | -300,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette næringsliv | -1612,0 | -4300,0 |
| | |
Økning av CO2-avgiften
på petroleumsvirksomhet på sokkelen med 20 øre standard kubikkmeter | 200,0 | 400,0 |
Økt bensinavgift, ca. 10 pst. | 500,0 | 550,0 |
Økt autodieselavgift, ca. 10 pst. | 1150,0 | 1260,0 |
Reversering av økt autodieselavgift
for biodiesel | -300,0 | -330,0 |
Økt el-avgift 2 øre/kWh | 880,0 | 1180,0 |
Heve redusert sats i el-avgiften til
2,5 øre kWh | 215,0 | 285,0 |
Øke grunnavgiften i fyringsolje med
1 kr literen. | 1000,0 | 1090,0 |
Gi Oslo kommune anledning til å innføre
lokal avgift på fyringsolje i perioden 2013–2018 | 0,0 | 0,0 |
Økt CO2-avgift
på mineralske produkter med 20 øre literen | 1198,0 | 1304,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit | 210,0 | 230,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 25,0 | 30,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst. | 25,0 | 30,0 |
Økt NOx-avgift, ca. 10 pst. | 10,0 | 13,0 |
10 pst. økning av miljøavgiftene på
drikkevareemballasje | 32,0 | 36,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr.
pose | 800,0 | 800,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 3000,0 | 3000,0 |
Sum økte miljøavgifter | 8945,0 | 9878,0 |
| | |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer. Full moms på all øvrig mat, men
den generelle mva.-satsen reduseres fra 25 til 24 prosent. | - 1200,0 | -1450,0 |
Mva.-fritak på leasing/langtidsleie
av el-biler | -13,0 | -16,0 |
Mva.-fritak for batterier til el-biler | -14,0 | -17,0 |
Oppheve moms på billetter til (enkelte)
idrettsarrangement | -40,0 | -40,0 |
Momsfritak for e-bøker | -30,0 | -30,0 |
Heve grensen for tollfri import til
500,- | -65,0 | -70,0 |
Heve plikt til momsregistrering for
allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000,- | -4,0 | -5,0 |
Heve omsetningsgrensen til 2 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr mva. | 0,0 | 0,0 |
Oppheve regler i mva.-loven om bruk
av egen kompetanse på fritiden til egen eiendom for enkeltpersonsforetak | 0,0 | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1366,0 | -1628,0 |
| | |
Toll- og kvotefri adgang for Vietnam,
Nigeria og Pakistan | -45,0 | -50,0 |
Gå mot regjeringens forslag om overgang
til prosenttoll på ost og kjøtt | 0,0 | 0,0 |
Økt avgift på brennevin(sbasert drikke) | 90,0 | 100,0 |
Redusert avgift på vin og «pol-øl» (alkoholdig
drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent) | -180,0 | -200,0 |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst. | 480,0 | 525,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 1200,0 | 1300,0 |
Avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøy | -30,0 | -30,0 |
Redusert dokumentavgift | -310,0 | -320,0 |
Sum øvrige skatte-
og avgiftsforslag | 1205,0 | 1325,0 |
| | |
Sum alle skatte- og
avgiftsforslag | -976,0 | -6222,0 |
Dette medlem foreslår ulike innsparingstiltak/omprioriteringer
på om lag 10,5 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette medlem samlet
476,1 mill. kroner i økte inntekter gjennom økt utbytte og salg
av eiendom.
Dette medlem er spesielt opptatt
av å omprioritere innenfor velferdsområdet og modernisere offentlig
forvaltning. Det er bare på denne måten vi kan sikre et bærekraftig
velferdssamfunn også i framtiden. Derfor foreslår dette medlem en
del viktige strukturgrep, bl.a. knyttet til AFP og sykelønn.
Dette medlem er glad for at de
nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti
har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig
og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet
er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er viktig av
mange årsaker, ikke minst for den framtidige finansieringen av folketrygden.
Allerede i dag er folketrygden underfinansiert med 102 mrd. kroner
(jf. side 72, i Prop.1 Statsbudsjettet 2013 (Gul bok)). Det er også
avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene
som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen
vi står overfor.
Dette medlem har kommet til den
erkjennelse at det å videreføre de statlige bidragene til AFP-ordningen
ikke er i tråd med disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle
de mange og gode velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til
å prioritere og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette
medlem at den statlige støtten til AFP-ordningen må avvikles.
Staten bruker i dag vel 4,8 mrd. kroner på AFP-ordningen, som i
realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av
det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har også
betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen, i tillegg til omfattende
utfordringer knyttet til finansiering av kommende pensjonsforpliktelser
generelt. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og binde opp
betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre og mer
trengende grupper. Som tabellen under viser vil antall personer
over 62 år vil dobles i løpet av de neste 30 årene.
[Figur:fig30.cgm]
Dette medlem viser til at Venstre
legger i sitt alternative statsbudsjett til grunn en de statlige
bidragene til AFP stanses for nye grupper fra 1. januar 2013.
Utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i
Norge. Samlet er det anslått at 37,6 mrd. kroner vil bli brukt på
sykelønn over statsbudsjettet i 2013, hvilket er et formidabelt
beløp. I tillegg kommer kostnadene private bedrifter og kommunene
har når det gjelder å dekke kostnadene de første 16 dagene. Etter dette medlems oppfatning
at kan og må det gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet
til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det
innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga
sjukskrivningstider».
Dette medlem legger til grunn
at innføring av normerte sykemeldingsperioder vil føre til at gjennomsnittlig
sykemeldingsperioder (som finansieres av Folketrygden) reduseres
med en dag fra i snitt 51,5 til 50,5 dager. En slik endring vil
medføre en innsparing på om lag 525 mill. kroner i Folketrygdens
utgifter.
Dette medlem mener videre at
sykelønnsordningens omfang må reduseres. I Venstres alternative
statsbudsjett for 2013 foreslås det derfor å redusere sykelønnsperioden
fra 12 til 11 måneder. Dette vil etter dette medlems syn
også være i tråd med den ny IA-avtalens hovedhensikt med både tidligere innsats
og tidligere avklaring. Det er i realiteten svært få, 2 pst. av
alle sykemeldte, som vil bli påvirket av en slik omlegging og resultatet
vil for de aller færreste medføre annet enn tidligere avklaring
– enten tilbake til arbeidslivet eller tidligere overgang til andre
typer ytelser – i første rekke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
En slik omlegging vil gi en netto innsparing på om lag 355 mill.
kroner.
Dette medlem mener videre at
Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på
de ulike trygdeytelsene. Det bør utredes en reell «solidaritetsreform»
som medfører at ytelsene til sykelønn reduseres til for eksempel
90 prosent, mens ytelsene til varig uførhet og eventuelle andre
ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet økes tilsvarende.
I tillegg til endringene/innsparingene i AFP
og sykelønnsordning foreslår dette medlem at antallet
ventedager (dagpenger) utvides fra 3 til 5 dager (tilbake til Bondevik
II-reglene), lønnsgarantiregelverket forenkles (og strammes noe
inn) og Finnmarks-tillegget i barnetrygden foreslås avviklet og egenandelene
knyttet til egenandelstak I økes noe (og mest for de med inntekter
over 500 000 kroner). Samlet gir disse endringene innsparinger på
1 875 mill. kroner i 2013.
Dette medlem foreslår videre
kutt i offentlig administrasjon på 322 mill. kroner og en mer effektiv forvaltning
gjennom å innføre momsnøytrale innkjøp i staten og økt samordning
og konkurranseutsetting i helse-regionene. Samlet anslår dette
medlem på usikkert grunnlag at dette gir en innsparing på
500 mill. kroner.
Av andre store innsparingstiltak foreslår dette medlem å
avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk, avvikle subsidier innenfor
landbruket til eksportstøtte til bl.a. ost, pelsdyrfôr, skogsbilveier
og granplanting, med en samlet innsparingseffekt på ca. 342 mill. kroner
og ingen bevilgninger til petroleumsaktivitet utenfor Jan Mayen
(130 mill. kroner).
I tillegg til å avvikle det statlige bidraget
til AFP, foreslår dette medlem et eget skattefradrag
på kr 6 000 for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt
trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at
disse tiltakene (en kombinasjon av gulrot og pisk) vil gi 2 000
færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til
grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere
går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv
effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette
medlem understreker at dette etter vårt syn er svært nøkternt
anslag. Samlet vil dette medføre store innsparinger i utgifter til
trygd/dagpenger/ arbeidsmarkedstiltaksplasser på til sammen om lag
1 090 mill. kroner.
Dette medlem foreslår videre
at reduksjon i de norske klimagassutslippene i større grad må tas gjennom
innenlandske tiltak enn kvotekjøp. Dette medlem viser
i så måte til vårt skatte- og avgiftsopplegg i tillegg til at vi
ikke foreslår bevilgninger til kjøp og salg av internasjonale klimakvoter.
Enkelte kutt må sees i direkte sammenheng med omprioriteringer/utgiftsøkninger
innenfor samme område. Det gjelder for eksempel satsing på flere
og bedre lærere heller enn økt timetall i skolen, det gjelder større
fleksibilitet og en endret innretning på ordningen med leksehjelp,
det gjelder innenfor bistands-området, det gjelder omprioriteringer
innenfor barnevernet, en mer målrettet stipendordning for lærebøker
i videregående skole og innenfor samferdselssektoren.
Dette medlem forslag til kutt
og omprioriteringer i 2013 fremkommer av tabell 7 under (alle tall i
bokført mill. kroner):
Tabell 7: Kutt, omprioriteringer og
økte inntekter | |
| |
Rammekutt fylkesmannsadm. | 50,0 |
Utskilling og salg av gamle Statskonsult
fra Direktoratet for forvaltning og IKT | 40,0 |
Elektronisk ID | 25,0 |
Videreføring av ordinære byggeprosjekt,
Statsbygg | 75,0 |
Kjøp av eiendom Statsbygg | 70,0 |
Redusert kontantstøtte som følge av
2 000 flere barnehageplasser | 5,4 |
Finnmarks- (og Svalbard) tillegg i barnetrygden. | 77,1 |
Kutt i statlig, regionalt barnevern
(Bufetat) | 100,0 |
Kulturdep. «til disp.»-post | 6,5 |
Tak i pressestøtten på 30 mill. pr.
avis | 20,9 |
Omprioritering bistand | 100,0 |
Forsøk med soning med elektroniske fotlenker | 77,2 |
Implementering av datalagringsdirektivet | 20,7 |
DNA-register | 30,0 |
Mindrekostnader, asylmottak som følge
av økte bevilgninger til økt saksbehandling i UDI og raskere retur | 30,0 |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 75,0 |
Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling | 30,0 |
MERKUR-ordningen m.m. | 17,7 |
Legge ned kompetansesenter for distriktsutvikling | 32,0 |
Tiltak mot ufrivillig deltid. | 26,6 |
3 000 færre ordinære tiltaksplasser | 336,0 |
Omfordeling av 2 000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» (netto kostnad) | 198,0 |
Avvikle det statlige bidraget til AFP
for nye grupper | 445,0 |
2 000 færre AFP-pensjonister som følge
av skatte-stimuli. | 210,3 |
Nominell videreføring av driftsutgifter
ved boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 12,0 |
Mindre dagpenger som følge av 3 000
flere arbeidsplasser i vårt samlede opplegg | 550,0 |
Utvide antall ventedager fra 3 til 5 | 135,0 |
Forenklinger i lønnsgarantiregelverket
| 80,0 |
Innføre normerte sykemeldingsperioder
etter svensk modell. | 525,0 |
Innstramming i sykelønnsordningens varighet
fra 12 til 11 mnd. | 700,0 |
Innstramming i ordningen «støtte til
bil», gruppe 1-bil | 70,0 |
Nedlegging av Heimevernsungdommen | 5,9 |
Prosjektering av fremskutt base på Evenes | 6,0 |
Avvikling av nettolønnsordningen for
sjøfolk | 1333,0 |
Meglerhonorar etc. statlig oppkjøp | 25,7 |
Tilskudd til innkjøpskonsortium for
kjøp av kraft | 5,2 |
Ikke støtte til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk | 1,1 |
Stimuleringstiltak, dyrehelsepersonell
i næringssvake distrikt | 17 |
Avvikling av tilskudd til skogsbilveier
og skogplanting under Landbrukets utviklingsfond (LUF) | 100,0 |
Eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer,
Tilskott til råvareprisordninga | 25,8 |
Fjerning av subsidier til pelsdyrfôr | 23,2 |
Kartlegging, petroleumsaktivitet Jan
Mayen og Barentshavet | 130,0 |
Tilskudd til utjevning av overføringstariff | 60,0 |
Terminering av fullskala renseanlegget
for CO2 på Mongstad. | 806,0 |
Utgiftene knyttes til Petoro AS flyttes
«under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm. | 320,7 |
Kjøp av pendlerboliger, Stortinget | 51,0 |
Tilskudd, skolefrukt | 19,0 |
Den kulturelle spaserstokken | 14,9 |
Redusert apotekavanse 1 prosentpoeng | 67,0 |
Økning i egenandelstak 1 med 200 kr
for alle. | 210,0 |
Økning i egenandelstak 1 med ytterligere
400 kr for personer med inntekt over 500 000,- | 48,0 |
E6 Filefjell | 173,9 |
Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | 200,0 |
Avvikling av gratis frukt og grønt i
ungdomsskolen | 106,9 |
Reversering av lovfestet og -pålagt
kommunal leksehjelp (omfordeles til frivillig) | 209,3 |
Reversering av timetallsutvidelse 2010 | 73,8 |
Gå mot forslaget om å lovfeste plikt
for kommunen å tilby en gratis uke time med kulturskoletilbud i
skole/SFO-tiden på barnetrinnet (1.– 4. trinn) | 73,8 |
Beholde «øremerking» av penger til rusavhengige | 330,0 |
Endre dagens ordninger med ikke-behovsprøvd
utstyrsstipend, med et behovsprøvd stipend på 600 kr pr. mnd. | 362,0 |
Innføre ordning med momsnøytrale innkjøp
i staten | 500,0 |
Ostehøvelkutt i departementene | 200,0 |
Avvikle ordningen med eksportstøtte
til osteproduksjon | 130,0 |
Ubrukte/overførte midler i jordbruksavtalen | 45,0 |
Mindrebehov hos Skatteetaten som følge
av avvikling av arveavgiften. | 25,0 |
Mindre kjøp av klimakvoter | 630,0 |
SUM KUTT/OMFORDELING | 10 499,6 |
| |
Salg av statlig eiendom | 236,4 |
Salg/sletting av klimakvoter (tapte
inntekter) | -345,0 |
Endret utbytte Statkraft/Entra/Avinor | 543,7 |
Andre mindre endringer | 41,0 |
Sum økte inntekter | 476,1 |
| |
Sum økte kutt/omprioriteringer
og økte inntekter | 10 975,7 |
Budsjettforslaget for 2013 bidrar til økt omfang og
høyere kvalitet på de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg
og kunnskap på alle nivåer. Sikkerhet og beredskap styrkes. Bevilgningene
til samferdsel og IKT foreslås økt, og det legges til rette for økt
verdiskaping i hele landet.
Kommunene har fått et betydelig økonomisk løft de
siste årene. Fra 2005 til 2012 har deres inntekter økt reelt med
61 mrd. kroner, eller 2,7 pst. pr. år. Dette er en halv prosentenhet
høyere enn i de foregående 15 årene. En sterk kommuneøkonomi er
en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Barnehager,
skole, primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern
er viktige velferdstjenester kommunene har ansvar for. Det legges
opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8
mrd. kroner fra 2012 til 2013, hvorav 5 mrd. kroner i frie inntekter.
Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den
enkeltes levekår og livsutfoldelse. Eldreomsorgen skal gi trygghet
og være tilpasset behovet hos den enkelte. Regjeringen vil gi tilsagn
til 12 000 nye sykehjems- og omsorgsplasser i perioden 2008–2015.
I budsjettet for 2013 legges det til rette for 1 750 nye plasser. Tilskuddet
til kommunene til dagaktivitet for personer med demens økes tilsvarende
om lag 1 500 nye plasser. Det legges opp til at pasientbehandlingen
i sykehusene kan øke med vel 2 pst. fra 2012 til 2013.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Regjeringen prioriterer
virksomheter med ansvar for sikkerhet og beredskap. Det gjelder
blant annet Justis- og beredskapsdepartementet, politiet og Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap. Det legges til rette for at
nye redningshelikoptre skal kunne leveres i perioden 2016–2020,
med kontraktsinngåelse i 2013. Vedlikehold av dagens redningshelikoptre
styrkes, slik at beredskapen kan opprettholdes fram til nye redningshelikoptre
er på plass. Sikringstiltak i regjeringskvartalet, erstatningslokaler
og behov for økt vakthold gjør det også nødvendig med økte bevilgninger.
Barn og unge: Barnevernet styrkes, særlig på kommunalt
nivå. Satsingen på barnehagene fortsetter, blant annet med nominelt
uendret foreldrebetaling og opptrapping mot likebehandling av kommunale
og ikke-kommunale barnehager. Grunnopplæring styrkes ved at det
innføres én uketime med kulturskoleaktiviteter i SFO-tiden på barnetrinnet
(1.–4. trinn) fra høsten 2013. På ungdomstrinnet foreslås blant
annet en fireårig forsøksordning med flere lærere, samt å innføre
valgfag på 9. trinn. Regjeringen vil også styrke fag- og yrkesopplæringen
og øke investeringsrammen til rehabilitering av skole- og svømmeanlegg.
Høyere utdanning og forskning: Regjeringen vil opprette
3 250 flere studieplasser i 2013. Dermed kan studieplasser opprettet
i tidligere år videreføres med nye kull. Det foreslås å legge til
rette for bygging av 1 000 nye studentboliger. Regjeringen foreslår
en samlet bevilgning til forskning og utvikling på anslagsvis 27
mrd. kroner. Norge er med dette blant de OECD-landene som har høyest
offentlig finansiert forskning pr. innbygger. Det foreslås økte bevilgninger
til isgående forskningsfartøy, internasjonale romprogrammer og EUs
rammeprogram for forskning, samt forskning på nanoteknologi, klima, samfunnssikkerhet
og mat.
Samferdselstiltak: Nasjonal transportplan 2010–2019
(NTP) har en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kroner
høyere enn den forrige planen. Bevilgningene til vei-, jernbane-
og kystformål under NTP foreslås økt med 3,4 mrd. kroner i 2013.
Dermed oppfylles de økonomiske planrammene i NTP for perioden 2010–2013.
For vei og jernbane overoppfylles rammene betydelig. Samlet bevilges
vel 1,5 mrd. kroner mer i perioden enn planlagt.
Klima- og miljøtiltak: I klimameldingen ble
det varslet at regjeringen vil forsterke den nasjonale virkemiddelbruken.
Den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak videreføres i
2013. Blant tiltakene som foreslås prioritert er et nytt klima-
og energifond, CO2-håndtering, økt CO2-avgift for petroleumsnæringen, omlegging
av bilavgifter, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, tiltak
mot avskoging i utviklingsland og sikring av naturmangfoldet.
Bistand: Regjeringen foreslår å videreføre det høye
nivået på bistanden med 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt
også i 2013. Det innebærer en økning av bistandsbudsjettet på 2,4
mrd. kroner, til 30,2 mrd. kroner. Innenfor bistandsbudsjettet prioriteres
klima- og skoginitiativet, fornybar energi, globale helse- og vaksineinitiativ
og utdanning.
Et arbeidsliv for alle: Arbeid gir den enkelte
økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å
motvirke fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling.
Vår felles arbeidsinnsats er også grunnlaget for velferdssamfunnet.
Regjeringen legger opp til å videreføre et høyt tiltaksnivå på om
lag 70 700 plasser i gjennomsnitt i 2013. Tiltak for personer med
nedsatt arbeidsevne øker med 500 plasser til 54 700. Også jobbstrategien
for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres. Arbeids- og
velferdsetatens arbeid med oppfølging av ungdom som faller utenfor
arbeid og utdanning styrkes. Jobbsjansen, som retter seg mot innvandrere
som står langt fra arbeidsmarkedet og som ikke fanges opp av andre
ordninger, innføres fra sommeren 2013. Det foreslås 736 mill. kroner
til moderniseringen av IKT i Arbeids- og velferdsetaten.
Kulturløftet: Regjeringen gjennomfører Kulturløftet
med sikte på å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter
skal benyttes til kulturformål innen 2014. Gjennom Kulturløftet
bidrar regjeringen til at kunst og kultur blir tilgjengelig for
stadig flere, både som deltakere og publikum, i alle deler av landet.
En mer effektiv stat: Regjeringen har som mål
at forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv som
hovedregel skal skje digitalt. I budsjettforslaget for 2013 legger
regjeringen opp til å øke bevilgningene til IKT- og digitaliseringstiltak
på en rekke områder, både til allerede igangsatte prosjekter og
til nye tiltak for digitalisering av forvaltningen.
Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er
nærmere omtalt i Gul bok. Kommuneøkonomien er også omtalt i avsnitt
3.3.
Høye boligpriser har gjort det vanskelig for
mange å komme inn i boligmarkedet. I den nylig framlagte bygningsmeldingen
ble det varslet forenklinger i regelverket for å fremme en mer effektiv
byggeprosess. Regjeringen vil legge fram en egen proposisjon med
forslag om å øke Husbankens låneramme fra 15 til 20 mrd. kroner
i 2012. Dette høye nivået videreføres i 2013.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012-2013) med Tillegg 1 |
| | |
Utgifter rammeområde
1 (i hele tusen kroner) |
20 | Statsministerens kontor | 91 450 |
21 | Statsrådet | 147 800 |
24 | Regjeringsadvokaten | 71 700 |
1500 | Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet | 260 149 |
1502 | Tilskudd til kompetanseutvikling | 15 500 |
1503 | Midler til opplæring og utvikling av
tillitsvalgte | 149 934 |
1510 | Fylkesmannsembetene | 1 596 571 |
1520 | Departementenes servicesenter | 792 369 |
1530 | Tilskudd til de politiske partier | 378 214 |
1560 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 350 885 |
1570 | Datatilsynet | 37 753 |
1571 | Personvernnemnda | 1 833 |
1580 | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | 477 740 |
1581 | Eiendommer til kongelige formål | 72 879 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet | 5 300 |
1584 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 34 258 |
2445 | Statsbygg | 1 779 324 |
| Sum utgifter rammeområde
1 | 6 263 659 |
Inntekter rammeområde
1 (i hele tusen kroner) |
3021 | Statsrådet | 300 |
3024 | Regjeringsadvokaten | 13 400 |
4510 | Fylkesmannsembetene | 169 933 |
4520 | Departementenes Servicesenter | 94 766 |
4560 | Direktoratet for forvaltning og IKT | 10 480 |
4581 | Eiendommer til kongelige formål | 148 |
4584 | Eiendommer utenfor husleieordningen | 3 035 |
5445 | Statsbygg | 924 594 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu | 200 |
| Sum inntekter rammeområde
1 | 1 216 856 |
| Sum netto rammeområde
1 | 5 046 803 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 1 settes til 5 045 803 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For nærmere
redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i
avsnitt 2.1.2.
Flertallet er opptatt av at ressursene
i offentlig sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte.
Vår velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene så
effektivt som mulig gitt de overordnede politiske prioriteringene.
Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er
avgjørende for tilliten til, og oppslutningen om fellesskapsløsningene
og den norske velferdsmodellen.
Flertallet viser til at en endret
alderssammensetning i befolkningen, med en stadig økende andel eldre
vil øke presset på offentlige budsjetter, både gjennom økte utbetalinger
og større etterspørsel etter offentlige tjenester, og fordi en lavere
andel vil arbeide og betale skatt. Vi trenger en sterk og effektiv
offentlig sektor for å sikre velferden og for å sikre oppslutning
om organiseringen av velferdssamfunnet vårt.
Flertallet viser til at erfaringer
fra digitaliseringstiltak de siste årene viser at gevinstene kan
være betydelige. Forhåndsutfylt selvangivelse innebærer stor forenkling
for innbyggerne samtidig som det har frigjort ressurser for skattemyndighetene.
Etter at Lånekassen innførte elektroniske tjenester har saksbehandlingstiden
blitt halvert fra 16 til 8 dager, bemanningen er redusert med 15
pst. og innsparingene tilsvarer om lag 50 mill. kroner årlig.
Flertallet viser til omtalen
av fornying av offentlig sektor i nasjonalbudsjettet for 2013 og
er tilfreds med at effektiviserings- og fornyingstiltak gis bred
oppmerksomhet fra regjeringen, bl.a. gjennom digitaliseringsprogrammet
som ble lagt fram i 2012. Her legges det opp til at tjenester til
innbyggerne, som søknader, fakturering, timebestillinger, utsending
av vedtak og ulike former for rapportering som hovedregel skal skje
digitalt.
Flertallet viser til at EDAG
(Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver) er en forenkling anslått til
å gi arbeidsgiverne årlige besparelser på om lag 500 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å bevilge 153,9 mill. kroner til EDAG i sitt
budsjettforslag for 2013.
Flertallet viser også til Nærings-
og handelsdepartementets forenklingsprosjekt for å effektivisere
samhandlingen mellom staten og næringslivet og til forenkling i
byggeforskriftene som ble presentert i Bygningsmeldingen fra Kommunal-
og regionaldepartementet.
Flertallet har merket seg at
Innbyggerundersøkelsen viser at et klart flertall av innbyggerne
er svært tilfredse med å bo i Norge og i egen kommune, men at det
er forbedringspotensial på flere områder, blant annet i Nav. Flertallet viser
til at Nav sliter med mange og til dels gamle IKT- løsninger, og
at regjeringen har startet et større program for modernisering av
IKT i Nav. Prosjekt 1 startet opp i august 2012 og planlegges gjennomført
over 2,5 år. For 2013 foreslår regjeringen å bevilge 735,5 mill.
kroner til prosjektet.
Flertallet understreker betydningen
av det pågående fornyings-, forenklings- og effektiviseringsarbeid
i statsapparatet. Dette arbeidet må dokumenteres gjennom at innbyggere,
kommuner og næringsliv opplever at samhandlingen med statlige virksomheter
blir lettere og raskere og at offentlig sektor kan vise til at forholdet
i ressursbruken mellom tjenester og forvaltning utvikler seg i retning
av større andel til tjenester.
Flertallet støtter regjeringens
arbeid med å fornye og forbedre et av verdens beste velferdssamfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 1 settes til kr 4 624 556 000, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på kr 422 247 000.
Disse medlemmer viser til at
kostnadene forbundet med å drifte offentlig sektor har økt sterkt de
siste årene. Dette skjer samtidig som mange av våre konkurrentland
kutter dramatisk i offentlig sektor.
Disse medlemmer mener at gjennomføring av
konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav
og skjemavelde vil være viktige elementer for å drive en målrettet
effektivisering. Disse medlemmer mener at fylkeskommunene bør
avvikles som administrativt og folkevalgt organ i løpet av en 4-årsperiode
og at fylkeskommunen sine oppgaver hovedsakelig skal overføres kommunene kombinert
med en behovsstyrt statlig finansiering. Disse medlemmer mener
at fylkesmannsembetene også bør avvikles i løpet av 4 år og erstattes
med en forvaltningsdomstol. Dette kombinert med en betydelig forenkling
og større selvråderett for kommunene, herunder det såkalte 100-metersbeltet,
vil gi en enorm reduksjon i kostnadene av å drifte offentlig sektor
i Norge.
Disse medlemmer viser til at
offentlig sektor hvert år handler varer og tjenester for hundretalls milliarder. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng vise til en rapport som
analyseselskapet Menon Economics har laget for Akademikerne om effektiviseringspotensialet
for offentlige innkjøp, som anslår dette til å kunne være så mye
som 45 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det ligger
et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske
verktøy og foreslår derfor at det stilles krav til kommunesektoren
om å ta i bruk konkurransegjennomføringsverktøy i løpet av 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
1 settes til 4 356 803 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 690 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser i denne
anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 1 settes til 4 945 603 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 83 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti gikk imot implementering av datalagringsdirektivet i norsk
rett, på bakgrunn av personvernhensyn og grunnleggende menneskerettigheter. Dette
medlem foreslår derfor å kutte de 3 mill. kronene over Datatilsynets
budsjett som er satt av i 2013 til å gjennomføre direktivet.
Dette medlem mener også det er
rom for å redusere bevilgningen til Statsbygg med 80 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 4 844 803 000
kroner under rammeområde 1, som er 202 000 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig
sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter
skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt
barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette
medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges
utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.
Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig
sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres
for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i
offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer
og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at
det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere
mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil
særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har
et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.
Vi har også gode eksempler på forbrukersamvirker og som kan brukes
i større grad i fellesskapets nytte.
Dette medlem mener at det er
en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering
innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til
private. Dette medlem ser i liten grad privatisering
som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer
i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et
klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav
på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten
det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring
med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte
tjenester for innbyggerne.
Dette medlem mener videre at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver
ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette
medlem foreslår derfor et forsiktig rammekutt på fylkesmannsadministrasjonen
på 50 mill. kroner eller tilsvarende 3,5 pst.
Dette medlem vil at private og
offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser
av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene
og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i
staten, nærmere omtalt under rammeområde 19 i denne innstilling.
Dette medlem viser til at offentlig
forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse
som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører.
Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling
av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det
offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige
innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre
tjenester i stat, fylker og kommuner. En rapport som Menon har gjort
på vegne av Akademikerne viser at det er et stort innsparingspotensiale
i mer profesjonalitet i offentlige innkjøp. Rapporten konkluderer
med et årlig innsparingspotensiale på mellom 30 og 45 mrd. kroner.
Nøkkelord er i følge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur
i offentlig sektor.
Dette medlem støttet ikke innlemmingen
av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi),
men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte
like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn
et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at
dette burde være gjort og foreslår å skille ut og selge det gamle
Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil
kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2013.
Dette medlem registrerer at arbeidet
med felles infrastruktur for elektronisk ID og digital postkasse
for offentlig sektor ikke akkurat går på høygir. Omtalen av arbeidet
og behovet for bevilginger i fornyings- administrasjons- og kirkedepartementets budsjettproposisjon
er også minimal.
Dette er et arbeid dette medlem støtter,
men det er lite trolig at det vil kunne brukes så mye som 112 mill.
kroner til dette i 2013, jf. tidligere erfaringer. Dette
medlem foreslår derfor å redusere bevilgningene med 25 mill.
kroner, men er åpen for å justere dette i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2013 dersom det skulle vise seg at regjeringens anslag
tegner til å bli korrekte.
Dette medlem mener at det offentlige
har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt
funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette
medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere
i arbeid omtalt under rammeområde 7 og 9 i denne innstilling. I
tillegg foreslår dette medlem å legge til rette for
at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen
og foreslår derfor å bevilge 56 mill. kroner til 100 ekstra traineeplasser
for funksjonshemmede i statsforvaltningen.
Dette medlem viser til at det
bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer
under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en
mindre bevilgning i 2013 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser
på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse
med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene
fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse
med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett
for 2013. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges
75 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det
regjeringen legger opp til. Dette medlem mener videre
at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom
under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En
rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stille spørsmålstegn
om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre
i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem viser videre til
at Statsbygg gis anledning til kjøp av eiendommer selv med uten en
eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner som foreslått av regjeringen
gjennom forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt
VIII.
Dette medlem viser videre til
at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter
og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe
høyere arbeidsledighet vil dette forbli en stor utfordring for mange
bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv.
Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i
tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven
skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting.
Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet
og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en
arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger
med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør
i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver
kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger
ferie andre deler av året.
Dette medlem viser i så måte
til en rekke forslag i denne innstilling og i Innst. 3 S og Innst.
4 L (2012–2013) som styrker en slik tankegang.
Dette medlem mener at et sterkt
personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet.
Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering,
overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil
vise til at personvernet i dag enten står under et sterkt press
eller er på vikende front på mange områder. Dette medlem mener
personvernet særlig trues på helse-, justis- og samferdselsområdet.
Internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt,
gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, registrering
av helseopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett
og bortfall av anonyme/sporløse alternativer er eksempler på at
personvernet trues.
Dette medlem understreker Datatilsynets viktige
rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder
og i stadig økende omfang, ikke minst etter at Stortinget, etter dette
medlems syn helt unødvendig, valgte å implementere EUs datalagringsdirektiv. Dette
medlem vil videre peke på at den informasjons-teknologiske
utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt
arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette medlem mener
det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet
i det norske samfunnet og vil vise til at Datatilsynet ikke har
noen inntjening. Dette medlem foreslår derfor å styrke
Datatilsynet med 2 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltning:
| | | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
1560.01 | 100 ekstra tranieeplasser for funksjonshemmede
i statsforvaltningen | 56,0 | 56,0 |
1570.01 | Økt driftstilskudd, Datatilsynet | 2,0 | 2,0 |
1510.01 | Rammekutt fylkesmannsadm. | -50,0 | -50,0 |
1560.01 | Utskilling og salg av gamle Statskonsult
fra Direktoratet for forvaltning og IKT | -40,0 | -40,0 |
1560.23 | Elektronisk ID | -25,0 | -25,0 |
2445.33 | Videreføring av ordinære byggeprosjekt,
Statsbygg | -75,0 | -75,0 |
2445.49 | Kjøp av eiendom Statsbygg | -70,0 | -70,0 |
Sum endringer ramme
1: statsforvaltningen | -202,0 | -202,0 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
2 (i hele tusen kroner) |
231 | Barnehager | 331 316 |
800 | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | 168 632 |
840 | Krisetiltak | 110 706 |
841 | Samliv og konfliktløsning | 28 676 |
842 | Familievern | 369 745 |
843 | Likestillings- og diskrimineringsnemnda | 4 519 |
844 | Kontantstøtte | 878 000 |
845 | Barnetrygd | 14 985 000 |
846 | Forsknings- og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | 81 787 |
849 | Likestillings- og diskrimineringsombudet | 54 140 |
850 | Barneombudet | 13 625 |
852 | Adopsjonsstøtte | 15 865 |
853 | Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker | 162 500 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 1 776 247 |
855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 5 557 187 |
856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | 197 703 |
857 | Barne- og ungdomstiltak | 222 525 |
858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 275 615 |
859 | EUs ungdomsprogram | 7 702 |
860 | Forbrukerrådet | 117 897 |
862 | Positiv miljømerking | 6 200 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid | 14 385 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning | 28 799 |
867 | Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget
og Markedsrådet | 8 199 |
868 | Forbrukerombudet | 23 703 |
2530 | Foreldrepenger | 18 063 200 |
| Sum utgifter rammeområde
2 | 43 503 873 |
Inntekter rammeområde
2 (i hele tusen kroner) |
3842 | Familievern | 615 |
3846 | Familie- og likestillingspolitisk forskning,
opplysningsarbeid mv. | 517 |
3855 | Statlig forvaltning av barnevernet | 945 243 |
3856 | Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere | 104 874 |
3858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet | 433 |
3859 | EUs ungdomsprogram | 2 300 |
| Sum inntekter rammeområde
2 | 1 053 982 |
| Sum netto rammeområde
2 | 42 449 891 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 2 settes til 42 448 891 000 kroner, som er en
reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For
nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden
i avsnitt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 2 settes til kr 42 045 031 000, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på kr 404 860 000.
Disse medlemmer er opptatt av
å levere et alternativt statsbudsjett hvor alle gis friheten til
å velge. Friheten til å velge det rette for seg og sine nærmeste.
For disse medlemmer er det en selvfølge at politikere
ikke skal styre familiers indre liv, og disse medlemmer legger
derfor opp til endringer som fremmer valgfriheten. Disse
medlemmer synes det er feil at et valg om å få barn i 2013 skal
gi svakere offentlige ytelser enn et valg om å få barn i 2005. Barnetrygden
har ikke blitt justert en eneste gang under det rød-grønne styret,
og disse medlemmer mener slike ytelser må indeksreguleres.
Det å tilbringe tid med sine barn er en verdifull investering.
For barna, for mor og for far. Dessverre har muligheten til å velge
tid med egne barn blitt kraftig redusert, etter at kontantstøtten
til foreldre med toåringer ble fjernet i 2012. Disse medlemmer mener
politikerne ikke skal legge føringer på hvordan man organiserer
sin omsorg for barn, og foreslår derfor i budsjettet å reversere
endringene i kontantstøtten. På denne måten kan foreldre med toåringer
igjen få nyte godt av friheten til å velge tid sammen med egne barn.
Disse medlemmer har alltid stått
fast ved barnehageforliket. Dessverre bryter andre partier stadig
med intensjonene i forliket, det trues med inndragning av private
midler og private barnehager diskrimineres av regjeringen. Disse
medlemmer mener slike midler ikke gir barn et bedre barnehagetilbud,
og sikrer i alternativt statsbudsjett full likebehandling av offentlige
og private barnehager. Disse medlemmer foreslår også
at alle ettåringer skal få rett til barnehageplass, noe som i dag
kun gjelder for barn født før 1. september.
Barna er vår alles fremtid, og for disse
medlemmer er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg
oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av
livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske
lidelser. Samtidig er disse medlemmer tydelig på
at det er et mål i seg selv at barn skal få vokse opp med sin opprinnelige
familie. Dette stiller krav til hvordan barnevernet fungerer, og
innebærer at det må sikres nok ressurser til å komme inn med hjelpetiltak
på et tidlig tidspunkt og solid oppfølging av foreldre som helt
eller delvis mister retten til daglig omsorg med sine barn.
Det er en selvfølge at mennesker skal behandles likt,
uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Disse
medlemmer mener at det øvrige politiske miljø har feil fokus
hva gjelder å fremme likestilling. I forlengelsen av dette er det
da naturlig å se på all form for kvotering som diskriminering, siden
dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte
egenskaper ved mennesker.
På samme måte mener disse medlemmer at staten
i dag diskriminerer fedre, ved å gi disse svakere rettigheter enn
mødre ifm. foreldrepermisjon. Disse medlemmer foreslår
derfor like uttaksrettigheter for mødre og fedre, samt at all foreldrepermisjon
kun skal ha én del: Barnets tid med foreldre. Hvilken forelder som
til enhver tid er hjemme, må det være opp til hver enkelt familie
å bestemme.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig gå
bort fra rammefinansiering og tilbake til en finansieringsmodell
for barnehagene som sikrer enhetene en reell betaling per bruker.»
«Stortinget ber regjeringen utforme nye forskrifter
om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, hvor
det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet og
at den likeverdige behandlingen må innebære oppjustering til 100
pst. finansiering av også de private barnehagene.»
«Stortinget ber regjeringen pris- og indeksregulere
barnetrygden.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
2 settes til 42 821 591 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 371 700 000 kroner.
Disse medlemmer viser til de
største utfordringene på barne- og familiefeltet:
Barnehagesektoren
sliter med lav andel faglærte og dårlig kvalitet.
Forsinket opptrapping av og et komplisert
regelverk for likebehandling går ut over barn i ikke-kommunale barnehager.
Det er avdekket graverende systemsvikt
i barnevernet, barn får ikke nødvendig hjelp og blir ikke hørt.
Kommunene har for liten kapasitet, for små fagmiljøer og for dårlig
kvalitetssikring og internkontroll.
Regjeringen mangler styringsinformasjon
på barnevernsfeltet, har begrenset barnevernsdirektoratet, har ikke
sørget for nødvendig forskning, og har et uttalt mål om å prioritere
statlige tiltak foran bruken av private og ideelle barnevernsinstitusjoner.
Familiene møter et voldsomt og rigid regelverk for
foreldrepermisjon med statlig detaljstyring av familien.
Disse medlemmer er opptatt av
at familien gis ansvar og valgfrihet i oppdragelse, omsorg og utdanning.
Samtidig er det en av samfunnets aller mest grunnleggende oppgaver
å bidra til at alle barn får en trygg og god oppvekst.
Disse medlemmers løsninger:
Et kvalitetsløft
i barnehagene med særlig satsing på etter- og videreutdanning.
Økt likebehandling av alle barnehager og
forenkling av finansieringsordningen.
Økt øremerking til det kommunale barnevernet og
en lavterskel klageordning som styrker rettssikkerheten til barn
og pårørende.
Skille styring og utvikling av barnevernssektoren fra
driften av statlige barnevernstiltak, styrke forskning og utvikling
og øke muligheten til å velge private barnevernstjenester.
Mer valgfrihet og fleksibilitet for familiene
ved å forenkle foreldrepermisjonsordningen og gi kontantstøtte også
for toåringer.
Disse medlemmer er opptatt av
at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet. Ni av ti barn går
nå i barnehagen, som dermed er blitt en viktig arena for å fremme
barns utvikling. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og
den viktigste nøkkelen for å gi barna en trygg og stimulerende barnehagehverdag.
Samtidig har barnehageutbyggingen skjedd svært raskt uten tilstrekkelig
fokus på kvalitetsheving. Andelen faglærte er lav, bare tre av ti
som jobber i barnehage har førskolelærerutdanning. Disse medlemmer mener
det må tas grep for å løfte kvaliteten i barnehagene, og foreslår
derfor en vesentlig styrking av kvalitetsarbeidet utover regjeringens budsjettforslag. Disse
medlemmer vil særlig satse på etter- og videreutdanning
av de som arbeider i barnehagen for å sikre at alle barn får et
godt barnehagetilbud. Disse medlemmer er også opptatt av
at ansatte i barnehagen får økt kompetanse til å oppdage og fange
opp utsatte barn.
Disse medlemmer mener at likeverdig
behandling av alle barnehager er en forutsetning for at de 283 000
barna som går i barnehage får et like godt tilbud uavhengig av om
de går i en kommunal eller en privat barnehage. Regjeringen har
lovet 100 pst. likebehandling i 2014, men fortsetter likevel forsinket
opptrapping med forslaget om kun å øke likebehandlingen fra 92 til
94 pst. Disse medlemmer er bekymret for at barn i
private barnehager ikke skal få de samme mulighetene som barn i
kommunale barnehager, og vil derfor styrke likebehandlingen slik
at den økes til 96 pst. i 2013.
Disse medlemmer er bekymret over
utfordringene som har oppstått etter den raske overføringen av barnehagene
til kommunene. Flertallet av fylkesmennene har meldt at kommunene
har problemer med å håndtere forskrift om likeverdig behandling ved
tildeling av offentlige tilskudd. Disse medlemmer mener
at det er behov for enklere regler og ønsker derfor en gjennomgang
av finansieringsordningen for barnehagesektoren.
Disse medlemmer mener at alle
foreldre bør få muligheten til å velge barnehage for sine barn, uavhengig
av egen økonomi. Disse medlemmer foreslår derfor
å styrke ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling for familiene
med lavest inntekt, og vil fortsatt tilby gratis barnehageplass
for deltagere på introduksjonsprogrammet for innvandrere. Disse
medlemmer foreslår også at det bevilges penger til kommunene
slik at de kan tilby gratis plass til deltagere på introduksjonskurset.
Disse medlemmer peker på at stadig
flere barn trenger hjelp fra barnevernet, som gjør en viktig jobb.
Samtidig har både Riksrevisjonen, Helsetilsynet og regjeringens
egen evaluering avdekket graverende svikt i både statlig og kommunalt
barnevern. Kommunene har for liten kapasitet og for små fagmiljøer.
I tillegg til manglende kvalitetssikring og internkontroll har dette
har ført til en rekke fristbrudd, feilaktige henleggelser av bekymringsmeldinger, vedtak
som fattes uten at barnet blir hørt, og manglende evaluering av
tiltak. Tjenester til barn, unge og familier i sårbare situasjoner
samsvarer ikke med fastsatte mål og regler. Departementet har ikke
sikret seg nødvendig styringsinformasjon, fylkesnemndene har uakseptabelt
lang saksbehandlingstid og det eksisterer ikke tilstrekkelig forskning.
Dette er svært alvorlig for mange barn, som ikke får den hjelpen
de trenger. Disse medlemmer vil skille overordnet styring
og utvikling av barnevernssektoren fra den offentlige driften av
barnevernstiltak for å sikre et barnevern med høy faglig kvalitet,
samtidig som innsatsen for forskning og utvikling styrkes. Disse medlemmer vil
også ha en lavterskel klageordning for å styrke rettssikkerheten
for barn og pårørende som kommer i kontakt med barnevernet.
Disse medlemmer vil øke øremerkingen
av midler til drift og utvikling av det kommunale barnevernet utover
regjeringens forslag for å gi kommunene bedre muligheter til å gi
rask og god hjelp til barn som trenger det. Det er barnevernet ute
i kommunene som først møter barna som trenger hjelp. Det er derfor
avgjørende at det kommunale barnevernet så tidlig som mulig fanger
opp barn som er utsatt for omsorgssvikt eller av andre grunner trenger
profesjonell hjelp.
Disse medlemmer mener det viktigste
er å sikre at hvert enkelt barn får et best mulig tilpasset tiltak
så raskt som mulig. Disse medlemmer vil derfor øke
muligheten til å velge private barnevernstjenester fordi de private
bidrar til det mangfoldet av tilbud som bidrar til skreddersøm i
valg av tiltak for det enkelte barn. Disse medlemmer mener
regjeringen setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte
mål om å prioritere statlige tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner.
Fordi alle barn er forskjellige må barnevernet tilpasse tiltakene
slik at hjelpen virker. Disse medlemmer mener derfor det
er vesentlig å beholde mangfoldet av barnevernskompetanse som er
bygget opp. Bare gjennom en bredde av institusjoner og hjelpetiltak
er det mulig å skreddersy tiltakene etter barnets behov. Midlene omdisponeres
fra statlig barnevern.
Disse medlemmer vil styrke innsatsen
til opplæring for barn i barnevernet og foreslår en ordning med
utplassering i bedrift for barn i barnevernet, sammen med andre
tiltak som skal sikre at barnevernsbarn får den opplæringen de har
rett til. Utdanning og jobb er to av de viktigste arenaene som utvikler
oss som mennesker, her har barn i barnevernet et særlig behov for
å bli inkludert. Barnevernundersøkelsen fra 2010 påviste at mange
barn i barnevernet ikke får nødvendig utdannelse.
Disse medlemmer er opptatt av
at samfunnet gir muligheter for alle, og vil målrette innsatsen for
å hjelpe de mest utsatte barna. Noe av det aller viktigste vi kan
gjøre for å motvirke fattigdom og sosiale problemer hos barn, er
å sikre at foreldrene deres er i arbeid og får god helsehjelp når
de trenger det. Disse medlemmer vil i tillegg tette
hullene i sikkerhetsnettet slik at flere av barna som faller utenfor
fanges opp. Dette gjelder særlig barn i barnevernet, barn i familier
med lav inntekt og enslige mindreårige asylsøkere. Disse
medlemmer vil styrke prosjekter som gir barn i familier
med lav inntekt en mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, satse
på arbeidstreningsordninger for å få flere ut av varig fattigdom
og inn i jobb. Disse medlemmer foreslår også å styrke
tiltak mot vold i nære relasjoner og å øke ressursene til incestsentrene.
Høyre foreslår også å prisjustere engangsstøtten ved fødsel.
Disse medlemmer vil tilby gratis
barnehage for alle som deltar i introduksjonsprogrammet og økt støtte
til norskopplæring. Dette vil gi barn og foreldre fra minoritetsfamilier
bedre norskkunnskaper, og dermed bedre muligheter til å mestre skolen
og delta i samfunnet. Disse medlemmer foreslår også
å styrke ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling. Dette vil
gi flere foreldre i familier med lav inntekt muligheten til å velge
barnehage for sine barn. Disse medlemmer foreslår
at den generelle foreldrebetalingen økes med 200 kroner pr. måned
for familier med bedre økonomi. Samtidig styrkes kvaliteten i barnehagene
gjennom en rekke tiltak, noe som kommer alle barn og familier til
gode.
Disse medlemmer viser til at
Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger som sikrer
barn en trygg og god start på livet. Disse medlemmer mener
det er viktig at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden
sammen med barnet og vil anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner,
ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden fritt
mellom seg. Disse medlemmer viser til at det er påvist
et uakseptabelt høyt nivå av feil ved Navs saksbehandling av foreldrepenger.
Riksrevisjonen ser alvorlig på forholdet og påpeker at mange av
feilene har sammenheng med et komplekst og detaljorientert regelverk
som ikke er entydig. Disse medlemmer har foreslått
en gjennomgang av hele foreldrepermisjonsordningen og andre omsorgsordninger
for små barn for å forenkle og samordne disse, og vil i større grad
likestille mors og fars rettigheter på dette området. Disse medlemmer foreslår
at engangsstønaden ved fødsel oppjusteres for prisvekst for å bedre
situasjonen også for foreldre som ikke har opptjent rett til vanlige foreldrepenger.
Disse medlemmer mener kontantstøtten
er viktig for å sikre at familier som ønsker det kan velge ulike
omsorgsløsninger for barna de første årene. Disse medlemmer vil
ha løsninger som styrker familienes valgfrihet fremfor å begrense
dem, og foreslår derfor å videreføre kontantstøtten for ettåringer,
og gjeninnføre retten til kontantstøtte for barn mellom to og tre
år.
Disse medlemmer peker på at for
barn som trenger nye omsorgspersoner er det avgjørende at noen mennesker
velger å adoptere. Fordi adopsjon medfører betydelige kostnader,
ble det i 1992 innført engangsstøtte ved adopsjon av barn fra utlandet. Støtten
skal sikre at adopsjon er mulig uavhengig av adoptivforeldrenes
økonomi. Kostnadene forbundet med adopsjon har økt betydelig de
siste årene, uten at adopsjonsstøtten har økt tilsvarende. Disse
medlemmer foreslår derfor en kraftig heving av adopsjonsstøtten
opp til folketrygdens grunnbeløp, 1 G. Dette vil gi flere voksne
som ønsker det mulighet til å hjelpe barn, som av ulike årsaker
ikke har foreldre, til en trygg og god oppvekst.
Høyres familiepolitiske prioriteringer |
| |
Spesielle driftsutgifter, kvalitet i
barnehagen | 135 mill. kr |
Forskning, kvalitet i barnehagen | 15 mill. kr |
Øke finansieringsgraden i private barnehager
ytterligere fra 94 til 96 pst. | 60 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner,
utvidelse av ordning, bevilget under kommunal | 150 mill. kr |
Gjeninnføre kontantstøtten for barn
mellom 2 og 3 år, prisjustert fra 2011-nivå | 169 mill. kr |
Gratis barnehage for de på INTRO-ordningen,
bevilget under kommunal | 125 mill. kr |
Kjøp av private barnevernstjenester | 150 mill. kr |
Kommunalt barnevern | 110 mill. kr |
Tilskuddsordningen for barnevernsbarn
med tiltak i bedrift. | 30 mill. kr |
Tilskudd til forskning og utvikling
i barnevernet | 20 mill. kr |
Utvikling og opplysningsarbeid mv | 20 mill. kr |
Øke adopsjonsstøtten til 1 G | 13 mill. kr |
Øke engangsstønaden iht. prisveksten | 6,8 mill. kr |
Styrking av incestsentrene | 3 mill. kr |
Styrking av tiltak mot vold i nære relasjoner | 2 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 2 settes til 43 383 991 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 934 100 000 kroner.
Dette medlem vil understreke
at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstsvilkår. Derfor ønsker dette
medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette
medlem foreslår å øke kontantstøtten for alle ettåringer
til 7 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2013. Dette
medlem foreslår også at kontantstøtten for toåringer gjeninnføres
med 4 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. juli 2013.
Dette medlem foreslår videre
å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1 G fra 1. juli 2013,
for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger
bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti har som mål å øke
engangsstønaden til 2 G i neste stortingsperiode.
Dette medlem viser til at det
er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til
foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke
en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette
medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner
fra 1. januar 2013.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis
lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestilling forutsetter også
at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette
medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre
får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette
medlem ber derfor regjeringen utrede hvordan det kan sikres
at foreldre får rett til foreldrepermisjon uavhengig av den andre
forelderens aktivitet før og etter fødsel. Dette medlem viser
til at regjeringen foreslår å øke foreldrepermisjonen med to uker
til 49/59 uker fra 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt innføres tredeling
av foreldrepengeordningen med en lik kvote til hver av foreldrene
på 14 uker. Perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene vil
bli på 18 uker ved 100 pst. dekning, og 28 uker ved 80 pst. dekning. Dette
medlem mener regjeringen er i ferd med å gjøre den valgfrie
delen av foreldrepermisjonen for liten og frykter for familienes fleksibilitet
og videre oppslutning om fedrekvoten. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker
der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.
Dette medlem viser til at et
forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt
samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende
for barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor
å styrke bevilgningen til det statlige- og kirkelige familievernet
med 50 mill. kroner, noe som både vil gi rom for mer forebygging, økt
klientbehandling og midler til kompetanseheving. Dette medlem foreslår
å øremerke bevilgningen til samlivskurs for førstegangsforeldre
Godt Samliv! på 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at alle
barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett
til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september
har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak
som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente
nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til
at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke
timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for
barnfødsler på norske sykehus i sommermånedene. Regjeringens lite
fleksible familiepolitikk synes å gripe direkte inn i familieplanleggingen
i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer
mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma
i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn at det innføres to årlige
barnehageopptak, og foreslår å bevilge 360 mill. kroner i 2013 under
rammeområde 18, til å starte opptrappingen mot 9 000 nye barnehageplasser
som trengs for å få dette til. Bevilgningsøkningen legger til rette for
etablering av 4 500 nye barnehageplasser i 2013.
Dette medlem viser til at mange
foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret
for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet
og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette
medlem viser til Stortingets innstilling til kommuneproposisjonen
for 2011 der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene
overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette
medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like
godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette
medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale
barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår
derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de
private og kommunale barnehagene og foreslår å bevilge 59,9 mill.
kroner ekstra til dette formålet i 2013. Videre foreslår dette
medlem ytterligere 30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling
og rekruttering av førskolelærere.
Dette medlem viser til at 264
barn ventet på fosterhjemsplassering pr. 31. august 2012, hvorav 142
barn hadde ventet over seks uker. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Dette
medlem foreslår å bevilge 30 mill. kroner til rekruttering
av fosterhjem.
Dette medlem foreslår også at
bevilgningen til Røde Kors sine program «Ferie for alle» og «Kors på
halsen» styrkes med ytterligere 2 mill. kroner, og at 1,2 mill.
kroner bevilges til Harry Benjamin ressurssenters arbeid med antidiskriminering,
kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og
menn.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 42 458 891 000
kroner under rammeområde 2, som er 9 000 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Venstres
familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor
frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette
medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene
har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener
det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken
familieform den enkelte velger.
Dette medlem viser til at flere
barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde
en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er
enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager,
men mener at plass til alle, god kvalitet, og inntektsgradert foreldrebetaling må
prioriteres foran en generell og lik makspris.
Dette medlem vil understreke
sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns
fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett
til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem viser
til merknad og forslag under rammeområde 18, hvor det foreslås å
bevilge ca. 143 mill. kroner til 2 000 flere barnehageplasser, noe
som vil muliggjøre at langt flere barn født etter 1. september får
rett til barnehageplass. Som en følge av 2 000 flere barnehageplasser
forventes det at behovet for kontantstøtte vil reduseres, noe som
innebærer en reduksjon i bevilgningene til kontantstøtte på 5,4
mill. kroner.
Dette medlem viser til at vi
står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren,
og at det fortsatt er en betydelig underdekning i antall førskolelærere
– helt opp mot 6 000 kvalifiserte pedagoger. Antallet ansatte med
dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning er hele 4 067
i 2011, en tredobling fra 2005, og det er grunn til å forvente at
veksten i antall dispensasjoner vil tilta. Etter dette medlems syn
er tilfredsstillende pedagogisk dekning avgjørende for kvaliteten
i barnehagene, bl.a. jf. behandlingen av St.meld. nr. 41 (2008–2009)
om kvalitet i barnehagen. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke
for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette
medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning
– å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren,
noe som vil bidra til å øke kvaliteten i barnehagen.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom.
Dette medlem viser i denne forbindelse
til forslaget under rammeområde 18 om å bevilge 76,5 mill. kroner
i økt kompensasjon til kommunene slik at disse kan innføre inntektsgradert
foreldrebetaling i barnehager. Det legges til grunn en ordning med
veiledende satser for alle kommuner, og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse satsene. De veiledende satsene for oppholdsbetaling
i barnehager i Venstres modell er som følger:
Tabell 1: Differensiert oppholdsbetaling barnehager pr.
måned
| Inntekt til og med kr 164 244 (2G) | Inntekt mellom kr 164 245 og 300 000 | Inntekt mellom kr 300 001 og 750 000 | Inntekt over kr 750 001 |
| | | | |
1. barn | 500,- (700,-) | 1 500,- (2 140,-) | 2 330,- (2 330,-) | 2 700,- (2 330,-) |
2. barn (30
pst.) | 500,- (700,-) | 1 050,- (1 498,-) | 1 631,- (1 631,-) | 1 890,- (1 631,-) |
3. barn (50
pst.) | 500,- (700,-) | 750,- (1 070,-) | 1 165,- (1 165,-) | 1 350,- (1 165,-) |
Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune
(som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling)
satt inn med kursiv og i parentes.
Tilsvarende foreslår dette medlem en
inntektsgradert foreldrebetaling for oppholdsbetaling i SFO, jf.
forslag om å bevilge 47,2 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene
under rammeområde 18. Det er svært få kommuner som opererer med
inntekstdifferensiering når det gjelder SFO, og den gjennomsnittlige
oppholdsbetalingen for alle kommuner er 2 085 kroner for heldagsplass,
og 1 290 kroner for halvdagsplass. Venstres modell for inntektsgradert foreldrebetaling
for SFO har disse veiledende satsene:
Tabell 2: Differensiert oppholdsbetaling SFO pr. måned
| Inntekt til og med kr 164 244 (2G) | Inntekt mellom kr 164 245 og 300 000 | Inntekt mellom kr 300 001 og 750 000 | Inntekt over kr 750 001 |
| | | | |
Heldag | 550,- (2 085,-) | 1 000,- (2 085,-) | 2 085,- (2 085,-) | 2 400,- (2 085,-) |
Halvdag | 350,- (1 290,-) | 650,- (1 290,-) | 1 290,- (1 290,-) | 1 625,- (1 290,-) |
Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling
satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte
kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var 3 192
kroner for heldags plass pr. måned Det er svært få kommuner som
opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.
Dette medlem viser til at den
ordinære barnetrygden i regjeringens budsjettforslag for 2013 er på
970 kroner pr. måned, med et tillegg på 320 kroner pr. barn for
foreldre som bor i Finnmark eller Svalbard. Dette medlem mener
det er på høy tid med endringer i barnetrygden. Dette medlem viser
til at formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter
til forsørgelse av barn, jf. lov om barnetrygd § 1 og at barnetrygden
er en omfattende ordning. I 2011 ble det utbetalt 14,7 mrd. kroner
i barnetrygd til totalt 689 200 mottakere.
Dette medlem viser til at det
ikke finnes noe klart uttalt formål bak Finnmark- og Svalbardtilleggene. Dette
medlem kan ikke se at utgiftene til å forsørge barn er høyere
i Finnmark og Svalbard enn resten av landet, på tross av at de klimatiske
forhold vil kunne medføre ekstra utgifter til klær. Dette medlem kan
likevel ikke se at dette forsvarer en høyere sats i barnetrygden
i Finnmark enn for eksempel i Nord-Troms. Finnmarkstillegget har
vært i kraft fra 1989 og er en del av en såkalt tiltakspakke for Nord-Troms
og Finnmark, som blant annet skal gi bedre rammebetingelser for
næringslivet og stimulere bosettingen i sonen. Da Svalbardtillegget
ble vedtatt i 2006 ble det i St.prp. nr. 1 (2006–2007) fra Barne-
og likestillingsdepartementet begrunnet med at «det er viktig å
legge til rette for at barnefamilier kan bo der».
Dette medlem mener ikke tillegget
i barnetrygden er egnet for å stimulere bosetting i disse områdene
og ønsker derfor å kutte 77,1 mill. kroner ved å avvikle Finnmarkstillegget
og Svalbardtillegget.
Dette medlem mener barnetrygden
bør ha en fordelende virkning. Dette medlem viser
til at det ifølge SSB, er 74 000 barn under 18 år som lever i familier
med vedvarende lav inntekt. Dette medlem har med
skuffelse registrert at regjeringen har liten vilje til å fremme
konkrete forslag som vil hjelpe fattige familier. Dette medlem mener
barnetrygden i dag har for svak fordelingseffekt. Etter dette
medlems syn kan fordelingseffekten med enkle grep bli sterkere. Dette
medlem vil understreke at barnetrygdens fordelende virkning
i dag først og fremst innebærer en omfordeling av inntekt fra husholdninger
uten barn til husholdninger med barn. Om lag 90 pst. av menn og
kvinner i Norge får imidlertid barn i løpet av livet. Barnetrygden
kan derfor i stor grad ses på som en overføring til småbarnsfasen
fra andre livsfaser. Dette medlem viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om omfordeling av barnetrygden (Dokument 8:9 S (2012–2013)). Dette
medlem viser videre til spørsmål 237 fra Finanskomiteen/Venstres
fraksjon av 8. oktober 2012 vedrørende differensiering av barnetrygden
etter husstands/forsørgerinntekt. Basert på svaret fra departementet
kan en omfordeling av barnetrygden se slik ut:
Tabell 3: Provenynøytral omlegging av barnetrygd pr. måned
Inntekt | Gjennomsnittlig barnetrygd per barn (kr) Dagens ordning | Gjennomsnittlig barnetrygd per barn (kr) Ny ordning |
| | |
Inntekt inntil 300 000 kr | 1 080 kr | 1 620 kr |
Inntekt inntil 450 000 kr | 1 060 kr | 1 060 kr |
Inntekt over 450 000 kr | 1 080 kr | 550 kr |
Alle: | 1 073 kr | 1 073 kr |
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre inntektsgradering
av barnetrygden slik at husstander med lav inntekt får høyere barnetrygd
enn husstander med høy inntekt.»
Dette medlem mener foreldre som
velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden må få like
gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre
bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Dette
medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk byrde
å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten
økes til 1 G og foreslår å bevilge 12,9 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener det er viktig
at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det
nåværende systemet er utformet, er fedrekvoten fortsatt avhengig
av at barnets mor har rett til løpende foreldrepenger, dvs. ikke
bare engangsstønad ved fødsel og adopsjon. Dette medlem mener
far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten,
og foreslår å innføre en generell rett til foreldrepenger for fedre
der mor ikke har jobbet nok til opptjening for barn født etter 1. juli
2013. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor
og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 90 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort
behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land
til å ta imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge
er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen
legger opp til, og foreslår å øke kvoten med 500 i 2013. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge netto 38,8 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det
er, etter dette medlems syn, et offentlig ansvar
å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Dette
medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-,
ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten
(Dokument 8:18 S (2009–2010)). I forslaget ble det vist til en Fafo-rapport
(rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige
barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og
familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende
organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest
sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene
må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe
som bør vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte
100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele
midlene til det kommunale barnevernet. Det vises for øvrig til omtale
under rammeområde 18.
Dette medlem mener en annen stor
utfordring i barnevernet i dag er at den faglige kompetansen er
for lav. Dette medlem viser til at hver tredje kommune
i dag har mindre enn to årsverk i barnevernstjenesten. Dette
medlem er bekymret over dette. Det faglige skjønnet er barnevernets
viktigste ressurs, men med mindre enn to ansatte er det vanskelig
å bygge opp et godt fagmiljø. Små forhold kan føre til at profesjonaliteten
og objektiviteten blir svekket på grunn av nærheten til miljø og
innbyggere, slik man har sett eksempler på i media i flere barnevernssaker. Dette
medlem mener vi må iverksette flere tiltak for å øke kompetansen
innen barnevernet, slik at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre
med arbeidsoppgavene og ansvaret. Dette medlem viser
i den forbindelse til Stortingets behandling av representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om
å øke kompetansen i barnevernet (Dokument 8:85 S (2010–2011)). Alle
partier på Stortinget var i debatten om dette forslaget enig i at
det er viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet og at
kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt barnevern.
I dette dokumentet ble det fremmet flere kompetansehevende forslag
for å få fagkompetansen tilbake til kommunene. Ett av forslagene
var å heve kvaliteten på utdanningen. Dette medlem viser
til at barnevernspedagogutdanningen i dag er plassert i den laveste
finansieringskategorien (kategori F). I praksis betyr dette at studentene
får lite individuell oppfølging, det er få seminarer i smågrupper
og lite veiledning. Dette medlem mener det er uheldig
at det ikke satses på å øke fagkompetansen til fremtidige barnevernsansatte
og mener at en satsing på bedre barnevernutdanning er en måte å
øke kompetansen i barnevernet. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem at innplassering av barnevernspedagogutdanning endres
fra finansieringskategori F til kategori D og at det bevilges 43,9
mill. kroner til dette, jf. omtale under rammeområde 16.
Et annet forslag som ble fremmet i dokumentet (Dokument
8:85 S (2010–2011)) var innføring av en kompetansepott. Bakgrunnen
for forslaget var å innføre virkemidler som gjør det mer attraktivt
å jobbe i barnevernet. I dag er det mye gjennomtrekk i barnevernstjenesten,
noe som medfører manglende kontinuitet, og som igjen hindrer oppbygging
av sterke fagmiljøer. Mange nyansatte truer rettssikkerheten til barna
ved at risikoen for feilvurderinger øker, noe som kan få fatale
konsekvenser for barnet. Det må derfor bygges opp sterke fagmiljøer
i kommunene, som kan komme tidlig inn med riktig tiltak for å snu en
negativ utvikling. Dette medlem mener derfor det
bør innføres en kompetansepott og at det bevilges 50 mill. kroner
til en kompetansepott for barnevernets førstelinjetjeneste som skal
gå til kompetansehevende kurs og videreutdanning.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 2, familie og forbruker:
| | | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
231.51 | Forskning barnehager | 10,0 | 10,0 |
231.52 (Ny post) | Rekrutteringspakke førskolelærere | 25,0 | 25,0 |
845.70 | Provenynøytral omlegging av barnetrygden | 0,0 | 0,0 |
852.70 | Økt adopsjonsstøtte til 1G | 12,9 | 12,9 |
854.65 | 500 flere kvoteflyktninger | 3,6 | 3,6 |
858.23 (Ny post) | Kompetansepott, barnevern | 50,0 | 50,0 |
2530.70 | Selvstendig opptjeningsrett for fedre
for barn født etter 1.7.2013 | 90,0 | 500,0 |
844.70 | Redusert kontantstøtte som følge av
2.000 flere barnehageplasser | -5,4 | -5,4 |
845.70 | Finnmarks- (og Svalbard) tillegg i barnetrygden. | -77,1 | -77,1 |
855.01 | Kutt i statlig, regionalt barnevern
(Bufetat) | -100,0 | -100,0 |
Sum endringer ramme
2: familie og forbruker | 9,0 | 419,0 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
300 | Kulturdepartementet | 120 149 |
314 | Kultur og samfunn | 61 586 |
315 | Frivillighetsformål | 1 231 692 |
320 | Allmenne kulturformål | 857 438 |
321 | Kunstnerformål | 431 092 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | 435 425 |
323 | Musikkformål | 1 016 784 |
324 | Scenekunstformål | 1 872 198 |
326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 873 630 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål | 1 003 900 |
329 | Arkivformål | 359 508 |
334 | Film- og medieformål | 744 717 |
335 | Mediestøtte | 348 195 |
337 | Kompensasjon for kopiering til privat
bruk | 43 823 |
339 | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 70 304 |
| Sum utgifter rammeområde
3 | 9 470 441 |
Inntekter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
3300 | Kulturdepartementet | 72 |
3320 | Allmenne kulturformål | 1 416 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | 113 |
3323 | Musikkformål | 28 678 |
3324 | Scenekunstformål | 24 213 |
3326 | Språk-, litteratur- og bibliotekformål | 8 630 |
3329 | Arkivformål | 23 138 |
3334 | Film- og medieformål | 28 398 |
3339 | Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser | 618 974 |
| Sum inntekter rammeområde
3 | 733 632 |
| Sum netto rammeområde
3 | 8 736 809 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 3 settes til 8 735 809 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For nærmere
redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i
avsnitt 2.1.2.
Flertallet vil fremheve at regjeringen
gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av bevilgningen
til kulturformål siden 2005 har gitt et løft til et bredt spekter
av kultur- og frivillighetsformål. I perioden 2005–2013 har de samlede
overføringene til kulturformål økt med om lag 4,9 mrd. kroner. Flertallet viser
til at budsjettforslaget for 2013 innebærer en økning på 9,8 pst.
til oppfølging av Kulturløftet.
Flertallet viser til at det i
Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen ble lagt opp
til å utvikle en ny tippenøkkel, bl.a. med sikte på at 64 pst. av
spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles til idrettsformål.
I Prop. 1 S (2012–2013) foreslår regjeringen å starte innfasingen
av ny tippenøkkel i 2013. Regjeringen foreslår også et vedtak om
at fordelingen av Norsk Tipping AS’ overskudd fra og med 2015 endres
slik at 64 pst. fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål
og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner. Flertallet slutter
seg til dette, og stiller seg positive til at idretten får tildelt
en større andel av overskuddet fra Norsk Tipping AS. Flertallet har
merket seg at idretten er bekymret for inntektene i 2013, og ber
regjeringen følge situasjonen nøye.
Flertallet viser til at verken
kulturformål eller samfunnsnyttige og humanitære formål vil få reduserte
overføringer fra Norsk Tipping AS’ overskudd som følge av endringen
i tippenøkkelen.
Flertalletviser
til at regjeringen foreslår å øke momskompensasjonsordningen for
frivillige organisasjoner med 320,5 mill. kroner i 2013. Momskompensasjonsordningen
for frivillige organisasjoner er den største satsningen på frivillighet
over statsbudsjettet noensinne og bidrar til å styrke lokal aktivitet.
Flertalletviser
til at det i Prop. 1 S (2009–2010) for Kulturdepartementet, s. 22
heter:
«Regjeringen har besluttet å innføre en ny ordning
for momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen trer
i kraft 1. januar 2010 og skal trappes opp med en milliard kroner
fram til 2014.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 3 settes til kr 7 213 283 000, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på kr 1 523 526 000.
Disse medlemmer mener kulturen
må få være fri og uavhengig av politisk styring, og frivillighet
og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell
utfoldelse. Det vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører
innen feltet og disse medlemmers tilnærming er å
målrette innsatsen slik at den når flest mulig mennesker.
En fri og uavhengig presse er videre en forutsetning
for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse
og mangfold i mediene mener disse medlemmer det er
svært viktig med etableringsfrihet i medienæringen, og vi ønsker
en fri konkurranse i mediemarkedet uten økonomisk bidrag fra staten. Disse
medlemmer vil dessuten redusere NRK-lisensen, for å på sikt
fjerne denne helt.
Disse medlemmers hovedfokus i
kulturpolitikken har vært, og skal fortsatt være, frivilligheten. Der
de andre partiene knapt skiller seg fra hverandre i sin kamp om
å tekkes flest mulig over hele kulturfeltet, så er disse
medlemmer tydelig på at profesjonell utøvelse i størst mulig
grad skal finansiere seg selv. Frivilligheten er viktig på flere
plan, både mht. aktivisering/helse, demokratiopplæring, sosialisering
og konkrete bidrag i velferdssamfunnet.
Disse medlemmer er klare på sin
motstand mot unødvendig byråkrati. Tungt byråkrati er ikke å ivareta
vår store frivillige sektor, men dessverre er dette tilfelle i dag.
Grunnet momskompensasjonsordningen pålegges organisasjoner ekstra
papirarbeid og disse medlemmer vil erstatte denne
med et rent momsfritak. Inntil det blir gjennomslag for dette fullfinansierer disse
medlemmer opptrappingen i kompensasjon, noe regjeringspartiene
som alltid svikter på.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett
fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling
av ordningen med fjernsynslisens.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppsplitting
og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås
og kulturpolitiske mål ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
å fase ut pressestøtten.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem tall
for de totale kostnadene forbundet med oppussing og vedlikeholdsetterslepet
ved våre nasjonale kulturinstitusjoner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
3 settes til 8 872 059 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 135 250 000 kroner.
Disse medlemmer viser til viktige
utfordringer på kulturfeltet:
Regjeringens sterke
politiske styring av kulturlivet og maktsamling hemmer dynamikk
og omstillingsevne.
Dagens mediepolitikk hemmer nødvendig innovasjon
og overgangen til digitale plattformer.
Idrettens rammevilkår er satt under sterkt
press.
Disse medlemmers løsninger:
Fremme entreprenørskap
i kulturlivet og bedre rammevilkårene for selvstendige kunstnere
for å gjøre kulturlivet mer selvstendig og bedre i stand til å møte
de store endringene som skjer på kulturfeltet.
Innføre et mer tidsmessig og treffsikkert
virkemiddelapparat i mediepolitikken med lik momssats for analoge
og digitale plattformer.
Styrke idretten ved å øke tippenøkkelandelen.
Disse medlemmer mener at et godt
samfunn vokser frem nedenfra, fra engasjement og innsatsvilje i
det sivile samfunn, blant enkeltmennesker og familier. Frivillige
organisasjoner gjør en fantastisk innsats i det norske samfunnet. Disse
medlemmer ønsker å støtte opp om dem og gjøre deres hverdag
enklere. Disse medlemmer vil bevilge midler for å
øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillige, heve lønnsoppgaveplikten
og redusere arbeidsgiveravgiften for de frivillige organisasjonene for
å styrke deres økonomiske stilling og uavhengige posisjon.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke entreprenørskapet i kulturlivet og aktivt arbeide
for et bredere finansielt grunnlag for kultur og kunstnerisk virksomhet. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng følge opp med ekstra satsing
på det frie feltet innenfor musikk og scenekunst, det vises her
til betydelig oppjustering av postene under Norsk kulturråd til
frie ensembler, tilskuddsordningen for frie grupper og basisfinansieringen
innenfor scenekunstfeltet. Disse medlemmer ønsker også
å styrke innovasjonsarbeidet utenfor Norsk kulturråd og styrker
satsingen på virksomheten innenfor Arts and Business Norway.
Disse medlemmer tar avstand fra
den styringen av kulturlivet regjeringen legger opp til. Forsterket
styringsdialog, og føringer som også griper inn i kulturlivets innholdsmessige
arbeid, er prinsipielt uheldig og bidrar ikke til dynamikk og vekst innenfor
kunst og kulturområdet. Disse medlemmer ønsker en
kulturpolitikk som bygger på kunstens og kulturens egenverdi for
det enkelte menneske. Dette ivaretas best når mangfoldet og valgmulighetene
er store. Disse medlemmer mener det er viktig at
kulturpolitikken bidrar til god vekst nedenfra og vil legge til
rette for dette.
Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av
mediepolitikken med sikte på å få et mer tidsmessig og treffsikkert
virkemiddelapparat. Regjeringen later ikke til å komme med noen
initiativer hva angår spørsmålene om mediemoms. Disse medlemmer mener
dette er svært uheldig. Det er et fremskritt at produksjonsstøtten
nå gjøres plattformnøytral, men momsspørsmålene er svært mye viktigere. Disse
medlemmer ønsker en helhetlig mediepolitikk som stimulerer
overgangen til digital plattform, dette innebærer blant annet lik
momssats for analog og digital plattform.
