Til de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte
budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 186,1 mill. kroner for
2013 mot 182,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Norge bruker lavere prosentvis
andel av de totale helseutgiftene på administrasjon enn gjennomsnittet
for OECD-landene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til utviklingen knyttet til økning av antall ansatte i departementet
de senere årene og anser det for å være mulig og ønskelig med en
effektivisering av driften i Helse- og omsorgsdepartementet. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2013, hvor dette kapitlet reduseres med 25 mill. kroner. Disse
medlemmer vil videre understreke at man vil få langt større
effektiviseringsgevinster i 2014 og senere år dersom Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 blir vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2013 der det anslås en
innsparing fra effektivisering av drift i Helse- og omsorgsdepartementet
på 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 38,6 mill. kroner for
2013 mot 37,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det er overført
10,4 mill. kroner fra 2011 til 2012.
Komiteen viser til
at helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse
og bidra til at nødvendig helsehjelp kan tilbys ved krig, kriser
og ved katastrofer i fredstid. Komiteen er fornøyd med
at helseberedskap er en naturlig del av regjeringens innsats for
samfunnssikkerhet, og viser til det ansvaret for helseberedskap
som følger av lov om helsemessig og sosial beredskap. Loven pålegger kommuner,
regionale helseforetak, sykehus og staten å ha beredskapsplaner.
Komiteen vil peke på at alvorlige
hendelser som terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli
2011, orkanen på Vestlandet julen 2011, katastrofen i Japan i 2011,
vulkanutbruddet på Island i 2010 og pandemien i 2009 er hendelser
som har stilt nye krav til samfunnssikkerhet og beredskap. Disse hendelsene
viser behovet for et godt nasjonalt og internasjonalt samarbeid
på området.
Komiteen vil særlig peke på at
helsesektorens innsats etter angrepet på Regjeringskvartalet og Utøya
22. juli 2011 er gitt bred omtale i NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen.
Man klarte å håndtere de alvorlige og krevende situasjonene som oppsto
denne dagen, på en god måte med imponerende resultater. Hovedkonklusjon
i rapporten er at det ikke er behov for å endre hovedinnretningen
på dagens helseberedskap.
Komiteen har likevel merket seg
at 22. juli-kommisjonen konkluderte med at lærdommene etter 22. juli
i større grad handler om «ledelse, samhandling, kultur og holdninger
– enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering
eller store verdivalg». Komiteen vil fremheve at
dette er lærdommer som ikke bare kan vedtas, men som må utvikles
over tid. Komiteen støtter derfor at det settes et
fokus på forsterket lederansvar og endringsledelse både i Justis-
og beredskapsdepartementet og i øvrige departementer med beredskapsansvar.
Komiteen vil gi honnør til hele
den akuttmedisinske tjenestes innsats den 22. juli, fra førsteinnsats
lokalt til videre akuttmedisinsk innsats både ved lokalsykehusene
og ved multitraumeavsnittet på Oslo universitetssykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det under høringen
om NOU 2012:14 i kontroll- og konstitusjonskomiteen kom frem kritikk
av kommunenes helse- og omsorgstjenester sin oppfølging av ofre,
etterlatte og berørte etter 22. juli. Disse medlemmer vil
komme tilbake til dette temaet når Stortinget har behandlet saken.
Det foreslås bevilget 69,6 mill. kroner for
2013 mot 70 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2012 67,4 mill.
kroner.Det er overført 11 mill. kroner
fra 2011 til 2012.
Komiteen viser til
at en gjennom norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid bidrar
til å styrke helsefremmende arbeid og sykdomsbekjempelse i våre
nærområder og i andre deler av verden. Komiteen registrerer
at regjeringen legger opp til en reduksjon på 2,6 mill. kroner ut
over pris- og lønnsjustering sammenliknet med saldert budsjett for
2012. Komiteen anser at erfaringsutvekslingene som foregår
via det internasjonale samarbeidet, også kommer norske innbyggere
til gode.
Komiteen viser til at hovedprioriteringene
for det internasjonale samarbeidet for 2012 er som følger:
støtte reformarbeidet
i WHO, organisasjonens normative arbeid globalt og bidra til å styrke WHOs
arbeid med ikke-smittsomme sykdommer
fremme norske helsepolitiske hensyn ved
å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse-
og mattrygghetsområdet
delta i samarbeidet i Europarådet i tråd
med norske interesser
styrke samarbeidet og ivareta norske interesser
i Nordisk ministerråd
ivareta norsk formannskap i Barents helse-
og sosialsamarbeid, gjennomføre nytt Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram
og videreføre helsesamarbeidet med Russland
ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handelsavtaler
og frihandelsavtaler
videreutvikle helseavtalen med Kina
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til rapporten «The world medicines situation 2011: Good governance
for the pharmaceutical sector» utgitt av Verdens helseorganisasjon
som ser på viktigheten av godt styresett og antikorrupsjon i helse-
og vaksinesektoren. Disse medlemmer merker seg følgende
sitater fra rapporten:
«Each year, an estimated US$ 5.3 trillion is spent worldwide
on providing health services. It is estimated that 25% of total
health expenditure is spent on pharmaceuticals […] Regrettably,
and for a variety of reasons, a significant proportion of these
resources are wasted – one example being corruption in the system
– resulting in significant losses, in terms of both health and economics
Corruption within the pharmaceutical sector is of increasing concern.
It is estimated that anywhere between 10% and 25% of global spending
on public procurement is lost to corruption».
Fremskrittspartiet har gjennom flere år har
satt søkelys på utfordringene knyttet til korrupsjon i helse- og
vaksinesektoren, og disse medlemmer er fornøyd med
at WHO nå også erkjenner problemet.
Disse medlemmer er kjent med
at til tross for nedgang i antall mennesker uten tilgang til essensielle
medisiner så er mellom 1,3 og 2,1 mrd. mennesker uten et slikt behandlingstilbud.
De fleste av disse menneskene befinner seg i Afrika og Asia. Det er disse
medlemmers mening at massiv korrupsjon og dårlig styresett
i mange av disse landene er hovedårsaken til helseutfordringene.
Disse medlemmer viser til at
Norge har tatt et særskilt ansvar for å oppfylle tusenårsmål 4 og
5 om barne- og mødredødelighet. Disse medlemmer merker
seg konklusjonene i rapporten «Milennium Development Goals Report
2012» om at verdenssamfunnet har gjort minst fremskritt for å nå
tusenårsmål 5 om mødrehelse, og at dette i hovedsak ifølge rapporten
skyldes manglende bevilgninger til slike helsetiltak.
Det er imidlertid disse medlemmers mening
at manglende tilgang til essensielle medisiner i utviklingsland
i mange tilfeller ikke skyldes manglende bevilgninger, men ofte
byråkrati, korrupsjon samt høye tariffer, avgifter og tollsatser
knyttet til medisiner og vaksiner i disse landene. I denne sammenheng
har disse medlemmer merket seg rapporten «Death and
Taxes – Government mark-ups on the price of drugs» (IPN 2010), som
viser til at tariffene på import av ferdigstilte farmasøytiske produkter
er høyest i gruppen av middelinntektsland, og at et flertall av
u-landene fremdeles har tariffer på slike varer. Disse medlemmer mener
det er betimelig at for eksempel Zimbabwe, som har store utfordringer
innenfor helsesektoren og knapt noen innlands produksjon av slike
produkter, har blant de høyeste tariffene av landene sør for Sahara. Disse
medlemmer registrerer også at det i rapporten vises til at
40 land, blant disse mange av de fattigste landene (MUL), fremdeles
opprettholder tariffer for import av vaksiner. Mange land innfører
også andre skatter og avgifter på medisin, som merverdiavgift, salgsskatt
og inntektsskatt for lokale produsenter, og disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at rapporten identifiserer Sudan som ett
av eksemplene hvor medisin ilegges 10 prosent importavgift, 1 prosent
avgift til forsvarsdepartementet, 1 prosent avgift til karriereutvikling
i farmasøytindustrien, 2 prosent avgift til tollklarering i tillegg
til andre avgifter.
Disse medlemmer viser til konklusjonene
i studien «Pharmaceutical tariffs: what is their effect on prices,
protection of local industry and revenue generation» utgitt av forskerne
Laing og Olcay (2005) i Verdens helseorganisasjon som påviser at
tariffer på medisiner utgjorde mindre enn 0,1 prosent av den totale
skatteinngangen i 92 prosent av landene i undersøkelsen. Det er
således disse medlemmers mening at en fjerning av
tariffene for farmasøytiske produkter, antibiotika og vaksiner i
u-landene er mulig uten at det i særlig grad vil påvirke nasjonal
skatteinngang, ei heller påvirke lokal legemiddelindustri i de fleste
u-land. En liberalisering av markedet på dette området vil, slik disse
medlemmer ser det, dermed kunne føre til større dekningsgrad
for medisiner og vaksiner i u-landene, samt føre til at befolkningen
i mindre grad benytter seg av falske medisiner eller tradisjonelle
behandlingsmåter som har dysfunksjonelle konsekvenser.
Disse medlemmer viser til studien
«Public financing of health in developing countries: a cross-national
systematic analysis» publisert av forskerne Lu m.fl. (2010) i det
anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, som påviser at mens
andelen av nasjonale myndigheters budsjett som gikk til helse, økte
i mange land i perioden 1995 til 2006, så falt denne andelen i mange
land sør for Sahara. Studien konkluderer med at helsebistand til
nasjonale myndigheter hadde en negativ påvirkning på disse myndighetenes
bevilgninger til egne helsetiltak, slik at for hver USD i bistand
ble bevilgningene til helse fra landenes egne budsjetter redusert
fra mellom 0,43 til 1,14 USD. Konklusjonene i studien er etter disse medlemmers mening
svært alvorlig, og synliggjør at ombyttbarhet, eller fungibilitet,
er et stort problem i bistanden generelt. På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at regjeringen bør legge frem en oversikt over
hvilke tilfeller hvor denne problemstillingen berører norsk bistand.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Tariffs, corruption and other impediments to medicinal access in
developing countries» (AEI 2006) som påviser en sammenheng mellom
tariffer på medisin og forekomsten av bestikkelser og korrupsjon
knyttet til import og distribusjon av slike produkter i mange u-land. Disse
medlemmer viser til studien «Antimalarial medicine diversion:
stock-out and other public health problems» i det medisinske tidsskriftet Research
and Report in Tropical Medicine (2010) av forskerne Bate m.fl. som
påviser at medisin ment for gratis eller sterkt subsidiert distribusjon
ble funnet til salgs på markeder i nabolandene. Studien identifiserer
at problemet er betydelig blant annet i Uganda, Kenya og Tanzania,
og bidrar til å underminere bistanden til formålet, til at nasjonale
lagre for medisin går tomme samt til distribusjon av medisiner utgått på
dato.
Disse medlemmer viser videre
til at studien påviser illegalt salg av artemisininbasert kombinasjonsterapi
(ACT) for malaria i land som Nigeria, Senegal, Zambia og Tanzania,
som igjen har medført manglende tilgang til slik medisin i nasjonale
helsevesen. ACT er tilnærmet utelukkende finansiert av donorer,
og det Globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria
(GFATM) er den største finansieringsmekanismen for slik behandlingsterapi. GFATMs
generalinspektør identifiserte i revisjonen av fondets virksomhet
i Tanzania i 2007 at ACT tilsvarende en verdi på USD 819 000 var
forsvunnet. Tilsvarende tall fra Angola viser at USAID-finansiert antimalariamedisin
med pålydende verdi på over 642 000 USD har forsvunnet siden 2008,
delvis på grunn av korrupsjon og logistikkutfordringer. Medisinen
var ment å behandle over 534 000 pasienter for malaria.
Disse medlemmer viser til at
det globale fondets budsjetter har vokst betydelig i perioden 2008
til 2010, og at tilgjengelige midler i fjor utgjorde om lag 3,6
mrd. USD. Disse medlemmer er kjent med at fondets
generalinspektør i fjor identifiserte misbruk av GFATMs midler i
blant annet Kamerun, Zambia, Mali og Mauritania, og at en rekke donorer
som følge av dette har holdt tilbake midler for kommende perioder. Disse
medlemmer viser til studien «Partners in Crime: National
Theft of Global Fund Medicines» (april 2011) utarbeidet av forsker
Roger Bate i organisasjonen Africa Fighting Malaria, som påviser
at korrupsjon og svinn med midler i det globale fondet er omfattende
og systemiske i en rekke land. Disse medlemmer er enig
med studiens konklusjoner om at fondets intervensjoner sannsynligvis
vil være i stand til å redde flere liv og i større grad bekjempe
korrupsjon dersom støtten kanaliseres til land hvor det er politisk
vilje til korrupsjonsbekjempelse, og hvor myndighetene setter av
midler i sine egne helsebudsjetter.
Disse medlemmer viser til at
det globale fondet nedsatte et eget høynivåpanel i mars 2011 med
hensikt å undersøke mislighold og korrupsjon tilknyttet fondets
prosjekter i en rekke land. Disse medlemmer er kjent
med at høynivåpanelet undersøkte et utvalg av bevilgninger til 40
land og leverte sin rapport «Turning the Page from Emergency to
Sustainability» i september i år. Rapporten kom med en rekke anbefalinger
og konklusjoner, og disse medlemmer merker seg følgende:
Grunnleggende reformer
i fondet er nødvendig for at det fremdeles skal være relevant.
Mens panelet ikke er i stand til å tallfeste
hvor stor andel av midlene som har gått bort i mislighold, understrekes
det at anskaffelsesprosessen og innkjøpsordningene er mest utsatt
for korrupsjon.
Mens generalinspektøren undersøker 17 korrupsjonssaker
som involverer 13 land i Afrika, så indikeres det at problemet også
har oppstått i Sørøst-Asia.
Panelet trekker frem at det eksisterer
konflikter mellom Generalinspektørens Kontor (OIG) og fondets sekretariat,
at sistnevnte har vært sen med å implementere anbefalinger fra OIG,
men også at OIG er sen med å offentliggjøre revisjonsrapportene.
Panelet oppfordrer til bedre samarbeid mellom de to organene.
En økning i sekretariatets virksomhet utenfor kjerneområdene
har blant annet ført til at det ikke kanaliseres ansatte dit hvor
behovene for kontroll er størst.
UNDP ivaretar 13 prosent av fondets bevilgninger
i land med høy risiko for korrupsjon. Panelet viser til at UNDP
bare gir begrenset tilgang til organisasjonens interne revisjonsrapporter,
at dette kun gis til medlemmene i fondet, og at det ikke er anledning
til å referere til disse.
Disse medlemmer forventer at
regjeringen følger opp panelets konklusjoner, spesielt med hensyn
til at det globale fondet fokuserer mer på sine kjerneområder, og
at man bidrar til økt åpenhet i de interne revisjonsrapportene til
FNs utviklingsprogram, UNDP, og holder Stortinget orientert om utviklingen.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringens forslag til bevilgninger til GFATM for 2013 er på
450 mill. kroner, og at de foreslåtte totale bevilgningene frem
til og med 2013 vil innebære 1,4 mrd. kroner i støtte. Det er disse
medlemmers mening at de ovennevnte rapportene identifiserer
alvorlige utfordringer knyttet til korrupsjon, ombyttbarhet og manglende
kontroll i en rekke bistandsfinansierte helsetiltak i u-landene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette fordrer grunnleggende
endringer i anskaffelses- og distribusjonssystemet for medisiner
og vaksiner, så vel som større åpenhet om disse problemene i u-landene,
blant annet gjennom rapporteringsplikt om lagerføring og logistikk.
Disse medlemmer registrerer at
evalueringsresultatene er uklare når det gjelder effekt av de pengebaserte
programmene under GAVI, at dette skyldes at programmene er vanskeligere
å evaluere enn GAVIs innkjøp av vaksiner, og at utfordringene er
knyttet til metode, svake statistikk- og målesystemer på landnivå
og vanskeligheter med å skille effekten av vaksinealliansens bidrag
fra andre tiltak.
Disse medlemmer viser til at
15 land ikke kunne motta støtte fra GAVI i 2011 fordi deres bruttonasjonalinntekt
per capita var større enn grensen som er satt til 1 500 USD. Disse
medlemmer er kjent med at dette blant annet gjelder landene
Angola, Bolivia, Sri Lanka og Øst-Timor, og at disse landene også
har betydelige utfordringer innen bekjempelse av sykdommer i de
nasjonale helseprogrammene, noe som etter disse medlemmers mening burde
føre til debatt om terskelen for støtte fra GAVI.
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiet vil prioritere arbeidet under kapitlet høyt,
men mener samtidig det er uheldig dersom norske skattebetalere indirekte
er med på å finansiere svinn, høye avgifter og høye tariffer på
medisin i flere u-land.
Disse medlemmer viser til studien
«Aids is money: How donor preferences reconfigure local realities»
(2011) utført av forskeren N. Simon Morfit ved Berkeley University
om hvordan donorer og sivilsamfunnsorganisasjoner i Malawi de siste
20 årene har bidratt til å bygge opp en helsesektor som har prioritert
aids over alle andre sykdommer. Studien konkluderer med at det sterke
fokuset på aids har gått på bekostning av andre sykdommer som tar
like mange eller flere liv. Disse medlemmer viser
i så måte også til konklusjonene i studien «Throwing foreign aid
at HIV/Aids in developing countries: Missing the target?» utført
av forskerne Nunnenkamp og Öhler (august 2010) som påviser at bistanden
til formålet ikke har vært vellykket i å forebygge sykdommen og
hindre at nye individer smittes.
Det foreslås bevilget 1 204,5 mill. kroner for 2013
mot 1 123,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det foreslås
flyttet 4,7 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 710 post 1 reduseres med 1,5 mill. kroner og bevilges med
604,896 mill. kroner.
Flertallet foreslår at kap. 710
post 21 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 578,641 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften
i Folkehelseinstituttet og viser til at post 1 er redusert med 10 mill.
kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse
medlemmer vil videre understreke at man vil få langt større
effektiviseringsgevinster i 2014 og senere år dersom Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 blir vedtatt.
Komiteen merker seg
at Nasjonalt folkehelseinstitutt vil fortsette arbeidet med å skaffe
oppdatert kunnskap om helsetilstanden i befolkningen. Dette er viktig
for å kunne drive godt og effektivt folkehelsearbeid. Komiteenvil spesielt understreke betydningen
av økt kunnskap om sammenhengen mellom helse og økonomiske, geografiske,
kulturelle og sosiale forhold, slik at målrettede tiltak kan settes inn
for å redusere helseulikhet.
Komiteenvil
understreke betydningen av arbeidet med å modernisere og forbedre
de sentrale helseregistrene. Komiteener
opptatt av at personvernet ivaretas i arbeidet med registrene, og
ser positivt på at det etableres nye former for datainnhenting for
å oppnå rask og oppdatert oversikt over helsestatus i befolkningen. Komiteenviser for øvrig til omtale av nasjonale
registre i merknad til kap. 782.
Komiteen merker seg at Folkehelseinstituttet, på
oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet,
har hatt en ekspertgruppe i arbeid siden 2010 for å skaffe kunnskap
om mulige helseeffekter av eksponering for høyfrekvente elektromagnetiske
felt.Komiteennoterer seg at gruppen har levert rapport,
og at denne skal forankres bredt i relevante departementer og etater.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
etableringen av basestasjoner bør skje på en mest mulig skånsom
måte for hele befolkningen slik at man legger ut og drifter Nødnett
og andre elektromagnetiske felt etter et føre var-prinsipp der befolkningens
helse både på et fysisk og personlig plan står i høysete.
Komiteen merker seg
at Folkehelseinstituttet følger opp nasjonal strategi for forebygging
av infeksjoner og antibiotikaresistens i helsetjenesten, og at man
vil etablere et nasjonalt overvåkingssystem for virusresistens. Komiteen vil
peke på at det er spesielt viktig å overvåke utviklingen nøye når
det gjelder sykehusinfeksjoner.
Komiteener
enig i at det er viktig å skaffe bedre oversikt over befolkningens
psykiske helse, og ser positivt på at instituttet vil samarbeide
med Statistisk sentralbyrå for å få gode psykiske helsedata i levekårsundersøkelsen.
Komiteener tilfreds med at Folkehelseinstituttet
samarbeider med gode forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt,
og at instituttet er rangert høyt kvalitetsmessig også internasjonalt.
Det er etter komiteens mening positivt at instituttet
har styrket forskningen innen diabetes, smertelidelser, hjerte-
og karsykdommer, angst, depresjon, eldrehelse og Alzheimers sykdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for å styrke forskningen ytterligere og viser derfor
til disse medlemmers forslag under kap. 781.
Komiteen merker seg
at Norges forskningsråd nå vil ha særlig fokus på forskning knyttet
til 22. juli gjennom ulike pågående forskningsprogrammer. Komiteen vil
understreke betydningen av dette arbeidet og legger til grunn at
både instituttet og samfunnet generelt vil få bedre kunnskap på
feltet.
Komiteenvil understreke viktigheten av at Folkehelseinstituttets
arbeid understøtter intensjonen i den nye folkehelseloven som ble
vedtatt i Stortinget i 2011, med vekt på å bistå kommuner og fylkeskommuner
med kunnskap, som for eksempel sentrale folkehelsedata og kvalitetssikret
kunnskap om helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.
Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet
har overtatt ansvaret for rettsmedisinske tjenester. Helse- og omsorgsdepartementet
har i tråd med dette fått overført det årlige tilskuddet til Rettsgenetisk
senter ved Universitetet i Tromsø fra Justis- og beredskapsdepartementets
budsjett. Derfor mener komiteen det nå er nødvendig
å gjøre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med rettsgenetiske
tjenester hensiktsmessig kan organiseres, både faglig og økonomisk.
I påvente av vurderingen oppfordrer komiteen Rettsgenetisk
senter og Nasjonalt folkehelseinstitutt til å utvikle samarbeid
der dette er relevant.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget har bevilget
midler til forberedelse av et nytt offentlig analyseinstitutt for DNA-
og sporanalyser ved Universitetet i Tromsø, samt for å ivareta utdanning
og forskning på det rettsgenetiske feltet. Instituttet har fått
navnet Rettsgenetisk senter.
Flertallet viser til sammenslåingen
av tidligere Rettsmedisinsk institutt (RMI) og Nasjonalt folkehelseinstitutt,
der målet var å samle de rettsmedisinske miljøene for å styrke kvaliteten
på de rettsmedisinske tjenestene og oppnå bedre leveringsdyktighet. Flertallet har
det siste året registrert en betraktelig nedgang i restanser og
saksbehandlingstid for DNA-saker.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber om at tildeling til Rettsgenetisk senter i 2013 økes med 3 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, til kompetanseutvikling
og forskning.
Dette flertallet viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2012–2013) der det framgår at tilskudd på 3 mill. kroner
flyttes fra Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til Helse-
og omsorgsdepartementets budsjett kap. 719 post 79, og viser videre
til bevilgningsforslag fra flertallet i merknadene til kap. 719.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at Folkehelseinstituttet
skal ivareta det rettsmedisinske området ved at Rettsmedisinsk institutt
i 2011 ble overført til Folkehelseinstituttet.
Disse medlemmer vil peke på at
Stortinget har vedtatt at Rettsgenetisk senter ved Universitetet
i Tromsø, som har en fullt operativ DNA-lab, skal bistå i arbeidet
med DNA-analyser fra voldtekter og andre kriminalsaker.
Disse medlemmer er opptatt av
større effektivitet og rettssikkerhet i arbeidet med DNA-analyser. Disse
medlemmer viser til at disse partier gjennom snart sju år
har foreslått at det skal åpnes for at flere analyseinstitutter
skal kunne bidra til for eksempel å få oppklart voldtektssaker raskere,
jf. eksempelvis Dokument 8:34 S (2009–2010) og Innst. 164 S (2009–2010).
Igjen viser disse medlemmer til at det finnes et
delvis privat eid og akkreditert DNA-laboratorium i Stavanger, GENA.
Dette laboratoriet er klart til å gjøre oppgaver knyttet til DNA-håndtering
for politiet. Etter disse medlemmers oppfatning kan
et alternativt analysemiljø, som GENA, bidra til lavere saksbehandlingstid, høyere
kvalitet, bedre rettssikkerhet og lavere utgifter i forbindelse
med DNA-arbeidet.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har fraveket sitt tidligere standpunkt om behovet
for to offentlige analysemiljøer for DNA-analyser i Norge, ved at
det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) Endring av Prop. 1 S (2012–2013)
om statsbudsjettet 2013 under Justis- og beredskapsdepartementet,
Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet fremkommer at miljøet i Tromsø allikevel
ikke skal bygges opp som en produsent av analysetjenester. Disse
medlemmer vil fremheve at fagmiljøer som er uavhengige av
hverandre, vil kunne bidra til videreutvikling av den rettsgenetiske virksomheten
i Norge. Raske og kvalitativt gode analyser er nødvendige for å
sikre rettssikkerheten til ofre, pårørende og etterlatte etter kriminalitet
og for å ivareta rettssikkerheten til den mistenkte/tiltalte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det har vært mulig å gjennomføre second
opinion-analyser i Norge i lang tid. Dette har regjeringspartiene
så langt ikke ønsket. Behovet for nye vurderinger av bevis og nye
analyser når det ikke finnes tilstrekkelig biologisk materiale ved
den første analysen, kan i straffesaker være stort. Disse
medlemmer imøteser en orientering om hvordan dette skal
ivaretas i fremtiden, nå som miljøet i Tromsø ikke skal være en
produsent av analysetjenester. Disse medlemmer mener
at økt bruk av andre analysebyråer over tid ville ha redusert kostnadene
ved DNA-analyser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett som følge av dette
ble foreslått et kutt på 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Folkehelseinstituttet har gode lokaler
som egner seg særlig godt for vaksineproduksjon. Produksjonsanlegget
er unikt i Norge, da det er designet for og tilfredsstiller regulatoriske
krav for produksjon av både biologisk og kjemisk baserte produkter. Disse
medlemmerviser til at denne
virksomheten skal legges ned, og det er uavklart hva som vil skje
med lokalene i fremtiden. Disse medlemmer viser til
at det er en politisk målsetting å styrke den bioteknologiske næringsutvikling
i Norge, og ber regjeringen la dette momentet veie tungt når fremtiden
for disse lokalene bestemmes. Disse medlemmer ser
positivt på at deler av disse spesialtilpassede arealene allerede
er tatt i bruk til dette formål.
Det foreslås bevilget 52,3 mill. kroner for
2013 mot 50,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det er overført
0,4 mill. kroner fra 2011 til 2012.
Komiteen merker seg
at WHO anslår at kostholdet påvirker 4 av de 6 viktigste risikofaktorene
for død i Europa. Komiteen slutter seg til målsettingene
i det norske kostholdsarbeidet, som er å bedre befolkningens kosthold
i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger og redusere sosiale helseforskjeller. Hovedføringen
for arbeidet er forankret i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen
(2007–2011). Komiteenser
positivt på at WHO har gjennomgått kostholdsarbeidet i Norge og
anbefalt strategier og tiltak for videre arbeid, og at Helsedirektoratet
utarbeider en sluttrapport for hva som er oppnådd i handlingsplanperioden. Komiteenser fram til regjeringens oppfølging
av dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at tilgjengelighet
og pris er viktige virkemidler for å utjevne sosiale forskjeller
i kosthold.
Komiteen slutter seg
til regjeringens arbeid for merkeordninger som «Nøkkelhullet», som
skal hjelpe folk til et bedre kosthold.
Komiteen viser til at markedsundersøkelser viser
at «Nøkkelhullet» er det mest kjente og brukte merket i dagligvarehandelen.
En undersøkelse fra januar 2012 viser at 98 prosent har hørt om
merket, 60 prosent har tillit til merket og vet at myndighetene står
bak, og halvparten sier det gir hjelp til sunnere valg.
Komiteen merker seg at det har
vært en økning fra 550 merkede produkter i handelen i 2010 til om
lag 1 550 i 2011. Komiteen merker seg at nordisk
samarbeid om forslag til revisjon av kriteriene for nøkkelhullsmerking
ferdigstilles i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registrert at nøkkelhullmerkingen kan være villedende. Det er frivillig
for disse virksomhetene om de vil delta i ordningen. Disse medlemmer har
registrert at produkter fra virksomheter som ikke deltar i ordningen,
faktisk har lavere innhold av sukker og fett enn tilsvarende nøkkelhullmerkede
produkter fra annen produsent. Disse medlemmer har
også merket seg at det er mangelfull kjennskap til kriteriene og
varegruppene i nøkkelhullforskriften hos en stor andel av virksomhetene. Disse
medlemmer finner dette betenkelig og er opptatt av at forbrukerne
må kunne stole på ordningen.
Komiteen viser til
at Helse- og omsorgsdepartementet nylig har lansert kampanjen «Små
grep, stor forskjell» og ser på dette som en langsiktig satsing for
å inspirere og motivere folk til å ta gode matvalg.
Komiteen viser til at de største
ernæringsutfordringene framover er å redusere inntaket av sukker
og salt, samt å øke forbruket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter
og fisk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener staten må ta i bruk prisvirkemidler
og avgiftspolitikken aktivt for å bidra til endret atferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener bruk av disse virkemidlene
forutsetter tydelige målsettinger og muligheter for å evaluere virkemiddelbruken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen
varsler at den vil fortsette arbeidet med å vurdere økonomiske virkemidler
for å fremme et sunnere kosthold. Flertallet viser
til tidligere budsjettmerknader, samt forslag til strukturelle virkemidler
i rapporten «Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle»
fra Helsedirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at det offentlige skal drive med opplysningsvirksomhet slik at det
skal bli lettere for folk å foreta sunne kostholdsvalg. Disse
medlemmer registrerer at det er forskjellige kostholdsråd
som kommer fra forskjellige instanser, og at oppfatningen av hva
som er riktig kosthold, varierer fra person til person.
Disse medlemmer viser til at
matvareprisene i Norge har økt veldig mye på grunn av meget dyre landbruksoppgjør
de senere år. I tillegg er Norge i verdenstoppen når det gjelder
høye tollmurer som også regjeringen foreslår å øke ytterligere. Disse medlemmer er
bekymret for at disse kostnadsøkningene for forbrukerne vil få uheldige
konsekvenser på flere områder som muligheten til å velge sunt og variert
kosthold og også ramme dem med svakest økonomi hardest.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at fra januar 2006 til nå har matprisene i Norge steget like
mye som den generelle prisveksten. I Sverige og Danmark har matprisene
steget henholdsvis 4 og 8 prosentpoeng mer enn i Norge. Vi har et
høyt prisnivå på de fleste konsumgoder i Norge, bl.a. mat. Samtidig har
vi et meget høyt lønnsnivå, og norske forbrukere bruker mindre av
sin inntekt på mat enn forbrukere i de fleste land, og de har aldri
brukt mindre av sin inntekt på mat enn nå.
Komiteen mener at
det daglig kastes for mye mat i Norge i næringsmiddelkjeden – fra
produsenter, i dagligvarehandelen og hos forbruker. Gjennom ForMat
har næringen selv satt fokus på å redusere matsvinn med 25 prosent
innen 2015. Matvett er ForMat sin satsing mot forbrukere for å få
opp bevisstheten rundt det som kastes av mat, og for å bidra med veiledning
om holdbarhet, oppbevaring, tips til gode rutiner og oppskrifter
på restemat – hvordan bruke opp alle råvarene og det man har igjen
fra måltidene. Komiteen er opptatt av å få ned matsvinn
i alle deler av tiltakskjeden. Komiteen mener det
er viktig å støtte opp om ForMats ulike prosjekter og det samarbeidet
som finnes.
Komiteen viser til
at amming har svært god helseeffekt, og mener det er viktig å legge
til rette for at så mange som mulig ammer sine spedbarn. Den reduserte
liggetiden på sykehus innebærer et økt behov for oppfølging av mødre
som har behov for ammehjelp etter hjemkomst. Komiteen mener
at helsestasjonene og Ammehjelpen er viktige tiltak som både gir
individuell veiledning og generell informasjon om amming. Komiteen viser
også til ordningen «ammekyndig helsestasjon», som Nasjonalt kompetansesenter
for amming har godkjenningsansvar og oppfølgingsansvar for. Komiteen ser
fram til at de reviderte nasjonale faglige retningslinjene for spedbarnsernæring
blir ferdigstilt og tatt i bruk.
Komiteen merker seg at WHOs anbefalinger for
markedsføring av mat og alkoholfrie drikkevarer ble vedtatt på Verdens
helseforsamling i mai 2010. Komiteen ser det som
positivt at Norge i dag leder et europeisk nettverk som arbeider
for å redusere markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn
og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg at utkast til forskrift
som regulerer markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og
drikke, har vært på bred høring, og avventer regjeringens oppfølging
av forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at daværende helseminister
Anne-Grethe Strøm-Erichsen til Dagens Næringsliv den 9. juni 2012
varslet at regjeringens innstramminger ville medføre at en rekke
produkter ikke lenger ville være lov å reklamere for. Markedsføringsforbudet gikk
imidlertid enda lenger ettersom det skulle ramme produkter som appellerer
spesielt til barn gjennom at du får leker i tilknytning til produktet
du kjøper. Disse medlemmer viser til at Strøm-Erichsen
bekreftet at endringen ville medføre at produkter som kinderegg
og happy-meal ville blir forbudt. Disse medlemmer viser
videre til at statsministeren i VG kort tid etter dette avlyste
denne nye forbudslinjen. Jens Stoltenberg uttalte følgende til VG: «Det
er ingen god idé å forby kinderegg. Det blir derfor heller ikke
noe forbud.» I etterkant av denne uttalelsen fra statsministeren
sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut en pressemelding der departementet
slo fast at det ikke ble snakk om å innføre denne forbudslinjen.