Disse medlemmer mener ivaretakelse
av kulturarven er særlig viktig, noe som også kommer til uttrykk
under budsjettforslagene under Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Disse
medlemmer legger også opp til en styrking av den immaterielle
kulturarven gjennom å styrke tiltak innenfor folkemusikk og dans.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stimulere nye kulturuttrykk som etablerer seg i Norge som
følge av globaliseringen. Disse medlemmer ønsker
derfor særlig å underbygge de kunstneriske aktiviteter som vokser
frem fra innvandrermiljøene selv fremfor offentlig initierte tiltak,
det foreslås økninger for Senter for Afrikansk Kulturformidling
(CAK), Cosmopolite og Nordic Black Theatre.
Disse medlemmer vil satse på
språklig kunnskap, og det vises i den sammenheng til satsinger under
Utdanningsdepartementet og Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementets
budsjetter. For Kulturdepartementet følges dette opp gjennom ekstra
bevilgning til Foreningen !les sitt arbeid for å sikre litteratur
for lesesvake grupper.
Disse medlemmer understreker
betydningen av en kulturpolitikk som handler om maktspredning og
som tar alle deler av landet i bruk. Disse medlemmer viser
til at et element i dette er utviklingen av filmmiljøene utenfor
Oslo som det gjennom en årrekke har vært ønske om å stimulere. Disse
medlemmer foreslår også i år en styrking av de regionale
filmfondene.
Disse medlemmer støtter regjeringens
intensjon om et bedre kulturtilbud for barn og unge, og mener dette
ivaretas best ved å styrke kulturskoletilbudet i kommunene, og barn
og unges tilbud om en kvalitativt høy kulturskoleopplæring. Disse
medlemmer foreslår derfor å styrke kulturskolenes utviklingsmidler
ved Norsk kulturskoleråd, for å få en best mulig utvikling av Norges
kulturskoler, også med tanke på å redusere køene.
Disse medlemmer mener det trengs
et løft for talentutviklingen på kulturfeltet. Det å drive frem talenter
innenfor kunstartene er ressurskrevende og handler om et helhetlig
løp fra 5–6 års alder og frem til endt utdannelse. Det er vesentlig
for bredden i norsk kulturliv å sikre at økonomiske og sosiale kår ikke
hindrer skolering og stimulering av unge talenter. Optimal talentutvikling
krever utvikling av kulturskolenes kompetanse, tilgjengelige lærekrefter,
og talentutviklingsprogrammer ved norske høyere læresteder. Disse
medlemmer foreslår derfor å bevilge midler til et pilotprosjekt
som løfter utviklingen av unge særlige kulturtalenter uavhengig
av deres økonomiske og sosiale kår.
Disse medlemmer viser til merknadene
i Innst. 14 S (2011–2012) den rammestyrte ordningen for kompensasjon
av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer har
tidligere påpekt behovet for lik avgiftsmessig behandling og en
åpen ordning basert på en overslagsbevilgning. Disse medlemmer viser
til Idrettsforbundets rapport «Anlegg og spillemidler» fra 2011
og vil påpeke at etterslepet på idrettsanlegg har passert 2 mrd. kroner,
samtidig som andelen tippemidler som går til idrettsanlegg går ned. Disse
medlemmer foreslår derfor et løft for byggingen av idrettsanlegg
ved en vesentlig styrking av posten.
Disse medlemmer viser til at
nordmenns deltakelse i idrett og frivillighet ligger på verdenstoppen.
Idretten sprer glede og entusiasme både gjennom toppsporten og som
breddebevegelse, og er også en viktig samfunnsaktør som integreringsarena og
for folkehelsen. Regjeringen har både i Idrettsmeldingen og i statsbudsjettet
for 2013 foreslått at idrettens andel av tippenøkkelen skal økes med
18,5 pst. til 64 pst. fra og med 2015. Idretten forventet med dette
en opptrapping til 6,2 pst. i 2013, men regjeringen har i statsbudsjettet
kun foreslått å øke idrettens tippenøkkelandel med 2,4 pst. neste
år. Disse medlemmer er opptatt av å gi idretten forutsigbare
rammevilkår og vil sikre idrettens viktige arbeid for idrettsglede,
kultur, folkehelse og integrering. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke idrettens tippenøkkelandel med 6,2 pst. i alternativt statsbudsjett
for 2013.
Høyres kulturpolitiske prioriteringer | |
| |
Endring av tippenøkkelen: Kompensasjon
for bortfall av spillemidler | 118 mill. kr |
Momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg | 100 mill. kr |
Kulturskolenes bundne midler omdisponeres
til utvikling av kulturskulene | 73,8 mill. kr |
Herreløs arv går til frivillige organisasjoner | 25 mill. kr |
Kultur og samfunn, ymse faste tiltak | 1,5 mill. kr |
Ymse frivillighetsformål | 0,75 mill. kr |
Musikk, Norsk kulturfond- ettårig prosjekttilskudd | 2 mill. kr |
Musikk, Norsk kulturfond- flerårig prosjekttilskudd | 2 mill. kr |
Musikk, Ymse faste tiltak | 0,25 mill. kr |
Scenekunst, Norsk kulturfond- ettårig
prosjekttilskudd | 15 mill. kr |
Scenekunst, Norsk kulturfond- flerårig
prosjekttilskudd | 6 mill. kr |
Scenekunst, Ymse faste formål | 1,5 mill. kr |
Museum og kulturvern, Ymse faste tiltak | 0,25 mill. kr |
Regional filmsatsing | 10 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 3 settes til 8 843 809 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 107 000 000 kroner.
Dette medlem legger kunstens
og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra
til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette
medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle
røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette
medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både
det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det
profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv
er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette
medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og
lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid
på lokalt nivå, samt ytterligere 5 mill. kroner til skolekorps. Dette
medlem viser til regjeringens opplegg for momskompensasjon
for frivillige organisasjoner. Kristelig Folkepartis primære syn
i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning
der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette
medlem registrerer dessverre at den ordningen regjeringen
har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller
fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes
etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner
ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner,
lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig
forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye
uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil
peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig
arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og
ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører
er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo
kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at
staten tar en del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres
på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem foreslår
å bevilge 1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.
Dette medlem viser til at de
kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen
hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt
for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det
profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker
det skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og viser til Kulturløftet
II, der det heter at «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik
at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet
til en rimelig pris».
Dette medlem viser til at det
er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i
kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for
alle som ønsker det. Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden
på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener én
time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette
medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom
øremerkede statlige bevilgninger og foreslår å omprioritere 72,1
mill. kroner til dette fra ramme 18 til ramme 16.
Dette medlem foreslår å bevilge
12,2 mill. kroner ekstra til operaformål. Dette medlem mener
det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet
møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping
og utvikling innen feltet. Da det ble vedtatt å bygge nytt operahus
i Bjørvika ble det samtidig bestemt at region- og distriktsoperaene
skulle styrkes parallelt med satsingen på nasjonaloperaen. Det har
ikke skjedd i tilstrekkelig grad. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen til region- og distriktsopera med 5 mill.
kroner. Dette medlem viser til en rekke lokale initiativer
til operasatsinger i regi av kor og orkestre. Dette medlem mener
det er viktig å fange opp disse satsingene og sikre tilveksten der
gode initiativ finnes. Dette medlem mener derfor
det bør etableres en tilskuddsordning for å styrke dette feltet. Dette
medlem mener organisasjonen «OperaNorge» kan være naturlig
forvalter av en slik tilskuddsordning, og viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det foreslås å bevilge 2,2 mill. kroner
til denne ordningen.
Dette medlem merker seg at Den
Norske Opera & Ballett foreslås å få et økt tilskudd på 48,5 mill.
kroner. Dette medlem viser til at de økte pensjonskostnadene
er en vesentlig årsak til den økningen som foreslås i tilskuddet
til Den Norske Opera & Ballett for 2013. Dette medlem merker
seg at Operaen har igangsatt et innsparingsprogram som vil gi en
likviditetsmessig effekt på 20 mill. kroner i 2015, men at det også
er behov for en styrking av driftstilskuddet for å sikre likviditeten
i 2013. Dette medlem mener det er viktig at det legges
til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikre kvalitativ
vekst og utvikling i årene som kommer.
Dette medlem viser til at det
offentlige tilskuddet skal bidra til å styrke den kunstneriske virksomheten
i operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett
gis rom for ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera.
Dette medlem mener det er viktig
at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig
å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et
kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et
opera- og balletthus på høyt internasjonalt nivå. Dette medlem er
enig i at det skal være en statlig oppgave å sikre at Norge har
et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være
en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet.
Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera
& Ballett styrkes, også slik at kommersielle krav ikke går på bekostning
av den kunstneriske kvaliteten. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å bevilge 5 mill. kroner til Den norske Opera & Ballett.
Dette medlem peker på at kormusikken
i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen
er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener
det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk
og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene
til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende
etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.
Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningen til kor og vokalformål med 46,5 mill. kroner. Dette
medlem vil øke aktivitetsstøtten til kor som forvaltes av
Norsk kulturråd, en ordning som må styrkes i årene som kommer for
å sikre nødvendig økonomisk støtte til bredden av norske kor. Dette medlem foreslår
å etablere en egen støtteordning til kompetanseheving for dirigenter,
samt å øke ensemblestøtten med 10 mill. kroner og sikre at en større
andel av denne går til kor på høyt nivå. Dette medlem foreslår
å styrke Det Norske Solistkor med ytterligere 5. mill. kroner ut
over regjeringens forslag.
Dette medlem mener tiden nå overmoden
for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt
løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette
medlem går inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som
skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk
virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt
institusjonskor, eksempelvis i tilknytning til NRK, vil bidra sterkt
til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten,
samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt
marked. Dette medlem foreslår å bevilge 20 mill.
kroner til et profesjonelt kor.
Dette medlem vil bevilge 5 mill.
kroner til de regionale pilegrimssentrene for å videreutvikle pilegrimsleden
som del av europeisk kulturvei. Bedre koordinering og samling av
ansvar for pilegrimssatsing gjør at bevilgede midler kan prioriteres
slik at det vil styrke både den regionale og den nasjonale satsingen.
Dette medlem viser til forslaget
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om å bevilge 100 mill.
kroner til momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.
For å få til disse satsingene har dette
medlem redusert bevilgningene til filmfondet (20 mill. kroner)
og driftsutgifter til film og medieformål (10 mill. kroner) og foretatt
en del andre mindre bevilgningsreduksjoner på ulike poster på under
10 mill. kroner enkeltvis. Til sammen utgjør bevilgningsreduksjonene
under ramme 3 knapt 75 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 8 896 975 000
kroner under rammeområde 3, som er 160 166 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur
er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn.
Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk
kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn.
En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom
politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne.
Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser
og basert på respekt for alle kulturytringer.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell
og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som
fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse
til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier
av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Dette
medlem viser i denne forbindelse bl.a. til forslaget under
rammeområde 13 om å opprettholde Norsk kulturminnefond, samt ytterligere
øke fondsbeholdningen med 200 mill. kroner.
Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette
medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom
et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer
er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette medlem mener
også det er svært viktig å styrke arbeidet med utviklingen av en
plan for samlingsforvaltning- og formidling innenfor museumssektoren,
og legger til grunn at regjeringen snarest vil komme videre med
dette.
Dette medlem viser til planene
om videreføring av kaldkrigsprosjektet «Isfronten» ved Luftfartsmuseet
i Bodø. Dette medlem er skuffet over at regjeringen
ikke bevilger midler til dette i sitt budsjettforslag for 2013,
noe som innebærer at prosjektet etter all sannsynlighet vil avvikles
etter nyttår, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 7 mill. kroner
til formålet.
Dette medlem viser til behovet
for en styrking av kulturhistoriske lokalmiljøer i Norge. For dette
medlem er det viktig å starte opprustningen av Norges eldste
teaterlokale, Konservativen, i Halden. Dette medlem understreker
at dette er nødvendig for å sikre bevaring, formidling og bruk av
det sammenhengende kulturhistoriske teatermiljøet i Halden, hvilket
inkluderer Konservativen, Frederikshalds teater og kulissemagasinet. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 1,5 mill. kroner til investeringer i
Konservativen i Halden.
Dette medlem viser til behovet
for økte driftsmidler for Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum
(NVIM) i forbindelse med ivaretakelse av viktige verneverdier ved
smelteverket i Odda, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 4 mill.
kroner ut over regjeringens forslag til formålet. Midlene vil sikre
finansieringen av produksjon og tjenester innen forskning, forvaltning
av anlegget og undervisning og formidling. Dette vil gjøre det mulig
for NVIM å leve opp til høye forventninger og til leveranser i tråd med
deres hovedmål og langsiktige strategier som et nasjonalt museum
og besøkssenter.
Dette medlem viser til Dokument
8:161 S (2009–2010), hvor det tas til orde for å innføre en gaveforsterkningsordning
for norske museer. I bakgrunnen for forslaget anføres det bl.a.
at museene må få styrket mulighetene til å utøve alle sine funksjoner –
både overfor et bredt publikum og i forhold til sine fagoppgaver.
Dette fordrer at både bygninger, samlinger og magasiner – museenes
infrastruktur – er av tilfredsstillende standard, noe som ikke er
tilfellet pr. i dag. Dette medlem mener en statlig
gaveforsterkningsordning knyttet til private donasjoner vil være
et viktig bidrag for å kunne styrke museenes infrastruktur. Samtidig
vil en slik ordning kunne bidra til ytterligere maktspredning i
norsk kulturliv. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
bevilge 20 mill. kroner til etablering av en gaveforsterkningsordning
for norske museer, slik skissert i nevnte representantforslag.
Etter dette medlems mening er
det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene
er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen.
Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og
annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for
kunnskap og informasjon. En av hovedinnvendingene Venstre hadde
mot den gjeldende bibliotekmeldingen når den ble behandlet, jf.
St.meld. nr. 23 (2008–2009) og Innst. S. nr. 320 (2008–2009), var
at den var for lite forpliktende. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å bevilge 25 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet.
Summen skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette
et investeringsprogram for biblioteklokaler, etablering av modellbibliotek
og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for ansatte.
Dette medlem mener det er viktig
å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge
til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om
sitt virke, særlig i etableringsfasen.
Dette medlem viser videre til
at mange unge talenter innenfor musikk, dans, drama og visuell kunst
reiser utenlands for å få kortere eller lengre skolering i sine
kunstarter, dersom de foresatte har økonomiske ressurser til dette.
I dag er det ingen ordninger som gir dem som har behov for økonomisk stønad
muligheten for å søke støtte til slike opphold. Det er heller ikke
noe formalisert samarbeid med andre land om talentutvikling innen
ulike kunstarter. Dette medlem viser til at Venstre
ønsker å innføre en stipendordning for unge kulturtalenter, jf.
Dokument 8:103 S (2011–2012).
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn samlet å bevilge 13 mill. kroner til ca. 50 nye arbeidsstipend,
samt etablering av en stipendordning for unge kulturtalenter.
Dette medlem vil påpeke viktigheten
av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle
og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne
ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre
er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter
får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt
norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle
kulturinstitusjonene med 6 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling,
Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater
til gode.
Dette medlem viser til at det
pågår et arbeid med to nasjonale ordboksprosjekter, hhv. Norsk Ordbok
for nynorsk og nyutviklingen av Norsk Riksmålsordbok (nå kalt Det
Norske Akademis store ordbok – NAOB) for bokmål/riksmål. Målet har
vært at begge disse skal kunne fullføres til riksjubileet i 2014.
NAOB er imidlertid ikke tildelt mer enn 4,3 mill. kroner – om lag
samme beløp som for 2011 og 2012 – i regjeringens forslag til statsbudsjettet
for 2013. Etter det dette medlem kjenner til vil
man med finansiering på dette nivået ikke få publisert noe ordbokverk
for bokmål før tidligst i 2018. Estimert kapitalbehov for å sikre
fremdrift frem mot 2014 er ca. 9,5 mill. kroner pr. år. På denne
bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til NAOB med ytterligere
4,3 mill. kroner i statsbudsjettet for 2013.
Dette medlem viser til at landets
ulike kompetansesentre for rytmisk musikk pr. i dag ikke likebehandles
med hensyn til statlig støtte. Dette medlem mener
det er viktig å sikre en slik likebehandling, jf. Dokument 8:104
S (2011–2012), og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 6,8 mill.
kroner til formålet.
Dette medlem kan ikke se at kulturstatsråden har
behov for en omfattende «til disposisjon»-post til bruk etter eget
forgodtbefinnende, og foreslår på denne bakgrunn å redusere kap.
320 post 79 med 6,5 mill. kroner. Generelt bør midler avsatt «til
disposisjon» dekkes inn over kap. 300 post 1 og post 21.
Dette medlem støtter ordningen
med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde
et mangfold i presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid
å innføre et tak i pressestøtten på 30 mill. kroner pr. avis. Et
slikt tak vil ramme ca. tre-fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort
produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter.
Dette medlem viser til Idrettsforbundets
rapport «Anlegg og spillemidler» fra 2011, som viser at det er stor
forskjell på anleggssituasjonen i landet. Det er størst mangel på
anlegg i fylkene rundt Oslofjorden, mens Finnmark, Sogn og Fjordane
og Hedmark har den beste anleggsdekningen. Etterslepet på idrettsanlegg
generelt har nå passert 2 mrd. kroner. Dette medlem mener
etterslepet må tas inn gjennom en opptrappingsperiode, og foreslår
å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet i statsbudsjettet
for 2013.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 3:
| | | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
315.70 | Momskompensasjon, idrettsanlegg | 100,0 | 100,0 |
320.74 | Flerkulturelle institusjoner | 6,0 | 6,0 |
320.74 | Likebehandling, rytmisk musikk | 6,8 | 6,8 |
321.73 | Flere arbeidsstipend for kunstnere +
stipendordning unge kulturtalenter | 13,0 | 13,0 |
326.75 | Det norske akademis store ordbok | 4,3 | 4,3 |
326.78 | Bibliotek | 25,0 | 25,0 |
328.78 | Gaveforsterkningsordning, museer | 20,0 | 20,0 |
328.78 | Tilskudd til Konservatien, Frederikshalds
Teater og Kulissemagasinet i Halden | 1,5 | 1,5 |
328.78 | Tilskudd til Kaldkrigsmuseet: Isfronten
i Bodø | 7,0 | 7,0 |
328.78 | Tilskudd til Industristadmuseet i Odda | 4,0 | 4,0 |
320.79 | Kulturdep. «til disp.»-post | -6,5 | -6,5 |
335.71 | Tak i pressestøtten på 30 mill. pr.
avis | -20,9 | -20,9 |
Sum endringer ramme
3: kultur | 160,2 | 160,2 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
4 (i hele tusen kroner) |
100 | Utenriksdepartementet | 2 015 721 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | 47 503 |
104 | Kongefamiliens offisielle reiser til
utlandet | 8 981 |
115 | Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål | 96 694 |
116 | Deltaking i internasjonale organisasjoner | 1 249 041 |
117 | EØS-finansieringsordningene | 1 897 000 |
118 | Nordområdetiltak mv. | 444 472 |
140 | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | 1 194 200 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | 216 500 |
144 | Fredskorpset | 44 200 |
150 | Bistand til Afrika | 2 158 300 |
151 | Bistand til Asia | 939 500 |
152 | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | 540 000 |
153 | Bistand til Latin-Amerika | 200 500 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 2 004 000 |
161 | Næringsutvikling | 486 500 |
162 | Overgangsbistand (gap) | 420 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | 3 150 700 |
164 | Fred, forsoning og demokrati | 1 558 200 |
165 | Forskning, kompetanseheving og evaluering | 871 000 |
166 | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | 4 597 942 |
167 | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | 1 270 658 |
168 | Kvinner og likestilling | 307 000 |
169 | Globale helse- og vaksineinitiativ | 2 435 000 |
170 | FN-organisasjoner mv. | 4 478 500 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner | 2 146 000 |
172 | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | 292 000 |
480 | Svalbardbudsjettet | 145 738 |
| Sum utgifter rammeområde
4 | 35 215 850 |
Inntekter rammeområde
4 (i hele tusen kroner) |
3100 | Utenriksdepartementet | 124 400 |
| Sum inntekter rammeområde
4 | 124 400 |
| Sum netto rammeområde
4 | 35 091 450 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 4 settes til 35 090 450 000 kroner, som er en
reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For
nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden
i avsnitt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 4 settes til kr 27 578 576 000, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på kr 7 512 874 000.
Disse medlemmer mener at norsk
utenrikspolitikk må ta utgangspunkt i samspillet mellom våre strategiske
og økonomiske interesser, respekt for grunnleggende menneskerettigheter
og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands
så vel som utenlands.
Det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk
slik at den til enhver tid tjener norske interesser på en best mulig
måte. Derfor mener disse medlemmer det er viktig
at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for
å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser,
og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske
borgeres og norsk næringslivs behov. Disse medlemmer har
tatt til ordet for en gjennomgang av den norske ambassade- og konsulatstrukturen
for å sette søkelyset på i hvilken grad den støtter opp om disse
målsettingene.
Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske,
politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil
derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til
Nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd,
økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse
av områdets naturressurser. Disse medlemmer vil styrke
bevilgningene til nordområdetiltak med 50 mill. kroner, hvor hoveddelen
rettes inn mot grenseoverskridende samarbeid med Russland som følge
av delelinjeavtalen. 12 mill. kroner av bevilgningen øremerkes bekjemping
av tuberkulose og hiv/aids i nordvest-Russland.
Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må
bygge på prinsippet om at u-landene i fremtiden skal klare seg uten
bistand. Derfor krever disse medlemmer at regjeringen
utarbeider en strategi for hvordan bistanden kan utfases i alle
norske mottakerland. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker
ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom
blant annet å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim
statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av
befolkningen, prioritering av helse og utdanning, forsterket nød-
og katastrofehjelp samt økt satsing på strukturelle tiltak som fremmer
demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal
bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.
De siste årene har antallet bistand- og nødhjelpsorganisasjoner
økt dramatisk, og bistandsbyråkratiet er nå større enn noensinne. Disse
medlemmer foreslår at det opprettes en ekstern, uavhengig
database for rangering av bistand- og nødhjelpsorganisasjoner i
forhold til kostnadseffektivitet og resultatoppnåelse.
Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling
kjennetegner dessverre situasjonen for millioner av mennesker i
verden i dag. Frie, åpne markeder og de dynamiske effektene av frihandel
har imidlertid løftet milliarder ut av fattigdom i løpet av de siste
tiårene. Disse medlemmer mener at frihandel er en
«vinn-vinn» situasjon både for u-landene og for norske borgere.
Av den grunn foreslår disse medlemmer å fjerne toll
på varer fra alle utviklingslandene. Bedre handelsfasilitering vil
kunne tilføre verdensøkonomien mange milliarder på årlig basis. Disse
medlemmer foreslår derfor å opprette en ekspertgruppe som
skal bistå utviklingslandene med å redusere byråkratiske hindringer
for entreprenørskap, innovasjon og handel. Afrika er det kontinentet som
står overfor de største utfordringene knyttet til handel, investeringer
og fremveksten av et eksportrettet næringsliv. Disse medlemmer ber
regjeringen om å opprette en handelsfasiliteringsenhet for å stimulere
til utviklingen av privat næringsliv i Afrika. Det siste året har
på nytt vært preget av en menneskeskapt matkrise, hungersnød og
sult i deler av verden til tross for at dagens matproduksjon er
tilstrekkelig til å fø en befolkning på 11 milliarder mennesker.
Dårlig styresett, byråkrati, korrupsjon og manglende regional handel
er ofte årsaken til sult og nød. Disse medlemmer ønsker
å stimulere til økt handel med mat og korn og ber regjeringen fremme
forslag om et forprosjekt om dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike aspekter rundt
etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv
i utviklingsland og komme tilbake til saken ved behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett for 2013.»
«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll
på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste.»
«Stortinget ber regjeringen sette en øvre grense for
hvor stor andel av sivilsamfunnsorganisasjoners budsjett som kan
komme fra det offentlige.»
«Stortinget ber regjeringen etablere praksis
med uavhengige evalueringer av norsk bistand og norske bistandsprosjekter.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide planer
for utfasing av norsk bistand i mottakerland der hvor dette er aktuelt.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
at det opprettes en uavhengig database for rangering av bistands-
og nødhjelpsorganisasjoner i forhold til resultatoppnåelse og kostnadseffektivitet.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette et forprosjekt
for økt matsikkerhet i u-land gjennom handel med mat og korn.»
«Stortinget ber regjeringen om aktivt å motarbeide
forskjellsbehandling av Israel i internasjonale fora og organisasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen oppheve sikkerhetsmekanismen
i GSP-ordningen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
4 settes til 33 604 450 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 487 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener statsbudsjettet
for 2013 viser at regjeringen ikke er villig til å prioritere i
tråd med de prinsippene et samlet storting har lagt til grunn for
norsk utenrikspolitisk engasjement: At norsk innsats målrettes mot
de områdene som er viktigst og mest relevant for det norske samfunnet,
og der Norge har en reell mulighet og evne til å gjøre en forskjell. Disse
medlemmer mener det er behov for en større grad av realisme
og et klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler,
muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.
Disse medlemmer peker på følgende
som de viktigste utfordringene i utenriks- og utviklingspolitikken:
Regjeringens passive
europapolitikk svekker Norges samarbeid med våre naboer og viktige handelspartnere.
Regjeringen fører en utviklingspolitikk
som fokuserer på økonomiske innsatsmål fremfor resultater.
Norsk utviklingspolitikk mangler fokus.
For stor geografisk og tematisk spredning svekker kompetanse, kontroll
og evnen til oppfølging.
Det mangler systematisk evaluering og oppfølging
av multilaterale organisasjoner som mottar norsk støtte.
Disse medlemmer ønsker en realistisk
utenrikspolitikk tuftet på tydelige prioriteringer. Utenrikspolitikken
skal oppnå faktiske resultater for det norske folk, og søke å skape
internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Samtidig
skal Norge bidra til å bevare og styrke en internasjonal rettsorden
gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Norge skal være en
aktiv, engasjert og forutsigbar samarbeidspartner og alliert.
Disse medlemmer legger to hovedmål
til grunn i utviklingspolitikken: Å fremme menneskerettigheter og
demokratisering og legge til rette for at mennesker kan arbeide
seg varig ut av fattigdom. Disse medlemmer ønsker
samtidig å skape en åpen og fri handel mellom land. Disse
medlemmer mener at dette krever klarere prioriteringer og bedre
koordinering av den samlede innsatsen utenfor Norges grenser.
Disse medlemmers hovedprioriteringer:
Høyre vil øke den
norske støtten til menneskerettigheter, demokrati, godt styresett
og utdanning, særlig konsentrert om jenters rett til utdanning.
Høyre vil prioritere en mer aktiv europapolitikk, med
større tilstedeværelse i EU-sammenhenger og styrket koordinering
av arbeidet med EU- og EØS-saker.
Høyre vil konsentrere norsk bistand til
langt færre land og noen hovedsatsningsområder, som menneskerettigheter
og demokratisering, utdanning, helse og godt styresett.
Norske bidrag til multilaterale organisasjoner skal
vris i tråd med internasjonale evalueringer for å sende klare signaler
om behov for reform og effektivisering.
Høyre ønsker en friere handel og vil gi
fattige land større tilgang til utviklede markeder, som Norge. Dette
er et sentralt virkemiddel for å skape varig utvikling. Høyre vil
utvide GSP-ordningen til å gjelde flere land, spesielt mellominntektsland.
Disse medlemmer mener menneskerettigheter,
demokrati, rettsstat og ytringsfrihet er sentrale deler av grunnmuren
i vårt samfunn. Dette skal også prege norsk utenrikspolitikk. Disse
medlemmer forventer at Norge skal være en sterk og prinsipiell stemme
for universelle menneskerettigheter i det internasjonale systemet,
og vil følge opp dette med en betydelig styrking av bevilgningene
til menneskerettigheter. Sivile og politiske rettigheter er under
særlig press i store deler av verden, og bør stå i fokus for Norges
innsats. Disse medlemmer vil øke den norske støtten
til menneskerettighetsarbeid. Dette gjelder særlig i Norges nærområder,
som Hviterussland, Russland og Ukraina, og i Midtøsten og Nord-Afrika
i etterkant av den arabiske våren.
Disse medlemmer mener at norsk
utviklingspolitikk i langt større grad må vurderes ut fra faktiske
resultater. Målet for en hver utviklingspolitikk må være mest mulig
utvikling, ikke mest mulig penger til bistand. Disse medlemmer vil
derfor styrke kapitlene for menneskerettigheter og sivilt samfunn
med fokus på jenters rett til utdanning og godt styresett betydelig
over regjeringens forslag. Disse medlemmer ønsker
i tillegg å øke støtten til FNs Høykommissær for flyktninger, UNHCR, som
opplever en økonomisk krise i forbindelse med økende konflikter
og humanitære nødsituasjoner. UNHCR er en resultatorientert organisasjon
som har gjennomgått betydelig effektivisering de siste årene.
Disse medlemmer peker på at utvikling først
og fremst skapes av sunn nasjonal politikk. Politiske institusjoner
og prosesser som sikrer maktfordeling, rettsstat, demokrati og menneskerettigheter
er sentrale. I tillegg kommer åpenhet mot omverdenen som stimulerer
handel og private investeringer. Utviklingsaktører som Norge kan
først og fremst bidra til å skape vilkår for vekst.
Disse medlemmer peker på at samstemthet er
et sentralt begrep i en moderne utviklingspolitikk. Mål og virkemidler
på alle relevante politikkområder må trekke i samme retning. Det
er fortsatt for langt igjen til all norsk politikk overfor fattige
land faktisk lever opp til dette. Mål og virkemidler innen handelspolitikk,
landbrukspolitikk, energipolitikk, bistand, utdannings- og helsepolitikk
må alle koordineres i langt større grad dersom resultatet skal bli
reell og varig utvikling.
Disse medlemmer ønsker et fortsatt
høyt nivå på bevilgningen til utvikling og bistand, men vil ha en
utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater fremfor
regjeringens symbolske målsettinger om prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI). Disse
medlemmer mener utviklingspolitikken bør ha langt klarere
geografisk og tematisk konsentrasjon enn det regjeringens forslag
legger opp til, og må ha som langsiktig mål at bistanden skal gjøre
seg selv overflødig. Dersom dette endelige målet for utviklingspolitikken
skal nås må det i tillegg utvikles langt mer presise resultatmål,
og kontroll og etterprøvbarhet må styrkes.
Disse medlemmer mener Norge må
sette strengere krav til mottakerland for norsk bistand. Spesielt
må det stilles krav til demokratiutvikling, godt styresett og korrupsjonsbekjempelse
hos mottakerne. En forutsetning for å motta norsk bistand må være
klare tegn på demokratisering og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Disse medlemmer mener det i langt
større grad enn i dag må sikres at norsk støtte til multilaterale
organisasjoner brukes effektivt og støtter opp under norske prioriteringer
og mål for utviklingspolitikken. Disse medlemmer peker
på behovet for systematisk oppfølging av evalueringer av FN-organisasjonenes
innsats med omprioriteringer og klare budsjettmessige konsekvenser
for de organisasjonene som vurderes som lite effektive og målbevisste. Slike
evalueringer, med påfølgende vridninger av støtte, bør gjøres i
tett samarbeid med andre donorland for å skape størst mulig effekt
og påvirkningskraft. Regjeringens «profilark» for organisasjonene synes
ikke å fylle dette behovet på en tilstrekkelig god måte i dag. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere norske overføringer til
enkelte FN-organisasjoner og vri midler til kanaler som både leverer
resultater og som prioriterer i tråd med norske politiske mål.
Høyres utenriks- og utviklingspolitiske
prioriteringer: |
| |
Jenters rett til utdanning og godt styresett
- konsentrert om Afrika | 120 mill. kr |
Menneskerettigheter | 100 mill. kr |
UNHCR | 70 mill. kr |
Prosjekter for å bedre veterinær- og
kvalitetskontroll for mat i fattige land | 40 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 4 settes til 35 371 450 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 280 000 000 kroner.
Dette medlem mener Norge må føre
en verdibasert utenrikspolitikk som aktivt søker å sikre globale
fellesgoder, forbedre situasjonen for verdens fattige og forfulgte
samt ivareta norske interesser i det internasjonale samkvem.
Dette medlem viser til at gjeldsproblemene
i internasjonal økonomi, ikke minst i Eurosonen i EU og i USA, skaper
stor usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk
økonomi. Norges sterke finansielle situasjon og det faktum at vi
ikke er del av EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt.
Situasjonen kan likevel bli utfordrende og viser betydningen av
at det føres en ansvarlig økonomisk politikk med sikte på å sikre
norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom turbulente tider. EØS-avtalen
sikrer markedsadgang til EØS-området og gjennom støtteordningene
i EØS gir Norge betydelige bidrag til de vanskeligst stilte landene
i EU.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker en bedre samstemt norsk utviklingspolitikk, hvor
handel, investeringer og bistand samvirker. Kristelig Folkeparti
vil etablere et investeringsprogram på 10 mrd. kroner innenfor rammen
av Statens pensjonsfond utland (SPU) for å bidra til næringsutvikling
i de fattigste landene.
Dette medlem mener at Norge også
kan gjøre mer for å forbedre utviklingslandenes markedsadgang i
industriland. Eksportsubsidier på matvarer, for eksempel fra EU
og USA, skaper store problemer for matvareprodusenter i fattige
land. Denne type proteksjonisme må begrenses slik at produsenter
i utviklingsland får bedre konkurransevilkår.
Dette medlem har notert seg at
regjeringen siden 2010 har senket bistandsrammens andel av BNI og
nå har lagt nivået til knapt 1,0 pst. av brutto nasjonalinntekt
(BNI). Utgifter til skog- og klimaprosjektet er lagt inn under bistandsrammen. Dette medlem vil
styrke Norges internasjonale solidaritet og la globale klimatiltak
komme som et tillegg til bistanden til fattigdomsbekjempelse. Som
et skritt i denne retning foreslår dette medlem å
øke bistandsrammen med 305 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Regnskapet for 2011 viser at regjeringen ikke overførte
de midlene som var bevilget til Amazonasfondet innen skog- og klima-prosjektet.
Utenriksdepartementet har overfor komiteen bekreftet at over 1,9
mrd. kroner av bevilgede midler til skog- og klimasatsingen stod
på konto i Norges Bank ved årets utløp, fordi forutsetningene ikke
var til stede for å overføre bevilgningene til Brasil. På bakgrunn
av at så store beløp ble stående ubrukt ved årets slutt, foreslår dette
medlem å erstatte 400 mill. kroner av bevilgningsforslaget
for 2013 med en tilsvarende tilsagnsfullmakt. Dermed kan ambisjonsnivået
holdes oppe, men bevilgningen for budsjettåret blir mer i samsvar
med hva som er realistisk å få overført til Amazonasfondet.
Dette medlem foreslår i samsvar
med dette at det frigjorte beløpet på 400 mill. kroner brukes i sin
helhet til å styrke regionbevilgningen til Afrika, som regjeringen
i sitt budsjettforslag foreslo redusert med vel en halv milliard. Dette
medlem viser til romertallsvedtak om slik tilsagnsfullmakt. Dette medlem finner
også rom for å redusere driftsbevilgningen til Utenriksdepartementet
med 25 mill. kroner, blant annet under forutsetning av at tjenestereiser
med fly ikke skal foretas på forretningsklasse.
Omdisponeringen av 400 mill. kroner og rammeøkningen
på 305 mill. kroner som dette medlem går inn for,
gjør at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjettforslag
kan tilføre i alt 705 mill. kroner til prioriterte bistandsformål
i 2013 og dermed styrke fattigdomsorienteringen betydelig. Ved fordelingen av
de 705 mill. kroner vil dette medlem gi følgende
sektorer prioritet:
Bistand til utdanning
styrkes med i alt 400 mill. kroner, slik at samlet norsk utdanningsbistand
i 2013 når opp i vel 2 mrd. kroner. Den økte utdanningsbistanden
dekkes av økningene innenfor regionbevilgningen til Afrika, til
sivilt samfunn, til UNICEF og til Global Partnership for Education.
Bistand til landbruk og matsikkerhet økes
med om lag 200 mill. kroner, som finansieres over den økte regionbevilgningen
til Afrika, økt støtte til sivilt samfunn og økt støtte til internasjonal
landbruksforskning.
Dette medlem mener frivillige
organisasjoner spiller en viktig rolle i utviklingssamarbeidet og vil
øke bevilgningen til sivilt samfunn med 100 mill. kroner.
Dette medlem ønsker en sterkere
regional konsentrasjon av Norges stat-til-stat-bistand og vil prioritere
Afrika sør for Sahara. Sentrale oppgaver er bedre styresett, kamp
mot korrupsjon og rettferdige skattesystemer som finansierer offentlig
sektor. Et fritt og sterkt sivilt samfunn kan medvirke til nødvendige
reformer og til å forhindre eller avsløre eliters maktmisbruk. Bedre
infrastruktur, ren energi og ansvarlig naturforvaltning er viktige
nøkler til varig og sunn økonomisk vekst. Men effektiv fattigdomsbekjempelse
krever også økt satsing på utdanning for alle, utvikling av et klimatilpasset
landbruk og et helsevesen som sikrer folkehelsen og motvirker at
millioner av barn dør på grunn av sykdommer det finnes effektive
vaksiner mot.
Det er etter dette medlems syn
viktig at Norge er aktive bidragsytere til innovativ bistand som
gir mer effektiv resultatoppnåelse. Ut fra et slikt perspektiv støtter
Kristelig Folkeparti blant annet den avtalte økningen av norsk bistand
til GAVIs arbeid for vaksinering fram mot 2015. Som ledd i kampen for
å lette sykdomsbyrden i de fattigste landene ytterligere, foreslår dette
medlem også en økning på 50 mill. kroner av Norges bidrag
til WHOs spesialprogram for bekjempelse av ti neglisjerte tropiske sykdommer.
Programmet gjennomføres i samarbeid med UNICEF, UNDP og Verdensbanken.
Kristelig Folkeparti anser støtte til et mer
klimarobust landbruk og økt matvaresikkerhet som et sterkt forsømt
område innen norsk bistand. Stortinget har lenge etterlyst en høyere
prioritering av dette. Dette medlem viser til at
risikoen for nye matvarekriser er betydelig og at store folkegrupper
har små marginer å gå på. Overgang til en mer robust og klimatilpasset
matproduksjon kan derfor gi både økonomisk forbedring og større
sikkerhet for utsatte befolkningsgrupper.
Dette medlem foreslår bevilgningsøkninger med
hovedvekt på økt innsats for utdanning, klimatilpasning gjennom
et mer klimarobust landbruk og økt matsikkerhet og bedret folkehelse.
Storparten av økningen går til Afrika sør for Sahara. Om lag 400 mill.
kroner går til styrket innsats for utdanning for alle.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ved de årlige budsjettbehandlingene har uttrykt uenighet
i den nedtrapping av bistandens andel av BNI som regjeringen har
gjennomført siden 2010. Bistandsrammen som regjeringen nå foreslår,
utgjør knapt 1 pst. av forventet BNI. Både utgifter til asylsøkere
i Norge og klima- og skogsatsingen er dekket innenfor denne rammen.
Bevilgningen til andre bistandsformål enn skog- og klimasatsingen
er i regjeringens forslag dermed senket ned mot 0,9 pst. av BNI.
Bevilgningene til disse bistandsformål vil med dette medlems forslag
bli styrket med til sammen 705 mill. kroner.
Dette medlem vil foreslå følgende
påplusninger i bistandsbudsjettet i forhold til regjeringens budsjettforslag
for 2013:
400 mill. kroner
mer bevilges til regionalbevilgningen til Afrika med sikte på å
sikre bedre utdanning og et mer klimarobust landbruk og større matsikkerhet
på verdens fattigste kontinent.
100 mill. kroner mer bevilges til sivilt
samfunn med sikte på å styrke de frivillige organisasjoners langsiktige
innsats for utdanning, et mer klimarobust landbruk og bedre matsikkerhet.
Den økte innsatsen skal særlig ha fokus på kvinnenes viktige rolle.
50 mill. kroner mer bevilges til styrking
av grunnutdanning for alle og tilgang til rent drikkevann, UNICEF.
50 mill. kroner mer bevilges som tilleggsmidler via
FN-systemet, til et spesialprogram for bekjempelse av ti neglisjerte
tropiske sykdommer.
5 mill. kroner ekstra bevilges til tilskudd
til internasjonal landbruksforskning.
100 mill. kroner mer bevilges til utdanning
gjennom samfinansieringsprogrammet «Global Partnership for Education».
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 35 102 650 000
kroner under rammeområde 4, som er 11 200 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at utgangspunktet
for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt
frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener
dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale
institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi,
miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det
viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer
demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men
Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt
for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland
til en positiv utvikling.
Dette medlem vil understreke
at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker
ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien.
Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og
internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og
politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende
internasjonalt samarbeid på en rekke områder.
Dette medlem mener at regjeringens
satsing på klima- og energisamarbeid med utviklingsland er positivt
dersom den forvaltes riktig og har klare mål. Dette medlem mener
skogsatsingen må sette utviklingsland i stand til å forvalte egne
skogressurser, blant annet gjennom bekjempelse av korrupsjon, og at
det er nødvendig med en bred tilnærming til energisatsingen.
Dette medlem er imidlertid kritisk
til at satsingen på klima- og energisamarbeid ikke kommer i tillegg
til allerede inngåtte løfter om bistand til fattigdomsbekjempelse.
Når Norge legitimerer at bistandsbudsjettet skal dekke inn klimakostnader,
vil dette kunne ha en signaleffekt til andre land som i utgangspunktet
ikke har et like høyt bistandsnivå som Norge.
Dette medlem viser til at Venstre
tidligere har foreslått å vri store deler av bistanden fra Latin-Amerika
til Afrika. Dette medlem mener at regjeringens satsing
på bistand til Latin-Amerika langt på vei er ideologisk begrunnet.
Denne satsingen bidrar etter dette medlems mening
til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden, da de fleste landene
i regionen er mellominntektsland.
I statsbudsjettet for 2013 foreslår dette
medlem å redusere bistanden til Latin-Amerika med 100 mill.
kroner, og tilsvarende å øke bevilgningene til andre viktige poster
på bistandsbudsjettet. Dette medlem foreslår blant
annet å styrke næringsutvikling under kap. 161 med 30 mill. kroner;
styrke nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter under
kap. 163 med 50 mill. kroner; samt sikre UNESCO ytterligere 20 mill.
kroner i overføring i 2013. Sistnevnte er etter dette medlems mening
et nødvendig bidrag for å sikre kontinuitet, bl.a. sett i lys av
at USA har endret overføringene til UNESCO grunnet palestinsk medlemskap
i organisasjonen.
Dette medlem vil også fremheve
betydningen av uavhengig kvalitetssikring og evaluering av bistanden
med sikte på å lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller
avsluttende prosjekter. Slik lærdom må på en systematisk måte inngå
i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Dette medlem mener
det er behov for nye tilnærminger og forsterkede metoder for evaluering
og kvalitetssikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med ande
likesinnede giverland. Mottakere av bistand bør i større grad trekkes
med i dette arbeidet. Generelt mener dette medlem at
bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt
med veksten i bistandsbudsjettet.
Dette medlem er opptatt av å
styrke kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land – mellom
enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv
mv. Dette medlem viser i denne forbindelse til tidligere
forslag fra Venstre om at det opprettes et eget utvekslings- og
samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner,
herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner, og politiske
partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens fall
og for Balkan etter krigen kan brukes som modell.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort
behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land
til å ta imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge
er i stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen
legger opp til, og foreslår å øke kvoten med 500 i 2013. Dette
medlem viser til forslag under rammeområde 6 om samlet å
bevilge 80,3 mill. kroner til å motta 500 flere kvoteflyktninger
enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil i denne forbindelse
gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge
godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er
kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet
budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår
som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette
medlem viser i denne forbindelse til at tidligere statsråd
Solheim ønsket en debatt om denne praksisen velkommen, jf. Dokument
15:482 (2009–2010). Det gjør dette medlem også, og har
som utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes
reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således
at det f.eks. er tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall
asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår 25 pst. reduksjon i gebyr vedrørende søknader til arbeidstillatelse,
oppholdstillatelse, statsborgerskap mv, noe som også vil ha konsekvenser
for bevilgningen over rammeområde 4. På denne bakgrunn foreslås
det å øke bevilgningen over kap. 3100 med 11,2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
i dag er tre lavinntektsland – Vietnam, Pakistan og Nigeria – som ikke
får toll- og kvotefri adgang til det norske markedet i henhold til
det norske tollpreferansesystemet (GSP). Dette medlem viser
til forslag under rammeområde 21 om å gi toll- og kvotefri adgang
for disse landene, noe som har et beregnet provenytap på 45 mill.
kroner.
Videre viser dette medlem til
at Venstre vil gå mot regjeringens forslag om prosenttoll på ost
og kjøtt, jf. nærmere omtale under rammeområde 21.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 4:
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
161.70 | Bistand, Næringsutvikling | 30,0 | 30,0 |
163.70 | Bistand, nødhjelp/humanitær bistand | 50,0 | 50,0 |
170.76 | UNESCO | 20,0 | 20,0 |
3100.02 | 25 pst. reduksjon i gebyr vedr. søknader
til arbeidstillatelse, oppholdstillatelse, statsborgerskap mv | 11,2 | 11,2 |
153.78 | Bistand, Latin-Amerika (omprioritering) | -100,0 | -100,0 |
Sum endringer ramme
4: utenriks | 11,2 | 11,2 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012-2013) med Tillegg 1 |
| | |
Utgifter rammeområde
5 (i hele tusen kroner) |
61 | Høyesterett | 85 084 |
400 | Justis- og beredskapsdepartementet | 420 379 |
410 | Tingrettene og lagmannsrettene | 1 745 603 |
411 | Domstoladministrasjonen | 72 889 |
413 | Jordskiftedomstolene | 223 231 |
414 | Forliksråd og andre domsutgifter | 189 292 |
430 | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | 3 769 328 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 167 684 |
440 | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | 10 809 828 |
441 | Oslo politidistrikt | 2 059 343 |
442 | Politihøgskolen | 545 688 |
445 | Den høyere påtalemyndighet | 150 130 |
446 | Den militære påtalemyndighet | 7 598 |
448 | Grensekommissæren | 6 278 |
451 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | 645 435 |
452 | Sentral krisehåndtering | 14 304 |
455 | Redningstjenesten | 1 355 300 |
460 | Spesialenheten for politisaker | 39 369 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter m.m. | 989 150 |
467 | Norsk Lovtidend | 3 324 |
468 | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | 14 903 |
469 | Vergemålsordningen | 176 574 |
470 | Fri rettshjelp | 713 335 |
471 | Statens erstatningsansvar | 138 052 |
472 | Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre | 434 543 |
473 | Statens sivilrettsforvaltning | 39 414 |
474 | Konfliktråd | 76 815 |
475 | Bobehandling | 83 229 |
| Sum utgifter rammeområde
5 | 24 976 102 |
Inntekter rammeområde
5 (i hele tusen kroner) |
3400 | Justis- og beredskapsdepartementet | 1 191 |
3410 | Rettsgebyr | 187 937 |
3413 | Jordskiftedomstolene | 23 732 |
3430 | Kriminalomsorgens sentrale forvaltning | 100 952 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) | 673 |
3440 | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten | 1 427 974 |
3441 | Oslo politidistrikt | 32 465 |
3442 | Politihøgskolen | 27 975 |
3451 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap | 153 236 |
3455 | Redningstjenesten | 22 413 |
3469 | Vergemålsordningen | 4 300 |
3470 | Fri rettshjelp | 3 450 |
3473 | Statens sivilrettsforvaltning | 5 |
3474 | Konfliktråd | 2 406 |
| Sum inntekter rammeområde
5 | 1 988 709 |
| Sum netto rammeområde
5 | 22 987 393 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 5 settes til 22 985 893 000 kroner, som er en
reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1,5 mill. kroner. For
nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden
i avsnitt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 5 settes til kr 23 399 393 000, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på kr 412 000 000.
Disse medlemmer mener at å skape
trygghet for liv og eiendom er den viktigste justispolitiske oppgave.
Dette krever et politi som er dimensjonert for de oppgavene de er
satt til å ta seg av. Videre må fengselskapasitet og domstols kapasitet
være god nok til å få saker behandlet effektivt og straff gjennomført
hurtig.
Disse medlemmer viser til at
politiet for tredje år på rad har opplevd nedbemanning i den totale
arbeidsstyrken. Slik årets budsjettforslag er utformet, er det stor
sannsynlighet for at dette også vil skje i 2013. Disse medlemmer minner
om det tverrpolitiske målet om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere
innen 2020.
Disse medlemmer er også opptatt
av å styrke den generelle samfunnssikkerheten og ta 22. juli-kommisjonens
rapport på alvor. Disse medlemmer mener det er viktig
å bruke resursene på handlekraftige tiltak som merkes ute, i stedet
for å utvide Justisdepartementet til å bli enda større.
Dette er årsakene til at disse medlemmer foreslår
å bevilge 300 mill. kroner ekstra til politiet i vårt alternative
budsjett.
Kriminalomsorgen sliter med driftsbudsjettene og
vil få strammere økonomi etter at fleksibiliteten i arbeidstidsordningene
nå er fjernet av hovedsammenslutningene og Fornyingsdepartementet.
Dette vil medføre dårligere bemanning, mindre satsing på fagutdannede
fengselsbetjenter og således mindre sikkerhet for både innsatte
og ansatte. Disse medlemmer foreslår å bevilge 11
mill. ekstra til kriminalomsorgen i det alternative budsjettet.
Det er viktig for effektiviteten i domstolene
at regjeringens fortsatte kutt i driftsbudsjettet blir reversert.
I tillegg er det av stor betydning for domstolene å få ekstra midler
til opprusting av IKT-plattformene slik at man kan arbeide effektivt. Disse
medlemmer vil også starte innfasingen av lyd- og bildeopptaksutstyr
for å gjøre domstolene mer moderne, heve rettssikkerheten og lette
alle parters arbeid.
Disse medlemmer vil:
Gi alle nyutdannede
politifolk jobb
Sikre at terrorberedskapen i fremtiden
blir tilfredsstillende ved å styrke PST, den samlede helikopterflåten
og politiets grunnbemanning
Sikre effektive domstoler
Innføre egne fengsler med lavere standard
for utenlandske kriminelle
Opprette eget investeringsbudsjett for
politiet på 150 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
5 settes til 23 402 393 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 415 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til 22. juli-kommisjonens
rapport, som dokumenterte at Norge ikke var godt nok forberedt og
at for mye sviktet 22. juli 2011. Det er et myndighetsansvar å sikre
god beredskap ved ulykker, naturkatastrofer og ved terrorhandlinger i
hele landet.
Disse medlemmer ser følgende
hovedutfordringer på justissektoren:
Disse medlemmers hovedprioriteringer:
Styrking av politiets
operative kapasitet. Politiet må settes i stand til å møte morgendagens
kriminalitetsutfordringer. Dette innebærer teknologiske løsninger
tilpasset det 21. århundre.
Styrking av PST.
Økning av bevilgningene til frivillige
organisasjoner og beredskapsarbeidet i redningstjenesten. Uten disse
ville vår samlede beredskap ha vært vesentlig svekket.
Disse medlemmer viser til at
politiets viktigste oppgave er å sikre befolkningens trygghet. Et nært,
tilstrekkelig bemannet og kompetent politi er helt avgjørende for
å sikre trygge lokalsamfunn. Fravær av lokalt politi gir grobunn
for kriminalitet. Disse medlemmer godtar ikke at
det utvikler seg lovtomme rom i samfunnet, hvor vår evne til å slå ned
på kriminalitet reduseres. Risikoen for at kriminelle blir tatt
blir mindre, og sannsynligheten for kriminalitet øker. Disse
medlemmer mener situasjonen i politidistriktene landet rundt
tilsier at det er et stort behov for større økonomiske rammer for
politidistriktene. Disse medlemmer mener at et av de
viktigste elementene i beredskapen er tilstedeværende og tilgjengelig
politi med god trening og rett utstyr. Fra nyutdannede til politimestre
og ledelsen i Politidirektoratet og Justisdepartementet må flest mulig
ha gjennomført realistiske øvelser som setter deres evne til å håndtere
usikre situasjoner på prøve. Disse medlemmer mener
også at kompetanseoverføring mellom politidistriktene er sentralt
for å videreutvikle politietaten.
Disse medlemmer vil:
Sikre midler til
en klar økning av politikraften i Norge.
Legge til rette for tilstedeværende politi
i hele landet.
Gi politiet tid og mulighet til å prioritere
forebyggende arbeid og bekjempelse av organisert kriminalitet.
Oppgraderingen av politiets IKT-løsninger
finansieres sentralt. Slik sikres forutsigbarhet for tilstedeværelse
av politi hele landet.
Videreføre det høye opptaket til Politihøgskolen.
22. juli-kommisjonens rapport har hatt stor
innflytelse på Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag
for 2013. Disse medlemmer mener det er viktig at
budsjettmidlene på justisområdet i størst mulig grad fordeles til
den ytre tjenesteproduksjonen, slik at minst mulig brukes til administrasjon. I
en tid med økende utfordringer og flere oppgaver for justissektoren
er det viktig å legge til rette for en balanse i straffesakskjeden,
slik at god etterforskning, en effektiv og rettssikker iretteføring
og deretter en rask iverksettelse av straffereaksjonen blir ivaretatt. Disse
medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett økte
bevilgninger til domstolene og den høyere påtalemyndighet.
Disse medlemmer viser til at
oppmerksomhet på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer
er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse
medlemmer stiller i sitt alternative statsbudsjett klare
krav til effektivisering i offentlige virksomheter og reduksjon
av administrative kostnader i alle sektorer.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i lang tid har avvist å la private akkrediterte analyseinstitutt
analysere DNA. Dette har vært til skade for politiets mulighet til
å oppklare kriminalitet raskere, og dermed også til skade for kriminalitetsofrene. Disse
medlemmer mener det kan stilles spørsmål ved om man har
utnyttet offentlige ressurser effektivt og bidratt til etterforskning
på en mest mulig rettssikker måte.
Disse medlemmer vil:
Legge til rette for
evalueringer av tiltakene som gjennomføres som følge av hendelsene
22. juli.
Sikre kostnadseffektiv drift av justissektoren.
La private analysere DNA-prøver i straffesakskjeden
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013 verken
har sørget for å forankre en kapasitetsplan for kriminalomsorgen
i Stortinget eller utarbeidet den varslede bemanningsanalysen for
kriminalomsorgen. Planleggingen og dimensjoneringen av tilbudet
i kriminalomsorgen står ikke i samsvar med de intensjonene et samlet
storting hadde da stortingsmeldingen «Straff som virker», St.meld
nr. 37 (2007–2008) om innholdet i kriminalomsorgen, ble behandlet.
Disse medlemmer er bekymret over
det økende antallet utenlandske kriminelle i norske fengsler. Det
er positivt at regjeringen har fulgt opp opposisjonens forslag om
etablering av egne fengsler for kriminelle utlendinger som ikke
skal tilbakeføres til det norske samfunnet.
Regjeringen har gjennomført organisatoriske grep
i form av å etablere et eget direktorat for kriminalomsorgen. Disse
medlemmer er i tvil om hvorvidt dette bidrar til den bedrede
faglige styringen som forventes, ikke minst sett på bakgrunn av
erfaringer gjort med for eksempel av et eget direktorat for politiet.
Disse medlemmer viser til at
det ved vedtakelsen av statsbudsjettet for 2013 er grunn til å forvente
økende soningskøer og utsettelser av nødvendige tiltak som regjeringen
er ansvarlig for. Listen over ubetalte regninger er lang, også innen
kriminalomsorgen.
Disse medlemmer vil igjen fremheve
den svært samfunnsnyttige innsatsen de frivillige organisasjonene
gjør i arbeidet for å forebygge kriminalitet og redusere omfanget
av utført kriminalitet av tidligere straffedømte. Frivillige organisasjoner
utgjør et svært viktig supplement til arbeidet som gjøres av staten
og kommunene med tilbakeføring av tidligere kriminelle til et liv
uten kriminalitet.
Disse medlemmer vil:
At kapasitetsplanen
for kriminalomsorgen forankres i Stortinget.
Styrke forskningsinnsatsen i kriminalomsorgen.
Ha flere soningsoverføringer av utenlandske
kriminelle.
Egne fengsler for utenlandske kriminelle
som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet.
Styrke de frivillige organisasjonene i
arbeidet med tilbakeføring av innsatte etter endt soning.
Høyres justispolitiske prioriteringer |
| |
Beredskap | |
Øvelser, utstyr, IKT | 100 mill. kr |
PST | 15 mill. kr |
Sivilforsvaret for forsering av materiellanskaffelser,
samt samtrening med Politi, nødetater og Forsvaret | 35 mill. kr |
Flere politifolk: Politiets driftsbudsjett | 200 mill. kr |
Flere politifolk: Oslo Politidistrikt | 50 mill. kr |
Frivillige organisasjoner i redningstjenesten | 10 mill. kr |
Narkotikahunder, utdanning og drift | 5 mill. kr |
Domstolene / balanse i straffesakskjeden | 10 mill. kr |
Frivilliges tilbakeføringsarbeid etter
soning | 5 mill. kr |
Den høyere påtalemyndighet | 5 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 5 settes til 23 274 693 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 287 300 000 kroner.
Dette medlemviser
til at trygge nærmiljø gir trygge familier og trygge barn. Det er
en kjensgjerning at mange i dag kjenner på utrygghet, på grunn av
økende vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått gjennom forebyggende
arbeid i nærmiljøet og tidlig innsats overfor unge i risikosonen.
Kristelig Folkeparti vil prioritere arbeidet for trygge gater og nærmiljø
og bekjempelse av hverdagskriminaliteten som ødelegger folks trygghet.
Da trenger vi et nærere og mer synlig politi. Den siste tiden har
det kommet frem at henleggelsesprosenten er svært høy i saker hvor
det foreligger vold i nære relasjoner. Dette medlem vil
derfor prioritere etterforskning av vold i nære relasjoner og overgrep
mot barn. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å styrke politiets
arbeid for å forebygge og bekjempe kriminalitet med 262 mill. kroner,
herunder 30 mill. kroner i forhøyet bevilgning til Oslo Politidistrikt.
I lys av terrorangrepet Norge ble utsatt for
i 2011, har det kommet frem at det foreligger et forbedringspotensial
i samvirket mellom nødetatene. Dette medlem vil derfor
styrke bevilgning til samtrening mellom politiet, Forsvaret og andre
nødetater med 23 mill. kroner. I tillegg vil dette medlempåpeke viktigheten av god beredskap og
i den sammenheng er det viktig at politiet gis ressurser til å øve.
Kristelig Folkeparti øker derfor bevilgning til politiet slik at
de har mulighet til å møte fremtidens oppgaver når det gjelder beredskap.
Dette medlemviser
til at domstolene sliter med et betydelig etterslep etter mange
år med nedprioritering. Saksmengden i domstolene har økt markant
de siste årene, både når det gjelder sivile saker og straffesaker,
uten at dette i tilstrekkelig grad har blitt fulgt opp i budsjettene
gjennom økte bevilgninger. Resultatet av dette blir lengre saksbehandlingstid,
som igjen betyr vondere rettsprosesser for ofrene, og mindre rettssikkerhet
for den enkelte. Dette medlemforeslår
å øke bevilgningene for å styrke bemanningen i domstolene med 5
mill. kroner og å øke bevilgningene til domstolsadministrasjonen
med 5 mill. kroner til nytt utstyr for en mer effektiv saksbehandling.
Dette medlemvil
understreke det viktige arbeidet for å tilbakeføre tidligere innsatte
til samfunnet som skjer i regi av frivillige organisasjoner. For
å styrke dette arbeidet foreslår Kristelig Folkeparti å øke bevilgningen
til disse organisasjonene med 5 mill. kroner.
Dette medlemmener
også det er behov for en støtteordning for frivillige organisasjoner
som arbeider med offeromsorg, slik som Stine Sofies Stiftelse. Organisasjoner
som yter omsorg og hjelp for offer og pårørende gjør en viktig jobb
og for å styrke dette arbeidet foreslår Kristelig Folkeparti å etablere en
støtteordning med 5 mill. kroner.
Dette medlemviser
til at politiet har et betydelig investeringsbehov når det gjelder
IKT i 2013. Regjeringen har økt bevilgningen til IKT i politiet, men
er langt fra nok til å møte de store utfordringer som politiet står
overfor. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å øke tilskuddet til
politiets IKT-investeringer med 50 mill. kroner.
Videre foreslår dette medlemat Økokrim styrkes med 10 mill. kroner
for å være bedre rustet til å ta unna saker og følge opp økonomisk
kriminalitet.
Dette medlemviser
til at det er bevilget penger til en styrking av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Dette er en god start, men ikke dekkende for behovet. Å redusere
risiko og utrygghet er et kostnadskrevende og omfattende arbeid
som krever betydelige ressurser. Kristelig Folkeparti foreslår derfor
å øke støtten til PST med 20 mill. kroner.
Dette medlemmener
til slutt at de studentrettshjelpstiltakene gjør en viktig jobb
for personer som ikke har tilgang til juridisk bistand fra annet hold.
Fri rettshjelp er med å bidra til at rettsikkerheten til den enkelte
som ikke har midler selv kan bli ivaretatt. I tillegg vil dette
medlem påpeke viktigheten av arbeidet som blant annet Jussbuss
står for, slikt frivillig arbeid burde samfunnet støtte opp under. Dette
medlemforeslår derfor å øke
støtten til de nevnte tiltakene med 2 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke bekymring
vedrørende manglende resultater i forbindelse med utbyggingen av
Nødnett. Nødnett er svært viktig for å sikre sikker og god kommunikasjon
for den enkelte nødetat samt mellom etatene. Prosjektet har blitt
utsatt og regjeringen har selv kuttet i bevilgningen fordi utbyggingen
går saktere enn planlagt. Dette medlemforeslår derfor å halvere bevilgningen
som er fremlagt av regjeringen rammeområde 17, og vil be regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag om utbedringer og en fullverdig
gjennomføringsplan i god tid før RNB for å sikre en forsvarlig utbygging av
Nødnettet. Dette medlem vil avvente behandlingen
av en slik sak før resten av bevilgningen gis.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti gikk imot implementering av datalagringsdirektivet i norsk
rett, på bakgrunn av personvernhensyn og grunnleggende menneskerettighetshensyn. Dette medlem foreslår
derfor å redusere utgifter på justisrammen knyttet til å gjennomføre
direktivet tilsvarende 16,8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 22 938 593 000
kroner under rammeområde 5, som er 48 800 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem mener justispolitikkens
kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar
både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten
har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne
trygghet for liv og eiendom.
Dette medlem er glad for at regjeringen
forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning
med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved
straffesystemet. Dette medlem viser til at regjeringen
legger opp til å øke kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk
kontroll. Dette medlem mener de uheldige sidene ved
å sone i eget hjem ikke tas tilstrekkelig hensyn til. Dette
medlem mener at det i et straffeperspektiv er problematisk
å bruke hjemmet som soningssted. Hjemmet skal være privat og ukrenkelig. Dette
medlem mener vi bryter dette prinsippet med elektronisk
kontroll, blant annet ved at et rusforbud opprettholdes på samme
måte som i et fengsel, blant annet gjennom uanmeldte kontrollbesøk. Dette
medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis
og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i
hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige
i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke
at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige
relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering.
For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren
skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker
derfor å kutte til sammen 77,2 mill. kroner i bevilgningene til
forsøk med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Dette medlem viser til at Stortinget
vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv 4. april 2011. Det
har tidligere vært lagt til grunn at lovendringene som skal gjennomføre
datalagringsdirektivet i norsk rett skulle tre i kraft 1. april
2012. Ikrafttredelsen har blitt utsatt. Regjeringen tar nå sikte
på ikrafttredelse av lovendringene som gjennomfører direktivet i
løpet av 2013. Dette medlem viser til at Venstre
er imot Datalagringsdirektivet. Dette medlem vil
understreke at direktivet pålegger alle teleselskaper å lagre hvem
man ringer til, hvor man ringer fra, hvor lenge man snakker, hvem
man sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er på Internett,
hvor lenge, og hvem man sender e-post til. Dette medlem mener
at den type og det omfang lagring som datalagringsdirektivet krever,
vil utgjøre både en stor trussel mot personvernet til norske innbyggere,
og det vil bryte med det som hittil har vært viktige rettsstatsprinsipper.
Samtidig mener dette medlem at verktøyet betydelig
mindre relevant og pålitelig mot kriminalitetsbekjempelse enn mange hevder. Dette
medlem ønsker derfor å kutte bevilgningen til implementering
av datalagringsdirektivet på 20,7 mill. kroner.
Dette medlem viser til at politiet
fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under
etterforskningen. Dette medlem mener DNA er et effektivt
og viktig redskap for å oppklare forbrytelser. Venstre mener imidlertid
at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Venstre er
bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket
og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn
ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret
med 30 mill. kroner.
Dette medlem foreslår å frita
politiets utrykningsfartøy for engangsavgift. Et fritak for politiets kjøretøy
vil medføre at politiet kan velge kjøretøy uten å ta hensyn til
motorkraft, vekt og pris. Dette medlem viser til
at avgiftsfritak for politiets biler vil medføre lavere kostnader
ved investering, inntekt ved salg av bilene etter 3 år, kostnadseffektiv
drift av bilparken og bedre sikkerhetsnivå.
Dette medlem mener gebyrer for
offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle avgifter, men
gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette medlem mener
høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge atferd
en vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et
galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad om statsborgerskap,
arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette medlem mener
vi trenger flere som søker om statsborgerskap, ikke færre. Videre
viser dette medlem til at vi i fremtiden vil ha mangel på
arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av mange tiltak som
gjør Norge noe mer attraktivt for kompetente, utenlandske arbeidstakere.
På denne bakgrunn mener dette medlem gebyrene for
å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings-
og utdanningstillatelser bør senkes med 25 pst. Venstre har derfor
i sitt alternative budsjettforslag bevilget 29,1 mill. kroner til
dette formålet.
Dette medlem mener regjeringen
ikke forholder seg til at det oppholder seg flere tusen personer
i Norge uten lovlig opphold. Dette medlem viser i
den forbindelse til representantforslag om papirløse innvandrere
i Norge (Dokument 8:13 S (2011–2012)) og skriftlig spørsmål fra
stortingsrepresentant Trine Skei Grande, jf. Dokument 15:79 (2011–2012).
I representantforslaget vises det til at Statistisk sentralbyrå
mener det kan bo inntil 18 000 «papirløse» migranter i Norge.
Dette medlem viser til at rundt
5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Dette
medlem viser også til at det hvert år kommer rundt 10 000
nye asylsøkere hvert år, derav rundt 2 000 såkalt «dublinere» som
skal returnere til et annet europeisk land med politiets hjelp.
Omtrent halvparten av de øvrige ankomne får avslag, dvs. rundt 4 000.
Det betyr at regjeringen legger opp til at asylmottak skal bli oppbevaringsplass
for mange personer som etter dette medlems syn enten
burde vært returnert eller fått oppholdstillatelse. Etter dette
medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som
bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem mener derfor
at det må settes i gang et krafttak slik at de som bor i mottak
som har bodd der i mer enn to år blir prioritert. Dette medlem mener
det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. Venstre bevilger
derfor 50 mill. kroner mer enn regjeringen i sitt alternative budsjett
til politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere lengeboende
med endelig avslag. I tillegg bevilger Venstre ytterligere 30 mill.
kroner til frivillige returer, omtalt under kap. 490.
Dette medlem mener imidlertid
ikke at alle som bor på mottak med endelig avslag bør ut. Historien
viser at politiet ikke klarer å få returnert alle. Dette
medlem mener lengeventende (såkalt «papirløse») som praktisk
eller rettslig ikke lar seg returnere, bør få opphold. Etter dette
medlems syn er det lite fornuft i å la personer bli boende
i Norge resten av livet, uten rettigheter og plikter. Dette medlem viser
til omtale under kapittel 490 der dette medlem foreslår
å styrke saksbehandlingskapasiteten. Til sammen bevilger Venstre
på sitt alternative budsjett 100 mill. kroner for å sette i gang et
krafttak for lengeboende i Norge.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 5, justis:
| | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
3440.06 | 25 pst. reduksjon i gebyr vedr. søknader
til arbeidstillatelse, oppholdstillatelse, statsborgerskap mv | 29,1 | 29,1 |
440.01 | Politiets utledningsenhet (flere tvangsreturer) | 50,0 | 50,0 |
400.01 430.01 430.45 | Forsøk med soning med elektroniske fotlenker | -0,6 -75,4 -1,2 | -0,6 -75,4 -1,2 |
400.01 410.01 440.01 466.01 | Implementering av datalagringsdirektivet | -0,8 -12,0 -4,0 -3,9 | -0,8 -12,0 -4,0 -3,9 |
440.01 | DNA-register | -30,0 | -30,0 |
Sum endringer ramme
5: justis | -48,8 | -48,8 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
6 (i hele tusen kroner) |
490 | Utlendingsdirektoratet | 3 260 997 |
491 | Utlendingsnemnda | 291 941 |
500 | Kommunal- og regionaldepartementet | 186 905 |
551 | Regional utvikling og nyskaping | 2 083 650 |
552 | Nasjonalt samarbeid for regional utvikling | 564 400 |
554 | Kompetansesenter for distriktsutvikling | 32 000 |
579 | Valgutgifter | 47 700 |
580 | Bostøtte | 2 970 000 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak | 1 112 100 |
582 | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg
og kirkebygg | 488 900 |
585 | Husleietvistutvalget | 22 300 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | 1 861 700 |
587 | Direktoratet for byggkvalitet | 105 500 |
820 | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | 179 187 |
821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 5 698 836 |
822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 1 689 701 |
823 | Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen
og myndighetene | 6 644 |
1533 | Sametinget | 261 995 |
1534 | Tilskudd til samiske formål | 16 549 |
1535 | Galdu - Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter | 3 319 |
1536 | Internasjonalt reindriftssenter | 4 378 |
1540 | Nasjonale minoriteter | 17 101 |
2412 | Husbanken | 401 000 |
2426 | SIVA SF | 48 000 |
| Sum utgifter rammeområde
6 | 21 354 803 |
Inntekter rammeområde
6 (i hele tusen kroner) |
3490 | Utlendingsdirektoratet | 925 235 |
3585 | Husleietvistutvalget | 900 |
3587 | Direktoratet for byggkvalitet | 31 800 |
3821 | Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 106 496 |
3822 | Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere | 96 567 |
4533 | Sametinget | 2 535 |
4540 | Nasjonale minoriteter | 3 550 |
5312 | Husbanken | 21 000 |
5326 | SIVA SF | 6 600 |
5613 | Renter fra SIVA SF | 29 600 |
5615 | Husbanken | 3 601 000 |
| Sum inntekter rammeområde
6 | 4 825 283 |
| Sum netto rammeområde
6 | 16 529 520 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 6 settes til 16 528 020 000 kroner, som er en
reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1,5 mill. kroner. For
nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden
i avsnitt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 6 settes til kr 13 873 673 000, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på kr 2 655 847 000.
Disse medlemmer ønsker en mer
realistisk og bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk.
Forutsetningen for at integreringen skal bli bedre, er at innvandringen
reduseres. Dette gjelder spesielt innen området asyl- og familieinnvandring. Disse
medlemmer ser det som svært viktig at de som kommer til
Norge og får lovlig opphold, blir integrert i samfunnet på en god
måte. Skal man ha mulighet til å føre en god integreringspolitikk
kan man ikke ta inn flere enn man klarer å integrere på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
6 settes til 15 499 470 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 030 050 000 kroner.
Disse medlemmer viser til følgende
hovedutfordringer på innvandrings- og integreringsfeltet:
Behov for forbedringer
i integreringspolitikken, særlig knyttet til språkopplæring og arbeid.
Dagens integreringspolitikk har et for
sterkt fokus på kun en liten andel av innvandrerne som kommer til
Norge.
Disse medlemmer har følgende
hovedprioriteringer:
Styrking av innsatsen
for å få flere innvandrere til å delta i arbeidslivet. Språkopplæring
er en nøkkelfaktor.
Utgangspunktet for mennesker som ikke har
beskyttelsesbehov må være at man kan forsørge seg selv og sin familie.
Klare økonomiske krav for dem som henter familien til landet.
Disse medlemmer peker på at arbeidsmarkedet
trolig vil være preget av økende migrasjon av arbeidstagere og tjenesteytere
i årene fremover, men også av større konkurranse om arbeidskraft
mellom land. Det å ha en bevisst og helhetlig politikk som sikrer
en bærekraftig arbeidsinnvandring er en av de største politiske
utfordringene i årene fremover. Kunnskap og kompetanse, sammen med
mangfold i arbeidsstyrken, er avgjørende for innovasjon og næringsutvikling
i et stadig mer konkurranseutsatt og internasjonalt arbeids- og
næringsliv. Disse medlemmer mener at for å opprettholde
dagens velferdsnivå og sikre verdiskapning gjennom en levende kunnskapsøkonomi,
må Norge føre en politikk som gjør landet i stand til å hevde seg
internasjonalt i konkurransen om den kompetente arbeidskraft.
Disse medlemmer vil gi deltakere
på introduksjonskurs med barn i barnehagealder tilbud om gratis
barnehageplass. Prosjektet SPRÅK 4 språktester 4-åringer og har
etter evaluering vist seg å fungere godt. Disse medlemmer mener
kunnskap er et grunnleggende element for å styrke integrering, og foreslår
at ordningen skal gjelde hele landet. Grunnleggende ferdigheter
i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge.
Derfor er det viktig å fange opp alle barn som har språkproblemer
på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging
som har blitt gjennomført i enkelte kommuner i landet, omfatter
ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker
at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i tråd
med kunnskapen som fremkom som en følge av de foretatte evalueringene.
Disse medlemmer mener det er
viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne
innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Disse
medlemmer mener et viktig virkemiddel for å nå dette er
å tilby gratis barnehage når foreldrene deltar i ordningen, enten
gjennom arbeid eller utdanning.
Disse medlemmer viser til at
MiRA-senteret er et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
fra hele landet og en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive
kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, som bidrar både i integrerings-
og likestillingsarbeidet. Disse medlemmer mener arbeidet
ved dette senteret bør utvides. Disse tiltakene vil legge bedre
til rette for integrering av kvinner og barn med minoritetsbakgrunn
i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til
at flere frivillige organisasjoner driver viktig integreringsarbeid
gjennom allerede etablerte institusjoner og tiltak. For eksempel
har Røde Kors de siste årene måttet avvise flere deltakere på sine
arrangementer av denne typen. Disse medlemmer ønsker
å styrke flere av disse tilbudene. Det er likevel kommunene som
har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Disse medlemmer ønsker
fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.
Disse medlemmer vil føre en streng,
men rettferdig innvandringspolitikk. Disse medlemmer mener
det er behov for å utvikle en ny modell for drift av asylmottak
som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Disse
medlemmer mener det er behov for å utvikle egne kompetansemottak,
lokalisert i ulike deler av landet, som kan spesialisere seg på
ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. returproblematikk, kartlegging,
enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.
Høyres integreringspolitiske prioriteringer |
| |
Gratis barnehage for de på INTRO-ordningen | 125 mill. kr |
Styrket norskopplæring, særskilt pott
til norskopplæring i samarbeid med frivillige organisasjoner for
folk som ikke har rett og plikt til norskopplæring | 30 mill. kr |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 10 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 6 settes til 16 270 020 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 259 500 000 kroner.
Dette medlem mener at det trengs
mer kunnskap om boligsosial politikk, slik at dette arbeidet kan
bli mer effektivt og at kommunene kan samarbeide på en smartere
måte i fremtiden. Kristelig Folkeparti foreslår å øke Husbankens
boligsosiale kompetansetilskudd med 30 mill. kroner.
Dette medlem mener at det er
behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.
Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk. Dette
medlem mener det er en dobbelt positiv effekt ved at staten
støtter opp om det frivillige arbeidet som gjøres på integreringsfeltet ved
at man både får mer for pengene ved å medfinansiere frivillighet
og verdien av at innvandrere selv engasjerer seg i disse organisasjonene
og bidrar i frivillig arbeid. Kristelig Folkeparti ønsker en aktiv
integreringspolitikk og foreslår derfor å øke støtten til frivillige
organisasjoner på innvandringsfeltet med 15 mill. kroner, herunder
10 mill. kroner til oppstart av flyktningguide i alle landets kommuner
og 5 mill. kroner til frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet.
Dette medlem ser et behov for
et tiltak som omfatter innvandrere som har behov for et lengre og mer
spesialtilpasset språkopplæring enn det er rom for i dagens system,
som analfabeter og andre med særskilte læringsvansker. Kristelig
Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett et tilskudd
på 16 mill. kroner til språkopplæring av analfabeter i tråd med
NOU 2011:14 sine anbefalinger. Dette medlem foreslår
også at det opprettes et språkopplæringstilbud for ikke-skandinaviske
arbeidsinnvandrere med 50/50 finansiering mellom stat og arbeidsgivere. Dette
medlem setter av 30 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener at eldre mennesker
må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når
en trenger det, mulighet for aktivitet og å komme ut og lindrende
behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen
om en verdighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk
med regjeringspartiene og Venstre i 2007.
Dette medlem mener at staten
må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og
omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre
mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få
sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret
for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for sakte. Regjeringen
har lovet 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det er lite som
tyder på at dette løftet vil bli innfridd, siden det nå sies at
det var kun tilsagn om 12 000 nye sykehjemsplasser det var snakk
om. Kristelig Folkeparti vil sørge for bygging av 2000 flere sykehjemsplasser
og omsorgsboliger neste år med 50 pst. investeringstilskudd (til
sammen 3 750 plasser) og økning til 50 pst. investeringstilskudd
for regjeringens foreslåtte 1 750 plasser i 2013. Derfor vil Kristelig
Folkeparti bevilge 177 mill. kroner til dette formålet for 2013
og foreslå å øke tilsagnsfullmakten med 3 540 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
bør satses på alternativ næringsutvikling i landbruket som kan gi grunnlag
for en robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.
Et slikt tiltak er «Inn på tunet», som gir tilrettelagte og kvalitetssikrede
tjenestetilbud på gårdsbruk i nært samarbeid med oppvekst/skole-,
helse- og sosialsektorene i kommunene. Derfor har Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett foreslått å øke støtten til «Inn på
tunet» med 1 mill. kroner.
Dette medlem viser til at mange
kirker lider under år uten oppussing. Samtidig øker ikke regjeringen
rammen for rentefrie lån i 2013. Dette medlem mener
det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og foreslår
derfor å øke rammen for rentefrie lån med 500 mill. kroner, noe
som medfører en ekstrabevilgning under dette rammeområdet på 600 000
kroner, samt å bevilge 15 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg
under ramme 16.
Dette medlem foreslår også å
omprioritere 600 mill. kroner fra fylkeskommunal regional utvikling
til en sterkere satsing på samferdselstiltak rundt om i landet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 16 820 960 000
kroner under rammeområde 6, som er 291 440 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Norge
har et årlig uttak av overføringsflyktninger på 1 120 personer, der
uttaket vurderes fleksibelt over en treårsperiode. 2013 er første
år i en treårsperiode for fleksibel anvendelse av kvoteplassene.
Globalt fremmet UNHCR i 2011 saker for om lag 92 000 flyktninger. 62 000
flyktninger ble i 2011 overført til et nytt land. Dette medlem vil
vise til at regjeringen i sin politiske plattform for 2009–2013
(Soria Moria 2) skriver at regjeringens mål er å øke antallet kvoteflyktninger
til minst 1 500 og at de vil øke antallet kvoteflyktninger «når
antallet asylsøkere går betydelig ned». Dette medlem mener
det har vært situasjonen de siste årene, og at Norge er i stand
til å ta imot flere overføringsflyktninger fra FN. Dette
medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge er
en ressurskrevende form for flyktningarbeid og at det ikke nødvendigvis
er den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er
det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens
nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til
andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem mener
Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet
sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet
til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale
flyktningarbeidet. Dette medlem vil presisere at
Norge må overholde internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for
at land tar imot flere flyktninger.
Dette medlem mener Norge er i
stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen
legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger
fra UNHCR med 500. Samlet vil dette medlem bevilge
80,3 mill. kroner til å motta 500 flere kvoteflyktninger enn det
som følger av regjeringens forslag. Etter OECD/DACs retningslinjer
kan imidlertid visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge
og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell
utviklingshjelp (ODA). Posten omfatter også enkelte utgifter knyttet
til reintegrering i opprinnelsesland, herunder finansiering av omsorgstilbud
for enslige mindreårige asylsøkere. Dette medlem foreslår
derfor at det netto bevilges 38,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger
enn det som følger av regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i
revidert nasjonalbudsjett 2013 med en sak som sikrer at Norge tar
et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten
overføringsflyktninger økes med 500.»
Dette medlem viser i denne forbindelse
til at tidligere statsråd Solheim ønsket en debatt om denne praksisen
velkommen, jf. Dokument nr. 15:482 (2009–2010). Det gjør dette
medlem også, og har som utgangspunkt at bistandsbudsjettet
ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette
medlem mener således at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere
utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse
av bistandsmålet. Dette medlem er kjent med at dette
er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advare sterkt mot en utvikling
der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak
som bistand.
Dette medlem viser til de gode
erfaringene med gratis kjernetid i barnehagen. Dette medlem ønsker
å utvide ordningen til å gjelde alle 3-åringer i Groruddalen og
Søndre Nordstrand og utvide ordningene til også andre bydeler i
Oslo. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene med
40 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener at integreringsarbeid må
ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken
må etter dette medlems syn i større grad basere seg
på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser
til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger,
men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre
kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener
frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større
grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at
flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere
som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. Dette
medlem vil trekke fram Mira-senteret som jobber med å styrke
innvandrer- og flyktningkvinners stilling i Norge. Mira-senteret
jobber blant annet med å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
På denne bakgrunn foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å
bevilge 10 mill. kroner mer enn regjeringen til frivillige organisasjoner
som jobber med integrering, herunder 2 mill. kroner til Mira-senteret.
Dette medlem mener regjeringen
ikke forholder seg til at det oppholder seg flere tusen personer
i Norge uten lovlig opphold. Dette medlem viser til
at rundt 5 000 personer med endelig avslag i dag bor på asylmottak. Dette
medlem viser også til at det hvert år kommer rundt 10 000
nye asylsøkere hvert år, derav rundt 2 000 såkalt «dublinere» som skal
returnere til et annet europeisk land med politiets hjelp. Omtrent
halvparten av de øvrige ankomne får avslag, dvs. rundt 4 000. Det
betyr at regjeringen legger opp til at asylmottak skal bli oppbevaringsplass for
mange personer som etter dette medlems syn enten
burde vært returnert eller fått oppholdstillatelse. Etter dette
medlems syn bør antallet personer uten lovlig opphold som
bor på mottak ned, ikke opp. Dette medlem mener derfor
at det må settes i gang et krafttak slik at de som bor i mottak
som har bodd der i mer enn to år blir prioritert. Dette medlem mener
det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet. Venstre foreslår
derfor å bevilge 30 mill. kroner til frivillige returer, i tillegg
til 50 mill. kroner til politiets utlendingsenhet for å tvangsreturnere
lengeboende med endelig avslag, omtalt under kapittel 440. I tillegg
kutter Venstre 30 mill. kroner på bevilgningen til asylmottak, da
det med Venstres politikk, som vil innebære at flere får opphold
og flere blir returnert, vil bo færre på mottak.
Dette medlem mener imidlertid
ikke at alle som bor på mottak med endelig avslag bør ut. Historien
viser at politiet ikke klarer å få returnert alle. Dette
medlem mener lengeventende (såkalt «papirløse») som praktisk
eller rettslig ikke lar seg returnere, bør få opphold. Etter dette
medlems syn er det lite fornuft i å la personer bli boende
i Norge resten av livet, uten rettigheter og plikter. Dette medlem foreslår
derfor å styrke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet
og Utlendingsnemnda. Dette medlem er klar over at
saksbehandlingstidene i Utlendingsdirektoratet har gått noe ned
de siste årene. Dette medlem mener likevel at både
Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har for lang saksbehandlingstid,
og viser til at det fortsatt er et betydelig antall ubehandlede
saker. I tillegg ønsker dette medlem at utlendingsmyndighetene
skal behandle enkelte lengeboendes saker (personer uten lovlig opphold)
på nytt. Dette medlem vil videre peke på at rask
saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut
i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn
er involvert. Dette medlem mener derfor at det er
viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og
for å bli kvitt restansene. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn at bevilgingen til både Utlendingsdirektoratet
og Utlendingsnemnda økes med til sammen 50 mill. kroner for å oppnå
en rimelig restansebeholdning og for å behandle omgjøringsbegjæringer
til lengeboende på en rettssikker måte.
Dette medlem mener det er viktig
med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme
og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på
grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har
ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og
sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det
er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter
som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra
til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling
enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.
Dette medlem vil derfor foreslå
en nominell videreføring av tilskuddene til fylkeskommuner for regional
utvikling, noe som vil gi en innsparing 75 mill. kroner. Dette
medlem foreslår videre å redusere nasjonale tiltak for lokal
samfunnsutvikling med 30 mill. kroner. Dette medlem mener
dette er en byråkratisk ordning for symbolsaker som det vil være
vanskelig å måle noen positiv effekt av.
Dette medlem var imot å opprette
et eget kompetansesenter for distriktsutvikling og foreslår derfor
å kutte 32 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at regjeringen
i statsbudsjettet for 2011 hadde et forslag om en kompensasjonsordning
til distriktene for å utjevne forskjellene i drivstoffprisene som
ikke var avklart i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Dette
medlem viser videre til at det tidligere har eksistert en slik
ordning, men at denne ble avskaffet da det ikke var mulig å spore
noen ønsket effekt av ordningen. Dette medlem ser
nå at Venstres innvendinger i tidligere statsbudsjett viser seg
å være reelle, og regjeringen ønsker nå å oppnå den samme målsetningen
gjennom MERKUR-ordningen. Dette medlem vil på denne
bakgrunn gå imot at det bevilges 17,7 mill. kroner til en ordning
som ikke blir annet enn symbolpolitikk.
Dette medlem viser til at den
regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften (RDA) er et viktig
og målrettet distriktspolitisk virkemiddel. Dette medlem mener
derfor det er uheldig at regjeringens budsjettforslag for 2013 legger
opp til et kutt i RDA-ordningen, som har vært viktig for investeringer
i distriktene i nord. Konsekvensen av dette kuttet vil være særlig
merkbare i Bodø og Tromsø, og i sistnevnte by rapporteres det at
realiseringen av viktige investeringer – som for eksempel Tønsnes
havn og studenthuset Driv – nå er i fare. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å bevilge 70,9 mill. kroner til reversering av regjeringens
foreslåtte kutt i RDA-ordningen.
Dette medlem viser til at SIVA
har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet
til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner,
universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene
kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter
hjelp til å vokse og utvikle seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet
i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene
viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente
virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene
er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles
i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital
er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det
er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende
distrikter.
Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter
som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra
inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre
markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide.
Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige
årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for
å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil
styrke.
Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser
og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Samtidig viser flere
evalueringer at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for
svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig
utvikle 300–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag.
Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter.
Siden 2004 har Siva tilført inkubatorene 188,5 mill. kroner i tilskudd.
Inkubatorbedriftene har bidratt tilbake til det offentlige med 2,2
mrd. kroner i skatter og avgifter. Eller sagt på en annen måte:
For hver krone som er brukt, skapes det verdier tilsvarende 16,50
kroner.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å styrke SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 75
mill. kroner.
Dette medlem ønsker å prioritere
mer til dem som trenger det mest. Vi har over 6 000 bostedsløse
i Norge. Ifølge Institutt for by- og regionforskning er tallet stigende,
og økningen er størst i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter
mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei
ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme
har rusavhengige. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig
fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest
mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til
vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i
kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges
i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem vil
derfor gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene
for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig
leie, men ikke i stand til å reise et depositum på 20 000–30 000
kroner for en leiebolig.
Dette medlem vil øke Husbankens
lånerammer for å gi flere med lav inntekt mulighet til å kjøpe egen
bolig. Dette medlem viser til at det innenfor Husbankens
låneramme gis lån til barnehager, startlån til unge og vanskeligstilte
på boligmarkedet og grunnlån til oppføring av nye eller utbedring
av eksisterende boliger. Dette medlem viser til at
etterspørselen etter lån fra Husbanken er stor og at etterspørselen
bidrar til press på lånerammen, både for startlån og grunnlån. Dette
medlem mener derfor det er fornuftig å øke lånerammen med
2 mrd. kroner. Som følge av at lånerammen økes, foreslår Venstre
å bevilge på sitt alternative budsjett 340 000 kroner til tap av
utlånsvirksomhet.
Dette medlem viser til at Venstres
alternative budsjett styrker øvrige tiltak i boligsektoren med 30 mill.
kroner mer enn regjeringens forslag. Dette medlem mener
staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil
derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som gjør det mulig å starte
med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til
å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det
er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner
enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom,
da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette
medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig
organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene
må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til
mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge.
Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere
ved hjelp av Internett, og dette medlem mener det
er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet
gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere
ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringen
på en politikk for å bidra til å etablere disse.
Dette medlem mener alle må få
nødvendig pleie og omsorg når de trenger det. For å sikre et godt tilbud
til eldre, trengs et bedre og mer fleksibelt tilbud som fanger opp
ulike ønsker og behov. Dette medlem mener det er
behov for å bygge flere sykehjemsplasser, samt å styrke fagkompetansen
innen geriatri og rehabilitering. Dette medlem viser
til det såkalte «eldreforliket» som Venstre og Kristelig Folkeparti
inngikk med regjeringspartiene våren 2009. Avtalen skulle blant
annet sikre en rett til sykehjemsplass når man trenger det. Samtidig
skal kommunenes mulighet til å avslå tilbud fordi de mangler penger
eller personell innskrenkes.
Dette medlem viser til at mange
står i kø for å få sykehjemsplass. Dette medlem viser
videre til at regjeringens mål er 12 000 plasser fra 2008 til 2015.
Sannsynligvis er behovet mange flere plasser. Særlig vil behovet
for sykehjemsplasser øke radikalt fra 2020. Dette medlem mener
det er behov for å skaffe flere sykehjemsplasser og vil derfor gi
en merbevilgning til sykehjemsplasser på 122,6 mill. kroner. Dette
vil gi 2 000 flere sykehjemsplasser i 2013 med økt statlige finansieringstilskudd
fra 35 til 40 pst.
Dette medlem viser til vedlikeholdsbehovet knyttet
til skole- og svømmeanlegg og kirkebygg rundt omkring i landet. Dette
medlem mener det er behov for å utvide rentekompensasjonsordningen for
vedlikehold av denne type bygningsmasse, og foreslår på denne bakgrunn
å bevilge 3,8 mill. kroner til dette formålet.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling
og bolig:
| | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
551.61 | RDA (regional differensiert arbeidsgiveravgift),
Tromsø og Bodø | 70,9 | 70,9 |
581.75 | Boligtilskudd, etablering av utleieboliger
og innføring av ordningen med «Hjemkjøp» | 30,0 | 30,0 |
582.60 582.61 | Utvide rammene for rentekompensasjon
til vedlikehold av skole- og svømmeanlegg og kirkebygg med hhv 5
og 1 mrd. | 3,2 0,6 | 3,2 0,6 |
586.64 | 2000 flere sykehjemsplasser + økt statlig
finansieringstilskudd. | 122,6 | 122,6 |
821.62 | Gratis kjernetid i barnehager | 40,0 | 40,0 |
821.71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 10,0 | 10,0 |
490.01 491.01 | Raskere saksbehandling av oppholds-
og asylsøknader. | 25,0 25,0 | 25,0 25,0 |
490.72 | Frivillig returordninger for asylsøkere/flyktninger
med avslag m.m. | 30,0 | 30,0 |
490.01 490.73 490.75 820.01 821.60 821.61 822.60 | 500 flere kvoteflyktninger | 2,4 3,2 2,7 3,5 66,4 0,7 6,1 | 2,4 3,2 2,7 3,5 66,4 0,7 6,1 |
2412.71 | Tap på utlånsvirksomhet, Husbanken | 0,3 | 0,3 |
2426.70 | Økte programmidler, SIVA | 75,0 | 75,0 |
490.21 | Mindrekostnader, asylmottak som følge
av økte bevilgninger til økt saksbehandling i UDI og raskere retur | -30,0 | -30,0 |
551.60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | -75,0 | -75,0 |
552.62 | Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling | -30,0 | -30,0 |
552.72 | MERKUR-ordningen m.m. | -17,7 | -17,7 |
554.01 | Legge ned kompetansesenter for distriktsutvikling | -32,0 | -32,0 |
3490.03 3490.06 3821.01 3821.02 | 500 flere kvoteflyktninger | -2,6 -3,2 -35,4 -0,3 | -2,6 -3,2 -35,4 -0,3 |
Sum endringer ramme
6: innvandring, regional utvikling og bolig | 291,4 | 291,4 |
| | | |
Under streken | | |
2412.90 | Øke Husbankens
lånerammer | 2000,0 | 2000,0 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013-2013) med Tillegg 1 |
| | |
Utgifter rammeområde
7 (i hele tusen kroner) |
600 | Arbeidsdepartementet | 177 830 |
601 | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | 250 190 |
604 | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | 743 040 |
605 | Arbeids- og velferdsetaten | 10 954 365 |
606 | Trygderetten | 65 278 |
611 | Pensjoner av statskassen | 18 800 |
612 | Tilskudd til Statens pensjonskasse | 8 674 000 |
613 | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | 988 000 |
614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 66 000 |
615 | Yrkesskadeforsikring | 81 000 |
616 | Gruppelivsforsikring | 182 000 |
621 | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | 290 670 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak | 7 450 600 |
635 | Ventelønn | 125 000 |
640 | Arbeidstilsynet | 505 000 |
642 | Petroleumstilsynet | 236 830 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt | 104 850 |
646 | Pionerdykkere i Nordsjøen | 3 150 |
648 | Arbeidsretten, Riksmekleren m.m. | 22 213 |
649 | Treparts bransjeprogrammer | 10 600 |
660 | Krigspensjon | 513 000 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | 212 586 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 1 880 000 |
667 | Supplerende stønad til personer over
67 år | 410 000 |
847 | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | 221 638 |
2470 | Statens pensjonskasse | 45 587 |
2540 | Stønad under arbeidsledighet til fiskere
og fangstmenn | 65 000 |
2541 | Dagpenger | 11 300 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. | 705 000 |
2620 | Stønad til enslig mor eller far | 3 638 300 |
2650 | Sykepenger | 37 660 208 |
2651 | Arbeidsavklaringspenger | 36 979 800 |
2655 | Uførhet | 61 369 000 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | 9 031 600 |
2670 | Alderdom | 162 208 000 |
2680 | Etterlatte | 2 279 500 |
2686 | Gravferdsstønad | 200 000 |
2690 | Diverse utgifter | 460 000 |
| Sum utgifter rammeområde
7 | 360 128 635 |
Inntekter rammeområde
7 (i hele tusen kroner) |
3605 | Arbeids- og velferdsetaten | 44 365 |
3614 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | 45 000 |
3615 | Yrkesskadeforsikring | 154 000 |
3616 | Gruppelivsforsikring | 87 000 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak | 200 |
3635 | Ventelønn mv. | 46 500 |
3640 | Arbeidstilsynet | 38 642 |
3642 | Petroleumstilsynet | 47 700 |
5470 | Statens pensjonskasse | 18 070 |
5607 | Renter av boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | 1 145 000 |
5701 | Diverse inntekter | 1 927 655 |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs | 150 000 |
5705 | Refusjon av dagpenger | 59 000 |
| Sum inntekter rammeområde
7 | 3 763 132 |
| Sum netto rammeområde
7 | 356 365 503 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 7 settes til 356 364 503 000 kroner, som er en
reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner.
For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden
i avsnitt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 7 settes til 353 572 283 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 2 793 220 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Norge har behov for å utløse mer arbeidskraft i fremtiden. Arbeidskraften
er vår viktigste ressurs, både for den enkelte og for samfunnet.
Vår evne til å skape verdier og utvikle velferdssamfunnet vil avgjøres
av hvordan den totale arbeidskraften er sammensatt, hvor stor den
er og hvilken kvalitet den har. Likevel er det mange som står utenfor.
Verdiskapingen i Norge påvirkes av at stadig
flere lever på trygd. Det må motarbeides gjennom ordninger som sikrer
at arbeid alltid skal lønne seg. Disse medlemmer mener
man kan sikre økt tilgang på arbeidskraft blant annet ved å redusere
sykefraværet, få flere funksjonshemmede i arbeid, og ved å få flere
over fra deltid til heltid.
Disse medlemmer ønsker et fleksibelt
arbeidsliv med plass til alle. Dessverre ser vi en utvikling av
at stadig flere funksjonshemmede, kronisk syke, og unge mennesker
med psykiske lidelser, blir stående utenfor arbeidslivet. Disse
medlemmer har derfor valgt i sitt alternative statsbudsjett
å bevilge midler til en målrettet jobbstrategi for å sikre at blant
annet flere funksjonshemmede, psykisk syke, og utviklingshemmede
blir kvalifisert til et liv i det ordinære arbeidslivet, fremfor
utstøting og en varlig livssituasjon på uføretrygd.
Disse medlemmer mener en grunnleggende holdning
må være at alle skal bidra etter evne for å sikre gode, og bærekraftige
velferdsordninger i fremtiden. Dette innebærer en politikk som sikrer
trygghet for den enkelte. Disse medlemmer vil ha
et velferdssystem som sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid.
Men at det også skal stilles krav for utbetaling av offentlige midler,
slik at oppmerksomheten rettes mot dem som trenger det mest.
Disse medlemmer vil at folketrygden
fortsatt skal være det bærende element i den norske velferdspolitikken,
og som skal sikre befolkningen finansiering av helse- og omsorgstjenester
ved behov, inntekt under sykdom og rehabilitering, samt pensjonsinntekt
ved avgang fra yrkeslivet eller ved oppnådd pensjonsalder.
I en tid med mangel på arbeidskraft og stor
arbeidsinnvandring økes presset på velferdsordningene. Store summer
bringes hvert år ut av landet og disse medlemmer mener
det kan være grunn til å se nærmere på om velferdsordninger som
er basert på norsk utgiftsnivå og levestandard bør tilpasses de samfunn
og markeder hvor de skal komme til anvendelse. Det er urimelig at
norske velferdsordninger skal være grunnlag for betydelig høyere
levestandard enn det andre borgere i bostedslandet kan tillate seg.
Disse medlemmer mener at pensjoner
er en opptjent rettighet som er pensjonistens eiendom og som ikke
skal kunne avkortes mot andre inntekter eller på grunn av sivilstand.
Med pensjonsreformen økte forventningene til forlenget yrkesaktivitet
for å oppnå et tilfredsstillende pensjonsnivå. Det er urimelig at
arbeidsgivere, med loven i hånd, kan avslutte et arbeidsforhold
kun basert på en oppnådd alder dersom arbeidstakeren er frisk, oppfyller
arbeidsinstruksens betingelser og selv ønsker å stå i arbeid.
Å gjøre forskjell på pensjonister med garantipensjon
på grunnlag av sivilstand er etter disse medlemmers mening
uakseptabelt. Alle pensjonister med garantipensjon bør derfor sikres
samme nivå på sine ytelser. Seniorer er en viktig ressurs for samfunnet.
De fleste eldre mennesker er friske og klarer seg selv i hverdagen.
Seniorer skal derfor etter disse medlemmers mening
behandles som andre voksne borgere og ikke diskrimineres på grunn
av alder, hverken i arbeidslivet eller i andre sammenhenger.
Det er nødvendig å se nærmere på forholdene
for barns problemer i forbindelse med alvorlig sykdom eller store
helsemessige lidelser. Disse medlemmer mener at foreldre
må settes i stand til å ivareta sine barn innenfor trygge rammer
som både styrker familien og ofte sparer samfunnet for store utgifter
til offentlig omsorg.
En gjennomgang av landets velferdsordninger
og forvaltningen av dem bør etter disse medlemmers oppfatning
iverksettes snarest mulig for å sikre at velferdssamfunnets utfordringer
ikke tiltar og for at de som har behov for hjelp og støtte får dette
på en verdig og formålstjenlig måte.
Disse medlemmer viser til at
det den siste tiden har vært mye oppmerksomhet rundt implementeringen
av vikarbyrådirektivet i norsk rett fra 1. januar 2013. Disse
medlemmer viser til at det er uavklarte forhold rundt implementeringen
av direktivet som skaper usikkerhet i flere bransjer. Disse medlemmer mener
det er grunn til å utsette implementeringen av direktivet når det
foreligger usikkerhet om konsekvensene, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at implementeringen
av vikarbyrådirektivet utsettes til 1. juli 2013.»
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer som sikrer gifte/samboende minstepensjonister et særtillegg
på 85 pst. av G fra 1. mai 2013.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til en opptrappingsplan og en lovendring som gir alle minstepensjonister,
uavhengig av sivil status, et særtillegg på 1 G. Det bes om at opptrappingen
igangsettes med virkning 1. mai 2013, og går over 3 år.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
de nødvendige lovendringene som fører til at avkortingen av grunnpensjonen
for gifte og samboende pensjonister reduseres fra 15 pst. til 10
pst. fra 1. mai 2013.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en nedtrappingsplan
med sikte på å fjerne avkortingen av grunnpensjonen for gifte og
samboende pensjonister innen tre år.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
de nødvendige lovendringer slik at regelverket for permitteringsordningen
tilbakeføres slik det var før 1. januar 2012.»
«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med
ventelønn for nye tilfeller fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
7 settes til 355 621 183 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 744 320 000 kroner.
Disse medlemmer mener at de viktigste
utfordringene på arbeids- og sosialfeltet er:
Det store antallet
mennesker som står utenfor arbeidslivet.
At tallet på unge uføre har vist en urovekkende økning
de siste årene.
At sysselsettingen blant utsatte grupper
som funksjonshemmede går ned, mens antallet fattige barn går opp.
Disse medlemmer mener det må
legges til rette for et samfunn med muligheter for alle. Velferdsstaten
skal ikke være alt for alle, men skal være sterk for den som har
behov for hjelp. Derfor er det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken
å bidra til at flest mulig mennesker kan få oppleve den trygghet
det er å ha et inntektsgivende arbeid. Dessverre har antallet mennesker
utenfor arbeidslivet økt de siste årene. Disse medlemmer mener
at det trengs nye ideer og bedre løsninger for å løse disse utfordringene.
Disse medlemmers viktigste prioriteringer for
å begrense veksten i antallet som står utenfor arbeidslivet er:
Styrking av arbeidslinjen.
Det skal lønne seg å jobbe.
Å skape en lavere terskel inn i arbeidslivet
både gjennom en oppmykning av regelverket og gjennom bedre tiltak
for dem som står utenfor.
Styrke lønnstilskuddsordningen og omprioritere midler
til arbeidstrening, og sette i gang tiltak for å gi unge uføre en
vei tilbake til arbeidslivet.
Innføre et absolutt krav om aktivitets-
og oppmøteplikt for alle fra første dag for unge som søker sosialhjelp.
Styrke tilretteleggingsordningene for funksjonshemmede
i arbeidslivet.
Intensivere kampen mot fattigdom, særlig
blant utsatte barn og unge.
Disse medlemmers politikk tar
sikte på å få ned sykefraværet ytterligere, bl.a. gjennom tidligere oppfølging
av sykemeldte, en god «Raskere-tilbake»-ordning og innføring av
normerte sykemeldinger. Disse tiltakene er beskrevet i tidligere
års budsjetter og videreføres også i år.
Disse medlemmers hovedsatsing
i alternativt budsjett på arbeids- og sosialfeltet er å hindre at særlig
unge mennesker faller ut av arbeidslivet. Det gjelder både unge
som oppsøker Nav for å få økonomisk støtte og unge som blir uføretrygdede. Disse medlemmer viser
til at psykiske lidelser ligger bak svært mange av uføretallene
for unge, og dette understreker behovet for en kraftig opprustning
av tilbudet innen psykisk helse. Disse medlemmer mener
også det er avgjørende å hindre unge i å falle fra utdannelse, og
det vises i denne sammenheng til det vellykkede TLM-prosjektet i
Rogaland hvor man har klart å få flere tilbake på skolebenken.
Disse medlemmers satsing kan
oppsummeres i fire punkter:
9. En kraftig økt prioritering
av lønnstilskudd for å gi folk en sjanse til å prøve seg i arbeidslivet.
10. En prøveordning som skal stimulere
frivillige organisasjoner og bedrifter til å gi folk en sjanse i arbeidslivet.
Ordningen skal fungere slik:
Alle aktører, både private og offentlige, skal kunne
formidle Nav-brukere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet
etter oppdrag fra Nav.
Når vedkommende formidles inn i arbeidslivet
får formidler og arbeidsplass utbetalt en bonus.
Det kommer igjen en bonus dersom vedkommende
er i arbeid etter henholdsvis tre og fem år.
En del av satsingen på å slippe alle gode
krefter til, er også å ta i bruk sosiale entreprenører i større
grad enn i dag.
11. Oppfølging av tiltak
både for å forhindre at unge blir permanent uføre, og for å følge
opp dem som kan og vil komme seg tilbake i arbeid eller utdanning.
12. En kraftig satsing på å få funksjonshemmede
inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil
understreke at et viktig bidrag for å få flere inn i arbeidslivet
er et mer fleksibelt arbeidsliv. Disse medlemmer vil
derfor kombinere den grunnleggende tryggheten i dagens lovverk med
forsiktige reformer som kan gi flere en sjanse i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener det trengs
en forsterket innsats rettet inn mot unge, og har i første omgang
prioritert innsatsen rettet mot unge sosialklienter som senere kan
ende på uføretrygd. Disse medlemmer vil derfor ha
en «snu-i-døra»-praksis på alle Nav-kontor i hele Norge.
Dette innebærer blant annet følgende:
Et absolutt krav
om aktivitetsplikt og oppmøteplikt for alle fra første dag og første
møte med Nav.
En egen pott til å utvikle og følge opp
aktivitetsprosjekter i et større antall forsøkskommuner over hele
landet.
Skjerpede krav og kutt i ytelsene for brukere
som ikke stiller opp på aktivitet. Nav har i dag anledning til å
kutte i ytelsene, men gjør det for sjelden.
En gjennomgang av alle ytelser til unge
på sosialhjelp, herunder individstønad og bostøtte til unge som
bor hos sine foreldre eller foresatte, for å sikre at ordningene
oppmuntrer til arbeid eller utdanning.
Langt mer bruk av tiltak med arbeidstrening
i arbeidslivet særlig for unge Nav-brukere.
Disse medlemmer viser til at
andelen sysselsatte blant personer med nedsatt funksjonsevne har
falt betydelig siden 2008, til tross for at trenden er snudd i befolkningen
for øvrig. Det er derfor helt nødvendig med en betydelig forsterket
satsing på funksjonshemmede i arbeidslivet. Disse medlemmer trapper
opp oppfølgingen av handlingsplanen fra 2010, «Fra godt nok til
best mulig», i alternativt statsbudsjett for 2013. Disse
medlemmers satsing på funksjonshemmede i arbeidslivet består
av følgende hovedpunkter:
En permanent og forsterket
funksjonsassistentordning. Funksjonsassistentordningen har bidratt til
at personer med sterke fysiske funksjonsnedsettelser kan delta i
arbeidslivet, og må åpnes opp for nye brukere.
En enklere og bedre tilretteleggingstilskuddsordning.
En styrket og mer ubyråkratisk tilskuddsordning vil gjøre at funksjonshemmede
står sterkere overfor potensielle arbeidsgivere.
En målrettet styrking av ordningene med
sekretærhjelp for blinde og tolkehjelp for døve.
En sterkere prioritering av mennesker med
nedsatt funksjonsevne i tiltaksapparatet gjennom å sette av 2 000
flere plasser til denne gruppen innenfor dagens rammer.
Disse medlemmer peker på at en
slik satsing er av avgjørende nødvendighet for at Norge skal oppfylle
intensjonen i FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne,
som etter planen skal tre i kraft 1. juni 2013. Disse medlemmer styrker
i tillegg bevilgningen til Likestillings- og diskrimineringsombudet,
som har som ansvar å påse at Norge følger opp sine forpliktelser
under konvensjonen.
Disse medlemmer mener de viktigste
tiltakene for å bekjempe fattigdom er en skole som gir alle barn
gode muligheter samt en politikk for å sikre høyest mulig deltakelse
i arbeidslivet. Samtidig vil det alltid være noen som i kortere
eller lengre perioder faller utenfor. Disse medlemmer styrker derfor
innsatsen rettet inn mot fattige barn og unge.
Høyres arbeids- og sosialpolitiske prioriteringer: |
| |
Incentivordning for kommunene, arbeid
for unge på sosialhjelp. Prøveordning. | 100 mill. kr |
Lønnstilskudd / Tidsubestemt lønnstilskudd | 100 mill. kr |
Ompriorteringer innenfor rammen til
arbeidstrening i arbeidslivet | 100 mill. kr |
Prøveordning: Insentivbasert plassering
i arbeidslivet | 50 mill. kr |
Prøveordning: Oppfølging av unge uføre | 50 mill. kr |
Funksjonsassistentordningen styrkes
og gjøres permanent | 35 mill. kr |
Hjelpemidler (fritid) utvides til funksjonshemmede
over 26 år | 30 mill. kr |
Målrettede fattigdomstiltak | 25 mill. kr |
Grønt kort (forenklet tilretteleggingstilskudd) | 20 mill. kr |
Arbeidstilsynet | 10 mill. kr |
Forskning (IT-funk) | 6 mill. kr |
Tiltak mot trygdemisbruk | 5 mill. kr |
Pott til sosiale entreprenører | 5 mill. kr |
Tilskudd til frivillige organisasjoner
mv. | 5 mill. kr |
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv., Hjelpemidler som tjenester | 5 mill. kr |
Likestillings- og diskrimineringsombudet:
Til oppfølging av konvensjon om handikappede | 1,5 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner,
utvidelse av ordning, bevilget under kommunal | 150 mill. kr |
Videreføre skattefradrag for store sykdomsutgifter
som i 2012 | 38 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 7 settes til 356 499 603 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 134 100 000 kroner.
Dette medlem mener det er viktig
med gode velferdsordninger for dem som av helsemessige årsaker ikke
kan være i arbeid, men understreker at gode velferdsordninger er
avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet. Dette medlem mener
at mer må gjøres for å hindre at mennesker blir varig utstøtt fra arbeidslivet
til passive ytelser. I den sammenheng er tidlig innsats og tett
oppfølging essensiellt for å lykkes.
Dette medlem peker på at Nav-reformen
har vært en viktig strategi for å kunne gi individuell bistand til
den enkelte, med målrettede attføringstiltak så tidlig som mulig.
Etaten har hatt store utfordringer knyttet til iverksettingen av
denne reformen sammen med andre store reformer som pensjonsreformen. Samtidig
førte finanskrisen i 2008/2009 til kraftig vekst i antall personer
som henvendte seg til etaten for arbeidsrettet bistand og inntektssikring. Dette medlem registrerer
at det fremdeles er utfordringer knyttet til saksbehandlingstiden
i Nav, og at dette har gått på bekostning av kvaliteten i ytelsesforvaltningen. Dette
medlem vil derfor øke bevilgningene også i 2013 for å styrke
gjennomføringsevnen.
Dette medlem mener at økt kapasitet
på attføringstiltak overfor den gruppen mennesker som har særlig
behov for god oppfølging over lengre tid i et attføringsløp, er
et velegnet tiltak for å motvirke permanent utstøting fra arbeidslivet. Dette
medlem foreslår å øke tiltaksnivået overfor personer med nedsatt
arbeidsevne med 5 000 plasser i gjennomsnitt i 2013 sammenlignet
med regjeringens forslag. Det innebærer 1 000 nye plasser ut over
regjeringens forslag, samt en omprioritering fra 4 000 ordinære
plasser til 4 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette
medlem foreslår derfor en økt bevilgning for 2013 for å
realisere disse tiltaksplassene på 162 mill. kroner og en økt tilsagnsfullmakt
til regnskapsmessig etterslep på 15 mill. kroner. I tillegg foreslås
bevilget 10,5 mill. kroner ekstra for å styrke Navs kapasitet på
arbeidsevnevurdering og -formidling og 40 mill. kroner for å opprettholde
oppgaver for attføringsbedriftene. Denne satsingen er helt avgjørende
for å lykkes med å hjelpe flere mennesker tilbake i arbeid og unngå
økt tilstrømning til uføretrygd. Det vil for 2013 fremdeles være
et høyt antall personer med nedsatt arbeidsevne som trenger arbeidsrettet
bistand. Styrking av tiltaksplasser er derfor i samsvar med behovet
som vil foreligge for kommende år.
Dette medlem vil påpeke at andelen
mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet har sunket de
siste årene. Dette til tross for at regjeringen har økt satsingen
på denne gruppen mennesker. Dette medlem mener derfor
at forsøksordningene med funksjonsassistent bør gjøres til en permanent
ordning og bevilger 10 mill. kroner til dette formålet. Dette
medlem fremmer videre forslag om å styrke bevilgningen til
servicehunder med 4 mill. kroner. Dette medlem peker
videre på at foreldre som har sterkt funksjonshemmede barn, og som
er avhengig av pleiepenger over lengre tid, ikke har rett til at denne
ytelsen indekseres, slik andre trygdeytelser blir. Dette
medlem foreslår at også pleiepenger må indekseres når en
person har mottatt dette som kompensasjon for pleieansvar i mer
enn 12 måneder. Dette medlem vil ha rett til gruppe
2-bil (kassebil) også for personer med noe gangfunksjon, noe som
medfører et økt bevilgningsbehov på 11,7 mill. kroner, øke bevilgningen
til ulike hjelpemidler med 14 mill. kroner og bevilge 6 mill. kroner
ekstra til tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.
Dette medlem foreslår å øke innsatsen
mot fattigdom med målrettede tiltak under flere ulike rammeområder,
med en samlet bevilgningsøkning på mer enn 1,5 mrd. kroner. Dette
omfatter bl.a. en økning i kommunerammen på 80 mill. kroner slik
at sosialhjelpen kan økes med 5 pst. Dette medlem viser
samtidig til Åmli kommune, som mer enn halverte tallet på sosialhjelpsmottakere
ved å innføre aktivitetsplikt. Dette medlem foreslår
at det innføres aktivitetsplikt individuelt tilpasset den enkeltes forutsetninger
etter modell fra Åmli kommune i alle kommuner fra 1. juli 2012. Dette
medlem anslår at dette kan redusere utgiftene til sosialhjelp
med minst 100 mill. kroner i 2012, jf. rammeområde 18.
Dette medlem understreker at
et arbeidsliv som inkluderer alle er det beste virkemiddelet mot fattigdom.
Gode velferdsordninger og et sosialt ansvarlig skattesystem bidrar
til relativt begrensede inntektsforskjeller i Norge, sammenlignet
med mange andre land. Men dette alene løser ikke fattigdomsutfordringen.
Det er behov for bedre og sterkere målretting av den offentlige
innsatsen for å bedre livssituasjonen til mange enkeltpersoner med
de svakeste levekårene i landet. Tiltak for inntektssikring og arbeidsretting,
tiltak for bedre levekår og tiltak for sosial inkludering av barn
og unge er viktige innsatsområder. Viktige satsinger under andre
rammeområder er økte normerte sosialhjelpssatser, fritak for egenandeler
for helsetjenester og tannpleie, samt økt engangsstønad i forbindelse
med fødsel og adopsjon. Under dette rammeområdet foreslår dette
medlem en økning av tilskuddsordninger for barn og unge
i bysamfunn, tiltak i regi av frivillige organisasjoner overfor
personer med boproblemer, samt tiltak overfor personer med gjeldsproblemer,
på til sammen 10 mill. kroner. Dette medlem øker også
bevilgningen til arbeidstrening, aktivisering og sosial trening
i regi av frivillige organisasjoner med 4 mill. kroner.
Dette medlem styrker også Vardeteatrets
tiltak overfor fengselsinnsatte og -løslatte med 4 mill. kroner.
Dette medlem vil videre bevilge
ekstra midler til flere offentlige skrivetolker og etablering av skrivetolkningsutdanning
på 1 mill. kroner.
Dette medlem foreslår å bedre
de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende. Det gjelder
rett til sykepenger ved graviditet/fødsel (noe som medfører behov
for en ekstrabevilgning på 15 mill. kroner), rett til omsorgspenger
og pleie- og opplæringspenger ved graviditet/fødsel (9,9 mill. kroner) og
indeksering av pleiepenger iht. G-regulering i folketrygden ved
tildeling av pleiepenger i mer enn 12 måneder (8,6 mill. kroner).
Dette medlem viser til at det
er gledelig at sykefraværet er noe redusert, men at det fremdeles
er behovet for å redusere det ytterligere. Dette medlem foreslår
en ekstrabevilgning på 46,5 mill. kroner til 250 flere plasser på
rehabiliteringsprogrammet Raskere tilbake, og en økt bevilgning
på 20 mill. kroner for å styrke Arbeidstilsynets oppfølging av sykemeldingspraksis
og IA-avtalen. Dette medlem anslår at dette gir grunnlag
for å redusere anslaget for utgiftene til sykepenger neste år med
100 mill. kroner.
Dette medlem viser til sitt forslag
om å gi arbeidstakere i alderen 62 til 67 år økt skattefradrag,
og anslår ut fra dette at det neste år vil bli om lag 250 færre
AFP-pensjonister og dermed grunnlag for å redusere utgiftene til
pensjoner med 26 mill. kroner.
Dette medlem foreslår å gjennomføre
de justeringer i lønnsgarantiordningen som ble foreslått av regjeringen
Bondevik II, jf. forslag i Innst. 4 L (2012–2013), og foreslår på
dette grunnlag å redusere bevilgningen under dette rammeområdet
med 80 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 354 236 483 000
kroner under rammeområde 7, som er 2 129 020 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet.
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser
at Venstre i forbindelse med Stortingets behandling av Fordelingsmeldingen
(Meld. St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012 fremmet 25 konkrete forslag
for å bekjempe fattigdom – spesielt rettet mot barn og barnefamilier.
Samtlige 25 forslag følges opp i Venstres alternative
statsbudsjett for 2013.
Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år, statsbudsjettet
for 2013 er ikke et unntak, snarere det motsatte. Folketrygdens
utgifter øker med 20 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for
2013 i forhold til saldert budsjett 2012. Svært mye av handlingsrommet
i budsjettet bindes opp av økte trygdeutgifter. I Norge er nær 20
pst av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike trygdeytelser (jf.
tabell 5.1, side 67 i Gul Bok). Selv om tallet for første gang under
denne regjering flater ut, er det bekymringsfullt at så mange er
utenfor det ordinære arbeidslivet. I gjennomsnitt erklærer Nav hvert
13. minutt i løpet av en arbeidsdag en ny person som ufør, til en
samlet snittkostnad på 8 mill. kroner pr. person.
Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende
for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger
i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet
må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende
arbeid framfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende
for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også
i framtiden. Venstres alternative statsbudsjett for 2013 er derfor
målrettet mot en slik kursendring: Arbeidslinjen styrkes både gjennom
skattesystemet og gjennom statsbudsjettets utgifts- og inntektsside. Flere
skal få mulighet til å arbeide etter evne og færre skal bli passive
stønadsmottakere.
Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid
og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov,
samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig
har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med
Nav-reformen, men mener det er behov for sterkere styring med kostnader,
mer fokus på brukernes behov og mindre på systemet. Dette
medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers
av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med
det offentlige.
Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid
og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og
sosiale gevinster.
I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette
medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet
politikk for å få flere hender i arbeid.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.
Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemmede i aldersgruppen
16–66 år, deltar i arbeidslivet. Til sammenligning er andelen sysselsatte
i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkelser
fra bl.a. SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede
var det om lag 27 pst. som oppgav at de ønsket arbeid. Dette
medlem mener det er viktig å ta dette ønsket på alvor og
at det også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt om vi lykkes.
Dette medlem vil ha mer bruk
av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som
er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller
andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er
ute av arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår derfor
å styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere
med nedsatt arbeidsevne med 20 mill. kroner.
Mange andre tiltak er også viktig for å gi flest mulig
en reell mulighet til å bidra etter evne. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 20 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte
grupper på arbeidsmarkedet, først og fremst gjennom å øremerke flere
stillinger i Nav som er dedikerte til å yte veiledning og hjelp
for mennesker som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, men
som gjerne vil. Det er dessuten viktig at det settes tydelige krav
til Nav med resultatmål slik at det skjer en kompetanseoppbygging
rundt personer med nedsatt arbeidsevne og deres bistandsbehov. Denne
gruppens problemer i forhold til Nav løses ikke med en app for smarttelefoner.
Dette medlem viser til at ordningen
med funksjonsassistent skal sikre funksjonshemmede praktisk bistand
i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb. Dette medlem viser
videre til at evalueringen foretatt av Econ Pöyry på vegne av regjeringen indikerer
at ordningen bidrar til at personer med store funksjonsnedsettelser
kommer i og blir værende i jobb. Dette medlem er
derfor noe undrende til at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningene
til dette nominelt uendret fra 2012, hvilket i realiteten innebærer
en svekkelse av ordningen. Dette medlem foreslår
heller å styrke ordningen med 20 mill. kroner, slik at flere med
store funksjonsnedsettelser kan komme i og bli værende i lønnet
arbeid.
Dette medlem viser til positive
erfaringer med prosjektet «Skole på byggeplass», som beklageligvis
er lagt ned. For å senke terskelen for å komme i gang med yrkesopplæring
vil disse medlemmer legge til rette for nye slike tilbud i flere
bransjer. Yrkesopplæring på arbeidsplassen, et samarbeid mellom Nav
og arbeidslivet, vil kunne gi mennesker som har falt utenfor arbeidslivet
og som trenger opplæring, en tilpasset arena for å kunne styrke
sin kompetanse. Dette vil være et viktig tilbud for å sikre at flere
kan komme tilbake til jobb og en mulighet for bransjer med rekrutteringsproblemer
til selv å bidra til å utdanne egne fagarbeidere. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 20 mill. kroner til å videreføre dette prosjektet.
Dette medlem er enig i at det
er et mål å bekjempe ufrivillig deltid, men vil samtidig peke på
at det er spesielt i offentlig sektor at dette er et problem. Dette
medlem mener derfor at dette først og fremst er en utfordring
som det offentlige som arbeidsgiver må rydde opp i, og at det ikke
er behov for egne tilskuddsposter i statsbudsjettet for å utøve
tiltak mot ufrivillig deltid. Slik dette er utformet og foreslått
i statsbudsjettet for 2013 er det først og fremst symbolpolitikk
og for å tilfredsstille regjeringens samarbeidspartnere i fagbevegelsen.
Dette understrekes bare av tildelingen av midler i 2011 hvor 30
av 32 prosjekter gikk til tiltak i offentlig sektor, og hvor parodien
ble fullkommen ved at Kristiansund kommune gjennom en tildeling
på 2,4 mill. kroner ansatte 2 personer i deltidsstillinger i «Prosjektet Uønsket
deltid.».
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår en rekke tiltak i vårt alternative statsbudsjett for 2013 som
vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger
til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg har vi anslått,
svært moderat, at det vil være 3 000 færre som har behov for dagpenger
i 2013 og dermed også tilsvarende færre arbeidsmarkedstiltak. Antallet
ordinære arbeidsmarkedstiltak vil allikevel være svært høyt. Dette medlem mener
imidlertid at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor
personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig de som har behov
for mer langvarige og sammensatte tiltak. Dette medlem mener
at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse
støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere
som attføringsbedriftene og vekstbedriftene med fordel kan benyttes
enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor
omprioritere 2 000 tiltaksplasser fra «ordinære plasser» til «varig
tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik omprioritering vil medføre
en merkostnad på ca. 84 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
er 215 000 personer med nedsatt arbeidsevne som har omfattende bistandsbehov
for å komme i jobb, mange av disse må vente uforholdsmessig lenge
på tilbud om arbeidsrettet tiltak. Arbeidsdepartementet skriver
i sin budsjettproposisjon (side 68):
«Foreliggende statistikk gir ikke tilstrekkelig informasjon
om ventetider for å komme inn i et arbeidsrettet tiltak. Denne statistikken
er under utvikling. Det er imidlertid klare indikasjoner på at ventetiden
fra det er fattet et oppfølgingsvedtak om arbeidsrettet bistand
til det foreligger en godkjent plan har økt i 1. tertial 2012 sammenlignet
med 1. tertial 2011.»
Dette medlem mener dette er uholdbart.
Like viktig som å få bukt med den lange ventetiden før tiltak, er
å unngå unødvendige ventetider mellom ulike tiltak.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram
relevant statistikk om ventetider før og mellom arbeidsrettede tiltak
for personer med nedsatt arbeidsevne og deretter legge fram en plan
for å bygge ned køene knyttet til ventetid.»
Dette medlem viser videre til
at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk og
at mange har problemer med å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette
medlem vil heller gjøre permitteringsreglene bedre og mer
fleksible slik at mange bedrifter kan unngå oppsigelser. Mange bedrifter
vil oppleve en midlertidig nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk
bidra til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte.
Ulike bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer
lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles. Dette medlem mener
det er viktig å skape trygghet for dem som kan være i ferd med å
miste jobben. Dette medlem foreslår derfor en økt
bevilging på 30 mill. kroner som følge av økte kostnader knyttet
til et slikt forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre minstekrav
til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde
dagpengerettighetene fra 50 pst. til 20 pst.»
«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for
rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet mellom
ansatte og arbeidsgiver, kun betaler arbeidsgiverperiode for det
antall stillinger som faktisk er permittert.»
Dette medlem foreslår samtidig
å utvide antall ventedager fra 3 til 5 dager slik regelverket var under
regjeringen Bondevik II.
Dette medlem viser til at selvstendig
næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger
og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil
6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme
gruppen.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet
næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor
sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale
ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene
vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge å starte egen
arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig
næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for
egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger
og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser
i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m.
framsatt i Innst. 4 L (2012–2013) som sikrer at også disse rettighetene likestilles
med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.
Dette medlem foreslår videre
at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er
tegnet, fra 1. januar 2013 gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
Dette medlem vil videre
likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere
når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende
opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at
det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag
er dekningsgraden 65 pst. Dette medlem viser også
her til forslag framsatt i Innst. 4 L (2012–2013).
En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende
og har en samlet kostnad på 231,9 mill. kroner med innføring fra
1. januar 2013.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over
11,7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for å bekjempe fattigdom (bokført,
mill. kroner) | |
| |
Div. tiltak for personer med nedsatt
funksjons- og arbeidsevne (omfordeling tiltaksplasser (84) tiltak for
vanskeligstilte (25), sosialt entreprenørskap (10), funksjonsassistanse
i arbeidslivet (20), tilretteleggingstilskudd (20) ) | 159,0 |
Tiltak for å hindre drop-out (skole
på byggeplassen m.m.) | 20,0 |
Styrking av program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 15,0 |
Diverse boligtilskudd (inkl. hjemkjøp) | 55,0 |
Tilskudd til frivillige org. (aktiviteter
for fattige barn + innvandrerorg.) | 30,0 |
Omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede
barn | 75,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern/rådgivning | 50,0 |
Pilotprosjekt barn/ungdom med skrivevansker | 25,0 |
Leksehjelp | 175,0 |
Rehabilitering | 130,0 |
Rusomsorg (forebygging (25), div tiltak
helseforetak (150), frivillige org (20) | 195,0 |
Psykisk helsearbeid i kommunene | 100,0 |
Tilskudd til Fontenehusene (lavterskeltilbud
til personer med psykiske problemer.) | 15,0 |
Gratis helsehjelp 18-20 år | 58,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 75,0 |
Flere spesialpedagoger | 50,0 |
Styrket barnevernsutdanning | 44,7 |
Tilskudd til gradert foreldrebetaling,
barnehager og SFO | 123,7 |
Gratis kjernetid i barnehager | 40,0 |
Økte sosialhjelpssatser, 20 pst | 850,0 |
Gratis tannlege 18-20 år | 40,0 |
Differensiert barnetrygd (provenynøytral
omlegging) | 0,0 |
Sum fattigdomsbekjempelse | 2325,4 |
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med
blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger
sin barndom.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen, til tross for gjentatte løfter og selvkritikk, ikke
tar dette mer på alvor. I valgkampen 2009 tok Venstres daværende
leder Lars Sponheim til orde for et felles løft for å bekjempe barnefattigdom
i Norge. Alle partier responderte positivt, men da Stortinget behandlet Representantforslag
2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og
Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom
blant barn, viste det seg dessverre at dette kun var valgløfter
uten reelt innhold.
Forslagene framsatt i det nevnte representantforslag
ble avvist under henvisning til fordelingsmeldingen. Under debatten
om forslaget (19. mars 2010) sa bl.a. representanten Anette Trettebergstuen
at:
«Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en
fornyet innsats mot fattigdom i den varslede stortingsmeldingen.»
Dette medlem konstaterer at det
ikke var noen fornyet satsing mot fattigdom i fordelingsmeldingen,
men en opplisting over det regjeringen har gjort de siste 6 årene
– og som beviselig har ført til flere fattige barn og barnefamilier,
ikke færre. Det ble så langt dette medlem kan se
ikke lansert ett nytt tiltak mot fattigdom i en melding på 116 sider. Det
mest konkrete løftet var at:
«Regjeringen vil i forbindelse med de årlige statsbudsjettene
vurdere behovet for kortsiktige og mer målrettede tiltak overfor
særlig utsatte grupper.» (side 10),
at:
«Aktuelle departementer arbeider nå med å vurdere
forslagene fra utvalget og innspillene fra høringsrunden» (Om tiltak
for utsatte barn og unge side 60)
og
«Regjeringen vil derfor utrede disse spørsmålene videre
og vurdere behovet for eventuelle tiltak» (om grunnskole og SFO,
side 101).
Det er også nærliggende å konkludere med at
det er viktigere for regjeringen og regjeringspartiene å bekjempe
rikdom enn å bekjempe fattigdom. I så måte har regjeringen på sett
og vis lyktes gjennom å ha gjort det mindre lønnsomt å eie, drive
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Etter dette medlems syn
må det unektelig være et paradoks for en regjering som lovet å avskaffe
fattigdommen, at det etter seks års regjeringstid har blitt flere
fattige barn i Norge. Ifølge SSB er det nå 74 000 barn under 18
år som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Det er 6 500
flere enn da denne regjeringen overtok makten i 2005. Det virker
heller ikke som om regjeringen helt tar alvoret inn over seg.
Søker man i Finansdepartementets pressehefte om
statsbudsjettet for 2013 på ordet «fattigdom» – får man null treff.
En ikke-prioritert oppgave i 2013 også.
I valgkampen 2005 – dokumentert i filmen «Oljeberget»
– fikk statsministeren et spørsmål om hvorfor det er behov for en
ny regjering.
På det spørsmålet svarer statsministeren – svært presist:
«Aldri har en regjering brukt mer penger enn den sittende
regjering, allikevel har tallet på fattige barn økt. Det alene er
en god nok grunn til å skifte regjering 12. september 2005».
Den samme argumentasjon er etter dette medlems syn
en minst like god nok grunn til å skifte regjering den 9. september
2013.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens
høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet.
Dette medlem foreslår derfor
en økt bevilgning på 850 mill. kroner bevilget over rammeområde 18,
for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp
med virkning fra 1. januar 2013. I første omgang foreslår dette
medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 20
pst eller tilsvarende en økning på 1 095 kroner pr. mnd. for en
enslig sosialhjelpsmottaker.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass.
Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Det samme gjelder for oppholdsbetaling når det gjelder
SFO. Svært få kommuner har inntektsdifferensiert betaling når det
gjelder SFO. Det koster det samme uansett om man er rik eller fattig.
Dette medlem mener at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår
derfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage og
SFO. Som det framgår av tabellene under vil det innebære en noe
økt foreldrebetaling for de familiene med høyeste husstandsinntekt
(over 750 000 kroner), og en betydelig lettelse for de med lav (under
300 000 kroner).
Tabell 1: Differensiert oppholdsbetaling barnehager pr.
måned
| Inntekt til og medkr 164 244 (2G) | Inntekt mellomkr 164 245 og kr 300 000 | Inntekt mellomkr 300 001- og kr 750 000 | Inntekt over kr 750 001 |
| | | | |
1. barn | 500,- (700,-) | 1 500,- (2 140,-) | 2 330,- (2 330,-) | 2 700,- (2 330,-) |
2. barn (30
pst.) | 500,- (700,-) | 1 050,- (1 498,-) | 1 631,- (1 631,-) | 1 890,- (1 631,-) |
3. barn (50
pst.) | 500,- (700,-) | 750,- (1 070,-) | 1 165,- (1 165,-) | 1 350,- (1 165,-) |
Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune
(som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling)
satt inn med kursiv og i parentes.
Til grunn for regnestykket (76,5 mill. kroner
i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette
blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Tabell 2: Differensiert oppholdsbetaling SFO pr. måned
| Inntekt til og med kr 164 244 (2G) | Inntekt mellom kr 164 245 og kr 300
000 | Inntekt mellom kr 300 001 og kr 750 000 | Inntekt over kr 750 001 |
| | | | |
Heldag | 550,- (2 085,-) | 1 000,- (2 085,-) | 2 085,- (2 085,-) | 2 400,- (2 085,-) |
Halvdag | 350,- (1 290,-) | 650,- (1 290,-) | 1 290,- (1 290,-) | 1 625,- (1 290,-) |
Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling
satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte
kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var 3 192
kroner for heldags plass pr. måned. Det er svært få kommuner som
opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.
Til grunn for regnestykket (47,2 mill. kroner
i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette
blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling
er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers
tilsynsordning og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer
i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 123,7 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehager og SFO, også dette over rammeområde 18.
Dette medlem foreslår videre
en provenynøytral omlegging av barnetrygden. Basert på svar på Venstres
spørsmål nr. 237 vedr. statsbudsjettet 2013 knyttet til dette, kan
en slik omlegging se ut om lag som i tabellen under.
Tabell 3: Provenynøytral omlegging av barnetrygd pr. måned
Inntekt | Gjennomsnittlig barnetrygd pr. barn (kr) Dagens ordning | Gjennomsnittlig barnetrygd pr. barn (kr) Ny ordning |
| | |
Inntekt inntil kr 300 000 | 1 080 | 1 620 |
Inntekt inntil kr 450 000 | 1 060 | 1 060 |
Inntekt over kr 450 000 | 1 080 | 550 |
Alle | 1 073 | 1 073 |
Dette medlem viser til nærmere
omtale av forslaget under rammeområde 2 i denne innstilling.
Som følge av Venstres forslag til endringer
i skattesystemet, nærmere omtalt under rammeområde 21 i denne innstilling,
forslag om en betydelig opptrapping av sosialhjelpssatsene og forslag
til gradert oppholdsbetaling i barnehage og SFO og omlegging av barnetrygden
kan fattige familier få rundt 2 000 kroner mer pr. måned å rutte
med, hvilket for mange kan være helt avgjørende.
Dette medlem viser til tabellene
under som viser to tenkte eksempler som følge av Venstres alternative
statsbudsjett 2013:
Eksempel 1: Enslig sosialhjelpsmottaker, ett barn (5 år),
bosatt i Oslo.
| Bedret økonomi pr. måned | Bedret økonomi pr. år |
| | |
Økte sosialhjelpssatser + 20 pst. | 1 650,- | 19 800,- |
Differensiert barnetrygd | 540,- | 6 480,- |
Differensiert oppholdsbetaling, barnehage | 200,- | 2 200,- |
Sum: | 2 390,- | 28 480,- |
Eksempel 2: Enslig forsørger, 2 barn (4 og 8 år), lønnsinntekt
kr 300 000, bosatt i Oslo
| Bedret økonomi pr. måned | Bedret økonomi pr. år |
| | |
Differensiert barnetrygd | 1 080,- | 12 960,- |
Differensiert oppholdsbetaling, barnehage | 640,- | 7 040,- |
Differensiert oppholdsbetaling, aktivitetsskole
(SFO) | -10,- | -110,- |
Økt særfradrag, enslig forsørgere | 43,- | 518,- |
Omlegging minstefradrag/personfradrag/
trygdeavgift | 151,- | 1 818,- |
Sum: | 1 904,- | 22 226,- |
Dette medlem viser til at en
vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert som uten
boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte
problemer og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken
kan møtes av tredje sektor. Denne gruppen er de aller fattigste
i Norge. Tilrettelagte boliger vil derfor være vesentlig for å bekjempe fattigdom. Dette
medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige
organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og
som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse
vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en
gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige
hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk
måte som mulig. Skjeve boliger er et dansk konsept som har blitt
et svært vellykket lavterskel botiltak.
Dette medlem peker på at mange
rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det
svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe
seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger
på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning
så sendes mange tilbake til svært dårlige bomiljøer, hospitser eller
i verste fall ut på gata.
Dette medlem tror at skjeve boliger
kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være et trinn
på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger noenlunde
samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider, men ingen
pleie. Dette medlem viser til at dette bare er tenkt
for de som ikke klarer andre botiltak, og som faller gjennom i alle
andre ordninger.
Dette medlem mener at tilbudet
kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter
inn i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn
og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 25 mill. kroner
til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedsløse
og de med dårlig boevne.
Dette medlem konstaterer at foreldre
med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig
økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr. 11/04. Det
er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i
mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier
flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster.
Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse
i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner
arrangerer ferie- og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke
aktiviteter i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhindrer
disse barna i å delta. På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet
til å delta, vil dette medlem foreslå å bevilge 20
mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger
for ferie- og fritidsaktiviteter. Dette medlem foreslår videre
å øke bevilgningene til sosialt entreprenørskap med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at familier
med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker
at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det
finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig
å ha oversikt over. Venstre ønsker et forenklet byråkrati som kommer dem
som trenger det mest til gode.
Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe
seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg
til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å
orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler
og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet,
bør det tilrettelegges et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det
er mulig å leve av.
Dette medlem vil gjerne påpeke
at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre
dette er grunnleggende for ethvert menneske. Problemet er slik dette
medlem ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er lite
brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales
og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien
for ordningen.
Den forskjellige standarden som det henvises
til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt
for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet
knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og
utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. I dag er det slik
at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger
innenfor helse og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig
å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn
eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå,
eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.
Dette medlem ser omsorgslønn
for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform
som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe
noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette
medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men
være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke
at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være
hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner ekstra
i til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over
2,3 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for å bekjempe fattigdom (bokført,
mill. kroner) | |
| |
Div. tiltak for personer med nedsatt
funksjons- og arbeidsevne (omfordeling tiltaksplasser (84) tiltak for
vanskeligstilte (25), sosialt entreprenørskap (10), funksjonsassistanse
i arbeidslivet (20), tilretteleggingstilskudd (20) ) | 159,0 |
Tiltak for å hindre drop-out (skole
på byggeplassen m.m.) | 20,0 |
Styrking av program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 15,0 |
Diverse boligtilskudd (inkl. hjemkjøp) | 55,0 |
Tilskudd til frivillige org. (aktiviteter
for fattige barn + innvandrerorg.) | 30,0 |
Omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede
barn | 75,0 |
Samarbeidstiltak skole/barnevern/rådgivning | 50,0 |
Pilotprosjekt barn/ungdom med skrivevansker | 25,0 |
Leksehjelp | 175,0 |
Rehabilitering | 130,0 |
Rusomsorg (forebygging (25), div tiltak
helseforetak (150), frivillige org (20) | 195,0 |
Psykisk helsearbeid i kommunene | 100,0 |
Gratis helsehjelp 18-20 år | 58,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 75,0 |
Flere spesialpedagoger | 50,0 |
Styrket barnevernsutdanning | 44,7 |
Tilskudd til gradert foreldrebetaling,
barnehager og SFO | 123,7 |
Gratis kjernetid i barnehager | 40,0 |
Økte sosialhjelpssatser, 20 pst | 850,0 |
Gratis tannlege 18-20 år | 40,0 |
Differensiert barnetrygd (provenynøytral
omlegging) | 0,0 |
Sum fattigdomsbekjempelse | 2310,4 |
Dette medlem er glad for at de
nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti
har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig
og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet
er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende
at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer,
dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor.
Som det framgår av Gul Bok side 72 er finansieringsbehovet (dvs.
underfinansieringen) i Folketrygden på over 100 mrd. kroner i 2013.
Dette medlem har imidlertid kommet
til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i
tråd med disse prinsippene. Skal vi styrke og videreutvikle de mange
og gode velferdstilbudene vi i dag har, er vi nødt til å prioritere
og til å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette
medlem at de statlige tilskuddene til AFP-ordningen må avvikles.
Staten bruker i dag vel 4,8 mrd. kroner på AFP-ordningen som i realiteten
er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte av det som pensjonsreformen
legger opp til. Kommunesektoren har også betydelige utgifter knyttet
til AFP-ordningen. Disse kostnadene vil bare eskalere over tid og
binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt til andre
og mer trengende grupper.
Dette medlem vil derfor avvikle
de statlige tilskuddene til AFP-ordningen for nye grupper fra og med
2013. Det betyr at de som i dag har statlig tilskudd til AFP beholder
dette, men at det ikke ytes tilsvarende tilskudd til nye grupper.
AFP må etter dette være en avtale mellom partene i arbeidslivet
og utelukkende finansiert av dem. Dette medlem legger
til grunn en innsparing på 445 mill. kroner som følge av dette.
Dette medlem foreslår videre
en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister
og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at
det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2013.
Dette medlem viser til at støtteordningen «Tilskudd
til biler» under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. gir rett
til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir
bedre, relativt sett billigere og at gjennomsnittlig levetid for
biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere
får rett til stønad til ny bil etter 11 år for gruppe 1-biler samtidig
som støttesatsen reduseres med 10 pst. En slik endring vil gi en
innsparing på om lag 70 mill. kroner det første året etter endringen
trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.
Utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i
Norge. Samlet er det anslått at 37,6 mrd. kroner vil bli brukt på
sykelønn over statsbudsjettet i 2013, hvilket er et formidabelt
beløp. I tillegg kommer kostnadene private bedrifter og kommunene
har når det gjelder å dekke kostnadene de første 16 dagene. Etter dette medlems oppfatning
kan og må det gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet
til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det
innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga
sjukskrivningstider». Dette medlem understreker at
dette ikke er et rigid system for hvor lenge hver pasient kan være
sykemeldt avhengig av lidelse, men et verktøy for beslutningsstøtte
og en veileder både for sykemelder (legene) og for saksbehandlere
i Nav (Försäkringskassan i Sverige). Dette medlem viser
til at innføringen av dette har gitt svært gode resultater i Sverige
og at det i realiteten har framkommet få innvendinger mot systemet. Som
et eksempel på hvordan systemet virker viser dette medlem til
for eksempel beskrivelsen av «vanlig» sykemeldingspraksis for hjerteinfarkt.
«Vid akut hjärtinfarkt utan komplikationer: Arbetsförmågan
är nedsatt i 14–28 dagar. En del patienter kan börja jobba då, men
för de flesta är deltidssjukskrivning i ytterligare 14–28 dagar
lämpligt.»
Dette medlem legger til grunn
at innføring av normerte sykemeldingsperioder vil føre til at gjennomsnittlige
sykemeldingsperioder (som finansieres av Folketrygden) reduseres
med en dag fra i snitt 51,5 til 50,5 dager, eller tilsvarende en
innsparing på 1,5 pst. En slik endring vil medføre en innsparing
på om lag 525 mill. kroner i folketrygdens utgifter.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest innføre
normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell.»
Dette medlem mener videre at
sykelønnsordningens omfang må reduseres. Dette medlem foreslår
derfor å redusere sykelønnsperioden fra 12 til 11 måneder. Dette
vil etter dette medlems syn også være i tråd med
den nye IA-avtalens hovedhensikt med både tidligere innsats og tidligere
avklaring. Det er i realiteten svært få, 2 pst. av alle sykemeldte, som
vil bli påvirket av en slik omlegging og resultatet vil for de aller
færreste medføre annet enn tidligere avklaring – enten tilbake til
arbeidslivet eller tidligere overgang til andre typer ytelser –
i første rekke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. En slik omlegging
vil gi en netto innsparing på om lag 335 mill. kroner.
Dette medlem mener imidlertid
at det for enkelte pasientgrupper, f.eks. kreftpasienter, som med høy
sannsynlighet vil komme tilbake i arbeidslivet etter endt behandling,
men hvor behandlingen går noe ut over dagens 12 (eller 11) måneders
sykelønnsperiode, vil være fornuftig med en mer fleksibel sykelønnsordning. Dette
medlem foreslår derfor å innføre en adgang til å utvide
sykepengeperioden med inntil 14 uker for personer med alvorlige
diagnoser når det er klart at behandlingen ikke er fullført og at
slik fullført behandling vil gi pasienten bedre muligheter til å
bli frisk og vende tilbake til en yrkesaktiv tilværelse eller et
normalt liv. Dette medlem foreslår videre å innføre
en ordning med tidskonto hvor varigheten av sykepenger avhenger
av sykmeldingsandel, men samtidig innenfor en maksimalperiode på
for eksempel to år.
Dette medlem foreslår en økt
bevilgning på 40 mill. kroner som følge av disse forslagene.
Dette medlem mener videre at
Stortinget må tørre å ta en samlet diskusjon om ytelsesnivået på
de ulike trygdeytelsene. Dette medlem mener at det bør
utredes en «solidaritetsreform» som medfører at ytelsene til sykelønn
reduseres til for eksempel 90 pst., mens ytelsene til varig uførhet
og eventuelle andre ytelser til personer som varig er ute av arbeidslivet
økes tilsvarende.
Dette medlem mener også at flere
andre tiltak bør vurderes for å nå målene om IA-avtalen om 20 pst.
reduksjon i sykefraværet i forhold til 2001-nivået. Et slikt tiltak
er å endre arbeidsgivers medfinansiering utover de første 16 dagene,
uten at den samlede økonomiske belastningen for arbeidsgiverne øker.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge fram forslag til endring
i arbeidsgivers medfinansiering av sykelønnsordningen. En forutsetning
for endringene skal være at de samlede økonomiske belastningene
for arbeidsgiverne ikke øker.»
Dette medlem viser til at Stortinget
nå har vedtatt ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til personer
som gjelder fra og med 2015. Etter dette medlems syn
må en av hovedendringene i en omlegging av uførepensjonen også være
at det skal være mulig å yte etter evne selv om man er helt eller delvis
ufør. I dag er det krav om minst 50 pst. nedsatt inntektsevne for
å komme inn under uføreordningen. Dette medlem mener
at det er en altfor høy grense, og foreslår derfor å senke denne
til 20 pst. som en forskuttering av det dette medlem håper
er en av endringene regjeringen vil foreslå. Dette medlem viser
til at det i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad
i 2004 ble iverksatt forsøk med mulighet til å innvilge tidsbegrenset
stønad med uføregrad ned til 30 pst. i 3 fylker og 40 pst. i tre
andre fylker. Målet med disse forsøkene var i tråd med det dette
medlem mener er helt avgjørende – nemlig å legge til rette
for at stønadsmottakere skal kunne få utnytte arbeidsevnen fullt
ut og samtidig motvirke at det skjer tilpasninger der personer egentlig
kan arbeide noe mer, reduserer arbeidsinnsatsen for å fylle vilkårene
for uføreytelser.
Dette medlem viser til at regjeringen
Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket
fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn
til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før
fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen
ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare
foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for
å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av
opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme
år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse
forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til
å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp.
nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 160 mill. kroner.
Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted er fortsatt
om lag 6 mnd. Provenyeffekten for 2013 av disse forenklingene ville
derfor være om lag 80 mill. kroner dersom virkningstidspunktet ble satt
til 1. januar 2013.
Dette medlem mener at disse forenklingene både
er logiske og fornuftige.
Dette medlem viser i den anledning
til forslag om endringer i lønnsgarantiloven framsatt i Innst. 4
L (2012–2013).