Anne-Grethe Strøm-Erichsen uttalte følgende til VG:
«Vi er opptatt av å bidra til god helse hos barn
og unge, men det innebærer selvsagt ikke at vi skal forby produkter
som Kinderegg, Kaptein Sabeltann Is, Happy Meal eller andre liknende
produkter. Dette inntrykket har nå festet seg og det er uheldig.
Derfor vil jeg slå dette helt tydelig fast.»
Disse medlemmer registrerer
at på tross av disse uttalelsene har en rekke næringsaktører reagert på
at denne innskrenkingen fortsatt ligger ved i det som er sendt på
høring. Disse medlemmer mener det er meningsløst
at regjeringen bruker tid på å forby salg av kinderegg og andre
lignende produkter i Norge.
Disse medlemmer vil likevel understreke
at en slik endring vil kunne få en rekke konsekvenser for norsk
næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil derfor be regjeringen om at Stortinget får
denne saken til behandling før regjeringen eventuelt bestemmer seg
for å endre forskriftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at de tiltakene som
regjeringen går inn for, må være så målrettet og effektive som mulig, samt
evaluerbare. Disse medlemmer mener også at hensynet
til norske arbeidsplasser må vektlegges.
Komiteen vil understreke
behovet for mer ernæringsfaglig kompetanse i helsetjenestene i kommunene
og behovet for bedre kompetanse og læremidler i mat- og helsefaget
i skolen. Komiteen ser positivt på at det skal utvikles
en ny veileder i lokalt ernæringsarbeid til støtte for kommunens
arbeid, og mener det er riktig at ernæringsarbeidet lokalt må forankres
i kommunalt planarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det skal opprettes
en tilskuddsordning som stimulerer kommunene til å knytte til seg
personer med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.»
Disse medlemmer er opptatt av
å få en reduksjon i matsvinn og mener ForMAT-prosjektet bør være
en viktig alliansepartner i mat- og helsefaget i skolen.
Komiteen er kjent
med at antallet stoffer som er forbudt brukt i kosmetikk, har økt
betydelig de siste årene. Komiteen ønsker at norske
myndigheter fortsatt har en restriktiv holdning slik at helsefarlige stoffer
ikke benyttes i slike produkter, og at det er tydelig merket der
det finnes substanser som kan mistenkes å ha uheldig virkning. Komiteen understreker
i denne forbindelse viktigheten av å benytte et føre var-prinsipp,
særlig overfor barn under tre år. Komiteen er i den
forbindelse glad for at regjeringen har satt i gang arbeid med å
oppdatere regelverket som følge av EUs nye kosmetikkforordning.
Komiteen merker seg
at formålet med abonnementsordningen Skolefrukt er å stimulere til
økt inntak av frukt og grønnsaker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at skolefruktordningen er et viktig
tiltak for å sikre bedre barne- og ungdomshelse. Flertallet ser
positivt på at regjeringen varsler at tiltak som kan bidra til økt
inntak av frukt og grønt i skolehverdagen for alle, vil bli vurdert
som del av oppfølgingen av Nasjonal helse- og omsorgsplan.
Flertallet viser til flertallsmerknader
i de siste års budsjettinnstillinger om behovet for å utvide ordningen
med gratis frukt og grønt, som i dag er et tilbud på alle ungdomsskoler
og kombinertskoler.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartimener ordningen med gratis frukt og grønt
på enkelte ungdomsskoler ikke fører til økt bruk den dagen elevene
er ferdige på ungdomsskolen. Det er mer målrettet å satse på holdningsskapende
undervisning og halvering av moms på frukt og grønt. Dette
medlemvil derfor innføre en
abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av ordningen
med gratis frukt og grønt. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett på rammeområde 6 hvor
dette ble foreslått. Det ble videre foreslått lavere moms på frukt
og grønnsaker (8 prosent).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Ammehjelpen er et viktig tiltak som disse medlemmer vil
støtte. Det vises til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for
2013 under kap. 761 post 71 har satt av 10 mill. kroner til støtte
til ulike organisasjoner som driver et viktig helsearbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2013 der det foreslås å
øke støtten til Ammehjelpen med 250 000 kroner.
Det foreslås bevilget 8,7 mill. kroner for 2013 mot
8,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.
Komiteen viser til
at Bioteknologinemnda som frittstående organ drøfter etiske og samfunnsmessige
spørsmål knyttet til virkeområdet, gir råd og øker den allmenne
bevissthet om bio- og genteknologi. Bioteknologinemnda er oppnevnt
i henhold til bioteknologiloven og genteknologiloven. Budsjettforslaget
for 2013 tilsvarer pris- og lønnsjustering av saldert budsjett for
2012.
Det foreslås bevilget 41,9 mill. kroner for
2013 mot 38,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.
Komiteen har merket
seg at regjeringen har økt bevilgningen med 2 mill. kroner til kunnskap
og kompetanse om doping. Komiteen er i likhet med regjeringen
opptatt av at rusmiddelforskningen må prioriteres, og at det er
viktig å få bedre kunnskap og kompetanse om doping. Komiteen vil
understreke viktigheten av at rusmiddelforskningen bidrar til å øke
kompetansen om kommunale tilbud for rusmiddelavhengige og tilbudet
for rusmiddelavhengige som løslates fra fengsel.
Komiteen imøteser prosjektet
rundt kunnskapen om cannabisbruken i Norge og er glad for at prosjektet
også skal inkludere kunnskap om de nye syntetiske cannabisproduktene.
Det foreslås bevilget 217,7 mill. kroner for
2013 mot 214,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det er
overført 0,7 mill. kroner fra 2011 til 2012. Det foreslås
flyttet 9,8 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen mener forebygging
inngår som en viktig del av en helhetlig ruspolitikk.
Komiteen peker på at alkoholforbruket
blant voksne øker. Spesielt øker alkoholforbruket hos kvinner og
hos dem over 50 år. Videre merker komiteen seg at
alkoholkonsumet er økende i Norge, mens utviklingen går i motsatt
retning i flere av landene i Europa. Komiteen er
tilfreds med at alkoholkonsumet blant ungdom har gått noe ned det
siste tiåret. Komiteen viser til at alkohol er det
rusmiddelet som forårsaker størstedelen av de sosiale og helsemessige
skadene, og er ifølge Verdens helseorganisasjon den nest viktigste
risikofaktor til sykdom og tidlig død i industrialiserte land.
Komiteen merker seg at kunnskap
om alkoholens skadelige virkninger, herunder om alkoholrelatert
sykdom og dødelighet, er mangelfull blant store deler av befolkningen,
og mener at det derfor er behov for å styrke informasjons- og kommunikasjonsarbeidet,
herunder nasjonale holdningskampanjer, for å øke forståelsen for,
og dermed oppslutningen om, de strukturelle virkemidlene for å redusere
det totale alkoholkonsumet.
Komiteen vil spesielt understreke
behovet for økt informasjon og kompetanseheving vedrørende helserisiko
ved bruk av rusmidler under graviditet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener hovedlinjene i alkoholpolitikken
må ligge fast med fokus på begrensning av tilgang og forbruk.
Komiteen merker seg
at antall narkotikarelaterte dødsfall i 2009 er urovekkende høyt,
og at tallet er høyere enn i 2008.
Undersøkelser om doping blant unge i Norge viser
at 2,6 prosent av dem som svarte, har brukt eller bruker doping,
og at de som bruker dopingmidler, også ofte bruker andre illegale
rusmidler, drikker mer alkohol enn gjennomsnittet og er mer utsatt
for eller utøver selv vold. Komiteen deler regjeringens
syn på at det er behov for fortsatt innsats for å forebygge doping.
Komiteen imøteser at regjeringen
mobiliserer mot doping, både når det gjelder forebygging, behandling
og kriminalitetsbekjempelse, herunder rusmeldingens forslag om kriminalisering
av besittelse og bruk av dopingmidler.
Komiteen vil fremheve det viktige
arbeidet som MOT gjør for å forebygge doping, bruk av rusmidler,
mobbing og vold gjennom arbeid overfor barn og ungdom i skolen.
Komiteen anser kommunene som
den viktigste aktøren i det rusmiddelforebyggende arbeidet. 409
av landets 429 kommuner har utarbeidet rusmiddelpolitiske eller
alkoholpolitiske handlingsplaner. Undersøkelser utført i 2011 viser
dessverre at disse ikke har den innvirkningen som er ønskelig på
den kommunale rusmiddelpolitikken. Komiteen ber regjeringen
i større grad ha et fokus på dette. Komiteen understreker
behovet for å styrke kommunenes forutsetninger og krav til å bedre
det rusmiddelforebyggende arbeidet.
Komiteen mener at frivillige
organisasjoner er viktige bidragsytere til å bedre det rusmiddelforebyggende
arbeidet, og at de frivillige organisasjonene er en ressurs i å
drive holdningsskapende arbeid.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at kommunene styrker det rusmiddelforebyggende arbeidet og benytter
seg av handlingsrommet i skjenkepolitikken som ligger i alkoholloven,
med særlig fokus på en god kontrollvirksomhet.
Komiteen imøteser regjeringens
forslag om å utarbeide en forskrift om nasjonale krav til kommunenes
reaksjoner ved brudd på alkoholloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har etterlyst nasjonale
retningslinjer og sanksjonsmuligheter for brudd på alkoholloven
i kommunene. Dette har blitt avvist fra regjeringspartiene like
mange ganger, med henvisning til det kommunale selvstyret. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen nå har funnet å
ville utarbeide en forskrift med nasjonale krav til kommunenes reaksjoner
ved brudd på alkoholloven. Disse medlemmer stiller
seg noe undrende til at regjeringen samtidig som den sier at den
er opptatt av å få ned alkoholforbruket, øker avgiften på alkoholfrie varer.
Fremskrittspartiet støtter ikke denne tilnærmingen og reverserer
derfor denne økningen i sitt alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Statens institutt for
rusmiddelforskning har vist at volden øker 17 prosent i gjennomsnitt
om utestedene stenger kl. 03.00 fremfor kl. 02.00. Mellom 50 til
70 prosent av alle gjerningsmenn er påvirket av alkohol når de utøver
vold. Undersøkelser utført av Sentio i 2011, har vist at 63 prosent
av de spurte støtter at skjenkestoppen settes klokka 02.00 eller
tidligere. Med dagens regelverk kan kommunene selv bestemme skjenketiden.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
påpeke at hensyn til nabokommuner og næringslivet ofte gjør seg
gjeldende. Med statlig bestemt skjenketid til kl. 02.00 vil man
kunne redusere den alkoholrelaterte volden med enkle grep uten at
det blir noen forskjellsbehandling mellom ulike kommuner. Dette
medlem går inn for skjenkestopp kl. 02.00.
Komiteen mener frivillige
lag og organisasjoner gjør en uvurderlig jobb også innenfor forebygging
av rusmiddelbruk, og mener de er en viktig del av en samlet opptrappingsplan
for rusomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at det er helt nødvendig å styrke dette arbeidet og viser
til at Fremskrittspartiet bevilger ytterligere 15 mill. kroner i
sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
vise til finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2012–2013), der Kristelig
Folkeparti foreslår å bevilge 10 mill. kroner til frivillige organisasjoner
som driver forebyggende rusarbeid.
Etter framleggelsen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013)
foreslås det bevilget 147,2 mill. kroner for 2013 mot 144,6 mill.
kroner i saldert budsjett for 2012. Det er overført 1,4 mill. kroner
fra 2011 til 2012.Det foreslås flyttet
5,1 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen støtter at
folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert.
Komiteen peker på at den nye
folkehelseloven innebærer større krav til statens oppfølging av
kommunenes og fylkeskommunenes folkehelsearbeid.
Komiteen viser til at det er
store forskjeller på helsetilstanden i befolkningen. Barn i lavinntektsfamilier
har vesentlig høyere risiko enn andre barn for både luftveissykdommer,
smertesykdommer og en rekke helseplager.
Komiteen viser til at den varslede
stortingsmeldingen om folkehelse vil berøre spørsmål om sosiale
ulikheter i helse.
Komiteen ser frem mot at departementet
vil legge frem en ny strategi for tobakksforebyggende arbeid. Andelen
røykere i befolkningen er på vei nedover. Nedgangen i antallet gravide
røykere har stagnert siden 2006.
Komiteen viser til at levealdersforskjellene mellom
bydeler i Oslo er omfattende. Hvor lenge folk lever, har nær sammenheng
med utdanning, yrke og økonomi. Komiteen viser til
at det gis et eget tilskudd til arbeid for å motvirke sosiale helseforskjeller
i Groruddalen og Oslo sør.
Komiteen understreker at utjevning
av sosiale helseforskjeller også er en oppgave for fellesskapet, og
at slikt arbeid kan ha særlig effekt i kommunene. Både felles idrettsanlegg,
gode samferdselsløsninger og tilgjengelige helsetjenester er viktige
brikker fellesskapet og offentlig sektor har sammen med frivillige.
Komiteen ser at det er et stort
omfang av planer, strategier, retningslinjer og veiledere som Helsedirektoratet
utarbeider. Oppfølging av alle disse er krevende for ansvarlige
i henholdsvis stat, fylkeskommuner og kommuner, og det er viktig
at oppfølgingen skjer på en effektiv måte. Særlig er det store utfordringer
med hensyn til inneklima i barnehager og skoler. I 2011 mangler
900 skoler godkjenning i henhold til forskrift om miljørettet helsevern
i barnehager og skoler. Nærmere halvparten av den radioaktive strålingen
vi utsettes for, stammer fra radongass. Statens strålevern har anslått
at ca. 280 tilfeller nye lungekrefttilfeller per år kan tilskrives
radon. På disse to områdene foreligger både Nasjonal strategi for forebygging
av astma- og allergisykdommer 2008–2012, og Nasjonal strategi for
å redusere radoneksponeringen i Norge 2009–2014.
Komiteen mener det er godt dokumentert
at fysisk aktivitet er forebyggende mot sykdommer som kreft, diabetes
og andre livsstilsykdommer i tillegg til å ha positive effekter
på den mentale helse. I tillegg er fysisk aktivitet viktig for å
bygge opp kroppen etter en periode med sykdom. Dette gjelder ikke minst
for eldre. Komiteen vil understreke viktigheten av
at denne kunnskapen blir brukt i praksis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at Samhandlingsreformen
varsler nettopp dette.
Komiteen mener det
er viktig at kommunene har ansvar for folkehelsearbeid, og at frivillig
sektor skal trekkes med for å spre kunnskap og gi aktivitetstilbud. Komiteen vil
understreke den overbevisende dokumentasjonen som viser at økt fysisk
aktivitet i befolkningen bidrar til flere leveår med god helse, forebygger
sykdom og tidlig død og dermed er en viktig faktor for en funksjonsfrisk
befolkning og et bærekraftig velferdssamfunn.
Komiteen har merket seg at nasjonale
kartlegginger viser at det fysiske aktivitetsnivået er lavere enn
tidligere antatt, og at utviklingen går i negativ retning. Det er
bekymringsfullt at hverdagsaktiviteten går ned, og at det også på
dette område er store sosiale ulikheter. Dette understreker viktigheten
av at det gjøres et målrettet arbeid i kommunene for å nå de store
grupper som er fysisk inaktive.
Komiteen viser til at skolen
favner alle barn og unge og vil derfor gi alle elever muligheter
for økt fysisk aktivitet, i form av kroppsøving eller øvrig lek og
fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.
Komiteen viser til at bedre tilrettelegging
for fysisk aktivitet i skolen fremmer helse og trivsel hos alle
elever, og at fysisk aktivitet bidrar positivt til læringsmiljø
og skoleprestasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener derfor det er grunnlag for å
vurdere økt omfang av både kroppsøving og øvrig fysisk aktivitet i
skolen sammenliknet med dagens nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag, Dokument 8:118 S (2011–2012) om
mer fysisk aktivitet i skolen, og konstaterer at flertallet ikke
ønsket dette.
Komiteen viser til
at fysisk aktivitet gir positive helseeffekter fysisk, psykisk og
sosialt og er dermed en viktig faktor for forebyggingsaspektet i
Samhandlingsreformen.
Komiteen vil understreke friluftslivets
betydning for å få folk mer fysisk aktive, i tillegg til innsatsen
fra idrettsorganisasjonene og andre frivillige organisasjoner.
Komiteen viser til tilskudd til
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet ved HUNT forskningssenter
og frivillige organisasjoner på folkehelseområdet. Tilskuddene forvaltes
av Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet.
Komiteen mener det er viktig
å arbeide systematisk for å bedre ungdoms seksuelle helse. Komiteen ser
frem til regjeringens varslede stortingsmelding om folkehelse og
oppfordrer til at ungdoms seksuelle helse omtales i meldingen.
Komiteen viser til at lov om
folkehelsearbeid trådte i kraft 1. januar 2012. Loven utvider kommunenes
ansvar og muligheter for å utvide sitt engasjement for folkehelse.
Lovens formål er blant annet å bidra til en samfunnsutvikling som
utjevner sosiale helseforskjeller. Kommunene og fylkene har i dag mulighet
til å ha bedre oversikt over innbyggernes helse, blant annet gjennom
Kommunehelsa statistikkbank og folkehelseprofilene ved Folkehelseinstituttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser frem til å følge kommunenes viktige arbeid for sosial utjevning
og mener denne loven gir sterkere hjemler for å sikre systematisk
folkehelsearbeid.
Komiteen viser til
at hiv-pandemien har mistet noe av den offentlige oppmerksomheten,
og at det derfor er viktig å styrke arbeidet med informasjon, smittevern
og oppfølging av smittede. Komiteen er glad for at
medisinske fremskritt har gjort at hiv-positives livsløp er forlenget.
Dette fører imidlertid til andre utfordringer nå enn tidligere,
og vi ser derfor at hiv også gir utfordringer innenfor andre områder enn
helse.
Komiteen er svært bekymret over
tallene fra Folkehelseinstituttet som viste at det i 2011 ble diagnostisert
269 nye tilfeller av hiv-smitte, hvorav 190 menn og 79 kvinner.
Det er oppgitt at for menn som har sex med menn har ikke antall
smittede vært høyere tidligere. Komiteen mener det
er stort behov for både informasjonsarbeid og lavterskeltilbud om hiv-testing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å forsterke
den nasjonale hiv-strategien Aksept og mestring (2009–2014) for
å redusere omfanget av smitte og sikre et bedre tilbud til hiv-smittede.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilger 2 mill. kroner
ekstra til hiv-forebyggende arbeid.
Komiteen viser til
at under behandlingen av Helse- og omsorgsplan (2011–2015) gjorde
Stortinget vedtak om at hørselshemming bør vurderes innlemmet i
nasjonale helsestatistikker. Hørselshemmedes Landsforbund påpekte
under høringen manglene på audiologisk kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber regjeringen synliggjøre betydningen av hørselshemming i arbeidet
med stortingsmeldingen om folkehelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innlemme hørselshemming
i nasjonale helsestatistikker.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å legge til rette for og støtte opp om fysisk aktivitet
i befolkningen. Stadig flere større bedrifter tilbyr eget treningsrom for
sine ansatte. Mindre bedrifter vil ikke i like stor grad makte å
gi et slikt tilbud, men ønsker i stedet å gi et gratis treningstilbud
på et treningssenter. Disse medlemmer imøteser alle
tiltak som kan øke folks aktivitetsnivå, og viser til at Fremskrittspartiet i
sitt alternative forslag til statsbudsjett derfor innfører skattefritak
for arbeidsgiverbetalt treningskort for inntil 6 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartivil vise
til St.meld. nr. 16 (2002–2003), Resept for et sunnere Norge, som
ble lagt frem i 2003 under Bondevik II-regjeringen som en del av
det forebyggende folkehelsearbeidet. Denne stortingsmeldingen viste
mange aspekter av folkehelsearbeid som økt fysisk aktivitet, kosthold
og tiltak mot røyking. I kjølvannet av stortingsmeldingen kom røykeloven
som har vært en milepæl innen folkehelsearbeidet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti kan
vise til at Kristelig Folkeparti nylig leverte et nytt representantforslag
innen folkehelse der verdien av samarbeid mellom ulike sektorer blir
vektlagt for å bruke fysisk aktivitet som virkemiddel for å bedre
folkehelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sin merknad om tildeling til Rettsgenetisk senter ved
Universitetet i Tromsø under kap. 710.
Flertallet foreslår at kap. 719
post 79 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 14,098 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 1 223,8 mill. kroner for 2013
mot 1 075,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2012 1 080,9 mill.
kroner.Det er overført 17 mill. kroner
fra 2011 til 2012.Det foreslås netto
flyttet 37 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteenmerker seg at Helsedirektoratets budsjett
skal understøtte viktig arbeid på en rekke felter, blant annet oppfølging
av pasientrettigheter, etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer
innen kreftområdet og styrking av IKT-systemene innen helsesektoren.
Herunder inngår ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet/Helfo,
utvikling av nye selvbetjeningsløsninger på helsenorge.no og tilrettelegging
av helseportalen for minoritetsbefolkningen. Komiteen støtter
dette. Komiteen merker seg videre at direktoratet
har som oppgave å forenkle skjemahåndtering, og legger til grunn
at dette blant annet vil kunne bidra til å gjøre dokumentasjon av pasientreiser
enklere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 720 post 1 reduseres med 1,5 mill. kroner og bevilges med
985,176 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften
i Helsedirektoratet og viser til at post 1 er redusert med 10 mill. kroner
i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse medlemmer vil
videre understreke at man vil få langt større effektiviseringsgevinster
i 2014 og senere år dersom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013 blir vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Høyreviser til Høyres alternative statsbudsjett
for 2013 der det anslås en innsparing som følge av effektivisering av
drift i Helsedirektoratet på 20 mill. kroner.
Komiteenvil peke på at Helfo har som oppgave
å gi god informasjon om rettigheter og yte bedre tjenester til brukerne,
samt sørge for at ytelser gis til rett tid. Komiteen merker
seg at noen refusjonsordninger har vært krevende, og at antall restanser
på enkelte områder har vært økende i 2011. Komiteenforutsetter at Helsedirektoratet følger
dette arbeidet nøye, slik at forbedringer kan skje kontinuerlig.
Komiteen merker seg
at hoveddelen av midlene på denne posten skal dekke Nasjonal strategi
for elektronisk samhandling i helsesektoren (2008–2013). Strategien
legger opp til konsolidering og realisering av definerte mål. Komiteenviser til at bevilgningene blant annet
skal gå til gjennomgående IKT-standardisering i helse- og omsorgssektoren,
videreutvikling av Nasjonal helseportal og til å etablere nasjonal
kjernejournal.
Komiteen vil peke på at det foregår
viktig arbeid innen e-helse og IKT mange steder i landet. De regionale
helseforetakene gjør investeringer i gode, funksjonelle IKT-løsninger,
og helseforetakene har på flere områder fått verdifull kompetanse
og erfaring som kommer sektoren til gode.
Komiteen vil videre understreke
at både universiteter, høgskoler og andre innovative miljøer driver
med nytenkende forskning og utvikling innen e-helse og omsorgsteknologi.
Komiteen forutsetter at Helsedirektoratet samarbeider
med alle de viktige kompetansemiljøene innen IKT, omsorgsteknologi
og e-helse når de gode løsningene skal identifiseres og tas i bruk
i helse- og omsorgssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er uroet over signal om at
pre-hospitale tjenester ikke er integrert som en del av den nye
ordningen med en egen nasjonal kjernejournal. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at alle deler av spesialisthelsetjenesten får
lik tilgang til kjernejournalen. For å sikre gode faglige beslutninger
og optimal pasientsikkerhet mener disse medlemmer at
det er nødvendig at også ambulanser, AMK og ambulansehelikoptere
innlemmes i nasjonal kjernejournal fra trinn 1 i piloteringsperioden
slik at man får et best mulig inntrykk av fordelene ved nasjonal kjernejournal.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle
deler av spesialisthelsetjenesten får tilgang til den nasjonale
kjernejournalen, herunder også de pre-hospitale tjenestene.»
Disse medlemmer viser til at
direktoratet har ansvaret for IKT- standardisering i helsesektoren. Disse
medlemmer mener dette ansvaret i for liten grad er fulgt
opp gjennom de siste 10 år. Dagens situasjon der sykehusene ikke
kan kommunisere med hverandre via IKT-løsninger, bevitner dette
inntrykket. Videre fins det lite eller ingen kontakt mellom spesialist-
og primærhelsetjenesten for å få systemer som kommuniserer på tvers
av disse nivåene. Disse medlemmer mener det er på
høy tid å lage en nasjonal standard for nye IKT-investeringer i
helsevesenet. Disse medlemmer mener dette vil sikre
at nye investeringer vil skje på én og samme nasjonale plattform.
Dette vil etter disse medlemmers syn styrke både
effektiviteten og pasientsikkerheten.
Komiteen merker seg
at Helsedirektoratet skal arbeide med å følge opp Samhandlingsreformen, drifte
det nasjonale nettverket for gjennomføring av reformen, samt arbeide
overfor KS for å understøtte arbeidet med gjennomføring lokalt og
sentralt. Komiteen merker seg at en ordning med tvisteløsningsnemnd
ble opprettet i 2012 som skal arbeide med partene ved uenighet om
de lokale samarbeidsavtalene. Komiteen mener at en
slik nemnd kan spille en positiv rolle i samhandlingsarbeidet.
Helsedirektoratet har hatt ansvar for å starte
et prøveprosjekt i Østfold med et nasjonalt felles legevaktnummer. Komiteen merker
seg at prøveprosjektet har gitt positive erfaringer så langt, og
at direktoratet nå arbeider sammen med Nasjonalt kompetansesenter
for legevaktmedisin opp mot kommunene. Komiteen merker
seg at det tas sikte på å planlegge for en landsdekkende ordning
for felles legevaktnummer i 2013.
Komiteen merker seg
at bevilgningene på posten skal gå til å videreføre og styrke e-reseptprogrammet.
Nasjonal utbredelse av elektronisk resept ble startet i juni 2011,
og målet er at elektroniske resepter skal være i bruk over hele
landet i 2013. Komiteen mener dette er viktig for
å få til en rask og trygg håndtering av legemidler. Komiteen merker seg
at innføring av e-resepter i helseforetakene er forsinket grunnet
utfordringene helseforetakene har med å støtte det sikkerhetsnivået
som e-resept krever.Komiteen legger
til grunn at dette arbeidet følges nøye, slik at man når målene
også for helseforetakene på dette feltet.
Det foreslås bevilget 104,1 mill. kroner for
2013 mot 95,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det foreslås
flyttet 0,45 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen viser til
at Statens helsetilsyn har et overordnet faglig tilsyn med helse-
og sosialtjenestene og barnevernstjenestene og er overordnet myndighet
for klager som gjelder manglende oppfylte rettigheter.
Komiteen vil understreke betydningen
av et godt og velfungerende helsetilsyn for å sikre enkeltmennesket
faglig forsvarlige tjenester.
Komiteen viser til at de regionale
helseforetakene skal sørge for at spesialisthelsetjenesten varsler Statens
helsetilsyn umiddelbart etter at alvorlige hendelse har skjedd.
Denne ordningen ble lovfestet fra 1. januar 2012.
Komiteen har merket seg at Statens
helsetilsyn i 2011 fikk 140 varsler, hvorav 14 av varslene ble fulgt
opp med utrykning/stedlig tilsyn i 20 virksomheter for å få sakene
tilstrekkelig opplyst. Videre ble 67 av varslene overført Fylkesmannen
i vedkommende fylke for rask oppfølging. Komiteen har videre
merket seg at Statens helsetilsyn har behov for å bedre kapasiteten
til å håndtere meldinger om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen støtter derfor regjeringens
forslag om å styrke Statens helsetilsyn med 6 mill. kroner.
Komiteen ser fram til at evalueringen
av utrykningsgruppen vil bli presentert i stortingsmeldingen om
kvalitet og pasientsikkerhet som er varslet høsten 2012.
Komiteen er kjent med at Statens
helsetilsyn etter avtale med Forsvaret fører tilsyn med Forsvarets
helsetjenester til norsk militært personell som tjenestegjør i utlandet
i perioden 2010–2012, og at avtalen skal evalueres i 2012.
Komiteen mener det er av avgjørende
betydning at tilsynsressursene styres mot områder av stor betydning
for enkeltmenneskets rettsikkerhet der sannsynligheten for svikt
er stor, der konsekvensene av svikt for barn og deres familie og
andre tjenestemottakere er alvorlige, eller der de som trenger tjenestene,
ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser. Komiteenhar merket seg de gjennomførte tilsyn
i 2011 og at det landsomfattende tilsynet med Kvalifiseringsprogrammet
er utsatt til 2013/2014.
Komiteen er tilfreds med at Statens
helsetilsyn har ferdigstilt retningslinjer for fylkesmennenes behandling
av meldte beslutninger om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner,
overprøving av vedtak, behandling av klagesaker og søknader om dispensasjon
fra utdanningskrav.
Komiteen har merket seg at Statens
helsetilsyn har satt i gang et arbeid i 2011 med en risikoanalyse
av medisinsk og helsefaglig forskning, og ser fram til rapporten
som skal ferdigstilles i løpet av 2012.
Det foreslås bevilget 257,3 mill. kroner for
2013 mot 165,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.
Komiteen viser til
at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav
fra pasienter som mener de er blitt påført skade etter behandling
innen helsetjenesten. I 2011 fikk 1 402 pasienter medhold i sitt
krav, mens 2 847 fikk avslag.
Erstatningsutbetalingene i offentlig sektor
i 2011 utgjør om lag 805 millioner kroner, en økning på i underkant
av 2 prosent fra 2010, og vel 16 mill. kroner er knyttet til saker
i privat sektor. Komiteenhar
merket seg at det er forventet en viss økning i erstatningsutbetalinger
i 2012 og 2013.
Komiteen har også merket seg
at NPE har hatt som prioritert oppgave å øke saksbehandlingsavviklingen,
og er tilfreds med at avviklingen økte for tredje år på rad.
Komiteen mener det arbeidet som
NPE gjør med å utnytte etatens erfaringsmateriale er særdeles viktig
for kvalitetsutvikling og skadeforebyggelse. Komiteen støtter
arbeidet med å få på plass en nettbasert portal for de regionale
helseforetakene, som vil gi enkel tilgang til egne skadestatistikker,
og gjennom det sette søkelyset på forskjellige skadeområder.
Komiteen viser til at det er
funnet overhyppighet av narkolepsi hos barn som ble vaksinert med Pandemrix
mot influensa A (H1N1) høsten 2009. Fram til sommeren 2012 er det
39 barn som er meldt med narkolepsi etter vaksinasjon i Norge.
Komiteen støtter forslaget om
særskilte bevilgninger til dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten
har et særlig ansvar for vaksineskader.
Det foreslås bevilget 48 mill. kroner for 2013 mot
43,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.
Komiteen støtter regjeringens
forslag til statsbudsjett der rammen til pasientskadenemnda økes.
Komiteen viser til at det har
vært en tverrpolitisk målsetting å få redusert saksbehandlingstiden
i nemnda. Komiteen er tilfreds med at nemnda fortsatt
øker antall behandlende saker sammenlignet med året før. Det er
likevel en utfordring, slik komiteen ser det, at
økningen i saker for nemnda bidrar til at ventetidene for behandling
i nemnda er økende. Komiteen viser til Innst. 11
S (2010–2011) der en enstemmig komité var med på å øke bevilgningene
til Pasientskadenemnda for å redusere behandlingstiden i nemnda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er ikke tilfreds med at man
til tross for dette igjen har ventetid på over 1 år. Disse
medlemmer mener derfor regjeringen må følge nøye med utviklingen
og eventuelt komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett dersom det er behov for ytterligere styrking av
Pasientskadenemnda for å få ned ventetidene.
Komiteen registrerer
at regjeringen vurderer å utvide delegasjonsfullmakten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er skeptisk til en betydelig
utvidelse av delegasjonsfullmakten og forutsetter at en endring
av denne ikke svekker pasientens rett til en uhildet vurdering.
Komiteen viser til
regjeringens arbeid med å vurdere å opprette en mininemnd og mener
at det kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å få ned saksbehandlingstiden.
Komiteen slutter seg for øvrig
til regjeringens forslag til budsjettramme.
Det foreslås bevilget 37,2 mill. kroner for
2013 mot 34,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.
Komiteen merker seg
at det fremdeles ikke er flere enn 29 helsepersonellgrupper som
er autorisert, og viser til tidligere merknader om at andre helsepersonellgrupper
bør vurderes for offentlig autorisasjon. Komiteen mener
det fortløpende skal vurderes om andre yrkesgrupper enn disse 29
helsepersonellgruppene kan være aktuelle for offentlig autorisasjon. Dette
fordi komiteen mener at autorisasjoner styrker pasientsikkerhet
og gir kvalifiserte helsetilbud, og at kompetanse som er dokumentert
gjennom en autorisasjon, og som kan mistes, vil sikre pasientene best
mulig kvalitet.
Komiteen er kjent med at departementet
har til vurdering om flere personellgrupper skal få autorisasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener regjeringen i større grad bør sette fokus
på fremdrift i saksbehandlingen slik at nye grupper blir gitt autorisasjon
i løpet av 2013.