Dette medlem viser til at boliglånsordningen under
Statens pensjonskasse har blitt svært populær og at søknadsmassen
øker. Regjeringen har derfor foreslått å øke bevilgningene til driftsutgifter
for å administrere ordningen med 10 mill. kroner. Dette mener at
søkerne til det som i realiteten er et subsidiert boliglån for en
privilegert gruppe heller får finne seg i å vente en uke eller to
lenger på svar på søknaden og foreslår å holde bevilgningene nominelt
uendret.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 7, Arbeid og sosial:
| | | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
605.01 634.77 | Omfordeling av 2000 tiltaksplasser fra
«ordinære» til «nedsatt arbeidsevne». | 26,0 256,0 | 26,0 256,0 |
621.63 | «Skjeve boliger» | 25,0 | 25,0 |
621.63 | Tiltak for vanskeligstilte grupper på
arbeidsmarkedet | 20,0 | 20,0 |
621.70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner
til gjennomføring av fritidsaktiviteter for barn i lavinntektsfamilier | 20,0 | 20,0 |
621.70 | Økt tilskudd til sosialt entreprenørskap | 10,0 | 10,0 |
634.21 | Styrke ordningen med funksjonsassistanse
i arbeidslivet | 20,0 | 20,0 |
634.21 | Styrke ordningen med tilretteleggingstilskudd
for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 20,0 | 20,0 |
634.21 | Skole på byggeplassen | 20,0 | 20,0 |
2541.70 | Redusert krav til permitteringsgrad
for rett til dagpenger til 20 pst | 30,0 | 30,0 |
2650.70 | Mer fleksible sykelønnsordninger for
kreftpasienter. | 40,0 | 40,0 |
2650.71 2650.72 | Styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter | 222,0 9,9 | 222,0 9,9 |
2650.72 | Omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede
barn | 75,0 | 75,0 |
2651.70 | Flere (tidligere) på arbeidsavklaringspenger
som følge av kutt i sykelønnsperioden (fra 12 til 11 mnd.) | 310,0 | 310,0 |
2655.70 | Flere (tidligere) uføre som følge av
kutt i sykelønnsperioden (fra 12 til 11 mnd.) | 55,0 | 55,0 |
2655.73 | Redusere uføregraden til 20 pst for
å kunne kombinere arbeid med trygd. | 0,0 | 0,0 |
601.22 | Tiltak mot ufrivillig deltid. | -26,6 | -26,6 |
605.01 634.76 | 3.000 færre ordinære tiltaksplasser | -39,0 -297,0 | -39,0 -297,0 |
634.76 | Omfordeling av 2.000 plasser fra «ordinære»
til «varig tilrettelagt arbeid» | -198,0 | -198,0 |
612.01 666.70 | Gradvis avvikling av det statlige bidraget
til AFP over 5 år | -294,0 -151,0 | -294,0 -151,0 |
612.01 612.70 666.70 | 2000 færre AFP-pensjonister som følge
av skatte-stimuli. | -173,2 -1,8 -35.3 | -153,7 -1,7 -33,8 |
614.01 | Nominell videreføring av driftsutgifter
ved boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | -12,0 | -12,0 |
2541.70 | Mindre dagpenger som følge av 3000 flere
arbeidsplasser i vårt samlede opplegg | -550,0 | -550,0 |
2541.70 | Utvide antall ventedager fra 3 til 5 | -135,0 | -135,0 |
2542.70 | Forenklinger i lønnsgarantiregelverket | -80,0 | -160,0 |
2650.70 2650.71 | Innføre normerte sykemeldingsperioder
etter svensk modell. | -499,2 -25,8 | -499,2 -25,8 |
2650.70 2650.71 | Innstramming i sykelønnsordningens varighet
fra 12 til 11 mnd. | -666,0 -34,0 | -666,0 -34,0 |
2661.74 | Innstramming i ordningen «støtte til
bil», gruppe 1-bil | -70,0 | -70,0 |
Sum endringer ramme
7: Arbeid og sosial | -2129,0 | -2187,9 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
8 (i hele tusen kroner) |
1700 | Forsvarsdepartementet | 403 856 |
1710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 903 763 |
1716 | Forsvarets forskningsinstitutt | 174 445 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | 561 866 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 3 112 185 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 176 772 |
1725 | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | 2 161 390 |
1731 | Hæren | 5 607 269 |
1732 | Sjøforsvaret | 3 610 045 |
1733 | Luftforsvaret | 4 298 998 |
1734 | Heimevernet | 1 093 503 |
1735 | Etterretningstjenesten | 1 115 214 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 044 686 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 8 066 955 |
1761 | Nye kampfly med baseløsning | 1 892 000 |
1790 | Kystvakten | 1 001 965 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten | 573 382 |
1792 | Norske styrker i utlandet | 1 162 524 |
1795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 262 981 |
| Sum utgifter rammeområde
8 | 42 223 799 |
Inntekter rammeområde
8 (i hele tusen kroner) |
4700 | Forsvarsdepartementet | 238 |
4710 | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 073 026 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 54 343 |
4723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 2 771 |
4725 | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | 60 192 |
4731 | Hæren | 61 642 |
4732 | Sjøforsvaret | 50 787 |
4733 | Luftforsvaret | 171 363 |
4734 | Heimevernet | 5 623 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon | 127 577 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 68 000 |
4790 | Kystvakten | 1 009 |
4791 | Redningshelikoptertjenesten | 511 148 |
4792 | Norske styrker i utlandet | 10 368 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige formål | 9 057 |
4799 | Militære bøter | 500 |
| Sum inntekter rammeområde
8 | 5 207 644 |
| Sum netto rammeområde
8 | 37 016 155 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 8 settes til 37 016 655 000 kroner, som er en
økning i forhold til regjeringens forslag på 0,5 mill. kroner. Flertallet øker
aktivitetsstøtte i frivillige forsvarsrelaterte organisasjoner med
3,5 mill. kroner utover regjeringens forslag. For nærmere redegjørelse
for økningen, vises det til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 8 settes til 38 052 155 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 036 000 000 kroner.
Disse medlemmer er opptatt av
å sikre nasjonal suverenitet og en bred alliansebygging i NATO. Disse
medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger
på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse
medlemmer er opptatt av at forsvaret må være av en slik
karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette
kan best sikres ved å beholde et grunnleggende Forsvar med kjerneoppgaver
på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden.
Disse medlemmer tar innover seg
at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært forpliktet
til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense
operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps-
og materiellressurser. NATO er den viktigste arenaen for deltakelse
og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Norge må være aktivt inne
i NATO for å legge aktiviteter til Norge og å sikre norsk deltakelse
på aktiviteter ellers i organisasjonen. Disse medlemmer ser
det som en fordel at Norge blir mer aktive også innenfor materiellsamarbeidsprosjekter
i NATO.
Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av
en omorganisering som har gått for langt, for raskt. Disse
medlemmer ønsker en forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon
og utvikling. Den nye langtidsplanen er, slik disse medlemmer ser det,
en videreføring av den nedbyggingen av Forsvaret som har vedvart
de senere år. Disse medlemmer ser store sprik mellom
den organisasjonen regjeringen har lagt opp til og den organisasjonen
de i praksis legger opp til å finansiere i den vedtatte langtidsplanen.
Disse medlemmer mener Hæren må
styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Hærens
størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner
samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes. Disse medlemmer mener
langtidsplanens organisasjonsutvikling for Hæren er positiv, men
det må legges opp til mer trening og øving for å sikre et tilfredsstillende
operativt nivå.
Disse medlemmer viser til at
Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer
må løses både økonomisk og organisasjonsmessig. Det må snarest iverksettes
et prosjekt som ser på det fremtidige ubåtvåpenet og de økonomiske utfordringer
dette medfører. Sjøforsvarets organisasjon må etter disse
medlemmers mening opp på et nivå som sikrer bemanning av
fartøy og aktiviteten i norske havområder må økes.
Disse medlemmer viser til at
HV i flere år har vært nedprioritert av regjeringen. Disse
medlemmer mener regjeringen snarest må tilføre HV ressurser
for å bygge opp relevant kompetanse til erstatning for det nedlagte
0-16 som er tilpasset de trusselutfordringer vi kan forvente å stå
overfor i årene som kommer. Videre har disse medlemmer merket
seg at innsatsstyrkene ikke er oppsatt med det antall mannskaper
disse styrkene skal ha, noe som går utover HVs operative evne. Disse
medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå og størrelse.
Disse medlemmer er opptatt av
at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen
i våre havområder blir styrket. Kystvakten har de senere år hatt
en nedadgående utvikling i antall seilingsdøgn, dette er noe disse
medlemmer vil reversere.
Disse medlemmer er derfor opptatt
av at de vernepliktiges status bedres og at dette vil kunne stimulere
flere til en motivert tjeneste i Forsvaret. Det må stimuleres til
større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er
opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må
sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Disse
medlemmer ønsker en styrking av tjenestetillegget og dimisjonsgodtgjørelsen,
slik at det økonomiske tapet ved å gjennomføre førstegangstjeneste
minsker.
Disse medlemmer ser óg de enorme
utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av
materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse
medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke
vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse
vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.
Disse medlemmer er opptatt av
at Forsvaret forbereder sine tjenestegjørende på en god måte før utenlandsoppdrag. Disse
medlemmer ser det som avgjørende at soldatene opplæres,
trenes og øves på å håndtere skarpe oppdrag under realistiske og
krevende forhold. Disse medlemmer vil videre understreke
behovet for å forberede soldatene på tilværelsen etter tjenesten.
I denne sammenheng er det nødvendig å ha en nær og god tilnærming
til de pårørende, slik at Forsvaret kan være en ressurs for denne
gruppen både før, under og etter tjenesten. Disse medlemmer mener
veteranorganisasjonene er gode ressurser for Forsvaret i arbeidet
med å forberede tjenestegjørende før utenlandsoppdrag samt ivaretakelse
og oppfølging etter gjennomført utenlandsoppdrag.
Generelt er disse medlemmer opptatt
av at alle samfunnets ressurser må rettes inn på en mest mulig effektiv
måte. Beredskapsarbeidet er svært viktig og Forsvarets rolle må
avklares og defineres slik at organisasjonen kan bistå det sivile
samfunn på en mest mulig hensiktsmessig måte. Samarbeidet mellom
politi og forsvar bør utvikles videre både innenfor beredskap, informasjonsbehandling
og operative oppgaver. Disse medlemmer ser dette som
særlig aktuelt etter erfaringene etter 22. juli.
Cyber-beredskap er óg et svært viktig område hvor disse
medlemmer mener det må satses mer. Norge må ha egne tilstrekkelige
ressurser til å kunne sikre kritisk utsatt infrastruktur mot angrep
og sabotasje. Disse medlemmer vil for øvrig vise til
sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
8 settes til 37 632 355 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 616 200 000 kroner.
Disse medlemmer har over tid
uttrykt bekymring for situasjonen i Forsvaret. Regjeringen har gjennom
flere år ikke vist tilstrekkelig evne og vilje til å anerkjenne
og gripe fatt i underliggende ubalanser og problemer som både på
kort og lang sikt kan få store konsekvenser for operativ evne og
økonomisk bærekraft.
Disse medlemmer peker på følgende
hovedutfordringer for Forsvaret:
De underliggende
ubalansene mellom ressurser, oppdrag og struktur videreføres i det
skjulte, med den konsekvens at den reelle operative effekten forblir
for liten sammenlignet med samfunnets betydelige investeringer i
sektoren.
Store utfordringer knyttet til å beholde
personell i viktige stillingsklasser over tid. Dette kommer i dag
særlig til syne i Sjøforsvaret, hvor det er kritiske mangler. Dette
svekker den operative evnen.
Manglende åpenhet og informasjon om den
reelle situasjonen preger fortsatt regjeringens forsvarspolitikk,
og dessverre også budsjettproposisjonen for 2013.
Disse medlemmer mener derfor
at det er behov for en ytterligere rebalansering av forholdet mellom
Forsvarets ressurser, oppdrag og struktur. Dersom dagens vedtatte
oppgaveportefølje og struktur skal kunne opprettholdes må bevilgningsnivået øke. Disse
medlemmer har i sine alternative budsjetter fra 2008 til
og med budsjettåret 2013 foreslått en samlet økning i bevilgningene
over forsvarsbudsjettet på 3,15 mrd. kroner. Regjeringen ønsker derimot
å videreføre flate budsjettrammer for Forsvaret over tid. Disse
medlemmers omfattende styrking av Forsvaret i alternativt
budsjett for 2013 vil medføre økt forsvarsevne og være et viktig
skritt i retning av et forsvar i reell balanse.
Disse medlemmers viktigste budsjettmessige
prioriteringer for Forsvaret:
Tilføre Hæren betydelige
midler slik at oppfyllingsgraden i avdelingene bringes opp på nivå med
vedtatt struktur, samt økt øvelse og trening.
Tilføre Sjøforsvaret, Luftforsvaret og
FLO midler til tiltak for å rekruttere og beholde nødvendig personell,
samt øke aktivitetsnivået i Luftforsvaret og Sjøforsvaret.
Prioritere Heimevernets innsatsstyrker
og gjeninnføre særlige skarpe styrker med kort klartid i de større
byene. Styrke Sjøheimevernet i en krevende omstillingsfase.
Øke seilingen i Kystvakten og Indre Kystvakt.
Styrke ivaretakelsen av Forsvarets veteraner.
Legge samme effektiviseringskrav til grunn
for Forsvarsdepartementet som for Forsvarets militære organisasjon.
Det bør omprioriteres midler fra administrasjonen i departementet
og fra Forsvarsstaben til å øke den operative evnen i andre deler
av Forsvaret.
Disse medlemmer peker på at 2013
er et svært viktig år for den videre utviklingen av Forsvaret. Gjennom
behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012)
er det vedtatt ytterligere omstillinger i Forsvarets organisasjon
og støttestruktur som vil påvirke organisasjonen i årene fremover.
Disse omstillingene vil begynne å virke for fullt fra 2013.
Disse medlemmer viser til at
personellsituasjonen i Sjøforsvaret, som av fagmiljøet anses som kritisk,
er særlig bekymringsverdig. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen iverksetter umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen
både på kort og lang sikt. Disse medlemmer støtter
fullt ut den norske deltagelsen i NATOs operasjon «Ocean Shield»
fra høsten 2013, men vil tilføre Sjøforsvaret midler til å fullfinansiere
deltakelsen for å opprettholde sentrale økonomiske forutsetninger
i Prop. 73 S (2011–2012) om tilbakeføring av midler fra utenlandsoperasjoner.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å kunne opprettholde et tilstrekkelig høyt aktivitetsnivå
i Luftforsvaret i en tid med nye krevende omstillinger i forsvarsgrenen
som følge av Stortingets vedtak basert på Prop. 73 S (2011–2012).
Det er også et særlig behov for å øke antallet flytimer på MPA og
å styrke luftvern-grenen.
Disse medlemmer mener situasjonen
og utviklingen i Heimevernet er kritisk og at vedtatt struktur ikke
er bærekraftig innen dagens budsjettramme. Den innretning regjeringen
valgte på videreutviklingen av Heimevernet i Prop. 73 S (2011–2012),
vil øke belastningen ytterligere. Disse medlemmers budsjettforslag
vil øke Heimevernets militære evne gjennom å prioritere innsatsstyrkene.
Det er i tillegg et klart behov for å øke Heimevernets innsats- og
beredskapsevne for skarpe oppdrag, ikke minst i lys av beredskapsmangler
som har kommet frem etter terrorangrepet 22. juli 2011. Disse
medlemmer mener overføringen av Reine-klassen fartøyer fra
Sjøheimevernet til Kystvakten er fornuftig, men utløser behov for
EBA, infrastruktur og materiell for utdanning, trening og oppdragsløsning
som ikke synes adressert.
Disse medlemmer mener Forsvarets
kapasiteter utgjør en helt sentral del av samfunnets samlede ressurser
for beredskap og krisehåndtering. Forsvaret skal primært løse militære
oppdrag, men relevante kapasiteter må raskt stilles tilgjengelig
også ved sivile kriser i form av villede angrep, større ulykker,
naturkatastrofer mv. Disse medlemmer vil derfor øremerke
betydelige midler til å styrke Forsvarets bidrag til samlet beredskap.
Dette gjelder midler til Heimevernet, for samtrening med sivile nødetater
og politi, og økt trening på objektsikring for områdestrukturen;
for videre styrking av helikopterberedskapen utover regjeringens
forslag; og til Marinejegerkommandoen for utredning og konseptutvikling
for en fremtidig dedikert beredskapsrolle, samt øvelse og trening
for nye beredskapsoppgaver og samarbeid med politi og andre relevante
aktører.
Disse medlemmer ønsker en økning
av driftsmidler til Kystvakten i tråd med forslag om å øke evnen
til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I lys av slitasjen
på eksisterende KV-helikoptre og de massive forsinkelsene på innfasingen
av nye maritime helikoptre må det finnes interimløsninger som opprettholder
beredskap og evnen til å løse oppdrag. Indre Kystvakt (IKV) må tilføres
midler til å seile alle sine fartøyer i langt større grad enn i
foregående år. IKV utgjør en svært rimelig og fleksibel kapasitet,
og må settes i stand til å kunne operere løpende langs hele kysten.
Tilførselen av Reine-klassen må brukes til å styrke IKVs evne til
dette.
Disse medlemmer peker på at regjeringen med
full støtte fra Stortinget over flere år har gjennomført en rekke
positive tiltak knyttet til ivaretakelsen av Forsvarets veteraner.
Dette arbeidet svekkes likevel av at dagens grunnlag og ordninger
for erstatning til skadde veteraner oppleves som uoversiktlig og
uryddig, og fortsatt ikke legger et prinsipp om lik erstatning for
lik skade til grunn. Disse medlemmer foreslår i tråd
med tidligere prioriteringer også i år å tilføre midler slik at
erstatning etter den særskilte kompensasjonsordningen for skader
før 1. januar 2010 kan økes fra 35 G til 65 G med samme forenklede
beviskrav. Disse medlemmer vil også øke støtten til
Veteranforbundet SIOPS og til samarbeidsprosjektet mellom RVTS,
Forsvarets sanitet, Forsvarets veterantjeneste, Nav og SIOPS knyttet
til kompetanseheving i det sivile hjelpeapparatet, og innføre en
ordning for refusjon av reiseregninger for skadde veteraner som
oppsøker Nasjonal Militær Poliklinikk (NMP).
Disse medlemmer støtter ikke
regjeringens forslag om å redusere støtten til Det frivillige Skyttervesen
(DFS) fra 31,2 mill. kroner i 2012 til 25 mill. kroner i 2013. DFS,
med over 800 skytterlag og 140 000 medlemmer utfører en svært samfunnsviktig oppgave,
og yter bidrag til Forsvaret. Dette skjer ikke minst gjennom forsvarlig
våpenopplæring og betydelig bistand til instruksjon og trening i
deler av Forsvaret. Disse medlemmer vil derfor beholde den
samlede støtten til DFS på samme nivå som i 2012.
Høyres forsvarspolitiske prioriteringer: |
| |
Hæren | 120 mill. kr |
Sjøforsvaret | 100 mill. kr |
Luftforsvaret | 85 mill. kr |
Heimevernet | 100 mill. kr |
FLO | 30 mill. kr |
Kystvakten | 50 mill. kr |
Veteraner | 50 mill. kr |
Det frivillige Skyttervesen | 6,2 mill. kr |
Forsvarsrelaterte organisasjoner (SIOPS) | 1 mill. kr |
Beredskap | |
Marinejegerkommandoen | 45 mill. kr |
Helikopterberedskap ut over dedikerte helikoptre
på Rygge | 20 mill. kr |
Heimevernet: Objektsikring og samtrening
med politi | 50 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår
at bevilgningen til rammeområde 8, Forsvar, settes til 37 067 155 000
kroner, som er en økning på 51 000 000 kroner ut over regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at det
er stor enighet om de sikkerhetspolitiske hovedlinjene. Det foreliggende
forslaget til forsvarsbudsjett for 2013 følger opp langtidsplanen
for perioden 2013–2016.
Dette medlem mener at Norges
forsvar har betydelige kapasiteter, men at man fortsatt er inne
i en langsiktig og krevende omorganisering av strukturen og fornyelse
av kapasitetene. Dette medlem vil understreke at
denne moderniseringen vil ta tid og at Forsvarets situasjon fortsatt
preges av en spenning mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Erfaringene
fra de siste årene har vist at dette går ut over trenings- og øvelsesaktivitetene
samtidig som belastningene på mannskaper i internasjonale operasjoner
har vært betydelige.
Dette medlem mener norske soldater
gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for
å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte,
deres familier og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense
risikoen for seinskader. Dette medlem anser at situasjonen
for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet.
Dette medlem anser Det frivillige
Skyttervesen som en viktig bevegelse i forsvarssammenheng. Dette
medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag om å
redusere støtten til Det frivillige Skyttervesen med vel 6 mill.
kroner og vil foreslå økning av bevilgningen, dekket inn ved å redusere
driftsutgiftene i Forsvarsdepartementet tilsvarende.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti lenge har gått inn for bedre vilkår for våre veteraner. Dette
medlem anser det nødvendig å styrke hele Forsvarets apparat
til å ivareta veteranene, basert på konseptet «én dør inn».
Terroraksjonene som rammet Norge 22. juli 2011 viser
behovet for å styrke beredskapen mot terror. Dette medlem er
av den oppfatning at både politiet og forsvaret har kapasiteter
som vil være verdifulle i en slik sammenheng. Det sivilmilitære
samarbeid bør derfor videreutvikles for bedre å kunne utnytte de
samlede kapasiteter Norge har. Det er samtidig viktig at dette skjer
på en måte som ikke skaper uklarhet om prinsipper og ansvarsfordeling.
Dette medlem støtter i hovedsak
regjeringens forslag til forsvarsbudsjett. I tillegg foreslår dette
medlem følgende endringer for å styrke budsjettet:
50 mill. kroner mer
til samtrening mellom forsvar og politi for objektsikring. Bevilgningsøkningen
går til Heimevernets budsjett og øremerkes øving i objektsikring
i et samarbeid mellom HVs områdestruktur og politiet. Økt øvingsomfang
er viktig for samfunnsberedskapen og for å kunne håndtere krisesituasjoner.
6 mill. kroner bevilges til å styrke bevilgningen for
Det frivillige Skyttervesen. Dermed fjernes regjeringens forslag
til kutt i tilskuddene til dette viktige frivillige arbeidet.
1 mill. kroner mer bevilges til hjelp
for veteraner fra Forsvaret. Midlene går til veteranforbundet SIOPS
og skal brukes til samarbeidsprosjekt med de Regionale ressurssentre
om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Formålet
er å styrke forebyggende arbeid og redusere risikoen for selvmord
blant veteraner som sliter med senskader etter krevende tjenesteoppdrag. Kristelig
Folkeparti foreslår dessuten en tilleggsbevilgning innenfor Helsedepartementets
budsjett for å gi de regionale ressurssentrene (RVTS) midler til
å bidra aktivt i et slikt samarbeid.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 36 974 556 000
kroner under rammeområde 8, som er 41 599 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil på generelt
grunnlag understreke at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra
til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med
reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel,
samkvem, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom
ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli
hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske
samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.
Dette medlem har som utgangspunkt
at Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever
både et selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt
forsvarssamarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde
suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.
Dette medlem viser til at ny
langtidsplan for Forsvaret ble behandlet av Stortinget våren 2012. Dette
medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen, slik
disse fremkommer av debatt i Stortinget 14. juni 2012. Dette
medlem foreslår ikke noen omfattende endringer av regjeringens
budsjettopplegg for rammeområde 8 i 2013, med unntak av noen få,
mindre endringer.
Dette medlem viser til at Venstre
tidligere har fremmet forslag om at det, i tillegg til at det etableres
en hovedflybase for kampfly på Ørlandet, så raskt som mulig utredes
alternative løsninger for et detasjement i Nord-Norge med en minimumsløsning på
2 + 1 fly, og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med
en militærfaglig og økonomisk vurdering av et slikt detasjement.
Dette forslaget er ikke fulgt opp av regjeringen. Dette medlem vil
på denne bakgrunn gå mot bevilgningen på 6 mill. kroner knyttet
til prosjektering av fremskutt base på Evenes i statsbudsjettet
for kommende år.
Dette medlem mener at det ikke
er behov for bevilgningen til heimevernsungdommen og foreslår å
redusere bevilgningen med 5,9 mill. kroner. I den grad HV ønsker
å opprettholde dette tilbudet, bør det skje innenfor den til enhver
tid vedtatte driftsramme, i tråd med forsvarssjefens virksomhetsplan
og disponeringer, eventuelt baseres på støtteordninger for frivillige
barne- og ungdomsorganisasjoner.
Dette medlem har videre merket
seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 viderefører reduksjonen
i tilskuddet til Det frivillige Skyttervesen. Dette vil, etter det dette
medlem kjenner til, gå utover breddeaktiviteten i organisasjonen
som bl.a. omfatter 860 skytterlag rundt omkring i landet, og vil
kunne medføre forverrede treningsfasiliteter for politi, heimevern
og jegere. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en
økning i bevilgningen på 6,2 mill. kroner.
Dette medlem merker seg at inntekter
fra salg av forsvarseiendom er estimert til å ligge på samme nivå
i 2013 som i 2012, og at det er lagt til grunn en verdistigning
på 4 pst. i 2013. Dette medlem mener det er sannsynlig
at salget av forsvarseiendom vil være på et høyere nivå enn i 2012, og
at også verdistigningen vil være høyere enn 4 pst. Dette
medlem legger derfor til grunn et salg av forsvarseiendom
i størrelsesordenen 200 mill. kroner i 2013.
Etter dette medlems syn er det
ikke lenger behov for ordningen med militære bøter, og det foreslås
derfor å avvikle ordningen fra 2013.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 8:
| | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
1719.71 | Videreføre støtte til det frivillige
skyttervesen | 6,2 | 6,2 |
4799.86 | Avvikle ordningen med militære bøter | 0,5 | 0,5 |
1734.01 | Nedlegging av Heimevernsungdommen | -5,9 | -5,9 |
1761.47 | Prosjektering av fremskutt base på Evenes | -6,0 | -6,0 |
4710.47 | Salg av forsvarseiendom | -36,4 | -36,4 |
Sum endringer ramme
8: Forsvar | -41,6 | -41,6 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
9 (i hele tusen kroner) |
900 | Nærings- og handelsdepartementet | 299 639 |
901 | Styret for det industrielle rettsvern | 235 400 |
902 | Justervesenet | 116 400 |
903 | Norsk akkreditering | 35 500 |
904 | Brønnøysundregistrene | 573 300 |
905 | Norges geologiske undersøkelse | 258 600 |
906 | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 30 400 |
909 | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | 1 600 000 |
910 | Sjøfartsdirektoratet | 358 150 |
913 | Standardisering | 28 000 |
914 | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 4 500 |
922 | Romvirksomhet | 751 200 |
924 | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer | 100 000 |
929 | Norsk Designråd | 38 000 |
934 | Internasjonaliseringstiltak | 372 000 |
937 | Svalbard Reiseliv AS | 2 100 |
950 | Forvaltning av statlig eierskap | 25 700 |
953 | Kings Bay AS | 27 500 |
960 | Raufoss ASA | 8 200 |
1550 | Konkurransetilsynet | 95 959 |
2421 | Innovasjon Norge | 1 527 400 |
2429 | Eksportkreditt Norge AS | 110 000 |
| Sum utgifter rammeområde
9 | 6 597 948 |
Inntekter rammeområde
9 (i hele tusen kroner) |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet | 145 |
3901 | Styret for det industrielle rettsvern | 56 500 |
3902 | Justervesenet | 79 400 |
3903 | Norsk akkreditering | 28 400 |
3904 | Brønnøysundregistrene | 553 000 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse | 73 800 |
3906 | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 700 |
3910 | Sjøfartsdirektoratet | 207 800 |
3914 | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 500 |
3961 | Selskaper under NHDs forvaltning | 11 112 |
4550 | Konkurransetilsynet | 1 980 |
5325 | Innovasjon Norge | 60 900 |
5329 | Eksportkreditt Norge AS | 25 000 |
5460 | Garanti-instituttet for eksportkreditt | 11 300 |
5614 | Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt | 100 |
5629 | Renter fra Eksportkreditt Norge AS | 1 020 000 |
| Sum inntekter rammeområde
9 | 2 130 637 |
| Sum netto rammeområde
9 | 4 467 311 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 9 settes til 4 466 311 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For nærmere
redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i
avsnitt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 9 settes til 4 510 387 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 43 076 000 kroner.
Disse medlemmer mener at regjeringens forslag
til budsjett i liten grad tar inn over seg de utfordringer som en
står overfor når det gjelder en effektiv forvaltning og bedriftenes
byrde når det gjelder offentlig byråkrati og rapporteringsplikter. Disse
medlemmer legger inn en effektivisering av departementenes
drift slik at en får en slankere og mer effektiv departementsadministrasjon.
Det er ikke slik at det er en sammenheng mellom flere ansatte og
kortere saksbehandlingstid. Disse medlemmer har gjennom
denne stortingsperioden fremmet en rekke forslag til hvordan en
konkret kan foreta forenklinger som vil slå positivt ut for næringslivet.
Dette er tiltak som endring av oppbevaringsplikten for regnskapsdokumenter,
stadige skjemaer og opplysninger i stort monn både til skatteetaten
og SSB. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor lang
tid det tar å komme opp med en forbedret Altinn II-løsning slik
at mer kan samkjøres og innrapporteringen gjøres enklere.
En målsetting i Fremskrittspartiets økonomiske politikk
er å bygge ned det offentlige eierskapet gjennom salg og gjøre det
mer attraktivt for private investorer, næringsaktører og ansatte
i selskap å selv ha et mer aktivt eierskap i norsk næringsliv. Stortinget
behandlet våren 2011 Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap –
norsk statlig eierskap i en global økonomi. Eierskapsmeldingen omfattet
52 selskaper som forvaltes av 11 ulike departement. I denne forbindelse signaliserte disse
medlemmer ønske om større grad av koordinering av eierskapsutøvelsen
samt gi denne forvaltningsenheten fullmakter til å foreta nedsalg
i selskap, men at nedsalget skjer når denne enheten finner det mest
gunstig markedsmessig sett.
I den tidlige innovasjonsfasen har mange behov for
hjelp med å kunne få på plass tilstrekkelig med midler. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig at en prioriterer
å tilføre mer såkornkapital. Det er dessverre slik at alle de såkornfondene
som i dag er operative nærmest er gått tom for kapital. I forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2012 ble det kun lagt opp til
å etablere to nye såkornfond i 2012. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om å opprette nye såkornfond i alternativt statsbudsjett. Disse
medlemmer vil videre vise til de gode erfaringene med Argentum
fondsinvesteringer AS og fond-i-fond-investeringer og ser viktigheten av
at disse videreutvikles gjennom flere nye fond.
For bedriftene er det viktig å kunne få på plass bedre
ordninger innenfor Skattefunn, og ikke minst en skatte- og avgiftspolitikk
som gjør det både lønnsomt og mulig å kunne drive mer med forskning
og utvikling. Disse medlemmer følger dette opp i sitt
alternative budsjett for 2013 der det blir foreslått å øke bevilgningen
til BIA samt at man fremmer forslag om en forbedret Skattefunn-ordning,
hva gjelder økning i timesats og fjerning av makstak for antall
timer egenprodusert FoU.
Disse medlemmer har tidligere
fremmet representantforslag om å innføre en lovfestet, fullverdig
nettolønnsordning for sjøfolk, i tråd med det en blant annet har
i Danmark, slik at de norske sjøfolkene ikke kommer vesentlig dårligere
ut enn sine kolleger. Inntil dette blir vedtatt forutsetter disse
medlemmer at makstaket i refusjonsordningen indeksreguleres
tilsvarende den gjennomsnittlige lønnsveksten på land slik at ordningen
ikke taper seg i forhold til andre lands ordninger.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å forvente betydelige utfordringer innenfor reiselivssektoren
i årene som kommer som følge av den negative økonomiske utviklingen
vi ser innenfor en rekke europeiske land. Disse medlemmer mener
at det er behov for å bruke mer penger på markedsføring av Norge
som reiselivsmål enn det regjeringen legger opp til og fremmer forslag
om dette i sitt alternative statsbudsjett for 2013.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en tilsynsordning
for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme
forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige
anskaffelser.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til
tre nye fond.»
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten
av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning
som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter
har behov for økt kapitalstyrke.»
«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg med
bred deltagelse for å gjennomføre en evaluering av om saksbehandlingsreglene
i konkurranseloven av 2004 virker etter intensjonen.»
«Stortinget ber regjeringen innføre plikt til
forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien
for anbudsplikt og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk
nasjonal web-basert struktur for dette.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
9 settes til 4 522 311 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 55 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
de viktigste utfordringene for den generelle næringspolitikken er:
Stagnerende konkurranseevne
i deler av norsk næringsliv.
Et lite norsk eiermiljø og en merkbar kapitaltørke.
Manglende satsing på innovasjon, spesielt
næringsrettet forskning.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2013, som har følgende hovedprioriteringer:
Bedre skatte- og
avgiftspolitikk, forenklinger i skjemaveldet og investeringer i
infrastruktur.
Styrke norske eiermiljø ved å gjøre det
mer attraktivt å investere i norske bedrifter.
Styre offentlige midler mot tiltakene som
har sterkest innovasjonseffekt.
Disse medlemmer peker på at gode
generelle vilkår for næringsvirksomhet er viktig for Norges konkurransekraft. Disse
medlemmer er opptatt av å holde orden i økonomien og investere
for fremtiden ved å satse på forskning, utdanning, infrastruktur
og vekstfremmende skattelettelser. Disse medlemmer vil
sørge for bedre infrastruktur gjennom økte investeringer som sikrer
flere, bedre og tryggere veier. Dette vil styrke grunnlaget for
verdiskaping i hele landet. Samtidig knyttes samfunn bedre sammen,
noe som gir nye muligheter for arbeidstakere og bedrifter.
Norske bedrifter må hvert år bruke store ressurser
på å etterleve offentlige krav og regler. Disse medlemmer viser
til at Nærings- og handelsdepartementet har anslått bedriftenes
samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av slike krav
til rundt 54 mrd. kroner årlig. Dette svekker næringslivets konkurransekraft.
En reduksjon av administrative kostnader vil frigjøre ressurser
til viktig verdiskaping. Stadig strengere regler og omfattende kontroll
dreper også nye initiativ. EU og de fleste europeiske land har satt
seg høye ambisjoner for reduksjon i bedriftenes administrative kostnader
knyttet til offentlig pålagte krav og regler. Disse medlemmer mener
at Norge ikke kan være dårligere og at det haster med reformarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
forskning og undersøkelser har vist at ansattes medeierskap i bedrifter
har positive konsekvenser for både arbeidsmiljø og konkurranseevne.
Av den grunn har mange land utformet regelverk og skatteregler som
tilrettelegger for og motiverer ansatte til å kjøpe aksjer i egen
bedrift. For disse medlemmer er maktspredning og
selveierdemokrati viktige verdier. Å legge til rette for at flere
medarbeidere også kan bli medeiere er en videreføring av denne linjen. Disse medlemmer vil
stimulere slikt medeierskap betydelig sterkere enn det gjøres i
Norge i dag, og vil øke skattefritaket for kjøp av rabatterte aksjer
i bedriften hvor man arbeider.
Disse medlemmer vil trappe ned
den særnorske formuesskatten. Det er spesielt viktig å fjerne formuesskatten
på arbeidende kapital, fordi norske eiere får en ulempe sammenlignet
med utenlandske eiere. Formuesskatten innebærer at den effektive skatten
på kapitalavkastning i Norge er svært høy for enkelte typer investeringer.
Eiendel/aktivum | Effektiv skattesats uten formuesskatt | Effektiv skattesats med formuesskatt |
| | |
Bankinnskudd | 56 pst. | 113 pst. |
Aksjer (i en bedrift) | 56 pst. | 113 pst. |
Kilde: OECD-rapporten «Tax Reform in Norway –
a Focus on Capital Taxation»
Disse medlemmer viser til at
mange av de nye bedriftene i Norge er kunnskapsbedrifter. Etablerte
bedrifter satser i økende grad på fornyelse gjennom å utvikle kompetanse
og ny teknologi. Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må øke
produktiviteten. Vi må finne nye produkter, utvikle ny teknologi
og forbedre prosessene.
Disse medlemmer ønsker at Innovasjon Norge
utarbeider en guide for offentlig-privat innovasjonssamarbeid. Landsdekkende
ordninger har øverste prioritet for disse medlemmer.
Derfor vil disse medlemmer øke bevilgningene til:
Den landsdekkende
innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge.
Det landsdekkende etablerertilskuddet i
Innovasjon Norge.
Såkornfondene.
NCE/Arena-programmet og forberede oppstart av
et GCE-program.
Styrke Skattefunn-ordningen, blant annet
ved å gjeninnføre tilskudd for ulønnet forskningsinnsats i Skattefunn-ordningen.
I Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) kan prosjekter
fra ulike områder, initiert av de deltakende bedriftene, konkurrere
om å få støtte på grunnlag av forskningskvalitet, innovasjonsgrad
og verdiskapingspotensial. Disse medlemmer viser
til at dette programmet er svært etterspurt og har høy innovasjonseffekt.
Disse medlemmer viser til at
det ofte er vanskelig å skaffe kapital for gründere og oppstartsbedrifter.
I dag møter man et «kapital-gap» når den offentlige støtten tar
slutt. Disse medlemmer vil utrede opprettelsen av
en lavterskel innovasjonsbørs, slik kan man koble privat sparekapital
sammen med kapitalsøkende innovasjonsbedrifter. Det vil også styrke
det norske eierskapet.
Disse medlemmer viser til at
norsk økonomi er avhengig av velfungerende markeder med god og virksom
konkurranse. Konkurransetilsynet er konkurransens vokter, og skal
sørge for at ingen aktører i markedet får fordeler på bekostning
av konkurrenter og fellesskapet. Disse medlemmer mener
det er viktig med et tilsyn som er fremst i verden på kompetanse,
og ønsker derfor å øke bevilgningen for blant annet å kunne øke
forskningsinnsatsen.
Disse medlemmer vil peke på at
handel gir økonomisk vekst. At vi deltar i det internasjonale varebyttet
er en av årsakene til den velstanden vi har i dag. Handel er også
en varig vei ut av fattigdom for utviklingsland.
Disse medlemmer viser til at
rød-grønn handelspolitikk er en studie i selvmotsigelser. I WTO sitter
Norge i to forhandlingsutvalg. Det ene er G10, der Norge arbeider
for strenge handelsrestriksjoner på landbruksvarer. Det andre er
«Friends of Fish», der Norge arbeider for en betraktelig reduksjon
av fiskerisubsidier og friere handel med matvarer. Norge importerer
mat for rundt 30 mrd. kroner årlig, og eksporterer mat for rundt
50 mrd. kroner årlig. Som netto eksportør av mat tjener Norge på
økt handel med matvarer.
Disse medlemmer vil arbeide for
friere verdenshandel og vil utvide utviklingslandenes adgang til
å eksportere varer til Norge. Derfor vil disse medlemmer redusere
de mange handelshindre som eksisterer i dag. Først og fremst vil disse medlemmer utvide
GSP-ordningen, slik at flere mellominntektsland får bedre markedsadgang
til Norge. Videre ønsker disse medlemmer å bevilge
midler til å øke veterinær- og kvalitetskontroll i de minst utviklede
landene, slik at disse landene har større mulighet til å selge sine
eksportprodukter i nye markeder. Regjeringen foreslår å øke tollen
på en del ost og kjøtt fra 1. januar 2013. Disse medlemmer ønsker
å reversere denne tolløkningen for å sikre forbrukerne et godt utvalg
i butikkene og styrke matindustriens konkurransekraft.
Disse medlemmer viser til at
arbeidsplassene i den maritime næringen er spredt over hele landet og
sysselsetter over 100 000 mennesker, hvorav 25 000 er sjøfolk. Halvparten
av disse er offiserer. Disse medlemmer har en målsetting
om en levedyktig skipsfartsnæring som både bidrar til verdiskaping
langs kysten og gir livsgrunnlag for bedrifter i leverandør- og
utstyrsindustrien. Det viktigste er å gi skipsfarten rammebetingelser
som gjør det attraktivt å være lokalisert i Norge.
Disse medlemmer viser til at
den maritime næringen er i stadig større grad kunnskapsbasert. Det er
en enorm teknologiutvikling i skipsfarten og det bygges stadig flere
spesialskip med nye posisjoneringsprinsipper og styringsprinsipper.
Det stilles også stadig strengere krav til miljø og sikkerhet, som også
setter økte krav til sjøfolk, rederier og utdanningsinstitusjoner.
Kompetanseheving er nøkkelen for å sikre en fremtid for skipsfarten,
og disse medlemmer vil legge til rette for at maritim
utdanning skal lønne seg.
Høyres næringspolitiske prioriteringer |
| |
En ansvarlig økonomisk politikk som
bidrar til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen. Økt satsing
på forskning, infrastruktur og vekstskapende skattelettelser. Se
tabell i Høyres hovedmerknad i avsnitt 2.1.2 for Høyres satsinger
på økt konkurransekraft | |
Lån til såkornkapitalfond, tapsavsetning
125 mill. kr | 500 mill. kr |
Innovasjon Norge, styrking av landsdekkende
innovasjonslåneordninger med 200 mill. kroner låneramme | 67 mill. kr |
Innovasjon Norge, økte etablerertilskudd | 13 mill. kr |
Innovasjon Norge, kategori «Innovasjon
møbel» | 10 mill. kr |
BIA - Forskningsrådet, satsing på næringsrettet,
brukerstyrt forskning og innovasjon | 50 mill. kr |
Ungt Entreprenørskap | 5 mill. kr |
Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats
gjennom Skattefunn (Se også Innst. 3 S (2012–2013)
for øvrige forbedringer i Skattefunn, til sammen 365 mill. kr) | 40 mill. kr |
Omstillingstiltak / lokal næringsutvikling | 150 mill. kr |
Styrke NCE-programmet, oppstart GCE | 60 mill. kr |
Konkurransetilsynet | 10 mill. kr |
Utvikling av OPI-veileder pluss rådgivning | 15 mill. kr |
Miljøteknologi | 25 mill. kr |
Oppstart av innovasjonsbørs | 20 mill. kr |
Reduserte gebyrer, Brønnøysundregistrene | 30 mill. kr |
Reduserte gebyrer på maritime personellsertifikater | 12 mill. kr |
Oppsyn i statsallmenninger – til fjellstyrene | 5 mill. kr |
Støtte til organisasjoner m.m. (dyrevelferd) | 0,6 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 9 settes til 4 045 311 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 422 000 000 kroner.
Dette medlem understreker at
verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave
er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å
opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping
gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige
fellesskapsgoder.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap,
innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende
arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet
og rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom
konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene
i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet.
Norge er også avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig
høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs,
menneskene.
Dette medlem peker på at det
i dag er knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, noe som er en utfordring
i forhold til å sikre en langsiktig vekstevne. Derfor er vi avhengig
av et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i
næringslivet og arbeidstakernes rettigheter, som også er nødvendig
for å styrke verdiskapingen.
Dette medlem mener at regjeringens
budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad sikrer den langsiktige
vekstevnen i norsk økonomi. Dette stiller oss overfor store utfordringer
når det gjelder finansiering av fremtidig velferd.
Dette medlem mener at langsiktig,
privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv
er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter
medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som
svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte
i bedriften. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifter i familiebedriftene,
dersom driften føres videre i minst 10 år. Samtidig vet dette
medlem at mange små og mellomstore bedrifter ønsker å ta
inn lærlinger, men at det ofte blir for kostbart. Derfor foreslår
Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett å øke lærlingetilskuddet med
50 mill. kroner, slik at flere får læreplass og innpass i arbeidslivet.
Dette medlem mener at budsjettforslaget preges
av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Kristelig Folkeparti
foreslår derfor i alternativt budsjett å styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA),
såkornfondene, satsingen på forskings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU)
og Innovasjon Norges innovasjonslån, garantier og tilskudd med i
alt 140 mill. kroner. Dessuten foreslår Kristelig Folkeparti å øke
bevilgningen til reiselivet med 25 mill. kroner. Kristelig Folkepartis
alternative budsjett innebærer også økte bevilgningene til samferdsel
med nesten 800 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Kristelig Folkeparti styrker dessuten oppfølgingsarbeidet
av sykefraværet i alternativt budsjett, og gir selvstendig næringsdrivende
rett til sykepenger, omsorgspenger, samt pleie- og omsorgspenger ved
graviditet og fødsel.
Dette medlem peker på at Norge
nå har 900 mill. kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 60-tallet.
Allikevel avvirkes det kun 11 millioner kubikkmeter skog i året,
og mye av det som står igjen vil nå råtne. Dette medlem peker
på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte
av det store lageret av skog vi har. Det betyr at det må satses
mer på infrastruktur og veier. Dette gjelder blant annet skogsbilveier,
kaier og jernbaneterminaler. Kristelig Folkeparti foreslår derfor
25 mill. kroner til verdiskapingstiltak i skogbruket og 5 mill.
kroner til bioenergiprogrammet.
Dette medlem mener det må etableres
en ny ordning for globalt ledende norske klynger: Global Centres
of Expertise (GCE), samtidig som de eksisterende klyngeprogrammene
Arena og NCE videreføres. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å
sette av 20 mill. kroner til etablering av Global Centres of Expertise.
Dette medlem peker på at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett også foreslår å sette maksimalt
refusjonsberettiget lønn i nettolønnsordningen til innslagspunktet
for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen til kun å omfatte
sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette gir
innsparinger på 537 mill. kroner for 2013.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 768 511 000
kroner under rammeområde 9, som er 698 800 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem mener at det for
å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår
for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats
for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere
og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet
må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor
tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.
Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige
og møte framtidas utfordringer.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører
og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap
i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole
må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i
en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til Ungt Entreprenørskap med 5 mill.
kroner. Det er videre viktig for dette medlem å sikre
risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og
gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er
en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv
generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative
statsbudsjett for 2013. Dette medlem vil spesielt
satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig
virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet
baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon
Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner,
hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer
med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2013
blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til
drift av selskapet (20 mill. kroner).
Dette medlem er videre fornøyd
med at regjeringen har adoptert Venstres forslag om å innføre en
egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling
av klima-, miljø- og energiløsninger, den såkalte miljøteknologiordningen.
Dette ble blant annet foreslått i forbindelse med behandlingen av «krisepakken»
St.prp. nr. 37 (2008–2009) i felles forslag fra Venstre, Høyre og
Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser til at Innovasjon
Norge har rapportert at det i 2011 kom inn søknader om tilskudd gjennom
ordningen på 900 mill. kroner, hvorav søknader for omkring 750 mill.
kroner ble vurdert som relevante og behandlet, mens den økonomiske
rammen for ordningen av Stortinget var fastsatt til 228,5 mill.
kroner. Dette viser at miljøteknologiordningen møter et stort behov
i næringslivet og er rimelig treffsikker. Det er imidlertid et behov
for å styrke ordningen slik at flest mulig bedrifter med relevante
prosjekter kan få støtte. Dette medlem ønsker derfor å
styrke ordningen ut over forslaget fra regjeringen med 75 mill.
kroner.
Dette medlem mener det offentlige
bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder
der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, næringsrettet
forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing
på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette
medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette
bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn
som regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med
200 mill. kroner. For dette medlem er det et stort
tankekors at i statsbudsjett med rekordhøyt bruk av oljepenger så
står bevilgningene til næringsrettet FoU bom fast. Kun 40 mill.
kroner av en økning på 1,4 mrd. kroner til FoU går til næringsrettet
forskning.
I tillegg foreslår dette medlem en
stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår
en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av regjeringens forslag
til budsjett. Dette medlem viser til en økning på
50 mill. kroner til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU)
i regi av Innovasjon Norge. Det er et stort behov for modernisering
av offentlig sektor, og dette medlem mener det er
svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den er i stand
til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte.
En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen skal tjene
som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige
produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og
internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk
og miljøer. Dette medlem vil påpeke at de dystre
økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke
norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet.
Dette medlem er kjent med at
regjeringen arbeider med en strategi for å sikre økt innovasjonseffekt
av offentlige anskaffelser. Det er bra, fordi offentlige anbud har
en tendens til å satse på trygge, men gamle løsninger, fremfor å
stimulere til nye og mer fremtidsrettede løsninger. Dette
medlem mener at innovative offentlige anskaffelser har et
potensial for å bli et kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse
viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser
til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær
400 mill. kroner årlig. Skal vi lykkes må vi imidlertid ha insentivmekanismer som
står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes
for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv.
En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke få ønsket
effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften.
Dette medlem foreslår derfor
at det etableres en tilskuddsordning på 50 mill. kroner for innovative offentlige
anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke
om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende
innovative innkjøp.
Dette medlem foreslår også å
øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 250 mill. kroner
for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter
og prosjekter. En slik økning vil medføre anslagsvis 82,5 mill.
kroner i tapsavsetning over statsbudsjettet.
Dette medlem mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og
kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt
av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en
hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å
avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen
gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.
Dette medlem viser i den forbindelse
til Dokument 8:61 S (2009–2010), forslag fra Trine Skei Grande og
Borghild Tenden om å opprette et eget norsk regelråd etter svensk
modell. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader knyttet
til skjemaveldet redusert med 7,3 pst. netto, og 11 pst. brutto, og
har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske
kroner. Målet om 25 pst. reduksjon opprettholdes, og man er på god
vei til å lykkes. Erfaringene med det svenske regelrådet er så gode
at mandatperioden for rådet er forlenget til ut 2014 og avsluttes
ikke ved utgangen av 2010, som opprinnelig planlagt.
Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 40 mill. kroner til etablering og drift av et norsk regelråd.
Dette medlem foreslår videre
å bruke 93,6 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene
med 20 pst.
Dette medlem er opptatt av å
få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal
gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten
av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som
innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon,
siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert
som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges
støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er
sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling. Dersom vi legger til grunn en streng bruk
av begrepet innovasjon, der vi avgrenser til innovasjon på nasjonalt
og internasjonalt nivå, var det bare 18 pst. av midlene i 2007 som
gikk til prosjekter med innovasjon. Dette medlem viser
derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja
og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering og fristilling
av Innovasjon Norge. Bl.a. foreslås det at Innovasjon Norge deles
i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel
for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen
er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av
hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn
og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt
å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene skal
beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering av
tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.
Dette medlem mener at det i forbindelse
med en slik oppdeling av Innovasjon Norge er nødvendig å se på andre
deler av det offentlige virkemiddelapparat, bl.a. Investinor. Dette
medlem mener at det i forlengelsen av en endring av Innovasjon
Norge og etablering av Klimatek (nærmere omtalt over) ville være
naturlig å avvikle Investinor og overføre dagens portefølje til
hhv Innovasjon Norge og Klimatek.
Dette medlem mener at den sjøfartskultur som
er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres
gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige
nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv.
Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige
for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med
lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at
nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes
som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.
Dette medlem viser videre til
at Econ Pöyry i en nylig framlagt rapport konkluderer med at ordningen
er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette medlem viser
videre til at hovedbegrunnelsen for ordningen er at «alle andre»
har den. Dette medlem tror at ordningen vil bli avviklet
i en rekke land dersom Norge og/eller andre land tar et første skritt. Dette
medlem viser i så måte til et oppslag i Dagens Næringsliv
13. juni 2012 hvor det framgår at finansministeren og næringsministeren
er uenige om fortsatt subsidiering av norske sjøfolk og hvor finansministeren
uttaler:
«Vi er for like konkurransevilkår på et lavest mulig
subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine
subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak
som gir sysselsetting.»
Det er en uttalelse dette medlem er
grunnleggende enig i. Dette medlem oppfordrer derfor næringsministeren
til snarest å ta et initiativ til at ordningen avvikles i de fleste
land, slik at konkurranseforskjellen fortsatt blir lik mellom norske
og andre sjøfolk.
Dette medlem er tilhenger av
et mangfoldig og spredt eierskap i norsk næringsliv. Etter dette medlems syn
er det statlige eierskapet for omfattende og for lite målrettet. Dette
medlem mener imidlertid det ikke vil være behov for økt
statlig eierskap i 2013 og ser derfor ingen grunn til å budsjettere med
meglerhonorar etc. for å gjennomføre eventuelle oppkjøp.
Dette medlem mener en av hovedutfordringene
i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter
mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er
tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens
arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene
rundt om i landet gode arbeidsplasser.
Dette medlem mener det er en
stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte
de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital – slik
at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter
til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape
en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon,
trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet
til det offentlige virkemiddelapparatet.
Det finnes i dag statlig støttede regionale
og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget
er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten
har derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at
selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn
tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er
avsluttet.
Dette medlem har lenge tatt til
orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper
med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er
så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer
etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning
fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som
kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne
fasen.
Dette medlem viser til Dokument
8:47 S (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper
med stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at næringsministeren
følger opp dette gjennom en endring av ordningen med landsdekkende
etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter. Dette medlem mener imidlertid
at en intern omfordeling av 34 mill. kroner innenfor Innovasjon
Norges portefølje er i minste laget, og foreslår derfor å doble
ordningen med en bevilgning på ytterligere 34 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
forslag om en forsterket inkubasjonsstrategi under SIVA med en dobling
av bevilgningene til programmidler, nærmere omtalt under rammeområde
6.
Dette medlem vil også vise til
forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende
under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a.
200 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde
16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a.
økning i avskrivningssatsene, fjerning av arveavgiften, økt fribeløp
for aksjekjøp i egen bedrift, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger,
fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter
med mindre enn 5 ansatte og dobling i beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen
samt, nærmere omtalt under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2012–2013)
Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet
næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden. Dette
medlem vil også vise til en ny ordning for å styrke norsk
næringsliv, Kapitalfunn-ordning, også omtalt under rammeområde 22 og
i Innst. 3 S (2012–2013). Denne ordningen skal gi mulighet til 20
pst. skattefradrag for investeringer i selskaper, gitt at investeringen
holdes i minimum 3 år og at investor ikke er tilknyttet selskapet.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013 en samlet påløpt satsing på framtidens næringsliv på over
6,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for næringsliv, gründere og småbedrifter
(bokført, mill. kroner) | |
| |
Skattelettelser overfor næringslivet,
bl.a. Kapitalfunn-ordning, økte satser i Skattefunn, økte avskrivningssatser,
gjeninnføre aksjerabatt, fjerne arveavgiften, minstefradrag for
selvst. næringsdrivende, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger,
fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter
etc. | 2612,0 |
Reduksjon i gebyr, arbeidstillatelser
mv. | 40,3 |
Gjeninnføring av tilskudd til ulønnet
arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Næringsrettet forskning | 200,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter | 231,9 |
Div. tiltak for å få eldre (+62 år)
til å stå lenger i arbeid (netto) | 290,0 |
Mer fleksible permitteringsordninger | 30,0 |
Norsk regelråd | 40,0 |
Ungt Entreprenørskap | 5,0 |
Tilskuddsordning, vekstbedrifter | 34,0 |
Økt landsdekkende innovasjonslånordning
> 250 mill. kroner | 82,5 |
Økte inkubatorsatsing, SIVA | 75,0 |
Økt lærlingtilskudd + 5.700,- | 50,0 |
Styrket forskningsinnsats, nye stipendiatstillinger,
flere studieplasser mv | 1120,4 |
Økt reiselivssatsing | 50,0 |
Jernbane- og kollektivtransportutbygging | 900,0 |
Forskning- og utviklingskontrakter,
Innovasjon Norge | 50,0 |
Tilskuddsordning for innovative offentlige
anskaffelser | 50,0 |
20 pst. reduksjon i Brønnøysund-registrene | 93,6 |
Klimatek: Nytt investeringsselskap for
investering i klimateknologi, klimagründere mv. | 145,0 |
Økning av miljøteknologiordningen | 75,0 |
Innføre ordning
med momsnøytrale innkjøp i staten | |
Sum næringsliv/småbedrifter | 6214,7 |
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:
| | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
| | | |
900.23 (ny
post) | Etablering og drift av norsk Regelråd | 40,0 | 40,0 |
900.73 | Ungt Entreprenørskap | 5,0 | 5,0 |
928.71 (ny post) | Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
Skattefunn | 40,0 | 40,0 |
2421.50 | Dobling av ordningen med landsdekkende
etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter | 34,0 | 34,0 |
2421.50 | Miljøteknologi-ordningen | 75,0 | 75,0 |
2421.50 | Ny tilskuddsordning for innovative offentlige
anskaffelser | 50,0 | 50,0 |
2421.51 | Øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen
med 250 mill. kroner > tapsavsetning 33 pst. | 82,5 | 82,5 |
2421.71 | Ymse reiselivstiltak i regi av IN | 50,0 | 50,0 |
2421.72 | Forsknings- og utviklingskontrakter,
IN, (IFU/OFU) | 50,0 | 50,0 |
2425.01 (ny
post) | Klimatek, driftsutgifter | 20,0 | 20,0 |
2425.51 (ny
post) | Tapsfond, Klimatek | 125,0 | 125,0 |
3904.01 | 20 pst. reduksjon i Brønnøysundgebyrene | 93,6 | 93,6 |
909.73 | Avvikling av nettolønnsordningen for
sjøfolk | -1333,0 | -1600,0 |
950.21 | Meglerhonorar etc. statlig oppkjøp | -25,7 | -25,7 |
2421.73 | Tilskudd til innkjøpskonsortium for
kjøp av kraft | -5,2 | -5,2 |
Sum endringer ramme
9: Næring | -698,8 | -965,8 |
| | | |
Under streken | | |
2421.90 | Øke den landsdekkende
innovasjonslåneordningen med 250 mill. kroner | 250,0 | 250,0 |
2425.91 | Klimatek, investeringskapital | 500,0 | 500,0 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013-2013) med Tillegg 2 |
| | |
Utgifter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
1000 | Fiskeri- og kystdepartementet | 177 240 |
1001 | Deltakelse i internasjonale organisasjoner | 10 580 |
1030 | Fiskeridirektoratet | 375 800 |
1050 | Diverse fiskeriformål | 249 190 |
2415 | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 40 000 |
| Sum utgifter rammeområde
10 | 852 810 |
Inntekter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
4000 | Fiskeri- og kystdepartementet | 10 |
4030 | Fiskeridirektoratet | 474 530 |
| Sum inntekter rammeområde
10 | 474 540 |
| Sum netto rammeområde
10 | 378 270 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 10 settes til 377 270 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For nærmere
redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i
avsnitt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 10 settes til 236 230 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 142 040 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
norsk fiskerinæring er blitt en av landets absolutt viktigste næringer
når det gjelder verdiskaping og eksportinntekter. Denne næringen
er meget avhengig av gode rammevilkår og et byråkrati som er både
effektivt og fremtidsrettet slik at en relativt raskt kan få svar
på konsesjonssøknader og ikke minst gode beregninger hva gjelder
kvotefastsettelse som er optimal for maksimal uttak av biomasse
for de enkelte fiskebestander det fiskes på. Disse medlemmer mener
at det skjemaveldet og godkjenningsregime som finnes innen fiskeriområdet
må effektiviseres og reduseres kraftig. Det brukes i dag for mye
tid og ressurser innen næringen til å fylle ut skjemaer og rapporteringer
til offentlige myndigheter og direktorat. Det er også viktig at
myndighetene opptrer mer samlet hva gjelder fremtidig utvikling
innen oppdrettsnæringen.
Det er viktig at det legges opp til en fortsatt
vekst innenfor oppdrett slik at produksjonen kan øke og næringen
kan vinne markedsandeler. Disse medlemmer mener derfor
det må åpnes for å tillate en økning i MTB (maksimalt tillat biomasse)
også i de områdene langs kysten som ikke har fått den tidligere varslede
5-prosentøkningen grunnet lusesituasjonen, slik Troms og Finnmark
har fått. Dette må kunne gjøres gjeldende når det kan dokumenteres
at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse medlemmer mener
det også må legges opp til å tildele nye konsesjoner når forholdene
ligger til rette for det. Disse medlemmer mener det
må satses enda mer på markedsføring både innenlands og utenlands
for å få solgt mer laks og ørret.
Disse medlemmer mener videre
at det nå må vurderes å skille mellom laks- og ørretkonsesjoner
slik at det er mulig å kunne tildele rene ørretkonsesjoner i områder
der en frykter for villaksens fremtid, men samtidig har gode oppdrettslokaliteter.
Disse medlemmer er opptatt av
at den norske fiskeflåten skal være både lønnsom og effektiv innenfor
de områder av fiskeriene en opererer i. Det må legges til rette
for en variert fiskeflåte og det er viktig at man klarer å opprettholde
lønnsomhet i alle ledd, uavhengig av fartøyets størrelse. Norsk
fiskerinæring er i dag subsidiefri dersom en velger å se bort ifra
føringstilskuddet. Det er viktig at næringen klarer seg uten alle
former for tilskudd i fremtiden. Dersom en skal klare å få en tilstrekkelig
lønnsomhet inn i alle ledd mener disse medlemmer at
det også må vurderes å starte med en struktureringsordning også
for den minste delen av fiskeflåten, da denne i dag er preget av
liten lønnsomhet og det faktum at dagens små og moderne båter er
langt mer effektive enn det de gamle mindre sjarkene var.
Disse medlemmer mener det er
manglende fokus fra regjeringen og stortingsflertallet når det gjelder
selfangst og hvalfangst. Vi ser dessverre nå en utvikling der stadig
færre skuter går i isen for å fangste. Disse medlemmer mener
regjeringen må gjøre en betydelig større internasjonal jobb knyttet
til forståelsen av hvorfor vi fangster sel og hval. Fra myndighetenes
side må man løse problemene knyttet til mottakssituasjonen samt
hvilke skuter som kvalifiserer for å dra i isen etc. Når det gjelder
hvalfangst mener disse medlemmer regjeringen må endre
dagens system med soneinndeling om hvor det kan fangstes og når.
Dette skulle ikke være nødvendig all den tid at det fastsettes en
totalkvote på antallet dyr som skal kunne fangstes.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen siden høsten 2011har signalisert at de vil komme med en
egen sjømatmelding som vil omfatte fiskeri- og havbruksnæringens
rammevilkår. De siste signaler viser at Stortinget kan få denne
meldingen til behandling tidligst våren 2013. Disse medlemmer har forventninger
til at denne meldingen omfatter hele verdikjeden i fiskerinæringen
for å sikre rammevilkårene for fiskeri- og havbruksnæringen og Norge som
sjømatnasjon i fremtiden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår med sikte på å tilpasse
disse bedre til en virkelighet med åpen internasjonal konkurranse
og svingninger i eksportmulighetene.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge frem forslag om en justering
av fiskerfradraget slik at dette tar høyde for lønns- og prisveksten
fra og med justeringen i 2009 og frem til og med lønnsoppgjørene
våren 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
10 settes til 373 270 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 5 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
de viktigste utfordringene for fiskeri og havbruk er:
Som første steg vil disse medlemmer:
Disse medlemmer viser til at
den ferske SINTEF-rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav
i 2050» er hyggelig lesing for alle som er interessert i næringslivet
langs kysten. I dag omsetter norsk sjømatnæring for 90 mrd. kroner.
Forskerne mener omsetningen kan vokse til 250 mrd. kroner i 2030,
og 550 mrd. kroner i 2050. En slik økning vil ha stor betydning
for lokalsamfunn langs hele kysten. Verdens befolkning øker og det
blir flere munner å mette. I likhet med oljenæringen kan norsk sjømatnæring
utvikles til å bli eksportører av kunnskap, tjenester og utstyr
til internasjonale markeder.
Disse medlemmer viser til at
fiskerinæringen eksporterer for rundt 50 mrd. kroner årlig. Det betyr
at næringen er sårbar for internasjonale konjunkturer. Disse
medlemmer vil bidra til stabilitet i kronekurs og rentenivå
gjennom en ansvarlig økonomisk politikk. I tillegg er det viktig
å sikre god markedsadgang for å få solgt fisken. Disse medlemmer mener
Norge må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre handelspartnere,
da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet
både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi. Disse
medlemmer er bekymret over at det stilles spørsmålstegn
ved EØS-avtalen fra sentrale personer i regjeringen. I tillegg kan
tolløkningen på ost og kjøtt bli uheldig for norske fiskeriinteresser.
Disse medlemmer peker på at havbruksnæringen
er svært viktig for Norge. Det er rom for videre vekst i næringen,
men veksten må skje på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Disse
medlemmer ønsker å legge til rette for økt vekst gjennom
å øke maksimal tillatt biomasse der det er forsvarlig.
Disse medlemmer peker videre
på at oppdrettsnæringen spiller en viktig rolle langs kysten, både
i form av arbeidsplasser og store skatteinntekter. Samtidig er det
viktig at miljøinteresser ivaretas. Det er faglig uenighet om hvorvidt
oppdrettsnæringen utgjør en trussel mot villaksen, bl.a. som en
følge av rømming og lakselus. Disse medlemmer foreslår
derfor bevilget 10 mill. kroner for oppstart av en genbank for villaks
i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å selge «grønne» konsesjoner for lakseoppdrett,
og at deler av salgssummen skal gå til fylkeskommuner. Dette mener disse
medlemmer at er en lite optimal løsning. Det beste er at
midlene går til å styrke lokal verdiskaping i de kommunene som berøres
av de nye oppdrettskonsesjonene. Når man blir vertskommune for et
oppdrettsanlegg, vil det oppstå både positive og negative ringvirkninger.
Nye arbeidsplasser og økonomisk aktivitet er positivt. Miljøutfordringer
og en kraftig økning i behovet for å gjøre investeringer i infrastruktur
og kommunale bygg kan belaste en stram kommuneøkonomi. Disse
medlemmer ønsker at deler av salgsinntekten skal gå til
de kommuner som blir direkte berørt av de nye konsesjonene. Med
«berørt» mener disse medlemmer at kommunen er lokalitet
for oppdrettsanlegg eller slakteri. Midlene skal brukes til miljøtiltak
lokalt eller til å forbedre konkurransekraften i vertskommunen og
omkringliggende strøk, f.eks. gjennom investeringer i vei. Dette
gjøres ved at pengene tildeles kommunale næringsfond, formelt underlagt
kommunestyret. Næringsfondene skal forvaltes langsiktig, lokalt
og profesjonelt, og i utgangspunktet skal midlene brukes til å øke
næringsattraktiviteten i vertskommunen.
Høyres fiskeripolitiske prioriteringer |
Markedsføring av sjømat i Norge | 10 mill. kr |
Genbank for villaks | 10 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 10 holdes uendret i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem understreker at
fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting
langs kysten. Det er gledelig at en norsk fiskeriforvaltning ført
under skiftende regjeringer har gjort at fiskeribestandene stort
sett er høye sammenliknet med for eksempel EU.
Dette medlem viser til regjeringens
bærekraftstrategi fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder
der oppdrettsindustrien påvirker miljøet; genetisk påvirkning og
rømming, sykdom, forurensning og utslipp, arealbruk og bruken av
fôr. De fem hovedområdene har vært problemområder siden oppstarten
av oppdrettsindustrien, og etter 40 års drift er det nå viktig at
man får til faktiske endringer. Dette medlem mener
det må være en prioritert oppgave å løse disse problemene innen
utgangen av 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi ikke
vil løse miljøutfordringene før det er for sent.
Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for
muligheten til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen
på sikt. Dette medlem peker på at Kristelig Folkeparti
i alternativt budsjett foreslår å bevilge 50 mill. kroner utover
regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling for bærekraftig
fiskeoppdrett under rammeområde 16.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 403 270 000
kroner under rammeområde 10, som er 25 000 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Norge
med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over
store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har
vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig
enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre
vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen
fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn
ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet
gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil
utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig
sjømatnæring.
Dette medlem mener det er en
forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert
sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren
må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig,
bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener
imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen
av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom
nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser
slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige.
Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks
med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være
en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter
må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale
avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i
Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem er positiv til at
det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt
vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles
mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum
(MTB).
En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil
bidra til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten,
og vil således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også
har preget Norge de siste årene. Dette medlem mener
at en vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i
forhold til at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttiggjorte.
En økning i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun
bli realisert hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som
har bærekraft for en økt produksjon. Dette medlem mener
en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold
til å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.
Dette medlem mener at veksten
i næringen bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll
over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør
stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for
å hindre at de lokale kysttorsk stammene kan rammes av sykdom eller blandes
genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett altfor mange eksempler
på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil i
så måte vise til forslag om totalt 50 mill. kroner til ulike tiltak
knyttet til bevaring av villaksstammen under rammeområde 13 i denne
innstilling.
Dette medlem mener at nettolønnsordningen for
sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og
over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens grove forskjellsbehandling
mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen
og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig
i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.
Dette medlem viser til at regjeringen
har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser
i sårbare havområder de siste årene. Dette medlem har
ikke støttet regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor
Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste
gyteområder for en rekke fiskearter. Dette medlem støtter
heller ikke det kartleggingsarbeidet som regjeringen legger opp
til skal skje utenfor Jan Mayen og i Barentshavet i 2013. I stedet
mener dette medlem at det er fornuftig å øke bevilgningene
til havforskning. Avstanden mellom det som kreves av leveranser
fra Havforskningsinstituttet og hva det er mulig å levere med dagens
økonomiske rammer fra regjeringen er økende. Dette medlem mener
at det er viktig å tette kunnskapshull når det gjelder oppdatering
av forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet i 2013 og
2014, og økt kunnskap om marginale bestander som er viktige i økosystemet.
Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningene til ressursforskning gjennom Havforskningsinstituttet
med 20 mill. kroner over rammeområde 16 i denne innstilling.
Dette medlem viser videre til
at tilskudd til næringstiltak i fiskeriene går til garantilott,
føringstilskudd, tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangsten
og tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper. Regjeringen
foreslår å bevilge 50 mill. kroner til dette i 2013, samme beløp
som i 2012 og noe som er en reduksjon i bevilgningene sammenlignet
med tidligere år.
Dette medlem mener at satsing
på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende
for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil
det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med
små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser
ikke blir utnyttet. Vi har i mange år sett en utvikling med nedleggelse
av stadig flere fiskeindustribedrifter og denne trenden frykter
vi vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd
og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.
Dette medlem viser til at regjeringens
politikk heller ikke på dette området er i tråd med løftene som
er gitt velgerne, jf. Soria Moria II-erklæringen, hvor det bl.a.
står at regjeringen vil:
«- sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom
avsetning til førings-ordninger og mottaksstasjoner der det ikke
er andre alternativer for levering»
Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med
25 mill. kroner i 2013.
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
11 (i hele tusen kroner) |
1100 | Landbruks- og matdepartementet | 147 714 |
1112 | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 162 990 |
1115 | Mattilsynet | 1 214 719 |
1138 | Støtte til organisasjoner m.m. | 30 087 |
1139 | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | 38 913 |
1141 | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | 122 010 |
1143 | Statens landbruksforvaltning | 357 850 |
1144 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 810 |
1147 | Reindriftsforvaltningen | 63 744 |
1148 | Naturskade - erstatninger | 117 200 |
1149 | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | 75 665 |
1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | 14 210 397 |
1151 | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | 104 500 |
1161 | Statskog SF - forvaltningsdrift | 22 694 |
| Sum utgifter rammeområde
11 | 16 675 293 |
Inntekter rammeområde
11 (i hele tusen kroner) |
4100 | Landbruks- og matdepartementet | 106 |
4112 | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 18 893 |
4115 | Mattilsynet | 129 945 |
4143 | Statens landbruksforvaltning | 37 718 |
4147 | Reindriftsforvaltningen | 38 |
4150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | 59 520 |
5576 | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | 125 000 |
| Sum inntekter rammeområde
11 | 371 220 |
| Sum netto rammeområde
11 | 16 304 073 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 11 settes til 16 303 073 000 kroner, som er en
reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For
nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden
i avsnitt 2.1.2.
Flertallet viser til at det i
revidert nasjonalbudsjett for 2012 ble etablert en tiltakspakke
på 100 mill. kroner fordelt med 50 mill. kroner på hver på tiltak
innenfor Nærings- og handelsdepartements og Landbruks- og matdepartementets
budsjett.
Flertallet viser videre til at
Klimameldingen gir signaler om en aktiv skogpolitikk gjennom tiltak for
økt tilvekst og avvirkning for å utnytte skognæringens potensial
som bidragsyter i klimapolitikken.
Flertallet viser til at utfordringene
for treforedlingsindustrien er store og at flere virksomheter er avviklet
de siste årene. Behovet for fornyelse av treforedlingsindustrien
og for å fremme aktivitet i skogbruket er viktig både for å sikre
arbeidsplasser, særlig i Innlands-Norge, og for å utnytte skogressursene
i en ønsket overgang fra fossile til fornybare ressurser i energi-
og vareproduksjon.
Flertallet mener det er viktig
å opprettholde et sterkt fokus på å videreutvikle treforedlingsnæringen.
Som et bidrag til bedriftenes arbeid med kostnadsreduksjoner og
nyutvikling vises det i denne sammenheng bl.a. til etablerte innovasjons-
og forskningsressurser, bl.a. gjennom ENOVA og fondet for klima,
fornybar energi og energiomlegging som nå etableres, Innovasjon
Norge og miljøteknologiordningen og til avsatte forskningsmidler. Flertallet vil
likevel understreke at det er virkemiddelapparatet som må foreta
den konkrete vurderingen av bedrifter og prosjekter fra alle bransjer
som kan motta støtte fra de nevnte ordningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 11 settes til 10 835 740 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 5 468 333 000 kroner.
Disse medlemmer mener tiden er
overmoden for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for
en robust norsk matproduksjon. Disse medlemmer fremmer
i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk
og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig
eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse
er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor
må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, herunder
jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer. I denne
sammenheng fremmer disse medlemmer en rekke konkrete
forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og
hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon. Disse medlemmer mener
det skal være friere etableringsrett i alle produksjoner og at det
ved organisering av produksjonen og omfanget av produksjonen bør
hensyntas veterinære og miljømessige hensyn. Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets
alternative budsjettforslag for 2013 legger til rette for moderne
rammebetingelser som vil skape nye muligheter for norsk matproduksjon.
Disse medlemmer er motstandere
av den form for jordbruksforhandlinger vi har hatt innen landbruket
siden 1950-tallet. Disse medlemmer mener at budsjettåret
skal følge kalenderåret. Dette skal også gjelde for landbruksområdet,
hvor eventuelle forhandlinger skal inngå i den ordinære budsjettbehandlingen
i Stortinget. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der det belyses hvilke helårsvirkninger
budsjettet har for landbruket i det kommende budsjettår.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det
økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet ikke står
i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder. I sammenheng med
det siste har disse medlemmer fremmet forslag om
nedslakting av tamrein for å se til at det reelle antall tamrein
kommer i samsvar med tillatte maks antall tamrein slik det er fastsatt
for siida, reinbeitedistrikt og reinbeiteområder. Disse medlemmer mener
det er viktig å få ned reintallet slik at det blir mer i forhold
til beitegrunnlaget og at en derved blant annet unngår dyrelidelser
grunnet intensiv rovdrift på beitegrunnlaget.
Disse medlemmer viser til at
større næringsfrihet vil gi bedre lønnsomhets- og inntektsmuligheter
for matprodusentene enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår
derfor reduserte næringsoverføringer. Disse medlemmer fremmer
samtidig forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket,
som skal bidra til omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer er kritiske til
at Norge har verdens dyreste skjermingsstøtte. De fleste andre land
i verden har redusert sin skjermingsstøtte fordi støtten forstyrrer
produksjon og handel og bidrar relativt lite til å øke produktiviteten
og konkurransen. Disse medlemmer vil påpeke at dette
ikke vil bedre en bærekraftig utvikling eller til å sette bøndene
i stand til å tåle risiko.
Disse medlemmer mener at en deregulering innen
landbruket samt omlegging av støtte- og tilskuddsordninger innen
produksjon fra drift og over til investering, fra nivådifferensiering
pr. areal, dyr etc. blant annet knyttet til soneinndeling og over
til produksjonsvolum, vil være med på å gjøre det mer attraktivt
for bønder å satse samt vurdere sin egen lønnsomhet og legge opp
sin virksomhet deretter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving
av lov til å fremja omsetnaden av jordbruksvarer.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for melk.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).»
«Stortinget ber regjeringen avvikle begrensningene
når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak
for samdrifter i melkeproduksjon.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av jordlova med sikte på modernisering og forenklinger.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
11 settes til 14 540 673 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 763 400 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
de viktigste utfordringene for norsk landbruk er:
Som første steg i landbrukspolitikken foreslår disse
medlemmer:
Å rette landbruksstøtten
inn mot å stimulere til øke matproduksjon, innenfor rammene av internasjonale
regelverk.