Det foreslås bevilget 165,1 mill. kroner for
2013 mot 137,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det foreslås
flyttet 21,7 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen understreker
at både klinisk praksis og helsepolitiske beslutninger må være kunnskapsbaserte
for å fremme kvalitet, pasientsikkerhet og god ressursbruk. Slik komiteen ser
det, gjør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten et svært viktig
arbeid i så måte. Komiteen vil også understreke verdien
av Kunnskapssenterets arbeid for å avdekke kunnskapshull i forskning
som berører helsevesenet.
Komiteen viser til at Nasjonalt
råd for kvalitet og prioritering gjør et verdifullt arbeid med å
drøfte sentrale helsepolitiske spørsmål og bidrar til å styrke beslutningsgrunnlaget
for disse gjennom sine drøftinger. Komiteen har merket
seg at rådet i 2011 fikk et nytt og utvidet mandat, som nå omfatter
hele helse- og omsorgstjenesten. Det vises til at rådet drøfter
en rekke spørsmål knyttet til innføring av ny behandling og prioriteringer
i helsevesenet. Komiteen understreker at rådets beslutninger
er rådgivende.
Komiteen viser til at Kunnskapssenteret
i 2013, i samarbeid med de regionale helseforetakene, Statens legemiddelverk
og Helsedirektoratet, implementerer et nytt system for innføring
av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser
til at den i fjor roste Kunnskapssenterets arbeid med å introdusere
bruk av forenklede metodevurderinger (mini-HTA, Health Technology
Assessment) til bruk lokalt i spesialisthelsetjenesten, samt senterets
støtte til helseforetakenes bruk av mini-HTA, og viser til at dette
arbeidet også blir en del av det nye systemet.
Komiteen vil understreke betydningen
av Kunnskapssenterets arbeid med pasientsikkerhet og viktigheten
av senterets arbeid med pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender»,
som gjelder både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse-
og omsorgstjenesten. Komiteen viser til at Kunnskapssenteret
bruker metodeverktøyet Global Trigger Tool for å gjøre anslag på
omfanget av pasientskader og uheldige hendelser ved norske sykehus. Komiteen viser
til at Kunnskapssenteret selv oppgir at det er usikkerhet knyttet
til slike talls presisjon, særlig for dødsfall, men at metoden vil
gi grunnlag for over flere år å si noe om utviklingen. Komiteen har
merket seg at anslagene Kunnskapssenteret har gjort, har vært høyere
enn hva som har vært anslått og forventet tidligere. Komiteen understreker det
positive i at det er slått fast at kampanjens resultater skal være
målbare. Komiteen er positiv til at kampanjen ikke
bare handler om kartlegging, men også om kunnskapsspredning og bidrag
til konkrete tiltak og grep for å bedre pasientsikkerheten i norske sykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at pasientsikkerhetskampanjen
ikke får finansiering øremerket over budsjettet til Kunnskapssenteret
i 2013. Disse medlemmer viser også til at kampanjen
med mer midler vil få mulighet til å forbedre og utvide sitt arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om kvalitet og
pasientsikkerhet som er varslet innen utgangen av 2012, legge frem
en sak om videreutvikling og finansiering av pasientsikkerhetskampanjen. Disse
medlemmer vil komme tilbake til ytterligere finansiering
av denne kampanjen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2013 dersom det viser seg å være behov for det.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilger
5 mill. kroner ekstra til Kunnskapssenteret, øremerket arbeidet
i pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», og forutsetter at
kampanjens arbeid og oppgaver tilpasses denne økningen på en hensiktsmessig
måte for å nå kampanjens overordnede målsettinger.
Komiteen viser til
at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ble etablert i 2007. Mandatet
er å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, lære av
og forebygge feil og utilsiktede hendelser. Videre skal enheten
utforme læringsinformasjon og fremme forslag til tiltak som understøtter
helsetjenestens bestrebelser på å lære av feil, slik at praksis
blir endret. Komiteen viser til at enheten fra 1. juli
2012 mottar og behandler meldinger om uønskede hendelser i samsvar
med endring av spesialisthelsetjenesteloven § 3-3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 177 S (2011–2012)
der det fremmes forslag om bedre kvalitet og pasientsikkerhet i
helsetjenesten. Der trekker disse medlemmer frem
bl.a. behovet for å opprette en havarikommisjon for helsesektoren,
som kan gi en uavhengig granskning av alvorlig uheldige hendelser
og bidra til læring og forbedringer. Formålet med en slik havarikommisjons
undersøkelser er å utrede forhold som antas å ha betydning for forebyggelse
av ulykker i helsesektoren.
Det foreslås bevilget 8,1 mill. kroner for 2013 mot
8 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.
Komiteen merker seg
at antall ordinære klagesaker også i 2011 har økt, fra 143 til 151,
og at saksbehandlingstiden også har økt noe i 2011, til 4,59 måneder,
som er over normaltiden på 4 måneder. Komiteen merker
seg at det er satt inn økt kapasitet på saksbehandlingen for å bedre
på dette
Det foreslås bevilget 58,8 mill. kroner for
2013 mot 56,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.
Komiteen viser til
at ordningen fra 1. september 2009 skal ivareta pasienter og brukernes
behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og sosialtjenesten, med unntak av miljørettet
helsevern, samt sosiale tjenester som sorterer under arbeids- og
velferdsforvaltningen.
Komiteen vil fremheve viktigheten
av pasient- og brukerombudet.
Komiteen vil understreke at ombudet
utøver sin virksomhet selvstendig og uavhengig.
Komiteen registrerer at det foretas
en evaluering av utvidelse av ordningen i 2012. Komiteen ser
positivt på at evalueringen skal omfatte blant annet en vurdering
av ombudets formål, arbeid med enkeltsaker og aktiviteter som bidrar
til kvalitetsforbedring i tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er en utfordring
at ombudstilbudet til andre grupper som funksjonshemmede ikke er tilfredsstillende.
Disse medlemmer registrerer at
det er varslet en evaluering av utvidelsen av ombudsordningen i
løpet av 2012, og vil vurdere behovet for ytterligere bevilgninger
etter dette. Regjeringen legger opp til samme økonomiske ramme i
2013 som i revidert budsjett for 2012.
Komiteen forventer
at Helsedirektoratets vurderinger av ombudenes muligheter til å
ivareta sine oppgaver på en grundig og tilfredsstillende måte blir en
del av en slik evaluering.
Komiteen vil bemerke at ombudene
har hatt en økning i antall henvendelser på 7 prosent i 2011, og
at en del av økningen kommer fra kommunene ifølge årsrapporten for
ombudet for 2011.
Komiteen merker seg at over 50
prosent av sakene fra kommunehelsetjenesten i 2011 gjaldt allmennlegetjenesten,
og 20 prosent av sakene gjaldt sykehjem.
Fratrukket 1,5 mill. kroner til opptrekksrenter
for lån til og med 2007 (post 91) som er utenfor rammesystemet,
foreslås det bevilget 111 959,5 mill. kroner for 2013 mot 106 200,7
mill. kroner på tilsvarende poster i saldert budsjett for 2012.
Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2012 på tilsvarende poster 106 830,9 mill. kroner.Det er overført 3,3 mill. kroner fra
2011 til 2012.Det foreslås netto flyttet
56,8 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen ønsker å
fremheve at de regionale helseforetakenes ansvar er å sørge for
at befolkningen i sin region får tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester.
Spesialisthelsetjenesten løser de oppgaver som krever kompetanse
og ressurser ut over det som dekkes gjennom primærhelsetjenesten.
Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling
og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer
og helseplager og fyller dermed en viktig funksjon i en helhetlig
behandlingskjede.
Komiteen viser til at Samhandlingsreformen ble
innført i 2012. Fra 1. januar trådte to nye lover i kraft, lov om
folkehelsearbeid, jf. Prop. 90 L (2010–2011) og lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester, jf. Prop. 91 L (2010–2011). Samtidig
ble Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015, jf. Meld. St. 16 (2010–2011),
gjeldende. Dette har ført til endringer for spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil understreke
at når kommunene stadig får mer ansvar i forbindelse med Samhandlingsreformen,
må nedbygging eller endring av tilbud i spesialisthelsetjenesten
tilpasses utbyggingstakten i kommunesektoren.
Komiteen vil vise til at helseforetakene
deltar i en rekke pilotprosjekter og forsøksordninger i samarbeid
med kommunene for å finne bedre samhandlingsløsninger. Det er etter komiteens mening svært
positivt, og det er viktig at helseforetakene bidrar faglig og økonomisk
sammen med primærhelsetjenesten for å utvikle gode, sammenhengende
tjenester til pasientene.
Komiteen mener det er viktig
at befolkningen sikres et likeverdig helsetilbud hvor alle har tilgang til
god helsehjelp, uavhengig av bosted og økonomi.
Komiteen vil understreke at moderne
medisinsk behandling krever bredt sammensatte personellgrupper med
ulik kompetanse, og understreker betydningen av at sykehusene sikrer
og utnytter kompetanse på en god og riktig måte.
Komiteen vil i denne sammenheng
understreke den kompetansehevingen som har vært i de akuttmedisinske
tjenestene, og vil understreke betydningen av at personell som arbeider
medisinsk utenfor sykehus, har kompetanse i så vel somatisk som
psykisk helse.
Komiteen vil vise til at i overkant
av 2 mrd. kroner av tildelingen til de regionale helseforetakene blir
brukt på forskning, og at dette kommer i tillegg til forskning som
skjer gjennom universiteter og høyskoler og tildelinger gjennom
Forskningsrådet.
Komiteen vil vise til at pasienter
ofte har behov for hjelp fra flere ulike deler av helsetjenesten; særlig
gjelder dette pasienter med kroniske sykdommer og sammensatte og
langvarige behandlingsforløp. Komiteen mener det
er viktig å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunehelsetjenesten. Komiteen mener det er avgjørende
å utvikle gode samarbeidsmodeller.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at pasientenes og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester
må være utgangspunkt for den politiske styringen av sykehusene,
og vil vise til at det de siste årene har vært en økning i antallet
som får hjelp og behandling i helseforetakene samtidig som ventetiden
har blitt redusert. Antallet behandlinger og utredninger i perioden
2005–2011 er økt med vel 1,4 millioner. Prognosen for 2012 gir en
økning på om lag 1,7 millioner flere utredninger og behandlinger
ved norske sykehus sammenliknet med 2005. Flertallet vil
videre vise til at behandlingsresultatene i den samme perioden også
har vært meget gode, et eksempel på det kan være at man har nær
halvert dødeligheten ved hjerteinfarkt siden 2005. Den samme utviklingen
i resultat av behandling har man også hatt for en rekke andre alvorlige
sykdommer. Flertalletviser
også til at man nå har økonomisk kontroll ved de aller fleste helseforetak,
noe som fører til et historisk høyt investeringsnivå for sykehusene
våre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti reagerer på regjeringspartienes
selektive utvelgelse av faktagrunnlag når man omtaler tilstanden
i sykehussektoren. Disse medlemmer viser til at når
regjeringen overtok styringen i 2005, var det i underkant av 200 000
som ventet på behandling i sykehusene. Det var ved utgangen av 2011
over 280 000 pasienter som ventet på behandling. Disse medlemmer erkjenner
at det er en positiv utvikling så langt i 2012. Disse medlemmer viser
likevel til at ventelistene erfaringsmessig går opp ved slutten
av året. Det er etter disse medlemmers syn derfor
for tidlig å konkludere om hvordan ventelisteutviklingen i praksis
har vært i 2012. Disse medlemmer understreker at
den langsiktige trenden under den sittende regjering er det motsatte
av det flertallet forsøker å gi inntrykk av. Disse medlemmer mener
det er uholdbart at 280 000 pasienter venter på behandling i norske
sykehus. Disse medlemmer mener det er spesielt urovekkende
at disse pasientene i snitt fortsatt venter over to måneder på nødvendig
behandling.
Komiteen er glad for
at den medisinske utviklingen verden over har bidratt til og fortsatt
bidrar til at kvaliteten på behandlingen blir bedre for en rekke sykdommer. Komiteen er
svært tilfreds med at utviklingen i norske og internasjonale fagmiljøer
på denne måten bidrar til en utvikling som reduserer dødeligheten
for en rekke alvorlig sykdommer.
Komiteen mener det er viktig
at befolkningen sikres et likeverdig helsetilbud hvor alle har tilgang til
god helsehjelp, uavhengig av bosted og økonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener dette best ivaretas av en godt utbygd offentlig spesialisthelsetjeneste,
slik vi har i dag.Flertallet vil
vise til OECDs rapport «Health at a glance», som viser at Norge
er ett av landene som bruker mest på helsetjenester i verden, og
at samme rapport viser at vi er blant verdens beste på overlevelse
av kreft, hjerneslag og akutt hjerteinfarkt. Samme rapport viser
videre at Norge bruker 0,8 prosent av de totale helseutgiftene på
administrasjon, og dette er lavt sammenlignet med gjennomsnittet
for OECD-land på 3 prosent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den nevnte OECD-rapport, «Health
at a Glance 2011», gir et annet bilde av indikatorene og sammenligningene
av nasjonale helsesystemer enn det komiteens flertall bestående
av regjeringspartiene beskriver. Regjeringen har også tidligere
vist til tall fra OECD om kreftoverlevelse, slag og infarkt og sagt
de viser at Norge er i verdenstoppen. Men å trekke en slik slutning
har både Kreftregisteret og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
advart mot, jf. oppslaget «Stryk for selvskryt» i Dagens Næringsliv
15. august 2012, grunnet usikkerhet rundt tallene, ulikheter i rapportering,
screening, m.m. I oppslaget slår Bjørn Møller ved Kreftregisteret,
som er ansvarlig for de norske tallene for kreft i OECDs rapport,
at OECDs rapport bare nevner tre krefttyper, og han slår fast at
tallene ikke gir grunnlag for å påstå at Norge ligger i verdenstoppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tallene som er innrapportert til OECD, varierer stort fra
land til land. Disse medlemmer viser til at Norge
har rapportert inn omsorgskostnader eksempelvis knyttet til eldreomsorg
som en del av sine utgifter til helsesektoren. En rekke andre land
som Norge normalt sammenligner seg med, har holdt slike kostnader
utenfor og har bare oppgitt kostnader til spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer mener derfor det er lite hensiktsmessig å ensidig
bruke rapporten fra OECD til å beskrive ressursbruk i helsesektoren. Disse
medlemmer viser i den sammenhengen til rapporten «Helseutgifter
i Norge, Ressursforbruket sammenlignet med andre land». Rapporten
er utarbeidet av Høgskolen i Hedmark og forfattet av Bjarne Jensen
som påpeker at OECD-tallene inneholder en rekke svakheter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til foretaksmøtene helse- og omsorgsministeren har med de
regionale foretakene, hvor det er blitt stilt krav på viktige områder. Flertallet imøteser
at krav på viktige områder som satsing på rus og psykiatri, raskere
kreftbehandling, fortsatt reduksjon av ventetider, rask utsendelse
av epikriser, fokus på kvalitet og pasientsikkerhet og fristbrudd
videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at det forekommer
regionale ulikheter i sykehustilbudet. Dette bryter med det grunnleggende
prinsippet om at alle har rett til likeverdige helsetjenester. Samdata-rapport
2009 viser regionale forskjeller i helsetilbudet, blant annet innen psykisk
helsevern for barn og unge. I rapporten «Ventetider og pasientrettigheter»
2010 fra Norsk pasientregister (NPR) fremkommer regionale forskjeller
både i rettighetstildeling og ventetid. Det står blant annet følgende:
«Det er variasjoner i rettighetstildeling mellom og
innenfor ulike sektorer og regioner. For somatisk sektor er det
store regionale variasjoner i hvor stor andel av pasientene som
gis prioritet. I 3. tertial 2010 gav Helse Midt-Norge prioritet
til 69 prosent av pasientene, mens Helse Nord prioriterte 48 prosent
av pasientene. Innen psykisk helsevern for voksne varierte andelen
pasienter med prioritet fra 85 prosent (Helse Midt-Norge) til 67
prosent (Helse Nord). Innen psykisk helsevern for barn og unge varierte
andelen rettighetspasienter mellom 84 prosent (Helse Nord) og 93
prosent (Helse Sør-Øst). Innen TSB er forskjellen mellom regionene
mindre.
(…)
Gjennomsnittlig ventetid
er høyest i Helse Midt-Norge med 94 dager 2010, mens den er lavest
i Helse Sør-Øst med 72 dager.»
Disse medlemmer vil vise til
at det for snart ti år siden var 43 lokale helseforetak; i dag er
det 23. Med større helseforetak får de regionale helseforetakene
en mindre rolle. Dagens struktur med halve Helse-Norge i ett regionalt
helseforetak og hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst RHF bereder
også grunnen for at de regionale helseforetakene blir overflødige.
I noen tilfeller kan grensene mellom regionale helseforetak hindre
løsninger til beste for befolkningen. Begrunnelsen for å slå sammen
Helse Sør RHF og Helse Øst RHF i 2007 var nettopp at foretaksgrensen
hindret de beste løsningene. Foretaksgrensene mellom Helse Vest
RHF og Helse Midt-Norge RHF og mellom Helse Midt-Norge RHF og Helse
Sør-Øst RHF er eksempler på områder der omstillinger i sykehustilbudet
burde utvikles på tvers av regiongrensene. Det er gjort en god jobb
i styrende og administrative organer i de regionale helseforetakene.
Likevel mener disse medlemmer at det er behov for
en tydeligere politisk styring av sykehusene. Dette har det dessverre
vist seg å være vanskelig å sikre innenfor eksisterende styringsmodell.
Komiteen viser til
at regjeringen i budsjettet slår fast at den vil videreutvikle samhandlingen
mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner.
Komiteen viser til at regjeringen
har inngått en samarbeidsavtale på nasjonalt nivå, samt til regjeringens
oppfordring til kommunene om å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle
organisasjoner og frivilligheten i kommunen.
Komiteen viser til at samarbeidsavtalen
om leveranser av helse- og sosialtjenester mellom regjeringen og
hovedorganisasjonen Virke ble inngått 3. oktober 2012. Samarbeidsavtalen
fastsetter prinsipper for overordnet strategisk samarbeid mellom staten
og ideell sektor knyttet til ideell sektors leveranser av tjenester
på helse- og sosialområdet etter avtale med staten.
De ideelle organisasjonene innen helse- og sosialsektoren
er uavhengige og selvstendige virksomheter som arbeider for å avhjelpe
helsemessige eller sosiale behov i samfunnet. Virksomhetene har
ikke profitt som formål og benytter eventuelt overskudd utelukkende
til å drifte og tilby allmennyttige tjenester. Offentlig sektor
produserer i hovedsak helse- og sosialtjenester i egen regi, men
er også avhengig av å kjøpe helse- og sosialtjenester av andre.
Samarbeidsavtalen anerkjenner, styrker og synliggjør den viktige rollen
som ideelle aktører spiller i den norske velferdsstaten. Overordna
prinsipper for god samhandling er kvalitet, god bruk av offentlige
midler, langsiktighet og forutsigbarhet, uavhengighet, mangfold og
dialog. Komiteen mener at samarbeidsavtalen mellom
regjeringen og Virke er en viktig avtale som må få gjenklang i forhandlinger
og avtaleinngåelser mellom ideell sektor og det offentlige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at de politiske partiene
på Stortinget burde ha blitt invitert inn til å være deltakere i
denne avtalen. Det vises i den sammenheng til at det også var et
ønske fra de frivillige organisasjonene, men det ble avvist av regjeringen.
Disse medlemmer mener at hvert
av de fire regionale helseforetakene for 2013 skal bli pålagt å kjøpe
tjenester fra de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene
i minst like stor grad som i 2011.
Disse medlemmer vil vise til
NOU 2011: 11, Innovasjon i omsorg, avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet
16. juni 2011. Disse medlemmer viser til at utvalget
mener det bør være en målsetting at 25 prosent av den samlede virksomhet i
omsorgssektoren blir organisert og drevet som ideell virksomhet
innen 2025. Disse medlemmer vil understreke at det
må være et mål å øke de ideelle aktørenes andel av omsorgstilbudet
i framtiden.
Disse medlemmer viser til at
det er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet
med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Disse
medlemmer viser til at mange virksomheter er i en akutt
situasjon og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må
tiltak iverksettes raskt for å forhindre at de ideelle aktørenes
andel av omsorgstilbudet blir mindre i tiden som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er positivt at sykehusene bruker penger på medisinsk forskning. Disse medlemmer viser
til at de regionale helseforetakene medfører at forskningen blir
«regionalisert». Disse medlemmer mener forskningsmidlene bør
brukes på de beste forskningsprosjektene og mener forskningen ville
vært bedre tjent med ikke å være underlagt finansieringen til de
regionale helseforetakene. Disse medlemmer understreker
at selv om forskningen fortsatt fysisk vil finne sted i helseforetakene,
bør finansieringen av den samles på ett sted.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil trekke frem at det er riktig når den politiske styringen av
helseforetakene rettes inn mot resultater for pasientene, og imøteser
at det nå stilles nye krav på viktige områder som kreftbehandling. Flertalletviser til at helseforetakene måles på
resultater, og mener dette sammen med krav til pasientbehandling
bidrar til fokus på et viktig forbedringsarbeid i helseforetakene.
Komiteen vil vise
til at pasienter ofte har behov for hjelp fra flere ulike deler
av helsetjenesten; særlig gjelder dette pasienter med kroniske sykdommer
og sammensatte og langvarige behandlingsforløp. Komiteen mener
det er viktig å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunehelsetjenesten og viser til arbeidet som blir gjort i
Samhandlingsreformen.Komiteen mener det
er avgjørende å utvikle gode samarbeidsmodeller.
Komiteen viser til at mange kommuner
og helseforetak har utarbeidet gode modeller og har god erfaring
med samarbeid som bidrar til bedre pasientbehandling. Komiteen vil
i denne sammenheng trekke frem følgetjenesten, der ansvaret fra
1. januar 2010 ble overført fra kommunene til de regionale helseforetakene,
og vil understreke at gravide må sikres vurdering av behovet for
følgetjeneste når reiseveien tilsier dette.
Komiteenvil
også vise til lysbehandling til psoriatikere, som er et viktig behandlingstilbud
for gruppen, og hvor mange pasienter vil få en kortere reisevei
når tilbudet bygges videre ut. Komiteen viser til
at komiteen i budsjettinnstillingen for 2011 sa følgende om behovet
for lysbehandlingsenheter:
«Norsk Psoriasisforbund har anslått at behovet vil
være langt på vei dekket med ti nye enheter. Komiteen vil peke på
at det vil ligge godt til rette for å etablere slike enheter i de
distriktsmedisinske sentrene som nå kommer med samarbeid mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.»
Komiteenmener
behandlingstilbudet til psoriatikere er et eksempel på hvordan samhandling
og nære helsetjenester kan gi besparelser for den enkelte pasient
og for samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i
statsbudsjettene for 2010 og 2011 listet opp konkrete målbare mål
for helseforetakene. Disse målene ble mer uklare for 2012 og er
blitt enda mer uklare for 2013.
Disse medlemmer mener det skal
stilles følgende tydelige krav til de regionale helseforetakene:
Gjennomsnittlig ventetid
skal reduseres ytterligere. Ventetidsreduksjonen må være sterkest innenfor
psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
De psykiatriske poliklinikkene må øke antall konsultasjoner til
tre daglig per ansatt behandler.
Fristbrudd for rettighetspasienter kan
ikke aksepteres. Pasienter som har fått innfridd rett, skal kunne
velge å få behandling umiddelbart der ventetiden er kortest, og
bli kontaktet når fristen er i ferd med å brytes.
100 prosent av epikrisene skal være sendt
ut innen sju dager etter utskrivning.
Private og ideelle samarbeidspartnere skal
sikres forutsigbare rammebetingelser. Anbud og kontrakter skal utformes
slik at de sikrer forutsigbarhet, et mangfold av tilbud og valgfrihet
for pasientene.
Omlegginger av tilbud som følge av målene
i Samhandlingsreformen skal ikke skje raskere enn det kommunene
er i stand til å håndtere av nye oppgaver.
Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten
innenfor somatikk i alle helseforetakene.
Alle regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dagens styringsmodell
for helsesektoren ikke er hensiktsmessig, og ønsker at det utarbeides
et alternativ. Slik disse medlemmer ser det, er det
viktig at det sikres en politisk styring av sykehussektoren. Derfor
ønsker disse medlemmer å legge ned de regionale helseforetakene
og gi større frihet og mer ansvar til de lokale helseforetakene
innenfor rammene av en nasjonal helsepolitikk. Disse medlemmer vil
at Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan som fastsetter den
overordnede strukturen og trekker opp klare prioriteringer for helsevesenet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet
med en ny nasjonal helse- og sykehusplan i 2013. Planen skal forankre
utviklingen av spesialisthelsetjenesten både lokalt og nasjonalt
og behandles av Stortinget. Denne planen skal inneholde en oversikt
over investerings- og vedlikeholdsbehovet i sektoren, et nytt investeringsregime
og minimumskrav til hva ulike typer sykehus skal inneholde av funksjoner,
samt utviklingen av prehospitale tjenester, herunder luftambulansetjenesten.»
Komiteen viser til
økende oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet. Komiteen viser
til viktigheten av å måle kvalitet og pasientsikkerhet for å kartlegge
områder for forbedring og for å måle fremgang og viser til at resultatene
av undersøkelsene er blitt offentliggjort. Komiteen mener
det er viktig at både det enkelte sykehus og pasienter har tilgang
til slik informasjon, og vil også trekke frem at flere sykehus har
gode erfaringer med en større åpenhetskultur. Et eksempel er Sykehuset
Østfold som publiserer feil som meldes til Helsetilsynet på egne nettsider.
Komiteen viser til at sykehusinfeksjoner
forårsaker mange ekstra unødvendige liggedøgn i sykehus, og vil
i denne sammenhengen trekke frem Ahus, som gjennom målrettet arbeid
har klart å redusere sykehusinfeksjoner vesentlig. Komiteen imøteser den
varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at også 2012 har
vært preget av mange avsløringer om svikt når det gjelder kvalitet og
pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til pasientsikkerhetskampanjen
«I trygge hender» i regi av Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Disse
medlemmer mener at svikten i sikringen av kvalitet og pasientsikkerhet
både skyldes manglende systematisk arbeid og mangel på prioritering
av dette arbeidet fra ledelsen av virksomheten. Derfor er kvaliteten
og pasientsikkerheten i det norske helsevesenet i altfor stor grad
avhengig av fagligheten hos den enkelte ansatte og av at den enkelte
ansatte ikke gjør feil. Det skaper en stor risiko for at enkeltfeil
oppstår, og at uheldige kulturer og systemer får utvikle seg.
Disse medlemmer mener også at
det er viktig at styrene følger med på om det er rapporter fra Helsetilsynet
om helsetjenesten generelt eller andre virksomheter som er aktuelle
å bruke som grunnlag for å sikre arbeidet med kvalitet og sikkerhet
i egen virksomhet.
Disse medlemmer mener at høy
kvalitet på utredning og behandling og forbedring når det gjelder
pasientsikkerhet, alltid vil understøtte god økonomistyring, bl.a.
ved at kostnader reduseres når antallet sykehusinfeksjoner eller
operasjonskomplikasjoner går ned.
Disse medlemmer mener at det
er avgjørende å etablere en forståelse i helseforetakene for at
god styring av kvalitet og pasientsikkerhet er minst like viktig
som en god økonomistyring. Disse medlemmer mener
at det ikke er en motsetning mellom god kvalitetsstyring og god
økonomistyring, men det er heller ikke en sammenheng som gjør at
god økonomistyring gir god kvalitetsstyring. Et slikt arbeid må
starte på toppen, slik at helse- og omsorgsministeren i foretaksmøtet
og oppdragsbrevene legger minst like sterk vekt på betydningen av
kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet som arbeidet med økonomisk
kontroll.
Disse medlemmer viser til Innst.
177 S (2011–2012) der det fremmes forslag om bedre kvalitet og pasientsikkerhet
i helsetjenesten. Disse medlemmer trekker her frem
en rekke konkrete tiltak og endringer som kan gjøres i helsetjenesten
for å sikre bedre og balansert ledelse, grundige og gode kvalitetssystemer
og en mer åpen, lærende og sikkerhetsfokusert kultur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det hittil har manglet en helhetlig strategi for å redusere omfanget
av uheldige hendelser. Disse medlemmer mener det
er behov for en rekke tiltak for å bedre pasientsikkerheten. Disse
medlemmer viser til Innst. 185 S (2010–2011) der Fremskrittspartiet
foreslo ni konkrete tiltak for å styrke arbeidet mot uheldige hendelser
i helsevesenet. Disse medlemmer mener regjeringen bør
innføre disse forslagene i forbindelse med stortingsmeldingen om
kvalitet og pasientsikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den siste rapporten
fra Helsedirektoratet om ventetider og pasientrettigheter, 2. tertial 2012,
som viser at det nå står 265 407 pasienter i kø i spesialisthelsetjenesten.
Første tertial 2006 var det registrert 199 938 pasienter som ventet
på helsehjelp, mens det i 2001 var registrert om lag 270 000 ventende.
Disse medlemmer viser til at
den gjennomsnittlige ventetiden innen somatikken var 72 dager per
2. tertial 2012, noe som er en nedgang på 2 dager fra samme periode
i 2011, men en økning på 2 dager i forhold til nivået fra 2008.
Somatikken utgjør over 90 prosent av aktiviteten og henvisningene
innen spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser
til at innenfor psykisk helsevern for barn og unge og for tverrfaglig
spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere er ventetiden til
behandling henholdsvis 3 og 9 dager kortere og uendret i 2. tertial
2012 enn tilsvarende periode i 2011. Dette er i samsvar med oppdragsdokumentets
mål om at ventetiden for disse gruppene ikke bare skal være stabil,
men reduseres. Samtidig er ventetiden fortsatt for lang, og det er
betydelige regionale variasjoner.
Disse medlemmer viser til Innst.
174 S (2011–2012) om å styrke pasientenes rettigheter ved fastsettelse
av frist for behandling og ved brudd på behandlingsfristen. I forslaget
vises det til at pasientenes rettigheter ved fristbrudd ikke ivaretas
tilstrekkelig med dagens system. Disse medlemmer mener
dagens krav om at pasienten selv skal ta kontakt med HELFO ved brudd
på behandlingsfristen, ikke er i samsvar med lovens intensjon, som
er å sikre at pasienten får behandling i rett tid. Det foreslås derfor
at «pasienten samtidig med fastsettelse av en individuell frist
for behandling også gis informasjon om behandlingstid og -sted»,
samt at «det helseforetaket som har ansvar for å gi helsehjelpen,
også får plikt til å informere HELFO umiddelbart dersom den individuelle
behandlingsfristen ikke kan overholdes, og at HELFO da får ansvar
for å gi pasienten et behandlingstilbud. Pasienten skal informeres
om dette på en forståelig måte, og slik at det styrker muligheten
for at pasientens rettigheter blir ivaretatt.»
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen nå har sendt ut et lovforslag på høring som følger
opp dette forslaget.
Disse medlemmer viser til at
ventetiden på kreftbehandling er uakseptabelt lang, til tross for
at statsministeren har lovet en garanti om behandling innen 20 virkedager. Disse
medlemmer mener regjeringen umiddelbart bør innføre en ordning
med pakkeforløp innen kreftomsorgen etter modell fra Danmark. Det
vises i den anledning til Innst. 418 S (2010–2011) der det fremgår
at man har hatt stort effekt av dette i Danmark.
Disse medlemmer viser til at
opposisjonen gjennom de siste årene har fremmet en rekke forslag om
konkrete tiltak som skal bedre kreftbehandlingen. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:51 S (2009–2010) og Innst. 204 S (2009–2010) om omdannelse
av Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter. Disse
medlemmer mener disse forslagene ville sikret større muligheter
for forskning og behandling av kreft. Disse medlemmer viser
videre til Innst. 316 S (2009–2010), der en samlet opposisjon foreslår
18 konkrete tiltak for å forsterke innsatsen mot kreft. Disse
medlemmer mener behandlingsgarantien for kreftbehandling
som regjeringen har lovet skal være på 20 virkedager, lettere kunne
nås dersom man hadde gjennomført forslagene i Innst. 418 S (2010–2011). Disse
medlemmer mener opposisjonens forslag også ville sikret pasientene
tilstrekkelig oversikt over ventetider ved det enkelte sykehus.
Disse medlemmer mener det trengs
en samlet plan for å styrke norsk kreftbehandling, noe det har vært
tatt til orde for av opposisjonen gjennom alle disse forslagene
som har vært eller er til behandling i Stortinget gjennom de siste
to årene. Disse medlemmer er kjent med at det nå
er på høring et utkast til ny kreftstrategi. Dette utkastet svarer
ikke til de eksisterende behovene for oppbygging av kapasitet innen
diagnostisering, behandling og rehabilitering på kreftområdet. Disse
medlemmer mener det heller burde blitt utarbeidet en konkret
plan for å utvikle tilstrekkelig kapasitet på området.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har stilt krav overfor sykehusene at det for kreftpasienter
ikke skal gå mer enn 20 dager fra de får henvisningen til de har
igangsatt behandling. I løpet av denne tiden skal også patologen
gjøre jobben sin med å stille den presise kreftdiagnosen som anviser
behandlingsmetode. Skal fristen overholdes, kan ikke patologen benytte
mer enn seks dager ifølge beregninger fra fagmiljøet. Antall prøver
som har kommet til patologilaboratoriene, har økt med om lag 15
prosent de siste fem årene, mens antall legestillinger har vært
uendret. Den medisinske utviklingen har ført til at arbeidsmengden
ved hver enkelt kreftprøve øker. I tillegg til økningen i antall
prøver kreves det i dag mange flere supplerende undersøkelser for
å kunne gi riktig og målrettet behandling. Radiologi er en annen
flaskehals innen kreftbehandlingen. Billedanalyser er nødvendige
både for å påvise kreft og eventuell spredning og for å måle resultater
av behandling. Disse medlemmer forventer at regjeringen
rydder unna ulike flaskehalser slik at regjeringens kreftstrategi
blir reell.
Komiteen viser til
at avtalespesialister utgjør en viktig ressurs og står for en stor
del av den polikliniske aktiviteten. Komiteen vil
presisere at de regionale helseforetakene har ansvar for geografisk fordeling
av legespesialister, og at det også i byregioner må være et mål
om desentraliserte tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyreviser til den ledige kapasiteten
som er tilgjengelig hos private avtalespesialister og i private
sykehus i inn- og utland.Disse medlemmer mener
det vil være hensiktsmessig å øke bruken av disse, all den tid ventetiden
og ventelistene for behandling og rehabilitering er lange.Dissemedlemmerviser til at det er bedre at folk får
rask behandling slik at de kan vende tilbake til arbeid fremfor
å motta sosiale ytelser. Dette vil også slik disse medlemmerser det bidra til økt livskvalitet for
pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet derfor øker bevilgningen til kjøp av private
plasser med 750 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2013. Disse
medlemmer forutsetter at disse pengene bevilges til helseforetakene
etter ordinær fordelingsnøkkel, men de forutsettes benyttet utelukkende
til kjøp av privat kapasitet av private og ideelle aktører.
Disse medlemmer mener videre
det er grunn til å vurdere om man bør opprette flere private avtalehjemler.
Komiteen viser til
at satsingen på habilitering og rehabilitering blant annet vil bidra
til etablering av flere lærings- og mestringssentre, som kan drives sammen
med frivillige organisasjoner. Dette vil bidra til bedre helse og
livskvalitet for mange pasienter, herunder diabetikere, hjerte-
og lungesyke, pasienter som er rammet av kreft m.fl. En slik satsing
vil være i tråd med Samhandlingsreformens mål om å forebygge bedre
for å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til en gjennomgående
svikt i tilbudet om habilitering og rehabilitering, som fører til
at pasienter ikke får tilstrekkelig opptrening ved sykdom, skade
eller funksjonshemning. Den neste helsepolitiske hovedsatsingen
bør derfor være innenfor habilitering og rehabilitering. Et bedre
opptreningstilbud vil sikre at flere mennesker får mulighet til
å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Denne satsingen
er en investering i mer frihet og bedre livskvalitet for mange mennesker.
Samtidig er dette god samfunnsøkonomi, fordi det gir flere mennesker
mulighet for å delta i arbeidslivet og reduserer behovet for helse-
og omsorgstjenester.
Disse medlemmer viser til fokuset
habilitering og rehabilitering hadde i Innst. 212 S (2010–2011)
om Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener i
den sammenheng at det er bekymringsfullt at rehabiliteringstjenesten
i mange helseforetak nå er truet av nedbygging. Disse medlemmer mener
rehabiliteringstjenesten må styrkes både i regi av primærhelsetjenesten
og også i spesialisthelsetjenesten. Det er avgjørende for mange
pasientgrupper at rehabiliteringen starter så raskt som mulig for
å oppnå best mulig resultat. Disse medlemmer vil
derfor hindre nedbygging av rehabiliteringstjenesten i helseforetakene
før primærhelsetjenesten har bygd opp tilstrekkelig kapasitet til
å yte tjenester av minimum samme omfang og kvalitet.
Disse medlemmer har merket seg
at rehabiliteringstilbudet innen spesialisthelsetjenesten for personer
med multippel sklerose er ulikt etter hvor man bor i landet. Disse
medlemmerser det som viktig
at det er gode rehabiliteringstilbud til personer med multippel
sklerose i alle helseregionene. Disse medlemmerhar merket seg at det er to spesialiserte
rehabiliteringssentre for multippel sklerose, Eiksåsen MS-senter
og MS-senteret Hakadal. Disse medlemmervil be regjeringen legge til rette for
at alle personer med multippel sklerose som har behov for den spesialiserte
rehabiliteringen som er ved disse sentrene, får tilgang til denne,
uansett bosted i landet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med
en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.»
Komiteen viser til
at budsjettforslaget innebærer en samlet økning til drift på 1 950
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Beløpet fordeler seg
med 206 mill. kroner til videreføring av høyere aktivitet i 2012,
1 609 mill. kroner til reduserte ventetider, generell økt pasientbehandling
og kvalitet, 100 mill. kroner til en ekstra innsats i 2013 for pasienter
som venter på brystrekonstruksjon, og 35 mill. kroner til gjennomføring
av ny kreftstrategi.
Komiteen viser til at det legges
opp til en vekst i pasientbehandlingen på ca. 2 prosent fra anslag
for 2012, og at det legges til rette for en vekst på 6,5 prosent
innenfor poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling,
laboratorier og radiologi. For pasientbehandling som omfattes av ISF-ordningen,
legger regjeringen til rette for en vekst på 1,7 prosent, inkludert
midlene til brystrekonstruksjon. Til fradrag i vekstanslaget kommer
økt pasientbehandling i kommunene – anslått til å utgjøre 0,8 prosent
av pasientbehandlingen omfattet av ISF.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik
II foreslo å innføre nøytral moms i staten for Statsbudsjettet 2006.
Dette ble fjernet av Stoltenberg II. NHO har gjort beregninger som
viser at dette kunne spart foretakene for 3,2 mrd. kroner. Dette
er penger som kan brukes til mer pasientbehandling.
Disse medlemmer foreslår at det
innføres en nøytral momsordning for staten, herunder helseforetakene. Disse
medlemmer viser til at en slik ordning i dag eksisterer
for kommunene gjennom en momskompensasjonsordning.
Innen en rekke områder, som vaskeri, renhold, kantine
og vakthold, er det naturlig at private aktører kan utføre tjenester
på en vel så hensiktsmessig måte som foretakene selv. Gode anbudsrunder
der aktørene stiller på lik fot med foretakene, vil legge til rette for
at den som tilbyr de beste tjenestene til riktig pris, får utføre
oppdraget.
Disse medlemmer viser til at
dagens system innebærer at helseforetakene får et sterkt insentiv
til å organisere slike tjenester selv, noe som i praksis risikerer
å gå på bekostning av både administrative ressurser, areal, investeringsmuligheter
og kostnadseffektivitet. Foretakene må betale 25 prosent moms ved
kjøp av tjenester, noe som betyr at private aktører må levere tjenester
18–20 prosent billigere enn om tjenesten skal utføres av foretakene
selv, som NHO påpekte i et brev til regjeringen av 1. september 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene
går gjennom sin virksomhet med tanke på effektivisering og konkurranseutsetting
av tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre midler
til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold, vaskeri,
vaktmestertjenester etc.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at 280 000 mennesker sto på venteliste for pasientbehandling
ved utgangen av 2011. Disse medlemmer mener det er
behov for et løft for pasientbehandlingen for å redusere ventelistene.
Disse medlemmer mener det er
mulig å redusere ventelistene med 50 000 personer i 2013. Disse
medlemmerviser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett der det er avsatt 750 mill. kroner til kjøp av behandlingsplasser
i private institusjoner i tillegg til 750 mill. kroner til økt pasientbehandling
i helseforetakene.
Disse medlemmer sletter i tillegg
1 mrd. kroner av sykehusenes gjeld for å frigjøre ressurser til
investeringer i IKT og medisinsk-teknisk utstyr. Dette vil sammen
med økt ISF-andel, slik disse medlemmer foreslår,
bidra til å styrke pasientbehandlingen ytterligere. Disse
medlemmer mener også det er rom for å redusere ressursbruken
i helseforetakene knyttet til konsulentbruk. Disse medlemmer mener
det er mulig å spare 300 mill. kroner i 2013 gjennom slike tiltak
og forutsetter at midlene benyttes til å redusere ventelister og
ventetider ytterligere.
Disse medlemmer viser til at
mange nødvendige investeringer i helseforetakene blir utsatt av økonomiske
årsaker. Disse medlemmer vil derfor styrke helseforetakenes
finansielle muligheter gjennom å gi statlig garanti for lån opptatt
av helseforetakene. Dette gir helseforetakene betydelig rimeligere
rentebelastning enn hva de har i dag. Disse medlemmer mener
dette både vil bidra til å redusere belastningen på driften av foretakene,
og også bidra til å muliggjøre en rekke nye investeringer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi statlig garanti
for lån til helseforetakene.»
Komiteen viser til
at den største omorganiseringen som noen gang er gjort i norsk helsevesen
som direkte berører ansatte og pasienter, er samordningen av spesialisthelsetjenestens
tilbud i hovedstadsområdet.
Komiteen viser til at hovedstadsprosessen innebærer
en omfattende omstilling for å sikre bedre samordning av spesialisthelsetjenestetilbudene
i Oslo og Akershus. Det er vedtatt at de spesialiserte regionsfunksjoner
skal samles på Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, og at
Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, skal være lokalsykehus for
deler av Oslos befolkning. 160 000 innbyggere fra Alna og Follo
er overført fra Oslo universitetssykehus (OUS) til opptaksområdet
for Ahus fra 1. januar 2011. Ansvar for funksjoner innenfor bl.a.
pediatri og dialyse, samt øre-nese-hals, er overført fra Oslo universitetssykehus
til Vestre Viken.
Komiteen viser til at det gjennomføres
en såkalt redesign av klinikkene i Oslo universitetssykehus for
å samle klinikker som nå er spredt på ulike adresser i hovedstaden.
Hensikten er å sikre bedre kvalitet i pasienttilbud og forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at representanter
for ledelse, ansatte og pasienter ved de berørte helseforetakene
har vært tydelige på at hovedstadsprosessen ville innebære svært
krevende omstillinger som er på grensen av det forsvarlige.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i flere omganger har bedt helse- og omsorgsministeren redegjøre
for status for prosessen, både før igangsetting og underveis. I
Stortinget 12. oktober 2010 uttalte helse- og omsorgsministeren
følgende:
«Jeg forutsetter at Helse Sør-Øst RHF sørger for at
Oslo universitetssykehus har en god dialog med fagmiljøene ved de
tre respektive sykehusene, slik at flyttingen av funksjoner og samling
av fagmiljøer skjer på en forsvarlig og godt planlagt måte – og
slik at gode fagmiljøer ikke forringes som følge av manglende forutsigbarhet
og innflytelse på egen arbeidssituasjon. Når beslutningen er tatt
og flyttingen er tidfestet, skal dette kommuniseres klart og tydelig både
til fagmiljøene og til omverdenen. I en fase med tunge omstillinger
er en kommuniserende ledelse særdeles viktig for å skape forståelse
og bygge tillit.
Ifølge Helse Sør-Øst er tilpasset
bemanning en identifisert risikofaktor i hovedstadsprosessen. Dersom
Ahus skal kunne håndtere det økte pasientgrunnlaget fra 2011, må
bemanningen ved Ahus økes. Dette er tenkt gjort bl.a. gjennom å
legge til rette for overflytting av bemanning fra Oslo universitetssykehus.
Det har vært forsinkelser i denne prosessen, men det legges nå til
grunn at det vil være nok søkere ved de utlyste stillingene ved
Ahus.
Men uavhengig av disse utfordringene har Helse Sør-Øst
forsikret meg om at ingen pasienter skal overføres fra Oslo universitetssykehus
til Ahus før det er sikkerhet for at pasientene vil få et minst
like godt tjenestetilbud ved Ahus.»
Videre utalte helse- og omsorgsministeren 10. juni
2011 følgende i Stortinget:
«Det er viktig å sikre dialog og bygge tillit internt i
organisasjonen. Men dette er ikke nok. Vi må også bygge tillit mot
omgivelsene, og da særlig mot befolkningen.
Min vurdering
er at Oslo universitetssykehus har arbeidet målrettet og konstruktivt
for å sikre et forsvarlig og godt tilbud til pasientene, også i
en krevende omstillingsprosess.
Pasientsikkerhet og
kvalitet er veldig mye av de indikatorene som jeg kan måle etter,
i forhold til helseforetakene, i forhold til sykehusene. Det er
jo ganske imponerende at Oslo universitetssykehus har så gode systemer
for dette, og faktisk er langt fremme, kanskje lengst fremme i landet
på dette området. Det er kanskje ikke så veldig rart at de er det,
siden de er så langt fremme på veldig mange andre områder.»
Disse medlemmer mener at disse
uttalelsene viser at det er stor avstand mellom den øverste politiske
ledelsens oppfatning av situasjonen i forkant og under denne krevende
prosessen og slik den oppleves av dem som faktisk er berørt. Høsten
2012 er det kommet innrømmelser fra ledelsen i Helse Sør-Øst. Avgåtte
direktør Bente Mikkelsen skrev til de ansatte følgende:
«Det er sikkert at overføringen av ansvaret for befolkningen
mellom de to sykehusene kunne vært planlagt og gjennomført bedre,
og at de ansatte har i stor grad måttet bære byrden ved manglene
som har vært.»
Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre hadde
også tidligere uttalt til TV2 i forbindelse med en omvisning på
OUS:
«Det er god grunn til å stille spørsmål ved om denne
prosessen var godt nok planlagt og godt nok gjennomført.»
Disse medlemmer mener dette står
i kontrast til de forsikringer Stortinget fikk underveis i planleggingen
og i begynnelsen av gjennomføringen av disse endringene.
Disse medlemmer viser til at
det er usikkerhet knyttet til om det at hovedstadsprosessen var
for dårlig forberedt (sammenslåingen av OUS og overføring av pasienter
til Ahus), har gått ut over pasientenes liv og helse. Dette er spørsmål
som ikke kan stå ubesvarte. Det er viktig for de berørte, pårørende
og ansatte. Det er også viktig for å lære til fremtidige omstillinger
i helsevesenet og offentlig sektor.
Disse medlemmer vil derfor foreslå
at det nedsettes en uavhengig granskingskommisjon for å se på om
hovedstadsprosessen gikk ut over pasienter liv og helse, og om dette
skyldes at prosessen var for dårlig forberedt. På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette en uavhengig
granskingskommisjon for å se på om hovedstadsprosessen gikk ut over
pasienters liv og helse, og om dette skyldes at prosessen var for
dårlig forberedt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til den utfordrende
omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus. I denne sammenheng
vil disse medlemmer særlig bemerke at det er kommet
klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig infrastruktur,
som for eksempel felles IKT-systemer. Dette er ikke bare et problem ved
OUS, men for hele helsetjenesten.
Disse medlemmer viser til merknader
om IKT-utvikling nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er kommet
klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig infrastruktur som
IKT-systemer i helsetjenesten. Dette problemet har vist seg i forbindelse
med omstillingsprosessen ved OUS, men ikke minst som en utfordring
for samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til at
investeringsnivået på IKT i helsetjenesten i Norge har ligget i
underkant av sammenlignbare land. Manglende felles IKT-infrastruktur
blir et stort problem når det blir større oppgavedeling mellom sykehusene,
og det hindrer samhandling mellom delene av helsetjenesten.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge» av 11. januar
2011, utarbeidet av McKinsey & Company for Norsk Sykepleierforbund
og Den norske legeforening. Der synliggjøres det betydelige gevinstpotensial
ved et IKT-løft i helsetjenesten, både innen pasientsikkerhet, kvalitet
og ressursutnyttelse.
Disse medlemmer mener helseforetakene og
kommunene ikke alene kan bære kostnaden med en nasjonal IKT-satsing
i helsetjenesten innenfor dagens system. Derfor bør det etableres
en statlig finansieringsordning for IKT-satsing i helsetjenesten,
som innebærer at det stilles 10 mrd. kroner til rådighet for alle
helseforetakene og kommunene til etablering av felles IKT-infrastruktur
og -tjenester i løpet av en periode på fem år, gitt i form av en
rentekompensasjonsordning.
Disse medlemmer understreker
at ordningen skal komme både spesialist- og kommunehelsetjenesten
til gode, ikke minst med sikte på bedre samarbeid mellom disse,
noe som med Samhandlingsreformen er blitt enda mer prekært. Målet
for en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og omsorgssektoren
er at pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner følges
av elektronisk pasientinformasjon. Valg av IKT-løsninger skal styres
nasjonalt, og det må sikres at systemene fungerer på tvers av helseforetakene
og mellom forvaltningsnivåene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås
å slette sykehusenes gjeld med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
dette i betydelig grad vil gjøre helseforetakene i stand til å finansiere
nye investeringer i IKT-systemer og i medisinsk-teknisk utstyr. Disse
medlemmer mener at dette sammen med rentekompensasjonsordningen
vil legge grunnlaget for å få et nasjonalt IKT-system implementert
i helsetjenesten i løpet av en 5-års periode.
Disse medlemmer vil understreke
at sletting av helseforetakenes gjeld skal skje etter ordinær fordelingsbrøk
for helseforetakene. Disse medlemmer mener man med
dette grepet unngår å premiere helseforetakene med stor gjeld, og
at man dermed oppnår en rettferdig fordeling.
Komiteen viser til
at om lag 9 prosent av den samlede arbeidsstokken er ansatt i helse-
og omsorgssektoren. Komiteen mener at omfattende bruk
av deltidsansettelser skaper en usikker arbeidssituasjon for den
enkelte ansatte, gjør sektoren til en mindre attraktiv arbeidsplass
og kan bidra til utfordringer knyttet til å ta vare på kompetansen
i sektoren. Arbeidsmiljøloven slår fast deltidsansattes fortrinnsrett
til utvidet stilling. Komiteen understreker at offentlig
sektor skal være en pådriver for å hindre uønsket deltid.
Komiteen understreker at det
er viktig med dialog med partene i arbeidslivet for å komme frem
til konkrete løsninger. Ved ansettelser skal hele stillinger være
hovedregelen.
Komiteen ser positivt
på at helse- og omsorgsministeren i foretaksmøte stiller en rekke
krav for å sikre gode arbeidsvilkår for ansatte i sykehusene. Komiteen vil
trekke frem kravet til at foretakene skal følge ILO-konvensjon 94
som skal motvirke sosial dumping.
Komiteen anser rekruttering av
kompetent arbeidskraft som en av de største utfordringene for helsetjenesten
i årene som kommer. Komiteen understreker viktigheten
av at også helseforetakene stiller opp med tilstrekkelig antall
lærlingeplasser.
Komiteen påpeker at fast ansettelse
skal være hovedregelen i helseforetakene. Det er viktig at arbeidsgiver
oppfyller sitt ansvar for å legge til rette for stabile og gode
arbeidsvilkår. Komiteen mener at utstrakt bruk av
midlertidige stillinger i helseforetakene svekker arbeidsmiljøet
og kan ramme kvaliteten i tilbudet til pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at statsråden
i kraft av sin rolle som eier av helseforetakene tar ansvar for
å sikre mer stabile arbeidsvilkår for ansatte i helsetjenesten.
Komiteen understreker
at psykisk syke pasienter har like stort behov for og krav på akutte
tjenester, inkludert ambulansetransport, som somatisk syke pasienter.
Det er helseforetakenes ansvar å gi et likeverdig tilbud. Komiteen påpeker
helseforetakenes ansvar for kompetanse i sine ambulanser som dekker både
akutte psykiske og somatiske lidelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til ordningen med psykiatriambulanse
i Helse Vest. Disse medlemmer mener at tilbudet om
psykiatriambulanse har vist seg å være målrettet, treffsikkert og
gi et godt tilbud til pasientene. Disse medlemmer mener
det er på tide at ordningen med psykiatriambulanse også innføres
i de øvrige helseforetakene. Disse medlemmer viser
til nærmere omtale av dette i Innst. 184 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen ønsker å videreføre dagens ordning for
innsatsbasert finansiering for sykehusene, med unntak for pasienter som
kommer inn under kommunal medfinansiering. Dette er etter disse
medlemmers syn uheldig med henblikk på den markante nedgangen
vi fikk på ventelistene da andelen var høyere. Det er etter disse
medlemmers syn viktig at pasientbehandlingen i norske sykehus
ikke styres ut fra foretakenes økonomiske rammeoverføringer, men
at den i større grad bestemmes ut fra kapasitet. Ved å øke den innsatsbaserte
finansieringen opp til 50 prosent vil foretakene få insentiver til
å behandle flere pasienter, slik at køene og ventetiden reduseres. Disse
medlemmer viser til at effektivisering innen tjenesten gjennom
å samle de regionale helseforetakene til ett foretak vil frigjøre
ytterligere ressurser som vil komme denne tjenesten til gode.
Disse medlemmer vil endre denne
organiseringen innen utgangen av 2013 og forutsetter at denne prosessen
starter. Det forutsettes at det vil medføre en reell effektiviseringsgevinst
på 150 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til helseforetakenes utstrakte bruk av konsulenttjenester og foreslår
en reduksjon av denne typen utgifter på 300. mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
dagens finansieringsordning gjør at helseforetakene må gå med solide
overskudd for å finansiere investeringer. Dette er ressurser som
kunne vært brukt til pasientbehandling dersom det var egne investeringsmidler
tilgjengelig. Det er etter disse medlemmers syn viktig at
flest mulig blir behandlet raskt, og disse medlemmer vil
derfor øremerke midler til investeringer. Disse medlemmer prioriterer
investeringer i et nytt felles IKT-system for hele helsesektoren,
investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og i nye sykehusbygg. Disse
medlemmer mener at de bevilgningene som foreslås til de
regionale helseforetakene i 2013, ikke er tilstrekkelig til at helseforetakene
kan ivareta sine oppgaver knyttet til pasientbehandling på en god
nok måte og slik få ned helsekøene tilstrekkelig. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der det
derfor foreslås å slette 1 mrd. kroner av sykehusenes gjeld slik
at helseforetakene kan benytte det økte handlingsrommet til nye
investeringer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013
legge frem en sak som belyser tilstanden til norske helsebygg og
medisinsk teknisk utstyr, samt et forslag til finansiering av vedlikeholdsetterslepet.»
Disse medlemmer mener at det
heller ikke er tilstrekkelig med midler knyttet til omstillingsprosesser.
På denne bakgrunn ønsker Fremskrittspartiet å øke bevilgningene
til de regionale helseforetakene med 1,5 mrd. kroner ut over regjeringens
forslag. Disse medlemmer mener disse midlene vil
bidra til økt pasientbehandling samt gode omstillingsprosesser. Disse
medlemmer fremhever at effekter av mindre konsulentbruk
og nøytral moms for helseforetakene kommer i tillegg. Disse
medlemmer peker i tillegg på styrkingen av budsjettet som
statlig garanti for lån i helseforetakene vil gi. Disse medlemmer mener
derfor at helseforetakenes budsjetter til pasientbehandling ville
blitt styrket med over 2,5 mrd. kroner dersom Fremskrittspartiets
alternative budsjett ble vedtatt. Det vil samlet øke behandlingskapasiteten
både i somatikken, psykiatrien og rusbehandlingen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke ressursene til legemiddelassistert rehabilitering
(LAR) i forbindelse med at ventetiden for denne typen behandling
er lang. På denne bakgrunn ønsker Fremskrittspartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2013 å øke tilskuddet til LAR-behandling med 10 mill.
gjennom tilleggsbevilgninger til helseforetakene.
Videre er det etter disse medlemmerssyn nødvendig å styrke donorsykehusenes
situasjon, blant annet med tanke på donorleger. Det foreslås derfor
i Fremskrittspartiets alternative budsjett å øremerke 10 mill. kroner
til dette formål i 2013.
Disse medlemmer viser til at
ventetiden på kreftbehandling er uakseptabelt lang, til tross for
at statsministeren har lovet en garanti for behandling innen 20
virkedager. Disse medlemmer peker på at opposisjonen
de 3 siste årene har fremmet 8 forslag for å få raskere og bedre
kreftbehandling i Norge, noe som dessverre er nedstemt av regjeringspartiene.
Komiteen viser til
at det ved Stortingets behandling av Prop. 111 S (2011–2012), jf.
Innst. 375 S (2011–2012), ble vedtatt å øke basisbevilgningen som
et opplegg for å håndtere pensjonskostnadene. I tillegg ble det
vedtatt å øke basisbevilgningen med 200 mill. kroner for å sette
de regionale helseforetakene i stand til å håndtere økte kostnader
som følge av økte pensjonskostnader hos private helseinstitusjoner
som de har avtale med.
Komiteen viser til at tilleggsbevilgningen
er videreført i budsjettforslaget for 2013.
Komiteen er opptatt
av behandlingskapasiteten i rusomsorgen, særlig innen heldøgns institusjonsplasser. Komiteen viser
til at det er store forventninger til rask behandling og rehabilitering
på feltet.Komiteen mener
derfor det er behov for en gjennomgang av den samlede kapasiteten,
og mener det bør vurderes om det er behov for en ytterligere kapasitetsøkning
på feltet, særlig når det gjelder langtidsplasser drevet av ideelle
organisasjoner. Komiteen vil understreke behovet
for kvalitet og mangfold i faglig innhold i behandlingstilbudene,
og slike krav må stilles likeverdig til ideelle og offentlige virksomheter.
Komiteen er opptatt av at det
skal være gode tilbud på institusjoner til de rusmiddelavhengige
som har rusfrihet som mål. Komiteen mener fagfeltet vil
være tjent med at det etableres bedre sammenligningsgrunnlag mellom
tilbud i offentlige og ideelle institusjoner blant annet når det
gjelder kostnadsnivå og kvalitet. Komiteen vil understreke
at rusbehandling må ivareta det sosialfaglige aspektet og sørge
for godt ettervern og god oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at i tillegg til kvalitet
og pris må resultatoppnåelse være ett av kriteriene når valg av
behandlingsplasser skal vurderes.
Disse medlemmer vil understreke
at ifølge fagfeltet selv er det ikke nødvendig å vurdere om det er
behov for en ytterligere kapasitetsøkning på feltet, særlig når
det gjelder langtidsplasser. Fagfeltet har på høringen vært svært
tydelig på at behovet er adskillig større enn det som faktisk blir
brukt. Disse medlemmer støtter dette.
Disse medlemmer viser videre
til at Helsedirektoratet nylig la frem Samdata Spesialisthelsetjenesten
2011 som viser at det koster 6 635 kroner i gjennomsnitt for en
døgnbehandlingsplass i et offentlig helseforetak mot 3 081 kroner
i en ideell, privat rusklinikk. Videre koster en poliklinisk konsultasjon 3 618
kroner i et helseforetak mot 1 750 kroner i en privat, ideell poliklinikk.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen fra og med 2012, i oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene,
ba disse om å nedprioritere rusbehandling og psykisk helsevern –
i strid med signaler som var gitt om å prioritere dette i en rekke
år.
Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre
instruksen om å prioritere rusbehandling og psykiatri i spesialisthelsetjenesten,
med henvisning til at denne instruksen har sin bakgrunn i den langvarige
diskrimineringen disse pasientene har opplevd i helsevesenet.
Disse medlemmer mener dette betyr
at det i oppdragsbrevene til RHF-ene skal fremgå at veksten innenfor
rusbehandling og psykiatri hver for seg skal være høyere enn veksten
i somatikk i hver region.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre bl.a. på bakgrunn av dette vil bidra til å styrke sykehusenes
økonomi og bevilger i sitt alternative statsbudsjett for 2013 150
mill. kroner ekstra til sykehusene fordelt på de regionale helseforetakene
for å gi et bidrag til deres evne til å levere gode tjenester til
befolkningen innen både somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til opptrappingsplanen for psykisk helse som ble lansert av Bondevik
I-regjeringen med hovedfokus på holdningsskapende arbeid i befolkningen,
bedre helhetlig behandling, mer forebygging av psykiske lidelser
både for barn og voksne og sammenheng og samarbeid i behandlingsapparatet der
pasienten bor. Gjennom opptrappingsplanen var det en sterk vekst
i antallet barn og unge som mottok behandling i det psykiske helsevernet
(157 prosent). Hensikten med opptrappingsplanen var å redusere forskjellen
i ressursbruken som hadde utviklet seg mellom somatikken og rus-
og psykiatrifeltet gjennom flere tiår. Resultatene av opptrappingsplanen
i prosjektperioden var gode. Dessverre har en sett etter prosjektperiodens
slutt at en del kommuner ikke har hatt midler nok til å videreføre
det gode arbeidet som var igangsatt i kommunene. Kristelig Folkeparti
har tatt til orde for at penger brukt i opptrappingsplanperioden
fortsatt skulle øremerkes siden erfaringene med opptrappingsplanen
var så vellykkede. Stortingsflertallet sa seg ikke enig i dette. Dette
medlem mener det fortsatt er nødvendig å ha et årvåkent blikk
på ressurstilgangen til psykisk helsevern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier
var skeptisk til den økonomiske effekten på innleggelser i sykehus
av etablering i kommunene av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp.
Disse partier ville at denne effekten skulle dokumenteres før det
skulle kuttes i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til Innst.
424 L (2010–2011) om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester,
der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti var skeptiske til både den medisinske, praktiske og økonomiske
effekten av å lovfeste en plikt for kommunene til å etablere et
døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Da uttalte komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti blant annet:
«Disse medlemmer mener det ikke er mulig å foreta
uttrekket fra sykehusene i den størrelsesorden regjeringen skisserer.
Disse medlemmer går derfor inn for at det innføres forsøksordninger
i flere kommuner før en gjør det til en lovfestet plikt å ivareta øyeblikkelig
hjelp-funksjon med innleggelse i kommunal institusjon.»
Disse medlemmer viser til at
komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
i Innst. 424 L (2010–2011) ville at en økonomisk effekt også måtte
dokumenteres før det ble kuttet i spesialisthelsetjenesten, og bemerket bl.a.:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at dette må gjøres slik at ikke
resultatet bare blir en forsinket innleggelse i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer er derfor opptatt av at tiltaket må kunne vise effekt før
en endrer finansieringen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
derfor til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 reverserer
belastningen for de regionale helseforetakene for å finansiere dette,
beregnet til 524 mill. kroner. Dette gjøres i form av å reversere
en overføring på 270,2 mill. kroner til kommunene tilbake til spesialisthelsetjenesten,
fordelt på RHF-ene og ISF. I tillegg spares de regionale helseforetakene for
en utgiftsforpliktelse på 262 mill. kroner, jf. svar på spørsmål
522 fra Høyre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at opptreningstilbudet
svikter i alle ledd. Disse medlemmer viser bl.a.
til Riksrevisjonens undersøkelse av rehabiliteringstilbudet i helsetjenesten
fra våren 2012. Denne svikten fører til at pasienter mister muligheten
til å trene seg opp etter sykdom, skade eller ved funksjonshemninger.
Disse medlemmer vil, slik det
har vært politisk enighet om i ord, at den neste helsepolitiske
hovedsatsingen må være innenfor habilitering og rehabilitering.
Et bedre opptreningstilbud vil sikre at flere mennesker får mulighet
til å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig
er dette god samfunnsøkonomi, fordi det gir flere mennesker mulighet
til å delta i arbeidslivet og reduserer behovet for omsorgstjenester.
Disse medlemmer viser til fokuset
habilitering og rehabilitering hadde i Innst. 212 S (2010–2011)
om Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener i
den sammenheng at det er bekymringsfullt at rehabiliteringstjenesten
opplever så mye usikkerhet. Disse medlemmer mener
rehabiliteringstjenesten må styrkes både i regi av primærhelsetjenesten
og også i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er
bekymret for antydninger til at spesialisthelsetjenesten bygger
ned sitt rehabiliteringstilbud før kommunene har etablert adekvate
tilbud, der det forutsettes en overflytting av ansvaret til kommunene. Disse
medlemmer er redd det vi vil se som et resultat av Samhandlingsreformen
i sum blir en svekking av pasienters tilbud om rehabilitering. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til at Riksrevisjonens
rapport om rehabiliteringstilbudet i helsetjenesten også slo fast
at det var stor uklarhet om ansvarsdelingen og samhandlingen mellom
primær- og spesialisthelsetjeneste, samt kompetansemangel i kommunene
på dette feltet.
Disse medlemmer vil fremme forslag
om å igangsette arbeidet med en opptrappingsplan innenfor rehabilitering.
Frem til Stortinget har behandlet en opptrappingsplan, vil disse
medlemmer be regjeringen sørge for at helseforetakene viderefører bruken
av den kapasitet som eksisterer hos private og ideelle opptrappings-
og rehabiliteringsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, der
helseforetakene styrkes med over 2,5 mrd. kroner, og disse
medlemmer forventer at helseforetakene prioriterer dette
feltet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil øremerke 400 mill. kroner av bevilgningen til økt
aktivitet i helseforetakene til bedre tilbud om habilitering og
rehabilitering, herunder rusbehandling. Videre skal dette sikre
bedre hjelp til kronisk syke og funksjonshemmede barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for utfordringene
mange barn med hjelpebehov fra både barnevern og psykisk helsetjeneste
opplever med å få tilstrekkelig samordnede tjenester og klart plassert
ansvar. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til en ny rapport fra Helsetilsynet, 5/12, Mytar og anekdotar eller realiteter?
Barn med tiltak frå barnevernet og tenester frå psykisk helsevern
for barn og unge. Der slås det fast at en gjennomgang av litteratur
og enkeltsaker viser eksempler på uklart ansvar, og at disse barn
og unge har behov for hjelp som ikke tilbys. Disse medlemmer viser
til at Helsetilsynet ber regjeringen prøve ut institusjoner med
helhetlig omsorgs- og behandlingstilbud for denne gruppen.