Å styrke lønnsomheten ved å stimulere til
strukturendringer og gi skattereduksjoner som kommer heltidsbonden
til gode.
Å styrke eiendomsretten ved å fjerne prisreguleringene
på eiendom, oppheve boplikten, fjerne INON som begrep og myke opp
delingsforbudet.
Disse medlemmer viser til at
landbruket har en sterk tilknytning til tradisjonelle Høyre-verdier som
respekt for privat eiendomsrett, frihet til å drive næringsvirksomhet
samt vern om kultur og natur. Disse medlemmer vil
arbeide for å styrke eiendomsretten og for å gi bønder og skogbrukere
større frihet til å forvalte egen eiendom. Disse medlemmer har
en målsetting om et mer lønnsomt og fremtidsrettet jordbruk og skogbruk
i hele landet og å stimulere til økt matproduksjon på norske ressurser. Det
viktigste er å gi næringene nye muligheter til å utvikle seg og
redusere avhengigheten av offentlig støtte. Landbruket utgjør et
viktig fundament for bosetting og kulturlandskap i Norge, men legger
også grunnlaget for annen næringsvirksomhet landet over. Næringen
og statlige myndigheter må innrette tilskuddene slik at det blir
lagt til rette for mer lønnsom drift.
Disse medlemmer foreslår følgende
endringene i overføringer:
Kutt i eksportsubsidier,
der disse subsidiene finnes i statsbudsjettet.
Ingen kutt i pristilskudd, rendyrke produksjonsprofilen.
Større kutt i støtte som ikke direkte fremmer
produksjon.
Øke jordbruksfradraget, delvis for å fremme
heltidsbonden.
Disse medlemmer mener at staten
fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men slike tilskudd
må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag. Bonden
er en selvstendig næringsdrivende, og trenger best mulige vilkår
for å skape egne inntektsmuligheter. I Høyres alternative budsjett
reduserer disse medlemmer skattene for bønder. Samlet
vil disse skatteforslagene føre til en kraftig økning i landbrukets
investeringsevne og økt lønnsomhet i landbruket.
Effekt av Høyres skattelettelser for
landbruket | Bokført proveny |
| |
Lavere formuesskatt for personer som
eier gårdsbruk/skogeiendom | 400 mill. kr |
Redusere gevinstbeskatning for salg
av landbrukseiendom til 28 pst. | 100 mill. kr |
Halvere arveavgiften på gårdsbruk/skogeiendommer | 13 mill. kr |
Gjeninnføre startavskrivning for saldogruppe
d på 30 pst. | 85 mill. kr |
Øke minstefradraget med 4 000 kr i kombinasjon
med økning av satsen i minstefradraget til 43 pst. samt å øke innslagspunktet
for toppskatten trinn 1 til 520 000 kroner | 45 mill. kr |
Halvere produktavgiften for saft | 75 mill. kr |
Innføre regnskapsligning for fredede
bygninger | 48 mill. kr |
Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen | 16 mill. kr |
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt
på kraftverk til 10 000 kVA | 0 mill. kr |
Økning i jordbruksfradraget | 20 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 11 settes til 16 348 073 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 44 000 000 kroner.
Dette medlem ønsker et aktivt
landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap.
En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt
å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at
det fastsettes et konkret inntektsmål, og at bønder får en inntektsvekst
på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil
legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn
til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en robust og framtidsrettet
landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke
støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner. Dette
medlem vil peke på at reiselivet er en viktig distriktsnæring
og foreslår å styrke reiselivssatsingen under rammeområde 9 med
25 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk
være økologisk. Dette medlem vil påpeke at Norge
ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk
mat, ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort
i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser
til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for
en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med
målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette
medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige norske
satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til
det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk er et av få eksempler.
Dette medlem viser til behovet
for å styrke klimarelaterte tiltak utover regjeringens satsing.
Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å øke bevilgningen med 5 mill.
kroner til Bioenergiprogrammet.
Dette medlem viser til avsløringene
av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer
i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen. Dette medlem mener
disse avsløringene gjør det nødvendig å øke bevilgningene til Mattilsynet.
Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningene med 10 mill. kroner
utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med
pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 16 137 273 000
kroner under rammeområde 11, som er 166 800 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem mener at landbruket
skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å
opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur,
både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.
Skal dette lykkes, krever det en kraftfull modernisering
av det norske landbruket. Regjeringens strategi som er å videreføre
alt som det var i går, er åpenbart en feilslått politikk. Antallet
melkebønder er mer enn halvert siden år 2000 og det legges i snitt
ned 3 melkebruk daglig. For en regjering som har uttalt at «ethvert
bruk som legges ned er et nederlag» må dette oppleves som særdeles
tungt.
Dette medlem ser på bonden som
en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar.
Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass
innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad
utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten
direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold
i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal
tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig
næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer,
færre og enklere retningslinjer.
I tillegg til å produsere mat og trevirke, må
landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige
lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette
medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå,
men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger.
I tillegg mener dette medlem at vi må få en klarere
deling av landbrukspolitikken der det stimuleres til økt effektivitet
og større produksjonsmengde hos produsentene av «ordinære» landbruksprodukter,
mens det på den annen side legges mer til rette for at landbrukseiendommene
kan være et utgangspunkt for noe mer enn «ordinær» produksjon, det
være seg mer nisjeproduksjoner eller «opplevelsesproduksjon». Dette
medlem mener bl.a. at omsetningsgrensene for å komme inn
under jordbruksavtalen bør heves fra dagens 20 000 til 50 000 og
ber regjeringen følge opp dette i jordbruksforhandlingene våren
2013.
Dette medlem vil ha en mer aktiv
bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak
er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre
bosetting og økt mangfold på bygdene.
Dette medlem vil sikre Norge
et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor
rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres
retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det
er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den
norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse
av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den
fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer
avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene
til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo
også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret
2012–2013 i Stortinget våren 2012.
Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets
lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der
de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre
det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang
av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.
Dette medlem ønsker å videreføre
jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom
bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres
til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes
i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede
forhandlinger innenfor det korporative system. Vårens landbruksoppgjør
var dessverre et godt eksempel på det motsatte, hvor betydelige
deler av statsbudsjettets utgiftsside gjennom skatte- og avgiftslette
ble avklart i brevskriving mellom finansministeren og avtalepartnerne. Dette
medlem mener at dette er et demokratisk problem.
Dette medlem er kritisk til at
regjeringen har valgt å innlemme skog, for å pynte på regnskapet over
de totale CO2-utslippene i Norge. Dette
er noe som eksperter advarer sterkt mot. Det er også svært omstridt
i andre land å bruke den naturlige CO2-veksten
i skog for å «pynte» på eget utslippsregnskap. Dette medlem har
registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene
til skogsbilveier og granplanting under denne regjering. Det var
ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv
avviklet eller reduserte dramatisk. Skogsbilveier er den største
trusselen mot inngrepsfri natur i Norge og støtteordninger som tilskudd
til skogsbilveier og hogst i bratt terreng gjør det lønnsomt å hugge
i de biologisk viktigste områdene. Da det er klar sammenheng mellom
gammel skog med truede arter og utilgjengelighet for skogbruk, treffer
disse støtteordningene systematisk områder som er potensielle for
vern.
Dette medlem mener fortsatt det
er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn
og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med
100 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under
enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen
i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring
når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen
merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor
at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og
Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring.
Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem å
avvikle støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen.
Dette medlem har videre merket
seg at Landbruks- og matdepartementet fortsetter å støtte Folkeaksjonen
en ny rovdyrpolitikk med 1,1 mill. kroner, samtidig som støtten
til miljøvernorganisasjoner er kuttet med 0,3 mill. kroner. Etter dette medlems syn
er dette en svært besynderlig måte å drive selektiv organisasjonsstøtte
på, ikke minst med tanke på at Stortinget har vedtatt et rovdyrforlik,
hvis eneste formål Folkeaksjonen en ny rovdyrpolitikk har er å undergrave
nettopp dette forliket. Dette medlem foreslår derfor
å videreføre støtten til miljøvernorganisasjonene på samme nivå
som i 2012 og avvikle støtten til Folkeaksjonen en ny rovdyrpolitikk.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
1138.70 | Støtte til miljøvernorganisasjoner. | 0,3 | 0,3 |
1138.70 | Ikke støtte til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpotikk | -1,1 | -1,1 |
1143.60 | Stimuleringstiltak, dyrehelsepersonell
i næringssvake distrikt | -17,0 | -17,0 |
1150.50 | Avvikling av tilskudd til skogsbilveier
og skogplanting under Landbrukets utviklingsfond (LUF) | -100,0 | -100,0 |
1150.70 | Eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer,
Tilskott til råvareprisordninga | -25,8 | -25,8 |
1150.77 | Fjerning av subsidier til pelsdyrfôr | -23,2 | -23,2 |
Sum endringer ramme
11: Landbruk | -166,8 | -166,8 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
1800 | Olje- og energidepartementet | 208 921 |
1810 | Oljedirektoratet | 446 600 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 867 300 |
1825 | Energiomlegging og utvikling av energi-
og klimateknologi | 1 038 500 |
1830 | Forskning | 768 950 |
1832 | Internasjonalisering | 21 700 |
1833 | CO2-håndtering | 3 300 800 |
1870 | Petoro AS | 320 700 |
2440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 28 000 000 |
2442 | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen | 1 800 |
2490 | NVE Anlegg | 2 000 |
| Sum utgifter rammeområde
12 | 34 977 271 |
Inntekter rammeområde
12 (i hele tusen kroner) |
4800 | Olje- og energidepartementet | 2 752 |
4810 | Oljedirektoratet | 94 800 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 155 300 |
4825 | Energiomlegging og utvikling av energi-
og klimateknologi | 996 000 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet | 149 000 |
4833 | CO2-håndtering | 1 352 800 |
5440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 157 400 000 |
5490 | NVE Anlegg | 500 |
| Sum inntekter rammeområde
12 | 160 151 152 |
| Sum netto rammeområde
12 | -125 173 881 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 12 settes til –125 174 881 000 kroner, som er
en reduksjon av utgiftene i forhold til regjeringens forslag på 1
mill. kroner. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det
til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 12 settes til 126 524 581 000 kroner, som er en reduksjon
av utgiftene i forhold til regjeringens forslag på 1 350 700 000
kroner.
Disse medlemmer vil videreutvikle
Norge som en energistormakt. Disse medlemmer viser til
at vi har betydelige naturressurser, sterke selskaper med mye kompetanse
og erfaring, avanserte teknologimiljøer og betydelig med kapital. Disse medlemmer fører
en politikk som stimulerer til bedre høsting av energiressursene,
samt styrket satsing på forskning og utvikling av energiproduksjon og
-forbruk.
Disse medlemmer konstaterer at
petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi og velstand.
Oljedirektoratets ressurser må prioriteres til konsekvensutredninger
og ressursarbeid der ressurspotensialet er størst. Disse
medlemmer mener tilgangen på prospektive arealer må sikres,
og vern av arealer må unngås. Det skal imidlertid stilles strenge
miljøkrav, tilpasset lokale forhold. Arealene utenfor Lofoten, Vesterålen
og Senja må snarest konsekvensutredes.
Det er viktig å sikre rekruttering til næring
samt stimulere teknologiutvikling. Disse medlemmer mener
staten bør ta et langt større ansvar for forskning og utvikling
(FoU) innen petroleumsnæringen. Bevilgningen til Norges Forskningsråd
og deres petroleumsforskning foreslås styrket med 144,3 mill. kroner.
Disse medlemmer vil arbeide aktivt
for at mer av gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning,
industriutvikling og nyskapning. Gassbaserte aluminiumsverk må tillates
i Norge, hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar, og
det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre
investering i slik infrastruktur. Disse medlemmer styrker
bevilgningene til infrastruktur for gass med 20 mill. kroner. Disse
medlemmer støtter arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-rensing på Mongstad, men ønsker at midler
til fullskala renseprosjekt skal tildeles basert på «anbudsprinsipper»
i den forstand at behovet for subsidier minimeres og konkurransen
økes.
Disse medlemmer vil akselerere
utviklingen av bedre og grønnere energiteknologier. Dette krever
satsing både innen forskningsmiljøene, universitetene og realfag
samt energibransjen generelt. Disse medlemmer vil
styrke eksisterende og ett nytt FME senter med 50 mill. kroner. Disse
medlemmer foreslår at Halden-miljøet får status som FME.
De er et globalt anerkjent miljø innen sikkerhet og styringssystemer
for kjernekraftverk. Reaktorkompetanse er viktig i en verden som
kommer til å bygge mer kjernekraft.
Disse medlemmer vil styrke satsingen
på fornybar energi. Potensialet er spesielt stort innen vannkraft.
Ordningen med grønne sertifikater har gitt en betydelig stimulans
til utbygging av ny produksjonskapasitet. Utover økonomisk stimulans,
må det gis bedre politiske rammebetingelser til vannkraftsatsingen.
Det gjelder både stor vannkraft og småkraftverk. Disse medlemmer forutsetter
derfor at NVEs konsesjonskapasitet prioriterer de mest lønnsomme
prosjektene først, og at konsesjonsprosessen forenkles. Disse
medlemmer har flere ganger foreslått at lokale myndigheter
kan håndtere mindre prosjektsøknader.
Enova ble opprettet for å stimulere fornybar energi
og energieffektivisering. Førstnevnte ivaretas nå av grønne sertifikater,
og det må reflekteres i Enovas budsjetter. Disse medlemmer foreslår
å fjerne Enova-avgiften på nesten 750 mill. kroner som kompensasjon
til forbrukerne etter innføring av grønne sertifikater. Disse
medlemmer foreslår også å kutte 320 mill. kroner i Energifondet
som Enova forvalter. Disse medlemmer ønsker å stimulere
til mest mulig fornuftig bruk av energi. Enova skal stimulere industrien
til å gjøre kostnadseffektive ENØK-prosjekt, og dagens prosjekter
skal videreføres. Disse medlemmer vil gi skattefradrag
for energi- og miljøtiltak i privatboliger med en teknologinøytral
tilnærming, samtidig som støtten til energiomlegging i bedrifter
og industrien videreføres. Fra 2013 bør Enovas husholdningsprogram
omgjøres til en ordning med skattefradrag eller hvite sertifikater.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
12 settes til 125 018 881 000 kroner, som er en utgiftsøkning i
forhold til regjeringens forslag på 155 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener de viktigste
utfordringene på energiområdet er:
Å møte verdens økende
energibehov, samtidig som vi må redusere de globale klimagassutslippene.
Å utnytte våre rike energiressurser til
fremtidsrettet og bærekraftig verdiskaping.
Disse medlemmer peker på at verdens
energibehov er økende og sikker tilgang til energi er en avgjørende
forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling
i utviklingslandene. Det er fortsatt mange mennesker i store deler
av verden som ikke har sikker tilgang på energi. Selv om fornybare energikilder
kan og må spille en viktigere rolle i verdens energiforsyning, så
slår Det internasjonale energibyrået (IEA) fast at de tradisjonelle
fossile energikilder som kull, olje og gass fortsatt vil være de
klart viktigste forsyningskildene.
Disse medlemmer mener at selv
om evnen til å utnytte fossile energikilder har vært den viktigste faktoren
for velstandsutviklingen siden den industrielle revolusjon, er bruken
av fossil energi i dag den største utfordringen for menneskenes
livsbetingelser i fremtiden. Bruk av fossil energi er den viktigste
kilden til utslipp av klimagasser som kan føre til en farlig økning
i jordens gjennomsnittstemperatur. Disse medlemmer peker
på at dersom vi skal unngå en økning i de globale klimagassutslippene,
samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket
energibehovet som skal til for å løfte sin befolkning ut av fattigdom,
er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi, mer
effektiv bruk av energi samt CO2-håndtering
fra fossile energikilder.
Disse medlemmer mener at Norge,
med våre rike naturressurser både innen olje, gass og fornybar energi,
har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov. Klimautfordringen
må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er
det viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst og
best mulig resultater pr. investert krone.
Disse medlemmers viktigste prioriteringer i
energipolitikken er:
Å føre en fremtidsrettet
energipolitikk som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning
til akseptable priser.
Å prioritere forskning og utvikling for
økt verdiskaping og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse
av våre naturressurser og kompetanse.
Å legge til rette for et fortsatt aktivitetsnivå
i petroleumssektoren i mange år fremover.
Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til
det nasjonale forskningsprogrammet Climit som omfatter forskning,
utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon
med fangst og lagring av CO2. Disse
medlemmer foreslår å styrke bevilgningene til Climit, samt
å øke kapitalen i Fond for Climit.
Disse medlemmer viser til at
det i klimaforliket fra juni 2012 var enighet om å innføre forbud mot
fyring med fossil olje i husholdninger i 2020, og at dette forutsetter
støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode.
Regjeringen har ikke fulgt opp denne forpliktelsen i budsjettproposisjonen. Disse
medlemmer foreslår en ny bevilgning til utfasing av oppvarming
med fossil olje i husholdningene.
Disse medlemmer viser til at
flere deler av landet i 2012 var utsatt for store flom- og skredulykker
som følge av store nedbørmengder. Klimaendringer vil etter all sannsynlighet
medføre at vi vil oppleve mer nedbør og ekstremvær i årene fremover.
Mange og kostbare flom- og skredulykker de siste årene viser at
det er et behov for å styrke satsingen på flom- og skredforebygging. Disse
medlemmer foreslår derfor økte bevilgninger til dette. Disse
medlemmer mener at vi aldri kan sikre oss hundre prosent
mot fremtidige flom- og skredulykker, men en styrket satsing på
forebyggende tiltak kan redusere skadene og minske omfanget av nye
flommer og skred.
Disse medlemmer viser til at
olje- og gassvirksomheten har stor betydning for norsk økonomi og
næringsliv, både finansielt og industrielt. Kommende offentlige
budsjetter vil avhenge av fremtidige oljeinntekter, og regjeringen
innberegner i sine langtidsprogram også inntekter fra funn som ennå ikke
er gjort. Disse medlemmer mener et fortsatt høyt
lete- og utvinningsnivå derfor er nødvendig for at regjeringen skal
kunne innfri sine planer og løfter om økte utgifter over offentlige
budsjetter og økende velferd.
Disse medlemmer mener at det
er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen der flere uavhengige
miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger.
Fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har blitt
en dominerende aktør på norsk sokkel. I dagens situasjon er det
viktig å styrke Petoro slik at de kan holde et sterkt fokus på utviklingen
i de ulike lisensene, ikke minst når det gjelder å sørge for en
høyere utnyttelsesgrad i eksisterende felt. Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke Petoro. Disse medlemmer mener videre
at Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over kontantstrømmen
fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil kunne
gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til de viktige
oppgaver Petoro har ansvar for. Disse medlemmer vil
også øke bevilgningene til Oljedirektoratet for å styrke deres arbeid
for en bedre ressursutnyttelse på sokkelen, og styrke bevilgningene
til internasjonalisering gjennom INTSOK og Petrad.
Disse medlemmer peker på at petroleumsnæringen
er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft
i norsk teknologiutvikling. De unyttede petroleumsressursene på
norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet for
avanserte teknologiske løsninger blir stadig større for å kunne
finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv og
miljøvennlig måte. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i
internasjonal konkurranse er evnen til å ligge i forkant med ny
teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å
sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et
langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk
kontinentalsokkel faller. Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Økt
forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø
med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.
Disse medlemmer peker på at det
er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til
forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens
petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger
av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst.
av ressursene på sokkelen. Som stor ressurseier påhviler det staten
et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling,
forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene
våre. Disse medlemmer foreslår derfor økte bevilgninger
til petroleumsforskning.
Disse medlemmer viser til at
nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge
har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som
fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft, vindkraft,
bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Stilt overfor
klimautfordringen og verdens økende energibehov vil det være nødvendig
å øke produksjonen av fornybar energi globalt sett. I klimaforliket
fra juni 2012 var det enighet om å be regjeringen i de kommende
statsbudsjett øke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes
et FME-senter for geotermisk energi. Disse medlemmer peker
på at heller ikke dette punktet i klimaforliket er fulgt opp av
regjeringen. Bevilgningene til FME-sentrene er ikke styrket i budsjettproposisjonen
og det er heller ikke er foreslått å opprette et nytt FME-senter
for geotermisk energi. Disse medlemmer foreslår derfor
å styrke bevilgningen til FME-sentrene og opprette et nytt FME-senter
for geotermisk energi i løpet av 2013.
Høyres energipolitiske prioriteringer |
| |
Petroleum i Nord | 150 mill. kr |
Energiforskning Norges forskningsråd | 125 mill. kr |
Støtte til utskifting av oljefyr | 40 mill. kr |
Petoro | 30 mill. kr |
Oljedirektoratet, drift | 10 mill. kr |
Flom- og skredforebygging | 10 mill. kr |
Internasjonalisering | 5 mill. kr |
CLIMIT CO2-håndtering,
Kapitalinnskudd (1 mrd.) | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 12 settes til 125 133 881 000 kroner, som er en utgiftsøkning
i forhold til regjeringens forslag på 40 000 000 kroner.
Dette medlem vil innenfor rammeområde
12 foreslå å øke bevilgningene til energiomlegging gjennom etablering
av en støtteordning for utfasing av oljefyring i husholdninger og
til grunnlast i tråd med klimaforliket. Dette medlem vil
også øke bevilgningene til flom- og skredforebygging i kommunene
og til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
Klimaproblemet blir stadig løftet frem som en
av vår tids største utfordringer. FNs klimapanel har slått fast
at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst.
innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av
global oppvarming. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett
styrker vi den nasjonale klima- og miljøsatsingen gjennom en økt
satsing på energiomlegging og forskning på miljøvennlig energi,
og gjennom en grønnere og mer klimavennlig innretning av skatte-
og avgiftspolitikken.
Dette medlem vil peke på at det
er nødvendig med en sterkere satsing på energiomlegging enn det
regjeringen legger opp til. Dette medlem viser til
klimaforliket (Meld. St. 21 (2011–2012), Innst. 390 S (2011–2012))
som ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2012. Forliket innebærer at
det skal innføres et forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og
til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Av Stortingets vedtak nr. 563
fremgår det at innføring av et slikt forbud «forutsetter støtteordninger
fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode». Dette
medlem konstaterer at regjeringen i statsbudsjettet for 2013
ikke følger opp Stortingets vedtak om støtteordninger til konvertering
og utskifting av oljefyr fra 2013, og anser dette som et brudd på
den enigheten som ble oppnådd i forliket. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 80 mill. kroner til etablering av en
støtteordning for konvertering av fossile energibærere i husholdninger
og til grunnlast som administreres av Enova.
Dette medlem viser til innspill
fra KS i budsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen hvor det ble påpekt
at den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet til flom og skredforebygging
bare dekker en brøkdel av behovet for kartlegging av faresoner for
flom og skred i kommunene. Kartleggingen av faresoner for flom og
skred skal bidra til å framskaffe kunnskap både om hvor det er viktig
å sette inn tiltak i områder som allerede er tatt i bruk, og om
hvor det er viktig at utsatte områder ikke tas i bruk. Etter en
gjennomgang i 2010 blant 330 kommuner med kartleggingsbehov konkluderte
NVE med at 120 kommuner må plasseres i kategorien førsteprioritet.
Med dagens bevilgninger er NVE i stand til å gjennomføre faresonekartlegging
i to til fem kommuner i året. Med dette som bakgrunn foreslår dette
medlem å øke bevilgningen til kartlegging av faresoner for
flom og skred med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til klimaforliket
(Meld. St. 21 (2011–2012), Innst. 390 S (2011–2012)), som ble vedtatt
i Stortinget 11. juni 2012. I vedtak nr. 570 bad Stortinget regjeringen
om å øke bevilgningene til Forskningssentrene for miljøvennlig energi
i de kommende statsbudsjettene, og at det skulle opprettes et FME-senter
for geotermisk energi. Dette medlem kan ikke se at
regjeringen har fulgt opp dette vedtaket i statsbudsjettet, i og
med at bevilgningen til FME-sentrene opprettholdes på samme nivå
som i 2012. Dette medlem anser dette som et brudd
på den enigheten som ble oppnådd i klimaforliket. Med dette som
bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til FME-sentrene med 10 mill. kroner.
Dette medlem understreker at
det er grunn til å være mer restriktiv enn det regjeringen legger
opp til når det gjelder oljeleting i sårbare områder. Dette medlem foreslår
derfor å redusere bevilgningene til geologiske undersøkelser, seismikk
og datainnsamling ved Jan Mayen med 70 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 125 960 581 000
kroner under rammeområde 12, som er en utgiftsreduksjon på 786 700 000 kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at vi
vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi
opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi
løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land
som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land
at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands-
og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter
til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen
og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og
arbeidsplasser.
Dette medlem synes det var positivt
at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr.
21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag fremdeles ligger langt etter i arbeidet med
å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket
ligger an til å bli nådd.
Dette medlem mener virkemiddelbruken
i norsk klimapolitikk bør deles i to, ett sett virkemidler for sektorer
som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett
sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet.
I tillegg mener dette medlem at vi bør fokusere på
virkemidler som tar ut energieffektiviseringspotensialet, få på plass
mer fornybar energi og sørge for en mer robust energiinfrastruktur.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen har fått på plass en avtale om å innføre et grønt sertifikatmarked
i samarbeid med Sverige. Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging
vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette
medlem mener de grønne sertifikatene vil sørge for at vi
får opp produksjonen for fornybar energi gjennom modne teknologier,
hovedsakelig vindkraft og vannkraft, men at vi samtidig må fortsette
å satse på teknologi- og demonstrasjonsprosjekter for mer umodne,
fornybare energikilder. Dette medlem mener i den
sammenheng at satsing på vindkraft til havs er viktig, og viser
til at Venstre vil gi et tilskudd på 30 mill. kroner til METsenteret
for å styrke satsingen ytterligere.
Dette medlem viser til at Venstre
vil foreslå å innføre et skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig. Dette
medlem mener man derfor bør rendyrke Enova som et redskap
for å ta ut energieffektiviseringspotensialet i større prosjekter,
og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak i private boliger.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing. Dette medlem vil også vise til
at Venstre foreslår å øke tilskuddet til energifondet med 200 mill.
kroner, der 100 mill. kroner er øremerket til en større satsing
på bioenergi.
Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel
for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge
som en storprodusent av fossil energi, har et spesielt ansvar for
å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen
av CO2-fangstteknologi vil være med på å
sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal
klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette
medlem registrerer at regjeringen har redusert sine ambisjoner innenfor
CO2-fangst og lagring ved å legge Kårstøprosjektet
i skuffen, og at regjeringen er forsinket med sitt CO2-fangstprosjekt på Mongstad. Dette medlem mener
gjennomføringsavtalen med Statoil på Mongstad er mangelfull, og
at prisen og tidsrammen på prosjektet tilsier at regjeringen bør
søke etter andre lokasjoner og aktører for å sikre teknologiutvikling
av CO2-fangst og lagring. Dette
medlem mener derfor avtalen om byggingen av et fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad bør sies opp. Dette medlem viser
til at Venstre ønsker å gå videre med CO2-fangstanlegget
på Kårstø, og foreslår å bevilge 60 mill. kroner til dette arbeidet. Dette
medlem viser til at Venstre foreslår å erstatte det gamle
kullkraftverket på Svalbard med et nytt kullkraftverk med CO2-fangst og lagring, og foreslår å bevilge
100 mill. kroner for å igangsette dette arbeidet. Dette medlem viser
også til at Venstre foreslår å sette i gang med et fullskala CO2-fangstprosjekt i industrien, og ønsker
å utlyse en konkurranse der målet er å finne det mest egnede prosjektet
for å utvikle teknologi for CO2-fangst
fra industrielle utslipp. Dette medlem viser til
at Venstre setter av 40 mill. kroner for å igangsette en slik konkurranse. Dette
medlem viser til at CLIMIT-programmet er et viktig bidrag
for å øke forskning og utvikling av CO2-fangst. Dette
medlem viser til at Venstre foreslår å doble innsatsen til
dette programmet ved å øke tilskuddene til CLIMIT med 90 mill. kroner. Dette
medlem ønsker også å styrke Norges internasjonale CO2-håndteringsarbeid med 10 mill. kroner.
Dette medlem mener at Norge er
avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt
utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen
er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge
har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen,
og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne
på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn
til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri
og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en
politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer
gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest
sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Det er positivt
at en ikke åpner for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen
(Nordland VI og VII og Troms II) i denne stortingsperioden. Dette
medlem er negativ til regjeringens kartlegging av petroleumsforekomster
utenfor Jan Mayen, og viser til at Venstre foreslår å avvikle denne
kartleggingen.
Dette medlem mener det er unaturlig
at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette
medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro fjernes
fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til å ha en
langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE. Dette muliggjør
også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning, noe
som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens eierinteresser
på norsk sokkel.
Dette medlem viser til at tilskuddet
til utjevning av overføringstariff gir negative insentiver for å få
færre og mer robuste eiere av energiinfrastrukturen i Norge. Dette
medlem vil derfor foreslå å redusere utjevningen av overføringstariffen
med 60 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 12, Olje og energi:
| | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
1810.21 | Kartlegging, petroleumsaktivitet Jan
Mayen og Barentshavet | -130,0 | -130,0 |
1820.73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariff | -60,0 | -60,0 |
1833.21 | Terminering av fullskala renseanlegget
for CO2 på Mongstad. | -806,0 | -806,0 |
1870.70 1870.71 | Utgiftene knyttes til Petoro AS flyttes
«under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm. | -290,7 -30,0 | -290,7 -30,0 |
1825.50 | Energifondet | 100,0 | 100,0 |
1825.60 (ny
post) | Tilskudd til utvikling av varmeenergi | 100,0 | 100,0 |
1830.50 | METSenter i Rogaland (Demoanlegg for
vindkraft til havs) | 30,0 | 30,0 |
1830.50 | CLIMIT (forskningsprogram for fangst
og lagring av CO2) | 90,0 | 90,0 |
1833.21 | Diverse CO2-håndteringstiltak
nasjonalt. | 200,0 | 200,0 |
1833.73 | CO2-håndtering
internasjonalt | 10,0 | 10,0 |
Sum endringer ramme
12: Olje og energi | -786,7 | -786,7 |
| | | |
Under streken | | |
1825.95 | Energifondet (Fornybarfondet) | 5000,0 | 5000,0 |
2440.30 | SDØE, Investeringer | -320,7 | -320,7 |
2440.70 (ny post) | Petoro, Administrasjon | 290,7 | 290,7 |
2440.71 | Unitisering | 30,0 | 30,0 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
1400 | Miljøverndepartementet | 597 332 |
1410 | Miljøvernforskning og miljøovervåking | 621 253 |
1425 | Vilt- og fisketiltak | 85 400 |
1426 | Statens naturoppsyn | 209 197 |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning | 1 514 492 |
1429 | Riksantikvaren | 509 050 |
1432 | Norsk kulturminnefond | 61 440 |
1441 | Klima- og forurensningsdirektoratet | 784 969 |
1445 | Miljøvennlig skipsfart | 4 132 |
1447 | Miljøhensyn i offentlige innkjøp | 14 000 |
1448 | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø | 12 512 |
1465 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | 720 994 |
1471 | Norsk Polarinstitutt | 257 334 |
1472 | Svalbard miljøvernfond | 12 320 |
1474 | Fram - Nordområdesenter for klima- og
miljøforskning | 37 253 |
2465 | Statens kartverk | 12 000 |
| Sum utgifter rammeområde
13 | 5 453 678 |
Inntekter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
4400 | Miljøverndepartementet | 1 893 |
4426 | Statens naturoppsyn | 664 |
4427 | Direktoratet for naturforvaltning | 18 190 |
4429 | Riksantikvaren | 4 800 |
4441 | Klima- og forurensningsdirektoratet | 76 529 |
4465 | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | 663 000 |
4471 | Norsk Polarinstitutt | 75 095 |
| Sum inntekter rammeområde
13 | 840 171 |
| Sum netto rammeområde
13 | 4 613 507 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 13 settes til 4 612 507 000 kroner, som er en
reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For
nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden
i avsnitt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 13 settes til 4 402 202 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 211 305 000 kroner.
Det er både et privat og offentlig ansvar å
sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets
naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på
at myndighetene inntar en forvalterrolle og driver aktivt samarbeid
med næringslivet. Myndighetenes rolle bør ikke være å hindre aktivitet,
men å legge til rette for miljøtilpasset aktivitet.
Disse medlemmer vil øke vrakpanten
med 1 000 kroner hvert år frem til den når 6 000 kroner for å stimulere
til en fornyet og mer miljøvennlig bilpark. Disse medlemmer setter
av 110 mill. kroner til dette basert på anslaget om at ca. 110 000
biler innleveres til vraking hvert år.
Disse medlemmer foreslår å redusere
støtten til frivillige miljøvernorganisasjoner med til sammen 20
mill. kroner. Altfor mange miljøorganisasjoner får offentlige støtte
for sin virksomhet uten at det stilles noen resultatkrav. Mange
av organisasjonene har også svært begrenset medlemsmasse.
Disse medlemmer mener inntektene
fra miljøavgifter bør knyttes opp mot miljøfremmende tiltak. Disse
medlemmer mener fondsordninger bør brukes i langt større
grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.
NOx-fondet, som disse medlemmer var
en pådriver for, er et godt eksempel på at dette fungerer i praksis.
Tilsvarende bør skje med CO2-avgifter.
Bevaring og styrking av landets villaksbestander er
en prioritert oppgave for disse medlemmer. Det er
grunn til å peke på at forsuring fortsatt forårsaker fiskedød i
enkelte elver og at det fortsatt er elver som har behov for kalking,
hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang. Disse medlemmer ønsker fortsatt
å arbeide for at våre vassdrag skal ha gode levekår for fisk.
Disse medlemmer mener at man
bør fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet,
fremfor å opprettholde tempoet i verning av nye områder. Derfor
kutter disse medlemmer kraftig i de poster på regjeringens
budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.
Disse medlemmer forventer at
en av hovedhensiktene med rovdyrforliket, nemlig å redusere tap av
beitedyr, gir resultater. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere posten til erstatning for beitedyr tatt av rovvilt
med 50 mill. kroner.
Det bør ikke være en statlig oppgave å engasjere voksne
folk på fritiden. Samtidig er det åpenbart at norsk ungdom i stadig
mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen. Derfor støtter disse
medlemmer friluftstiltak som retter seg mot ungdom.
Disse medlemmer mener en ordning
med skattefradrag, fremfor tilskudd til bevaring vil styrke satsingen
på ivaretakelse av kulturminner. Samisk kulturminnearbeid bør komme
under øvrig kulturminnevern.
Disse medlemmer er ikke enige
i styrkingen av bevilgningene til Klima- og forurensningsdirektoratet,
og mener det bør kuttes 25 mill. kroner i driftsutgifter gjennom
effektivisering og ved reduserte oppgaver.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
posten Miljøhensyn i offentlige innkjøp. Det finnes i dag et strengt
regelverk for offentlige anskaffelser, hvor også miljøhensyn er
inkorporert.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
13 settes til 4 452 507 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 161 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener at trusselen
om alvorlige menneskeskapte klimaendringer er en av de største utfordringene
verden står overfor. Det er nødvendig med nasjonal innsats for å
redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket fra juni 2012.
Disse medlemmer mener at de største
utfordringene på klima- og miljøområdet er:
Disse medlemmer mener at løsningen
på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere
klimagassutslipp. Det er derfor viktig at det offentlige legger
til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi.
Økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift
må sette en pris på klimautslipp, og det må være lønnsomt å investere
i teknologi som gir utslippsreduksjoner. I tillegg må det settes
utslippskrav. Disse medlemmer mener forskning og
utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi
i bruk i industrielle prosesser, behøver statlig medfinansiering.
Disse medlemmer mener mangfoldet
av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet
og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over
lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil
ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og
mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig
bruk. Disse medlemmer mener vern av skog er viktig
for å bevare naturmangfoldet, men understreker samtidig verdien
av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet
derfor får full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse
medlemmer slutter seg derfor til forslaget i proposisjonen
om å øke bevilgningene til nytt skogvern.
Disse medlemmer mener Norge har
et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villaksen.
Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, bl.a. fra lakseparasitten
Gyrodactylus Salaris og forsuring av innsjøer og vassdrag. Disse
medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningene statlige
vassmiljøtiltak som kalking og lokale fiskeformål og bekjempelse
av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris.
Disse medlemmer er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med
hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er
historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde
opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. Regjeringen
foreslår i stedet igjen å redusere bevilgningene til dette. Det
skjer etter store reduksjoner i bevilgningene til oppryddingstiltak
både i statsbudsjettet for 2011 og i statsbudsjettet for 2012. Siden 2010
er bevilgningene til oppryddingstiltak redusert med nesten en tredjedel.
Dette har skjedd til tross for at regjeringen tidligere har varslet
at de store utgiftene på dette området vil komme fra 2011 etter
hvert som man har kommet videre i kartleggingsarbeidet. Regjeringen
har begrunnet tidligere kutt i 2008 og 2009 med å vise til at for
mange av tiltaksplanområdene først i 2010/2011 vil ha kommet langt
nok til at større oppryddingstiltak kan settes i gang, og de største
kostnadene vil derfor først komme i perioden fra 2011 og utover.
Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen for 2013 at fra 2012
er flere av prosjektene for opprydding i forurenset sjøbunn ferdig
kartlagte og vedtatt gjennomført lokalt med lokal delfinansiering
slik at tiltakene kan begynne. Likevel følges ikke dette opp med
bevilgninger. Disse medlemmer mener regjeringens
manglende bevilgninger til dette arbeidet vil medføre at det tar
lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder og havner for farlige miljøgifter.
Klima- og forurensningsdirektoratet sendte før sommeren brev til
Miljøverndepartementet der det fremgikk at oppryddingsarbeidet kunne
bli kraftig forsinket dersom det ikke kom mer penger på bordet. Disse medlemmer mener
derfor at bevilgningen til dette arbeidet må styrkes betydelig.
Disse medlemmer mener satsing
på friluftsliv er en viktig del av det forebyggende helsearbeid. Å
legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg
ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparinger i forhold
til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse
medlemmer slutter seg derfor til forslagene i proposisjonen
om å styrke bevilgningene til friluftsliv utover nivået i 2012.
Disse medlemmer mener vern av
fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv
og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den
politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer er
uenig i regjeringens forslag i proposisjonen om å avvikle Kulturminnefondet. Disse
medlemmer viser til at fondet har sikret stabile bevilgninger
til kulturminnearbeidet som ellers lett kunne bli en salderingspost,
og foreslår i stedet å styrke fondet.
Disse medlemmer vil styrke det
lokale selvstyret, og mener at naturforvalterne bør være ansatt
i kommunene som verneområdene omfatter og hvor forvalterne har sine
virkeområder fremfor å være ansatt i statlige myndigheter. Forvaltningen
av naturmangfoldloven skal fortsatt ligge under Miljøverndepartementet,
som bl.a. fortsatt skal ha ansvar for opprettelse og utvidelse av
verneområder og rammer for forvaltningen av disse. Selve forvaltningen av
verneområdene bør imidlertid legges til de berørte kommunene. Disse
medlemmer foreslår derfor å flytte budsjettmidlene som ligger
hos Statens Naturoppsyn og Direktoratet for Naturforvaltning for tiltak
i verneområdene til lokale stillinger som naturforvaltere i kommunen
over kommunerammen.
Høyres miljøpolitiske prioriteringer |
| |
Klif, Oppryddingstiltak | 45 mill. kr |
Bekjempelse av Gyro | 20 mill. kr |
Norsk kulturminnefond, fondskapital 1
500 mill. kr | |
Økt mineraloljeavgift 25 øre, kombinert
med egen støtteordning for utskifting av oljefyr, 40 mill. kroner
bevilget under Energi | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at rammeområde 13 settes til 4 673 507 000 kroner, som er en økning
i forhold til regjeringens forslag på 60 000 000 kroner.
Dette medlem vil innenfor rammeområde
13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen giftopprydding
i grunn og sjøbunn, friluftsliv og friluftslivstiltak og kulturminnevern.
Dette medlem viser til at regjeringen
de siste tre årene har redusert bevilgningene til oppryddingstiltak
i grunn og sjøbunn til en tredjedel, fra 158 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2010 til et nivå på 58 mill. kroner i 2013. Dette medlem viser
til at begrunnelsen regjeringen tidligere har brukt for å redusere bevilgningene
er at de fleste oppryddingsprosjektene har vært i planleggingsfasen,
og at det derfor har vært begrenset behov for finansiering. I 2013
er situasjonen en helt annen. Dette medlem viser
til at regjeringen selv i statsbudsjettet skriver at flere av prosjektene
for giftopprydding i forurenset sjøbunn nå er ferdig kartlagt og
vedtatt gjennomført lokalt med lokal delfinansiering i 2012. For
disse prosjektene kan gjennomføringen starte i 2013 dersom staten
stiller opp med sin del av finansieringen. De 58 mill. kronene som
bevilges for 2013 er knapt nok til oppstart av ett av de totalt
19 prioriterte oppryddingsprosjektene. Dette medlem vil
understreke viktigheten av å prioritere opprydding av tidligere
tiders forurensning av sjøbunn i havner og fjorder for å hindre
opptak og spredning av farlige miljøgifter, og foreslår derfor å øke
bevilgningen til oppryddingstiltak med 50 mill. kroner i 2013.
Dette medlem er glad for at Stortinget
i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld.
nr. 16 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005), Leve med
kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen
i Norsk kulturminnefond til 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet
vil bidra med 59,5 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2013. Behovet
er imidlertid langt større. Med dagens bevilgningsnivå til kulturminnevern
vil man ikke nå Stortingets målsetting om at det årlige tapet av
verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige en
halv pst. årlig innen 2020. I dag er tapet anslått å ligge på 1,5
pst. Med dette som bakgrunn mener dette medlem det
er uforståelig at regjeringen i statsbudsjettet foreslår omlegging
av Norsk kulturminnefond og tilbakeføring av fondskapitalen til
statskassen. Fondet ble opprettet av et enstemmig storting for 10
år siden, og hver bevilget krone fra fondet har utløst det dobbelte i
private midler, en effekt det må være viktig å anspore til også
i fremtiden. Dette medlem mener regjeringens forslag
til omlegging av fondet vil føre til redusert langsiktighet når
man i fremtiden skal være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette
medlem går derfor mot forslaget om omlegging av fondet,
og foreslår å opprettholde fondskapitalen i Norsk kulturminnefond,
og øke den ytterligere med 200 mill. kroner til totalt 1,6 mrd.
kroner i 2013. Dette medlem viser videre til skatte-
og avgiftsopplegget i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å innføre inntektsfradrag og momskompensasjon
for pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie. Dette
vil frigi nærmere 85 mill. kroner til økt vedlikehold i 2013.
Dette medlem mener det er behov
for et løft for friluftslivet. Det er bedre og billigere å forebygge enn
å reparere helse. Da må en i større grad enn i dag være villig til
å prioritere midler til tiltak som fremmer fysisk aktivitet og friluftsliv
for folk flest. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og
trenger offentlig støtte. Aktiv forvaltning og tilrettelegging i friluftsområder
og skjærgårdsparker er viktig for å bidra til å gjøre friluftsområder
attraktive og tilgjengelig for allmennheten, og slik legge til rette
for positive friluftsopplevelser og fysisk aktivitet for alle. Lavere
deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk
i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til friluftsrådene,
FRIFO, skjærgårdstjenesten og til utviklingen av kystleden med til
sammen 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår samtidig
å øke bevilgningen til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge,
funksjonshemmede og minoriteter med 10 mill. kroner.
Dette medlem foreslår å redusere
bevilgningen til erstatning for tap av beitedyr med 15 mill. kroner,
og redusere bevilgningen til prioriterte arter med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget som
vil bidra til å bevege samfunnet flere skritt i miljø- og klimavennlig
retning. Avgiftspolitikken er et velegnet virkemiddel for å endre
forbrukeratferd og påvirke folks holdninger. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
5 års fritak for årsavgift ved kjøp av ny miljøvennlig bil, samt
at nullutslippsbiler fritas fra fordelsbeskatning. Kristelig Folkeparti
foreslår å øke grunnavgiften på fyringsolje med 1 kroner pr. liter, kombinert
med en bevilgning på 80 mill. kroner til etablering av en støtteordning
for konvertering av fossile energibærere i husholdninger. Kristelig
Folkeparti foreslår å øke CO2-komponenten
i engangsavgiften for å gjøre biler med høyt utslipp dyrere. Plastposer
og papirposer ilegges en miljøavgift på henholdsvis 2 og 3 kroner
pr. pose. Miljøavgiften på drikkevareemballasje økes med 10 pst.
Kristelig Folkeparti foreslår også å øke el-avgiften, og CO2-avgiften på sokkelen, på gasskraftverkene
på Kårstø og Mongstad og på innenlands flyreiser.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 4 826 507 000
kroner under rammeområde 13, som er 213 000 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan
gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet
miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være
et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land
kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken:
Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette
medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse
miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt
miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs-
og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang
til natur.
Dette medlem viser imidlertid
til at det i dag er en rekke økonomiske virkemidler som har direkte skadevirkninger
på naturmangfoldet i Norge. Gjennom konvensjon om bevaring av biologisk
mangfold, CBD, er Norge forpliktet til å fase ut eller minimere
miljøskadelige subsidier som er skadelige for det biologiske mangfoldet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest foreta en gjennomgang
av dagens støtte- og subsidieordninger som virker negativt eller
skadelig på det biologiske mangfold og legge fram en plan for Stortinget
om hvordan Norges forpliktelser i CBD-avtalen kan nås innen 2020.»
Dette medlem viser til Norges
fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk
klimapolitikk. Dette medlem mener virkemidlene for
å nå målet om innenlandske kutt bør deles i to, ett for kvotepliktig
sektor under det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett for sektorer
som ikke er dekket av ETS. Dette medlem mener en høy
CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet
for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker
på at Venstre foreslår å øke CO2-avgifter
på en rekke områder og fjerne flere av dagens avgiftsfritak. Dette
medlem peker på at reduksjoner i disse sektorene vil redusere
verdens klimagassutslipp, og vil bidra til å nå målet om å redusere
norske klimagassutslipp nasjonalt.
Dette medlem peker på at Norge
er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter
en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som
er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av
EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette
medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette
medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling
som ikke blir utløst av dagens kvotepris, og viser til at Venstre
blant annet foreslår en betydelig satsing på CO2-fangst
og lagring. Dette medlem peker på at Norge har mulighet
til å redusere utslippene innenfor ETS gjennom å besitte kvoter
som man ikke bruker, eller kjøpe opp kvoter i det europeiske kvotemarkedet. Dette
medlem viser til at Venstre foreslår å skrote en betydelig
mengde ETS-kvoter, og på den måten bidra til lavere utslipp i Europa,
en høyere kvotepris og lavere nasjonale utslipp.
Dette medlem har merket seg mange
organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak
for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare
det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i
distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen,
og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre
unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor
en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene med
50 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen
og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre
friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet
for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem viser
til at Venstre foreslår å øke tilsagnsfullmakten med 20 mill. kroner.
Dette medlem er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med
hensyn på høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk
forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet.
Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen.
Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og
sjøbunn med 25 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lagt ned kulturminnefondet. Dette vil etter dette medlem svekke
forutsigbarheten for kulturminnevernet i Norge. På denne bakgrunn
foreslår dette medlem å videreføre dette fondet,
samt øke overføringene til kulturminnefondet med 200 mill. kroner. Dette
medlem foreslår også å øke tilskudd til bevilgningene til
Fartøyvern og verneverdige kulturminner med 46 mill. kroner.
Dette medlem mener gamle båtvrak,
campingvogner og lastebiler som står ute i naturen kan være en vesentlig
forringelse av naturopplevelsen. Dette medlem foreslår
derfor at det innføres en ordning med pant på båter, campingvogner
og lastebiler etter modell fra panteordningen på biler.
Dette medlem mener sjøkart bør
være fritt tilgjengelig for publikum. Dette medlem mener fritt
tilgjengelige, offentlige sjøkart er viktig både for sikkerhet til
havs, for bedre naturopplevelser og det vil gi nye næringsmuligheter. Dette
medlem foreslår derfor å begynne en prosess der man gjør sjøkart
tilgjengelige for publikum, og foreslår 20 mill. kroner til dette
formålet.
Dette medlem viser videre til
en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative
budsjett på alle rammeområder. Som det framgår av tabellen under
er dette en helhetlig og gjennomført satsing på totalt 4,45 mrd.
kroner for 2013 - utover regjeringens forslag, samt en økning i
kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
på 5 mrd. kroner:
Miljø- og klimatiltak, Venstres alternative
statsbudsjett 2013 | Mill. kroner, bokført |
| |
Forskning klima/miljø | 185,0 |
Støtte miljøorganisasjoner, LMDs budsjett | 0,3 |
Fartøyvern | 46,0 |
Villaks | 50,0 |
Erverv av friluftsområder | 20,0 |
Opprydningstiltak, SFT | 25,0 |
Vrakpantordning for båter, campingvogner
og tyngre kjøretøy | 52,0 |
Oljevernberedskap | 60,0 |
Klimatek (investeringsselskap) | 145,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 75,0 |
Energifondet | 100,0 |
Tilskudd til utvikling av varmeenergi | 100,0 |
MET-senteret (Havvindmøller) | 30,0 |
Tilskuddsprogram for ladestasjoner,
el-biler | 50,0 |
Jernbane | 558,5 |
Øvrige kollektivtransporttiltak | 350,0 |
Belønningsordning, sykkel + sykkelveier
etc. | 125,0 |
Mindre salg/sletting av klimakvoter | 345,0 |
Skattefritak for arbeidsgiver-finansiert
månedskort, kollektivtransport | 1 830,0 |
Skattefradrag for energieffektiviseringstiltak
i egen bolig | 100,0 |
Momsfritak for økologiske produkter | 200,0 |
Etablering av Intercity
AS | 3 000,0 |
Investeringskapital,
Klimatek | 500,0 |
Kulturminnefondet | 200,0 |
Fondet for fornybar
energi | 5 000,0 |
Økte grønne skatter
og avgifter | 8 945,0 |
Sum miljø, klima etc.
(eks. kapitaltilførsel, fondsavsetning og økte grønne skatter) | 4 446,8 |
I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak
med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte
på om lag 9 mrd. kroner, 4,45 mrd. kroner i bevilgninger for 2013
og kapitaltilførsel og fondsavsetninger på totalt 8,7 mrd. kroner utover
regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise
til at Venstre foreslår at det innenfor Statens pensjonsfond utland
(SPU) øremerkes et forskningsfond på 100 mrd. kroner. Hvert år kan
avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men
det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert
område. Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsettingene
i klimapolitikken.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:
| | | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
1427.21 | Villaks/ørret (gyro, genbank, fredede
vassdrag mv.) | 50,0 | 50,0 |
1427.30 | Statlig erverv av friluftsområder | 20,0 | 20,0 |
1429.74 | Fartøyvern | 46,0 | 46,0 |
1441.39 | Opprydningstiltak, SFT | 25,0 | 25,0 |
1441.77 (Ny post) | Pant for båter, campingvogner og tyngre
kjøretøy (lastebiler og busser) | 52,0 | 52,0 |
1465.01 | Fri deling av sjøkart | 20,0 | 20,0 |
Sum endringer ramme
13: Miljø | 213,0 | 213,0 |
| | |
1432.90 | Videreføring og styrking av kulturminnefondet | 200,0 | 200,0 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
14 (i hele tusen kroner) |
1 | H.M. Kongen og H.M. Dronningen | 168 638 |
2 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | 25 569 |
41 | Stortinget | 1 131 900 |
42 | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | 6 600 |
43 | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | 54 350 |
44 | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 10 100 |
51 | Riksrevisjonen | 481 600 |
| Sum utgifter rammeområde
14 | 1 878 757 |
Inntekter rammeområde
14 (i hele tusen kroner) |
3041 | Stortinget | 29 200 |
3051 | Riksrevisjonen | 2 750 |
| Sum inntekter rammeområde
14 | 31 950 |
| Sum netto rammeområde
14 | 1 846 807 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 14 settes til 1 816 807 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 30 000 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere
tilskuddet til partigruppene med 30 mill. kroner. Tidligere analyser
av tilskuddet tilsier at partigruppene har en forholdsvis romslig
økonomi og at gruppene har til dels store summer på bok som er oppspart
fra tidligere år. I tillegg er reglene for hva tilskuddene kan benyttes
til over tid blitt innsnevret.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
14 settes til 1 801 807 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 45 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser i denne
anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 1 795 807 000
kroner under rammeområde 14, som er 51 000 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at det
i regjeringens budsjettforslag er lagt opp til at Stortinget skal
kjøpe 38 pendlerboliger for stortingsrepresentanter i 2013. Dette
medlem mener det ikke er behov for nye leiligheter, særlig
ikke når det med den nye valgordningen innebærer at det forholdsmessig
vil være flere representanter fra Oslo og Akershus i perioden 2013–2017
enn i inneværende stortingsperiode. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative budsjett derfor foreslår å bevilge
51 mill. kroner mindre enn regjeringens forslag.
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2013) med Tillegg 1 |
| | |
Utgifter rammeområde
15 (i hele tusen kroner) |
700 | Helse- og omsorgsdepartementet | 186 088 |
702 | Beredskap | 38 590 |
703 | Internasjonalt samarbeid | 69 644 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 1 204 454 |
711 | Ernæring og mattrygghet | 52 340 |
712 | Bioteknologinemnda | 8 720 |
715 | Statens strålevern | 121 394 |
716 | Statens institutt for rusmiddelforskning | 41 875 |
718 | Rusmiddelforebygging | 217 726 |
719 | Annet folkehelsearbeid | 147 237 |
720 | Helsedirektoratet | 1 223 770 |
721 | Statens helsetilsyn | 104 076 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning | 257 297 |
723 | Pasientskadenemnda | 48 043 |
724 | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | 37 159 |
725 | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | 165 147 |
726 | Statens helsepersonellnemnd | 8 125 |
728 | Klagenemnda for behandling i utlandet
og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda | 3 199 |
729 | Pasient- og brukerombud | 58 831 |
732 | Regionale helseforetak | 111 959 477 |
733 | Habilitering og rehabilitering | 132 323 |
734 | Særskilte tilskudd til psykiske helse
og rustiltak | 175 127 |
750 | Statens legemiddelverk | 227 716 |
751 | Legemiddeltiltak | 75 323 |
761 | Omsorgstjeneste | 1 879 652 |
762 | Primærhelsetjeneste | 710 470 |
763 | Rustiltak | 410 663 |
764 | Psykisk helse | 800 537 |
769 | Utredningsvirksomhet mv. | 36 429 |
770 | Tannhelsetjenester | 163 482 |
780 | Forskning | 302 518 |
781 | Forsøk og utvikling mv. | 208 230 |
782 | Helseregistre | 51 816 |
783 | Personell | 188 521 |
2711 | Spesialisthelsetjeneste mv. | 4 328 500 |
2751 | Legemidler mv. | 10 210 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 4 316 000 |
2755 | Helsetjenester i kommunene mv. | 6 281 700 |
2756 | Helsehjelp i utlandet | 10 000 |
2790 | Andre helsetiltak | 230 000 |
| Sum utgifter rammeområde
15 | 146 692 199 |
Inntekter rammeområde
15 (i hele tusen kroner) |
3710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 291 330 |
3711 | Ernæring og mattrygghet | 407 |
3715 | Statens strålevern | 50 924 |
3716 | Statens institutt for rusmiddelforskning | 3 427 |
3718 | Rusmiddelforebygging | 1 652 |
3720 | Helsedirektoratet | 29 774 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning | 19 181 |
3723 | Pasientskadenemnda | 500 |
3724 | Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | 28 040 |
3725 | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten | 136 |
3732 | Regionale helseforetak | 1 003 000 |
3750 | Statens legemiddelverk | 125 258 |
| Sum inntekter rammeområde
15 | 1 553 629 |
| Sum netto rammeområde
15 | 145 138 570 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 15 settes til 145 152 570 000 kroner, som er en
økning i forhold til regjeringens forslag på 17 mill. kroner. For
nærmere redegjørelse for økningen, vises det til flertallsmerknaden
i avsnitt 2.1.2.
Flertallet foreslår å øke bevilgningen
til behandlingsreiser til utlandet med 25 mill. kroner utover regjeringens
forslag i 2013. Flertallet viser til nærmere omtale
i flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.
Flertallet mener en rekke forhold
er avgjørende for å sikre gode og trygge rammer rundt eldreomsorgen.
I tillegg til flere årsverk og flere omsorgsplasser er det viktig
med fokus på innholdet og kvalitet i omsorgen.
Flertallet er glad for at regjeringen
overoppfylte målet om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren
fra 2004 til 2009. Flere ansatte er særlig viktig for å sikre en
god kvalitet og trygge rammer i eldreomsorgen, og for å kunne nå
målsettingen om full sykehjemsdekning innen 2015. Den store utfordringen
i årene som kommer er å få på plass nok plasser for dem som trenger
heldøgns omsorg.
Flertallet viser til at regjeringen
følger opp Omsorgsplan 2015 med tilsagn om investeringstilskudd
til 1 750 omsorgsboliger og sykehjemsplasser, og dermed er i rute
mot målet om 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Flertallet har
registrert at KS i helsekomiteens høring uttalte at regjeringen
etter KS sitt syn ligger godt i rute for å nå uttalte målsettinger.
Selv om regjeringen er godt i gang med arbeidet med full sykehjemsdekning,
mener flertallet at situasjonen må følges nøye for
at målet om full dekning innen 2015 skal kunne nås.
Flertallet viser til at det er
et mål for regjeringen å sikre god samhandling mellom de ulike deltjenestene
i kommunen, og at det i statsbudsjettet for 2013 bevilges 140 mill.
kroner mer til oppfølging av samhandlingsreformen. Flertallet viser
til at samhandlingsreformen pålegger kommunene økte oppgaver innen
helse- og omsorgstilbud til innbyggerne som kompenseres gjennom
overføringene til kommunesektoren. I tråd med reformens intensjoner,
er det avgjørende at kommuner og sykehus jobber for at færrest mulig
skal trenge behandling i sykehus. Både mer forebyggende helsearbeid
og rehabilitering i kommunene bidrar til dette. Dette vil på sikt
gi bedre livskvalitet til innbyggerne og sparte kostnader i helse-
og omsorgsbudsjettene.
Flertallet viser til at en prognose
for hele året tilsier at utgifter til kommunal medfinansiering vil
bli på om lag 5,2 mrd. kroner. Dette er om lag 200 mill. kroner
høyere enn overførte midler. Prognosen for økte kommunale utgifter
til kommunal medfinansiering er et uttrykk for at sykehusene generelt
har gitt flere pasienter behandling enn forventet, og at ventetidene
går nedover. Flertallet viser til at det fortsatt
er usikkerhet i tallgrunnlaget. Flertallet viser
videre til at departementet vil følge nøye med på utviklingen i
kommunenes aktivitet og kostnader gjennom den løpende oppfølgingen
som er etablert i regi av Helsedirektoratet i samarbeid med KS.
Flertallet mener det er viktig
at reformen lykkes, og ber regjeringen fortsette sitt fokus for
effektiv gjennomføring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 15 settes til 147 633 570 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 2 495 000 000 kroner.
Disse medlemmer ser med sterk
bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes omstillingsutfordringer,
økonomi, ventelister og utstyrssituasjon.
Disse medlemmer ønsker derfor
å gjennomføre omfattende tiltak for å styrke og bedre helsesektoren
i sitt alternative budsjett for 2013. Disse medlemmer foreslår
å øke sykehusenes budsjett for 2013 med 1 500 mill. kroner utover
regjeringens forslag, i tillegg foreslår disse medlemmer å
effektivisere sykehusene og dermed frigjøre 450 mill. kroner ekstra
til pasientbehandling. Det legges opp til en betydelig satsing på
reduserte helsekøer gjennom kjøp av tjenester hos private og ideelle
tilbydere både i Norge og utlandet med 750 mill. kroner. Dette kanaliseres
gjennom helseforetakene og disse medlemmer forutsetter
at dette medfører at helseforetakene inngår avtaler om behandling
med ulike aktører. I tillegg foreslår disse medlemmer å
likestille private og offentlige tjenestetilbydere, noe som medfører
at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. For å
sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes også den innsatsbaserte
finansieringen (ISF) fra 40 til 50 pst.
Disse medlemmer ønsker også å
legge ned de regionale helseforetakene og erstatte disse med sterkere
statlig styring og mer makt til det enkelte sykehus. Dette vil føre
til store effektiviseringsgevinster, samtidig som de geografiske
forskjellene knyttet til grad og kvalitet av behandling den enkelte
mottar, blir fjernet.
Videre må helsevesenet organiseres slik at medisinsk
personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes til pasientrelatert
arbeid i større grad. Disse medlemmer mener derfor
det må ansettes merkantilt ansatte til å utføre en god del av det
administrative arbeidet som i dag utføres av helsepersonell. Det
er også avgjørende at det blir stilt midler til disposisjon til
omstilling i helseforetakene, derfor styrker disse medlemmer sykehusenes
budsjett.
Disse medlemmer er bekymret for
vedlikeholdsetterslepet i norsk helsevesen samt tilstanden på IKT-systemene.
Det er behov for et helhetlig IKT- system for hele helsesektoren
som snakket sammen på en enhetlig plattform. Det forutsettes at
et felles IKT-system også kan kommunisere med primærhelsetjenesten. Disse
medlemmer foreslår derfor å slette sykehusenes gjeld med
1 mrd. kroner. Disse medlemmer mener dette gir rom
for å foreta nye investeringer i IKT, medisinsk-teknisk utstyr og
sykehusbygg.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen innen eldreomsorgen, der svært mange venter på nødvendig
sykehjemsplass. Disse medlemmer mener det er stort
behov både for en massiv utbygging av sykehjemsplasser og en lovfestet
rett til plass ved medisinsk behov. Regjeringen har gjentatte ganger
fremholdt løftet om full sykehjemsdekning. Regjeringens egne tall
viser at det er en netto tilvekst på 1 146 på sykehjemsplasser fra
2005–2010. Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte
målsetting om 12 000 nye sykehjemsplasser i perioden.
Disse medlemmer foreslår å endre
finansieringsmodellen slik at det er det medisinske behovet som
bestemmer om den enkelte skal få sykehjemsplass. Disse medlemmer foreslår
å bevilge 1,21 mrd. kroner mer til kommunene øremerket til eldreomsorgen.
Det vil sikre både flere plasser og flere ansatte i eldreomsorgen.
Disse medlemmer mener Samhandlingsreformen
byr på store utfordringer for kommunene, noen kommuner håndterer
reformen godt, mens andre kommuner sliter med å tilpasse seg kostnadene reformen
medfører. Flere avsløringer har vist at pasienter etter innføringen
av reformen i for stor grad har endt opp som svingdørspasienter
mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener
derfor det er avgjørende å bedre kommunikasjonen mellom primær og
spesialisthelsetjenesten for å sikre pasientene god behandling. Disse
medlemmer mener dette best kan sikres gjennom en strategisk
satsing på kompetansebygging i kommunene.
Til tross for at det nettopp er lagt frem en
ny rusmelding for Stortinget, følger ikke regjeringen opp med midler
til rusomsorgen. Det er over 3 500 rusmisbrukere som venter på avrusing
og behandling. Disse medlemmer vil tilby hjelp mye
raskere enn regjeringen legger opp til og foreslår derfor å bevilge
300 mill. kroner til dette. Disse medlemmer mener
dette skal benyttes både til økt behandling, gjennom bruk av ledig
kapasitet i offentlig og privat regi, samt et løft for ettervernet
gjennom rett til ettervern fra dag en etter avrusing.
Nye tall viser at over 13 000 venter på behandling
for psykiske lidelser. Disse medlemmer foreslår derfor
å bevilge 125 mill. kroner for å styrke behandlingstilbudet. Disse
medlemmer følger også opp gjennom å endre refusjonsordningen
for psykologer, noe som vil øke tilgjengeligheten til tjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
15 settes til 151 077 570 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 5 939 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener at helsevesenet
er en av velferdssamfunnets grunnpilarer, og det er viktig at folk
har tillit til at de kan få rask og trygg behandling av god kvalitet.
Kvaliteten i norsk helsevesen er i hovedsak god, og på mange områder
har vi resultater å være stolte av. Samtidig står helsevesenet overfor
store utfordringer og mye fungerer for dårlig. Disse medlemmer viser
til at både kritikkverdige enkeltsaker og problematiske sider ved
helsevesenet som system har kommet til syne de senere årene, og
avslørt svakheter ved den rød-grønne helsepolitikken.
Disse medlemmer viser til følgende
hovedutfordringer i norsk helsevesen:
280 000 nordmenn
stod ved inngangen til 2012 i helsekø, noe som er en økning på om
lag 80 000 siden utgangen av 2005. Køene og ventetidene er for lange.
Uheldige hendelser, pasientskader og unødvendige
dødsfall er mer utbredt ved norske sykehus enn antatt. Arbeidet
med pasientsikkerhet har ikke vært godt nok.
Omstillingsprosessen og bemanningssituasjonen i
Helse Sør-Øst har ført drift med for høy risiko for pasienters liv
og helse.
IKT-systemet i helsevesenet er ikke godt
nok. Det er både svakheter knyttet til investeringsregimet i spesialisthelsetjenestene,
og store utfordringer i IKT-infrastrukturen som skal muliggjøre
kommunikasjon mellom sykehus og kommuner.
Riksrevisjonen har dokumentert at rehabiliteringstilbudet
i for stor grad svikter, og det er påvist at manglende rehabilitering
gjør syke mennesker sykere.
De svakeste pasientgruppene blir sviktet
ved at rus og psykisk helsevern nedprioriteres.
Det er mangel på kvalifisert og faglært
personell i pleie- og omsorgssektoren, og store rekrutteringsutfordringer
for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
statsbudsjettet for 2013 var regjeringens siste sjanse til å innfri
forventningene de har skapt på helsefeltet. De har holdt fast på
den samme politikken som har gitt økte helsekøer, usikkerhet om
sykehusenes styring og pasientsikkerhet og manglende opptrapping
av tilbudet til sårbare grupper innen rus, psykisk helse og rehabilitering.
Disse medlemmer har på alle disse
områdene foreslått konkret politikk for å bedre kvaliteten i sykehusene,
sikre smartere styring av helsesektoren, forbedre pasientrettighetene,
redusere helsekøene og forbedre rehabiliteringstilbudet.
Disse medlemmer har følgende
hovedprioriteringer i helse- og omsorgspolitikken:
Alle skal tilbys
god helsehjelp og et godt omsorgstilbud når de trenger det.
Helsekøer og ventetider skal reduseres.
Satsing på rus, psykisk helsevern og rehabilitering.
Et solid kompetanseløft i den kommunale
helsetjenesten.
Bidra til et IKT-løft i hele helsesektoren.
Disse medlemmer peker på at en
av årsakene til voksende helsekøer er regjeringens motvilje mot
å bruke private aktørers kompetanse og ledige kapasitet. Disse
medlemmer viser til at regjeringens system innebærer at
små kvoter med kapasitet kjøpes fra private og rasjoneres til kun
noen av de ventende pasientene, selv om behovet er langt større.
Disse medlemmer viser til at
salget av private helseforsikringer har økt dramatisk de siste årene,
og over 300 000 nordmenn har nå slik forsikring. Dette skyldes at
man gjennom privat finansiering kan få raskere behandling. Dette
gjør at vi er i ferd med å få et klassedelt helsevesen, der noen
kjøper seg ut av den offentlige køen. Disse medlemmer vil
spille på lag med private helseaktører, og gi flere pasienter behandling
hos private på det offentliges regning. Dette vil redusere køene
for behandling og diagnostisering, og bidra til bedre kvalitet og
at flere kan komme raskere tilbake i arbeid. Disse medlemmer ønsker
på sikt et system med fritt behandlingsvalg, som gir rask og fleksibel
utnyttelse av privat kapasitet. Disse medlemmer vil
øremerke innsparinger i de regionale helseforetakenes rammer for
å gi 20 000 flere pasienter tilbud hos private aktører. Disse
medlemmer øker i tillegg bevilgningene til sykehusene med
150 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse
av rehabiliteringstilbudet, som slo fast at det ikke har vært noen
målbar styrking av rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten
siden de rød-grønne tiltrådte. Rapporten pekte også på utfordringer
i samspillet mellom kommuner og sykehusene i organiseringen av tilbudet.
Dette fører til at pasienter mister muligheten til å trene seg opp
etter sykdom, skade eller ved funksjonshemninger. Disse medlemmer mener
den neste helsepolitiske hovedsatsingen må komme innenfor habilitering
og rehabilitering. Disse medlemmer mener at et bedre
opptreningstilbud vil sikre at flere mennesker får muligheten til
å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Dette er
også god samfunnsøkonomi, fordi det får flere i jobb og reduserer
behovet for omsorgstjenester. Disse medlemmer vil
ha en forpliktende opptrappingsplan innen rehabilitering. Dette
skal også sikre bedre hjelp til kronisk syke og funksjonshemmede
barn.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen for 2013 foreslår å kutte bevilgningen til behandlingsreiser
i utlandet med 25 mill. kroner. Det vil svekke et viktig tilbud
til pasienter som har behov for og dokumentert effekt av disse reisene. Disse medlemmer mener
det allerede er for mange søkere som får avslag, og foreslår å reversere
kuttet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen fra og med 2012 ba sykehusene om at rus og psykisk helsevern
ikke lenger skal være prioritert. Disse medlemmer ønsker
å gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern
i spesialisthelsetjenesten, med bakgrunn i den langvarige diskrimineringen
disse pasientene har opplevd i helsevesenet. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i statsbudsjettet også halverer de øremerkede
midlene til rustiltak i kommunene, og overfører disse til rammetilskuddet.
Omleggingen må sees i sammenheng med de økonomiske virkemidlene
i samhandlingsreformen, som gjør det vanskeligere for kommunene
å prioritere tilbud til pasienter med rus og psykiske lidelser fordi
det er mer lønnsomt å prioritere somatiske lidelser. Slik sett kommer
omleggingen på verst mulig tidspunkt, og vil innebære en nedprioritering av
rustiltak i kommunene. Disse medlemmer er kjent med
at regjeringen arbeider med å innføre økonomiske virkemidler også
for rus og psykisk helse, men mener at å redusere øremerkingen uten
at nye tiltak er på plass vil kunne svekke tilbudet til personer
som sliter med rus og psykiske problemer. Disse medlemmer ønsker
å beholde øremerkingen på grunn av skjevhet i kommunenes insentiver. Disse
medlemmer viser til at rus og psykisk helse har vært nedprioritert
i mange år og ønsker å endre på dette.
Disse medlemmer mener kvaliteten
i omsorgstjenesten må styrkes for å gi brukerne et bedre tilbud.
Først og fremst er det viktig å heve kompetansen i kommunene. Gode
muligheter for videreutdanning vil gjøre sektoren mer attraktiv
å jobbe i, og legge til rette for flere karriereveier. Disse
medlemmer viser til en undersøkelse utført av Telemarksforskning
som viser at satsing på kompetanse lønner seg for kommunene, og
foreslår å øke bevilgningene til kvalitets- og kompetansetiltak
i kommunehelsetjenesten.
Disse medlemmer gikk imot innføringen
av kommunal medfinansieringsplikt for sykehusinnleggelser fordi
dette er en dyr og byråkratisk pengeflyttingsøvelse som gir økonomisk
usikkerhet for kommunene. Effekten på innsparinger i sykehusene
og forbedret forebygging av sykehusinnleggelser er dessuten usikker. Disse
medlemmer vil overføre disse kostnadene tilbake til de regionale
helseforetakene, noe som gir kommunene større økonomisk forutsigbarhet. Disse
medlemmer ønsker heller ikke å kutte i sykehusenes bevilgninger
i forbindelse med etableringen av døgntilbud om øyeblikkelig hjelp
i kommunene før det er dokumentert en innsparing.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for mer kapasitet i omsorgstjenesten, både sykehjem og
andre heldøgns pleie- og omsorgsplasser. Regjeringen klarer ikke
å innfri sitt løfte om 12 000 nye plasser innen 2015 og har derfor
omskrevet løftet til et tilsagn om tilskudd til 12 000 plasser,
men uten å oppgi hvor stor kapasitetsøkning dette kan forventes å
gi når plassene står ferdige. Disse medlemmer ønsker
å slippe til private for å øke kapasiteten, og foreslår en rentekompensasjonsordning
for nye sykehjemsplasser og bofellesskap for demente.
Disse medlemmer peker på at helsetjenesten
mangler nødvendige IKT-systemer. Utfordringene er særlig store for
samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, men har
også vist seg i forbindelse med omstillingsprosessen ved OUS. Investeringsnivået
på IKT i helsetjenesten i Norge har ligget i underkant av sammenlignbare
land. Manglende felles IKT-infrastruktur blir et stort problem når
det blir større oppgavedeling mellom sykehusene, og det hindrer
samhandling mellom ulike deler av helsetjenesten. Det er et betydelig
gevinstpotensial innen både pasientsikkerhet, kvalitet og ressursutnyttelse
ved et IKT-løft i helsetjenesten. Disse medlemmer viser
til at helseforetakene ikke klarer å bære kostnadene ved en nasjonal
IKT-satsing innenfor dagens system, og vil derfor etablere en statlig
finansieringsordning. Ordningen skal komme både spesialist- og kommunehelsetjenesten
til gode.
Disse medlemmer mener samordning
av stab og støttefunksjoner i de regionale helseforetakene har potensial
til å gi netto kostnadsreaksjoner på om lag 1 mrd. kroner årlig,
og ønsker fortgang i dette arbeidet. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet brukte
helseforetakene i 2011 samlet 862 mill. kroner på anskaffelser av
konsulenttjenester. I 2009 og 2010 var beløpene henholdsvis 949
og 791 mill. kroner. Dette viser at det er nødvendig å redusere
bruken av slike tjenester og andre administrative utgifter.
Disse medlemmer foreslår at det
innføres en nøytral momsordning for staten, herunder helseforetakene.
Beregninger fra NHO har anslått at dette kan frigjøre om lag 3,2
mrd. kroner for helseforetakene gjennom konkurranseutsetting av
støttetjenester. Disse medlemmer har et nøkternt
anslag når det gjelder innsparingspotensial som følge av dette i 2013.