Disse medlemmer er glad for at
regjeringen, i pressemelding 3. september 2012, har varslet at den
er klar over at denne gruppen har utfordringer knyttet til sitt
møte med det offentlige. Disse medlemmer er imidlertid
bekymret over at regjeringen ikke har vist det samme engasjementet
for det arbeidet OUS og Oslo kommune har gjort med utredning av
mulighet for en felles institusjon med barnevern og psykisk helsevern. Disse
medlemmer viser til at dette er et eksempel på et viktig
tiltak som kunne bedret tilbudet til denne gruppen som vi vet sliter
stort og ikke får tilstrekkelig oppfølging fra myndighetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at Helse Sør-Øst RHF må bidra økonomisk til at et slikt samarbeidsprosjekt
kan realiseres i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sen diagnostisering tidligere er trukket
frem av Helsetilsynet som en risikofaktor i norsk kreftomsorg. En
av flaskehalsene for rask fastslåelse av kreft i norsk helsevesen
er kapasiteten innen patologi og laboratorietjenester. Både Bioingeniørfaglig
Institutt og Patologforeningen har meldt om underbemannede avdelinger
med mangel på både patologer og bioingeniører. Det er både snakk
om kapasitet i dag og behovet for rekruttering på sikt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Innst. 65 S (2011–2012) der det foreslås opprettelse av spesialiserte
diagnosesentre, som vil bidra til raskere kreftdiagnose for mange
pasienter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, der
helseforetakene styrkes med over 2,5 mrd. kroner, og disse
medlemmer forventer at helseforetakene prioriterer dette
feltet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilger
10 mill. kroner til å styrke kapasiteten innen patologi og laboratorietjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en arbeidsgruppe
sammensatt av representanter for de regionale helseforetakene har ment
at bedre samordning av stabs- og støttefunksjoner har potensial
til å gi en netto kostnadsreduksjon på om lag 1 mrd. kroner årlig. Disse
medlemmer forutsetter fortgang i dette arbeidet og legger
til grunn at det kan realiseres et effektiviseringspotensial.
Disse medlemmer viser til at
Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at de regionale helseforetakene
i 2011 brukte samlet 862 mill. kroner på anskaffelser av konsulenttjenester.
Beløpet for 2010 og 2009 var henholdsvis 791 mill. kroner og 949 mill.
kroner. Disse medlemmermener
det er nødvendig å redusere bruken av slike tjenester og andre administrative
utgifter, og antar at dette kan frigjøre en betydelig andel av summen
som er brukt på dette de senere år.
Komiteen er fornøyd
med at det ble bevilget 50 mill. kroner i revidert statsbudsjett
for 2012 for oppstart av tiltak for reduserte ventetider og innfasing
av ny behandlingsmetodikk.Komiteener fornøyd med at regjeringen fortsetter
den ekstra innsatsen med å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i
2013 for å redusere ventetiden for pasienter som venter på brystrekonstruksjon. Komiteen vil
påpeke betydningen av at kapasiteten og kompetansen i sykehusene
ivaretas slik at det er i samsvar med behovet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den siste tids debatt
om ventetider for rekonstruksjon av bryst etter brystkreftoperasjon. Denne
problemstillingen løftet disse partier frem allerede ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer er glad
for at regjeringen nå kommer opposisjonen i møte gjennom sitt forslag
til statsbudsjett. Disse medlemmer mener behovet for
ytterligere ressurser for å redusere ventetidene kan gjøre seg gjeldende. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringen følger denne situasjonen
tett og vurderer behovet for ytterligere ressurser i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det må øremerkes 45
mill. kroner av veksten til Helse Sør-Øst til et ventelisteprosjekt
for å redusere ventetidene for rusmiddelavhengige. Pengene skal
gå til å kjøpe ledige plasser ved eksisterende institusjoner som
har fått ledig kapasitet, slik som Nybøle og PoenixHaga. Pengene
skal brukes til å redusere køene til TSB og sikre et godt langtidsbehandlingstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett som samlet ville bidratt
til en styrking av rammen til Helse Sør-Øst med 1 350,5 mill. kroner. Disse
medlemmer mener dette både ville lagt grunnlaget for økt
pasientbehandling og nye investeringer. Disse medlemmer understreker
at kutt i konsulentbruk og nøytral moms for helseforetaket ville
bidratt til ytterligere styrking. Disse medlemmer viser
også til Fremskrittspartiets forslag om å gi statlig garanti for
lån som helseforetaket tar opp. Dette ville etter disse medlemmers syn bidratt
til økt handlingsrom for nye investeringer.
Disse medlemmer reagerer på at
innbyggerne i Telemark ikke er sikret den samme luftambulanseberedskap
som det store flertallet i befolkningen. Disse medlemmer vil
derfor styrke luftambulansetjenesten i helseforetaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den pågående debatten
knyttet til endret bruk av Stensby sykehus. Disse medlemmer viser
til at det fortsatt er store utfordringer knyttet til korridorpasienter
ved Akershus universitetssykehus (Ahus.) Disse medlemmer mener
at Stensby sykehus står for en viktig avlastning av kapasitetsutfordringene
som i dag finnes ved Ahus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor det er avgjørende at Stensby sykehus ikke selges, slik det
er foreslått av helseforetaket. Disse medlemmer mener
styrkingen av rammen til Helse Sør-Øst som er foreslått i Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2013, vil gi rom for at Stensby også i
fortsettelsen kan avlaste Ahus.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Stensby sykehus
fortsatt skal avlaste kapasitetsutfordringen ved Ahus.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett som samlet ville bidratt
til en styrking av rammen til Helse Vest med 473,25 mill. kroner. Disse
medlemmer mener dette både ville lagt grunnlaget for økt
pasientbehandling og nye investeringer. Disse medlemmer understreker
at kutt i konsulentbruk og nøytral moms for helseforetaket ville
bidratt til ytterligere styrking. Disse medlemmer viser
også til Fremskrittspartiets forslag om å gi statlig garanti for
lån som helseforetaket tar opp. Dette ville etter disse medlemmers syn
bidratt til økt handlingsrom for nye investeringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er på tide at Helse
Fonna i Helse Vest som er det eneste området i Helse Vest som ikke har
luftambulansehelikopter, får dette. Dette begrunnes med den aktivitetsøkningen
for luftambulansen i området som aktualiserer spørsmålet om egen
helikopterbase i Haugesund. Disse medlemmer viser
til at luftambulansetjenesten er en ressurs som er helseforetaks-
og regionsovergripende, dvs. en nasjonal ressurs som skal brukes
der den trengs mest, jf. svar fra tidligere helse- og omsorgsminister
Sylvia Brustad på spørsmål nr. 1262 (2007–2008). Disse medlemmer mener
at den vedvarende aktivitetsøkningen i Helse Fonna-området må medføre
at dette nå også følges opp i praksis. Disse medlemmer viser
videre til svar fra helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
på spørsmål, jf. Dokument nr. 15:1692 (2010–2011), der det fremkommer at
det i første halvår i 2011 har vært 10 samtidighetskonflikter ved
Stavangerbasen som måtte løses på annen måte, samt et oppdrag som
ble avvist fordi mannskapene hadde overskredet lovlig tjenestetid. Disse
forhold understreker ytterligere behovet for en ekstra luftambulanse
i Helse Vest, som stasjoneres i Haugesund.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener videre at det er behov for
en vurdering av kapasiteten i luftambulansetjenesten som følge av
endret tilbud ved flere lokalsykehus i Sogn og Fjordane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at nedleggelsen av deler av sykehuset på Nordfjordeid medfører
endringer i hvor innbyggerne i Nordfjordområdet benytter seg av
spesialisthelsetjenester. Disse medlemmer registrerer
at en stadig større andel av pasientene som legges inn akutt fra
Nordfjordområdet, fraktes til Volda sykehus som tilhører Helse Midt-Norge. Disse
medlemmer er kjent med at helseforetakene utvikler samarbeidsavtaler
for å møte denne situasjonen. Disse medlemmer mener
dette likevel viser at de regionale helseforetakene representerer
et kunstig geografisk skille som er til hinder for en effektiv pasientflyt.
Dette kommer etter disse medlemmers syn spesielt
til syne gjennom at planlagte innleggelser ikke skjer på nærmeste
sykehus. Disse medlemmer mener også det er en åpenbar
svakhet at Helse Midt-Norge ikke får full kompensasjon for kostnader
som påløper helseforetaket når det tar imot pasienter fra et annet
regionalt helseforetak. Disse medlemmer mener det
er behov for en gjennomgang av organiseringen av helsetilbudet i
Nordfjord og Søre Sunnmøre for å tilpasse behandlingstilbudet for
pasientene til den nye situasjonen som har oppstått etter at endringene
ved Nordfjord sykehus ble iverksatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett som samlet ville bidratt
til en styrking av rammen til Helse Midt-Norge med 358,75 mill. kroner. Disse
medlemmer mener dette både ville lagt grunnlaget for økt
pasientbehandling og nye investeringer. Disse medlemmer understreker at
kutt i konsulentbruk og nøytral moms for helseforetaket ville bidratt
til ytterligere styrking. Disse medlemmer viser også
til Fremskrittspartiets forslag om å gi statlig garanti for lån
som helseforetaket tar opp. Dette ville etter disse medlemmers syn bidratt
til økt handlingsrom for nye investeringer.
Disse medlemmer registrerer at
det er foreslått betydelige kutt i Helse Møre og Romsdal. Disse
medlemmer merker seg at det er foreslått kutt både i etterbehandling
og rehabiliteringstilbud. Disse medlemmer mener dette
er i strid med intensjonene i Samhandlingsreformen. Disse
medlemmer viser til Innst. 212 S(2009–2010) der disse
medlemmer tar til orde for at habilitering og rehabilitering
skal være et viktig satsingsområde.
Disse medlemmer registrerer at
styreleder John Harry Kvalshaug uttaler følgende:
«Dette er veldig krevjande. Utifrå dei bestillingane
vi får frå staten, både til aktivitetar og andre krav gjer det at
vi må gjere dette fortare enn vi hadde tenkt oss sjølve.»
Disse medlemmer mener dette viser
at føringene fra staten bidrar til at omstillinger i helsesektoren
går betydelig raskere enn helseforetak og fagpersonell mener er
hensiktsmessig og til dels forsvarlig.
Disse medlemmer understreker
at Helse Møre og Romsdal er et ungt helseforetak, og det er naturlig
at omstillinger skjer på en måte som bidrar til tillit til prosessene. Disse
medlemmer viser videre til at finansieringsmodellen for
finansiering internt i Helse Midt-Norge ser ut til å bidra av en uhensiktsmessig
stor svekkelse av tilbudet i Møre og Romsdal.
Disse medlemmer viser til at
ansattrepresentant i styret Knut Ivar Egset uttaler følgende:
«Møre og Romsdal kjem økonomisk skeivt ut i forhold
til resten av helseregionen.»
Styreleder John Harry Kvalshaug følger opp med følgende
anbefaling.
«Eg trur det kan vere lurt på sikt av helseføretaket
å ta ei revurdering på modellen og sjå om den har i seg dei intensjonane
som skal til for at det blir fordelt likt utover regionen»
Disse medlemmer mener i likhet
med styrelederen i Helse Møre og Romsdal at det er behov for en
gjennomgang av intern fordeling av ressurser internt i Helse Midt-Norge,
og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at de
regionale helseforetakene går gjennom sin finansiering av helseforetakene
med tanke på å rette opp svakheter i finansieringsmodellen.»
Disse medlemmer viser videre
til at styrkingen av Helse Midt-Norge som Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative budsjett for 2013 på 358,75 mill. kroner også
vil medføre betydelige ressurser til Helse Møre og Romsdal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett som samlet ville bidratt
til en styrking av rammen til Helse Nord med 317,5 mill. kroner. Disse
medlemmer mener dette både ville lagt grunnlaget for økt
pasientbehandling og nye investeringer. Disse medlemmer understreker
at kutt i konsulentbruk og nøytral moms for helseforetaket ville
bidratt til ytterligere styrking. Disse medlemmer viser
også til Fremskrittspartiets forslag om å gi statlig garanti for
lån som helseforetaket tar opp. Dette ville etter disse medlemmers syn
bidratt til økt handlingsrom for nye investeringer.
Disse medlemmer viser til dagens
situasjon i Helse Nord der et ambulansehelikopter er utstyrt med
en moderne redningsheis. Denne heisen har helikoptermannskapet ikke
anledning til å bruke til tross for at det etter deres vurdering
vil være tryggere både for nødstedte som skal reddes, og for helikoptermannskapet,
spesielt redningsmann, enn dagens ordning med redning ved hjelp
av statisk tau. Disse medlemmer mener bruk av redningsheisen
vil gi økt trygghet både for de ansatte og pasientene. Disse
medlemmer fremhever den forenkling i redningsaksjonen som
redningsheisen representerer, spesielt under krevende værforhold
eller i vanskelig terreng. Disse medlemmer mener
det er grundig belegg for å hevde at i redningsoperasjoner der flere
er til stede, vil tiden før pasienten kan få behandling av medisinsk
personell om bord i helikopteret bli betydelig redusert. Disse
medlemmer viser til at en av årsakene til at redningsheisen
hittil ikke tidligere er tatt i bruk, er tidligere krav om et mannskap
på fire om bord. Disse medlemmer understreker at
det imidlertid er åpnet en ny mulighet med formelt godkjent treningsopplegg
slik at heisen kan brukes forskriftsmessig etter gjeldende luftfartsreguleringer
(JAROPS) også med et mannskap på tre. Disse medlemmer mener
det bør åpnes for et begrenset prøveprosjekt på to år der det blir
gitt anledning til å bruke redningsheisen med tre mannskap om bord
i luftambulansen. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
blir iverksatt et prøveprosjekt på to år der det blir gitt anledning
til å bruke redningsheis for luftambulansetjenesten med tre mannskap
om bord. Det forutsettes at prosjektet evalueres etter to år, og
at evalueringsrapporten legges frem for Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer reagerer på at
innbyggerne i Hålogalandsregionen ikke er sikret den samme luftambulanseberedskap
som det store flertallet i befolkningen. Store avstander til eksisterende
luftambulansehelikopter sammen med til tider svært vanskelige værforhold
i denne regionen betyr i realiteten at innbyggerne i Nord-Norges
tettest befolkede område står uten et fullverdig beredskapstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at pasientbehandlingen i norske sykehus ikke styres
ut fra foretakenes økonomiske rammeoverføringer, men at den i større
grad bestemmes ut fra behov og kapasitet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der den innsatsbaserte finansieringen
økes til 50 prosent for at foretakene skal få insentiver til å behandle
flere pasienter. Dette vil bidra til reduserte køer og ventelister. Disse
medlemmer mener at finansieringssystemet må sikre at pasientene
får rask behandling samtidig som systemet ikke må undergrave faglige
og politiske prioriteringer. Ventetidene og helsekøene har økt betydelig
siden 2006, og disse medlemmer mener det er behov
for å øke den innsatsstyrte finansieringen for å sikre raskere helsehjelp.
Disse medlemmer mener også at
det er viktig å gi helsetjenesten forutsigbarhet i planleggingen av
sin virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
øke den innsatsstyrte finansieringen (ISF) i sykehusene til 50 prosent
i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det var bred
enighet om problembeskrivelsene og visjonene som lå til grunn for Samhandlingsreformen. Disse
medlemmer var imidlertid kritiske til at regjeringen innførte
økonomiske virkemidler som skaper uforutsigbarhet for kommunene,
og gjør det vanskeligere å satse på tiltak som kan styrke intensjonene
i reformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil legge til rette for bedre samhandlingsutvikling
i kommune- og spesialisthelsetjenesten ved å reversere regjeringens
byråkratiske finansieringsordning knyttet til kommunal medfinansiering.
Ordningen innebærer at kommunene får ansvar for å betale 20 prosent
av en rekke sykehusinnleggelser for sine innbyggere for å stimulere til
etablering av forebyggende og alternative tiltak. Disse medlemmer frykter
at så mye av dette blir ført rett tilbake til sykehusene uten noen
effekt at det blir ren byråkratisk pengeflytting. For de kommuner som
kan få høyere utgifter enn overføring, betyr dette både økonomisk
usikkerhet og mindre penger til å satse på forebygging og alternativer.
I verste fall blir dette et insentiv til å gi et inadekvat tilbud
til pasientene for å spare penger fra sykehusinnleggelser.
Slik komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser det,
vil kommunene stå sterkere rustet til å innfri Samhandlingsreformens
grunnleggende målsettinger om de ikke blir utsatt for økt økonomisk usikkerhet
og heller kan fokusere på det faktiske tjenestetilbudet og kvaliteten
i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Stortingets behandling av Prop. 91 L
(2010–2011), Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I denne
sammenheng vil disse medlemmer også vise til den omfattende
avtalen som ble gjort mellom Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti i forbindelse med behandlingen av St. Meld. nr. 47 (2008–2009),
jf. Innst. 212 S (2009–2010) – som også ble fulgt opp ved behandlingen
av Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015, jf. Innst. 422 S (2010–2011),
ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. Innst. 424 L
(2010–2011), og ny lov om folkehelsearbeid, jf. Innst. 423 L (2010–2011). Disse
medlemmer gikk der imot ordningen med kommunal medfinansiering
som skaper usikkerhet for kommuner og pasienter og har tvilsom effekt,
og vil reversere overføringen til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti reagerer på at regjeringen
opplyser at prognosen for kommunenes finansieringsansvar for kommunal
medfinansiering i 2012 er på om lag 5,2 mrd. kroner, som er rundt
200 mill. kroner mer enn de overførte midlene fra spesialisthelsetjenesten
til kommunenes ramme. Disse medlemmer viser til at
statsråden i brev til Høyres stortingsgruppe av 5. november 2012
opplyser at Helse- og omsorgsdepartementet anslår at kommunenes
utgifter til kommunal medfinansiering vil utgjøre om lag 5,35 mrd. kroner
i 2013. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
likevel kun viderefører den opprinnelige bevilgningen på om lag
5 mrd. kroner, kostnadsjustert til 5 172 mill. kroner, dog supplert
av nevnte kompensasjonspott. Disse medlemmer vil imidlertid
understreke at denne i utgangspunktet var forbeholdt kommuner som
ble forfordelt i fordelingen av midlene til kommunens ramme, som
etter disse medlemmers forståelse skulle harmonere med
beregningen for kommunenes samlede kostnader til kommunal medfinansiering.
Disse medlemmer viser til helse-
og omsorgsministerens svar av 5. november 2012 på brev fra stortingsrepresentanten
Bent Høie av 29. oktober 2012 om kommunal medfinansiering. Der fastslår statsråden
at det anslås at ISF-økningen inkludert i kommunal medfinansiering
vil bli marginal i 2013, med henvisning til etablering av døgntilbud
i kommunene. Disse medlemmer vil ikke bestride dette,
men konstaterer at de ikke er forelagt grunnlaget for denne beregningen,
og vil påpeke at det fra enkelte kommuner opplyses om en annen utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at dette tydeliggjør mye av den
usikkerheten som er knyttet til denne ordningen og overføringene
til kommunene. Disse medlemmer vil for øvrig også bemerke,
som statsråden påpeker i sitt nevnte svarbrev av 5. november 2012,
at «hensikten med kommunal medfinansiering er å gi kommunene insentiv til
å tenke forebygging og til å bygge opp tilbud nærmere der folk bor». Disse
medlemmer vil påpeke, som de gjorde under behandlingen av
Prop. 91 L (2011–2012), at ved investeringer i forebyggende arbeid
kommer kostnadene umiddelbart, mens de potensielle innsparingene
skjer på sikt. Disse medlemmer mener derfor det kan
motvirke den uttalte målsettingen for kommunal medfinansiering når
ordningen også medfører usikkerhet for kommunenes økonomiske handlingsrom,
og dermed vanskeliggjør investeringer i forebygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at de er misfornøyde
med regjeringens informasjon til Stortinget om kostnadene, overføringene
og prognosene for de økonomiske virkemidlene i Samhandlingsreformen. Disse
medlemmer mener dette understreker disse medlemmers antakelser
om at kommunalt medfinansieringsansvar medfører usikkerhet for kommunene.
Disse medlemmer vil særlig vise
til følgende spørsmål, som ikke er tilstrekkelig besvart:
I spørsmål 523 fra Høyre ble departementet spurt om
presisjonen i kompensasjonspotten for kommuner som fikk større utgifter
enn kostnadsnøkkelen for overføringer tok hensyn til. Disse
medlemmer viser til at regjeringen i budsjettet for 2012
innførte en kompensasjonspott på 305 mill. kroner som skulle kompensere
kommuner som ville få større utgifter til kommunal medfinansiering
og økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter. Disse
medlemmer viser til at regjeringen i budsjettet for 2012
ga klart inntrykk av at det nye finansieringsansvaret kommunene
ble gitt, skulle fullfinansieres, slik at den totale overføringen
skulle matche den faktiske nye utgiften, og eventuelle skjevheter
skulle rettes opp så ingen kommuner kom netto dårlig ut. Disse
medlemmer finner det derfor påfallende at Helse- og omsorgsdepartementet
ikke er i stand til å opplyse Stortinget om hvorvidt denne kompensasjonspotten
er satt på et nivå som passer med de utgiftene kommunene faktisk
har hatt ut over de midlene de fikk overført til rammen. Disse
medlemmer er på bakgrunn av begrunnelsen for kompensasjonsordningen forundret
over at Helse- og omsorgsdepartementet ser ut til å legge til grunn
at det «ikke [gir] et riktig bilde av presisjonen i ordningen» å
sammenligne kommunenes utgifter med kompensasjonen de får.
I spørsmål 520 fra Høyre ble departementet spurt om
hvor stor andel av kompensasjonspotten for 2013 som er knyttet til
kommunenes ekstra utgifter til ordningen med kommunalt medfinansieringsansvar,
og hvor stor andel som er knyttet til ordningen med betaling for
utskrivningsklare pasienter. Disse medlemmer reagerer
ikke bare på at departementet ikke har gitt et klart svar på dette,
men på at det begrunner det med at det ikke er mulig «å splitte
opp kompensasjonsbeløpet krone for krone mellom kommunal medfiansiering
og utskrivningsklare pasienter», fordi noen kommuner kommer godt
ut av den ene ordningen, men dårlig i den andre, slik at kompensasjonen
tar utgangspunkt i nettoeffekten av de to overføringene.
Dette er disse medlemmer godt
klar over, og spørsmålet gjaldt hva effekten av hver av ordningene
er, ikke nettoeffekten av de to samlet. Disse medlemmer er
særlig forundret over at departementet hevder dette ikke er mulig
å regne ut, når det samme departementet ikke hadde noe problem med
å gjøre denne utregningen for bare ett år siden. Disse medlemmer viser
til svar fra Helse- og omsorgsdepartementet på spørsmål nr. 107
fra Høyre i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Der skriver
departementet:
«I forbindelse med kommunal medfinansiering foreslås
det å overføre 5,007 mrd. kroner til kommunenes rammetilskudd fra
de regionale helseforetakene. Isolert sett er det 188 kommuner som
taper til sammen om lag 227 mill. kroner knyttet til denne overføringen.
Tilsvarende er det 242 kommuner som tjener om lag 227 mill. kroner.
I
forbindelse med utskrivningsklare pasienter foreslås det å overføre
560 mill. kroner. Isolert sett er det 92 kommuner som taper om lag
183 mill. kroner knyttet til denne overføringen. Tilsvarende er
det 338 kommuner som tjener om lag 183 mill. kroner.
Dersom
disse to overføringene sees i sammenheng foreslås det overført 5,567
mrd. kroner og det er 151 kommuner som taper om lag 305 mill. kroner
på overføringen. Tilsvarende er det 279 kommuner som tjener 305
mill. kroner på den samlede overføringen.»
Disse medlemmer vil understreke
sin kritikk av at departementet ikke klarte å gi Stortinget informasjon
om de tilsvarende forhold for 2013, ei heller noen begrunnelse for
hvorfor dette spørsmålet ville besvares for 2012, men ikke 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre på denne bakgrunn valgte å anta at kompensasjonspottens
beløp knyttet til kommunal medfinansiering ikke er redusert, og
valgte for sitt alternative budsjett å anslå kuttet i kompensasjonspotten
som følge av avviklingen av kommunal medfinansiering for også i
2013 å være på 122 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig med dagens
system der de regionale helseforetakene kun kjøper et begrenset
antall plasser hos private og ideelle aktører, som så rasjoneres
ut til ventende brukere. Disse medlemmer mener det
på sikt vil være hensiktsmessig å strebe etter et system med fritt
behandlingsvalg, der denne kapasiteten gjøres tilgjengelig for pasienter
med rett til behandling når de ønsker den, og ikke først når frister
er brutt eller det regionale helseforetaket godkjenner det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den ledige kapasiteten som er tilgjengelig
hos private avtalespesialister og ved private sykehus og behandlingsinstitusjoner. Disse
medlemmer mener det vil være hensiktsmessig å øke bruken
av disse, all den tid ventetiden og ventelistene for behandling
og rehabilitering er lange. Disse medlemmer viser
til at det er bedre at folk får rask behandling slik at de kan vende
tilbake til arbeid, fremfor å motta ytelser utenfor arbeidslivet. Disse
medlemmer mener dette er et viktig bidrag til pasientenes
livskvalitet.
Disse medlemmer viser til at
den av regjeringen varslede økningen i kjøp av tjenester fra private
innebærer en anerkjennelse av behovet for privat kapasitet for å
gi raskere helsehjelp, men uten å innse at det er organiseringen
av systemet som bidrar til at køene eksisterer parallelt med at
kapasiteten for behandling er der.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til den ledige kapasiteten som
er tilgjengelig ved private avtalespesialister og private sykehus
i inn- og utland.Disse medlemmer mener
det vil være hensiktsmessig å øke bruken av disse, all den tid ventetiden
og ventelistene for behandling og rehabilitering er lange.Dissemedlemmerviser til at det er bedre at folk får
rask behandling slik at de kan vende tilbake til arbeid fremfor
å motta sosiale ytelser. Dette vil også, slik disse medlemmerser det, bidra til økt livskvalitet for pasientene.
Disse medlemmerviser
til at Fremskrittspartiet øker bevilgningen til kjøp av private
plasser med 750 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for
2013. Samlet bevilger Fremskrittspartiet 1,5 mrd. kroner mer enn
regjeringen øremerket til mer pasientbehandling. Disse medlemmer viser
til at dette vil bidra til å redusere ventelistene med 50 000 personer
ut over det regjeringen foreslår.
Disse medlemmer forutsetter at
disse pengene bevilges til helseforetakene etter ordinær fordelingsnøkkel,
men de forutsettes benyttet utelukkende til kjøp av privat kapasitet
av private og ideelle aktører.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2013 der det foreslås å
øremerke 350 mill. kroner av innsparingene innenfor helseforetakenes
ramme til diagnostikk og behandling av nesten 20 000 flere pasienter
i regi av private aktører, både innenfor psykisk helsevern, somatikk
og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Det vises i denne sammenheng til Helse- og omsorgsdepartementets
svar på spørsmål 528 fra Høyres fraksjon i finanskomiteen. Det er
forutsatt at enhetsprisen er 60 prosent. Det vises i denne sammenheng til
strategiplan for kjøp av private tjenester i Helse Sør-Øst, som
har vist at kostnadene for kjøp av private helsetjenester er redusert
til ca. 50 prosent av DRG i 2005. Utredningen viste ikke forskjeller
mellom offentlige og private tjenester med hensyn til hvor ressurskrevende
behandlingen av pasientene var. Forslaget om økt kjøp av private
helsetjenester dekkes inn gjennom effektivisering av helseforetakenes
virksomhet ved kutt i konsulenttjenester og gjennom nøytral moms
som vil redusere kostnader til støttetjenester og bedre samordning
av administrative funksjoner mellom regionale helseforetak. Disse
medlemmer understreker at det således ikke er snakk om noen
reduksjon i midlene de regionale helseforetakene har til pasientbehandling,
men snarere om en styrking av ressursene til pasientbehandling.
Komiteen er kjent
med at det brukes ulike diagnosekriterier for barn og voksne med
ME. Komiteen mener det er viktig å sikre en likeverdig
behandling av samme lidelse, og viser til de diagnosekriteriene
Helsedirektoratet anbefaler. Komiteen viser til den
forskningen som skjer i regi av Helse Vest RHF og Helse Bergen HF,
og ser fram til eventuelle resultater fra denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er behov
for mer kunnskap og kompetanse om sykdommer som CFS/ME (kronisk
utmattelsessyndrom), fibromyalgi og lyme borreliose. Disse
medlemmer viser til at pasienter med disse sykdommene ofte
har slitt med diagnose og behandling i møte med det norske helsevesenet. Disse
medlemmer understreker at det for disse diagnosene er viktige
likheter i symptombilde og for pasientenes møte med helsevesenet,
som gjør det relevant å omtale dem samlet her.
Disse medlemmer viser til at
det i senere år har kommet ny og oppløftende forskning om behandling
av ME, en sykdom det har vært store kontroverser rundt årsaker til
og behandling av. Disse medlemmer understreker behovet
for å forbedre forståelsen av denne diagnosen innen både forståelsesrammer
som ser på det psykogiske, og de som ser på nevrologiske og biomedisinske
faktorer.
Disse medlemmer viser til at
mange pasienter opplever at det tar lang tid å få satt rett diagnose og
iverksetting av effektiv behandling for lyme borreliose etter flåttbitt.
Det er behov for å sørge for mer kunnskap og implementering av den
kunnskapen som finnes i helsevesenet. Disse medlemmer viser
til at det er pasienter som opplever et ikke-oppdaget flåttbitt,
og som opplever senvirkninger og typiske indikasjoner innenfor et
område som av og til blir diagnostisert som ME, noen ganger som
fibromyalgi og noen ganger som lyme borreliose. Flere har påpekt
at det for denne type sykdommer forekommer en underdiagnostisering,
og det er behov for økt forskning om behandlingsmetoder, som kan
bidra til at personer med disse diagnosene kan få et verdig liv
og en god oppfølging.
Disse medlemmer viser til de
lovende kliniske studiene til forskerne Fluge og Mella ved Haukeland
universitetssykehus med medikamentet Rituximab innen CSF/ ME- forskning.
Forskningen til Fluge og Mella har skapt håp hos en pasientgruppe der
det for de aller sykeste ME-pasientene hittil ikke har vært behandlingstilbud.
Målet med studien er å undersøke om medikamentet Rituximab kan være
en gunstig behandlingsform for pasienter med ME. 140 pasienter skal
inkluderes i studien. De skal alle tilfredsstille Kanada-kriteriene,
som er strenge kriterier for diagnostisering av ME.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der forskningen på
kapittel 780 er styrket med 90 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til videre til omtale under det nevnte kapittel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett styrker satsingen på forskning
innen disse diagnosegruppene med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
vise til finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2012–2013) der Kristelig
Folkeparti foreslår å bevilge 12 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er
tilfreds med at ordningen «Raskere tilbake»videreføres.
Det er etter flertallets mening svært viktig at rehabilitering for
sykmeldte eller mennesker som står i fare for å bli sykmeldte, vektlegges. Flertallet vil
peke på det interessante arbeidet som pågår i regi av prosjektet iBedrift
gjennom «Raskere tilbake» i Troms og Vestfold. Dette er et samhandlingsprosjekt
hvor medisinsk tverrfaglig rehabilitering foregår på arbeidsplassen
i samarbeid med arbeidsgiver, arbeidstaker og Nav. Flertallet har
merket seg at dette arbeidet har gitt gode resultater, og at det
således er eksempel på en rehabiliteringsmetodikk som kan ha bredere nedslagsfelt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er positivt at statsråden på flere områder har stilt krav
til sykehusene om å bygge opp eller styrke pasientbehandlingen. Dette
flertallet vil trekke frem ablasjonsbehandling mot hjerteflimmer
som et eksempel, der kapasiteten på kort tid er mer enn doblet etter
at statsråden stilte krav om at helseforetakene måtte bygge opp
kapasiteten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for at regjeringen følger opp intensjonene i Dokument 8:131
S (2010–2011) der Fremskrittspartiet satte fokus på viktigheten
av å bedre ablasjonsbehandlingen. Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene stemte ned forslag om å bedre behandlingen
for denne pasientgruppen ved behandlingen av Innst. 419 S (2010–2011) Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen nå gjennomfører
Fremskrittspartiets politikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen «Raskere
tilbake» har gitt gode resultater for å få folk raskere ut av helsekøen
og tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer viser
til at rehabilitering skulle være et satsingsområde i Samhandlingsreformen,
men dette er dessverre ikke fulgt opp fra regjeringens side. Disse
medlemmer mener at å bruke mer penger på rehabilitering for
sykmeldte vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster, samt bidra
til bedre livskvalitet for den enkelte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er ulik praksis mellom helseforetakene
knyttet til å tillate fedmeoperasjoner som en del av Raskere tilbake-ordningen. Disse
medlemmer mener fedmeoperasjoner fortsatt skal være et tilbud
innenfor Raskere tilbake-ordningen i alle helseforetak.
Disse medlemmer viser til Innst.
208 S (2010–2011) der disse medlemmer foreslår tiltak
for å redusere sykefraværet gjennom en bedre utnyttelse av Raskere
tilbake-ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der Raskere tilbake-ordningen
styrkes med 100 mill. kroner.