Høyres helsepolitiske prioriteringer |
| |
Økt kjøp av helsetjenester fra private | 350 mill. kr |
Friske midler til sykehusene | 150 mill. kr |
Habilitering, rehabilitering og tiltak
for rusmiddelavhengige, øremerker 400 mill. kroner innenfor helseforetakenes
rammer | |
Etablering av kvalitetsregistre, øremerker
50 mill. kroner innenfor helseforetakenes rammer | |
Videreføring av øremerking av midler
til kommunenes rustiltak | 330 mill. kr |
Etablere et prosjekt for å få ned køene
for rusbehandlingen i Helse Sør-Øst, øremerker 45 mill. kroner innenfor
helseforetakets rammer | |
Kompetanseløft i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten | 150 mill. kr |
Pasientreiser | 25 mill. kr |
Allmennpsykologer i kommunene | 20 mill. kr |
Arbeidstrening/arbeidsformidling for
personer med psykiske helseutfordringer, støtte til bl.a. Fontenehusene | 15 mill. kr |
Økt forskning på og kompetanse om ME,
fibromyalgi og lyme borreliose | 10 mill. kr |
Patologi og laboratoriekapasitet | 10 mill. kr |
Legemiddelgjennomgang | 5 mill. kr |
Pasientsikkerhetskampanjen I trygge
hender | 5 mill. kr |
Tilskudd til hospice | 5 mill. kr |
Barneansvarlige på sykehusene | 5 mill. kr |
Veterantiltak i regi av RVTS Øst | 5 mill. kr |
Utvidede omsorgspenger også til selvstendig
næringsdrivende | 1,3 mill. kr |
Rentekompensasjon for 2 mrd. kroner
årlig IKT-investering i helseforetakene | 20 mill. kr |
Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser
og bofellesskap for demente, 2,5 mrd. kroner investeringsramme,
bevilget under kommunal | 25 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 15 settes til 145 860 970 000 kroner, som er en økning
i forhold til regjeringens forslag på 722 400 000 kroner.
Dette medlem mener at eldre mennesker
må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når
du trenger det, mulighet for aktivitet og å komme ut og lindrende
behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen
om en verdighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk
med regjeringspartiene og Venstre i 2007.
Dette medlem mener kommunene
må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen. Dette
medlem foreslår derfor en satsing på eldreomsorg og forebyggende
helsetiltak i kommunene på 750 mill. kroner for å oppfylle verdighetsgarantien,
jf. rammeområde 18.
Dette medlem mener at staten
må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og
omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre
mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få
sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret
for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for sakte. Regjeringen
har lovet 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det er lite som
tyder på at de vil klare å innfri dette løftet siden de nå sier
at det var kun tilsagn om 12 000 nye sykehjemsplasser det var snakk om.
Kristelig Folkeparti vil sørge for 2 000 flere sykehjemsplasser
og omsorgsboliger med 50 pst. investeringstilskudd (til sammen 3 750
plasser) og økning til 50 pst. investeringstilskudd for regjeringens foreslåtte
1 750 plasser i 2013. Derfor vil Kristelig Folkeparti bevilge 177
mill. kroner til dette formålet for 2013 og øke tilsagnsfullmakten
med 3 540 mill. kroner, jf. rammeområde 6.
Dette medlem viser til regjeringens
bevilgning til etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente.
Dagtilbud til demente gir mening i hverdagen, og avlaster pårørende,
noe som også kan utsette behovet for sykehjemsplass. Dette
medlem foreslår i alternativt budsjett en bevilgning utover
regjeringens budsjett på 25 mill. kroner i stimuleringstilskudd
til etablering av dagtilbud for demente.
Dette medlem viser til at BPA-ordningen gjør
at mennesker kan få en mer meningsfull og aktiv hverdag. BPA kan
også gjøre at en som mange ønsker kan bo lenger hjemme. Til dette
bevilges 150 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag, jf. rammeområde
18.
Dette medlem er opptatt av at
døende skal få en verdig omsorg ved livets slutt. Det bevilges derfor 30
mill. kroner til kompetansetiltak og lindrende enheter og 20 mill.
kroner til ambulante team og utviklingstiltak innenfor dette området.
Et av Samhandlingsreformens sentrale mål er
økt vekt på forebygging og folkehelsearbeid. Dette medlem bevilger
derfor 30 mill. til folkehelsearbeid og fysisk aktivitet gjennom
frivillige lag og foreninger.
Dette medlem mener flere rusavhengige
må få et behandlingstilbud raskere. Dette medlem vil
redusere køene til rusbehandling og øker derfor bevilgningen til
Helse Sør-Øst med 45 mill. kroner øremerket til institusjonene Phønix
Haga og Nybøle. Samhandlingsreformen har sitt økonomiske fokus på somatisk
behandling. Dette medlem mener derfor det er viktig
å øremerke midler til kommunalt rusarbeid og at rus og psykiatri
skal inngå i samhandlingsreformen. 333 mill. kroner foreslås derfor
tatt ut av bevilgningen til kommunene, samtidig som dette medlem
øker bevilgningen tilsvarende over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett. Dette medlem er opptatt av rusforebyggende
arbeid i frivillig regi og foreslår å øke bevilgningen med 10 mill.
kroner til dette formålet, samt å øke bevilgningen med 1,5 mill.
kroner til avholdshotellkjeden NM-hoteller.
Dette medlem understreker at
frivillig innsats også bør stimuleres i det abortforebyggende arbeidet. Dette
medlem foreslår derfor i alternativt budsjett å øke støtten
til abortforebyggende tiltak, herunder stiftelsen Amathea, med 10
mill. kroner.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og
helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager
hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser. Dette medlem foreslår
i alternativt budsjett å styrke skolehelsetjenesten med 40 mill.
kroner.
Dette medlem vil vise til at
mange pasienter får avslag på søknad om behandlingsreiser til utlandet.
Det er uheldig, siden mange har svært god effekt av slike behandlingsreiser,
blant annet kan flere stå i jobb og medisinbruk reduseres. For barn
med hud- og luftveislidelser finnes ikke noe annet tilbud med like
god, bivirkningsfri og langvarig effekt. Dette medlem viser
til alternativt budsjett der det foreslås 35 mill. kroner til behandlingsreiser
for kronisk syke utover regjeringens forslag. Den betydelige økningen
skyldes at regjeringen ville redusere bevilgningen med 25 mill.
kroner i forhold til i fjor.
Dette medlem er opptatt av at
studenters psykiske helse må tas på alvor. Dette medlem vil derfor
styrke Samskipnaden i Oslo og Akershus, Samskipnaden i Agder og
Samskipnaden i Stavanger med til sammen 3 mill. kroner til dette
formålet. Videre vil dette medlem øke bevilgningen
til Fermate sitt samtaletilbud med 4 mill. kroner.
Veteraner i Forsvaret har gjort en stor og uvurderlig
innsats for landet. Dessverre sliter mange med vonde opplevelser
etter endt tjeneste. Dette medlem vil derfor styrke
Ressurssentrene for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
(RTVS) med 5 mill. kroner for å forebygge selvmord og andre psykiske
vansker som følge av krigsinnsatsen. Dette medlem vil
dessuten øke bevilgningen til kvinner utsatt for vold og traumatisk
stress med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at noen
har ikke råd til å gå til tannlegen, noe som kan ha uheldige konsekvenser
for tannhelsen. Dette medlem mener langtids sosialhjelpsmottakere
og personer i kvalifiseringsprogram bør fritas for egenandeler for
tannhelsetjenester fra 1. juli 2013 og viser til forslag om å bevilge
140 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at egenandeler
til helsetjenester og medisiner kan være en belastning for lavinntektsgrupper.
Kristelig Folkeparti vil ha fritak ved egenandeler for helsetjenester
for minstepensjonister, uføretrygdede og kronisk syke. Det bevilges 1 000
mill. kroner til dette formålet, som dekkes inn ved å øke egenandelen
for andre til om lag 3 650 kroner.
Dette medlem viser til de lovende
resultatene til Fluge og Mella ved Haukeland Universitetssykehus
innen CSF/ME-forskning. Dette medlem bevilger 12
mill. ekstra til dette formålet.
Dette medlem viser til at helseforetakene
har IKT-løsninger som ikke kommuniserer med hverandre. Dette
medlem foreslår en rentekompensasjonsordning for IKT som
muliggjør investeringer på 10 mrd. kroner over 5 år. Bevilgningen
for 2013 er 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at helseforetakene
har behov for å øke låneandelen ved større investeringer. Dette
medlem foreslår derfor at låneandelen økes til 70 pst.,
noe som medfører et økt bevilgningsbehov for 2013 på 16 mill. kroner.
Dette medlem viser til behovet
for språkstimulerende tiltak blant innvandrerbarn og øker tilskuddet
til helsestasjonene med 40 mill. kroner for dette formålet.
Dette medlem viser til det viktige arbeidet
som gjøres av Harry Benjamin ressurssenters arbeid med antidiskriminering,
kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og
menn. Dette medlem foreslår at bevilgningen til dette
senteret økes med 0,9 mill. kroner på rammeområde 15.
Dette medlem finner rom for å
redusere bevilgningen til kommunalt tilskudd til diabetesoppfølging
med 30 mill. kroner, samt redusere apotekavansen med 1 prosentpoeng
og dermed spare 67 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 145 768 686 000
kroner under rammeområde 15, som er 630 116 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer
og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial
ulikhet i helse er et voksende problem og henger sammen med fattigdom.
Det er derfor svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses
på forebyggende helsehjelp og behandling til dem som altfor ofte
faller utenfor også i helsevesenet. Dette medlem har
derfor valgt en omfattende satsing på helsesøstertjeneste, rehabilitering,
rus og psykiatri.
Dette medlemmener
det er avgjørende at vi har et godt og likeverdig helsetilbud til
alle som trenger det, når de trenger det. Helsevesenet må ta pasienten,
pasientens lidelser og de pårørende på alvor. Informasjon, medbestemmelse
og kvalitetssikring er nødvendig for at vi som pasienter skal føle
trygghet når vi trenger hjelp. Dette medlem understreker at
et sterkt offentlig helsevesen er den beste garantien for at de
tilgjengelige helseressurser blir brukt til å skape et likeverdig
tilbud med prioritering på medisinskfaglig grunnlag. I tillegg til
et offentlig helsevesen må det være rom for private aktører. Dette medlem ønsker
å medvirke til at dagens samarbeid mellom private og offentlige
helsetjenesteleverandører videreutvikles, med valgfrihet for pasientene
i tråd med dagens lovgivning, og der det offentlige blir gode bestillere.
Dette medlem mener vi trenger
å bygge flere nye og moderne sykehus. Ved å la sykehusene kunne låne
70 pst. av investeringen fra staten, mener dette medlem at
utbyggingen kan skje raskere, og det vil gi større rom for å planlegge
mer langsiktig. Dette medlem mener en økning i lånerammen
fra 50 til 70 pst. vil være avgjørende for å kunne realisere større
byggeprosjekter uten at de går kraftig ut over driften. På denne
bakgrunn vil dette medlem foreslå at lånerammen til
sykehuset i Kirkenes økes til 70 pst., noe som vil medføre en økning
på 16 mill. kroner rammen.
Dette medlem viser til at det
er behov for en moderne IKT infrastruktur både i sykehusene og i kommunene
som gjør det mulig å samhandle bedre om pasientene. Dette
medlem mener derfor at det må etableres en låneordning for
investering i IKT infrastruktur i Helseforetakene og kommunene.
Målet for en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og omsorgssektoren
er at pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner følges
av elektronisk pasientinformasjon. Dette medlem mener
valg av IKT-løsninger må styres nasjonalt, og det må sikres at systemene
fungerer på tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene.
På denne bakgrunn har Venstre i sitt alternative budsjett foreslått
å bevilge 20 mill. kroner til en rentekompensasjonsordning. Låneordningen
omfatter 10 mrd. kroner over 5 år og starter med 2 mrd. kroner i
2013.
Som en del av Venstres omprioritering, mener dette
medlem det må satses mer på helsehjelp for rusavhengige;
både forebygging, avrusning, behandling og ettervern/rehabilitering. Dette
medlem mener lokal rusforebygging må styrkes. Ifølge dette
medlem kan frivillig sektor gi uvurderlige bidrag til dette
arbeidet, men da må staten støtte opp om frivilligheten. Dette
medlem ønsker derfor å øke bevilgningen til kommunal rusforebygging
med 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem mener rusavhengige
trenger behandling og rehabilitering. Målet må imidlertid ikke bare
være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å
bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet
gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Tverrfaglig
spesialisert rusbehandling må også styrkes. Dette medlemviser til at 2 700 står i kø for rusbehandling
og at det de siste årene har blitt lagt ned flere rusbehandlingsplasser. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til rusrelaterte
tiltak innen helseforetakene med til sammen 150 mill. kroner. Av
dette skal 45 mill. kroner gå til ventelisteprosjekt for å redusere
ventetidene for rusavhengige. Pengene skal gå til å kjøpe ledige
plasser ved eksisterende institusjoner som har fått ledig kapasitet,
slik som Nybøle og PoenixHaga. I tillegg bevilger Venstre 20 mill.
kroner i sitt alternative budsjett til frivillige organisasjoner
som driver oppfølging, omsorg og rehabilitering av personer med
rusproblemer.
Dette medlem viser til at en
ved samhandlingsreformen skal innføre finansieringsmekanismer for
rusbehandling og psykisk helsevern. Tilskudd til kommunalt rusarbeid
er derfor i regjeringens budsjettforslag flyttet fra egen post på
Helsedepartementets budsjett til kommunerammen. Dette medlem er
ikke uenig i at pengene på sikt bør inn i kommunerammen, men inntil
det er kommet på plass gode økonomiske insentiver innenfor rus og
psykiatri, mener dette medlem at tilskuddet for kommunalt
rusarbeid må beholdes. Dette er penger som er med på å sikre at
kommunene prioriterer ruspasienter, selv om de gjennom samhandlingsreformen har
fått økonomiske insentiver til å prioritere somatiske pasienter. Dette
medlem ønsker derfor å beholde ordningen med øremerking
for ruspasienter i kommunene til det er kommet gode økonomiske insentiver
også innenfor rus og psykiatri. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å omfordele midler fra kommunerammen til kommunale
rustiltak med 330 mill. kroner.
Dette medlem er skuffet over
regjeringens manglende satsing på rehabilitering overfor kronikere
og rusavhengige. Mange rusavhengige sliter med psykiske lidelser
i tillegg. Det er derfor svært viktig å øke kapasiteten for tverrfaglig
spesialisert behandling. Langt flere kronikere og syke kunne hatt
en bedre hverdag og deltatt i arbeidslivet hvis innsatsen på rehabiliteringsområdet
var blitt økt. Dette medlem mener det er behov for
en større satsing på rehabilitering og foreslår at helseforetakene
settes i stand til å kjøpe flere rehabiliteringsplasser for å hjelpe
de mange som står i kø. Dette medlem foreslår på
dette grunnlag å øke tiltak til rehabilitering med 100 mill. kroner.
I tillegg mener dette medlem at det er helt galt
å kutte bevilgningen til behandlingsreiser til utlandet med 25 mill.
kroner. Dette er 1/4 del av bevilgningen. Dette medlem viser
til at kuttet vil ramme de kronisk syke, også barn og unge. Behandlingsreiser
til utlandet er intensiv rehabilitering på spesialiserte institusjoner. Dette medlem viser
til at Venstre derfor foreslår å bevilge 25 mill. kroner til behandlingsreiser.
Dette medlemmener
tilgjengeligheten av tjenester for personer med både lettere og
tyngre psykiske lidelser er for dårlig, ventelistene er for lange og
det er for tilfeldig hvem som får hjelp når. Dette medlem mener
vi trenger nytenking innen psykisk helse. Målet må være lavterskeltilbud
i kommunene hvor det er mulig å få rask hjelp uten henvisning. Dette
medlem viser til at nesten 13 000 personer står i kø for
psykisk hjelp i Norge. Samtidig er det registrert 1 400 brudd på
behandlingsgarantier og ifølge psykologforeningen blir det jukset
med ventelister over hele landet. Antall kliniske psykologer med driftsavtaler
har de siste årene gått ned. Dette medlem mener det
er svært uheldig. Hadde vi hatt psykologer i samme tjeneste som
vi i dag har leger, ville vi fått mye mer stabilitet for dem som
opplever psykiske problemer. Dagens kø gjør at små psykiske problemer
blir store, alvorlig, og livstruende. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen til psykisk helsearbeid i kommunene med
100 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at Fontenehusene gjør en svært viktig innsats når det gjelder å
gi et lavterskeltilbud til rehabilitering og attføring for mennesker
med omfattende psykiske problemer.
Dette medlem viser til at den
statlige støtten til Fontenehusene er begrenset til 5 mill. kroner
i stimuleringstilskudd som en del av «Nasjonal strategiplan for
Arbeid og psykisk helse». Dette tilskuddet er foreslått videreført
i 2013.
Dette medlem understreker at
Fontenehusene gjør et stort og viktig arbeid og at de fyller et
tomrom mellom ordinære rehabiliterings- og attføringstjenester.
Det er derfor viktig at Fontenehusene allerede i 2013 sikres et
økonomisk driftsgrunnlag som gjør det mulig å bidra effektivt i
rehabilitering og attføring av mennesker med alvorlige psykiske
helseplaner. Dette medlem mener derfor det må utarbeides
en statlig tilskuddsordning som sikrer Fontenehusene en mer sentral
plass i rehabiliterings- og attføringsarbeidet i Norge.
Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 15 mill. kroner til Fontenehusene i 2013 utover regjeringens
forslag.
Dette medlem mener staten har
et ansvar for å ivareta dem som har gjort en innsats for fellesskapet
og som i etterkant får problemer. Erfaring viser at internasjonale
operasjoner dessverre vil påføre enkelte soldater skader, og at
en del av skadene først avdekkes etter at tjenesten er avsluttet. Dette medlem er derfor
opptatt av at handlingsplanen for ivaretakelse av veteraner følges
opp. Dette medlem viser til at Regionale ressurssentre
om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og Veteranforbundet
SIOPS i lengre tid har samarbeidet om kompetansebygging i det sivile
hjelpeapparatet. Bl.a. har det blitt avholdt fem regionale konferanser med
meritterende kurs for over 300 deltagere (leger/psykologer, Nav,
familievern, rusomsorg m.fl.). Dette medlem viser
til at arbeidet videreføres i dag, men mener det trengs bedre økonomiske
rammer for å kunne bidra til kompetanseheving utover tidsrommet
som handlingsplanen spenner over. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 5 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag
til kompetanseheving om veteranivaretakelse i det sivile hjelpeapparatet.
Dette medlem viser til at helsesøstertjenestene
mange steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten er en
god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd
og tjenester på til barn og ungdom. Mange unge har i dag problemer med
eget kroppsbilde og behov for råd og veiledning gjennom ungdomstiden.
Det er mange unge som sliter med psykiske vansker og som bør møtes
på lavest mulig nivå i helsevesenet. Helsesøstertjenesten fanger
opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som etableres
til ungdom og som andre deler av helsevesenet ofte går glipp av.
Helsesøster og helsestasjonstjenesten har vide muligheter for å
drive oppsøkende virksomhet helt fra spedbarnsstadiet og dermed
god mulighet for å gi råd om å sette inn hjelpetiltak på et tidlig
tidspunkt før alvorlige problemer utvikler seg. Dette medlem foreslår
en betydelig satsing på helsesøstertjenesten til en samlet kostnad på
125 mill. kroner i økte bevilgninger til styrking av helsesøstertjenesten,
hvorav 75 mill. kroner er over helsedepartementets budsjett.
Dette medlem viser til at barn
under 16 år er fritatt for egenandeler for legehjelp, psykologhjelp, poliklinikk,
viktige legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept,
samt pasientreiser. For fysioterapi er aldersgrense for fritak av
egenandeler 12 år. Dette medlem mener det er viktig
at helsetjenester for barn og unge er gratis. Offentlige myndigheter
har et særlig ansvar for å forhindre at sosial ulikhet overføres
gjennom generasjoner. Barn som lever under dårlige oppvekstkår og
med dårlig helse må sikres god behandling på et tidlig tidspunkt.
Et av tiltakene er å sikre at helsetjenester for barn og unge er
gratis. Dette medlem mener derfor ordningen med gratis
helsehjelp bør utvides til 18 år. De færreste tjener egne penger
før de er 18 år og de fleste i denne alderen bor hos foreldrene
sine. Dette medlem mener vi først kan si vi har gratis
helsehjelp for barn ved å utvide grensen for både helsehjelp og
fysioterapi til 18 år.
Dette medlem viser til at sykehjemmene
er den største institusjonsform vi har her i landet med ca. 40 000
plasser. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at legetimer pr.
uke pr. beboer i sykehjem i 2011 var 0,39. Dette medlem viser
til at mange beboere på sykehjem har sammensatte sykdommer. Det
øker kravet til høy kompetanse for å sikre riktig behandling. Dette
medlem viser videre til at det skal være lege som har ansvaret
for den totale medisinske behandlingen, men mener det er vanskelig
å oppfylle med dagens legedekning. For å sikre beboere på sykehjem
en best mulig medisinsk behandling, mener dette medlem at
dekningsgraden for leger på norske sykehjem må opp og foreslår derfor
å bevilge 40 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener det må bygges
opp et bedre og mer variert tilbud til livshjelp ved livets slutt.
Hospice må etableres som ett av alternativene og det er derfor behov
for en egen statlig tilskuddsordning til etablering og drift av
disse. Tilskuddsordningen for bygging av sykehjem og heldøgnspleie
og omsorg må gjøres slik at det også omfatter private ideelle som
ønsker å etablere hospice. Det er også behov for mer kunnskap om
palliativ omsorg. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å
bevilge 10 mill. kroner som skal gå til å opprette en egen statlig
tilskuddsordning for drift av hospice, men som også skal brukes
til å videreutvikle gode tilbud og lindrende behandling og omsorg
for barn ved livets slutt.
Dette medlem går imot regjeringens
opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader
i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m.
høsten 2013. Dette medlem mener at det ut fra dagens
budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta
en omlegging av mva.-systemet ved å innføre lav mva.-sats for frukt
og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele
befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk
grep. På denne bakgrunn foreslår Venstre å bevilge 19 mill. kroner
mindre til frukt og grønt i skolen i sitt alternative budsjett.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer
fra de av oss som stort sett er friske og har god økonomi til de
som er syke og som sliter økonomisk. Som et ledd i en slik omfordeling foreslår dette
medlem å øke egenandelstak 1 med 200 kroner for alle, og
med ytterligere 400 kroner for alle som har inntekter over 500 000
kroner. En slik økning av egenandelstaket vil innebære en samlet
innsparing på 258 mill. kroner som målrettet kan gå til å øke innsats
overfor de som trenger fellesskapets hjelp aller mest.
Dette medlem viser til regjeringens
gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført
økte midler i løpet av de siste budsjettperiodene, og mener på denne
bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 14,9 mill. kroner til
Den kulturelle spaserstokken – all den tid den såkalte styrkede
kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede
kulturtiltak for eldre. Dette er også en byråkratisk ordning som
det er liten grunn til at man skal måtte styre fra departementet
i Oslo. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne
denne bevilgningen.
Dette medlem viser videre til
Innst. S. nr. 227 (2008–2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens regulering av markedet
for kopilegemidler. En enstemmig komité slår i innstillingen fast
at det til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre
lavere priser på legemidler, så viser Riksrevisjonens undersøkelse
i Dokument nr. 2:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak
som stimulerer til lavere priser. Dette medlem viser
videre til at fremforhandlede rabatter på innkjøpssiden ikke kommer
pasientene til gode, og at andelen av generiske legemidler i det
norske markedet er lav sammenliknet med andre nordiske land. Dette
medlem foreslår derfor å redusere apotekavansen med ett
prosentpoeng, noe som medfører en innsparing på 67 mill. kroner
i 2013.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 15, Helse:
| | | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
718.70 | Rusmiddelforebygging | 25,0 | 25,0 |
719.21 | Styrking av helsesøstertjenesten | 75,0 | 75,0 |
732.70 | Diverse rusrelaterte tiltak innenfor
helseforetakene | 150,0 | 150,0 |
732.70 | Rehabilitering, helseforetakene | 100,0 | 100,0 |
732.82 | Utvidelse av lånerammen for regionale
helseforetak (fra 50 pst. til 70 pst.) | 16,0 | 16,0 |
732.84 (ny post) | Rentekompensasjon for IKT-investeringer
i regionale helseforetak | 20,0 | 20,0 |
733.70 | Behandlingsreiser | 25,0 | 25,0 |
761.50 | Tilskuddsordning til drift av Hospice | 10,0 | 10,0 |
761.60 | Tiltak for å styrke legedekning på sykehjem | 40,0 | 40,0 |
763.61 | Beholde «øremerking» av penger til rusavhengige | 330,0 | 330,0 |
763.71 | Tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver oppfølging, omsorg og rehabilitering av personer med
rusproblemer | 20,0 | 20,0 |
764.60 | Psykisk helsearbeid i kommunene | 100,0 | 100,0 |
764.72 | Tilskudd til Fontenehusene | 15,0 | 15,0 |
764.73 | Krigsveteraner | 5,0 | 5,0 |
2752.70 | Gratis helsehjelp for 16-18 år | 58,0 | 58,0 |
711.74 | Tilskudd, skolefrukt | -19,0 | -19,0 |
769.21 | Den kulturelle spaserstokken | -14,9 | -14,9 |
2751.70 | Redusert apotekavanse 1 prosentpoeng | -67,0 | -67,0 |
2752.70 | Økning i egenandelstak 1 med 200 kroner
for alle | -210,0 | -210,0 |
2752.70 | Økning i egenandelstak 1 med ytterligere
400 kroner for personer med inntekt over 500 000 kroner | -48,0 | -48,0 |
Sum endringer ramme
15: Helse | 630,1 | 630,1 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
16 (i hele tusen kroner) |
200 | Kunnskapsdepartementet | 264 950 |
220 | Utdanningsdirektoratet | 320 752 |
221 | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | 14 322 |
222 | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 89 468 |
223 | Sametinget | 37 723 |
224 | Senter for IKT i utdanningen | 89 565 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen | 1 156 681 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | 1 458 992 |
227 | Tilskudd til særskilte skoler | 114 074 |
228 | Tilskudd til private skoler mv. | 3 284 125 |
229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 23 528 |
230 | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 687 147 |
252 | EUs program for livslang læring | 242 402 |
253 | Folkehøyskoler | 718 206 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring | 219 951 |
255 | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre | 67 856 |
256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 65 346 |
257 | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | 91 888 |
258 | Tiltak for livslang læring | 52 968 |
260 | Universiteter og høyskoler | 27 538 941 |
270 | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | 340 667 |
276 | Fagskoleutdanning | 71 236 |
280 | Felles enheter | 391 794 |
281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 364 911 |
283 | Meteorologiformål | 336 463 |
284 | De nasjonale forskningsetiske komiteene | 16 300 |
285 | Norges forskningsråd | 2 773 611 |
287 | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 476 817 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 1 945 993 |
310 | Tilskudd til trossamfunn m.m. | 244 980 |
920 | Norges forskningsråd | 1 413 900 |
1020 | Havforskningsinstituttet | 715 410 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene | 279 500 |
1022 | NIFES | 150 630 |
1023 | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU | 503 500 |
1137 | Forskning og innovasjon | 425 898 |
1590 | Kirkelig administrasjon | 691 400 |
1591 | Presteskapet | 911 748 |
1592 | Nidaros domkirke m.m. | 54 064 |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | 11 172 509 |
| Sum utgifter rammeområde
16 | 59 820 216 |
Inntekter rammeområde
16 (i hele tusen kroner) |
3220 | Utdanningsdirektoratet | 4 805 |
3222 | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | 4 732 |
3224 | Senter for IKT i utdanningen | 1 500 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen | 42 858 |
3229 | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | 2 617 |
3230 | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | 70 581 |
3256 | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | 10 654 |
3280 | Felles enheter | 1 211 |
3281 | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | 10 |
3287 | Forskningsinstitutter og andre tiltak | 219 000 |
3288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 4 492 |
4020 | Havforskningsinstituttet | 365 650 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene | 74 150 |
4022 | NIFES | 88 720 |
4590 | Kirkelig administrasjon | 41 581 |
4591 | Presteskapet | 21 283 |
4592 | Nidaros domkirke m.m. | 20 219 |
5310 | Statens lånekasse for utdanning | 138 466 |
5610 | Renter av lån til Nofima AS | 1 034 |
5617 | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | 3 377 934 |
| Sum inntekter rammeområde
16 | 4 491 497 |
| Sum netto rammeområde
16 | 55 328 719 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 16 settes til 55 327 219 000 kroner, som er en
reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1,5 mill. kroner. For
nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden
i avsnitt 2.1.2.
Flertallet foreslår å styrke
bevilgningene til sjømannskirken med 1 360 mill. kroner utover regjeringens
forslag, til bruk blant norske barn i utlandet. Som følge av kravet
om realistisk budsjettering, styrkes også bevilgningen til trossamfunn
med 0,140 mill. kroner utover regjeringens forslag. Flertallet viser
til nærmere omtale i flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.
Flertallet viser til at det har
vært 32 pst. realvekst til forskning siden 2005. Den totale FoU-innsatsen
i regjeringens budsjettforslag er anslått til 27,4 mrd. kroner.
Dette er en realvekst på 2,2 pst. i forhold til saldert budsjett
for 2012. Bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) har under
denne regjeringen økt fra 0,8 pst. av BNP i 2005 til 0,92 pst. av
BNP i 2013. Nyeste tilgjengelige statistikk fra 2009 viser at Norge
er det landet i OECD med nest mest offentlig finansiert FoU pr.
innbygger. Flertallet konstaterer imidlertid at forskningsinnsatsen
i næringslivet er lav. Det er viktig at også næringslivet tar sin
del av ansvaret for at den samlede forskningsinnsatsen skal styrke
seg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 16 settes til 55 729 713 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 400 994 000 kroner.
For å opprettholde vårt velstandsnivå må vi
satse på læring som sikrer verdiskaping for fremtiden. Disse
medlemmer vil prioritere verdiskapende forskning på områder
der vi har konkurransefortrinn. Disse medlemmer ønsker
å prioritere olje- og gass, fornybar energi, maritim og marin, samt
bioteknologisk forskning. I tillegg vil disse medlemmer styrke
velferds- og helseforskning.
For å få til dette vil disse medlemmer styrke insentivordningene.
Forholdene må bli lagt best mulig til rette for innovasjon og nytenking
gjennom tilføring av midler til blant annet Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA), Skattefunn, samt gjeninnføring av gaveforsterkningsordningen.
Internasjonalisering av økonomien stiller økte krav
og forventninger til forskningen. Disse medlemmer mener
derfor det må legges til rette for mer robuste enheter og en bedre
arbeidsfordeling mellom forskningsinstitusjonene. Norske universiteters
og forskningsmiljøers mulighet til å hevde seg og delta på internasjonale
forskningsarenaer må styrkes. Rammevilkårene må bedres, og det må
skapes en større, spissere og mer konkurranserettet nasjonal konkurransearena.
Derfor vil disse medlemmer legge ned de regionale
forskningsfondene og heller styrke Forskningsrådet som nasjonal
konkurransearena for finansiering av de beste forskningsprosjektene.
Investeringer i hensiktsmessig og oppdatert
bygningsmasse samt infrastruktur, er fremtidsrettet og vekstfremmende.
Lærestedene må få ressurser som gjør dem i stand til å tilby utdanninger
av høyest mulig kvalitet. Disse medlemmer har foreslått
å sette av 120 mill. kroner i oppstartsbevilgninger for følgende
prosjekter: Nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, opprustning
av museumsbygget ved Universitetet i Bergen og Life Science Center
ved Universitetet i Oslo.
Disse medlemmer er opptatt av
at studenter skal få en studiestøtte de kan leve av og øker derfor stipend
og studielån til studentene. I tillegg satser disse medlemmer stort
på bygging av flere studenthybler og foreslår å bevilge 310 mill.
kroner ekstra til dette.
Disse medlemmer vil videre gi
stipend og lån til førsteårsstudenter i USA og ikke-vestlige land. I
en internasjonal verden er det viktig at norske studenter får anledning
til å studere i utlandet og da må forholdene legges til rette for
dette.
Disse medlemmers hovedbekymring innenfor
skolepolitikken, er svikten når det gjelder den tilpassede opplæringen,
og at frafallet er stort. Disse medlemmer vil derfor
forsterke undervisningspersonalets kompetanse og legge til rette
for en god praksisretting av de teoretiske fagene. Etter- og videreutdanning
av undervisningspersonalet, samt en styrking av rådgivningstjenestene,
er derfor viktige prioriteringer for disse medlemmer.
Den norske kirke er av stor betydning for mange nordmenn.
Det kom klart til syne i forbindelse med folkets bearbeidelse av
sorg og sjokk forårsaket av hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli
2011. Disse medlemmer mener at en styrking av bevilgningene
til Den norske kirke er nødvendig for at kirken skal kunne opprettholde
statusen som en folkekirke for alle.
Kirkebyggene er en viktig del av vår kulturarv. Vedlikeholdsetterslepet
er ifølge Riksantikvaren på til sammen 5 mrd. kroner og økende år
for år. Disse medlemmer mener derfor at det er helt
nødvendig å raskt få iverksatt oppgradering av norske kirkebygg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
16 settes til 56 366 919 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 038 200 000 kroner.
Disse medlemmer mener at mye
er bra i norsk skole, men at det fortsatt gjenstår betydelige utfordringer
som må løses. Disse medlemmer mener noen av de viktigste
utfordringene norsk skole står overfor er følgende:
Fortsatt går i underkant
av 1 av 5 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig.
Det er anslått at ca. 9 000 lærere i norsk
grunnskole mangler undervisningskompetanse for trinnene de underviser
på og mange lærere har behov for faglig påfyll i sine undervisningsfag.
Skoleåret 2010-2011 fikk 8,4 pst. av elevene
i grunnskolen spesialundervisning. 70 pst. av disse er gutter.
Nær 30 pst. av elevene i videregående opplæring fullfører
ikke eller består ikke opplæringen i løpet av 5 år. Andelen er høyest
på yrkesfag.
Disse medlemmer foreslår mer
målrettede virkemidler i grunnskolen, slik at alle elever skal tilegne
seg nødvendige ferdigheter i løpet av skolegangen. Disse
medlemmer foreslår følgende for å legge til rette for mer
kunnskap i skolen:
En offensiv satsing
på etter- og videreutdanning av lærere slik at flere elever møter
faglig sterke lærere. Høyre øker antallet lærere som får etter- og
videreutdanning fra 1 850 til 4 300.
Én ekstra undervisningstime i matematikk
på barnetrinnet.
Leksehjelp på ungdomstrinnet.
Økt lærlingetilskudd vil stimulere flere
bedrifter til å ta inn en lærling.
Disse medlemmer viser til at
forskning slår fast at gode lærere løfter alle elevene, uavhengig
av sosial bakgrunn. Disse medlemmer er opptatt av
å styrke kompetansen til de lærerne som jobber i skolen i dag, slik
at alle elever blir møtt med faglig sterke lærere. Disse
medlemmer vil prioritere dette fremfor regjeringens lite
målrettede tiltak som kun kommer et lite mindretall av norske elever
og skoler til gode. Disse medlemmer vil derfor videreføre
den sterke satsingen på etter- og videreutdanning av lærere som
er prioritert i alternative budsjetter de senere årene. Disse
medlemmer peker på tall fra Utdanningsdirektoratet som viser
at 3 671 lærere i 2012 søkte om etter- og videreutdanning innenfor
den statlige strategien, og at 1 847 av disse ble prioritert av
sine skoleeiere. Disse tallene viser at behovet og etterspørselen
for tiltaket er stort. Disse medlemmer foreslår å
øke den statlige andelen av finansieringen til 60 pst., slik at
kommunene får mulighet til å gi flere lærere et tilbud om etter-
og videreutdanning. Disse medlemmers modell for etter-
og videreutdanning av lærere vil gi kunne gi 4 300 lærere årlig
tilbud om kompetanseheving. Dette er mer enn en dobling fra regjeringens
opplegg, hvor 1 850 lærere får et slikt tilbud. Disse medlemmer vil
i tillegg styrke utviklingen og kvalitetsheving i etter- og videreutdanningstilbudet
til lærerne.
Disse medlemmer mener lærerutdanningen må
tilføre studentene de kunnskapene de trenger for å mestre læreryrket.
Det er et generelt behov for å legge til rette for faglig oppdatering
og hospiteringsordninger som skal sikre at lærerutdanningene er
mer i takt med den skolen de skal utdanne lærere til. Disse
medlemmer foreslår nå å bevilge midler til slike tiltak.
Disse medlemmer ønsker at de
dyktigste lærerne skal fortsette å undervise. Derfor må det utvikles
nye karriereveier for lærere slik at lærere kan bli spesialister
i fag med økt ansvar og lønn. Disse medlemmer foreslår
å bevilge midler til et prosjekt som skal utvikle nye karriereveier
for lærere.
Disse medlemmer viser til at
10,3 pst. av norske grunnskoleelever fikk karakteren 1 på matematikk
skriftlig eksamen i 10. klasse våren 2012. Sviktende matematikkunnskaper
er dramatisk for den enkelte elev, men også for samfunnet som helhet. Disse
medlemmer vil innføre én ekstra undervisningstime i matematikk
for å styrke opplæringen i faget på barnetrinnet. Det legges til
rette for om lag fire uketimer leksehjelp på ungdomstrinnet. Tilskuddet
til PC for dyslektikere videreføres.
Disse medlemmer mener norsk skole
må satse mer på realfag. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett
foreslått å øke bevilgningene til vitensentrene og Newton-rommene. Disse
medlemmer har etterlyst dette de senere årene, men mener likevel
det er nødvendig å øke bevilgningene utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener yrkesfagene
trenger nye ideer og bedre løsninger. Frafall er en viktig utfordring
i den videregående opplæringen. Utfordringer er spesielt til stede
på yrkesfagene, og i overgangen fra skole til læreplass. Et viktig
satsingsområde må være å trappe opp innsatsen for flere læreplasser. Disse
medlemmer vil øke tilskuddet til bedrifter som tar inn nye
lærlinger.
Fra skoleåret 2012–2013 er Murmanskskolen godkjent
for permanent drift. Dette videregående skoleprosjektet er nordområdepolitikk
i praksis. Disse medlemmer vil utvide tilbudet fra
5 til 10 norske elever slik at det blir like mange norske og russiske
elever i klassen og foreslår å øke bevilgningene til skolen.
Mange voksne sliter med dårlige lese- og skriveferdigheter.
Det gjør det vanskelig å mestre kravene i arbeidslivet og samfunnslivet.
Regjeringen Bondevik II innførte det såkalte Ny Sjanse-programmet. Dette
har dagens regjering videreført under navnet Basiskompetanse i arbeidslivet. Disse
medlemmer foreslår en ytterligere styrking av programmet for
å bevare voksnes tilknytning til arbeidslivet og bedre evnen til
omstilling.
Høyres skolepolitiske prioriteringer |
| |
Lærerløft, etter- og videreutdanning | 500 mill. kr |
Utvikling og kvalitetsheving av etter-
og videreutdanningstilbudet for lærere | 50 mill. kr |
Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet
(om lag 4 uketimer), bevilget under kommunal | 97 mill. kr |
1 ny undervisningstime på barnetrinnet,
bevilget under kommunal | 73 mill. kr |
Prosjekt for å utvikle nye karriereveier
for å holde de beste lærerne i skolen | 10 mill. kr |
Tilskudd til vitensenter og Newtonrom | 4 mill. kr |
Tilskudd til Murmanskskolen | 1 mill. kr |
Private Toppidrettsgymnas | 2 mill. kr |
Program basiskompetanse i arbeidslivet | 25 mill. kr |
Økt lærlingtilskudd til nye lærlinger | 50 mill. kr |
Hjelpemidler til elever med dysleksi | 20 mill. kr |
Disse medlemmer viser til at
universitets- og høyskolesektoren over tid har påpekt et redusert handlingsrom
på grunn av manglende kompensasjon for økte kostnader. Dette, sammen
med manglende grunnfinansiering av stadig flere studenter, reduserer kvaliteten
i tilbudet til den enkelte student. Forskning nedprioriteres i regjeringens
forslag til statsbudsjett, dette etter flere år med nullvekst i
forskningsbudsjettet. Disse medlemmer mener at det
er en betydelig utfordring at det ikke satses målrettet nok på virkemidler
for å styrke den private forskningsinnsatsen.
Disse medlemmer ønsker at det
utvikles gode etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte kan
kombinere jobb og utdanning. Dette stiller krav om at flere kan
tilbys utdanningstilbud i nærheten av der de bor eller arbeider.
Mange studenter opplever at det ved studiestart er vanskelig å få
tak i egnet bolig. Disse medlemmer har gjentatte
ganger etterlyst grep fra regjeringen for å legge til rette for
flere studentboliger, for eksempel gjennom å fjerne kostnadstaket.
Disse medlemmer foreslår:
økte bevilgninger
til universitet og høgskoler som skal deles mellom en generell økning
av grunnbevilgningene til sektoren, og en bevilgning med formål
å styrke kvaliteten i høyere utdanning
støtte til førsteåret på bachelorstudier
i USA og ikke-vestlige land
å bygge 200 flere studentboliger i pressområdene
utviklingsmidler til kompetansesentre
for nettbasert utdanning
Disse medlemmer vil trappe opp
norsk forskningsinnsats betraktelig. Forskning er en svært viktig
bærebjelke i arbeidet med å sikre fremtidig vekst og velferd og
bygge opp fremtidig konkurransekraft.
Disse medlemmer foreslår:
en ny modell for
Forskningsfondet
gjeninnføre gaveforsterkningsordningen
økte bevilgninger til FORNY-programmet
styrke internasjonalt forskningssamarbeid
det settes av midler til å tilsette flere
stipendiater og post doc- stillinger
Høyres prioriteringer innenfor høyere
utdanning og forskning |
| |
Høyere utdanning | |
Økt basisbevilgning universiteter og
høyskoler | 143 mill. kr |
Økt basisbevilgning private høyskoler | 7 mill. kr |
Målrettet satsning for å utvikle de
beste universitetsmiljøene | 50 mill. kr |
Tilskudd til 200 flere studentboliger | 50 mill. kr |
Kompetanseheving innen lærerutdanningen | 50 mill. kr |
Kompetansesentre for nettbasert utdanning,
lagt til distriktene | 10 mill. kr |
Støtte til freshman-året i USA og 1.
året av bachelorgrad i ikke-vestlige land | 13 mill. kr |
Forskning |
Stipendiater og post doc-stillinger | 50 mill. kr |
Gjeninnføre gaveforsterkningsordningen | 60 mill. kr |
Internasjonalt forskningssamarbeid | 40 mill. kr |
FORNY2020-programmet | 100 mill. kr |
Opprette nytt Forskningsfond, 100 mrd.
kroner øremerket innenfor Statens pensjonsfond utland | |
Disse medlemmer viser til at
Den norske kirke er i gang med omfattende strukturendringer som
et resultat av grunnlovsendringene vedtatt i Stortinget 21. mai
2012. Som et ledd i dette har kirken på oppdrag fra regjeringen
gjennomført et forprosjekt for å få på plass en helhetlig bruk av
IKT i kirken. Regjeringen har ikke fulgt opp dette med midler til
investering. Disse medlemmer styrker derfor bevilgningene
til investering i IKT i kirken.
Regjeringen har besluttet at utenlandsboende medlemmer
av Den norske kirke skal inngå som en del av medlemsgrunnlaget til
kirken. Det endrer beregningsgrunnlaget og får negative konsekvenser
for støtten til andre tros- og livssynssamfunn. Disse medlemmer foreslår
derfor å kompensere de berørte trossamfunnene for dette.
Høyres kirkepolitiske prioriteringer |
IKT-midler til Den norske kirke | 10 mill. kr |
Reversere kutt i tilskudd til andre
trossamfunn | 5,8 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 16 settes til 56 564 219 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 1 235 500 000 kroner.
Dette medlem vil styrke barns
livskvalitet og oppvekstsvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole
og barnevern. Familien må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste
fellesskap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene
og utruste for livet. Dette medlem mener at en av
de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i barns kunnskap
og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt
samfunn. Dette medlem mener vi trenger en helt annen
prioritering og satsing enn det regjeringen har levert i oppvekst- og
utdanningspolitikken. Vi har forutsetningene, men da må det satses
både på skole, høyere utdanning og forskning.
Dette medlem mener regjeringen
de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke
milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste, gratis
timer i SFO og i dette budsjettet kulturskoletimer inn i SFO. Dette
medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet
for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole
og kamp mot frafallet i videregående.
Dette medlem mener at en god
skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener
læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de
store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye
mer avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger
opp til. Dette medlem vil derfor øke lærertettheten
gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere lærere. Dette
medlem vil også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og
videreutdanning for lærere og bevilger 260 mill. kroner til dette. Dette
medlem mener det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for
nye lærere enklere og vil derfor bevilge 75 mill. kroner til å igangsette
et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil
være starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom dette
utruster vi lærerne bedre til å møte elevene.
Dette medlem mener at manglende
mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet.
Derfor foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner
gjennom prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen.
Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt å få
flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.
Dette medlem mener vi trenger
å øke antallet læreplasser både i dag og i tiden fremover. En økning av
lærlingetilskuddet til lærebedrifter vil bidra til at flere bedrifter
tar inn lærlinger og holder på dem også når økonomien blir strammere. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner til
å øke lærlingetilskuddet med 5 700 kroner pr. lærlingekontrakt.
Dette medlem viser til ordningen
med gratis frukt på skoler med ungdomstrinn. Dette medlem mener
ordningen ikke fører til økt bruk av frukt og grønt den dagen elevene
er ferdige på ungdomsskolen. Dette medlem mener det
er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og halvering
av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil derfor
innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av
ordningen med gratis frukt og grønt.
Dette medlem ser leksehjelp som
et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være
et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Dette
medlem vil derfor prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak
knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.
Dette medlem viser til at mobbing
i skolen er et omfattende problem. Mobbing er komplisert og følelsesladet,
og det er krevende for involverte parter å løse situasjonen. Dette
medlem mener at det, når foreldre og elever opplever at
de ikke blir tatt på alvor, er viktig å ha et sted å henvende seg
til og få hjelp. Derfor mener dette medlem at det
må innføres et mobbeombud i hvert fylke, slik det er gjort i Buskerud.
Det vil være et sted hvor det er lett for foreldre å henvende seg
på et tidlig tidspunkt for å få hjelp til hvordan det skal bli slutt
på mobbingen. Dette medlem foreslår å bevilge 12
mill. kroner til dette.
Dette medlem viser til at det
er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i
kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for
alle som ønsker det. Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden
på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener én
time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette
medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom
øremerkede statlige bevilgninger og foreslår å omprioritere 72,1
mill. kroner til dette.
Dette medlem mener et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Dette medlem mener de senere
års mandatutvidelser gir behov for økt kompetanse og flere administrative
stillinger i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur er det også
behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslår dette
medlem å øke bevilgningen til FUG med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
ikke gis særskilt tilskudd for friskolers kapitalkostnader. Dette
fører til at friskolers rammevilkår særlig i pressområder står tilbake
for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Siden rene kommersielle
skoler ikke lenger er tillatt, er de fleste private skolene uten
stor kapital i bakhånd. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter
har ført til en veldig økonomisk presset situasjon. Dette
medlem foreslår derfor å opprette et kapitaltilskudd på
50 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
siden 2001 har vært tverrpolitisk enighet om et ekstratilskudd til Kongshaug
Musikkgymnas til dekning av kostnadene ved instrumentalopplæring.
Tilskuddssatsen som er beregnet til Musikk, Dans, Drama (MDD) dekker ikke
disse kostnadene. Dette medlem har merket seg at
regjeringen foreslår å fjerne tilskuddet og det midt i skoleåret. Dette
medlem anerkjenner at tilskuddet er helt nødvendig for å
kunne drive skolen og foreslår derfor å bevilge 3,2 mill. kroner
for å gjeninnføre tilskuddet.
Dette medlem viser videre til
at de to skoleskipene M/S Gann og M/S Sjøkurs driver et viktig arbeid
med utdanning av sjøfolk. Dette medlem viser til
at den økonomiske situasjonen er dårlig for begge skipene. I tillegg
til store investeringer ved kjøp av båt er det heller ikke tatt
hensyn til at de både trenger lokaler på land og har ekstra driftsutgifter
ved seiling. Dette medlem mener det ligger et stort potensial
i å styrke tilbudet og foreslår å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.
Dette medlem viser til at svake
leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet
etter alder og helse. Dette medlem har merket seg
at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)
får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Dette medlem ser
dette som et viktig tiltak og foreslår å styrke bevilgningen til
dette med 20 mill. kroner.
Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem foreslår
også å øke bevilgningen til folkehøyskolene med ytterligere 4 mill.
kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.
Dette medlem viser til at studieforbundene kan
vise til økende aktivitet etter at den nye voksenopplæringsloven
trådte i kraft. For at studieforbundenes aktivitet ikke skal svekkes
i 2013 foreslår dette medlem å kompensere for prisveksten
gjennom å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.
Dette medlem mener vi må satse
på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem mener
det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine
budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren.
For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i
en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe
som har medført at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk
handlingsrom. Dette medlem mener det er et stort
behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene
til utdanningsinstitusjonene. Derfor foreslår dette medlem å
bruke 270 mill. kroner på å styrke grunnbevilgning til utdanningsinstitusjonene.
Dette medlem mener stipendiatstillinger
er et viktig strategisk virkemiddel for blant annet å kunne øke
forskningskapasiteten. Dette medlem foreslår derfor
å opprette 110 nye stipendiatstillinger. Private høyskoler vil få
sin rettmessige andel av både bevilgningen til bedre studiekvalitet
og stipendiatstillingene.
Dette medlem mener det bygges
for få studentboliger i forhold til behovet. Ifølge NSOs studentboligundersøkelse
2012 har kun 13,84 pst. av studentene mulighet til å bo i en studentbolig. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 250 mill. kroner utover regjeringens forslag til
bygging av 1 000 nye studentboliger.
Dette medlem viser videre til
at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet
de senere år vil kunne medføre at det blir vanskeligere for studenter
med barn å studere. Dette medlem er bekymret for
hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter,
og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem foreslår
også å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Dette medlem mener det er verdifullt
at norske studenter tar hele eller deler av studiet i utlandet. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 11,6 mill. kroner til stipend og
lån gjennom Lånekassen til førsteåret av bachelorgrad i de landene
der slik støtte ikke gis i dag, inkludert USA.
Dette medlem foreslår videre
å øke bevilgningen til arbeidet med studenters psykiske helse over
rammeområde 15, med 1 mill. kroner til for studenter tilhørende
Samskipnaden i Stavanger og 2 mill. kroner til studenter tilhørende
Samskipnaden i Oslo og Akershus og Samskipnaden i Agder.
Dette medlem merker seg at regjeringen
har avviklet gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret
2012. Dette medlem mener dette var en ordning som
bidro til å øke gavene fra private givere til forskning. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem å gjenopprette gaveforsterkningsordningen,
samt bevilge 60 mill. kroner til formålet.
Dette medlem viser til at regjeringen
har avviklet forskningsfondet. Dette medlem mener
en fondsstruktur er avgjørende for å sikre forutsigbare overføringer.
Forskning vil aldri vinne frem i samfunnsdebatten sammenlignet med
eldreomsorg, skole og samferdsel. Dette medlem vil
foreslå at det innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et forskningsfond på 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende
4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Dette
medlem mener denne modellen gir et godt svar på de innvendinger
regjeringen har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer
forskningen forutsigbarhet. Dette medlem foreslår
videre å øke de frie forskningsmidlene til Norges forskningsråd
med 50 mill. kroner
Dette medlem viser til at Universitetet
i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Nordland som
tidligere statlige høgskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte
universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. Dette
medlem foreslår derfor å øke forskningsbevilgningen til
disse universitetene med til sammen 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til regjeringens
tidligere kutt på enkelte private høyskoler. Dette medlem vil
peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge. Dette
medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp
kuttene.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende,
misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem viser til at det
er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene. Det
er nå stor prestemangel i flere deler av landet og den lave statlige
bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange bispedømmer. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner
for å sikre at prestetjenesten lokalt ikke blir svekket.
Dette medlem viser til at Stortinget
har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004 og at reformen så skulle trappes opp
de neste fem årene til 250 mill. kroner i 2003-kroner. Dette
medlem har merket seg at veldig mange menigheter ennå ikke
har fått tatt del i reformen. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.
Dette medlem viser til at fellesrådene
får store utfordringer knyttet til det vedtatte stat/kirke-forliket. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 2 mill. kroner til lokal
omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og til styrking
av gravferdsforvaltningens kompetanse i møte med nye religioner.
Dette medlem viser til at mange
kirker lider under år uten oppussing. Samtidig øker ikke regjeringen
rammen for rentefrie lån i 2013. Dette medlem mener
det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og foreslår
derfor å øke rammen for rentefrie lån med 500 mill. kroner, samt
å bevilge 15 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg.
Dette medlem viser til viktigheten
av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler for å ivareta
sitt samfunnsoppdrag. Dette medlem viser til at Kirkerådet
og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) i mer enn
to år har forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon.
Anskaffelsen har vært ute på anbud, og valg av leverandør er nå
inne i sluttfasen. Dette medlem har merket seg at
planene for en enhetlig nettsatsing for Den norske kirke nå står
i fare for å stoppe helt opp i og med at det ikke er foreslått bevilget
penger i budsjettet. Dermed er det fare for at viktig kompetanse
og investeringer kan gå tapt. Dette medlem vil på
denne bakgrunn bevilge 20 mill. kroner til IKT-satsningen i Den
norske kirke.
Dette medlem foreslår å øke bevilgningen
til Nidaros domkirke med 2 mill. kroner og til Oslo domkirke med
2 mill. kroner. Dette medlem mener begge disse domkirkene
ivaretar viktige nasjonale oppgaver.
Dette medlem viser til at Sjømannskirken ved
sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinent representerer
en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i
utlandet. Dette medlem vil understreke betydningen
av dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende. Dette
medlem har merket seg at det er gap mellom antall årsverk
i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn
for tilskuddet over statsbudsjettet. Dette medlem vil
derfor øke antall årsverk det gis støtte og foreslår en økning i
bevilgningen med 14 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 57 575 442 000
kroner under rammeområde 16, noe som er 2 246 723 000 kroner mer
enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring,
høyere utdanning og forskning.
Dette medlem vil særlig understreke
betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette
medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å
investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige
finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette
medlem konstaterer at så ikke skjedde. Dette medlem viser
til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og
gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap
– så langt har presentert syv statsbudsjett som samlet sett i liten
grad følger opp ambisjonsnivået som etter dette medlems mening
er nødvendig, og som sektoren etterspør.
Etter dette medlems syn har den
rød-grønne regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet
politikk innenfor kunnskapsfeltet, og konsekvensen av dette kan
blant annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og
en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.
Dette medlem registrerer at sentrale
organisasjoner i Kunnskaps-Norge er lite fornøyde med regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013. Forskerforbundet kaller dette
«nok et svakt budsjett for høyere utdanning og forskning», mens
Universitets- og høgskoleåret (UHR) påpeker at budsjettforslaget
«gir verken økt strategisk handlingsrom eller vesentlig bidrag til
styrking av UH-sektorens sentrale rolle i utviklingen av Kunnskaps-Norge
verken på kort eller lang sikt» – for å nevne noen reaksjoner.
Dette medlem deler disse betraktningene,
og merker seg særlig at de største postene innenfor forskning og
høyere utdanning i statsbudsjettet i all hovedsak handler om bevilgninger
knyttet til allerede tildelte studieplasser, internasjonale kontingenter
og bevilgninger til bygg i UH-sektoren – dvs. driftsrelaterte kostnader. Dette
medlem mener det er behov for en rekke bevilgningsøkninger
utover dette.
Dette medlem viser til at de
globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette
medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer
og virkningene av disse. Dette medlem foreslår på
denne bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing
på fornybare energiformer og klimatiltak.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold
og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende,
og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området
dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke utstyrssatsingen
over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.
Dette medlem mener at det er
positivt at regjeringen i fjorårets statsbudsjett valgte å øke bevilgningen
til fri prosjektstøtte fordelt av Norges forskningsråd, men etter dette
medlems mening er ikke dette nok. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å styrke Norges forskningsråd med ytterligere
50 mill. kroner, for dermed å skape større handlingsrom når potten
med frie midler skal fordeles.
Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– må styrkes utover regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 7,6 mill. kroner, noe som tilsvarer
det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2013.
Dette medlem vil videre foreslå
å bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd
til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet
i 2006, jf. omtale under rammeområde 9. I tillegg ønsker dette
medlem å øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen, jf.
omtale under rammeområde 21.
Dette medlem vil også styrke
den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer
med 200 mill. kroner, herunder 75 mill. kroner øremerket Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets største program
og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst.
av FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som
eneste finansieringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar
utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer, og det
er et betydelig potensial for flere realiserte prosjekter gitt at
rammen økes.
Videre mener dette medlem at
det er et stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi
til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil
øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet
og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og
vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn at Forskningsrådet igangsetter et program for
forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren,
med en ramme på 50 mill. kroner.
Dette medlem mener også det er
et behov for en styrking av Forskningsrådets program for å bringe resultater
fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet
(FORNY2020). Programmet gir støtte til nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører
(TTO-er). Dette medlem foreslår å øke bevilgningen
til FORNY2020 med 50 mill. kroner.
Dette medlem viser i denne sammenheng også
til forslag om styrking av satsingen på miljøteknologi (75 mill.
kroner) og IFU/OFU-kontrakter (50 mill. kroner) under rammeområde
9.
Dette medlem viser til at Venstre
sammen med de øvrige opposisjonspartiene tidligere har fremmet forslag
om skattefritak for forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning,
jf. bl.a. Dokument nr. 8:64 (2007–2008). Dette er fortsatt en aktuell
problemstilling. Slik disse instituttene blir skattlagt bryter det
etter dette medlems mening med den frie forskningen
og den rolle instituttene skal ha. Sannsynligvis fører det også
til mindre og dårligere forskning. Det er stikk i strid med ønsket
om en levende norsk instituttsektor som bidrar med forskning på
høyt nivå. Det rimer heller ikke med målsettingen om at kunnskapsoverføring
mellom forskning og næringsliv skal styrkes. Dette medlem viser
for øvrig til merknad og forslag vedrørende dette forhold under
rammeområde 21.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, men
merker seg at regjeringen heller ikke i budsjettforslaget for 2013
bevilger midler til nye studieplasser. Dette medlem mener
det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser
neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-framskrivinger vet at studenttallet
vil øke dramatisk i årene som kommer. Søkertallene har, f.eks.,
økt med 7 150 bare fra 2011 til 2012. Det er med andre ord helt
nødvendig å øke antallet studieplasser i 2013.
Dette tydeliggjør etter dette medlems mening
behovet for en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres,
økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger
til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten
opprettholdes. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn
å øke bevilgningene utover regjeringens forslag tilsvarende ytterligere
2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2013.
Dette medlem viser til at når
basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke
oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees
på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom
og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene
vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige
utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene
fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og
finansieringen av disse.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å samlet
bevilge 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene
i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen
(7,5 pst.) øremerkes private høyskoler, noe som er i tråd med behovet
i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng. Dette
medlem vil understreke at denne bevilgningen også skal finansiere
en opptrapping av basisbevilgningene til de «nye» universitetene
– Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet
i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at man i løpet av
en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom de nye og de
allerede etablerte universitetene.
Dette medlem merker seg videre
at det i regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger
i 2013. Dette vil potensielt sett kunne innebære at det ikke blir
bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger de fire siste
ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet for forskerutdannet
personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene
som kommer, er dette svært underlig. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 151 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger
fra høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med
tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 30,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye
postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2013, forholdsmessig fordelt
på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal
hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i
tråd med innmeldte behov.
Dette medlem viser til at regjeringen
avviklet gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012.
Begrunnelsen for dette var, ifølge budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet
for 2012, at «… det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga
løyser ut ekstra gåver frå det private.» Videre uttalte daværende
statsråd Aasland bl.a. følgende til DN 17. oktober 2011:
«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget
årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor
godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt
til å øke gavene fra private givere til forskning.»
Dette medlem stiller seg fortsatt
uforstående til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke
gavene fra private givere til forskning. Mellom 2006 og 2012 har
privatpersoner, bedrifter og stiftelser gitt ca. 1,289 mrd. kroner
til forskning ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført
til at staten har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning.
Det er således helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært
essensiell for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge.
I den grad det skulle finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må
det, etter dette medlems mening, være at den rød-grønne
regjeringen av ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til
norsk FoU.
Dette medlem registrerer at rammen
for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut
de senere år. En naturlig konsekvens av dette burde være å forsterke
insentivene for private givere, herunder å vurdere innretningen
på beløpsgrenser mv., fremfor å legge ned ordningen. Dette
medlem mener at også høyskoler og universitetssykehus bør inkluderes
i ordningen.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 60 mill. kroner til en gjeninnføring og en styrking
av gaveforsterkningsordningen.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen la ned Fondet for forskning og nyskaping i statsbudsjettet
for 2012. Dette medlem var sterkt imot dette, og
viser til at en samlet opposisjon foreslo en ny type fondskonstruksjon
innenfor rammen av Statens pensjonsfond utland (SPU), hvilket bl.a.
innebærer at det innenfor SPU øremerkes et Forskningsfond på minst
100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes
til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken
av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at grønn
teknologi skal være et prioritert område. Øremerking av pengene
påvirker ikke forvaltningen av pengene i SPU, men innebærer at handlingsregelens
intensjon om bruken av oljepenger i større grad oppfylles. Dette
medlem viser for øvrig til omtale og forslag om unitisering
under rammeområde 12.
Dette medlem viser til behovet
for en styrking av havforskningen. Avstanden mellom hva som kreves
av leveranser fra Havforskningsinstituttet, og hva som er mulig
å levere med tildelte økonomiske rammer, er økende. Eksempler på
dette er blant annet viktig underlagsmateriale i forbindelse med
den forestående oppdateringen av forvaltningsplanene for Barentshavet
og Norskehavet, samt økt kunnskap om marginale bestander som er
viktige i økosystemet. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
øke bevilgningene til ressursforskning med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til tidligere
forslag fra Venstre om å øke kompetansen i barnevernet, jf. Dokument
8:85 S (2010–2011). Alle partier på Stortinget var i debatten om
dette representantforslaget enig i at det er viktig å styrke førstelinjetjenesten
i barnevernet og at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene
i et godt barnevern. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen
i dag er plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori
F). I praksis betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging,
det er få seminarer i smågrupper og lite veiledning. Dette
medlem mener det er uheldig at det ikke satses på å øke
fagkompetansen til fremtidige barnevernsansatte og mener at en satsing
på bedre barnevernutdanning er en måte å øke kompetansen i barnevernet.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem at innplassering
av barnevernspedagogutdanning endres fra finansieringskategori F
til kategori D, og at det bevilges 44,7 mill. kroner til dette formål.
Dette medlemviser
til at Venstre har foreslått å opprette femårig lærerutdanning flere
ganger i løpet av forrige og inneværende periode på Stortinget. Dette
medlemviser i denne forbindelse
til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt senter for fremmedspråkopplæring,
og at høgskolen derfor bør få midler til å utvikle en femårig lærerutdanning
innen disse fagene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn
å bevilge 6,4 mill. kroner til oppstart av forsøk med femårig grunnskolelærerutdanning
(5–10) med fokus på fremmedspråk ved Høgskolen i Østfold.
Dette medlem merker seg at regjeringen foreslår
en rekke bevilgninger til ulike byggeprosjekter i UH-sektoren i
sitt budsjettforslag for kommende år. Til tross for dette er det
likevel en rekke prosjekter som er høyt prioritert som ikke får
den ønskede fremdriften som en følge av regjeringens budsjettforslag. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å samlet bevilge 150 mill.
kroner i ekstrabevilgning for å sikre hurtigere fremdrift i realisering
av særlig følgende bygg- og utviklingsprosjekter:
Igangsettelse av
nytt veksthus på Tøyen (UiO)
Utlysing av arkitektkonkurranse og forberedelse Life
Science-prosjekt (UiO)
Startbevilgning nytt teknologibygg (Høgskolen
i Sør-Trøndelag)
Oppstartbevilgning til rehabilitering/ny
aula (UiB)
Forprosjektering Ocean Space Senter (Trondheim)
Etablering av Nasjonalt senter for velferdsteknologi
(Høgskolen i Gjøvik).
Dette medlem merker seg at regjeringen,
til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen
2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte
for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke
en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening
en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt
i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet. Dette
medlem ønsker å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter.
Dette medlem mener videre at
studiestøtten for 2013–2014 må indeksreguleres med utgangspunkt
i støttenivået i 2005, og foreslår å bevilge 50,3 mill. kroner til
dette formål. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006
og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basis-støtten
i 2013 med om lag 1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått
budsjett.
Dette medlem viser til behovet
for å oppdatere regelverket for sykemelding av studenter, jf. Dokument
8:86 S (2011–2012). Dagens sykestipend gjennom Lånekassen gis inntil
4,5 måneder pr. undervisningsår. Dette medlem ønsker
å utvide denne ordningen til 12 måneder, og foreslår å bevilge 5,6
mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at 23
studentsamskipnader i Norge driver til sammen om lag 2 400 barnehageplasser
for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er
spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning,
med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil
understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud,
og foreslår å øke bevilgningene til studentbarnehager over kap.
270 post 74 med 5 mill. kroner.
Dette medlem vil videre påpeke
viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne
om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette
medlem vil påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet
ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte «freshman-året».
Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter
i USA i det overveiende har vært synkende etter 1985. Etter dette
medlems mening er det svært viktig å øke antallet norske
studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelorgrad ved
et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig
økonomi.
Dette medlem viser til at regjeringen
i 2012 innførte en ny ordning med støtte til språkopplæring for
studenter i BRIK-landene. Dette er positivt, men den nye ordningen
innebærer imidlertid ikke en fullgod støtteordning for studenter
som ønsker å ta første års utdanning i BRIK-landene. Dette
medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter
blir oppmuntret til og har en reell mulighet til å studere i land
i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å samlet bevilge 12,9 mill. kroner for å gjeninnføre støtte
til freshman-året i USA og gi studenter reell mulighet til første
års utdanning i ikke-vestlige land.
Dette medlem viser til at regjeringen
vil finansiere om lag 1 000 studentboliger i 2013. Gitt presset
på leiemarkedet, mener dette medlem at det er behov
for en kraftig økning i bevilgningene til studentboliger utover
dette de kommende årene. Dette medlem vil på denne
bakgrunn foreslå en bevilgning på 250,2 mill. kroner for å sikre
en dobling i utbyggingstakten utover regjeringens forslag allerede
neste år, dvs. at det skal bygges 2 000 studentboliger i 2013, noe
som også er i tråd med behovet meldt fra Norsk Studentorganisasjon
(NSO).
I tråd med satsingen på forskning og høyere
utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen
av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er
en av våre viktigste oppdragende og «dannende» samfunnsinstitusjoner, som
skal formidle kunnskap, allmenndannelse, verdier og kulturarv. Dette
medlem vil understreke at læreren er den aller viktigste
innsatsfaktoren for elevenes læring.
Dette medlem mener det er av
avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn-
og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende
behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt,
og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil
derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere
sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem viser til
tidligere forslag fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om
å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole,
samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i
grunn- og videregående skole.
Dette medlem merker seg at regjeringen
i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk
ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen
er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem vil
understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan
for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet
for videreutdanning utover regjeringens ambisjonsnivå på 1 850 lærere pr.
år. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en
eller annen form vil det ta et sted mellom 30 og 40 år i henhold
til regjeringens ambisjoner – og det er ikke godt nok.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 350 mill. kroner utover regjeringens forslag til
kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten
til kompetansehevende videreutdanning, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006)
og Dokument nr. 8:47 (2007–2008). Dette medlem vil
understreke at Venstre har som primærposisjon at alle lærere på
alle trinn skal ha rett og plikt til kompetansehevende videreutdanning
med jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal
skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis
skal innfases.
Dette medlem viser videre til
Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å
øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning
av lærere, for på denne måten å bidra til at flere lærere får videreutdanning. Dette
medlem merker seg at kunnskapsministeren – til tross for
sin gjentatte avvisning av nevnte representantforslag fra Venstre
– i fjor endelig gikk inn for at staten skal ta en noe større del
av regningen for videreutdanning av lærere, og således støtter intensjonen
i forslaget.
Dette medlem viser til at staten
har økt sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens
lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten
2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter dette
medlems mening burde staten bidratt med mer enn 50 pst.
av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere
som tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del
av regningen over på lærerne. Dette medlem vil minne
om at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har evnet
å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 62,5 mill.
kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene
for lærere fra 50 pst. til 60 pst. fra og med 1. januar 2013, noe
som også vil muliggjøre at et høyere antall lærere får videreutdanning
innenfor dagens ordning.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor
i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere pr. år
i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man
fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.
Dette medlem mener at det utover
GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig
mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser i
denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S.
nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og
videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum
fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan
for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å
gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å
bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere
lærere fra andre relevante yrker, f.eks. gjennom å etablere særskilte
pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke
og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse
lengst mulig i skolen.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart
av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset
skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle
lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne
som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Dette medlem støtter regjeringen
i synet på at det er behov for økt lærertetthet på ungdomstrinnet og
en ekstra bevilgning til dette tiltaket på 157 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2013.
Dette medlem er imidlertid kritisk
til innretningen av ordningen. Gjennom en 100 pst. statlig finansiering
av lærerstillinger i bestemte skoler i bestemte kommuner, belønner
i realiteten regjeringen skoler og kommuner som ikke har prioritert
elever og skole, men andre tiltak på bekostning av kommuner som
har gjort det motsatte.
Dette medlem mener at det ville
være langt bedre å innrette ordningen slik at den innebærer statlig
tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med
lav lærertetthet. En slik innretning vil ha flere fordeler i forhold
til regjeringens opplegg; den vil utløse og være insentiv til lokal
prioritering, den vil gi større fleksibilitet innenfor den enkelte kommune
og de bevilgede midlene vil strekke dobbelt så langt. En slik innretting
vil dermed være bedre enn den foreslåtte, sett i forhold til det dette
medlem oppfatter også er regjeringens intensjon – nemlig
generelt økt lærertetthet på ungdomstrinnet.
Dette medlem viser til at også
KS uttrykte seg kritisk til innretningen på ordningen under finanskomiteens
høring om statsbudsjettet 2013.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre innretningen
av tilskuddsordningen til lærere i ungdomsskolen slik at det gis
et tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner
med lav lærertetthet.»
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Dokument 8:4 S (2009–2010),
jf. Innst. 190 S (2009–2010), om forsterket innsats mot frafall
i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall.
Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal
ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med
problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette
medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling
på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like
levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette
medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern,
helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall
i skolen. Dette medlem foreslår i første omgang å
bevilge 25 mill. kroner til disse tiltakene.
En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, og
alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter – gjerne i
samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal også sees
i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern,
helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår å bevilge 25
mill. kroner til prøveordningen.
Dette medlem mener også at det
er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten,
og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av
skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr.
16 (2006–2007). På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner. Dette medlem viser
også til forslag fra Venstre om å innføre en egen profesjonsutdanning
for karriereveiledere, jf. Dokument 8:111 S (2011–2012).
I tillegg viser dette medlem til
tiltaket «skole på byggeplassen», som også er relevant ift. frafallsbekjempelse,
nærmere omtalt under rammeområde 7.
Dette medlem mener også det er
nødvendig å sikre at lærlinger reelt får en mulighet til å ta læretiden
sin i bedrift. Dette medlem viser i denne forbindelse
til forslag om å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger fra 1. januar
2013 (rammeområde 22) og å øke lærlingtilskuddet (rammeområde 18).
Dette medlem viser videre til
behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre
enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være 1 000
nye helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen de kommende fire
årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i
skolen og for å sikre god elevhelse. Dette medlem viser
i denne forbindelse til forslag om å samlet bevilge 125 mill. kroner
til dette formål under rammeområde 15 og rammeområde 18.
Dette medlem viser til at Venstre
i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående har foreslått
høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette
medlem mener at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre
tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid
at leksehjelpen er riktig innrettet.
Dette medlem viser til at Stortingets
flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og
SFO, men at Venstre har stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette
medlem mener at leksehjelpsordningen som er innført i beste
fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette
medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen
av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener
at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi
leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp
kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det
som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.
Dette medlem går på denne bakgrunn
mot forslaget om bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg
i 2013. Dette medlem vil i stedet foreslå å bevilge
175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige
organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part.
Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor
1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig
kompetanse.
Dette medlem mener at friskoler
bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer,
samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet
som passer best for egne barn. På sikt ønsker dette medlem en
offentlig finansiering av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet
en offentlig skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader,
og vil komme tilbake til dette i senere budsjettbehandlinger. I
denne budsjettbehandlingen foreslår imidlertid dette medlem å
bevilge 15 mill. kroner til dekning av friskolenes kapitalkostnader.
Dette medlem viser til at regjeringen
i budsjettforslaget for 2013 har fjernet særtilskuddet Kongshaug
Musikkgymnas har mottatt siden 2003, «på bakgrunn av omsynet til
lik handsaming av skolar». Konsekvensen er at Kongshaug Musikkgymnas mister
en særdeles viktig bevilgning med de konsekvenser dette har for
både elever og tilsatte midt i skoleåret. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 3,2 mill. kroner for å sikre et fortsatt utdanningstilbud
ved Kongshaug Musikkgymnas. Dette medlem vil understreke
betydningen av at like skoletilbud behandles likt i tilskuddssammenheng,
men at dette ikke skal innebære at etablerte tilbud blir fratatt
bevilgningen.
Dette medlem viser til programmet
Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet bidrar til å heve
kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i
lesing, skriving, regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter
om støtte. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne
fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter.
Dette fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv.
På bakgrunn av de positive erfaringene med programmet og de mange
kvalifiserte søknadene, vil dette medlem foreslå
en ytterligere styrking av bevilgningene til BKA-programmet med
15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at studieforbundene har
som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener,
men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement
og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste
fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Dette
medlem viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene
bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot
voksne og målgrupper med spesielle behov som f.eks. funksjonshemmede. Dette
medlem mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig
arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og
å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Etter at den nye voksenopplæringsloven
trådte i kraft kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i
tråd med intensjonene i loven. For at studieforbundenes aktivitet
ikke skal svekkes i 2013 må budsjettet kompensere for prisveksten.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til studieforbundene med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til det viktige
arbeidet som utføres av freds- og menneskerettssentrene i Norge. Dette
medlem er kjent med at bl.a. Raftostiftelsen har behov for
utvidede rammer for å sikre den videre driften, og vil henstille
til regjeringen om å bidra til dette i kommende budsjettbehandlinger. Dette
medlem vil også trekke frem Stiftelsen Arkivet, lokalisert
i Kristiansand, som har mange besøkende og bidrar med viktig historisk
refleksjon og historieformidling mellom generasjoner. Dette medlem er
kjent med behovet for et styrket driftstilskudd for Stiftelsen Arkivet,
og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 3,4 mill. kroner.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor
imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår
heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et
mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem ønsker heller ikke
å prioritere utvidet timetall i grunnskolen, all den tid vi står
overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving
blant lærere, og viser til tidligere budsjettbehandlinger hvor Venstre
har stemt mot timetallsutvidelser. For neste års statsbudsjett foreslår dette
medlem å reversere timetallsutvidelsen som ble innført i
2010. Dette medlem ønsker å omprioritere disse midlene
til bruk i en målrettet satsing på rekruttering og kompetanseheving
av lærere, jf. ovenfor.