Komiteen viser til
at regjeringen legger opp til å videreføre ordningen med at foretakene
kan låne inntil 50 prosent av investeringskostnaden ved større utbygginger
av staten. Foretakene har ikke mulighet til å låne av andre. Resten
må foretakene dekke inn gjennom drift og avskrivninger. For 2013
foreslås det en økt låneramme på 40 mill. kroner til nytt sykehus
i Kirkenes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil gjøre det lettere å bygge
nye og moderne sykehus. Ved å la sykehusene få låne 70 prosent av
investeringen fra staten kan utbyggingen skje raskere, og en kan
tenke mer langsiktig, for eksempel når det gjelder nytt OUS. Dette
vil også frigjøre kapital til investeringer i medisinsk-teknisk
utstyr. Disse medlemmer viser til at dette kan være
avgjørende for muligheten til å realisere større byggeprosjekter
uten at de går kraftig ut over driften og vil gjøre det mulig med
raskere igangsetting av store prosjekter.
En økning av lånerammen fra 50 til 70 prosent fra
og med statsbudsjettet for 2013 vil kunne omfatte nytt sykehus i
Helse Finnmark (Kirkenes), noe som vil medføre en økt bevilgning
på 16 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
denne økningen er lagt inn i disse partiers respektive alternative statsbudsjett
for 2013.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014 øke lånerammen for større sykehusinvesteringer fra 50 prosent
til 70 prosent.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til omtale under post 70 der disse medlemmer foreslår
en ordning med statlig garanti for lån for helseforetakene. Disse
medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative
budsjett der det foreslås å redusere helseforetakenes gjeld med
1 mrd. kroner.
Det foreslås bevilget 132,3 mill. kroner for
2013 mot 175,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det er
overført 1,2 mill. kroner fra 2011 til 2012. Det foreslås flyttet
0,5 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen vil fortsatt
understreke viktigheten av gode rehabiliterings- og habiliteringstilbud
som virker, og at dette blir gitt alle som trenger det, uavhengig
av bosted, alder og funksjonsnedsettelse. Riktig mengde til riktig
tid er avgjørende for folks mulighet til å stå i arbeid og greie
seg selv i størst mulig grad. Komiteen har merket
seg at lag og organisasjoner som har møtt til høring, også vektlegger
dette. Komiteen er av den oppfatning at det er sammenheng
mellom omfanget av og kvaliteten på rehabilitering på den ene siden
og sykefravær, uføretrygd og deltakelse i samfunnet på den andre
siden. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er to av
de viktigste årsakene til sykefravær og uføretrygd. Videre er det
store kronikergrupper som har et behov for å lære seg å leve med
sin sykdom eller som har behov for gjentatte behandlinger for å
fungere i vanskelige perioder.
Komiteen mener det er en kontinuerlig
jobb å utvikle nye og målrettede habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Komiteen mener
at vi fortsatt har en vei å gå for å gi flere en mulighet i yrkeslivet
og redusere antallet mottakere av trygd. For å nå målsettingen om
å gi folk muligheter til å takle hverdagen, samt delta i arbeidslivet
helt eller delvis, må rehabiliteringstilbudet utvikles og styrkes. Komiteen understreker
samtidig spesialisthelsetjenestens ansvar for å veilede kommunene
i dette arbeidet.
Komiteen viser til at bevilgningene
på denne posten, 18,8 mill. kroner, skal gå til å utvikle gode rehabiliterings-
og habiliteringstjenester og at kunnskapsgrunnlaget på feltet skal
styrkes. Komiteen er enig i at det må satses mer
på rehabilitering og habilitering så nær der folk bor som mulig. Komiteen legger
til grunn at dette prioriteres, og viser samtidig til at det er
nødvendig med gode og tilstrekkelige tilbud innen spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil peke
på det arbeidet som har pågått i regi av Helsedirektoratet, og som
har hatt som mål å avklare rollene på rehabiliteringsfeltet mellom
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Denne evalueringen
har resultert i en rapport som beskriver en mulig funksjonsfordeling
mellom primærrehabilitering og spesialistrehabilitering. Dette er
omtalt i innledningen til programkategori 10.60 i proposisjonen,
og komiteen merker seg at utvalget peker på at mange
kommuner har opprettet tilbud om hjemmerehabilitering etter den
danske Fredericia-modellen. Komiteen mener dette
er riktig vei å gå for mange som trenger rehabilitering, og vil
spesielt understreke at det er viktig å få til god samhandling mellom
de ulike aktørene og nivåene, i tråd med målene i Samhandlingsreformen. Komiteen merker
seg også at det forutsettes at både kommunene og de regionale helseforetakene
kan kjøpe tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for at også regjeringspartiene nå viser interesse for Fredericia-modellen
som har som visjon å ha aktive og ressurssterke eldre som gjennom
forebygging, rehabilitering, teknologi og sosiale nettverk er lengst
mulig i sitt eget liv. Disse medlemmer har flere
ganger fremmet denne modellen som et viktig tilskudd til Samhandlingsreformen,
uten å få særlig gehør. At man nå erkjenner at en slik tilnærming
gir økt verdighet og mulighet for mange eldre til å kunne klare
seg selv i størst mulig grad så lenge som mulig, er derfor et viktig
steg for i større grad å komme videre med å ta dette i bruk også i
Norge. Disse medlemmer mener at staten burde stille
til disposisjon omstillingsmidler slik at flere norske kommuner
ser seg i stand til å ta i bruk denne tilnærmingen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013, hvor kommuneøkonomien er styrket
med 3 mrd. kroner. Denne styrkingen gir kommunene økonomisk rom
for en bedret og mer individuelt tilnærmet tjeneste.
Komiteen viser til
«Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011»
som regjeringen la fram i forrige periode. Komiteen er
positiv til at koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering
er etablert i et stort flertall av kommunene og helseforetakene
og i alle helseregioner, og legger til grunn at arbeidet med videre
implementering av koordinerende enheter prioriteres.
Komiteen imøteser den lovede
kartleggingen av barn og voksne med cochlea-implantat, som nå er lovet
i løpet av 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 733 post 21 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges
med 17,828 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er behov for
en gjennomgang av rehabiliteringstilbudet og kompetansen rundt epilepsi,
MS og hørselshemmede, da dette er felt som synes å ha behov for
en styrking.
Komiteen viser til
handlingsplan for habilitering av barn og unge og merker seg at
tiltak i denne planen er prioritert også i 2012. Komiteen merker seg
videre at Helsedirektoratet utarbeider en veileder om habilitering
av barn og unge i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Komiteen er
positiv til at det er gitt prosjektstøtte til flere utviklingsprosjekter både
i kommunene og i spesialisthelsetjenesten som skal bidra til å gi
bedre tilbud til denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Unge funksjonshemmede
og FFO er utålmodige når det gjelder utarbeidelsen av en veileder
om habilitering av barn og unge, som nå har pågått i tre år, og
deler denne utålmodigheten.
Komiteen er opptatt
av det viktige tilbudet som behandlingsreiser til utlandet representerer.
Komiteen viser til evalueringen
i 2011, som viste en dokumentert effekt på inntil tre måneder etter
oppholdet for pasienter med revmatisk sykdom og psoriasis. For andre
grupper som har fått slike reiser, og andre som ønsker å komme inn
under ordningen, vises det til at man ikke kan vise til samme dokumenterte
effekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag om å
redusere behandlingsreiser til utlandet med 25 mill. kroner i 2013.
Forslaget er blant annet begrunnet med bakgrunn i en evaluering
av ordningen. Evalueringen viser dokumentert effekt inntil tre måneder
etter oppholdet for pasienter med revmatisk sykdom og psoriasis.
Videre viser evalueringen at det mangler tilstrekkelig dokumentasjon
av effekt for de øvrige gruppene som er inkludert i ordningen, og for
andre grupper som også ønsker dette tilbudet. Flertallet viser
til at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal behandle
behandlingsreiser til utlandet i februar 2013. Flertallet mener
på denne bakgrunn at bevilgningen til behandlingsreiser til utlandet
skal økes med 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag i 2013,
og at ordningen deretter vurderes etter at rådet har gitt sin anbefaling.
Uavhengig av størrelsen på bevilgningen til behandlingsreiser er det
viktig å velge de pasientene som ut fra gjeldende medisinsk kunnskap
har et best mulig forventet utbytte av et slikt opphold.
Flertallet foreslår at kap. 733
post 70 økes med 25 mill. kroner og bevilges med 111,936 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse behandlingsreisene
spesielt har veldig god effekt for personer med revmatiske lidelser,
psoriasis, senskader etter poliomyelitt, atopisk eksem, astma og
andre lungesykdommer. Behandlingsreiser til utlandet fungerer både
som forebygging og som rehabilitering. Det er noe som gir økt trivsel
og økt livskvalitet. For enkelte er en slik behandlingsreise også
helt avgjørende for å kunne stå helt eller delvis i arbeid. Disse
medlemmer konstaterer at kun 2 420 pasienter fikk slik behandlingsreise
i 2011, noe som medfører at kravet om at 3 000 pasienter skulle
få slikt tilbud, ikke ble nådd.
Disse medlemmer er opptatt av
at kun 20 prosent av revmatikere kan nyttiggjøre seg av biologiske
medisiner, og at for polio, psoriasis og eksem er det intet nytt
på markedet som kan gi i nærheten av samme effekt som en behandlingsreise.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det fra regjeringspartiene har kommet signal om at de ikke akter
å vedta det foreslåtte kuttet i behandlingsreiser på 25 mill. kroner.
Dette er disse medlemmer glad for. Regjeringens foreslåtte
kutt rammer kronisk syke, spesielt barn og unge. Dette er en pasientgruppe
som fra før har et dårlig tilbud om rehabilitering i Norge. Disse
medlemmer mener kuttet er i strid med hva Stortinget har
uttalt tidligere og hva statsministeren personlig har lovet. Disse
medlemmer er også sterkt kritiske til at det foreslås å
kutte i ordningen midt i prosessen med å evaluere resultatet. Slik disse
medlemmer ser det, er dette nok et eksempel på at regjeringen
ikke forstår hva behovene på rehabiliteringsfeltet er, og dermed
presterer i praksis å svekke en viktig ordning med behov for opprustning.
Disse medlemmer er kjent med
at det er gjennomført en vitenskapelig undersøkelse med behandlingsreiser
for personer med multippel sklerose for å se på pasientgruppens
nytte av behandling i varmt og solrikt klima. Disse medlemmer har merket
seg at denne undersøkelsen viste at pasientens bedring etter behandling
varte lenger etter behandling i varmt klima enn ved behandling i
Norge. Disse medlemmer viser til at det i SINTEFs rapport
om behandlingsreiser til utlandet (Rapportnr. SINTEF A21000) pekes
på at det bør foreligge minst to separate vitenskapelige undersøkelser
som bekrefter pasientgruppens nytte av behandling i varmt klima. Disse
medlemmervil derfor be om at
det iverksettes ytterligere en vitenskapelig undersøkelse for å
måle effekten av behandling i varmt og solrikt klima for personer
med MS.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
blir iverksatt en vitenskapelig undersøkelse for å måle effekten
av behandling i varmt og solrikt klima for personer med MS.»
Disse medlemmer er etter budsjetthøringene
overbevist om at å kutte i disse behandlingsreisene ikke er veien
å gå om man har som mål mest mulig selvhjelp og fortsatt mulighet
for å stå helt eller delvis i arbeid. Livskvalitet og mindre smerter
uten å måtte ty til store mengder smertestillende midler taler også
for å opprettholde tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet øker denne posten med 40 mill. kroner
i sitt alternative statsbudsjett for 2013. Økningen gis for å gi
flere et slikt tilbud, for å kunne gi tilskudd til ledsagere for pasienter
med ekstra store hjelpebehov, samt for å gi mulighet til å kunne
utvide tilbudet til også andre pasientgrupper.
Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at Høyre i sitt alternative
statsbudsjett for 2013 reverserer det foreslåtte kuttet fra regjeringen
i tilbudet om behandlingsreiser, noe som innebærer at denne posten
økes med 25 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
vise til finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2012–2013) der Kristelig
Folkeparti foreslår å bevilge 10 mill. kroner ut over Arbeiderpartiets,
Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis økning på 25 mill.
kroner av bevilgningen over kap. 733 post 70 til behandlingsreiser.
Komiteen viser til
at denne posten har hatt som formål å gi tilskudd til å utvikle
tilbud innen rehabilitering med arbeid som mål. Bevilgninger som er
gitt, har gitt økt kompetanse, og nye arbeidsmetoder er utviklet.
Komiteenviser
til at dette tilskuddet har vært innrettet på å utvikle ulike opplegg
og metoder for rehabilitering, både i regi av spesialist- og primærhelsetjenesten,
som for eksempel styrket rehabilitering for arbeid, samt ulike samhandlingsprosjekter. Komiteen vil
peke på at tilskuddet kommer i tillegg til det generelle rehabiliteringsarbeidet
som utføres ved helseforetakene og i kommunene, og at det kan påpekes
at man har oppnådd god kunnskap på feltet, slik hensikten var med
dette tilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norges Parkinsonsforbund
er blant dem som mener disse midlene har vært avgjørende for at
nye og forbedrede rehabiliteringsplasser innen private opptreningssentre
har kommet i stand. Også LHL peker på viktige prosjekter som er
kommet grunnet denne posten, og uttrykker bekymring over kuttene
som her foretas.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at Stortinget har vedtatt
overføring av finansieringsansvaret for kjøp av tjenester ved private
rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner til de regionale helseforetakene,
og understreker at foretakene har fått betydelig økning i sine budsjetter
for 2013.
Flertallet er tilfreds med at
det over tid har vært en økning i kjøp av rehabilitering og opptrening i
spesialistinstitusjonene, og at flere har fått hjelp. Flertallet understreker
viktigheten av at offentlig innsats bidrar til utvikling og forbedring
av tilbud. Som et ledd i Samhandlingsreformen går flertallet inn
for at det utvikles rehabiliterings- og habiliteringstilbud som
en del av primærhelsetjenesten nær der folk bor. Samtidig må de
regionale helseforetakene etter flertallets mening
legge opp til avtaler for spesialistrehabilitering med perioder
som gir forutsigbarhet og grunnlag for utvikling av kvalitativt bedre
tjenester.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener generelt at anbudskonkurranse
ofte kan være krevende ved kjøp av helse- og sosialtjenester. Dette
flertallet er glad for at regjeringen har gjennomført ulike
tiltak for å bidra til best mulig anskaffelser innen helse- og omsorgssektoren
og mer forutsigbare rammevilkår innenfor gjeldende nasjonale og
EØS-rettslige rammer. Regelverket for offentlige anskaffelser har
et handlingsrom som bør utnyttes best mulig for å sikre gode tjenester, knyttet
til blant annet kvalitetskrav, kontraktslengde, kontraktsform og
mulighet for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner i
konkrete anskaffelser. Dette flertallet er samtidig
opptatt av at både virksomheter og ansatte i rehabiliteringsinstitusjoner må
gis stabile og forutsigbare rammevilkår over tid for å utvikle tilbud
av høy kvalitet.
Dette flertallet er fornøyd med
at Helse Sør-Øst RHF har benyttet muligheten til å inngå langsiktige
avtaler med ideelle aktører i sine anskaffelser på rusfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg de store problemene som har oppstått knyttet til opptrening
og rehabilitering i forbindelse med at de regionale helseforetakene
overtok ansvaret for dette området fra 1. januar 2006. Det vises
til lange ventelister, samtidig som rehabiliteringsinstitusjoner
har ledig kapasitet. Dette er, slik disse medlemmer ser
det, verken samfunnsøkonomisk eller menneskelig forsvarlig, og Fremskrittspartiet
innfører derfor en egen post til dette formålet i sitt alternative
statsbudsjett for 2013. Posten tilføres 120 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kompetansen
og kapasiteten som eksisterer hos private og ideelle opptrenings-
og rehabiliteringsinstitusjoner, blir benyttet.»
Det foreslås bevilget 175,1 mill. kroner for
2013 mot 165,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2012 171,6 mill.
kroner. Det foreslås netto flyttet 4 mill. kroner til dette kapitlet
fra andre kapitler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til
at bevilgningene innenfor dette kapitlet skal ivareta særskilte
utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling. Kapitlet dekker områder som det er viktig å ha fokus
på.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 734 post 21 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges
med 14,798 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningene
innenfor dette kapitlet særlig skal ivareta behovene innen psykisk
helsevern, tvang, samt tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse
medlemmer erkjenner at det fortsatt er store utfordringer
innen området psykisk helse både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten,
og at ikke alle målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse ble
nådd. Disse medlemmer viser til at rapporten «Nøkkeltall
for helsesektoren 2011» viser at antall årsverk innen psykisk helsevern
for både barn og voksne er lavere i 2010 enn ved Opptrappingsplan
for psykisk helses slutt i 2008. Disse medlemmer ser
derfor med bekymring på de signaler som kommer fra flere kommuner som
varsler kutt i tilbudene. Tilbud til barn og unge med psykiske lidelser,
rusmiddelavhengige med dobbeltdiagnose og voksne med alvorlige psykiske lidelser
og sammensatte behov må fortsatt prioriteres.
Komiteen konstaterer
at bruken av tvang i Norge fortsatt er for høy, samtidig som tall
sier at den har holdt seg tilnærmet uendret siden 2008. Det må fortsatt
være en klar målsetting å redusere både antall tvangsinnleggelser,
bruk av tvangsmedisinering og bruk av andre tvangsmidler innen det
psykiske helsevern. Komiteen har merket seg at det
er store geografiske forskjeller i bruk av tvang og tvangsmidler
i spesialisthelsetjenesten, og at departementet konstaterer at data
ikke har den kompletthet og kvalitet som er nødvendig for å følge
utviklingen over tid. Komiteen viser til at Helsedirektoratet
i 2008 opprettet et nettverk for kunnskapsutvikling og forskning om
bruk av tvang, og viser til evalueringen fra november 2012.
Komiteen viser til at majoriteten
av innsatte i norske fengsler har til dels omfattende rusmiddelproblemer,
og de lovbrudd som innsatte har begått, er i stor grad direkte eller
indirekte relatert til deres rusmiddelavhengighet. Komiteen er
opptatt av at innsatte i fengsel skal ha et like godt helsetilbud
som den øvrige befolkning, og mener at det må være et mål å gi innsatte
mulighet til rusfrihet under soning. Tiltak som er innført for å
oppnå dette, er særdeles viktige og komiteen er glad
for at disse videreføres. Etableringen av rusmestringsenheter ved
norske fengsler er et tiltak komiteens medlemmer
støtter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
langt på vei Mental helse sitt utsagn om at skal mennesker som sliter
psykisk, sikres likeverdighet i samfunnet, må grunnleggende forskjellsbehandling
fjernes. Dette kan blant annet gjøres ved å fjerne særloven om psykisk
helsevern, og lovbestemmelser om psykiske helsetjenester kan innarbeides
i øvrig lovverk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et lovutvalg som
skal se på hensiktsmessigheten av å samle all tvangslovgivning innen
helse- og sosialsektoren i en felles lov.»
Komiteen kjenner til
det lavterskeltilbudet som det landsomfattende prosjektet «Sammen
om nøden» gir, i form av hjelp, gode tilbud, samt distribusjon av
mat til rusmiddelavhengige. «Sammen om nøden» er basert på frivillige
organisasjoner som sammen med IOGT og ulike kommuner samarbeider om
lavterskeltilbud. Dette skjer for eksempel i Haugesund, Kristiansand,
Porsgrunn og Sandefjord. Komiteen har registrert
at prosjektet stadig utvides og får flere kommuner med som samarbeidspartnere.
Disse tiltakene gir et bredt tilbud som bedrer livssituasjonen for
et betydelig antall rusmiddelavhengige. Komiteen ber
om at søknad til Helsedirektoratet om støtte til «Sammen om nøden»
vurderes spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti aksepterer ikke at det fortsatt
står flere tusen rusmiddelavhengige i en behandlingskø. Disse medlemmer konstaterer
at det ikke er mangel på kapasitet som er problemet, snarere tvert
imot. Flere private og ideelle institusjoner har betydelig ledig
kapasitet, og flere har blitt nedlagt eller trues av nedlegging
grunnet lavt belegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor ta i bruk all ledig kapasitet, og Fremskrittspartiet foreslår
derfor 150 mill. kroner til dette formål i sitt alternative statsbudsjett for
2013.
Det foreslås bevilget 227,7 mill. kroner for
2013 mot 220,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det foreslås
flyttet 5 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen merker seg
at i 2013 skal de regionale helseforetakene, Statens legemiddelverk,
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratet
implementere nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Metodevurderinger av legemidler skal håndteres av Statens legemiddelverk. Komiteen ser frem mot
økt pasientsikkerhet ved innføring av e-resept i 2013 og forskrivningsstøttesystemet
Fest. Komiteen viser til at departementet har sendt
ut forslag mot privatimport av legemidler på høring, og anser dette
som et viktig arbeid mot forfalskede legemidler som er en trussel
mot folkehelsen.
Det foreslås bevilget 75,3 mill. kroner for
2013 mot 72,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det er overført
2,6 mill. kroner fra 2011 til 2012.
Komiteen mener at
de fleste prosjektene som er støttet gjennom denne tilskuddsordningen,
viser gode resultater, for eksempel legemiddelgjennomgang på sykehjem.
Slik komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser det,
er det derfor ikke lenger et problem at vi mangler eksempler på
hva som virker, men at eksemplene ikke blir implementert til å bli
gjeldende praksis i hele landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket
seg de tiltak som er gjort for å fremme bruk av legemiddelgjennomganger
i tjenesten, og ser frem til regjeringens videre oppfølging av dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at Legemiddelverket følger nøye med på forbruksutviklingen for smertestillende
legemidler som også kan selges reseptfritt. Dette flertallet imøteser
Legemiddelverkets kontinuerlige arbeid for å bedre befolkningens
kunnskap om riktig bruk av smertestillende legemidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument 8:118 S (2012–2013), «Legemiddelpolitikk for fremtiden»,
der man ber om en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken. Disse
medlemmer viser også til Fremskrittspartiets merknader under
kap. 2751 Legemidler mv.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilger
5 mill. kroner til et stimuleringstilskudd for legemiddelgjennomgang
for pasienter på sykehjem på kap. 761 post 67.
Det foreslås bevilget 1 879,7 mill. kroner for 2013
mot 1 809 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det er overført
1,1 mill. kroner fra 2011 til 2012.Det
foreslås flyttet netto 6,5 mill. kroner fra dette kapitlet til andre
kapitler.
Komiteen vil peke
på at hovedmålet for helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne
får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset
den enkelte bruker. Tjenestene skal være likeverdige og av god kvalitet.
Det er opp til kommunen å innrette tjenestene slik at de dekker
de lovpålagte oppgavene innenfor forebygging, behandling, rehabilitering
og omsorg.
Komiteen viser til at den kommunale
helse- og omsorgstjenesten er i kontinuerlig utvikling. De siste
20 årene har kommunene fått nye oppgaver og samtidig hatt en stor
tilvekst av nye brukergrupper. Kommunene må derfor sikres gode rammevilkår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at denne regjeringen har gitt en historisk god vekst
i budsjettene til kommunene, som har resultert i at man har kunnet
utvikle gode helse- og omsorgstjenester. Kommuneøkonomi er altså
basisen for gode forebyggende tiltak, en god primærhelsetjeneste
og gode omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der kommunene
er styrket med mer enn 3 mrd. kroner mer enn regjeringen legger
opp til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for
å møte dagens og framtidens omsorgsutfordringer. Omsorgsplanen har
fire hovedinnsatsområder: tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns
omsorgsplasser, 12 000 nye årsverk, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet
2015. Flertalleter derfor
fornøyd med at man i budsjettet for 2013 har en samlet styrking
på kroner 187,5 mill. kroner for tiltak i omsorgsplanen.
Komiteen viser til
den store innsatsen som gjøres av frivillige og pårørende i omsorgsarbeidet. Dette
er sentrale grupper som er viktige bidragsytere, og som ytterlige
kan forsterkes som ressurser i den helhetlige omsorgstjenesten. Komiteen viser
videre til Kaasa-utvalgets og Hagen-utvalgets rapporter og den oppfølgingen
regjeringen nå gjør på dette området gjennom arbeid med ny stortingsmelding om
innovasjon i omsorg.
Komiteenviser
til det ernæringsfaglige arbeidet som skjer ute i kommunene og tilskuddsordningen
for dette. Komiteen mener ordningen har vært med
på å styrke dette arbeidet.
Komiteen vil vise til viktigheten
av tilsynsordningene i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen vil
påpeke viktigheten av oppfølgingen og konsekvensene av tilsynene,
slik at en i større grad kan lære av sine feil.
Komiteen mener at aktivitet,
deltakelse og trivsel er grunnleggende elementer i et helhetlig
omsorgstilbud. Det er et mål å endre fra passiv pleie og omsorg
til mer forebygging, mestring og meningsfulle aktiviteter i dagliglivet.
Eldresentre er eksempler på arenaer som stimulerer til aktivitet
og deltakelse. Det vises i denne sammenheng til at investeringstilskudd
til heldøgns omsorgsplasser også kan gis for å fremskaffe fellesareal
i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger for å oppnå heldøgnstjenester
og lokaler for dagaktivitetstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 som legger
opp til en styrking av kommuneøkonomien med over 3 mrd. kroner. Disse
medlemmer mener det vil sette kommunene i mye bedre stand
til å tilby gode omsorgstjenester enn regjeringens forslag til statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
tilbakemeldingene fra kommunene er at de stramme økonomiske rammene
medfører at de ikke får gitt de tjenestene som innbyggerne både
forventer og bør ha krav på. Disse medlemmer mener
dette skyldes flere ting. Flere og mer sammensatte brukere, manglende øremerking
og for lite rom og fleksibilitet for lokale tilpasninger er noen
av årsakene til utfordringene.
Disse medlemmer ønsker at pengene
i større grad skal følge den enkelte bruker der brukeren selv velger
å motta tjenestetilbudet. Disse medlemmer er av den
oppfatning at man da vil få et større mangfold og mer individuelt
tilpasset omsorgstjeneste. Disse medlemmer ønsker
i påvente av denne endringen å sikre at kommunene får økte rammer
slik at de får oppfylt rettighetene den enkelte bruker bør ha.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens tilsagn om tilskudd til bygging og fornying
av 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Flertalleter derfor tilfreds med at man i budsjettforslaget
legger til rette for fortsatt sterk kommunal satsing med en styrking
på 87,5 mill. kroner til 1 750 heldøgns plasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil ha fortgang i utbyggingen
av sykehjemsplasser og mener det derfor er hensiktsmessig å ta med
alle gode krefter på laget. Disse medlemmer vil derfor
åpne for at private aktører på lik linje med kommunene kan bygge
ut sykehjemsplasser.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre nødvendig
regelverk slik at også private og ideelle aktører kan søke om investeringstilskudd
til bygging av sykehjemsplasser på lik linje med kommunene.»
«Stortinget ber regjeringen lage retningslinjer
for at kommunene skal kunne føre statistikk over hvor mange som
til enhver tid burde hatt tilbud om sykehjemsplass i kommunen.»
Disse medlemmer mener at staten
må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og
omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre
mennesker skal få heldøgns omsorgsplass. I dag synes terskelen for
å få heldøgns omsorgsplass å være for høy. Disse medlemmer er
bekymret for at utbyggingen av omsorgsplasser går for tregt.
Disse medlemmer vil vise til
at det er behov for mer kapasitet i omsorgstjenesten, både sykehjem og
andre heldøgns pleie- og omsorgsplasser. Disse medlemmer viser
til at regjeringen ikke vil innfri sitt løfte om 12 000 nye plasser
innen 2015, men nå snakker om å gi tilsagn om tilskudd til 12 000
plasser – uten å oppgi hvor stor kapasitetsøkning dette er ønsket
eller kan forventes å gi når plassene en gang etter 2015 står ferdige.
Disse medlemmer mener det er
verdt å merke seg at regjeringen mener det er hensiktsmessig å sette
et måltall for slike «tilsagn om tilskudd», men at det ikke er hensiktsmessig
på nasjonalt nivå å ha noen mening eller noe syn på hva behovet
for kapasitetsøkning er, med henvisning til at kommunene selv må
kartlegge behovet.
Disse medlemmer vil i den sammenheng også
vise til at det i dag ikke føres statistikk med ventelister for
sykehjemsplass i kommunene, og ønsker at dette skal gjøres. Disse
medlemmer viser til at kommunene er pålagt å gi et forsvarlig
alternativt tilbud, men det mangler en oversikt over hva som er
det reelle behovet for sykehjemsplasser.
Disse medlemmer mener at regjeringens manglende
evne til å slippe private til hindrer nødvendige forbedringer av
omsorgen. Mange eldre og andre kunne sluppet å vente på sykehjemsplass
om regjeringen hadde sluppet alle gode krefter til.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2011 varslet at den omsider, etter mye press, ville gjøre
regelendringer som åpnet for at private og boligbyggelag skulle
kunne få rett til investeringstilskudd ved bygging av sykehjem og
omsorgsplasser. Dette ble gjort i Prop. 65 S (2010–2011). Tilskuddet gis
til «oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse»
av fire spesifiserte boligtyper. I et svar til Stortinget skrev
kommunal- og regionalministeren:
«Selv om investeringstilskuddet ikke lenger kan videretildeles,
vil det likevel ha en positiv effekt for omsorgsplasser i regi av
andre aktører. Kommunen kan benytte tilskuddet til nye investeringer
eller ekstraordinære låneavdrag, men ikke til drift.»
Imidlertid har det vist seg at det er en rekke
problemer med ordningen. Den er i praksis så komplisert at det knapt
har vært noen eksempler på at private har fått tilskudd, har NRK
meldt. Det skyldes at ordningen er komplisert, at det er uklarhet
om regelverket, og at kommunene er blitt usikre.
Disse medlemmer vil ha et mindre
byråkratisk og mer fleksibelt system som slipper alle gode krefter
til. Disse medlemmer mener det bør ses til og læres
av det store løftet for full barnehagedekning som private utbyggere
nådde for regjeringen.
Disse medlemmer mener vi kunne
fått en mer fleksibel, effektiv og bedre ordning ved å bruke hovedelementene
i finansieringsordningen som tidligere eksisterte for utbygging
av private barnehager, med fri etableringsrett og rett til statlig
investeringstilskudd for godkjente barnehager. Disse medlemmer vil
understreke behovet for å stille krav til institusjoner som skal
godkjennes.
Denne ordningen ble avskaffet av de rød-grønne, først
ved at den frie etableringsretten opphørte ved inngangen til 2011,
så ved at investeringstilskuddet ble avviklet fra 2012. Ettersom
målet om rett til barnehage for ettåringer er nådd, mener regjeringen
at ordningen har hatt sin funksjon, og at dette nå er et kommunalt
ansvar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der det
foreslås en økning på 1,2 mrd. kroner til pleie og omsorg. En slik satsing
vil etter disse medlemmers syn legge grunnlaget for
at kommunene får finansiert driften av nye sykehjemsplasser. Disse
medlemmer mener dagens underfinansiering av driften av pleie-
og omsorgstilbudet er en av hovedårsakene til at utbyggingen av
nye plasser går tregt i kommunene. Disse medlemmer viser
i den anledning til at det i perioden 2005–2010 var bygget 1 147
nye sykehjemsplasser. Dette skyldes etter disse medlemmers syn
i all hovedsak at kommunene ikke bygger plasser som de uansett ikke
har økonomi til å drifte. Disse medlemmer mener dette
medfører at uforholdsmessig mange må vente unødig lenge på sykehjemsplass.
Etter disse medlemmers oppfatning bør det være den
enkeltes behov som må være førende for om det tildeles sykehjemsplass. Disse
medlemmer mener derfor at det bør være en leges faglige
vurdering som avgjør om sykehjemsplass tildeles. Disse medlemmer viser
til Innst. 196 S (2010–2011) der disse medlemmer foreslo en rekke tiltak
for å forbedre tilbudet til de eldre pleietrengende i Norge.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi eldre mennesker med
behov dokumentert fra fastlegen en juridisk rett til sykehjemsplass.»
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen har nedjustert ambisjonsnivået fra 12 000 nye sykehjemsplasser
til nå å være tilsagn om tilskudd. Disse medlemmer registrerer
at oppussede plasser også er en del av de 12 000 plassene regjeringen
vil gi tilskudd om tilsagn til. Disse medlemmer mener
dette står i sterk kontrast til regjeringens valgløfter om 12 000
nye sykehjemsplasser innen 2015. Disse medlemmer mener
de eldre har blitt utsatt for et massivt løftebrudd fra regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise
til at Høyre over budsjettet på Kommunal- og regionaldepartementets
område bevilger midler for å realisere en rentekompensasjonsordning
for bygging av sykehjemsplasser og bofellesskap for demente, etter
modell av rentekompensasjonsordningen som eksisterer for bl.a. skolebygg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien)
og til at kommunene under denne regjeringen har fått en sterk vekst
i sine frie inntekter. Gjennom dette har kommunene fått muligheten
til å etablere om lag 22 000 nye årsverk i omsorgstjenesten og har
satset på utbygging av heldøgns omsorgsplasser ved hjelp av investeringstilskuddet. Flertallet er
også glad for at regjeringen viderefører innsatsen for å styrke
kompetansen hos de ansatte i omsorgstjenesten gjennom Kompetanseløftet
2015.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at eldre mennesker må sikres
rett til verdig omsorg. Det betyr en heldøgns omsorgsplass når du
trenger det, mulighet for aktivitet og for å komme ut og lindrende
behandling ved livets slutt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
påpeke at dette var viktige deler av avtalen om en verdighetsgaranti
for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene
og Venstre i 2007.