Dette medlem går videre imot
regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2013. Dette medlem mener at
det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mer hensiktsmessig
å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å fjerne mva. for frukt,
grønt og økologiske mat f.o.m. 1. juli 2013, jf. omtale under rammeområde
21. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig
helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser
videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen
med frukt og grønt i skolen.
Dette medlem går også mot forslaget
fra regjeringen om å innføre en gratis uketime med kulturskoletilbud
i skole- eller SFO-tida på barnetrinnet fra høsten 2013. Dette
medlem oppfatter dette forslaget som en del av den rød-grønne
heldagsskole-satsingen. Dette medlem viser til at
flere kommuner allerede har et slikt opplegg, basert på lokale prioriteringer. Dette
medlem viser for øvrig til Venstre prioriteringer under
rammeområde 3 vedr. et forsterket kulturtilbud – også rettet mot
barn og unge.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at skolebygg er universelt utformet. Dette
medlem viser til at Kommunal- og regionaldepartementet i
2010 fikk utarbeidet en rapport fra VISTA for å beregne kostnadene
ved å innføre krav til universell utforming av undervisningsbygg.
Dersom målet skulle nås innen utgangen av 2025, ble kostnadene for
universell utforming av skolebygg anslått å utgjøre om lag 1,8 mrd.
kroner for kommunene og 0,9 mrd. kroner for fylkeskommunene. Dette
medlem viser til forslag om å bevilge 225 mill. kroner som
en opptrappingsbevilgning knyttet til dette arbeidet, nærmere omtalt
under rammeområde 18.
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
17 (i hele tusen kroner) |
456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 1 234 883 |
1062 | Kystverket | 2 497 990 |
1070 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 44 187 |
1300 | Samferdselsdepartementet | 207 200 |
1301 | Forskning og utvikling mv. | 235 500 |
1310 | Flytransport | 673 000 |
1311 | Tilskudd til regionale flyplasser | 30 900 |
1313 | Luftfartstilsynet | 189 800 |
1314 | Statens havarikommisjon for transport | 62 500 |
1320 | Statens vegvesen | 21 047 300 |
1330 | Særskilte transporttiltak | 1 532 800 |
1350 | Jernbaneverket | 11 372 700 |
1351 | Persontransport med tog | 2 921 300 |
1354 | Statens jernbanetilsyn | 73 700 |
1370 | Posttjenester | 353 000 |
1380 | Post- og teletilsynet | 202 300 |
1561 | IKT-politikk | 27 195 |
1562 | Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram | 38 183 |
| Sum utgifter rammeområde
17 | 42 744 438 |
Inntekter rammeområde
17 (i hele tusen kroner) |
3456 | Direktoratet for nødkommunikasjon | 96 559 |
4062 | Kystverket | 10 384 |
4070 | Samfunnet Jan Mayen og Loran-C | 5 037 |
4300 | Samferdselsdepartementet | 2 300 |
4313 | Luftfartstilsynet | 140 400 |
4320 | Statens vegvesen | 505 100 |
4350 | Jernbaneverket | 654 600 |
4354 | Statens jernbanetilsyn | 15 000 |
4380 | Post- og teletilsynet | 164 400 |
5619 | Renter av lån til Oslo Lufthavn AS | 157 800 |
5624 | Renter av Svinesundsforbindelsen AS | 32 000 |
| Sum inntekter rammeområde
17 | 1 783 580 |
| Sum netto rammeområde
17 | 40 960 858 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 17 settes til 40 958 858 000 kroner, som er en
reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 2 mill. kroner. For
nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden
i avsnitt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 17 settes til 44 760 858 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 3 800 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
mens regjeringen i 2013 bare vil bruke 6,75 mrd. kroner av statsbudsjettet
til å investere i riksveiene, skal bompengeselskapene finansiere
veier for 9,25 mrd. kroner. Det må bilistene betale tilbake i dyre
dommer med både rente- og innkrevingskostnader. Disse medlemmer mener
at regjeringens planer heller ikke er særlig ambisiøse, for de vil
bare bygge 15 km ny firefeltsvei i 2013. Disse medlemmer mener
at bilistene betaler mer enn nok til staten i bilrelaterte avgifter, og
at bompenger derfor er en tilleggsskatt. Disse medlemmer fremmer
forslag om å slette bompengeselskapenes gjeld allerede i 2012-budsjettet
gjennom den såkalte nysalderingen som Stortinget behandler helt
på slutten av året, slik at bommene fjernes fra 1. januar 2013.
Disse medlemmer ønsker i motsetning
til regjeringen å bygge landet, og setter av 11,6 mrd. kroner utover
regjeringens rammer til riksveiinvesteringer. Av dette skal 10 mrd.
kroner gå til oppstart av prosjekter som innebærer sammenhengende
motorvei på følgende strekninger:
E39 | Kristiansand–Stavanger | 1 500 000 000 |
E18 | Oslo–Kristiansand | 700 000 000 |
E6 | Oslo–Trondheim | 3 100 000 000 |
E39 | Stavanger–Bergen | 1 400 000 000 |
E134 | Oslo–Bergen | 2 900 000 000 |
E18 | Oslo–Ørje | 200 000 000 |
Rv2 | Kongsvinger–Magnor | 200 000 000 |
| Sum strekninger | 10 000 000 000 |
De resterende 1,6 mrd. kronene vil disse medlemmer bruke
på nye riksveiprosjekter i hele landet. Effektiv fremdrift forutsetter
at planprosessen endres ved å bruke statlig regulering, at antall
høringsinstanser reduseres, og at mer av planleggingen overlates
til entreprenørene. Investeringer i denne størrelsesorden vil gi
dynamiske effekter, men disse er vanskelig å tallfeste de første
årene. Ifølge Cambridge Systematics vil én krone investert i hovedveinettet
gi 3,49 kroner tilbake. I tillegg til rikveiinvesteringene, fremmer disse
medlemmer forslag om 2 mrd. kroner ekstra til fylkesveiinvesteringer, 1,1
mrd. kroner ekstra til vedlikehold av riksveier, 900 mill. kroner
ekstra til trafikksikkerhetstiltak, 500 mill. kroner ekstra til
rassikring, 100 mill. kroner til uforutsette skred og ras og 50
mill. kroner til en belønningsordning for trygge skoleveier.
Disse medlemmer satser på jernbanen
der denne har sin styrke; godstransport over lange avstander og
persontransport i tettbefolkede områder. Disse medlemmer prioriterer
derfor dobbeltspor på Intercity-triangelet Oslo–Halden, Oslo–Skien
og Oslo–Lillehammer der det i dag gjenstår å igangsette bygging
av 229 km dobbeltspor, og prioriterer i tillegg krysningsspor for
lange godstog. Disse medlemmer fremmer forslag om
3,4 mrd. kroner mer enn regjeringen til jernbaneinvesteringer i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013, og dette er en økning på 65
pst. i forhold til regjeringens budsjett. Av disse 3,4 mrd. kronene
fordeles 3 mrd. kroner til bygging av dobbeltspor i Intercitytriangelet
på følgende måte:
Oslo–Skien | 1 300 000 000 |
Oslo–Halden | 600 000 000 |
Oslo–Lillehammer | 1 100 000 000 |
Disse medlemmer øker samtidig
bevilgningen til vedlikehold av jernbanen med 250 mill. kroner,
og kutter utbyttet fra NSB på 176 mill. kroner slik at selskapet
får økte ressurser til å investere i nye tog.
Transportløsningene for landets største byer
– Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim – er svært viktige for verdiskaping
over hele landet. Høy vekst i byene betyr at det er et stort udekket
behov for investeringer i veier og kollektivløsninger. Disse medlemmer ønsker
derfor å opprette et eget storbyfond på 100 mrd. kroner, der avkastningen
skal kunne brukes til lønnsomme infrastrukturinvesteringer i byene
fra 2014 og fremover. I tillegg setter disse medlemmer av
900 mill. kroner i alternativt statsbudsjett 2013 til drift av kollektivtrafikk
i storbyene og øvrige byer. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013 inneholder dessuten en tilleggsbevilgning til sikring av
barn i skolebuss på 65 mill. kroner.
Flyrutene i Norge er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet,
og av avgjørende betydning for mobilitet i befolkningen. Disse
medlemmer ønsker i motsetning til regjeringen å ikke ta
utbytte fra Avinor på 438 mill. kroner, fordi Avinor trenger disse pengene
til utbyggingsprosjekter på norske flyplasser.
Disse medlemmer mener at bredbånd
er infrastruktur på linje med motorveier og jernbane, og disse
medlemmer foreslår derfor å bevilge 60 mill. kroner ekstra
til bredbåndsutbygging i distriktene.
Norge har en langstrakt kystlinje der forholdene i
utgangspunktet ligger svært godt til rette for sjøtransport, men
krever likevel et minimum av statlig innsats. Disse medlemmer vil
bygge Stad skipstunnel, og i tillegg setter disse medlemmer av
25 mill. kroner ekstra til utbygging av havner, 50 mill. kroner
ekstra til oljevernberedskap og 20 mill. kroner ekstra til Redningsselskapet.
Offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport av
varer på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene
for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med
lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyrene, der også de
som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap. Disse
medlemmer vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene,
og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større
del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over
på sjøen. Dette må gjøres over flere år, og disse medlemmer kutter
i første omgang losavgiften med 168 mill. kroner i alternativt statsbudsjett
for 2013.
Disse medlemmer går inn for å
etablere to statsforetak, Riksvei SF og Jernbane SF, som tilføres 15
mrd. kroner i egenkapital for å bygge riksveier og jernbanestrekninger.
Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene.
Fra 2014 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond
på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering. Grunnen til at disse
medlemmer velger en løsning med statsforetak og fond, er
at statsbudsjettet likebehandler utgifter og investeringer. Budsjetter
i privat sektor skiller derimot klart og tydelig mellom kostnader
og investeringer. Måten statsbudsjettet føres på kan for eksempel
føre til at man bygger 2 km vei hvert år i 10 år på en strekning,
istedenfor 20 km i et jafs. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer ut
av offentlige budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap
og budsjett etter prinsippene i privat sektor, får man skilt lønnsomme
investeringer fra løpende driftsutgifter, noe som muliggjør mer
rasjonell planlegging og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om endring
i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet
behandles som investering og ikke som årlig utgift, for å sikre
at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårige finansieringsvedtak.»
«Stortinget ber regjeringen opprette et storbyfond
på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo,
Stavanger, Bergen og Trondheim.»
«Stortinget ber regjeringen opprette et veifond
på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer på europaveiene og andre
veier av nasjonal betydning.»
«Stortinget ber regjeringen opprette et jernbanefond
på 100 mrd. kroner til bygging av sammenhengende dobbeltspor på
strekningene Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer samt kryssingsspor
for lange godstog, og opprustning av andre jernbanestrekninger over
hele landet.»
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Baneservice AS.»
«Stortinget ber regjeringen overføre eierskapet for
NSB AS fra Samferdselsdepartementet til Næringsdepartementet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede en sammenslåing
av administrasjonen av veg, jernbanens kjørevei, kystfarten og luftfarten
i ett direktorat.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
å opprette Riksvei SF som et nytt statsforetak som skal investere
i nye riksveiprosjekter, tilsvarende Statnett SF.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
å opprette Jernbane SF som et nytt statsforetak som skal investere
i nye jernbaneprosjekter, tilsvarende Statnett SF.»
«Stortinget ber regjeringen sette i gang forsøk med
samlet utbygging av store samferdselsprosjekter der det legges til
rette for store internasjonale aktører, og der det brukes statlig
regulering og full statlig finansiering.»
«Stortinget ber regjeringen slå sammen de ulike transporttilsynene
til et Statens Transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn
og kontroll innenfor samferdselssektoren.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for
å redusere planleggingstid og øke planleggingskapasitet for store
samferdselsprosjekt, herunder bruk av totalentreprise.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
17 settes til 42 290 658 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 329 800 000 kroner.
Disse medlemmer viser til de
viktigste utfordringene innenfor transport og kommunikasjonssektoren:
Veinettet er i dårlig
forfatning og har et stort vedlikeholdsetterslep. Dette svekker
trafikksikkerheten og Norges konkurransekraft.
Arbeidet med å bygge midtrekkverk går for
sakte. Regjeringen planlegger å bygge 19 km vei med midtdeler i
2013.
Behov for å styrke kollektivtrafikkløsningene
i storbyene.
Behov for mer effektive metoder for planlegging og
gjennomføring av samferdselsprosjekter. Regjeringens allergi mot
private hindrer alternative finansieringsløsninger.
Behov for økning i ordinære bevilgninger.
Disse medlemmers veisatsing ville
gitt mer trygghet til alle trafikanter som hver dag er avhengig av
å komme på jobb, hente barn i barnehagen og transportere varer over
kortere eller lengre avstander. Disse medlemmer vil
sikre alle storbyområder sine berettigede midler fra belønningsordningen
for kollektivtransport når de kan vise resultater i tråd med klimaforliket
og forutsetningene for ordningen, uten at man må velge rushtidsavgift
som virkemiddel hvis det ikke er ønskelig. Disse medlemmer vil også
ha raskere gjennomføring av samferdselsprosjekter og bruke offentlig-privat
samarbeid (OPS) aktivt.
Disse medlemmer har følgende
hovedprioriteringer innen samferdsel:
Økte bevilgningene
til vei.
Ekstrabevilgning til fylkene for å ta igjen
vedlikeholdsetterslepet og opprettelse av infrastrukturfond der
avkastningen hvert år kommer i tillegg til ordinære bevilgninger
til vedlikehold.
Bygging av omtrent tre ganger så mye midtrekkverk
på norske veier.
Planlegging av nye OPS-prosjekter.
Reversering av regjeringens kuttforslag
når det gjelder samferdselsforskning, slik at dagens nivå kan opprettholdes.
Økning av belønningsordningen for kollektivtransport
i storbyene.
Styrking av kollektivtrafikkløsningene
i storbyene vil også sikre midler til aktuelle prosjekter som forlengelsen
av Bybanen i Bergen, bybane i Stavanger, Fornebubanen, Kolsåsbanen
og superbusstraseer i Trondheim, eventuelt ved å knytte dette til
belønningsordningen. I tillegg er det nødvendig med en målrettet
satsing på fleksible samferdselsløsninger, som gjør det enklere
å kombinere ulike transportmidler (intermodale løsninger) og tilrettelegge
for sykkel.
Modernisering av Jernbaneverket, slik kan
vi bygge et moderne, fremtidsrettet og kunnskapsrikt jernbanemiljø
i Norge.
Omorganisering av Statens vegvesen og vurdere egne
utbyggingsselskaper.
Mer konkurranse på jernbanen vil kunne
gi brukerne et bedre togtilbud på egnede strekninger.
Mer effektive planprosesser og ta i bruk
alternative finansieringsløsninger. Bedre lønnsomhetsberegninger
vil kunne gi bedre prioriteringer.
Disse medlemmers løsninger vil
gi næringslivet bedre konkurransekraft. Disse medlemmer vil
knytte næringsklynger og folk tettere sammen gjennom bedre transportløsninger,
trygghet og kunnskap. Næringsdrivende, lastebilsjåfører, pendlere,
skoleelever og småbarnsfamilier er avhengige av god fremkommelighet
og sikre veier. Effektiv transport er god næringspolitikk, god distriktspolitikk
og god bypolitikk.
Norges langstrakte kyst er en viktig del av
transportsystemet vårt. Disse medlemmer ser det som
et mål å flytte godstrafikk fra vei til sjø og jernbane fordi det
er positivt både for miljøet og sikkerheten på veiene. Disse
medlemmer ser dessverre en negativ utvikling i andel godstransport
til sjøs og på jernbane. Det trengs en større satsing for å snu dette.
Disse medlemmer ser sikkerhet
på sjøen som en viktig og prioritert oppgave, og vil derfor sikre
Redningsselskapet de midler som trengs for å holde samtlige redningsskøyter
i beredskap.
Disse medlemmer viser til at
Norge er et av verdens dyreste land å drive næringsvirksomhet i. Mangelfull
infrastruktur på vei og bane gjør at kostnaden ved å drive i Norge
stadig øker fordi man står i kø, kjører sakte på dårlige veier eller
blir forsinket på grunn av gamle signalanlegg på jernbanen. Bompenger
og ferjekostnader er også et negativt konkurranseelement, som må
oppveies med smartere løsninger og bedre rammebetingelser generelt. Disse medlemmer satser
derfor sterkt på samferdsel i årets budsjett.
Høyres transportpolitiske prioriteringer |
Veiinvesteringer | 800 mill. kr |
Planleggingsmidler OPS | 200 mill. kr |
Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene | 200 mill. kr |
Belønningsordning for kollektivtrafikk | 200 mill. kr |
Stasjonsheis i Holmestrand | 15 mill. kr |
Tilskudd til Redningsselskapet | 20 mill. kr |
Samferdselsforskning | 13,5 mill. kr |
Utredning vedrørende miljø, trafikksikkerhet
mv. | 1,3 mill. kr |
Infrastrukturfond på 50 mrd. kroner
øremerket innenfor Statens pensjonsfond utland | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 17 settes til 41 299 258 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 338 400 000 kroner.
Dette medlem viser til at samferdsel
er et viktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, der følgende
hovedmål ligger til grunn: framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet
og miljøhensyn.
Dette medlem peker på at framkommelighet er
et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet
og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Satsing
på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling
og verdiskaping. Dette medlem mener samferdselssektoren
lider under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med
dårlige veier og sviktende kollektivtilbud som resultat.
Dette medlem mener det trengs
større forutsigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i utbygginger
som følge av omprioriteringer på de årlige statsbudsjettene er lite
effektivt og irriterende for folk som rammes. Dette medlem vil
innføre et finansieringssystem hvor planlagte og påbegynte prosjekter
i større grad kan gjennomføres i sammenheng. Dette medlem mener
det må legges til rette for nye finansieringsmuligheter og alternative
organiseringsformer slik at investeringstakten både på vei og bane
kan økes. Dette medlem registrerer at regjeringen
ikke prioriterer tiltak for å unngå klattvise utbygginger og uforutsigbar
finansiering. Dette medlem mener regjeringens motstand
mot offentlig-privat samarbeid og andre typer prosjektfinansiering
er lite fremtidsrettet. Videre mener dette medlem at
Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket må få større handlefrihet
til å løse sine oppgaver, og at disse etatene derfor bør omgjøres
til statsforetak. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
har fremmet forslag vedrørende fristilling av transportetatene en
rekke ganger.
Dette medlem vil sikre at transportsystemet ivaretar
hensynet til barn og unge i langt større grad enn i dag, og at barnas
behov må veie tungt når fremtidens transportløsninger utformes. Dette
medlem viser til forslag fra Kristelig Folkeparti, fremsatt
under Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2010–2019,
om en egen «Barnas transportplan». Dette medlem mener
vi i langt større grad må se trafikkutfordringene med barnas øyne.
En egen Barnas transportplan vil være et viktig verktøy for å definere
særlige utfordringer hva angår trafikksituasjonen for barn og unge. Dette
medlem mener det trengs en bred gjennomgang av utfordringene,
og konkrete forslag til tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere
og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken. Dette
medlem mener alle barn og unge skal ha rett til trygg skolevei.
Plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt
til og fra. Barn og unge skal kunne ferdes trygt til og fra skole og
fritidsaktiviteter. Dette medlem viser til at slik situasjonen er
i dag, ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og barnevogner mange
steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler og traktorer, noe
som etter dette medlems mening er helt uakseptabelt. Dette medlem mener
det må satses langt mer på utbygging av trygge skoleveier, gang-
og sykkelveier. Det trengs mer planleggingsressurser og mer penger
til investeringer. Dette medlem viser til at antall ulykker
som involverer myke trafikanter, øker. Utbedring og bygging av gang-
og sykkelveier langs skoleveiene er viktig for barnas sikkerhet,
og kommer også den øvrige befolkningen til gode.
Dette medlem viser til at bedre
tilrettelegging for syklister gir store samfunnsgevinster i form av
bedre trafikkavvikling, mindre energibruk, mindre luftforurensning,
positive helsegevinster og mindre støy. Ifølge Transportøkonomisk
institutt vil investeringer i sammenhengende nett for sykkel kunne gi
en netto nytte på over tre ganger kostnadene. Dette medlem mener
det må satses mer på bedre tilrettelegging for syklister, flere
og bedre sykkelveier.
Dette medlem peker på at kommuner
og fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å legge til rette
for trafikksikre løsninger for gående og syklende. Dette
medlem mener derfor det må opprettes en statlig støtteordning
som belønner kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelvei. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge 100 mill. kroner, utover regjeringens forslag, til flere
og bedre sykkelveier.
Dette medlem understreker at
transportsystemet skal være for alle, og mener arbeidet med å styrke
funksjonshemmedes tilgang til alle transportformer må intensiveres.
Personer med nedsatt funksjonsevne må i størst mulig grad kunne
betjenes av det vanlige transportnettet. Dette medlem mener tilgjengelighet
bør være et av hovedmålene for samferdselssektoren.
Dette medlem mener klimatrusselen
må tas på alvor og peker på at transport utgjør en av de største
utfordringene for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene
fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens
energiforbruk er stort og økende. Dette medlem mener jernbanen
er nøkkelen i et bærekraftig transportsystem, og viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til jernbaneformål med 500 mill. kroner. Dette medlem vil
prioritere persontransport i tett befolkede områder og videre at
det må bygges flere kryssingsspor for å legge til rette for mer
gods over på bane. Dette medlem mener det haster
med å realisere Ringerikstunnelen.
Dette medlem mener staten må
ta et større ansvar for kollektivutbygging i de større byene. Dette
medlem foreslår derfor en statlig støtteordning for bybaner
med en startbevilgning på 40 mill. kroner. Dette medlem vil
i tillegg øke bevilgingene gjennom belønningsordningen for kollektivtrafikk
med 50 mill. kroner.
Dette medlem mener et godt utbygd
veinett er selve livsnerven i transportsystemet. I distriktene er
veitransport ofte det eneste alternativet, og bedre veiløsninger
er viktig for å sikre god framkommelighet for folk og næringsliv. Dette
medlem mener derfor det må satses på flere, bedre og sikrere
veier, og viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der
det foreslås å øke bevilgningen til veiformål med 240 mill. kroner
utover regjeringens forslag. Dette medlem vil opprette
et infrastrukturfond for å få fart på investering i vei og bane,
også slik at større utbygginger kan gjennomføres mer helhetlig med
forutsigbar finansiering. Dette medlem viser til
at da handlingsregelen ble innført i 2001 var det forutsatt at det
økte handlingsrommet som oljeinntektene gir skulle brukes til å
styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, f.eks. gjennom
investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning. Dette
medlem viser til at regjeringen i hovedsak har brukt handlingsrommet
til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på flere områder,
men prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen
på lengre sikt har kommet i bakgrunnen. Dette medlem viser
til at veksten i offentlige utgifter er sterk. Norge bruker oljeinntektene
i stor grad til å finansiere en sjenerøs velferdsstat, men i mindre
grad til å investere i infrastruktur for å legge grunnlaget for
fremtidig vekst som kan trygge velferden på sikt. Dette medlem vil
derfor etablere et infrastrukturfond med en ramme på 50 mrd. kroner,
hvis avkastning skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.
Dette medlem mener staten må
bidra til at havnene utvikles til effektive logistikknutepunkter. For
å styrke sjøtransportens markedsandeler er det avgjørende at havnene
styrker sin posisjon som knutepunkt i transportkorridorene. Skal
dette lykkes, må det legges til rette for markedsorienterte investeringer
og samarbeid mellom offentlige og private aktører innenfor havnevirksomheten.
En stadig økende vegtrafikk både i Norge og på hovedvegnettet i
Europa skaper kapasitetsproblemer, særlig i de mest høytrafikkerte
deler av transportnettet. Det gir forsinkelser og høyere kostnader
for transportørene, og dermed også for næringsliv og forbrukere.
Økt vegtrafikk medfører miljøutfordringer. Dette medlem peker
på at transport av gods på kjøl er et svært miljøvennlig alternativ.
Dette medlem viser til at Redningsselskapet (NSSR)
utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs i
sjøredningsarbeid langs norskekysten. Dette medlem viser
til at det statlige tilskuddet til NSSR er avgjørende for det viktige
arbeidet som gjøres. Dette medlem viser til at redningstjenesten
i Norge er organisert som et samvirke mellom offentlige etater,
private og frivillige organisasjoner, og at NSSR som en landsdekkende
humanitær frivillig organisasjon motiverer frivillige til å gjøre
en uunnværlig innsats for sikkerheten til sjøs. Dette medlem mener
det er stort behov for den beredskapen Redningsselskapet yter. Dette
medlem merker seg at regjeringen ikke foreslår noen økning
til Redningsselskapet i Fiskeri- og kystdepartementets forslag til
budsjett for 2013, mens prisstigningen alene utgjør 10 mill. kroner
fra 2012 til 2013. Dette medlem mener regjeringens
forslag på 56,2 mill. kroner ikke er tilstrekkelig. Dette
medlem viser samtidig til at Redningsselskapet også er sårbart
med hensyn til svingninger i overskuddet fra Norsk Tipping. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner
til Redningsselskapet utover regjeringens forslag.
Dette medlem vil i tillegg foreslå
at det bevilges 15 mill. kroner mer til samferdselsforskning, 1 mill.
kroner mer til Syklistenes Landsforening.
Dette medlem vil påpeke bekymring
vedrørende manglende resultater i forbindelse med utbyggingen av
Nødnett. Nødnett er svært viktig for å sikre sikker og god kommunikasjon
for den enkelte nødetat samt mellom etatene. Prosjektet har blitt
utsatt og regjeringen har selv kuttet i bevilgningen fordi utbyggingen
går saktere enn planlagt. Dette medlemforeslår derfor å halvere bevilgningen
som er fremlagt av regjeringen, og vil be regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag om utbedringer og en fullverdig gjennomføringsplan
i god tid før RNB for å sikre en forsvarlig utbygging av Nødnettet. Dette
medlem vil avvente behandlingen av en slik sak før resten
av bevilgningen gis.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å fremme en sak
i god tid før revidert nasjonalbudsjett om utbedringer og en fullverdig
gjennomføringsplan for Nødnett for å sikre en forsvarlig utbygging.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 41 801 458 000
kroner under rammeområde 17, som er 840 600 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil peke på at Samferdselssektoren
må ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene.
Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere
utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig
og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å
sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale
oppgavene i de kommende årene.
Dette medlem vil peke på at gode
veier er viktig for god fremkommelighet mellom regionene for økt
verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter og for å dekke
næringslivets transportbehov. Dette medlem mener
stamveinettet må få høyere standard. For å få ned tallet på antall
drepte og skadede i trafikken, er det nødvendig å innrette transportsystemet
slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot
fatale konsekvenser av farlig kjøring. Dette medlem vil
prioritere investeringstiltak som forhindrer ras, møteulykker, utforkjøringer
og ulykker med påkjørsler av fotgjengere og syklister.
Dette medlem mener all transportvekst
i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med
jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser
til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet,
tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker
derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og
mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil
at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk,
fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor
fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de
største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom
landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne
dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane
til Europa. Dette medlem peker på at for å realisere
store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å planlegge,
finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette medlem mener
det er behov for betydelig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering
og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små
delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at
vi kan få mer ut pr. investerte krone. Det gir økonomiske besparelser,
bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.
Dette medlem mener det bør etableres
en prosjektorganisasjon i form av statlige utbyggingsselskap med
helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av InterCity-prosjektet. Dette
medlem mener dette selskapet bør få mulighet til å ta opp
lån, eventuelt utstede obligasjoner garantert av staten. Dette
medlem mener utbyggingsselskapene bør ha forpliktende milepæler
for fullføring av ulike planprosesser og utbygginger, og utstyres
med de nødvendige ressurser for å kunne holde disse fristene. Dette
medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene
innen 2025.
Dette medlem vil åpne for større
konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører,
for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder
med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store
prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige
anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å opprette
et prosjektselskap, InterCity AS, og tilføre dette selskapet 3 mrd.
kroner i kapital. Dette medlem vil i tillegg foreslå
å gi selskapet 100 mill. kroner til forsert planlegging på InterCity-strekningene.
Dette medlem vil peke på at det
er behov for økt kapasitet gjennom bl.a. flere krysningsspor og stasjonstiltak. Dette
medlem vil øke satsingen på kapasitetsøkende tiltak og vil
bl.a. øke bevilgningene til dobbeltspor Bergen–Arna med 150 mill.
kroner, og 25 mill. kroner til Vossabanen.
Dette medlem vil vise til at
det er avgjørende for den langsiktige satsingen på jernbanen at
det kommer på plass en bevilgning til planlegging av økt kapasitet
gjennom Oslo, som for eksempel en ny oslotunnel. Dette medlem legger
opp til å igangsette et større arbeid med planlegging av ny kapasitet gjennom
Oslo S.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår 8,5 mill. kroner til statlig andel for oppstart av lokaltog Askim–Fredrikstad. Dette
medlem understreker at dette er samme sum som Bratsbergbanen
får i dag. Dette medlem viser til at signalanlegget
og strekningen er opprustet for å bli teststrekning og er klar til
bruk.
Dette medlem vil øke investeringene
i jernbaneinfrastrukturen med totalt 550 mill. kroner hvorav 100
mill. kroner avsettes til økt innsats til drift og vedlikehold i
Oslo-området.
Dette medlem er bekymret for
regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem vil
peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken,
og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette
medlem peker på at dagens overføringer gjennom belønningsordningen
ikke er tilstrekkelig for å realisere klimameldingen sitt mål om
at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 200 mill. kroner.
Dette medlem ønsker økt overføring
til sykling og gange velkommen, men vil stimulere til dette gjennom
en egen ordning. Dette medlem foreslår en egen belønningsordning
for sykkel, og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener det er viktig
å opprettholde en høy vegstandard med hensyn på trafikksikkerhet
og fremkommelighet i byområdene og distriktene. Dette medlem har
ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av trafikkproblemene
i byområdene, men det er nødvendig å intensivere arbeidet med gang-
og sykkelveger og rassikring. Dette medlem foreslår
derfor å øke overføringene til gang- og sykkelveger og økt innsats
innen trafikksikkerhetstiltak med 75 mill. kroner.
Dette medlem peker på at Venstre
foreslår å lage en ny post på 150 mill. kroner for planlegging, investering
og drift av kollektivtrafikk i de store byene. Det er avgjørende
at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske
byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen
på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen
på kollektivtrafikk, og at midlene også kan brukes i arbeidet med
bybaner, noe dette medlem legger opp til. Dette
medlem vil bl.a. vise til at regjeringen Bondevik II inntok
en aktiv rolle i forhold til å få på plass en bybanesatsing i Bergen. Det
finnes videre en rekke gode prosjekter som bør få et statlig bidrag
slik som bybanen i Bergen, på Nord-Jæren, Kolsåsbanen, ny Fornebubane
og bane til Ahus sykehus.
Dette medlem vil også peke på
behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig
vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem har
merket seg at det er skapt usikkerhet omkring videre drift av hydrogenfyllestasjonene
i Norge. Dette medlem foreslår å videreføre bevilgningene
til disse stasjonene, og foreslår å øke bevilgningene til formålet
med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem peker på at kommuner
og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur
for elbiler. Dette medlem mener derfor at det neste
skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner
i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette medlem vil
derfor foreslå å opprette et eget hurtigladerprosjekt i regi av
Transnova, og foreslår 50 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til Venstres
merknader og forslag i gjeldende nasjonal transportplan, der utbygging
av E16 over Filefjell ikke ble prioritert til fordel for en omfattende
satsing på jernbane og kollektivtransport. Som et ledd i dette
medlems oppfyllelse av Venstres alternative NTP reduseres overføringene
til vei med 173,9 mill. kroner.
Dette medlem mener en broforbindelse
mellom Frogn og Hurum kan bidra til å effektivisere veiinfrastrukturen
over Oslofjorden. Dette medlem vil derfor foreslå
å bevilge 5 mill. kroner til en konsekvensutredning for en broforbindelse
på denne strekningen.
Dette medlem mener det er rimelig
meningsløst å fortsette praksis med å subsidiere posten ved kjøp
av såkalte ulønnsomme posttjenester. Alt tyder på at dette er tjenester
som posten bør kunne yte innenfor gjeldende budsjettrammer. Dette
medlem foreslår derfor å kutte bevilgningene til dette i 2013
med 200 mill. kroner.
Dette medlem peker på at oljevernberedskapen
har sviktet ved flere anledninger, og at sammenlignbare land har
en oljevernberedskap med raskere responstid enn vi har i Norge. Dette
medlem foreslår derfor å styrke oljevernberedskapen med
60 mill. kroner til innkjøp av bedre utstyr og kompetanseheving.
Dette medlem viser videre til
det arbeidet Redningsselskapet gjør langs hele kysten vår. Det er i
stor grad basert på frivillighet og innebærer en unik kompetanse
i lokale forhold som er av stor verdi.
Dette medlem viser til at regjeringen
ikke foreslår noen økning til Redningsselskapet i Fiskeri- og kystdepartementets
forslag til budsjett for 2013. Redningsselskapet søkte om 76 mill.
kroner, men i regjeringens forslag er det bare satt av 56,2 mill.
kroner. Prisstigningen utgjør alene 10 mill. kroner fra 2012 til
2013. Til sammenligning har Kystverket fått kompensasjon for økte
kostnader for sine tre slepebåter i nord med 24 mill. kroner. Det
viser at regjeringen favoriserer det statlige systemet fremfor frivillige
organisasjoner og privat initiativ.
Dette medlem vil prioritere de
private og ideelle kreftene, fremfor økt statliggjøring av redningstjenesten
langs kysten og foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 20 mill.
kroner slik at Redningsselskapet kan dekke større deler av kysten
med redningskapasitet, og beredskapen langs kysten kan bli bedre.
Dette medlem peker på at et av
de raskeste og kanskje mest miljøvennlige transportalternativene finner
vi i bane-båt kombinasjonen på Nord-Norge-linjen. Her transporteres
containerlaster med tog over Nordlandsbanen og videre på båt ut
fra Bodø til fem forskjellige havner i Nord-Norge. Årlig transporteres 13 000
containere. Dette tilsvarer 6 000 vogntog som ellers ville ha belastet
våre veier. Lasten utgjør 1/3 av trafikken på Nordlandsbanen. Dette
medlem mener staten må garantere denne ruten, og foreslår
å bevilge 25 mill. kroner til en garantiordning for Nord-Norge-linjen.
Dette medlem viser til at nødpeilesendere
er viktig for å bedre sikkerheten til sjøs. Dette medlem mener
det er lite hensiktsmessig at det i dag er en avgift på slike nødpeilesendere. Dette
medlem vil derfor foreslå å fjerne denne avgiften, og foreslår
1 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem mener
dette vil bidra til at flere investerer i slike nødpeilesendere,
og at dette vil bidra til færre tragiske utfall av ulykker til havs.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 17, Transport og kommunikasjon:
| | | (Mill. kr) |
Kap. Post | Tekst | Bokført | Påløpt |
| | | |
1062.21 | Oljevernberedskap | 60,0 | 60,0 |
1062.70 | Tilskudd til Redningsselskapet | 20,0 | 20,0 |
1301.50 | Forskning, hydrogen og biodrivstoff | 20,0 | 20,0 |
1301.72 | Nytt statlig tilskuddsprogram for flere
hurtigladestasjoner for elbiler, Transnova | 50,0 | 50,0 |
1301.75 (ny post) | Garantiordning for Nord-Norge-linjen | 25,0 | 25,0 |
1320.23 | Konsekvensutredning; broforbindelse
Frogn-Hurum | 5,0 | 5,0 |
1320.30 | Sykkelveier, universell utforming, trafikksikkerhetstiltak | 75,0 | 75,0 |
1330.60 | Belønningsordning, kollektivtransport | 200,0 | 200,0 |
1330.61 (ny post) | Tilskudd til særskilte kollektivtransporttiltak
i storbyområder | 150,0 | 150,0 |
1330.62 (ny post) | Belønningsordning, sykkel | 50,0 | 50,0 |
1350.23 | Jernbane. Drift og vedlikehold | 100,0 | 100,0 |
1350.30 1351.70 | Diverse investeringer | 250,0 100,0 | 250,0 100,0 |
1350.32 (ny post) | Prosjektering og planlegging, InterCity | 100,0 | 100,0 |
1351.70 | Statlig andel, oppstart av lokaltog
Askim-Fredrikstad | 8,5 | 8,5 |
4380.01 | Fjerne gebyr på nødpeilesendere hos
Post- og teletilsynet | 1,0 | 1,0 |
1320.36 | E6 Filefjell | -173,9 | -173,9 |
1370.70 | Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester | -200,0 | -200,0 |
Sum endringer ramme
17: Transport og kommunikasjon | 840,6 | 840,6 |
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
18 (i hele tusen kroner) |
571 | Rammetilskudd til kommuner | 115 083 469 |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | 28 402 803 |
575 | Ressurskrevende tjenester | 5 850 000 |
| Sum utgifter rammeområde
18 | 149 336 272 |
| Sum inntekter rammeområde
18 | 0 |
| Sum netto rammeområde
18 | 149 336 272 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 18 settes til 150 767 382 000 kroner, som er en økning i forhold til
regjeringens forslag på 1 431 110 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 innebærer at det
ikke gis mer enn det som kreves for å opprettholde tjenestene til
kommunens innbyggere på dagens utilstrekkelige nivå. Disse
medlemmer mener at kommunesektoren må ta i bruk konkurranseutsetting
av tjenester for å øke kvaliteten og sikre valgmuligheter gjennom
brukervalg.
Disse medlemmer vil at staten
skal ta over finansieringen av grunnleggende velferdstjenester i kommunene
som skole, eldre, helse og omsorg, og har gjentatte ganger foreslått
dette i Stortinget. Inntil disse medlemmer får gjennomslag
for en slik modell må vi ta utgangspunkt i dagens foreldede finansieringsmodell
og de utfordringene det gir.
Mange kommuner samarbeider for å sørge for bedre
tjenester for sine innbyggere, fordi de ikke klarer å gjøre dette
alene. Flere kommuner vurderer å slå seg sammen. I dag blir kommuner
som slår seg sammen straffet med redusert inntektsoverføring. Disse
medlemmer mener at småkommunetilskuddet bør bli utfaset
over en 10-årsperiode og at nåverdien av alle andre økonomiske tap
blir kompensert i form av en engangsutbetaling.
Disse medlemmer mener det er
muligheter for å redusere innvandringsbyråkratiet. Ved å redusere
innvandringen vil effekten av dette bli større. Deler av effektiviseringen
kan brukes på å få til en mer målrettet og treffsikker integrering,
slik at alle som får lovlig opphold i Norge, får gode nok muligheter til
å bli en del av det norske fellesskapet.
I budsjettforslag for 2013 legger disse
medlemmer inn en betydelig økonomisk øremerket styrking
av driften i den kommunale eldreomsorgen og øker denne posten med
1,21 mrd. kroner mer enn det regjeringen har foreslått. Dette er
trolig ikke nok til å løse alle utfordringene som kommunene står overfor
på dette området, men det er likevel et betydelig skritt i riktig
retning.
Disse medlemmer foreslår i dette
budsjettopplegget å styrke landets grunnskoler med 200 mill. kroner
i øremerkede driftsmidler, slik at den oppvoksende slekt ikke skal
måtte avfinne seg med undervisningsmateriell som for lengst er gått
ut på dato. Det må sikres at det finnes tilstrekkelig med godt kvalifiserte
og kompetente lærere, og et godt arbeidsmiljø for læring.
Mange kommuner har problemer med å kunne gi et
godt tilbud til de som sliter med rus og/eller psykiatriske problemer.
Kommunenes muligheter til å tilby avrusning og behandling i egenregi
får fort et inndekningsproblem eller klarer ikke på andre måter
å ivareta rusmisbrukeres behov for et verdig liv. Disse medlemmer foreslår
derfor 330 mill. kroner i øremerkede midler til kommunal rusomsorg
og psykiatri.
Kommune-Norge har de senere år opplevd en markert
utgiftsvekst i forhold til personer med behov for ressurskrevende
tjenester. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke
den såkalte toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
med 500 mill. kroner utover det regjeringen foreslår.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
18 settes til 141 867 072 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 7 469 200 000 kroner.
Disse medlemmer viser til følgende
hovedutfordringer i kommunalpolitikken:
Det lokale selvstyret
har blitt svekket under de rød-grønne.
Regjeringen har skapt et enormt forventningsgap ute
i kommunene gjennom store løfter fra nasjonalt hold som det ikke
følger penger med.
Kommunene har i løpet av de siste årene
blitt stadig mer avhengige av staten gjennom endringene i inntektssystemet.
Disse medlemmer har følgende
løsninger for inntektssystemet for kommunesektoren:
En helhetlig gjennomgang
av inntektssystemet for kommunesektoren. Endringer skal sikre og stimulere
til en positiv utvikling i kommunenes inntekter. Målet er å bygge
opp under det lokale selvstyret ved at kommunene får beholde en
andel av selskapsskatten og en større del av egne skatteinntekter.
Vekstkommunenes utfordringer må ivaretas
bedre. Inntektsgarantiordningen må beholdes, slik at det ikke blir
brå endringer fra ett år til et annet.
Disse medlemmer tok flere initiativ
for å sikre bred politisk enighet om et mer forutsigbart, enkelt
og rettferdig inntektssystem da inntektssystemet ble behandlet i
2009. Dessverre valgte regjeringen å vedta et system som kun fikk
helhetlig støtte fra de rød-grønne regjeringspartiene. Det har ført
til at dagens modell for fordeling opprettholder et avhengighetsforhold
mellom stat og kommune. Disse medlemmer ønsker å
endre dette. Det legges i dag for lite vekt på hva kommunen og dens
innbyggere skaper. Disse medlemmer mener det er viktig
å vri inntektssystemet over fra å være et system for statlige politiske
føringer til et system som legger til rette for og belønner innovasjon,
vekst og kreativitet. Det er også viktig at kommunenes inntekter
har lokal forankring. Disse medlemmers mål om at
en andel av lokale skatteinntekter skal tilfalle lokalsamfunnet
er basert på ønsket om å styrke koblingen mellom de som betaler
skatten, de lokale beslutningstagerne og brukerne av tjenestene.
Disse medlemmer ønsker livskraftige
kommuner som skaper varme lokalsamfunn, ikke tomme skall som styres
av staten. Disse medlemmer mener gode lokalsamfunn
og tjenestetilbud med kvalitet viktigst. Skal det lokale selvstyret
fungere må staten være en tilrettelegger, og ikke en grensesetter. Disse
medlemmer vil at kommunene skal beholde en større andel
av egne skatteinntekter og beholde en andel av selskapsskatten,
men en slik endring må sees i sammenheng med en helhetlig gjennomgang
av inntektssystemet. Mindre statlig overføringsavhengighet og høy
lokal finansiering av kommunale tjenester vil bidra til å styrke
det lokale selvstyret, og bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Disse
medlemmer vil samtidig beholde inntektsgarantiordningen
for kommunene slik at det ikke blir brå endringer fra ett år til
et annet, men ønsker et fordelingssystem der kommunenes vekst og
verdiskaping gir uttelling i inntektssystemet.
Kommunalpolitiske prioriteringer |
| |
Kommunal selskapsskatt beholdes. Ompostering
fra rammetilskudd | 11 000 mill. kr |
Lokale stillinger som verneområdeforvaltere,
flyttes fra Fylkesmannen til kommunene, og styrkes | 110 mill. kr |
Gradert barnehagepris i flere kommuner,
utvidelse av ordning med 150 mill. kr | 150 mill. kr |
Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet
evt. mellomtrinnet (om lag 4 uketimer) fra høsten – flyttes fra
barnetrinnet | 97 mill. kr |
1 ny undervisningstime på barnetrinnet | 73,8 mill. kr |
Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser
og bofellesskap for demente, 2,5 mrd. kroner investeringsramme | 25 mill. kr |
Reversere kutt i kompensasjon for høy
arbeidsgiveravgift i Bodø og Tromsø | 70,9 mill. kr |
Tilsagnsfullmakt 250 mill. kroner –
kommunesammenslåing | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 18 settes til 148 201 472 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 1 134 800 000 kroner.
Dette medlem viser til behovet
for at kommunene får økte overføringer for å kunne gjennomføre garantien
for en verdig eldreomsorg og samhandlingsreformen. Dette
medlem øker derfor kommunerammen med 750 mill. kroner for
å sikre eldre en bedre eldreomsorg og gi kommunene mulighet til
å styrke det forebyggende helsearbeidet.
Dette medlem viser til at samhandlingsreformen
har sitt økonomiske fokus på somatisk behandling. Dette medlem mener
derfor det er viktig å øremerke midler til kommunalt rusarbeid og
at rus og psykiatri skal inngå i samhandlingsreformen. 333 mill.
kroner tas derfor ut av bevilgningen til kommunene, samtidig som dette
medlem øker bevilgningen tilsvarende over kap. 763 post
71 under rammeområde 15.
Dette medlem viser til at alle
barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett
til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september
har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak
som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente
nesten et helt år på plass. Dette medlem viser til
at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke
timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for
barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Regjeringens lite
fleksible familiepolitikk synes å gripe direkte inn i familieplanleggingen
i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer
mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma
i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn at det innføres to årlige barnehageopptak, og
foreslår å bevilge 360 mill. kroner i 2013 til å starte opptrappingen
mot 9 000 nye barnehageplasser som trengs for å få dette til. Bevilgningsøkningen
legger til rette for etablering av 4 500 nye barnehageplasser i
2013.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis handlingsplan mot fattigdom, hvor økte sosialhjelpssatser
er ett av flere tiltak. Dette medlem har lagt inn
i kommunerammen i sitt budsjettforslag midler til å kunne øke sosialhjelpssatsene
med 5 pst.
Dette medlem er videre opptatt
av å styrke Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), og foreslår
å øke kommunerammen med 150 mill. kroner for dette formålet.
Dette medlem er uenig i at tilskuddet
til samlivsprogrammet Godt samliv! er innlemmet i kommunerammen
og foreslår at dette reverseres og i stedet gis gjennom en øremerket
bevilgning under rammeområde 2.
Dette medlem går dessuten imot
forslaget fra regjeringen om 8 timer gratis SFO pr. uke, samt forslaget
om økning av timetallet med 1 uketime. Dette medlem vil
reversere tidligere vedtak om timetallsøkning på 5 ekstra timer
i småskoletrinnet. Dette medlem vil også avvikle
ordningen med gratis frukt i skolen fra høsten 2012. De ressurser
som dette vil frigjøre i skolen, vil dette medlem benytte
under dette rammeområdet til å bevilge 250 mill. kroner ekstra til
kommunene for å få 400 flere lærere, 250 mill. kroner mer for å
styrke etter- og videreutdanningen for lærere, 25 mill. kroner ekstra
til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi, 6,5 mill.
kroner til å gjeninnføre abonnementsordningen for de elevene som
nå omfattes av frukt- og grøntordningen samt øke bevilgningene til
andre utviklingstiltak i skolen under rammeområde 16.
Dette medlem viser til at det
er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i
kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for
alle som ønsker det. Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden
på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener én
time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette
medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom
øremerkede statlige bevilgninger og foreslår å omprioritere 72,1
mill. kroner til dette fra rammeområde 18 til rammeområde 16.
Dette medlem vil øke lærlingetilskuddet med
5 700 kroner pr. kontrakt, noe som medfører et økt bevilgningsbehov
på 50 mill. kroner.
Dette medlem viser også til forslaget
omtalt under rammeområde 7 om å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere
etter modell fra Åmli kommune, som dette medlem anslår vil redusere
kommunenes sosialhjelpsutbetalinger med minst 100 mill. kroner.
Dette medlem viser til slutt
til forslaget under rammeområde 2 om økt kontantstøtte for ettåringer
og gjeninnføring av kontantstøtte for toåringer, som medfører et
redusert bevilgningsbehov til barnehager tilsvarende 907 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 149 960 072 000
kroner under rammeområde 18, som er 623 800 000 kroner mer enn det
som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår en omprioritering
fra økt timetall innført i 2010, forslaget om å lovfeste plikt for
kommunene til å tilby en gratis uketime med kulturskoletilbud og
gratis leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre
og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis
prinsipielt imot å utvide timetallet, en times gratis kulturskole eller
det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen,
men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte
lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på
lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene
som kommer. Dette medlem savner en vilje fra regjeringens
side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen
for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår
derfor å bruke ca. 500 mill. kroner til å styrke videreutdanning
og rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige
tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke penger
på å utvide timetallet, kulturskole og obligatorisk leksehjelp.
Det vises til nærmere omtale av disse forslagene under rammeområde
16 i denne innstilling.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd
med representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til
en forsterket innsats mot frafall.
Dette medlem viser til at det
er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det
synes hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene
og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen
til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten 2013, noe som
vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad
på 750 000 kroner pr. spesialpedagog.
Dette medlem går videre imot
regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2013. Dette medlem mener at
det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging
av mva.-systemet som fritar frukt og grønt fra moms, jf. omtale
under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene,
og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser
videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen
om frukt og grønt i skolen.
Dette medlem viser til representantforslag fra
stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om
å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer
til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S
(2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport
2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet
har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får
hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret
over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som
lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får
nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene
må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning
at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe
som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og
omfordele midlene til det kommunale barnevernet.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være
universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende
bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Regjeringen har signalisert
at undervisningsbygg har førsteprioritet i denne prosessen. Det
er en prioritering dette medlem støtter helhjertet.
Allerede våren/sommeren 2008 antydet regjeringen at den innen utgangen
av året ville fastsette en forskrift med tidsfrister for universell
utforming av skoler og undervisningsbygg. Det er 4 1/2 år siden.
Ingen ting har skjedd.
Dette medlem mener at universell
utforming er et gode for alle og en helt nødvendig forutsetning for
at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme mulighet som andre
til å gå på nærskolen, og til å velge fag og skoler etter interesser
og evne. Dessverre viser det seg at svært mange av landets undervisningsinstitusjoner
i stor grad er utilgjengelige for funksjonshemmede. 80 pst. av grunnskolene
har betydelige mangler, 96 pst. av landets videregående skoler er
utilfredsstillende. Skal en i overskuelig framtid nå målet om et
samfunn som gir likeverdige muligheter for alle mennesker, må det
satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse.
En oppgradering av alle landets grunnskoler til universell utforming
er ifølge Vista og Multiconsult, dersom man bruker 10 år på det,
beregnet til 4,25 mrd. kroner. Det er etter dette medlems syn
en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 225 mill. kroner til å
starte prosessen med universelt utformede undervisningsbygg.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke
ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger
sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens
høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet.
Dette medlem foreslår derfor
en økt bevilgning på 850 mill. kroner bevilget over rammeområde 18,
for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp
med virkning fra 1. januar 2013. I første omgang foreslår dette
medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 20
pst. eller tilsvarende en økning på 1 095 kroner pr. måned for en
enslig sosialhjelpsmottaker.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass.
Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Det samme gjelder for oppholdsbetaling når det gjelder
SFO. Svært få kommuner har inntektsdifferensiert betaling når det
gjelder SFO. Det koster det samme uansett om man er rik eller fattig.
Dette medlem mener at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår
derfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage og
SFO. Som det framgår av tabellene under vil det innebære en noe
økt foreldrebetaling for de familiene med høyeste husstandsinntekt
(over 750 000 kroner), og en betydelig lettelse for de med lav (under
300 000 kroner).
Tabell 1: Differensiert oppholdsbetaling barnehager pr.
måned
| Inntekt til og med kr 164 244 (2G) | Inntekt mellom kr 164 245 og 300 000 | Inntekt mellom kr 300 001 og 750 000 | Inntekt over kr 750 001 |
| | | | |
1. barn | kr 500 (kr 700) | kr 1 500 (kr 2 140) | kr 2 330 (kr 2 330) | kr 2 700 (kr 2 330) |
2. barn (30
pst.) | kr 500 (kr 700) | kr 1 050 (kr 1 498) | kr 1 631 (kr 1 631) | kr 1 890 (kr 1 631) |
3. barn (50
pst.) | kr 500 (kr 700) | kr 750 (kr 1 070) | kr 1 165 (kr 1 165) | kr 1 350 (kr 1 165) |
Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune
(som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling)
satt inn med kursiv og i parentes.
Til grunn for regnestykket (76,5 mill. i økt
kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir
veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Tabell 2: Differensiert oppholdsbetaling SFO pr. måned
| Inntekt til og med kr 164 244 (2G) | Inntekt mellom kr 164 245 og 300 000 | Inntekt mellom kr 300 001 og 750 000 | Inntekt over kr 750 001 |
| | | | |
Heldag | kr 550 (kr 2 085) | kr 1 000 (kr 2 085) | kr 2 085 (kr 2 085) | kr 2 400 (kr 2 085) |
Halvdag | kr 350 (kr 1 290) | kr 650 (kr 1 290) | kr 1 290 (kr 1 290) | kr 1 625 (kr 1 290) |
Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling
satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte
kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var 3 192
kroner for heldags plass pr. måned Det er svært få kommuner som
opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.
Til grunn for regnestykket (47,2 mill. kroner
i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette
blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer
tilsvarende disse prisene.
Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling
er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers
tilsynsordning og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer
i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 123,7 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehager og SFO.
Dette medlem vil understreke
sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns
fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett
til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 143,8 mill. kroner til 2 000 flere barnehageplasser,
noe som vil muliggjøre at langt flere barn født etter 1. september
får rett til barnehageplass.
Dette medlem er en varm forsvarer
av intensjonene i og prinsippene bak samhandlingsreformen som innebærer
at flest mulig skal få adekvat behandling så nært som mulig sitt
hjemsted og at en betydelig del av virkemidlene for å oppnå dette
tilføres kommunesektoren. Dette medlem skal la debatten
om kommunestruktur ligge i denne omgang, men vil understreke at
det er svært viktig at samhandlingsreformen blir en suksess. Det
er utvilsomt mange ubesvarte spørsmål og uløste problemstillinger
som vil dukke opp i løpet av 2013. For å kompensere for uforutsette
utslag av reformen for enkeltkommuner, foreslår dette medlem å
opprette en skjønnstilskuddspost på 100 mill. kroner som skal kunne
kompensere kommuner for uforutsette kostnader som følge av implementeringen
av samhandlingsreformen.
Dette medlem viser videre til
at rehabilitering er helt avgjørende for å lykkes med samhandlingsreformen.
På tross av det er det ingen økt satsing på rehabilitering i regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013. Rehabilitering er avgjørende
for å forhindre forverring av sykdom og kan hindre langvarig sykefravær
og uførhet. Kommunene tar imot utskrivningsklare pasienter, men
har i liten grad et godt rehabiliteringstilbud til disse. Et manglende
tilbud får konsekvenser for enkeltpasienters helsesituasjon og svekker
muligheten til å mestre eget hverdagsliv. Dette medlem mener
det er nødvendig med en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan
for rehabilitering og habilitering i kommunene og foreslår at det
i første omgang bevilges 30 mill. kroner for å komme i gang med
dette arbeidet.
Dette medlem viser til at en
ved samhandlingsreformen skal innføre finansieringsmekanismer for
rusbehandling og psykisk helsevern. Tilskudd til kommunalt rusarbeid
er derfor i regjeringens budsjettforslag flyttet fra egen post på
helsedepartementets budsjett til kommunerammen. Dette medlem er
ikke uenig i at pengene på sikt bør inn i kommunerammen, men inntil
det er kommet på plass gode økonomiske insentiver innenfor rus og
psykiatri, mener dette medlem at tilskuddet for kommunalt
rusarbeid må beholdes. Dette er penger som er med på å sikre at
kommunene prioriterer ruspasienter, selv om de gjennom samhandlingsreformen har
fått økonomiske insentiver til å prioritere somatiske pasienter. Dette
medlem ønsker derfor å beholde ordningen med øremerking
for ruspasienter i kommunene til det er kommet gode økonomiske insentiver
også innenfor rus og psykiatri. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å omfordele midler fra kommunerammen til kommunale
rustiltak med 330 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil
motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk,
og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter
som kan brukes til lokal velferd. Regjeringen har fratatt kommunene
denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.
Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får
beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet
av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette
medlem foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres
til kommunene.
Dette medlem viser til at Kristiansand
kommune tidligere fikk tildelt storbytilskudd, noe som ble fjernet
av den sittende regjering under henvisning til at Kristiansand ikke
var noen storby, dvs. har under 100 000 innbyggere. Det kan sikkert
føres en akademisk diskusjon om Kristiansand pr. definisjon er en
storby eller ikke, men med henvisning til Kristiansands rolle i
regionen og geografiske plassering som et knutepunkt mot deler av
Europa mener dette medlem at Kristiansand bør innlemmes
i ordningen. Satsen for storbytilskuddet i 2013 er 340 kroner pr.
innbygger, noe som ville gitt Kristiansand 28,3 mill. kroner i storbytilskudd. Dette
medlem foreslår derfor en merbevilgning på posten tilsvarende Kristiansands
andel på 28,3 mill. kroner.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor
imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår
heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et
mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser til at nesten
50 pst. av yrkesfagelever ikke får lærlingeplass. Så langt i år
har 22 000 personer søkt om lærlingplass i Norge. Bare halvparten
av dem har fått det. Løsningen på det viktige problemet er ikke
å lovfeste plass, men et bredt spekter av tiltak for å stimulere
bedrifter både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem foreslår
derfor både å øke lærlingtilskuddet med 5 700 kroner pr. ny lærlingekontrakt,
eller tilsvarende 50 mill. kroner over statsbudsjettet og innføre
et varig fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger slik dette
medlem foreslår i denne innstilling og i Innst. 4 L (2012–2013).
Samlet vil disse tiltakene medføre et økonomisk incitament for næringslivet
på 292 mill. kroner bokført i 2013.
Dette medlem ønsker på sikt å
innføre en offentlig finansiert tannhelsetjeneste, etter modell
fra Sverige. Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette
medlem å utvide ordningen med gratis tannhelsetjeneste til
også å gjelde aldersgruppen 18–20 år.
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2013–2013) med Tillegg 3 |
| | |
Utgifter rammeområde
19 (i hele tusen kroner) |
2309 | Tilfeldige utgifter | 14 821 000 |
| Sum utgifter rammeområde
19 | 14 821 000 |
Inntekter rammeområde
19 (i hele tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige inntekter | 50 000 |
| Sum inntekter rammeområde
19 | 50 000 |
| Sum netto rammeområde
19 | 14 771 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 19 settes til 10 771 000 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 4 000 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til en
rapport som analyseselskapet Menon Economics har laget for Akademikerne
om effektiviseringspotensialet for offentlige innkjøp, som anslår
dette til å kunne være så mye som 45 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
19 settes til 13 671 000 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 1 100 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener at innsparingspotensialet
i statlig forvaltning er betydelig. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg
foreslo å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslår flere tiltak og reformer som
kan lede til innsparinger for det offentlige. Det kan særlig nevnes
effektivisering i helseforetakene, nøytral moms i staten og helseforetakene,
bedre innkjøpsrutiner i staten og modernisert bygg- og eiendomsforvaltning. Disse
medlemmer foreslår å budsjettere innsparingene her under
tilfeldige utgifter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 19 settes til 13 720 000 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til regjeringens forslag på 1 051 000 000 kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
Bondevik II i sitt siste budsjettopplegg foreslo en ordning med
nøytral moms i staten, med potensielt store effektiviseringsgevinster
for statlig forvaltning. Dette medlem mener at en
slik ordning bør innføres, og legger til grunn at det er sannsynlig
at den i innføringsåret kan gi en innsparing på om lag 500 mill. kroner.
Dette medlem mener dessuten at
økt koordinering, gjenbruk og standardisering i statlige IT-prosjekter
er på sin plass og vil gi innsparinger på minst 200 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Finansdepartementet
i forbindelse med budsjettbehandlingen skriver at departementet
ikke har oversikt over bruken av private konsulenter i staten. Dette
medlem mener at dette er en uholdbar situasjon, særlig når
man tar hensyn til at alt tyder på at konsulentbruken har vokst
betraktelig under den sittende regjeringen. Dette medlem mener
at det er et betydelig innsparingspotensial i å redusere bruken
av private konsulenter, bl.a. i helseforetakene, på minst 400 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 13 696 000 000
kroner under rammeområde 19, som er 1 075 000 000 kroner mindre
enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår å avvikle
eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 130,0 mill. kroner
gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde 11
i denne innstilling. Dette medlem viser også til
den noe underlige praksis om at jordbruksavtalen hvert år gjøres
opp ved hjelp av «ubrukte midler» i fjorårets avtale. Dette
medlem mener det er en uryddig praksis og at «ubrukte midler»
(stort sett som følge av færre bønder) bør tilfalle statskassen.
Dette medlem viser i tillegg
til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene
i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2013. Effekten
av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak
av lønnsposter, er anslagsvis 1,8 mrd. kroner. På denne bakgrunn
foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt
i statsbudsjettets driftsutgifter på 200 mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at
regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre
en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen, herunder helseforetakene.
En slik omlegging vil stimulere til økt konkurranse om leveranse
av medisinske støttetjenester, og dermed bidra til reduserte kostnader.
Beregninger fra NHO viser at dette kan frigjøre om lag 3,2 mrd.
kroner for helseforetakene. I tillegg brukte helseforetakene samlet 862
mill. kroner på konsulenttjenester i 2011 (en økning på 70 mill.
kroner fra 2010). Dette medlem mener det er nødvendig
å redusere bruken av slike tjenester.
Dette medlem viser videre til
en rapport som Menon har gjort på vegne av Akademikerne som viser
at det er et stort innsparingspotensial i mer profesjonalitet i
offentlige innkjøp. Rapporten konkluderer med et årlig innsparingspotensial
på mellom 30 og 45 mrd. kroner. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon,
kompetanse og kultur i offentlig sektor.
Dette medlem legger derfor opp
til et samlet innsparingspotensial på 500 mill. kroner ved å innføre
en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten, bedre samordning mellom
helseregionene og mindre bruk av konsulenttjenester og bedre rutiner
for offentlige innkjøp.
Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En
rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stille spørsmålstegn
om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spm. 169 i forbindelse
med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem mener det må være
både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene
i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe
minst 200 mill. kroner i 2013.
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Utgifter rammeområde
20 (i hele tusen kroner) |
1600 | Finansdepartementet | 377 900 |
1602 | Finanstilsynet | 333 800 |
1605 | Direktoratet for økonomistyring | 378 400 |
1608 | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | 16 400 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten | 1 533 800 |
1618 | Skatteetaten | 5 009 000 |
1620 | Statistisk sentralbyrå | 732 800 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift | 20 170 000 |
1634 | Statens innkrevingssentral | 294 200 |
1638 | Kjøp av klimakvoter | 638 700 |
1645 | Statens finansfond | 10 600 |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | 12 836 900 |
| Sum utgifter rammeområde
20 | 42 332 500 |
Inntekter rammeområde
20 (i hele tusen kroner) |
4600 | Finansdepartementet | 9 400 |
4602 | Finanstilsynet | 10 500 |
4605 | Direktoratet for økonomistyring | 44 900 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten | 51 000 |
4618 | Skatteetaten | 106 100 |
4620 | Statistisk sentralbyrå | 211 500 |
4634 | Statens innkrevingssentral | 1 845 700 |
4638 | Salg av klimakvoter | 345 000 |
5491 | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | 827 170 |
5603 | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | 105 864 |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | 5 681 700 |
| Sum inntekter rammeområde
20 | 9 238 834 |
| Sum netto rammeområde
20 | 33 093 666 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at ramme 20 settes til 33 092 666 000 kroner, som er en
reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For
nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden
i avsnitt 2.1.2.
Flertallet viser til at det i
revidert nasjonalbudsjett for 2012 er varslet en gjennomgang av
regelverket for den generelle kompensasjonsordningen for merverdiavgiften.
Siktemålet med gjennomgangen er å gjøre kompensasjonsregelverket
klarere og mer brukervennlig.
Flertallet viser til at gjennomgangen
er varslet å inneholde en eventuell presisering av hva som ligger
i kravet om at private og ideelle virksomheter må produsere en tjeneste
som «er pålagt å utføre ved lov» på helse-, sosial- eller undervisningsområdet
for å være omfattet av kompensasjonsordningen. Videre skal det vurderes
om det er behov for å klargjøre reglene om kompensasjon for private/ideelle
virksomheter som fører opp omsorgsboliger mv. Gjennomgangen vil
også omfatte kommunens frist for innsendelse av kompensasjonskrav,
og dokumentasjonskravene.
Flertallet mener det er viktig
med et tydelig og forutsigbart regelverk på dette området og ser fram
til å motta regjeringens vurderinger etter endt gjennomgang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 20 settes til 32 089 316 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 1 004 350 000 kroner.
Disse medlemmer mener en holdning
om mindre offentlig innblanding og redusert rapporteringsplikt fra
næringslivet gir grunnlag for en slankere administrasjon. Gjentatte
rapporter peker på at papirbyråkratiet i næringslivet og det offentlige
koster store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet. Disse
medlemmer viser til at regjeringen nok en gang leverer økte
bevilgninger til administrasjon. Regjeringen begrunner sine kostnadsøkninger
ut ifra behovet for mer effektive elektroniske systemer som i sin
tur kan gi mer effektiv forvaltning. Slike påståtte effektiviseringsgevinster
har imidlertid ikke blitt synliggjort tidligere år da man også har
brukt dette som begrunnelse for budsjettøkninger.
Disse medlemmer mener et enklere
skatte- og avgiftssystem vil redusere behovet for administrasjon.
Eksempler på dette er disse medlemmers forslag om
å avvikle arveavgiften samt høyere tollgrense for private forsendelser.
Sistnevnte vil trolig redusere arbeidsmengden i toll- og avgiftsetaten merkbart.
En reduksjon i avgiftsdifferansen på alkohol og tobakk i Norge og
Sverige vil trolig bidra til en reduksjon i smugling av slike varer,
selv om effekten trolig blir større når avgiftsdifferansen ytterligere reduseres. Disse
medlemmer mener dette gir grunnlag for at man innenfor toll-
og avgiftsetaten omdisponerer midler til å styrke arbeid mot grensekriminalitet.
Disse medlemmer ønsker å fase
ut Direktoratet for økonomistyring (DFØ), og foreslår reduserte
bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener
statlige virksomheter kan anskaffe økonomistyringssystemer fra leverandører
i det frie markedet.
Disse medlemmer er skeptisk til
regjeringens håndtering av klimakvoter. Dagens CO2-kvotemarked
har flere utfordringer, bl.a. ved at nedlagt industri i øst Europa
fortsatt får tildelt kvoter og ved at man kan utstede nye kvoter
utenfor EU (CDM kvoter). Et stramt tildelingsregime i Norge svekker
vår industris konkurranseevne. Disse medlemmer mener
god CO2-kvotepolitikk må handle om å
gi norsk næringsliv gode konkurransevilkår, samtidig som man kommuniserer
klare forventninger om gradvise kutt i CO2-utslipp. Disse
medlemmer foreslår å redusere handel med klimakvoter, anslagsvis
for både kjøp og salg med 200 mill. kroner. Av de CO2-kvoter
som tildeles Norge gjennom Kyoto-avtalen, bør en større andel tildeles
norsk næringsliv, og særlig de bedrifter som forplikter seg til
å gjøre fornuftige CO2-kutt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan
tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert
smugling ved grensen.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå beløpsgrenser
og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å forenkle
regelverket.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
20 settes til 32 973 666 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 120 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett gjennomgående har redusert veksten
i utgifter til offentlig administrasjon.
Disse medlemmer understreker
at Høyre også i år foreslår å styrke Finanstilsynet, for å bedre tilsyn
og kontroll med kreditt- og finansinstitusjonene i markedet.
Disse medlemmer ønsker å starte
opp en forsøksordning med mobilt skattekontor som en respons på
de utfordringer som den nye ordningen for ID-kontroll har medført
for mange bedrifter og arbeidsinnvandrere/sesongarbeidere, og viser
til nærmere omtale i Innst. 5 S (2012–2013).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 20 settes til 33 125 666 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 32 000 000 kroner.
Dette medlem vil styrke arbeidet
mot svart økonomi, og ser på skatteetaten, Økokrim og toll-etaten
som viktige redskaper for å bekjempe skatteunndragelser.
Dette medlem ønsker å styrke
skatteetaten med 20 mill. kroner og toll-etaten og Økokrim med 10
mill. kroner hver, for å intensivere arbeidet mot svart økonomi.
Dette medlem viser videre til
de stadig mer komplekse og geografisk omfattende investeringer som
gjøres i Statens pensjonsfond utland (SPU), og den stadig økende
oppmerksomheten om de etiske sider ved investeringsvirksomheten. Dette
medlem mener at det høye ambisjonsnivået om SPU som en sosialt
ansvarlig investor, må gjenspeiles ved at kompetansen om etikk styrkes
i Finansdepartementets oppfølgingsapparat for de etiske retningslinjene. Dette
medlem foreslår en økt bevilgning på 2 mill. kroner til
dette formålet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 32 783 666 000
kroner under rammeområde 20, som er 310 000 000 mindre enn det som
følger av regjeringens forslag.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak
og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012 med rette har vært kritisk
til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp
av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel
av det som har vært avsatt i budsjettene. Av totale bevilgninger på
3,53 mrd. kroner i denne perioden er bare ca. 575 mill. kroner eller
tilsvarende 16 pst. faktisk brukt. Allikevel budsjetterer regjeringen
med nye 630 mill. kroner i 2013. Dette medlem mener
at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i
statsbudsjettet 2013 all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak
er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det
faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig
ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at
det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk
kjøpte kvoter.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2009 fremmet følgende:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved
kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Dette medlem konstaterer at dette
ikke er gjort. Dette medlem konstaterer imidlertid
at miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har skrevet brev til EU
hvor han ber EU om å slette klimakvoter for å få prisene opp (og
utslippene ned). Det er bra, og et av de viktigste tiltakene innenfor
EUs kvotesystem og de bedriftene som er omfattet av dette, men på oppfordring
fra Trine Skei Grande i forbindelse med Stortingets trontaledebatt
i år avviser Solhjell at det er aktuelt for Norge å slette våre
klimakvoter:
«Noreg både kjøper og sel kvotar, for vi er deltakarar
i ein marknad, og det gjer vi etter visse reglar.»
Det Solhjell imidlertid «glemmer» er at den
norske regjeringen er en av de få regjeringene som har bestemt seg
for å tjene penger på både kvotekjøp og salg. Vi selger EU-kvoter,
og kjøper billige CDM-kvoter for å oppfylle Norges Kyoto-forpliktelser.
Dette medlem viser til at mengden
kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig
del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet.
Det å selge problemet er etter dette medlems syn
en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om
å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom
innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter
i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige
omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt
ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor
å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.
Dette medlem viser til at det
norske slaget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen
hadde valgt å slette kvotene frem for å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslår derfor
at alle de planlagt solgte kvotene i 2013 i stedet slettes og at
inntektsanslaget settes ned tilsvarende 345 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften,
nærmere omtalt i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2012–2013). Dette vil
medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten,
beregnet til å utgjøre 25 mill. kroner.
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Inntekter rammeområde
21 (i hele tusen kroner) |
5501 | Skatter på formue og inntekt | 250 635 000 |
5506 | Avgift av arv og gaver | 1 850 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 226 500 000 |
5508 | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 400 000 |
5511 | Tollinntekter | 2 760 000 |
5521 | Merverdiavgift | 236 000 000 |
5526 | Avgift på alkohol | 12 450 000 |
5531 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 650 000 |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | 33 630 000 |
5537 | Avgifter på båter mv. | 165 000 |
5538 | Veibruksavgift på drivstoff | 17 150 000 |
5541 | Avgift på elektrisk kraft | 7 050 000 |
5542 | Avgift på mineralolje mv. | 1 349 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | 4 777 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 48 000 |
5547 | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 4 000 |
5548 | Miljøavgift på visse klimagasser | 263 000 |
5549 | Avgift på utslipp av NOx | 130 000 |
5550 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 |
5551 | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | 11 500 |
5555 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 260 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 905 000 |
5557 | Avgift på sukker mv. | 206 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 1 275 000 |
5565 | Dokumentavgift | 8 000 000 |
5568 | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | 71 663 |
5571 | Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet | 74 000 |
5572 | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | 180 322 |
5574 | Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet | 145 000 |
5575 | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | 808 809 |
5578 | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | 106 220 |
5580 | Sektoravgifter under Finansdepartementet | 323 800 |
5583 | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | 252 900 |
5700 | Folketrygdens inntekter | 265 200 000 |
| Sum utgifter rammeområde
21 | 0 |
| Sum inntekter rammeområde
21 | 1 085 681 214 |
| Sum netto rammeområde
21 | -1 085 681 214 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Flertallet viser til at regjeringen
i sin politiske plattform, Soria Moria II, går inn for å opprettholde formuesskatten,
men arbeide med endringer som bidrar til mer rettferdig fordeling
og bedre rammebetingelser for norsk næringsliv.
Flertallet viser til at formuesskatten
pr. i dag er avgjørende for å sikre skatt etter evne. Flertallet er
tilhenger av en generell og moderat formuesskatt på personlig nettoformue
over romslige fribeløp, og der verdsettelsen er rettferdig og avhenger mer
av formuens reelle verdi enn av dens sammensetning. Flertallet vil
i denne sammenheng vise til at regjeringen har gjort mye for å gjøre
formuesskatten mer omfordelende og mer rettferdig. Bunnfradraget
er økt fra 151 000 kroner i 2005 til foreslått 870 000 kroner i
2013. Endringen har medført at andelen som betaler formuesskatt,
er om lag halvert. Samtidig er aksjerabatten og 80-prosentregelen
fjernet, ligningsverdiene av næringseiendom er økt og ligningsverdiene
av de dyreste boligene er økt med det nye verdsettingssystemet.
Det har medført at personer med store formuer har fått en skatteskjerpelse.
Flertallet viser til at regjeringens
forslag om økning i bunnfradrag for 2013 vil medføre at om lag 50 000
færre personer må betale formuesskatt i 2013. Finansieringen av
denne økningen i bunnfradrag er gjort ved å øke ligningsverdien
av sekundærbolig og næringseiendom fra 40 pst. til 50 pst. av anslått
markedsverdi. Flertallet mener denne endringen kan være
med på å redusere prispresset på bolig gjennom at det blir mindre
gunstig å investere i bolig nr. 2. Samtidig medfører økningen i
bunnfradraget at færre vil måtte betale formuesskatt på bolig nr.
1.