Dette medlem mener kommunene
må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2013 foreslår en satsing på eldreomsorg og forebyggende
helsetiltak i kommunene på 750 mill. kroner for å oppfylle verdighetsgarantien.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lovet 12 000 nye omsorgsplasser innen 2015. Det er lite som
tyder på at den vil klare å innfri dette løftet siden den nå sier
at det var kun tilsagn om 12 000 nye omsorgsplasser det var snakk
om. Kristelig Folkeparti vil sørge for 2 000 flere heldøgns omsorgsplasser
med 50 prosent investeringstilskudd (til sammen 3 750 plasser) og
økning til 50 prosent investeringstilskudd for regjeringens foreslåtte
1 750 plasser i 2013. Derfor vil Kristelig Folkeparti bevilge 177 mill.
kroner til dette formålet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett
for 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til spørsmål nr. 515
til Finansdepartementet om dekningsgrad innen pleie- og omsorgsektoren.
I svaret slås det fast at utviklingen i antall årsverk har holdt
tritt med antallet brukere, og at det dermed ikke har ført til en
standardheving, noe dette sitatet fra svaret viser:
«Tabellen nedenfor viser at årsverk per bruker var
tilnærmet konstant for periodene 2001-2002, 2003-2006 og 2007-2011.
Disse periodene kan ikke sammenlignes direkte pga. ulike datakilder.
Etter Statistisk sentralbyrå sin vurdering har nivået på årsverk
per bruker sannsynligvis vært tilnærmet konstant i hele perioden
fra rundt årtusenskiftet.»
Komiteen vil peke
på stimuleringstilskuddet for etablering av dagtilbud til mennesker
med demens, som kom til kommunene i 2012. Målet er å innføre en
lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til
personer med demens når tilbudet er bygget videre ut.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene
er dekket innenfor veksten i frie inntekter og er innenfor måltallet
på 12 000 årsverk innen 2015.
Flertallet er derfor tilfreds
med at man foreslår å styrke tilskuddet med 100 mill. kroner i 2013. Flertallet er
samtidig opptatt av at kommunene må benytte muligheten denne tilskuddsordningen
gir til å bedre tjenestetilbudet til hjemmeboende demente, og viser
til at kommunene gjennom et eget brev er særskilt oppfordret til
å benytte ordningen. Søknadsinngangen fra kommunene bør følges fortløpende.
Komiteen viser til
økt grad av fokus som man har fått på utfordringene med å gi en
riktig legemiddelhåndtering til pasienter i helse- og omsorgssektoren.
Feil legemiddelbruk er en av de viktigste årsakene til skader som
oppstår i forbindelse med pasientbehandling. Komiteen er
derfor glad for at man i budsjettet legger opp til å ha økt grad
av fokus på dette. Kvaliteten i omsorgstjenestene økes gjennom å styrke
kompetansen i legemiddelhåndtering. Satsing på økt kvalifisering
av fremmedspråklige til helsearbeiderfaget bidrar også til bedre
kvalitet.
Komiteen viser til den nye fastlegeforskriften § 25
der det heter at fastlegen skal koordinere legemiddelhåndteringen
til innbyggerne på listen. Pasientsikkerhetskampanjer på sykehjem
og i hjemmesykepleien har også vist gode resultater for legemiddelhåndteringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at man i Sverige
fra 1. september 2012 har gjort endringer i den svenske legemiddelforskriften
slik at eldre over 75 år som bruker minst fem ulike medikamenter,
får obligatorisk legemiddelgjennomgang. I slike legemiddelgjennomganger får
man ofte det beste resultatet om man har en tverrfaglig gruppe der
også en farmasøyt i tillegg til lege går gjennom medikamentene. Disse
medlemmer mener man burde ha opprettet et lignende system
som det svenske her i Norge for å øke pasientsikkerheten.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette en legemiddelgjennomgang
for personer over 75 år som bruker mer enn fem ulike medikamenter,
for å øke deres pasientsikkerhet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dette også bør gjelde en større gruppe enn bare dem som er over
75 år.
Disse medlemmer mener det er
viktig å utnytte den kompetansen som i dag finnes i apotekene, for
å få riktigere legemiddelbruk. Disse medlemmer viser
også til Innst. 263 S (2011–2012) der disse medlemmer la
vekt på behovet for økt kompetanse i helsetjenesten på legemiddelfeltet.
Komiteen vil peke
på at Nevroplan 2015 er utarbeidet for å synliggjøre og løfte fram
brukere med nevrologiske sykdommer og skader. Komiteen har
merket seg at Nevroplan 2015 skal bidra til å styrke kompetansen
og kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet til personer med
nevrologiske sykdommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti finner at Nevroplan 2015 er
lite omtalt i budsjettproposisjonen. Disse medlemmervil be om at departementet på egnet måte
kommer tilbake med nærmere informasjon om utviklingen og måloppnåelse
knyttet til planen, for å synliggjøre arbeidet som gjennomføres
av involverte aktører.
Disse medlemmerhar
merket seg at brukerorganisasjonene har pekt på at det er et behov
for at Nevroplan 2015 forlenges, og at den får et bredere perspektiv
som også omhandler spesialisthelsetjenesten.
Komiteen viser
til at regjeringen har etablert en egen tilskuddsordning for kompetansehevende
tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Dette
bidrar til å styrke kompetansen i omsorgstjenesten. Videre jobber
en rekke av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester med
fag- og kompetanseutvikling på dette området. Omsorg ved livets
slutt vil også være et tema i den varslede stortingsmeldingen om
innovasjon i omsorgstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er mange
alvorlig syke og døende personer som ikke får den nødvendige omsorg
og hjelp i livets siste fase. Disse medlemmer er
opptatt av å styrke dette tilbudet og er av den oppfatning at etablering
av hospiceplasser vil kunne bedre kvaliteten på tilbudet i form
av å gi helhetlig omsorg i et miljø preget av ro, verdighet og tid
til både pasient og pårørende. Disse medlemmer er
spesielt opptatt av barns behov for omsorg i en slik fase og ønsker
å rette oppmerksomheten spesielt mot denne gruppen. Disse
medlemmer mener dette er en naturlig oppfølging av intensjonene
i Samhandlingsreformen.
Disse medlemmermener
det må bygges opp et bedre og mer variert tilbud om livshjelp ved
livets slutt. Disse medlemmer viser til høringsnotatet
fra Hospiceforum Norge som påpekte at til tross for en styrking
av satsingen på palliative tiltak i helsetjenesten det siste tiår,
er det fortsatt store mangler. «Fremfor alt,» skrev Hospiceforum,
«mangler det gode hospice med trygghet og kompetanse for en verdig
livsavslutning.»
Disse medlemmer mener det bør
utarbeides en egen plan for dette innenfor et kompetanseløft for helse-
og omsorgssektoren i kommunene. Hospice må være ett av alternativene,
og disse medlemmer mener det bør etableres en egen
statlig tilskuddsordning til etablering og drift av disse. Disse medlemmer mener
tilskuddsordningen for bygging av sykehjem og heldøgns pleie- og
omsorgsplasser må utformes slik at den også kan omfatte private
og ideelle aktører som ønsker å etablere hospice.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utforme reglene
for tilskudd til heldøgns pleie og omsorg slik at ordningen kan
omfatte private og ideelle aktører som ønsker å etablere hospice.»
Disse medlemmer viser til at
mange mennesker frykter livets siste dager og de lidelsene disse kan
innebære, og mener at det i Norge i dag bør være mulig for den døende
å få en individuell behandling slik at unødvendig lidelse blir redusert.
Det vises til at hospicebevegelsen har vært pioner for denne helhetlige
behandlingen, og at det de siste årene er blitt etablert avdelinger
for lindrende behandling både ved sykehusene og i kommunene. Helsepersonell
har ikke alltid den kunnskapen som er nødvendig i møte med døende
mennesker. Det er behov for å utvide kapasitet og kompetanse innen
lindrende behandling, og at tilbudet om livshjelp til døende mennesker
må økes både på sykehusene og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer mener det må
opprettes flere egne enheter som har spesiell kompetanse på området,
og at alle pasientgrupper må få tilbud om livshjelp i livets sluttfase
– også barn. Det understrekes at det må stimuleres til opprettelse
av ambulante team for lindrende behandling, enten i den enkelte kommune,
som interkommunalt samarbeid mellom små kommuner eller i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke forskningsinnsatsen for å videreutvikle lindrende
behandling, og at det må satses på en bred kompetanseheving på dette
området i hele helse- og omsorgstjenesten, herunder etisk kompetanseheving.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013
foreslår en bevilgning på 25 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilger
10 mill. kroner til etablering av en tilskuddsordning for hospice.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for
2013 vil bevilge 30 mill. kroner til kompetansetiltak og til lindrende
enheter og dessuten 20 mill. kroner til ambulante team og utviklingstiltak
for å gi god og verdig omsorg ved livets slutt.
Komiteen viser til
innstillingen til Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal Helse og omsorgsplan,
jf. Innst. 422 S (2010–2011), der det står:
«Komiteen har merket seg at det er utarbeidet et handlingsprogram
med nasjonale retningslinjer for lindrende behandling i kreftomsorgen
i tråd med retningslinjene i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006–2011),
som er anbefalinger og råd om beste praksis. Slik behandling til
barn er per i dag ikke inkludert i arbeidet, men vil etter det komiteen
kjenner til, bli det når handlingsprogrammet skal revideres av Helsedirektoratet.
Departementet skal legge til rette for nasjonale standarder for
god palliasjon, både for barn og voksne.»
Komiteen vil understreke betydningen
av at det gis gode palliative tilbud til barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de ekstra midlene
disse partier bevilger til kompetanseutvikling i den kommunale pleie-
og omsorgssektoren også skal gå til å videreutvikle gode tilbud
og lindrende behandling og omsorg for barn ved livets slutt. Disse
medlemmer viser til at de norske helsetjenestene kan dra
stor nytte av erfaringer fra land som har kommet betydelig lengre i
å etablere palliative tilbud som ivaretar barn og deres familie
og næres behov for helsehjelp og omsorg.
Disse medlemmer ønsker også at
det etableres en egen masterutdanning innen sykepleie innen palliasjon
for barn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen få vurdert behovet
for å opprette en egen masterutdanning innen sykepleie for palliasjon
for barn.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 761 post 21 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges
med 127,045 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at forsøksprosjektet med kols-koffert ved Dalane distriktsmedisinske
senter er et godt eksempel på hvordan innovasjon bidrar til å ta
vare på kroniske pasienters behov, slik en samlet komité bemerket
i Innst. 422 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser med bekymring på regjeringens
manglende vilje til å følge opp diabetesplanen og strategi for bekjempelse
av kols. Videre ser disse medlemmer det som Helsedirektoratets
oppgave å iverksette og følge opp diabetesplanen og strategien for
bekjempelse av kols. Det er også ønskelig å styrke oppfølgingen
av nevroplanen ytterligere. Disse medlemmer mener
også det er berettiget med oppfølging av en egen demensplan. Disse
medlemmer mener videre det bør utvikles en strategi for
bruk av velferdsteknologi i helsesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013
bevilger 25 mill. kroner til oppfølging av disse planene.
Komiteen viser til
at Samhandlingsreformen legger til rette for at flere skal kunne
få helse- og omsorgshjelp nær eller i hjemmet. Dette stiller nye
krav til kompetanse i kommunens helse- og omsorgstjenester. Dersom
flere skal kunne bo hjemme, kreves det at kommunene i større grad
enn i dag kan tilby tjenester som hjemmerehabilitering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at regjeringen følger rekrutterings- og kompetansebehovet
i de kommunale omsorgstjenestene nøye og dermed sikrer at målene
i Kompetanseløftet 2015 oppnås. Flertalletpeker på at geriatri og palliasjon er sentrale
kompetanseområder for omsorgstjenesten.
Komiteen understreker
viktigheten av helsepersonells kompetanse for å gi et kvalitativt
godt tilbud til de eldre i kommunene. Komiteen mener oppbygging
av kompetanse i kommunene er en forutsetning for at kommunene skal
lykkes med implementering av Samhandlingsreformen. Komiteen understreker
at eldre på institusjon har stadig flere diagnoser, og at dette
krever kompetanse å behandle. Komiteen understreker
videre den ekstra utfordringen innføringen av tilbud om øyeblikkelig
hjelp i kommunene representerer, og mener økt kompetanse er eneste
måten å møte forventningene på. Komiteen viser også
til viktigheten av å utnytte kompetansen på tvers av eksisterende
kommunegrenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser også til den høye andelen
ufaglærte i norske eldreomsorg. Disse medlemmer mener dette
viser behovet for en målrettet satsing på kompetansebygging.
Komiteen mener det
bør satses målrettet på økt kompetanse gjennom rekruttering, etter-
og videreutdanning og i større grad ha fokus på lærlingeordninger
i helsefagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
også det er behov for å styrke kompetansen knyttet til barn med
særskilte omsorgsbehov. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013
foreslår å bevilge 75 mill. kroner til kompetansehevingstiltak i
kommunene.
Komiteen mener kommunene
må ta i bruk arbeidskraftreserven som ligger i den høye andelen
av ansatte som jobber deltid. Målsettingen må være at alle arbeidstakere
tilbys 100 prosent stilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i
Prop. 91 L (2011-2012) og den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester
mv. som trådte i kraft 1. januar 2012 slo fast at det er en plikt
for kommuner å ha et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse,
men at dette ikke er noen rettighet for personer med store behov
for dette. Under behandlingen av denne saken i Stortinget, jf. Innst.
424 L (2011–2012), ble det imidlertid vedtatt å be regjeringen hurtig
komme med en sak om dette til Stortinget. Disse medlemmer viser
til Stortingets vedtak nr. 686, 17. juni.2011, der det heter:
«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske
og administrative konsekvensene og raskt komme
tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt
personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme
økonomiske rammen som gjelder i dag.» (vår utheving)
Disse medlemmer viser til at
Helse- og omsorgsdepartementet i Prop. 1 S (2012–2013) opplyser at
«Departementet arbeider videre med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak.»
Disse medlemmer mener dette arbeidet
har gått altfor tregt, og at departementet ser ut til å jobbe med
en tidshorisont som er annerledes enn den Stortinget så for seg
da vedtaket ble fattet. Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til referat fra Stortingets møte 14. juni 2011. Bakgrunnen
var at representanten Bent Høie ønsket å vite om det kunne forventes
å få en rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse i
løpet av 2012.
Der slo representanter i helse- og omsorgskomiteen
fra regjeringspartiene fast hva deres forståelse av raskt, jf.
utheving i vedtaket, var. Representanten Tore Hagebakken fra Arbeiderpartiet
uttalte bl.a. «Med ‘raskt’ ønsker vi jo det raskest mulig, men i hvert
fall i løpet av vårhalvåret 2012» og fulgte opp med å si han var
«veldig nær ved å svare ja på spørsmålet fra Bent Høie, som bruker
uttrykket ‘i løpet av 2012’. Jeg tror jeg vil ordlegge meg slik.»
Representanten Geir Ketil-Hansen fra Sosialistisk Venstreparti uttalte:
«Når det gjelder BPA, er det jo formulert veldig tydelig
i det som blir vedtatt i dag, at man skal komme raskt tilbake til
Stortinget med lovforslaget om BPA. Da forutsetter vi at det skjer
raskt, og 2012 er naturlig å forvente det tilbake, til kommuneproposisjonen
om nødvendig.»
Disse medlemmer har forståelse
for at det er behov for utredning og planlegging før innføring av
nye regler og reformer, men mener gjengivelsen av hva regjeringspartiene
på Stortinget la til grunn da vedtaket ble fattet, tyder på at regjeringen
forholder seg til en annen tidsplan enn den Stortinget hadde forventet
og forutsatt i vedtaket.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med brukerstyrt personlig assistanse fortsatt ikke holder
det nivå og den kvalitet som er ønskelig. Disse medlemmer viser
til at det i realiteten er flertall for en sterkere rettighetsfesting
av BPA-ordningen på Stortinget, og ser i møte en rettighetsfesting
slik representanter fra regjeringspartiene varslet i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013
derfor ønsker å bevilge 5 mill. kroner i 2013 slik at innføringen
av ordningen kan skje raskest mulig. Disse medlemmer viser
ut over dette til gjentatte forslag om å rettighetsfeste retten
til brukerstyrt personlig assistanse senest i Innst. 212 S (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
vise til finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2012–2013) der Kristelig
Folkeparti foreslår å bevilge 150 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke
kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Det
er først og fremst behov for å styrke kompetansen i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten, slik at den er rustet til å gi pasientene
et bedre tilbud, i tråd med Samhandlingsreformen.
Disse medlemmer er bekymret over
om regjeringen tar tilstrekkelige grep for å sørge for at bemanningsutfordringene
i pleie- og omsorgssektoren vil møtes. Det vises i denne sammenheng
til Statistisk sentralbyrås (SSB) fremskrivninger om mangel på hjelpepleiere
og sykepleiere i sektoren.
Disse medlemmer viser til at
innen pleie- og omsorgssektoren har regjeringen tidligere lovet 12 000
nye årsverk, men tall fra Finansdepartementet/SSB viser at dekningsgraden
av pleiepersonell per bruker i pleie- og omsorgssektoren har stått
uendret under hele den rød-grønne regjeringsperioden, hvilket kommer
frem i departementets svar på spørsmål 104 fra Høyre. Disse
medlemmer understreker således at rekrutteringen til sektoren
ikke har medført noen kvalitetsheving i form av mer personell per
bruker.
Disse medlemmer viser til at
gode muligheter for videreutdanning også vil gjøre sektoren mer attraktiv
å jobbe i og legge til rette for flere karriereveier i den kommunale
helse- og omsorgssektoren. Blant annet er det viktig at folk i mange
aldersgrupper rekrutteres til sektoren. Disse medlemmer vil
fremheve dette, sammen med en bedre offentlig arbeidsgiverpolitikk,
som viktige tiltak for å sikre rekruttering til sektoren.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at det er kompetent og kvalifisert personell som
bemanner stillingene i sektoren, om man skal sørge for god kvalitet. Disse
medlemmer viser for øvrig til en undersøkelse utført for
KS av Telemarksforskning, som viste at satsing på kompetanse også
lønner seg for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen
til kvalitets- og kompetansetiltak i kommunehelsetjenesten for å
få til et kompetanseløft i sektoren med 150 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre i sitt alternative budsjett vil bevilge 1 mill. kroner
til Verdighetssenteret, som er et nasjonalt kompetansesenter med
hovedfokus på å sikre verdighet for sårbare eldre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Dokument 8:21 S (2012–2013) om en legemiddelpolitikk
for fremtiden, der man ber om en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken. Disse
medlemmer viser også til disse partiers merknader under
kap. 2751 Legemidler mv.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2013 bevilges
5 mill. kroner til et stimuleringstilskudd til kommuner så de i
samarbeid med farmasøyter kan iverksette en legemiddelgjennomgang
for pasienter som legges inn på sykehjem. Disse medlemmer viser
til at Helsetilsynet tidligere har påvist omfattende feilmedisinering
ved norske sykehjem. Ved tilsynet i 2009 fant Helsetilsynet avvik
på 18 av 23 sykehjem. Disse medlemmer mener det er nødvendig
med tiltak som kan hindre feilmedisinering og sikre god legemiddelbruk.
Komiteen viser til
at Verdighetssenteret er et nasjonalt kompetansesenter med hovedfokus
på å sikre sårbare eldre en verdig alderdom. Arbeidet inkluderer
innsatsområder som informasjon, nettverksarbeid, organisering av
frivillighetsprosjekter, samarbeidsprosjekter, samt opplæring av
personell, pårørende og pasienter. Komiteen viser
til at senterets arbeid bidrar til å følge opp viktige politiske
målsettinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Verdighetssenteret
har tatt kontakt med komiteen for å orientere om senterets behov for
å kunne gjennomføre sine ønskede aktiviteter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Verdighetssenteret på dette grunnlag
har tydeliggjort behovet for en større bevilgning enn de 3 mill.
kroner som er foreslått i budsjettet for 2013, og ber om at dette økes
til 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor
post 71 under dette kapittel er styrket, og bevilger derifra 2 mill.
kroner til Verdighetssenteret.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise
til at Høyre i sitt alternative budsjett øker bevilgningen til Verdighetssenteret
med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker betydningen en
rekke frivillige organisasjoner har for å gi mange et godt, trygt
og verdig tilbud. Uten disse organisasjonene hadde tilbudet som
det offentlige gir, vært betydelig mer kostnadskrevende og trolig
også av dårligere kvalitet. Disse medlemmer viser
til organisasjonen «Ja til lindrende enhet og omsorg for barn» som
gjør et viktig arbeid for barn som er uhelbredelig syke.
Komiteen har merket
seg det viktige arbeidet hørselshjelpen gjør som likemannsarbeid,
og mener det er viktig at dette utvikles videre. Komiteen vil vise
til hørselskontaktene som mange kommuner har, og vil bemerke at
flere yrkesgrupper kan gi viktige bidrag i de hørselsforebyggende
tiltakene. Komiteen viser til at det er viktig at
brukeren får tilbud nær der en bor, i samsvar med Samhandlingsreformens
intensjoner. Gode samhandlingsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene kan bidra til økt tilgjengelighet til hørselssentralenes
tjenester og til økt kompetanse i kommunene innen rehabilitering og
tilrettelegging for hørselshemmede.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en enstemmig
komité i statsbudsjettet for 2011 gikk inn for å bevilge 2,1 mill.
kroner for å gjøre hørselshjelpordningen landsdekkende. Disse
medlemmer viser til at det er behov for ytterligere midler
i årets budsjett for å sikre rekruttering, kompetanseheving og investering
i nytt utstyr. Disse medlemmer mener dette bør komme
på plass i 2013.
Disse medlemmer vil vise til
den innsatsen Dissimilis kultur og kompetansesenter (DKK) gjør, både
lokalt, nasjonalt og internasjonalt, for en svært utsatt og sårbar
gruppe mennesker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 11 S (2010–2011) der Fremskrittspartiet ba regjeringen
sørge for at Dissimilis kultur- og kompetansesenter ble gitt gode
og forutsigbare rammevilkår med egen post på statsbudsjettet. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen ikke har fulgt opp
dette. Disse medlemmer ønsker å styrke DKK sitt arbeid
i 2013. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der det foreslås å gi støtte
til ulike organisasjoner som bidrar til et godt helse- og omsorgstilbud
innen ulike sektorer, med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Kirkens SOS gir et viktig tilbud til mennesker som opplever en
vanskelig livssituasjon. Krisetjenestene på nett og telefon har økende
pågang, og disse tjenestene er viktige for mange mennesker og kan
bidra til å forebygge selvmord og akutte kriser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det faglige innhold
i arbeidet som Kirkens SOS driver, naturlig hører inn under psykisk
helsearbeid og mener at tilskudd til dette bør flyttes til kap.
763 Psykisk helse på lik linje med Mental Helses hjelpetelefon.
Slik disse medlemmer ser det, er det viktig å styrke
dette tilbudet for å imøtekomme et økende antall henvendelser og
for å styrke nettilbudet SOS-chat.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at 2 mill. kroner på kap. 761 post 71 bør øremerkes til Kirkens
SOS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at organisasjonen
Fermate driver en landsomfattende lavterskeltjeneste med direkte hjelp
uten henvisning, venting og lang saksbehandling. Dette er et samtaletilbud
til alle mennesker der en tidlig kan få adekvat hjelp, samt hjelp
til å gå videre i tjenestesystemet. Fermate sitt omsorgsarbeid er
basert på et kristent verdisyn, der hele mennesket med sjel, ånd
og legeme ses.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
opptatt av å styrke slike lavterskeltilbud der kompetansen finnes
blant personell, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2013 foreslår 4 mill. kroner til Fermate-sentrene
for 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at sykdommer
i hjernen er en av vår tids største helseutfordringer. Mer enn hver tredje
krone som benyttes til helse er knyttet til hjernesykdommer. Disse
medlemmer vil peke på at populasjonsstudier viser at antall
mennesker med sykdommer i hjernen vil øke betydelig. Disse medlemmer har
merket seg at også sykdommer i hjernen kan forebygges.
Ut fra kunnskapen om at antall mennesker med hjernesykdommer
vil øke betydelig, vildisse medlemmer peke
på at det bør bli økt informasjon om hvordan man kan forebygge sykdommer
i hjernen og handle når man rammes av hjernesykdom, for eksempel
slag.
Disse medlemmervil
peke på paraplyorganisasjonen Hjernerådet som består av 12 brukerorganisasjoner
og 17 forskningsmiljøer som har fokus på informasjon om hjernen
og hjernesykdommer og hvordan leve med en hjernesykdom.Disse medlemmer er kjent
med at arbeidet i rådet i dag kun utføres som frivillig arbeid.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Hjernerådet får større styrke i sitt arbeid, og vil be
departementet vurdere hvordan dette kan oppnås.
Det foreslås bevilget 710,5 mill. kroner for
2013 mot 471,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det er
overført 0,4 mill. kroner fra 2011 til 2012.Det foreslås
netto flyttet 169,8 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen vil vise
til at flere av primærhelsetjenestens oppgaver og finansieringen
av disse er omtalt under andre budsjettkapitler i denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg den betydelige økningen i årets budsjett.
Komiteen viser til
at de største endringene er en omdisponering fra kap. 732 i tilskuddsordningen av
øyeblikkelig hjelp i kommunene på 135 mill. kroner, en økning på
50 mill. kroner til allmennlegetjenester, og en omdisponering fra
kap. 761 på 30 mill. kroner for å samle innsatsen på forebyggende
arbeid i helsetjenesten i kommunene.
Komiteen viser til
at gjennomføring av Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012 har
medført store endringer og utfordringer for kommunene. Komiteen har
merket seg de mange påpekninger i høringsrundene – nå senest til
denne budsjettproposisjonen – av at det trengs gode nok og forutsigbare rammebetingelser
for kommunene og for de ulike delene av primærhelsetjenesten. Komiteen understreker
at gjennomføringen av Samhandlingsreformen fremdeles ikke er fullendt,
og at det er avgjørende for arbeidet lokalt at helseforetakene er
positive og forutsigbare samarbeidspartnere. Komiteenber regjeringen følge opp utviklingen
i kommuner og helseforetak i arbeidet med Samhandlingsreformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at en prognose for hele året tilsier at utgifter til kommunal
medfinansiering vil bli på om lag 5,2 mrd. kroner. Dette er om lag
200 mill. kroner høyere enn overførte midler. Prognosen for økte
kommunale utgifter til kommunal medfinansiering er et uttrykk for
at sykehusene generelt har gitt flere pasienter behandling enn forventet,
og at ventetidene går nedover. Flertallet registrerer
at det fortsatt er usikkerhet i tallgrunnlaget. Flertallet viser
til at departementet vil følge nøye med på utviklingen i kommunenes
aktivitet og kostnader gjennom den løpende oppfølgingen som er etablert
i regi av Helsedirektoratet i samarbeid med KS.
Komiteen vil understreke
at det er viktig at regjeringen følger med på utviklingen av antall
reinnleggelser. En eventuell økning i antall reinnleggelser kan
tyde på at sykehusene har endret praksis for vurdering av utskrivningsklare
pasienter til kommunene, noe som ville være en uhensiktsmessig utvikling.
Komiteen registrerer at økonomiske
virkemidler knyttet til ferdigbehandlede pasienter og kommunal medfinansiering
ikke omfatter psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og
at det i høringer blir framholdt at dette har bidratt til en negativ
effekt for disse pasientgruppene. Komiteen viser
til Meld. St. 30 (2011–2012), Rusmeldingen, som slår fast at målet
er at økonomiske virkemidler også skal omfatte psykisk helsevern
og tverrspesialisert rusbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti opplever at tilbakemeldingene
etter innføringen av Samhandlingsreformen er vekslende. Disse
medlemmer mener noen kommuner har lyktes godt i denne tidlige
fasen av implementeringen, mens andre kommuner har betydelig større
utfordringer. Disse medlemmer mener dette representerer
et selvstendig problem all den tid det kommunale tilbudet på denne
måten varierer. Disse medlemmer mener dette skaper
ulikt helsetilbud avhengig av hvilken kommune man bor i.
Disse medlemmer er bekymret for
at mange kommuner i mangel på nye korttidsplasser nå avhjemler langtids
omsorgsplasser for å frigjøre kapasitet. Disse medlemmer mener
dette fører til at færre får tilbud om sykehjemsplass når behovet
for langtidsplass oppstår.
Disse medlemmer mener også det
er en betydelig utfordring knyttet til svingdørspasienter etter at
Samhandlingsreformen ble innført. Disse medlemmer mener
det er uheldig at pasientene blir kasteballer i et system som slåss
om å holde kostnadene borte fra egen organisasjon. Disse
medlemmer mener dette er en gjensidig utfordring for spesialisthelsetjenesten
og primærhelsetjenesten. Disse medlemmer understreker
at dette var en av mange problemstillinger en samlet opposisjon
advarte mot i forbindelse med behandlingen av Innst. 212 S (2009–2010).
Disse medlemmer mener at Samhandlingsreformen
må være en forpliktende kvalitetsreform, og at den må følges opp
med reelle kostnadsberegninger. Reformen skal i tråd med intensjonen
fullfinansieres av statlige midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil ut fra den usikkerheten som
råder med hensyn til kommunenes reelle kostnader til innføring og
gjennomføring av Samhandlingsreformen så langt, fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en etterberegning
av kommunale utgifter i forbindelse med Samhandlingsreformen slik
at reformen blir fullfinansiert slik intensjonen var.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Samhandlingsreformen
så langt har et somatisk fokus. Øyeblikkelig hjelp skal nå fases
inn i Samhandlingsreformen før rus og psykiatri skal inn. Disse
medlemmerer opptatt av at mennesker
med rus og psykiatri ikke kan behandles etter samme behandlingssett
som somatiske pasienter. Disse medlemmer har merket
seg at KS også understreket dette under budsjetthøringene. Disse
medlemmermener derfor det må
igangsettes pilotprosjekter innen innen rus- og psykiatrifeltet
for å prøve ut organisasjonsform og finansieringsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette pilotprosjekter
innen rusbehandling og psykiatri når det gjelder organisasjonsform
og finansieringsordning i Samhandlingsreformen.»
Komiteen viser til
at regjeringen har omdisponert 135 mill. kroner fra kap. 732 post
72–76 knyttet til døgntilbud på øyeblikkelig hjelp, i tråd med vedtatt
innfasningsplan, jf. Prop. 1 S (2011–2012).
Komiteen vil understreke at helseforetakene ikke
kan bygge ned sin mottakskapasitet for denne kategori pasienter
tidligere enn den forutsatte oppbygging av døgnplasser i kommunene
er et faktum.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er kjent med at tilskudd
til å etablere tilbud i kommunene om døgnopphold for personer med
behov for øyeblikkelig hjelp i perioden 2012–2015 er delt i to,
der halvdelen fra staten utbetales når avtale mellom kommune og
HF er behandlet av Helsedirektoratet og søknad innvilget, og halvdelen
fra HF utbetales når tilbudet er etablert, eller i henhold til hva
som er avtalt lokalt. Plikten for kommunene til å ha et slikt tilbud fra
2016 gjelder for alle kommuner. De kommuner som oppretter tilbudet
tidlig, vil få mest tilskudd gjennom perioden. Flertallet anser
at denne innrettingen av tilskuddet vil stimulere til rask etablering
av dette tilbudet i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 424 L (2010–2011)
om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, der disse
medlemmer var skeptiske til både den medisinske, praktiske
og økonomiske effekten av å lovfeste en plikt for kommunene til
å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Da uttalte komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
blant annet:
«Disse medlemmer mener det ikke er mulig å foreta
uttrekket fra sykehusene i den størrelsesorden regjeringen skisserer.
Disse medlemmer går derfor inn for at det innføres forsøksordninger
i flere kommuner før en gjør det til en lovfestet plikt å ivareta øyeblikkelig
hjelp-funksjon med innleggelse i kommunal institusjon.»
Disse medlemmer mener erfaringene
man har høstet så langt, viser at frykten for dette var berettiget. Disse
medlemmer viser til at mange kommuner opplever at kostandene
ved innføringen har vist seg å være betydelig høyere enn man forutsatte. Disse
medlemmer vil derfor fortsatt reversere ordningen.
Komiteen har merket
seg at det foreslås å styrke fastlegeordningen med en bevilgning
på 50 mill. kroner tilknyttet innføringen av den nye fastlegeforskriften.
Komiteen vil understreke at den
betydelige oppgave- og ansvarsoverføring til kommunene i Samhandlingsreformen
forutsetter en raskere vekst i legeårsverkene i primærhelsetjenesten
enn i spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil understreke
betydningen av rekrutteringstiltak og kompetanseheving for allmennlegene. Komiteen imøteser
bevilgningen som nå blir gjort for å stimulere til flere legeårsverk
i kommunene og for å finansiere nye oppgaver/økt aktivitet i ordningen
som følge av forskrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at kommunene har
fått større utfordringer etter at Samhandlingsreformen trådde i kraft.
Pasientene som skrives ut fra sykehus, er sykere. De kommunalt ansatte
har strukket seg langt for å gjøre overgangen mellom spesialisthelsetjenesten
og den kommunale tjenesten så god som mulig for den syke. For å
hindre raske og unødvendige reinnleggelser mener disse medlemmer at
kommunene må settes i stand til å møte denne utfordringen ved at
de får mer og bedre utstyr og bedret kompetanse.