Flertallet viser til at det i
forbindelse med offentliggjøringen av skattelistene har blitt satt
søkelys på formuesskattens betydning for skattleggingen av landets
rikeste. En fjerning av formuesskatten vil blant annet medføre at
landets 100 rikeste får et skattekutt på 79 pst. Fem av disse betalte
en inntektsskatt på under 10 000 kroner i 2011, og blir i praksis
for nullskattytere å regne uten formuesskatt. Flertallet mener
dette vil være urimelig. Flertallet mener formuesskatten,
i tillegg til å tilføre statskassen rundt 15 mrd. kroner, og bidra
til progressiviteten i skattesystemet, er av stor betydning for
skattesystemets legitimitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 21 settes til -1 063 300 214 000 kroner, som er en reduksjon
i inntekter i forhold til regjeringens forslag på 22 381 000 000
kroner.
Disse medlemmer mener skatte-
og avgiftslettelser vil stimulere flere til å arbeide og at et lavere
skattenivå vil gjøre det mulig for flere mennesker å leve av egen
inntekt.
Disse medlemmer viser til oversiktstabell innledningsvis
i denne innstillingen. Disse medlemmer viser også
til mer detaljert omtale av Fremskrittspartiets skatteopplegg i
Innst. 3 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
21 settes til -1 080 745 214 000 kroner, som er en reduksjon i inntekter
fra skatter, avgifter og toll i forhold til regjeringens forslag
på 4 936 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til disse
medlemmers merknader til rammeområde 21 Skatter, avgifter
og toll under kapittel 4 i Innst. 3 S (2012–2013).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 21 settes til 1 086 901 514 000 kroner, som er en økning
i forhold til regjeringens forslag på 1 220 300 000 kroner.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg, som er presentert
i Innst. 3 S (2011–2012). Her framgår det at dette medlem foreslår
bokførte skatte- og avgiftslettelser, primært for familier, bedrifter
og frivillig arbeid, på 5 363,7 mill. kroner, og bokførte skatte-
og avgiftsskjerpelser, primært gjennom økte «grønne skatter» som
gir en bedre samfunnsøkonomisk prising av miljø- og klimaskadelig
aktivitet, på 6 584 mill. kroner. Den samlede påløpte skatte- og
avgiftsskjerpelsen er på 59,8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde
21 settes til 1 084 705 214 000 kroner, noe som er en reduksjon
på 976 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet anledningen til
en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig
retning. Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens
mål med skattepolitikken, annet enn at nivået fra året før og året
før og året før skal holdes uendret, og en slags symbolpolitikk om
«å ta de rikeste».
Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med en svært urolig og uoversiktlig økonomisk
situasjon hos mange av våre handelspartnere og fare for økning i
konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en
retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet
og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi
og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige
norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige
endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 9 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe
12 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 976 mill. kroner.
I tillegg til en kraftfull omlegging fra rød
til grønn skatt hvor miljøavgiftene økes med om lag 9 mrd. kroner,
hvor det innføres skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort
på kollektivtransport og miljøinvesteringer i egen bolig og hvor
en rekke skatte- og avgiftsarter miljødifferensieres foreslår dette medlem to
tydelige grep i skattepolitikken.
Det ene er en omlegging av minstefradrag/personfradrag/toppskatt
og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 pst. samtidig som
prosentsatsen økes med 5 pst. og beløpsgrenser i minstefradraget økes
betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 850 kroner) og
innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 15 000 kroner). Dette har
tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt
(jf. tabellen under), for det andre bidrar det til underfinansieringen
av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid
og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).
Som det framgår av tabellen under vil en slik
omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1
mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over
1 mill. kroner.
Tabell 1: Effekter av omlegging av trygdeavgift/minstefradrag
mv.
Inntekt | Økt trygdeavgift 7,8
> 8,3 pst. | Økt prosentsats, Minstefradrag 40 > 45 pst. | Økt maksbeløp, minstefradrag 81.300 > 91.300 | Økt beløp personfradrag 47.150 > 49.000 | Økt innslagspunkt toppskatten 509.600 > 525.000 | Sum skatteendring |
| | | | | | |
100 000 | 500 | -1 400 | 0 | -518 | 0 | -1 418 |
200 000 | 1 000 | -2 800 | 0 | -518 | 0 | -2 318 |
300 000 | 1 500 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -1 818 |
400 000 | 2 000 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -1 318 |
500 000 | 2 500 | 0 | -2 800 | -518 | 0 | -818 |
600 000 | 3 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -1 704 |
700 000 | 3 500 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -1 204 |
800 000 | 4 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -704 |
900 000 | 4 500 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | -204 |
1 000 000 | 5 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | 296 |
2 000 000 | 10 000 | 0 | -2 800 | -518 | -1 386 | 5 296 |
Det andre er en omlegging, fornying og forenkling
av momssystemet.
Konkret foreslår dette medlem at
økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en
kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig
landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer
(i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle moms-satsen reduseres
med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette
for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert
på ca. 1,5 mrd. kroner.
Dette medlem foreslår videre
en rekke andre endringer i skatte- og avgiftsopplegget, bl.a. økt bunnfradrag
i formuesskatten, gjeninnføring av 10 pst. aksjerabatt, styrking
av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking
av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig
næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes,
at det innføres et eget skattestimuli (Kapitalfunn) for langsiktig
investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det
en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og
miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til
spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på 6 000 kroner for arbeidstakere mellom
62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet
mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon
mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.
I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres
opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger
til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts-
som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker
at dette er et svært nøkternt anslag. Dette medlem viser
til nærmere samlet omtale av Venstres forslag om tiltak for å få
flere i arbeid under rammeområde 7 i denne innstilling.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter og fjerning av taxfree-ordningen
for tobakk. I foreslår dette medlem en rekke mindre
endringer i mva.-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva. for
e-bøker, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av grensen
for avgiftsfri import til 500 kroner.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett
en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. en egen
Kapitalfunn-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak
til 6 pst. I tillegg foreslår dette medlem bedre
sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt
under rammeområde 7 i denne innstilling) og gjeninnføring av en
egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt
under rammeområde 16).
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 3 S og Innst 4 L (2012–2013) for en detaljert beskrivelse
av dette medlems forslag til endringer i skatte-
og avgiftsopplegget.
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok 2013 (2013) |
| | |
Inntekter rammeområde
22 (i heletusen kroner) |
5611 | Aksjer i NSB AS | 176 000 |
5616 | Kommunalbanken AS | 252 800 |
5618 | Aksjer i Posten Norge AS | 217 000 |
5622 | Aksjer i Avinor AS | 438 000 |
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | 403 500 |
5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet | 38 502 |
5651 | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | 5 000 |
5652 | Statskog SF - Renter og utbytte | 49 800 |
5656 | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | 13 622 853 |
5680 | Innskuddskapital i Statnett SF | 38 000 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 13 887 000 |
5693 | Utbytte av aksjer i diverse selskaper
mv. | 900 |
| Sum utgifter rammeområde
22 | 0 |
| Sum inntekter rammeområde
22 | 29 129 355 |
| Sum netto rammeområde
22 | -29 129 355 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at
ramme 22 settes til 28 515 355 000 kroner, som er en reduksjon i
utbytteinntekter i forhold til regjeringens forslag på 614 000 000
kroner.
Disse medlemmer viser til omtale
av utbytter i Innst. 3 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
22 settes til -30 317 855 000 kroner, som er en økning i utbytteinntekter
i forhold til regjeringens forslag på 1 188 500 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår å ta
ut utbytte fra Entra Eiendom (242,5 mill. kroner) og øke utbyttene noe
fra Statkraft SF (620 mill. kroner), Kommunalbanken (301 mill. kroner)
og Statskog SF (25 mill. kroner).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 22 settes til -29 539 355 000 kroner, som er en økning
i utbytteinntekter i forhold til regjeringens forslag på 410 000 000
kroner.
Dette medlem viser til at NSB
har behov for å sitte igjen med mer av overskuddet enn det regjeringen
legger opp til, og foreslår å redusere utbyttet med 100 mill. kroner. Dette
medlem viser videre til at det er grunnlag for å ta ut mer
utbytte fra Statkraft og Entra Eiendom, og foreslår et økt utbytte
fra disse to selskapene på hhv. 310 mill. kroner og 200 mill. kroner,
sammenliknet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde
22 settes til 29 673 055 000 kroner, noe som er en økning i utbytteinntekter
på 543 700 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem legger til grunn
at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Entra
Eiendom og Statkraft enn det regjeringen legger opp til. Videre
foreslår dette medlem at utbytte fra Avinor reduseres
med ett prosentpoeng, eller tilsvarende 8,8 mill. kroner og at Avinor
bruker disse pengene på å prosjektere utvidelse av rullebaner ved
flyplassene i Alta og Kirkenes.
Samlet foreslår dette medlem derfor
økt utbytte på til sammen 543,7 mill. kroner.
Dette medlem viser til nærmere
omtale i Innst. 3 S (2012–2013).
Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet
oppsummering av forslag til netto rammevedtak.
Komité | Nr. | | Prop. 1 S med Tillegg 1-3 | AP, SV og SP | Frp | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 5 046 803 | 5 045 803 (-1
000) | 4 624 556 (-422
247) | 4 356 803 (-690
000) | 4 945 603 (-101
200) | 4 844 803 (-202
000) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 42 449 891 | 42 448 891 (-1
000) | 42 045 031 (-404
860) | 42 821 591 (+371
700) | 43 383 991 (+934
100) | 42 458 891 (+9
000) |
| 3 | Kultur | 8 736 809 | 8 735 809 (-1
000) | 7 213 283 (-1
523 526) | 8 872 059 (+135
250) | 8 843 809 (+107
000) | 8 896 975 (+160
166) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 4 | Utenriks | 35 091 450 | 35 090 450 (-1
000) | 27 578 576 (-7
512 874) | 33 604 450 (-1
487 000) | 35 371 450 (+280
000) | 35 102 650 (+11
200) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 22 987 393 | 22 985 893 (-1
500) | 23 399 393 (+412
000) | 23 402 393 (+415
000) | 23 274 693 (+287
300) | 22 938 593 (-48
800) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional utvikling og bolig | 16 529 520 | 16 528 020 (-1
500) | 13 873 673 (-2
655 847) | 15 499 470 (-1
030 050) | 16 270 020 (-259
500) | 16 820 960 (+291
440) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 356 365 503 | 356 364 503 (-1
000) | 353 572 283 (-2
793 220) | 355 621 183 (-744
320) | 356 499 603 (+134
100) | 354 236 483 (-2
129 020) |
Utenriks- og forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 37 016 155 | 37 016 655 (+500) | 38 052 155 (+1
036 000) | 37 632 355 (+616
200) | 37 067 155 (+51
000) | 36 974 556 (-41
599) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 467 311 | 4 466 311 (-1
000) | 4 510 387 (+43
076) | 4 522 311 (+55
000) | 4 045 311 (-422
000) | 3 768 511 (-698
800) |
| 10 | Fiskeri | 378 270 | 377 270 (-1
000) | 236 230 (-142
040) | 373 270 (-5
000) | 648 270 378
270 | 403 270 (+25
000) |
| 11 | Landbruk | 16 304 073 | 16 303 073 (-1
000) | 10 835 740 (-5
468 333) | 14 540 673 (-1
763 400) | 16 348 073 (+44
000) | 16 137 273 (-166
800) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -125 173 881 | -125 174 881 (-1
000) | -126 524 581 (-1
350 700) | -125 018 881 (+155
000) | -125 133 881 (+40
000) | -125 960 581 (-786
700) |
| 13 | Miljø | 4 613 507 | 4 612 507 (-1
000) | 4 402 202 (-211
305) | 4 452 507 (-161
000) | 4 673 507 (+60
000) | 4 826 507 (+213
000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 846 807 | 1 846 807 (0) | 1 816 807 (-30
000) | 1 801 807 (-45
000) | 1 846 807 (0) | 1 795 807 (-51
000) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 145 138 570 | 145 155 570 (+17
000) | 147 633 570 (+2
495 000) | 151 077 570 (+5
939 000) | 145 860 970 (+722
400) | 145 768 686 (+630
116) |
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning og forskning | 55 328 719 | 55 327 219 (-1
500) | 55 729 713 (+400
994) | 56 366 919 (+1
038 200) | 56 564 219 (+1
235 500) | 57 575 442 (+2
246 723) |
Transport- og kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 40 960 858 | 40 958 858 (-2
000) | 44 760 858 (+3
800 000) | 42 290 658 (+1
329 800) | 41 299 258 (+338
400) | 41 801 458 (+840
600) |
Finanskomiteen | 18 | Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren | 149 336 272 | 149 336 272 (0) | 150 767 382 (+1
431 110) | 141 867 072 (-7
469 200) | 148 201 472 (-1
134 800) | 149 960 072 (+623
800) |
| 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 14 771 000 | 14 771 000 (0) | 10 771 000 (-4
000 000) | 13 671 000 (-1
100 000) | 13 720 000 (-1
051 000) | 13 696 000 (-1
075 000) |
| 20 | Finansadministrasjon mv. | 33 093 666 | 33 092 666 (-1
000) | 32 089 316 (-1
004 350) | 32 973 666 (-120
000) | 33 125 666 (+32
000) | 32 783 666 (-310
000) |
| 21 | Skatter, avgifter og toll | -1 085 681 214 | -1 085 681 214 (0) | -1 063 300 214 (+22
381 000) | -1 080 745 214 (+4
936 000) | -1 086 901 514 (-1
220 300) | -1 084 705 214 (+976
000) |
| 22 | Utbytte mv. | -29 129 355 | -29 129 355 (0) | -28 515 355 (+614
000) | -30 317 855 (-1
188 500) | -29 539 355 (-410
000) | -29 673 055 (-543
700) |
| | Sum før lånetransaksjoner og overføring
til og fra Statens pensjonsfond utland | -249 521 873 | -249 521 873 (0) | -244 427 995 (+5
093 878) | -250 334 193 (-812
320) | -249 854 873 (-333
000) | -249 548 247 (-26
374) |
I statsbudsjettet for 2013 foreslås det bestillings- og
tilsagnsfullmakter for i alt 47 626 mill. kroner, mot 48 853 mill.
kroner i 2012.
Forslagene til bestillingsfullmakter utgjør
i alt 28 326 mill. kroner, mot 25 963 mill. kroner i 2012. Under
Forsvarsdepartementet foreslås det bestillingsfullmakter på 26 472 mill.
kroner, mot 24 472 mill. kroner i 2012. Det fremmes forslag om tilsagnsfullmakter
på i alt 19 300 mill. kroner, mot 22 889 mill. kroner i 2012. Utover
fullmaktene i tabell 4.1 nedenfor, tilsvarende 6.1 i proposisjonen,
foreslås det enkelte tilsagnsfullmakter uten en beløpsramme. Det gjelder
blant annet en fullmakt som hjemler at Statens lånekasse for utdanning
kan gi tilsagn om støtte for vårhalvåret 2014 etter de samme satser
som for høsthalvåret 2013.
Tabell 4.1 Oversikt over bestillingsfullmakter og tilsagnsfullmakter
| | | | 1 000 kroner |
Kap | Post | Betegnelse | Bestillingsfullmakt | Tilsagnsfullmakt |
117 | | EØS-finansieringsordningene | | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009–2014 | | 5 237 300 |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009–2014 | | 4 432 200 |
161 | | Næringsutvikling | | |
| 70 | Næringsutvikling | | 350 000 |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | | 392 000 |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | | 632 000 |
220 | | Utdanningsdirektoratet | | |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv. | | 30 000 |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 20 000 |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | | 184 000 |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | | 475 300 |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig
rom | | |
| 50 | Kunst i offentlige rom | | 40 200 |
328 | | Museums- og andre kulturvernformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 7 400 |
440 | | Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten: | | |
| 1 | Driftsutgifter | 40 000 | |
490 | | Utlendingsdirektoratet: | | |
| 71 | Tilskudd til aktivitetstilbud for barn
i mottak og informasjon til au pairer | | 3 000 |
| 72 | Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger | | 50 000 |
551 | | Regional utvikling og nyskaping: | | |
| 61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | | 100 000 |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak: | | |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling | | 19 600 |
| 76 | Tilskudd til utleieboliger | | 366 100 |
| 77 | Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig-
og byggkvalitet | | 25 300 |
| 78 | Boligsosialt kompetansetilskudd | | 98 400 |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | | |
| 64 | Investeringstilskudd | | 2 671 050 |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak: | | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | | 2 538 800 |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid | | 695 600 |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt: | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 180 000 | |
761 | | Omsorgstjeneste: | | |
| 79 | Andre tilskudd | | 1 000 |
920 | | Norges forskningsråd: | | |
| 50 | Tilskudd | | 37 500 |
1062 | | Kystverket: | | |
| 30 | Nyanlegg og større vedlikehold | 588 400 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 3 000 | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | | 20 000 |
1148 | | Naturskade – erstatninger | | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | | 52 000 |
1350 | | Jernbaneverket: | | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer | 800 000 | |
1350 | 30 | Innvesteringer i linje | | 10 000 |
1426 | | Statens naturoppsyn: | | |
| 30 | Tiltak i verneområder | 7 000 | |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning: | | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | | 55 000 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner | | 9 900 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | | 37 000 |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | | 116 400 |
| 76 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre | | 2 000 |
| 79 | Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg | | 2 250 |
1429 | | Riksantikvaren: | | |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige
kulturminner og kulturmiljøer | | 35 000 |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | | 2 000 |
| 74 | Fartøyvern | | 12 000 |
1465 | | Statens kartverk | | |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund | 150 400 | |
1602 | | Finanstilsynet | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 10 000 | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 40 000 | |
1618 | | Skatteetaten | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 30 000 | |
1634 | | Statens innkrevingssentral | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 5 000 | |
1700 | | Forsvarsdepartementet: | | |
| 73 | Forskning og utvikling | | 40 000 |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 30 000 | |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben: | | |
| 1 | Driftsutgifter | 80 000 | |
1731 | | Hæren: | | |
| 1 | Driftsutgifter | 600 000 | |
1732 | | Sjøforsvaret: | | |
| 1 | Driftsutgifter | 100 000 | |
1733 | | Luftforsvaret: | | |
| 1 | Driftsutgifter | 600 000 | |
1734 | | Heimevernet: | | |
| 1 | Driftsutgifter | 825 000 | |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon: | | |
| 1 | Driftsutgifter | 300 000 | |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg: | | |
| 1 | Driftsutgifter | 125 000 | |
| 44 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,
nasjonalfinansiert andel | 115 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 17 000 000 | |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,
fellesfinansiert andel | 165 000 | |
1761 | | Nye kampfly med baseløsning | | |
| | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 3 500 000 | |
1790 | | Kystvakten: | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 900 000 | |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten: | | |
| 1 | Driftsutgifter | 75 000 | |
1792 | | Norske styrker i utlandet: | | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 000 | |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 000 | |
1825 | | Energiomlegging og utvikling av energi-
og klimateknologi: | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | | 400 000 |
2421 | | Innovasjon Norge: | | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | | 100 000 |
Kilde: Finansdepartementet
For 2013 bes det om fullmakt til å gi nye garantier
innenfor følgende totale garantirammer under disse ordningene:
Utenriksdepartementet | |
Import fra utviklingsland | 50 mill. kroner |
Nærings- og handelsdepartementet | |
Innovasjon Norge | 178 mill. kroner |
GIEK | |
-Alminnelig garantiordning | 135 000 mill. kroner |
-Eksport/investering i Utviklingsland | 3 150 mill. kroner |
-Byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien | 5 000 mill. kroner |
-Garantiordning for langsiktige kraftavtaler | 20 000 mill. kroner |
Fiskeri- og kystdepartementet | |
Innovasjon Norge | |
-Samlet ramme for garantiavtale med
Norges Råfiskelag | 320 mill. kroner |
Finansdepartementet | |
Den nordiske investeringsbank | |
-Grunnkapital til Den nordiske investeringsbank | 1 244 mill. euro |
-Prosjektinvesteringslån | 341 mill. euro |
-Miljølån | 64 mill. euro |
Olje- og energidepartementet | |
Gassco AS | 1 000 mill. kroner |
Kilde: Finansdepartementet
Det vises for øvrig til spesifisert oversikt
over statens garantiansvar og utbetalinger i 2011 i Meld. St. 3
(2011–2012) Statsrekneskapen 2011, vedlegg 4.
Økonomireglementet for staten med tilhørende utfyllende
bestemmelser fastsetter normalvilkår for statlige garantier. Normalvilkårene
er basert på tidligere generelle behandlinger i Stortinget av garantisaker,
senest på grunnlag av Dokument nr. 3:6 (1995–1996), jf. Innst. S.
nr. 218 (1995–1996). Stortinget har imidlertid akseptert unntak
fra normalvilkårene for flere av de eksisterende ordningene. Det
forutsettes at de tidligere godtatte unntakene kan legges til grunn
også for garantier som gis i 2013. Vilkårene for de enkelte garantiordningene
omtales i departementenes fagproposisjoner.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Anslag på regnskap for utgiftsbevilgningene
i statsbudsjettet utgjør nå 1 497,6 mrd. kroner for 2012. Da er
lånetransaksjoner og overføringer til Statens pensjonsfond utland
inkludert. Anslaget er 44,3 mrd. kroner høyere enn saldert budsjett
2012. Den viktigste grunnen til økningen er at overføringen til Statens
pensjonsfond utland anslås å øke med 35,1 mrd. kroner, jf. nærmere
omtale i pkt. 7.1.4 nedenfor.
Utenom petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner
og overføringen til Statens pensjonsfond utland, anslås imidlertid
utgiftene å gå ned 4,5 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett
2012.
Utgiftene ble satt opp med 0,1 mrd. kroner i
proposisjoner fremmet før revidert nasjonalbudsjett 2012. Dette
gjaldt blant annet merutgifter til rettsaken etter angrepene 22. juli
2011. I revidert nasjonalbudsjett 2012 ble utgiftene dagpenger og
renter satt ned med 1 mrd. kroner. De største reduksjonene gjaldt
anslagsendringer i folketrygden, Nødnett, tilskudd til Statens pensjonskasse
og teknologisenteret på Mongstad. På enkelte områder ble utgiftene
økt. Dette gjaldt først og fremst gjenanskaffelse av et Hercules
transportfly, sikringstiltak mv. i regjeringskvartalet og ved erstatningslokaler
for departementene, pensjonskostnader i private og offentlige helseinstitusjoner
og refusjon for barnevernsutgifter. Videre ble utgiftene til dagpenger
satt ned med 1 mrd. kroner, mens renteutgiftene ble anslått 2,9
mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2012.
I anslag på regnskap 2012 er anslagene for dagpenger
og renteutgifter oppdatert. Dagpengene anslås nå å gå ned med ytterligere
200 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett 2012, eller
med vel 1,2 mrd. kroner i forhold til Saldert budsjett 2012. Renteutgiftene
går nå ned med 2,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett
2012. Dette skyldes i hovedsak lavere rentenivå. Utover dette er
det i anslag på regnskap 2012 lagt til grunn at tilleggsbevilgninger
som fremmes i andre halvår, og som isolert sett bidrar til å svekke
budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av tilfeldige
utgifter.
I Saldert budsjett 2012 ble det bevilget 11,3
mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. I anslag på regnskap
er det lagt til grunn at bevilgningene til lønnsoppgjøret i staten
og trygdeoppgjøret mv. dekkes ved reduksjon av dette kapitlet. Trygdeoppgjøret mv.
er nå gjennomført. De bevilgningsmessige konsekvensene av dette
er i anslag på regnskap fordelt på en rekke kapitler og poster.
Dette bidrar til å forklare at nivået på driftsutgiftene er redusert
i forhold til Saldert budsjett 2012. Kap. 2309 er bevilget som driftsutgifter,
mens merutgiftene knyttet til trygdeoppgjøret isolert sett øker
overføringene på statsbudsjettet.
I nysalderingsproposisjonen som fremmes senere
i høst, vil det bli gjort rede for fordelingen av lønnsoppgjøret
på kapittel og post, og fremmet forslag om nedsettelse av bevilgningen
på kap. 2309.
De samlede inntektene på statsbudsjettet for 2012
anslås nå til 1 544,7 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og
overføringen fra Statens pensjonsfond utland. Dette er en økning
på 33,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Økningen skyldes
i stor grad at anslagene for inntekter fra petroleumsvirksomheten
er satt opp med 36,1 mrd. kroner. I tillegg er anslagene for skatte-
og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge økt med om lag 7,4 mrd.
kroner. I motsatt retning trekker redusert overføring fra Statens
pensjonsfond utland til statsbudsjettet som følge av at det oljekorrigerte
budsjettunderskuddet nå anslås å bli 8,9 mrd. kroner lavere enn
i saldert budsjett 2012.
Inntekter utenom petroleumsinntekter, lånetransaksjoner
og overføring fra Statens pensjonsfond utland anslås nå å bli 4,4
mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2012. De reviderte tallene
for 2012 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte
skatter og avgifter hittil i år, samt nye anslag for bl.a. sysselsetting,
etterspørsel og lønns- og prisvekst. Som nevnt ovenfor utgjør høyere
inntekter fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 7,4 mrd. kroner
av dette. Anslaget for direkte skatter og folketrygdavgifter er
økt med til sammen 14,5 mrd. kroner. Inntektene fra merverdiavgiften
er redusert med 3,1 mrd. kroner, mens øvrige særavgifter og toll
samlet sett er satt ned med 4 mrd. kroner.
Statens renteinntekter anslås nå 2,6 mrd. kroner lavere
enn i saldert budsjett 2012 som i hovedsak skyldes lavere rentenivå.
Inntekter utenom skatter, avgifter og renter anslås nå 0,4 mrd.
kroner lavere sammenlignet anslaget fra i fjor. Det er kun små endringer
i inntektsanslagene siden revidert nasjonalbudsjett 2012. Etter
at Stortinget vedtok budsjettet for 2012 i fjor høst er utbyttebetalingene
utenom Statoil ASA redusert med 1,1 mrd. kroner.
Tilbakebetalinger på lån mv. forventes nå å
bli 155,4 mrd. kroner, som er 2,0 mrd. kroner høyere enn i saldert
budsjett 2012. Det gjelder i første rekke tilbakebetalingene fra
Eksportkreditt Norge AS på 1,2 mrd. kroner. Tilbakebetalingene innen
boliglånsordningen i Statens pensjonskasse øker noe.
Folketrygdens inntekter og utgifter medregnes
i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov, som framkommer
ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens
utgifter, dekkes ved et statstilskudd fastsatt gjennom et eget vedtak.
Ved salderingen av statsbudsjettet for 2012 samtykket Stortinget
i at finansieringsbehovet ble dekket.
Folketrygdens utgifter anslås å øke med 0,9
mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter fra trygdeavgiften og
arbeidsgiveravgiften anslås å bli 4,9 mrd. kroner høyere enn lagt
til grunn i saldert budsjett 2012.
Folketrygdens finansieringsbehov anslås nå til 96,8
mrd. kroner i 2012. I nysalderingsproposisjonen vil det bli fremmet
forslag til vedtak om folketrygdens finansieringsbehov i 2012 basert
på anslagsendringer mv. gjennom året.
Petroleumsvirksomhetens inntekter fratrukket utgifter
gir netto kontantstrøm fra virksomheten. Hva som inngår i petroleumsvirksomhetens
inntekter og utgifter er fastsatt i § 3 i lov om Statens pensjonsfond.
Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av
andelen av investeringer på sokkelen som dekkes av Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og utgifter
knyttet til disponering av innretninger på sokkelen.
Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås
nå til 26 mrd. kroner i 2012. Dette er 1,0 mrd. kroner høyere enn
i Saldert budsjett 2012, og gjelder økte investeringsutgifter under
SDØE.
Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat,
kalkulatoriske avskrivninger og renter. Inntektene anslås til 169,9 mrd.
kroner i 2012. I Saldert budsjett 2012 var inntektene fra SDØE anslått
til 135,6 mrd. kroner, noe som innebærer at anslaget er økt med
34,3 mrd. kroner. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten
skatt og avgift på utvinning, samt aksjeutbytte fra Statoil ASA.
Staten har i 2012 mottatt utbytte på 13,9 mrd. kroner fra Statoil
ASA. Dette er 0,5 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett
2012. Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås
nå til 229,0 mrd. kroner, som er 1,3 mrd. kroner høyere enn anslaget fra
saldert budsjett 2012.
Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond
utland og Statens pensjonsfond Norge. Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond
utland. Nettoinntektene fra petroleumsvirksomheten i 2012 anslås
å bli 386,8 mrd. kroner. Det er 35,1 mrd. kroner høyere enn lagt
til grunn i Saldert budsjett 2012.
Samlet overføring fra Statens pensjonsfond utland
til statsbudsjettet er i saldert budsjett 2012 satt til 120,2 mrd.
kroner. Det oljekorrigerte underskuddet for 2012 anslås nå til 111,3 mrd.
kroner, som er en reduksjon på 8,9 mrd. kroner.
Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet
i 2012 er fortsatt usikkert. I nysalderingsproposisjonen vil det
bli fremmet oppdaterte anslag for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet
i 2012 og eventuelt forslag om endret overføring fra Statens pensjonsfond
utland til statskassen i 2012.
Kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås
nå til 3 793 mrd. kroner ved utløpet av 2012, mens kapitalen i Statens
pensjonsfond Norge anslås til 138 mrd. kroner. Samlet anslås dermed
kapitalen i Statens pensjonsfond til 3 931 mrd. kroner ved utløpet
av 2012.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring
fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets finansieringsbehov
vil derfor være knyttet til netto utlån og gjeldsavdrag på tidligere
opptatte lån utenom overføringer til Statens pensjonsfond utland. I
saldert budsjett 2012 ble brutto finansieringsbehov anslått til
57,9 mrd. kroner. Brutto finansieringsbehov anslås nå til 47,1 mrd.
kroner. Endringen fra Saldert budsjett 2012 skyldes i hovedsak økte
utlån under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt
Norge AS.
I proposisjonen er det videre redegjort for
statsregnskapet 1. halvår 2012. I proposisjonens kapittel 8 er det
redegjort for utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside 2004–2012.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I Gul bok orienteres det årlig om Finansdepartementets
tiltak for å fremme resultatorientert styring, effektiv ressursutnyttelse
og god økonomistyring i staten. Departementet vil i 2013 fortsette
arbeidet med utvikling av rammeverket for statlig styring med utgangspunkt
i økonomiregelverket. Tilbudet av økonomitjenester til statlige
virksomheter vil også bli videreutviklet. Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Budsjettframskrivingene for perioden 2014–2016
skal vise de samlede budsjettmessige konsekvensene av regjeringens
budsjettforslag for 2013. Framskrivingene skal gi et nøkternt og
realistisk bilde av de framtidige konsekvensene av regjeringens forslag
til statsbudsjett for neste år. Politiske ambisjoner om framtidige
satsinger, ulike målsettinger og varslede tiltak som ikke er en
del av regjeringens budsjettforslag for 2013, omfattes ikke av budsjettframskrivingene.
Slike omtales i stedet i avsnitt 10.5 i proposisjonen.
Hensikten med å vise de framtidige budsjettkonsekvensene
av regjeringens budsjettopplegg er først og fremst å legge til rette
for en realistisk prioritering i tråd med de politiske målsettingene
og de økonomiske utsiktene. Sammenstilt med forventet utvikling
i avkastningen av Statens pensjonsfond utland, vil de flerårige
framskrivingene gi et utgangspunkt for å vurdere handlingsrommet
i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Eventuelle nye satsinger
og videre opptrapping av igangsatte planer må innpasses innenfor
dette handlingsrommet.
Budsjettframskrivingene skal være helhetlige
i den forstand at utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2014–2016
skal vurderes for alle poster i statsbudsjettet.
Det legges til grunn følgende hovedprinsipper:
Utgifter til regelstyrte
ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger
av regelverket. Det tas hensyn til blant annet den demografiske
utviklingen og virkningen av eventuelle regelverksendringer som
foreslås gjort gjeldende i budsjettåret.
Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives
i takt med forutsatt framdriftsplan.
På områder der flere enkeltinvesteringer
inngår i en større investeringsramme slik som i Forsvaret og under
Samferdselsdepartementet, videreføres rammen på uendret reelt nivå.
For Statsbygg anses alle byggeprosjekter som enkeltstående investeringer
hvor utgiftene framskrives i tråd med rasjonell framdrift.
Det korrigeres for engangsutgifter og engangsinntekter
i budsjettforslaget for kommende år. Tiltak på utgifts- eller inntektssiden
som forutsettes iverksatt et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives
med helårsvirkning.
Øvrige utgifter og inntekter videreføres
i hovedsak på uendret reelt nivå.
I proposisjonen omtales videre de ulike elementene
som vurderes i forbindelse med framskrivningene av flerårige budsjettkonsekvenser.
De antatte flerårige budsjettkonsekvensene av forslaget
til statsbudsjett for 2013 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene
i perioden.
Det anslås en vekst i utgiftene på 13,6 mrd.
kroner fra 2013 til 2014, 9,4 mrd. kroner fra 2014 til 2015 og 5,7
mrd. kroner fra 2015 til 2016. Denne utviklingen kan i all hovedsak
tilskrives den forventede veksten i folketrygdens utgifter. Videreføring
av gjeldende regelverk i folketrygden tilsier at utgiftene her vil
øke med 33,3 mrd. kroner over treårsperioden.
Utenom folketrygden anslås utgiftene i 2016
4,6 mrd. kroner lavere enn i 2013. Utgiftene utenom folketrygden
anslås samlet sett å øke med 2 mrd. kroner fra 2013 til 2014, mens
de reduseres med 1,6 mrd. kroner fra 2014 til 2015 og med ytterligere
5 mrd. kroner fra 2015 til 2016. Økningen i utgifter utenom folketrygden
i første del av perioden har flere årsaker. Utgiftene til EØS-finansieringsordningene
forventes å øke kraftig fram mot 2015, for så å bli redusert. Utbyggingen
av Nødnett skal fullføres i 2015 og gir dermed fra da av vesentlig
lavere utgifter. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
og mindre bilbruk i byområdene forutsettes å øke med 250 mill. kroner
i 2014. Utgiftene til CO2-håndtering
på Mongstad antas å øke i 2014 for så å bli redusert. Andre bevilgningsforslag
for 2013 medfører lavere utgifter gjennom hele perioden 2014–2016.
Dette gjelder blant annet byggeprosjekter under Statsbygg gitt den
nåværende porteføljen av prosjekter, investeringslån til de regionale
helseforetakene og deltakelse i internasjonale romprogrammer. Framskrivingene er
mer usikre desto lengre framover i tid de føres.
I tabell 10.2 i proposisjonen er budsjettframskrivingene
fordelt mellom utgiftsartene driftsutgifter, nybygg og anlegg (investeringer)
og overføringer til andre. Som nevnt ovenfor, er det særlig utgiftene
til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger som bidrar til økte
utgifter de nærmeste årene. I tabell 10.2 inngår disse utgiftene
i utgiftsarten overføringer til andre. I budsjettframskrivingene
reduseres utgiftene til nybygg og anlegg fra 2015 selv om det foreslås
å sette i gang enkelte nye investeringsprosjekter i 2013. Dette
skyldes i stor grad at det i framskrivingene er lagt til grunn at
investeringsprosjekter som utfases, i hovedsak ikke erstattes av
nye investeringsprosjekter. Driftsutgiftene øker noe i 2014, mens
de reduseres i 2015 og 2016. Dette skyldes blant annet ovennevnte
antakelse om at utgiftene til CO2-håndtering
på Mongstad vil øke i 2014 for så å bli redusert. Det legges også
til grunn at utgiftene til vedlikehold av redningshelikoptre og
kompensasjonsordningen for veteraner vil synke gjennom hele perioden.
I motsatt retning trekker en betydelig økning i tilskuddet til Statens
pensjonskasse som følge av forventet vekst i utgiftene til alderspensjon.
På inntektssiden er det langt færre tiltak som
antas å ha budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt
anslås det at inntektene under departementene øker med i overkant
av 0,6 mrd. kroner fra 2013 til 2016, med vekst i de to første årene
og nedgang i det siste. Det er i hovedsak økt avkastning fra det
nye Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging som følge
av et kapitalinnskudd i fondet på 10 mrd. kroner i 2013, samt økte
utbytteinntekter fra Statnett, som bidrar til økte inntekter. Økte
inntekter fra brukerbetaling mv. for Nødnett, utbytte fra Kommunalbanken
og avdrag på investeringslån fra helseforetakene trekker i samme
retning. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.
Samlet viser tallene dermed økte utgifter og
reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen
13,5 mrd. kroner fra 2013 til 2014. Ytterligere budsjettsvekkelse
i 2015 og 2016 utgjør henholdsvis 9,1 mrd. kroner og 6 mrd. kroner
i forhold til året før.
Med uendret skatte- og avgiftssystem øker skatte-
og avgiftsinntektene over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene.
For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene
å styrke budsjettet med om lag 18 mrd. kroner pr. år.
Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken
skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i
forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.
Med fortsatt vekst i Statens pensjonsfond utland vil avkastningen
øke også i årene framover. Regjeringen foreslår en bruk av petroleumsinntekter
i 2013 som er noe under forventet fondsavkastning. Veksten i fondsavkastningen
er anslått til i størrelsesorden 9 mrd. kroner i gjennomsnitt pr.
år de nærmeste årene. Det vil dermed være rom for å bruke noe mer
oljepenger de neste årene, og fortsatt ligge noe under 4-prosentbanen.
Det understrekes at disse tallene er usikre, samt at bruken av petroleumsinntekter
også de nærmeste årene må tilpasses den økonomiske utviklingen.
Budsjettpolitikken på mellomlang sikt er nærmere omtalt i kapittel 3
i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013.
Framskrivingene i dette avsnittet legger til
grunn uendret aktivitet i offentlig tjenesteproduksjon, herunder
sysselsetting. Framskrivingene omfatter dermed ikke utgiftsøkningene
blant annet for helse- og omsorgstjenester som følger av at det
blir flere eldre. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og
oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av regjeringens
budsjettforslag for 2013, jf. omtale i avsnitt 10.5. Ved vurderingen
av handlingsrommet i årene framover må det også tas hensyn til at usikkerheten
i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av
flerårige budsjettkonsekvenser for følgende saker:
Utgiftsveksten i
folketrygden
EØS-finansieringsordningene
Sikkerhetstiltak i utenriksforvaltningen
Forsøk med høyere lærertetthet
Universiteter og høgskoler
Statens lånekasse for utdanning
Ungdoms-OL og sjakk-OL
Nødnett
Vedlikehold av dagens redningshelikoptre
Politiet
EFFEKT-programmet
Rammetilskudd kommuner, barnehage og grunnopplæring
Ressurskrevende tjenester
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg
og kirker
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
Tilskudd til Statens pensjonskasse
Pensjoner utenfor folketrygden
Investeringer i de regionale helseforetakene
Barnetrygd og kontantstøtte
Integreringstilskudd
Internasjonale romprogrammer
Internasjonaliseringstiltak (108-ordningen)
Miljøteknologiprogrammet
Isgående forskningsfartøy
Belønningsordningen for kollektivtrafikk
Trafikkavtale med NSB
Hurtigruten (Bergen-Kirkenes)
Nasjonalparkplanen
Byggeprosjekter
Lokaler og fellestjenester for departementene
Elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG)
Stortinget – kjøp av leiligheter
Forsvarsbygg – sikring av lokaler
Kompensasjonsordning for veteraner fra
utenlandsoperasjoner
CO2-håndtering
Overføring til Energifondet
Inntekter
Brukerbetaling mv. for Nødnett
Utbytte Kommunalbanken
Avdrag fra regionale helseforetak
Økt avkastning Fondet for klima, fornybar
energi og energiomlegging
Utbytte Statnett
Avdrag på lån til TCM DA
I framskrivingene tas det kun med framtidige konsekvenser
av vedtak som er innarbeidet i regjeringens budsjettforslag til
Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for
eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader
i Stortinget mv., men som ikke er innarbeidet i regjeringens budsjettforslag,
er ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsettingene
er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov.
Av slike utgiftssatsinger kan nevnes Kulturløftet og Omsorgsplan
2015. Utenom pensjonsutgiftene i folketrygden, er heller ikke økte
utgifter som følger av demografiske endringer tatt med i framskrivningene.
Dette gjelder blant annet utgiftsøkninger til helse- og omsorgstjenester
som følger av at det blir flere eldre.
Regjeringen vil videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling
i barnehager nominelt uendret inntil prisen er redusert til 1 750
kroner målt i faste 2005-kroner. Tidspunkt for måloppnåelse og nivået
på årlige bevilgninger vil blant annet avhenge av prisstigningen.
Vedtatte endringer i § 14 i barnehageloven,
jf. Innst. O. nr. 103 (2008–2009), innebærer at godkjente ikke-kommunale
barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når
det gjelder offentlig tilskudd. Med regjeringens budsjettforslag for
2013 økes minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 94
pst. av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager.
Realisering av målet om full likeverdig behandling vil medføre ytterligere
bevilgningsøkninger i årene fremover.
Regjeringen har som mål at 1 pst. av statsbudsjettets
utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Å gjennomføre
Kulturløftet innen 2014 tilsier isolert sett at bevilgningene til
kulturformål økes med om lag 600 mill. kroner i 2014. Anslaget er
basert på at statsbudsjettets utgifter videreføres reelt uendret
fra 2013.
Regjeringen har videre en målsetting om å endre fordelingen
av overskuddet fra Norsk Tipping AS, den såkalte «tippenøkkelen»,
i perioden 2014–2015. Målsettingen innebærer at inntektene på statsbudsjettet
fra tippenøkkelen reduseres med om lag 600 mill. kroner i perioden
2014–2015. Anslaget er basert på nåværende prognoser for overskuddet
til Norsk Tipping AS.
Stortinget har vedtatt at det skal anskaffes
inntil 16 nye redningshelikoptre innenfor en kostnadsramme på 16,8
mrd. kroner. Det er lagt opp til at nye redningshelikoptre skal
fases inn i perioden 2016–2020.
I langtidsplanen for Forsvaret for perioden
2013–2016 er det lagt til grunn at forsvarsbevilgningene skal økes
med 1,5 mrd. kroner i 2015 og ytterligere 1,5 mrd. kroner i 2016,
som en del av finansieringen av nye kampfly med baseutbygging. Levering
av fly vil skje over flere år fram til 2024. Antall kampfly som
skal anskaffes er i langtidsplanen angitt til mellom 46 og 52 fly.
Dersom 52 fly anskaffes, er anskaffelsen forventet å koste til sammen
68 mrd. kroner medregnet baseutbygging. Av dette er det lagt til grunn
at 28 inntil mrd. kroner vil bli bevilget i tillegg til ordinær
forsvarsramme.
Regjeringen har lagt fram Omsorgsplan 2015 med
blant annet en egen kompetanse- og rekrutteringsplan, satsing på
omsorgsforskning, tilskudd til utbygging av omsorgsplasser og til
dagaktivitetsplasser for demente i kommunene. I 2008 ble det opprettet
et nytt investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger
med heldøgns helse- og omsorgstjeneste. I 2008–2012 er det bevilget
midler for å kunne gi tilsagn om investeringstilskudd til samlet 9 500
nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår at
det i 2013 skal kunne gis tilsagn til ytterligere 1 750 sykehjemsplasser
og omsorgsboliger gjennom tilskuddsordningen. Det legges til grunn
en målsetting om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000
sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008–2015.
I St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal Transportplan
2010–2019 (NTP) framgår økonomiske rammer for Statens vegvesen,
Jernbaneverket og Kystverket for perioden 2010–2019. Når bevilgninger
knyttet til forslag om opphevelse av merverdiavgiftsfritaket for
omsetning av tjenester som gjelder offentlig veg og baneanlegg holdes
utenfor, foreslår regjeringen i 2013 bevilgninger til NTP-formål
på til sammen 30,3 mrd. kroner. Regjeringen vil våren 2013 legge
fram stortingsmelding om ny Nasjonal Transportplan, og vil der komme
tilbake til økonomiske rammer for Statens vegvesen, Jernbaneverket og
Kystverket for perioden 2014–2023.
Regjeringen varslet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012 at den vil foreslå å etablere en CO2-kompensasjonsordning
for industrien. I Prop. 1 S (2012–2013) for Miljøverndepartementet
er det redegjort for innretningen av en slik ordning. Det jobbes
videre med å fastsette nærmere regelverk for ordningen og notifisering
til Eftas overvåkningsorgan ESA. Basert på dagens kvoteprisnivå
vil ordningen grovt anslått kunne få en årlig kostnad på 500 mill. kroner.
Omfanget av ordningen vil imidlertid kunne variere fra år til år
avhengig av utviklingen i kvoteprisen.
I framskrivingene over er det lagt til grunn
at kommunesektorens inntekter og overføringene til helseforetakene
videreføres reelt uendret fra 2013. I perioden 2005–2011 anslås
den årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til
om lag 2,8 pst., mens det har vært en reell vekst i driftsbevilgningene
til helseforetakene på om lag 1,6 pst. pr. år. Det må forventes
at det innenfor begge disse områdene vil være behov for økte ressurser
i framtiden, blant annet for å ivareta oppgaver som følge av en
aldrende befolkning.
Disse eksemplene illustrerer at oppfølging av varslede
satsinger i tråd med målsettingene vil kreve betydelige bevilgningsøkninger.
Samtidig er handlingsrommet i budsjettpolitikken begrenset, jf.
også omtalen av budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Meld. St.
1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
avviklet Forskningsfondet i budsjettet for 2012. Regjeringens begrunnelse
var at renten på statsobligasjoner er fallende, og at avkastningen
dermed vil gå ned. Disse medlemmer viser til at Forskningsfondet
ble opprettet i 1999 med en kapital på 3 mrd. kroner, som siden
har økt til 80 mrd. kroner. Formålet med fondet har vært å sikre
langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig
av de årlige statsbudsjettene.
Disse medlemmer viser til at
avviklingen av Forskningsfondet skapte negative reaksjoner i forskningsmiljøene.
Mange fryktet at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige
bevilgningene. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Stoltenberg II har strammet inn Skattefunn-ordningen og i budsjettet
for 2012 også foreslo å avvikle gaveforsterkningsordningen. Frykten
for manglende satsing på forskning viste seg ikke å være ubegrunnet.
I budsjettet for 2013 er veksten i bevilgningene til forskning lavere
enn veksten i budsjettet samlet sett. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer flere forslag som skal styrke forskningen.
Disse medlemmer vil foreslå å
gjenopprette forskningsfondet, men vil foreslå en omlegging som ytterligere
vil forsterke forutsigbarheten i forskningsbevilgningene. Fremfor
å ha et eget fond for forskning, vil disse medlemmer foreslå
følgende modell: Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et Forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men
det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert
område. Øremerking av pengene påvirker ikke forvaltningen av pengene
i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken av
oljepenger i større grad oppfylles. Disse medlemmer mener
at denne modellen gir et godt svar på de innvendinger regjeringen
har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forskningen
forutsigbarhet.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde et
forskningsfond etter følgende modell:
Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det
legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område.
Øremerking av pengene skal ikke påvirke forvaltningen av pengene
i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken av oljepenger
i større grad oppfylles.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for inntektsutviklingen
i Norsk Tipping AS.
Disse medlemmer fremsetter derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013 komme med en oppdatert prognose
for fremtidig overskudd i Norsk Tipping AS, samt en vurdering av
mulige konsekvenser og en eventuell kompensasjon for bortfall av
inntekter for frivilligheten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
avviklet gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012.
Begrunnelsen for dette er ifølge budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet
at «det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga løyser
ut ekstra gåver frå det private».
Disse medlemmer stiller seg uforstående
til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene
fra private givere til forskning. Siden 2006 har privatpersoner,
bedrifter og stiftelser gitt ca. 1 289 mrd. kroner til forskning
ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten
har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således
helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell
for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad
det finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter disse
medlemmers mening, være at den rød-grønne regjeringen av
ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.
Disse medlemmer registrerer at
rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt
ut senere år. En naturlig konsekvens av dette burde, etter disse
medlemmers mening, være å forsterke insentivene for private
givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser mv., fremfor
å legge ned ordningen.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å
opprettholde gaveforsterkningsordningen, samt bevilge 60 mill. kroner
til formålet, jf. forslag i respektive partiers alternative budsjetter,
rammeområde 16 i denne innstilling.
Videre fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde gaveforsterkningsordningen,
samt legge frem forslag om ytterligere incentiver for å øke andelen
private bidrag til norsk forskning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til den
utfordrende omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus (OUS).
I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig bemerke
at det er kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig
infrastruktur, som f.eks. felles IKT-systemer. Dette er ikke bare
et problem ved OUS, men for hele helsetjenesten. Disse medlemmer viser
til at investeringsnivået på IKT i helsetjenesten i Norge har ligget
i underkant av i sammenlignbare land. Manglende felles IKT-infrastruktur
blir et stort problem når det blir større oppgavedeling mellom sykehusene,
og det hindrer samhandling mellom delene av helsetjenesten og kommunene. Disse
medlemmer viser til rapporten «Investeringer i spesialisthelsetjenesten
i Norge» av 11. januar 2011, utarbeidet av McKinsey & Company
for Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening. Der synliggjøres
det betydelige gevinstpotensial innen både pasientsikkerhet, kvalitet
og ressursutnyttelse ved et IKT-løft i helsetjenesten. Disse
medlemmer mener helseforetakene og kommunene ikke alene
kan bære kostnaden med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten
innenfor dagens system. Derfor bør det etableres en statlig finansieringsordning
for IKT-satsing i helsetjenesten og kommunene, som innebærer at
det stilles 10 mrd. kroner til rådighet for alle helseforetakene
til etablering av felles IKT-infrastruktur og -tjenester i løpet av
en periode på 5 år, gitt i form av en rentekompensasjonsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fremvoksende
markeder ble inkludert i Statens pensjonsfonds referanseindeks for
aksjer første gang i år 2000, og at man de siste år har investert
mye mer i fremvoksende markeder. Investeringer i disse markeder
bidrar til å spre risikoen mellom ulike land. Disse medlemmer minner
likevel om at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller
investeringsprogram for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede
markeder, noe som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget
og Norfund. Disse medlemmer ønsker fortgang i denne
prosessen, og at det opprettes et investeringsprogram for investeringer
i fremvoksende markeder i fattige land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet
investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at de frivillige
organisasjonene gjør et uvurderlig arbeid i Norge. Fra statlig hold
er det derfor helt avgjørende å legge til rette for økt deltakelse
og å skape gode vilkår for frivillig innsats. Disse medlemmer fremmer
en serie forslag for å styrke de frivillige organisasjonene. I tillegg
vil disse medlemmer foreslå at det settes av ytterligere
100 mill. kroner til momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg
for å kunne ta igjen noe av etterslepet på anleggssiden.
Disse medlemmer viser til respektive
partiers forslag om dette under rammeområde 3 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det store
behovet for nye investeringer i helseforetakene. For å unngå at realisering
av større utbyggingsprosjekter går ut over driften vil disse
medlemmer øke låneandelen for større investeringer fra 50
pst. til 70 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil endre reglene
for investeringstilskudd til heldøgns pleie- og omsorg slik at også
private og ideelle aktører kan søke om investeringstilskudd til
bygging av sykehjemsplasser på lik linje med kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
har kuttet i kompensasjonsordningen for regional differensiert arbeidsgiveravgift
til Bodø og Tromsø med 70,9 mill. kroner. Disse medlemmene stiller
seg uforstående til at regjeringen velger å målrette et kutt i bevilgningene
til disse kommunene, og foreslår derfor å rette dette opp i partienes
alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyesterett
23. mai 2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i saken om
statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla
sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet var at Stortinget våren
2000 gjorde et vedtak om en endring i lov om Statens pensjonskasse som
har ført til at en statspensjonist som gikk av 30. april 2000, får
ned mot 51 pst. pensjon av sluttinntekten, mens en som gikk av dagen
etter med samme inntekt og innbetaling, får de lovbestemte 66 pst. Disse
medlemmer viser videre til at denne saken har vært behandlet
av flere ulike rettsinstanser, hvor bl.a. Oslo Tingrett 25. oktober
2005 ga saksøkerne medhold begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen
av de to gruppene (før eller etter 1. mai 2000) bygde på en lovteknisk
feil. Disse medlemmer påpeker at antallet personer
dette dreier seg om nå er anslagsvis under halvparten av de opprinnelige
5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt synkende på grunn
av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige endringer
i lov om Statens pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk
av med pensjon før 1. mai 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister.
Ikrafttredelsen av denne endring er 30. juni 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen vurderer endringer i regelverket for obligasjoner
med fortrinnsrett (OMF). Disse medlemmer vil understreke
at OMF-instrumentet har satt norske banker i stand til å øke sin
andel langsiktige finansiering, samtidig som løpetiden på denne finansieringen
har økt. Videre har OMF vært en viktig bidragsyter til en etterlengtet
videreutvikling av det norske obligasjonsmarkedet. Disse
medlemmer vil derfor advare mot nye reguleringer av OMF-instrumentet.
Begrensninger i bankenes bruk av OMF som finansieringsinstrument
vil kunne øke risikoen for redusert kredittilgang, også til næringslivet.
Disse medlemmer peker på at OMF-markedet
i seg selv ikke har vært en driver i retning av boligutlån, men
har vært en mulighet for bankene til å styrke sin samlede finansieringsprofil
gjennom langsiktige innlån og derved styrket kredittevnen overfor bl.a.
norske bedrifter. Disse medlemmer er kritiske til
påstanden om at OMF har bidratt til økte boligpriser og økt gjeldsvekst
i norske husholdninger. Boligprisveksten i Norge skyldes bl.a. høy
lønnsvekst, lav ledighet, for lav byggeaktivitet i pressområdene
og lavt rentenivå grunnet den internasjonale finansuroen. Regjeringens
boligpolitikk er uten retning, men det kan ikke finansinstitusjonene
lastes for. På denne bakgrunn vil disse medlemmer advare
mot tiltak som undergraver fremveksten av et OMF-marked som har
vist seg som et viktig bidrag til finansiell stabilitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til enstemmig merknad fra
finanskomiteen i innstillingen om Kristelig Folkepartis representantforslag
om utvikling av nye indikatorer for samfunnsutviklingen (Dokument nr.
8:108 (2008–2009)), hvor regjeringen ble bedt om å «rapportere tilbake
om framdrift i dette arbeidet i forbindelse med fremleggingen av
nasjonalbudsjettet for 2010». Disse medlemmer viser
også til enstemmig merknad fra finanskomiteen i Innst. 2 S (2010–2011),
der komiteen ga uttrykk for at den satte pris på at regjeringen
i nasjonalbudsjettet 2011 ga en god gjennomgang av ulike sider ved
utarbeidelsen av slike indikatorer. Disse medlemmer viser
til at komiteen understreket at «det er behov for å arbeide videre
med konkret utvikling av nye indikatorer basert på den beste tilgjengelige
forskning og erfaring, slik at resultater av dette arbeidet kan
legges frem innen rimelig tid».
Disse medlemmer setter derfor
pris på at finansministeren i sitt svar 15. mai i år på spørsmål
fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, skriver at han «i forbindelse
med Perspektivmeldingen, som legges frem vinteren 2013, vil komme
tilbake med et mer konkret opplegg vedrørende indikatorer for livskvalitet». Disse
medlemmer legger til grunn at dette innebærer at Norge vil
være i front internasjonalt når det gjelder utviklingen av nye indikatorer
for samfunnsutviklingen, slik at også Norge om kort tid kan publisere
slike indikatorer til beste for norsk politikkutvikling og demokrati.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen opprettholde et forskningsfond
etter følgende modell:
Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det
legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område.
Øremerking av pengene skal ikke påvirke forvaltningen av pengene
i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken av oljepenger
i større grad oppfylles.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013 komme med en oppdatert prognose
for fremtidig overskudd i Norsk Tipping AS, samt en vurdering av
mulige konsekvenser og en eventuell kompensasjon for bortfall av
inntekter for frivilligheten.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen opprettholde gaveforsterkningsordningen,
samt legge frem forslag om ytterligere incentiver for å øke andelen
private bidrag til norsk forskning.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet
investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige endringer
i lov om Statens pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk
av med pensjon før 1. mai 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister.
Ikrafttredelsen av denne endring er 30. juni 2013.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 6
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
| | |
1 | Statsforvaltning | 4 624 556 000 |
2 | Familie og forbruker | 42 045 031 000 |
3 | Kultur | 7 213 283 000 |
4 | Utenriks | 27 578 575 600 |
5 | Justis | 23 399 393 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig | 13 873 673 000 |
7 | Arbeid og sosial | 353 572 283 000 |
8 | Forsvar | 38 052 155 000 |
9 | Næring | 4 510 387 000 |
10 | Fiskeri | 236 230 000 |
11 | Landbruk | 10 835 740 000 |
12 | Olje og energi | -126 524 581 000 |
13 | Miljø | 4 402 202 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 816 807 000 |
15 | Helse | 147 633 570 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 55 729 713 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 44 760 858 000 |
18 | Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren | 150 767 382 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekte r | 10 771 000 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 32 089 316 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 063 300 214 000 |
22 | Utbytte mv. | -28 515 355 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføring
til og fra Statens pensjonsfond utland | -244 427 995 400 |
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen snarest mulig gå
bort fra rammefinansiering og tilbake til en finansieringsmodell
for barnehagene som sikrer enhetene en reell betaling per bruker.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen utforme nye forskrifter om
likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, hvor det
fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet og at
den likeverdige behandlingen må innebære oppjustering til 100 pst. finansiering
av også de private barnehagene.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen pris- og indeksregulere barnetrygden.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett fremme
forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
avvikling av ordningen med fjernsynslisens.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppsplitting
og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås
og kulturpolitiske mål ivaretas.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
å fase ut pressestøtten.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen legge frem tall for
de totale kostnadene forbundet med oppussing og vedlikeholdsetterslepet
ved våre nasjonale kulturinstitusjoner.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen utrede ulike aspekter rundt
etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv
i utviklingsland og komme tilbake til saken ved behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett for 2013.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll
på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen sette en øvre grense
for hvor stor andel av sivilsamfunnsorganisasjoners budsjett som
kan komme fra det offentlige.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen etablere praksis
med uavhengige evalueringer av norsk bistand og norske bistandsprosjekter.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen utarbeide planer
for utfasing av norsk bistand i mottakerland der hvor dette er aktuelt.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
at det opprettes en uavhengig database for rangering av bistands-
og nødhjelpsorganisasjoner i forhold til resultatoppnåelse og kostnadseffektivitet.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen igangsette et forprosjekt
for økt matsikkerhet i u-land gjennom handel med mat og korn.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen om aktivt å motarbeide forskjellsbehandling
av Israel i internasjonale fora og organisasjoner.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen oppheve sikkerhetsmekanismen
i GSP-ordningen.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen om at implementeringen
av vikarbyrådirektivet utsettes til 1. juli 2013.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer
som sikrer gifte/samboende minstepensjonister et særtillegg på 85
pst. av G fra 1. mai 2013.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til en opptrappingsplan og en lovendring som gir alle minstepensjonister,
uavhengig av sivil status, et særtillegg på 1 G. Det bes om at opptrappingen
igangsettes med virkning 1. mai 2013, og går over 3 år.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
de nødvendige lovendringene som fører til at avkortingen av grunnpensjonen
for gifte og samboende pensjonister reduseres fra 15 pst. til 10
pst. fra 1. mai 2013.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen legge frem en nedtrappingsplan
med sikte på å fjerne avkortingen av grunnpensjonen for gifte og
samboende pensjonister innen tre år.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
de nødvendige lovendringer slik at regelverket for permitteringsordningen
tilbakeføres slik det var før 1. januar 2012.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen
med ventelønn for nye tilfeller fra 1. januar 2013.
Forslag 31
Stortinget ber regjeringen etablere en tilsynsordning
for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme
forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige
anskaffelser.
Forslag 32
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer
til tre nye fond.
Forslag 33
Stortinget ber regjeringen utrede muligheten
av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning
som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter
har behov for økt kapitalstyrke.
Forslag 34
Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg
med bred deltagelse for å gjennomføre en evaluering av om saksbehandlingsreglene
i konkurranseloven av 2004 virker etter intensjonen.
Forslag 35
Stortinget ber regjeringen innføre plikt til
forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien
for anbudsplikt og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk
nasjonal web-basert struktur for dette.
Forslag 36
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av
fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår med sikte på å tilpasse
disse bedre til en virkelighet med åpen internasjonal konkurranse
og svingninger i eksportmulighetene.
Forslag 37
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge frem forslag om en justering
av fiskerfradraget slik at dette tar høyde for lønns- og prisveksten
fra og med justeringen i 2009 og frem til og med lønnsoppgjørene
våren 2013.
Forslag 38
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving
av lov til å fremja omsetnaden av jordbruksvarer.
Forslag 39
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for melk.
Forslag 40
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).
Forslag 41
Stortinget ber regjeringen avvikle begrensningene
når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak
for samdrifter i melkeproduksjon.
Forslag 42
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av
jordlova med sikte på modernisering og forenklinger.
Forslag 43
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.
Forslag 44
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om endring
i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet
behandles som investering og ikke som årlig utgift, for å sikre
at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårige finansieringsvedtak.
Forslag 45
Stortinget ber regjeringen opprette et storbyfond på
100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo,
Stavanger, Bergen og Trondheim.
Forslag 46
Stortinget ber regjeringen opprette et veifond
på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer på europaveiene og andre
veier av nasjonal betydning.
Forslag 47
Stortinget ber regjeringen opprette et jernbanefond
på 100 mrd. kroner til bygging av sammenhengende dobbeltspor på
strekningene Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer samt kryssingsspor
for lange godstog, og opprustning av andre jernbanestrekninger over
hele landet.
Forslag 48
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet
i Baneservice AS.
Forslag 49
Stortinget ber regjeringen overføre eierskapet
for NSB AS fra Samferdselsdepartementet til Næringsdepartementet.
Forslag 50
Stortinget ber regjeringen utrede en sammenslåing
av administrasjonen av veg, jernbanens kjørevei, kystfarten og luftfarten
i ett direktorat.
Forslag 51
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
å opprette Riksvei SF som et nytt statsforetak som skal investere
i nye riksveiprosjekter, tilsvarende Statnett SF.
Forslag 52
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om
å opprette Jernbane SF som et nytt statsforetak som skal investere
i nye jernbaneprosjekter, tilsvarende Statnett SF.
Forslag 53
Stortinget ber regjeringen sette i gang forsøk
med samlet utbygging av store samferdselsprosjekter der det legges
til rette for store internasjonale aktører, og der det brukes statlig
regulering og full statlig finansiering.
Forslag 54
Stortinget ber regjeringen slå sammen de ulike transporttilsynene
til et Statens Transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn
og kontroll innenfor samferdselssektoren.
Forslag 55
Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak
for å redusere planleggingstid og øke planleggingskapasitet for
store samferdselsprosjekt, herunder bruk av totalentreprise.
Forslag 56
Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan
tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert
smugling ved grensen.
Forslag 57
Stortinget ber regjeringen gjennomgå beløpsgrenser
og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å forenkle
regelverket.
Forslag fra Høyre:
Forslag 58
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
| | |
1 | Statsforvaltning | 4 356 803 000 |
2 | Familie og forbruker | 42 821 591 000 |
3 | Kultur | 8 872 059 000 |
4 | Utenriks | 33 604 450 000 |
5 | Justis | 23 402 393 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig | 15 499 470 000 |
7 | Arbeid og sosial | 355 621 183 000 |
8 | Forsvar | 37 632 355 000 |
9 | Næring | 4 522 311 000 |
10 | Fiskeri | 373 270 000 |
11 | Landbruk | 14 540 673 000 |
12 | Olje og energi | -125 018 881 000 |
13 | Miljø | 4 452 507 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 801 807 000 |
15 | Helse | 151 077 570 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 56 366 919 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 42 290 658 000 |
18 | Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren | 141 867 072 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 13 671 000 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 32 973 666 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 080 745 214 000 |
22 | Utbytte mv. | -30 317 855 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføring
til og fra Statens pensjonsfond utland | -250 334 193 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 59
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
| | |
1 | Statsforvaltning | 4 945 603 000 |
2 | Familie og forbruker | 43 383 991 000 |
3 | Kultur | 8 843 809 000 |
4 | Utenriks | 35 371 450 000 |
5 | Justis | 23 274 693 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig | 16 270 020 000 |
7 | Arbeid og sosial | 356 499 603 000 |
8 | Forsvar | 37 067 155 000 |
9 | Næring | 4 045 311 000 |
10 | Fiskeri | 378 270 000 |
11 | Landbruk | 16 348 073 000 |
12 | Olje og energi | -125 133 881 000 |
13 | Miljø | 4 673 507 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 846 807 000 |
15 | Helse | 145 860 970 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 56 564 219 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 41 299 258 000 |
18 | Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren | 148 201 472 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 13 720 000 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 33 125 666 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 086 901 514 000 |
22 | Utbytte mv. | -29 539 355 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføring
til og fra Statens pensjonsfond utland | -249 854 873 000 |
Forslag 60
Stortinget ber regjeringen om å fremme en sak
i god tid før revidert nasjonalbudsjett om utbedringer og en fullverdig
gjennomføringsplan for Nødnett for å sikre en forsvarlig utbygging.
Forslag fra Venstre:
Forslag 61
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
| | |
1 | Statsforvaltning | 4 844 803 000 |
2 | Familie og forbruker | 42 458 891 000 |
3 | Kultur | 8 896 975 000 |
4 | Utenriks | 35 102 650 000 |
5 | Justis | 22 938 593 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig | 16 820 960 000 |
7 | Arbeid og sosial | 354 236 483 000 |
8 | Forsvar | 36 974 556 000 |
9 | Næring | 3 768 511 000 |
10 | Fiskeri | 403 270 000 |
11 | Landbruk | 16 137 273 000 |
12 | Olje og energi | -125 960 581 000 |
13 | Miljø | 4 826 507 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 795 807 000 |
15 | Helse | 145 768 686 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 57 575 442 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 41 801 458 000 |
18 | Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren | 149 960 072 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 13 696 000 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 32 783 666 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 084 705 214 000 |
22 | Utbytte mv. | -29 673 055 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføring
til og fra Statens pensjonsfond utland | -249 548 247 000 |
Forslag 62
Stortinget ber regjeringen innføre inntektsgradering
av barnetrygden slik at husstander med lav inntekt får høyere barnetrygd
enn husstander med høy inntekt.
Forslag 63
Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert
nasjonalbudsjett 2013 med en sak som sikrer at Norge tar et større
ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overføringsflyktninger økes
med 500.
Forslag 64
Stortinget ber regjeringen snarest legge fram
relevant statistikk om ventetider før og mellom arbeidsrettede tiltak
for personer med nedsatt arbeidsevne og deretter legge fram en plan
for å bygge ned køene knyttet til ventetid.
Forslag 65
Stortinget ber regjeringen endre minstekrav
til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde
dagpengerettighetene fra 50 pst. til 20 pst.
Forslag 66
Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket
for rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet
mellom ansatte og arbeidsgiver, kun betaler arbeidsgiverperiode
for det antall stillinger som faktisk er permittert.
Forslag 67
Stortinget ber regjeringen snarest innføre normerte
sykemeldingsperioder etter svensk modell.
Forslag 68
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge fram forslag til endring
i arbeidsgivers medfinansiering av sykelønnsordningen. En forutsetning
for endringene skal være at de samlede økonomiske belastningene
for arbeidsgiverne ikke øker.
Forslag 69
Stortinget ber regjeringen snarest foreta en
gjennomgang av dagens støtte- og subsidieordninger som virker negativt
eller skadelig på det biologiske mangfold og legge fram en plan
for Stortinget om hvordan Norges forpliktelser i CBD-avtalen kan
nås innen 2020.
Forslag 70
Stortinget ber regjeringen endre innretningen
av tilskuddsordningen til lærere i ungdomsskolen slik at det gis
et tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner
med lav lærertetthet.
Komiteen viser til Meld. St. 1 (2012-2013), Prop.
1 S (2012-2013) og Prop. 1 S Tillegg 1-3 (2012-2013) og til merknadene
over, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Rammevedtak
For Stortingets behandling av
statsbudsjettet for 2013 fastsettes følgende bevilgningsrammer i
samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 16. oktober
2012, supplert med vedtak 13. november 2012:
Nr. | Betegnelse | Kroner |
| | |
1 | Statsforvaltning | 5 045 803 000 |
2 | Familie og forbruker | 42 448 891 000 |
3 | Kultur | 8 735 809 000 |
4 | Utenriks | 35 090 450 000 |
5 | Justis | 22 985 893 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling og bolig | 16 528 020 000 |
7 | Arbeid og sosial | 356 364 503 000 |
8 | Forsvar | 37 016 655 000 |
9 | Næring | 4 466 311 000 |
10 | Fiskeri | 377 270 000 |
11 | Landbruk | 16 303 073 000 |
12 | Olje og energi | -125 174 881 000 |
13 | Miljø | 4 612 507 000 |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 846 807 000 |
15 | Helse | 145 155 570 000 |
16 | Kirke, utdanning og forskning | 55 327 219 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 40 958 858 000 |
18 | Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren | 149 336 272 000 |
19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 14 771 000 000 |
20 | Finansadministrasjon mv. | 33 092 666 000 |
21 | Skatter, avgifter og toll | -1 085 681 214 000 |
22 | Utbytte mv. | -29 129 355 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og overføring
til og fra Statens pensjonsfond utland | -249 521 873 000 |
II
Meld. St. 1 (2012–2013) – Nasjonalbudsjettet
for 2013 – vedlegges protokollen.
Feil i Prop. 1 S (2012-2013)
Statsbudsjettet 2013
Jeg vil med dette gjøre oppmerksom på at det
er enkelte feil i forslag til vedtak i Prop. 1 S (2012-2013) Statsbudsjettet
2013 (Gul bok 2013).
Feil under Samferdselsdepartementet
I forslag til romertallsvedtak under Samferdselsdepartementet
er forslag til vedtak XVIII og XIX (side 202-203) feilnummerert.
Det er også feil i forslaget til romertallsvedtaket som i Gul bok
2013 er forslag til romertallsvedtak XIX.
Det står feilaktig:
XVIII
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2013 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post- og
teletilsynets reguleringsfond.
XIX
Oslopakke 3
Stortinget samtykker i at:
1. Fjellinjen AS i 2013
får fullmakt til å ta opp lån på inntil 450 mill. kr i tråd med
vilkårene i omtalen under programkategori 21.30 Vegformål i Prop.
1 S (2012-2013).
2. Fjellinjen AS får tillatelse til å kreve
inn bompenger til delvis finansiering av Oslopakke 3. Vilkårene
framgår av denne proposisjonen.
3. Samferdselsdepartementet får fullmakt
til å inngå revidert avtale med Fjellinjen AS, og fastsette nærmere
regler for innkrevingen.
De korrekte forslagene til vedtak skal være
slik:
XVII
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2013 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post- og
teletilsynets reguleringsfond.
XVIII
Oslopakke 3
Stortinget samtykker i at:
1. Fjellinjen AS i 2013
får fullmakt til å ta opp lån på inntil 1 450 mill. kr i tråd med
vilkårene i omtalen under programkategori 21.30 Vegformål i Prop.
1 S (2012–2013).
2. Fjellinjen AS får tillatelse til å kreve
inn bompenger til delvis finansiering av Oslopakke 3. Vilkårene
framgår av denne proposisjonen.
3. Samferdselsdepartementet får fullmakt
til å inngå revidert avtale med Fjellinjen AS og fastsette nærmere
regler for innkrevingen.
Feil under Forsvarsdepartementet
I forslag til romertallsvedtak under Forsvarsdepartementet
er det en feil i forslag til vedtak VII (side 211, første spalte).
Det står feilaktig:
VII
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2013 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter,
herunder større bygg- og eiendomsprosjekter, som er presentert som
nye prosjekter i Prop. 1 S (2012–2013), innenfor de kostnadsrammer
som der er omtalt.
2. endre tidligere godkjente prosjekter
som anført i Prop. 1 S (2012–2013), herunder endrede kostnadsrammer.
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringer og
byggeprosjekter av lavere kategori.
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom formål, bygg- og eiendomskategorier,
anskaffelser og prosjekter som presentert i Prop. 1 S (2012–2013).
5. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen
av planlagte materiellanskaffelser.
igangsette planlegging og prosjektering av bygge-,
anleggs- og innredningsprosjekter innenfor rammen av bevilgningen
på de respektive poster.
Det korrekte forslaget til vedtak skal være
slik:
VII
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2013 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter,
herunder større bygg- og eiendomsprosjekter, som er presentert som
nye prosjekter i Prop. 1 S (2012–2013), innenfor de kostnadsrammer
som der er omtalt.
2. endre tidligere godkjente prosjekter
som anført i Prop. 1 S (2012–2013), herunder endrede kostnadsrammer.
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringer og
byggeprosjekter av lavere kategori.
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom formål, bygg- og eiendomskategorier,
anskaffelser og prosjekter som presentert i Prop. 1 S (2012–2013).
5. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen
av planlagte materiellanskaffelser.
6. igangsette planlegging og prosjektering
av bygge-, anleggs- og innredningsprosjekter innenfor rammen av
bevilgningen på de respektive poster.
7. inkludere gjennomføringskostnader i
investeringsprosjektene for eiendom, bygg og anlegg på post 46 og
post 47.
De ovennevnte feilene vil bli rettet opp i tilleggsnummer
til Prop. 1 S (2012-2013).
Feil i Meld. St. 1 (2012-2013)
Nasjonalbudsjettet 2013
Det opplyses om følgende trykkfeil i Meld. St.
1 (2012-2013) Nasjonalbudsjettet 2013.
Kap. 3, side 66:
I tabell 3.9 står det:
”Samlet vekst 2005-2011”
Det skal stå:
”Samlet vekst 2005-2012”
Kap. 5, side 98:
I avsnitt 5.2.3 står det:
”Totalt var 60,7 pst. av fondets markedsverdi
investert i aksjer og 39,3 pst. investert i rentebærende papirer”
Det skal stå:
”Totalt var 61,0 pst. av fondets markedsverdi
investert i aksjer og 39,0 pst. investert i rentebærende papirer”
Kap. 6, side 129:
Figur 6.6 A har fått figurtekst og benevning
i X- og Y-akse til figur 6.6 B, og omvendt.
Det vises til Prop. 1 S Tillegg 2 (2012-2013) Endring
av Prop. 1 S (2012-2013) om statsbudsjettet 2013 (grøne løyve til
oppdrett av laks, aure og regnbogeaure). I proposisjonen foreslår
Regjeringen en bevilgning på 180 mill. kroner på kap. 1050 Diverse fiskeriformål,
post 60 Tilskudd til fylkeskommuner. Det gjøres oppmerksom på at
forslaget vil påvirke veksten i kommunesektorens samlede inntekter
i 2013. I Regjeringens budsjettforslag er veksten omtalt flere steder,
bl.a. står følgende i Prop. 1 S (2012-2013) Statsbudsjettet, s.
12:
“Regjeringens budsjettforslag for 2013 innebærer
en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd.
kroner i 2013, eller 1,8 pst.”
Gitt forslaget i Prop. 1 S Tillegg 2 (2012-2013), innebærer
Regjeringens budsjettforslag for 2013 en reell vekst i kommunesektorens
samlede inntekter på 7,0 mrd. kroner i 2013, eller 1,9 pst.
Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2012
Torgeir Micaelsen |
leder og ordfører |