Komiteen ser positivt
på at regjeringen har satt i gang et arbeid med å styrke kompetanse
og kvalitet i kommunal legevakttjeneste gjennom arbeidet med å revidere
forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus,
og imøteser oppfølging av dette arbeidet. Komiteen slutter
seg til at det innføres krav til minimumskompetanse for å kunne
ha legevakt alene, og at det innføres et nasjonalt telefonnummer
til kommunale legevaktssentraler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, vil understreke at legevakttjenesten
har utfordringer med hensyn til at svært mange av fastlegene ikke
deltar i ordningen, og stor vikarbruk.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at ny fastlegeforskrift
gir forskriftsfestet rett til fritak ved fylte 55 år. Dette
flertallet viser til at fastlegeforskriften skal evalueres
etter 2 år, og forutsetter at fritaksordningene for legevakt følges
nøye med hensyn til mulige negative konsekvenser for det akuttmedisinske
tilbudet i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til de nye fastlegeforskriftene der det åpnes
for at leger over 55 år kan reservere seg mot å delta i legevaktordningen. Disse
medlemmer frykter dette betyr en svekkelse av kompetansen
i legevakttjenesten all den tid det på denne måten er de mest rutinerte
legene som kan reservere seg. Disse medlemmer mener dette
også kan bidra til lavere kapasitet og dermed lengre ventetid i
legevakttjenesten. Det er etter disse medlemmers syn
allerede utfordringer knyttet til tilstrekkelig kapasitet og kompetanse
i legevakttjenesten. Disse medlemmer er derfor kritiske
til en endring som svekker tjenesten i en periode der behovet for
god og tilgjengelig legevakt er avgjørende for tidlig intervensjon
som kan hindre unødige innleggelser på sykehus.
Komiteenmener skolehelsetjenesten tilbyr viktige
basistjenester som bidrar mye i folkehelsearbeidet, da tjenesten
har direkte kontakt med mange barn og unge. Komiteen mener
skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer
for å veilede om prevensjon og setting av egne grenser, forebygge
uønskede graviditeter og forebygge helseplager hos barn og unge,
særlig psykiske lidelser.
Komiteen merker seg at Helsedirektoratet
har satt i gang et arbeid med å revidere forskriften for det forebyggende
arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Komiteen ber
regjeringen vurdere hvordan helsestasjons- og skolehelsetjenestene
kan få en mer tydelig rolle i forebygging og tidlig intervensjon
av psykisk helse og rusproblematikk.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
anbefaler å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom
en tydeliggjøring av kravene til innhold i tjenestene.
Komiteen mener skolehelsetjenesten
og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager
hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at slik situasjonen
er i dag, er det kun tre av fire norske kommuner som har helsestasjon
for ungdom. I tillegg til dette vet vi at det kun er noen få minutter
skolehelsesøstrene har til ungdommene. Disse medlemmer mener
en god og utbygget skolehelsetjeneste er et godt forebyggende tiltak
på mange områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, der
det foreslås en styrking av kommunerammen på mer enn 3 mrd. kroner mer
enn regjeringen har lagt opp til. Disse medlemmer forutsetter
at kommunene med denne bevilgningen er i stand til å tilby en bedre
skolehelsetjeneste.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti foreslår 40 mill. kroner mer til å styrke
skolehelsetjenesten i sitt alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteen vil presisere
viktigheten av det forebyggende arbeidet som gjøres i kommunene. Forebyggende
arbeid i kommunene er et av de viktigste tiltakene for å redusere
sykdom og skade, samt kostnadene som følger av dette.
Komiteen merker seg at det i
2013 foreslås å omdisponere 30 mill. kroner til forebyggende helsetjenester
i kommunene, herunder utviklingstiltak rettet mot hjemmerehabilitering,
samt effektive lokale tjenester til mennesker med diabetes og kols,
samt andre kronikergrupper.
Komiteen vil påpeke at for demente
eldre mennesker kan en utsette en institusjonsplass i lengre tid
ved å etablere dagtilbud for hjemmeboende demente. Disse dagtilbudene
gir mening i hverdagen og kan også være til avlastning for pårørende.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for
2013 foreslår 25 mill. kroner til stimuleringstilskudd til etablering
av dagtilbud for demente.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig å forebygge
helseplager på tvers av ulike fagfelt i kommunene. Skolen, det frivillige
Norge og samferdselssektoren er noen sektorer som det er viktig
blir trukket inn i det forebyggende helsearbeid i tillegg til helsetjenesten
selv.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for
2013 bevilger 30 mill. kroner til forebyggende helsearbeid til fysisk
aktivitet gjennom frivillige lag og foreninger og kommunene.
Sett i lys av at det er behov for
å styrke det kommunale tilbudet til gravide og barselfamilier, er komiteen fornøyd
med at regjeringen vil gjennomgå takstsystemet for jordmødre og
vurdere dette ut fra formålet og eventuelt i sammenheng med tilsvarende systemer
for andre yrkesgrupper.
Komiteen vil understreke at ny
kommunal helse- og omsorgstjenestelov tydeliggjør det kommunale
tilbudet til gravide og barselkvinner og setter krav om inngåelse
av lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak.
Komiteen merker seg at retningslinjer
for svangerskapsomsorgen skal revideres, og ser fram til at det
utarbeides faglige retningslinjer for barselomsorgen.
Komiteen imøteser forsøk med
tidlig samtale om livsvaner i graviditet som del av svangerskapsomsorgen. Komiteen registrerer
at samtalen skal komme i tillegg til ordinær førstegangskonsultasjon, og
at det bevilges 2 mill. kroner til formålet i 2013. Komiteen er
positiv til at dette på sikt kan bli en nasjonal ordning for alle
gravide, som et forebyggende tiltak mot medfødte alkoholskader og
andre skader.
Komiteen viser til at departementet,
på bakgrunn av St.meld. nr. 12 (2008–2009), En gledelig begivenhet
– om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg,
og Innst. S nr. 240 (2008–2009), har fått utarbeidet kvalitetskrav
til fødselsomsorgen og en utviklingsstrategi for jordmortjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at de ulike forslag
til styrking av jordmortjenesten imidlertid i liten grad er blitt
fulgt opp; noen steder har forslagene ikke blitt fulgt opp i det
hele tatt, og disse medlemmer ber regjeringen følge
opp overfor de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer viser videre
til anmodningsvedtak 352 (2008–2009) «Stortinget ber regjeringen
fremme forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med
hensyn til kapasitet og kvalitet, og at det forelegges Stortinget
i egnet form», og etterlyser regjeringens oppfølging av forslagene
i utviklingsstrategien som kan bidra til den styrking av jordmortjenesten
som Stortinget har bedt om.
Komiteen vil peke
på at en samlet komité i Innst. S nr. 240 (2008–2009) understreket
at planene som de regionale helseforetakene skulle utarbeide sammen
med de berørte kommuner, skulle være flerårige og sikre et desentralisert,
differensiert og forutsigbart fødetilbud med nærmere fastsatte kvalitetskrav.
Det er viktig at fødetilbudet er forutsigbart, og at det er godt
kommunisert for befolkningen hvilke kvinner som kan føde på de ulike
fødeenhetene.
Komiteen viser til at ansvaret
for følgetjenesten/kvalifisert ledsagelse ved jordmor/lege ble overført
til de regionale helseforetakene 1. januar 2010. Finansieringen
ble imidlertid først overført fra 1. januar 2012, og fra 1. juli
2012 skulle de regionale helseforetakene ha etablert et nytt honoreringssystem. Refusjonstakstene
for ledsagelse ved lege eller jordmor kan ikke lenger kreves.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dette har skapt utilsiktede
utfordringer og problemer i en del kommuner og har ført til at beredskap
og følgetjeneste fortsatt ikke er på plass.
Disse medlemmer ber derfor regjeringen snarest
sørge for å få etablert en velfungerende følgetjeneste.
Når det gjelder bemanning på fødeinstitusjonene, viser komiteen til
kvalitetskravene for fødselsomsorgen fra 2010 som setter krav til
en jordmorbemanning ved de store kvinneklinikkene som tilfredsstiller
WHOs anbefaling om én jordmor per kvinne i aktiv fase av fødselen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at dette ikke er
blitt fulgt opp, og ber regjeringen sørge for at kvalitetskravene
til bemanning ved de store fødeavdelingene blir etterlevd.
Komiteen viser til
at Helsedirektoratets tilsyn med barselomsorgen i 2010 påviste at
barselomsorgen ikke er godt nok tilpasset tidligere utskrivning
fra fødeinstitusjonene, og at det er store variasjoner i tilbudet
på landsplan både når det gjelder innhold og kvaliteten på barselomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at pasientforløpet
avdekker et betydelig gap fra tidspunktet da barselkvinnen og barnet
utskrives fra fødeinstitusjonen, og fram til helsestasjonen er satt
i beredskap for å kunne gi en tilpasset oppfølging av familien og
det nyfødte barnet. Disse medlemmer er enig med Helsetilsynet
i at brudd i tjenestetilbudet så kort tid etter en fødsel truer pasientsikkerheten.
Disse medlemmer mener at mangel
på samhandling mellom fødeinstitusjonene og helsestasjonene er uheldig,
og ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak i Innst. S. nr.
240 (2008–2009). Det er over 3,5 år siden vedtakene ble gjort i
Stortinget, og disse medlemmer forventer at det nå
skjer en betydelig endring.
Komiteen vil understreke
at ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov tydeliggjør det kommunale
tilbudet til gravide og barselkvinner og setter krav om inngåelse
av lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at et godt barselomsorgstilbud for
alle best kan sikres om det innføres en individuell lovfestet rett
til jordmortjeneste dersom gravide selv ønsker dette. Disse
medlemmer viser til forslag i Innst. 424 L (2010–2011) om
å lovfeste retten til jordmortjeneste.
Disse medlemmer viser til at
det har vært en økning i antall årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
men når det gjelder den kommunale jordmortjenesten, har det ikke
vært noen økning i antall årsverk.
Komiteen viser til
at en gjennomsnittlig stillingsprosent for jordmødre ansatt i kommuner
er på 43 prosent. 87 prosent jobber deltid. Det er etter komiteens syn
viktig å øke stillingshjemlene, hindre uønsket deltid og redusere
frafall fra yrket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det også er viktig å
sikre nyutdannede jordmødre jobb etter endt utdanning.
Disse medlemmer vil igjen understreke
at i Innst. 407 S (2010–2011) vises det til tiltak som skal sikre
jordmødre større stillingsbrøker både i kommunehelsetjenesten og
i spesialisthelsetjenesten, og legger til grunn at regjeringen sørger
for at vedtakene blir gjennomført.
Disse medlemmer mener at den
lokale jordmortjenesten i samarbeid med helsesøster, fastlege og
spesialisthelsetjenesten må gi tilbud om å følge opp mor og barn
hjemme etter fødselen, og imøteser faglige retningslinjer for barselomsorgen,
og ikke minst at de når de foreligger, blir fulgt opp i kommunene.
Komiteen mener at
det arbeidet som gjøres ved Sex og Samfunn, Senter for ung seksualitet,
er meget viktig. Komiteen er derfor fornøyd med at det
ble bevilget 3 mill. kroner til senteret i 2012, og mener at finansiering
av senterets prosjekter skal prioriteres også i 2013. Det er, slik komiteen ser
det, viktig å merke seg at senteret når ut til målgrupper som det
ellers er vanskelig å nå, deriblant mange brukere med ikke-vestlig
bakgrunn og mange gutter. Komiteenvil
fremheve de viktige oppgaver senteret har i det landsomfattende
arbeidet med ung seksualitet, som hospiteringsordning for helsepersonell, utvikling
av Metodeboka, svartjenesten, og som kunnskapsspreder på feltet,
i tillegg til å være et supplerende ungdomshelsetilbud i Oslo-området.
Komiteen oppfordrer organisasjoner
som arbeider med ung seksualitet og har overlappende mål og tjenester,
til å vurdere tettere samarbeid eller sammenslåinger for derigjennom
å bidra til en mer samordnet og slagkraftig innsats på feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dette tiltaket bør støttes, og viser til finansiering i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 under kap. 761 post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 øker bevilgningen
til Sex og samfunn med 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det arbeidet Amathea
utfører med gratis veiledning til kvinner som har blitt ufrivillig gravide,
er av stor betydning for å forebygge abort. Disse medlemmer konstaterer
at også på dette området dreier bevilgningene fra private, ideelle
organisasjoner over til det offentlige.
Disse medlemmer er opptatt av
at gravide jenter og kvinner får god veiledning når abortpress oppstår
fra andre. Frivillige organisasjoner gjør en flott innsats innen
abortforebyggende arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet styrker bevilgningen til Amathea med 1
mill. kroner i sitt alternative budsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til arbeidet stiftelsen Amathea gjør for å veilede og bistå kvinner
og par som blir uplanlagt gravide, og viser til Høyres alternative
budsjett der støtten til stiftelsen økes med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for
2013 foreslår å øke støtten til abortforebyggende tiltak, herunder
stiftelsen Amathea, med 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 410,7 mill. kroner for
2013 mot 739,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2012 734,8 mill.
kroner. Det er overført 2,2 mill. kroner fra 2011 til 2012. Det foreslås flyttet 373,1 mill. kroner
fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen viser til
viktigheten av en helhetlig ruspolitikk som strekker seg fra forebygging
til behandling og ettervern. Målet for den forebyggende politikken
ligger i å gi kunnskap som gjør folk i stand til å ta fornuftige
valg for eget liv, begrense skadelig bruk av rusmidler, utsette
debutalder og fange opp utsatte grupper og enkeltpersoner på et
tidlig stadium. For personer som sliter med rusmiddelavhengighet,
handler det om å sikre bedre og mer tilgjengelige tjenester.
Personer som står i fare for å utvikle eller
har utviklet rusmiddelproblemer, har ofte behov for sammensatte
tjenester over tid. Mange har somatiske og psykiske lidelser i tillegg
til rusmiddelproblemer. For å gi disse menneskene gode tilbud er
det derfor nødvendig å ha tjenester som omfatter primærhelsetjenester,
sosialtjenester, omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser
til at tilsynsrapporter, statistikk, riksrevisjonsrapporter, evalueringer
og annen dokumentasjon peker på at en styrking av rusomsorgen fortsatt
er nødvendig. Komiteen viser i den forbindelse til
Meld. St. 30 (2011–2012), Se meg, som vil ha fem innsatsområder:
Forebygging og tidlig
innsats
Samhandling, tjenester som jobber sammen
Økt kompetanse og bedre kvalitet
Hjelp til tungt avhengige, redusere overdosedødsfall
Innsats for pårørende og mot passiv drikking
Stortingsmeldingen omhandler alkohol, narkotika,
vanedannende legemidler og doping. Komiteen viser
til at det er alkohol som er det rusmiddelet som forårsaker de største
skadene, både sosialt og helsemessig. Det er derfor ønskelig å redusere
befolkningens totale forbruk. Komiteen viser til
at i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester understrekes
det at kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper,
herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom og rusproblemer. Kommunal
medfinansiering for utskrivningsklare pasienter innen rusbehandling
innføres ikke i 2013, men regjeringen tar sikte på en gradvis innføring
så snart det lar seg gjennomføre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Meld. St. 30 (2011–2012),
Rusmeldingen, som slår fast at det tas sikte på å innføre de økonomiske
virkemidlene også for psykisk helsevern og tverrspesialisert rusbehandling
så snart det lar seg gjennomføre. Det tas forbehold om at ambisjonene
tilpasses erfaringen med innfasingen av Samhandlingsreformen og
kvaliteten på registreringen som må legges til grunn for oppgjørsordningen.
Flertalleter
glad for at regjeringen følger opp intensjonene i Samhandlingsreformen
med at en nå vil utrede en plikt til at kommunene skal gi øyeblikkelig
hjelp også til pasienter innenfor rusfeltet og psykisk helsevern. Flertallet vil
understreke viktigheten av at man i samråd med kommunene høster erfaringer
av de resultater en i dag ser innenfor de områder en har innført
døgntilbud på øyeblikkelig hjelp i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det skal utredes om en plikt for kommunene til å etablere
øyeblikkelig hjelp som heldøgnstilbud også skal omfatte rus og psykisk
helsevern, og stiller seg noe undrende til at utredning er nødvendig. Disse
medlemmer oppfatter det som direkte diskriminering dersom
man skal skille på diagnoser når det gjelder å få øyeblikkelig hjelp. Disse
medlemmer støtter regjeringens forslag om å utarbeide en
strategi for å redusere overdosedødsfall, men stiller seg noe undrende
til at dette er anslått til å koste 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det vil være mer hensiktsmessig å overføre deler av dette beløpet
til konkrete tiltak umiddelbart.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 763 post 21 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges
med 60,199 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
hvilket uvurderlig arbeid som ligger til kommunene når det gjelder
oppfølging og ettervern. Posten skal dekke aktivitetstilbud, oppfølgingstjeneste,
arbeidsrettede tiltak og ulike typer akuttilbud. Helsedirektoratet
samarbeider med fylkesmannen om fordeling av tilskudd. Komiteen har
merket seg at det stilles krav om at kommunen har en plan, og at
det skal rapporteres om resultat.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener mange kommuner i dag gjør et meget
godt og viktig arbeid med tanke på å forebygge rusproblem i sine
lokalsamfunn. Flertallet er opptatt av å styrke kommuneøkonomien
og kommunenes frie ramme, slik at rusarbeidet kan ytterligere styrkes
i årene framover. Regjeringen Stoltenberg har siden 2005 styrket
rusarbeidet og økt rammen med om lag 1 130 mill.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i
2013 om lag halverer de øremerkede midlene til rustiltak i kommunene
og overfører disse til kommunenes rammetilskudd. Disse medlemmer mener
denne omleggingen kommer på et verst mulig tidspunkt, og at den vil
innebære en nedprioritering av rustiltak i kommunene.
Disse medlemmer viser til at
de økonomiske virkemidlene i Samhandlingsreformen, innført fra 1. januar
2012, leder til skjevhet i insentivene for kommunene som gjør det
økonomisk vanskeligere for dem å prioritere rus og psykisk helse
og desto mer lønnsomt å prioritere somatiske lidelser.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen jobber med å innføre økonomiske virkemidler også for
rusbehandling og psykisk helse, og mener at å redusere øremerkingen
til rustiltak uten at disse er på plass, vil kunne lede til en alvorlig
svekkelse av tilbudet til personer med rusproblemer og psykiske problemer,
samt fare for å utvikle slike, i kommunene.
Disse medlemmer ønsker å beholde
øremerkingen til rustiltak med henvisning til at det eksisterer
en svært uheldig skjevhet i kommunenes insentiver som følge av at
Samhandlingsreformens økonomiske virkemidler foreløpig kun gjelder
somatikk, og ikke psykisk helsearbeid.
Disse medlemmer er bekymret for
at regjeringen foreslår å fjerne øremerkingen av rusmidlene til
kommunene. Dette har vært midler som kommunene både har kunnet bruke
til forebyggende arbeid og arbeid for å få mennesker ut av sitt
rusmiddelmisbruk. Disse partier ønsker å øremerke disse midlene både
fordi rusomsorgen trenger midler og fordi at etter innføring av
Samhandlingsreformen er det somatiske fokuset meget sterkt i kommunene.
For å lykkes med rusomsorg må det gis et stort spekter av tilbud. Rusforebyggende
tilbud i frivillig regi er ett av disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013
derfor reverserer dette ved å øremerke 333 mill. kroner til rusomsorg
i kommunene, samtidig som dette kapitlet styrkes med 140 mill. kroner
øremerket ettervern etter avsluttet behandling.
Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 har
gitt kommunene en generell styrking på hele 3 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår for
kommunene å innføre en ordning med en individuell behandlingskoordinator
for i større grad kunne tilby tettere og mer tilpasset oppfølging,
samt innføre døgnåpen telefontjeneste for råd og veiledning i krisesituasjoner. Dagens
ordning i de fleste kommuner forutsetter at motgang, problemer og
kriser kun oppstår mellom kl. 8 og 16 på en hverdag. Erfaringer
viser at en telefonsamtale kan være nok for å roe ned eller avverge sprekk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier i sine
respektive alternative statsbudsjett for 2013 viderefører øremerkingen
av midler til rustiltak i kommunene, som innebærer en økning av
denne posten med 330 mill. kroner og en tilsvarende reduksjon i kommunenes
rammer. Disse medlemmer understreker at dette er
snakk om en overføring, og at det ikke innebærer et kutt i overføringen
av midler fra stat til kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at altfor mange rusmiddelavhengige står
i behandlingskø. De ønsker seg ut av sin rusmiddelavhengighet. Vi
vet at mange rusmiddelavhengige trenger langvarige og kontinuerlige
tilbud. Phoenix Haga og Nybøle har vært viktige og gode behandlingsplasser
som har hjulpet mange rusmiddelmisbrukere til et bedre liv. Disse
partier ønsker at Nybøle og Phoenix Haga skal brukes til å ta unna
ventetidene innen rusomsorgen og bevilger i sitt alternative statsbudsjett
for 2013 45 mill. kroner til disse to institusjonene gjennom Helse
Sør-Østs budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
opptatt av å støtte mangfoldet innen rusomsorgen, fordi dette gir
gode resultater, og Kristelig Folkeparti bevilger 10 mill. kroner
til dette i sitt alternative statsbudsjett for 2013 ut over regjeringens ramme.
Komiteen vil understreke
det uerstattelige arbeidet som blir utført av frivillige lag og
organisasjoner, og erkjenner betydningen av at dette arbeidet får fortsette.
Dette arbeidet sørger for et mangfold og en kvalitet som er et avgjørende
supplement til det offentlige. Spesielt gjelder dette for lavterskeltilbud, samt
ettervern og pårørendegrupper. Komiteen har merket
seg at det legges vekt på at organisasjonene kan dokumentere et
samarbeid med kommunene, og forutsetter at kommunene ønsker og innbyr
til et slikt samarbeid, særlig fordi det i 2011 ble fastsatt tre nye
regelverk. At ordningene evalueres, anser komiteen som
både viktig og riktig, men understreker at endringer må foregå på
en slik måte at organisasjonene får med seg endringene, og at det
er mulig å korrigere seg fra ett år til et annet. Komiteen er
kjent med at det er hard konkurranse om tilskudd, og mener det er
et sunnhetstegn for samfunnet at så mange engasjerer seg i feltet.
Komiteen viser til det døgnåpne
helse- og omsorgstilbudet for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige,
som Kirkens Bymisjon i Oslo fikk tilskudd til å åpne. Komiteen er
tilfreds med at dette tilbudet videreføres også i 2013 i påvente
av den endelige evalueringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen vurdere tiltak
som kan bidra til at frivillige organisasjoner og ideelle aktører får
en mer systematisk rolle i kommunens omsorgsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har stor tro på at økt skattefradrag
for gaver til frivilligheten vil slå positivt ut for slike organisasjoner,
og disse partier fremmer forslag om dette i sine respektive alternative
statsbudsjett for 2013. I lys av Meld. St. 30 (2011–2012), Se meg,
hvor pårørendeperspektiv i større grad er ivaretatt, ønsker disse
medlemmer at Retretten, Barn av rusmiddelmisbrukere, Kompasset
og NKS veiledningssentre for pårørende til rusmiddelavhengige, innsatte
og barn som har vært i kontakt med politiet, tilgodeses.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært opptatt av lavterskeltilbud innen rusfeltet og viser til at
Fremskrittspartiet bevilger ytterligere 10 mill. kroner til dette
i sitt alternative budsjett, idet det vises til at det er flere
gode søkere som ikke når opp grunnet for lave bevilgninger.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
gode og rusfrie arenaer er viktige for alle og spesielt for barn
og unge. Derfor bevilges det i Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett for 2013 1,5 mill. kroner til avholdshotellkjeden NM-Hoteller
over kap 720 post 21 i budsjettet.
Komiteen viser til
at denne posten skal bidra til de regionale kompetansesentrene,
samt til å styrke tiltak vedrørende fengsel, prostitusjon og menneskehandel. Komiteen støtter
videreføringen av tilskuddet til Pro-senteret.
Det foreslås bevilget 800,5 mill. kroner for
2013 mot 772,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2012 784,7 mill. kroner.Det
er overført 16,9 mill. kroner fra 2011 til 2012.Det
foreslås netto flyttet 9,1 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen viser til
regjeringens forslag. Alle mennesker har en psykisk helse, og de
aller fleste vil oppleve nedturer i løpet av livet. En god psykisk
helsetilstand og mulighet for å leve godt også med psykiske helseplager
er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Psykiske lidelser
er sammen med muskel- og skjelettplager de viktigste årsaker til
sykmelding og uføretrygding. Forebyggende arbeid og enkel tilgang
på hjelp og behandling av høy kvalitet er viktig for at befolkningen
skal få og ha en god psykisk helse. Komiteen mener
det er avgjørende å opprettholde en god psykisk helsetilstand i
befolkningen og å sikre god og riktig hjelp ved sykdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at flere høringsinstanser etterlyser at rus og psykisk
helse skal bli en del av finansieringsordningene i Samhandlingsreformen. Flertallet ser
fram til oppfølgingen av Meld. St. nr. 30 (2011–2012), Se meg! En
helhetlig rusmiddelpolitikk, hvor regjeringen har varslet at rus
og psykisk helse vil innlemmes i finansieringsordningene så snart
det lar seg gjennomføre. Det tas forbehold om at ambisjonene tilpasses
erfaringene med innfasing av Samhandlingsreformen og kvaliteten
på registreringen som må legges til grunn for oppgjørsordningen. Flertallet ber
regjeringen påse at innlemming skjer så snart det er faglig forsvarlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser at det faktum at rusbehandling
og psykiatri ikke er underlagt medfinansiering, tyder på at disse
områdene blir nedprioritert, og mener dette er uheldig. Disse
medlemmer støttet ikke innføringen av medfinansieringen,
men erkjenner at det er nødvendig at helsetjenester behandles likt
uavhengig av type sykdom eller plage. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig med likebehandling, uten at systemet med
medfinansiering støttes.
Komiteen merker seg
at kommunene har gitt en ekstraordinær oppfølging til rammede etter
22. juli 2011. Helsedirektoratet har satt i verk en samlet oppfølging
av læringspunkter for helse- og omsorgssektoren. Komiteen ser
frem til Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av dette. Komiteen oppfordrer
kommunene ut over dette til å ta med seg erfaringene fra 22. juli-arbeidet
inn i det ordinære psykisk helse-tilbudet, slik at flere kan nyte
godt av erfaringene kommunene har tilegnet seg.
Komiteen mener frivillige lavterskeltiltak spiller
en viktig rolle i arbeidet for bedre psykisk helse for den enkelte.
Mange frivillige og ideelle organisasjoner gjør en uvurderlig innsats
for den psykiske folkehelsen.
Noen kommuner har et mindre systematisert samarbeid
med frivillige og ideelle organisasjoner. Komiteen viser
til at kommunene i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven og
folkehelseloven skal legge til rette for samarbeid med frivillig
sektor.
Komiteen viser til at det nå
foreligger statistikk som viser en svak nedgang i psykisk helsetilbud til
voksne i kommunene og en tilsvarende svak økning i tilbudet til
barn og unge.
Komiteen viser til at for en
stor andel av nærmere 700 000 personer i yrkesaktiv alder som står utenfor
arbeidslivet, er det psykiske problemer som er en vesentlig årsak
til dette. Psykiske lidelser er anslått til å koste det norske samfunnet
omkring 70 mrd. kroner per år i trygde-, behandlings- og sosialutgifter. Likevel
viser flere undersøkelser at personer med alvorlig psykiske lidelser
er blant dem som har svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår.
Videre viser komiteen til at mellom 15 og 20 prosent
av barn mellom 3 og 18 år sliter med psykiske lidelser, og at depresjoner
hos eldre utgjør et betydelig helseproblem. Komiteen støtter
derfor regjeringens syn på at å redusere forekomsten av angst, depresjon
og rusmiddelproblemer må være en av hovedoppgavene de kommende år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener derimot at det i regjeringens
politikk ikke er sammenheng mellom erkjennelse av utfordringer og
ønsket mål og den faktiske satsingen, og beklager dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor
rus og psykiatri blir styrket i alle ledd med øremerkede midler.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av Verdensdagen for psykisk helse hvor fokuset er å
bidra til økt oppmerksomhet, kunnskap og åpenhet om psykisk helse
i befolkningen. Komiteen berømmer Mental Helse for
arbeidet med organiseringen av Verdensdagen for psykisk helse og
vil påpeke viktigheten av at det blir en forutsigbarhet rundt organisering
og finansiering av Verdensdagen for psykisk helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at regjeringen vil øke satsingen på psykologer i
kommunene med 20 mill. kroner, til 60 mill. kroner i 2013. Flertallet viser
til at det foreslås innført et rekrutteringstilskudd til kommuner
som ønsker å ansette psykologer. Tilskuddsordningen vil bidra til
å opprettholde resultatene fra modellforsøk-satsingen som har pågått
i perioden 2009–2012, og til at flere psykologer blir ansatt i de
kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ordningen vil bidra til å
nå målsettingen om at psykologer skal være en integrert del av de
kommunale tjenestene.
Flertallet foreslår at kap. 764
post 21 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 88,118 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økningen i antall
uføre under 30 år var på 10 prosent bare fra andre halvår i 2011
til andre halvår i 2012. Mye av dette skyldes psykiske lidelser.
Uføre med psykiske lidelser uføretrygdes tidligere og er uføre lenger
enn de som har andre lidelser. Disse medlemmer mener
noe av det viktigste som kan gjøres raskt, er å få på plass et tilbud om
psykologhjelp som er nært, tilgjengelig og kan nås raskt. Psykiske
lidelser kan behandles, og med tidlig hjelp blir resultatene bedre.
Helsedirektoratet slår fast at tidlig intervensjon fungerer.
Disse medlemmer mener systemet
i dag ikke er egnet for å fange opp dette godt nok. Psykiske problemer
står for nær 10 prosent av konsultasjoner hos fastleger. Men 40
prosent av fastleger selv mener gruppen har for lite kompetanse
på dette området. En doktorgradsavhandling fra 2007 fant en stor
grad av underdiagnostisering hos fastlegene av psykiske problemer
som angst og depresjon.
Disse medlemmer viser til at
de har foreslått en ordning med allmennpsykologer i kommunene. Disse
medlemmer vil ha en bedre psykologtjeneste i kommunene med
flere allmennpsykologer og bedre tilrettelegging, også gjennom refusjonssystemet,
for samordning med fastlegekontorer. Er ordningen god, opptrappingen
villet, politisk styrt og støttet av smarte insentiver, vil man
lykkes med rekrutteringen.
Finansieringsordningen bør også motivere og legge
til rette for samlokalisering med fastleger, etter disse
medlemmers syn. Slik vil psykologer kunne
ta ansvar for akutte psykologiske lidelser som ikke krever innleggelse.
Det vises for øvrig til Innst. 72 S (2012–2013) der disse
medlemmer foreslår viktige endringer på dette området.
Disse medlemmer viser til at
som en konsekvens av opptrappingsplanen for psykisk helse og av hensyn
til de oppgaver kommunene skal ha ansvar for som følge av Samhandlingsreformen,
tok komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti til orde for at det skulle utarbeides en plan for å sikre
psykologkompetanse i kommunene, samt fremmet forslag om å innføre
en lovfestet kommunal plikt til å ha psykologtjeneste i kommunene,
jf. Innst. 424 L (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av å styrke tilbudet av psykologtjenester i kommunene og viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilger 20 mill.
kroner til dette.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS) gjør når
det gjelder informasjonsarbeid og kunnskap om mennesker med transseksualisme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til HBRS’ høringsuttalelse
der senteret beskriver hvordan økonomiske vanskeligheter rammer
deres arbeid, og behovet for styrkede prosjektmidler.
Disse medlemmer viser videre
til at 20–25 prosent av personer med diagnosen transseksualisme har
forsøkt å ta sitt eget liv, og støtter Harry Benjamin Ressurssenter
(HBRS) sitt prosjekt for informasjons- og kunnskapsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag Dokument 8:11 S (2011–2012) om å
utarbeide en tiltaksplan for bekjempelse av selvmord, og mener at en
strategi nå må på plass. Fremskrittspartiet bevilger derfor midler
til dette i sitt alternative statsbudsjett for 2013.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2013 styrkes denne posten med samlet 49 mill. kroner til disse
formål, samt til forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge
og overgrepsmottak.
Disse medlemmer viser til at
økningen av posten også vil gi rom for en styrking av helsetjenesten
for veteraner, og forutsetter at dette vil bidra til å finansiere
oppstarten av et tilbud ved Haraldplass i Jølster for landets veteraner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilger
1 mill. kroner til HBRS, noe som innfrir senterets ønske for 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
vise til høringsnotatet til HBRS og til finansinnstillingen, jf.
Innst. 2 S (2012–2013) der Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge
1,2 mill. kroner til HBRS.
Komiteener glad for at regjeringen vil styrke rekrutteringstilskudd
til psykologer i kommunen med 20 mill. kroner, til 60 mill. kroner
i 2013. For å sikre befolkningen tilgang på nødvendig psykisk helsehjelp
og at satsingen på psykologer i kommunale helsetjenester blir styrket,
mener komiteen at regjeringen bør vurdere finansieringsordninger
for psykologer i kommunen. Det forutsettes at psykologer er en integrert
del av de kommunale tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til komiteens merknad
i budsjettet for 2012:
«For å sikre befolkningens tilgang på nødvendig psykisk
helsearbeid og at satsingen på psykologer i kommunale helsetjenester
blir styrket, mener komiteen at regjeringen bør vurdere finansieringsordningen
for psykologer i kommunene. For voksne bør kommunal egeninnsats,
statlig stimulering og egenbetaling vurderes. Det forutsettes at
psykologer er en integrert del av kommunale tjenester.»
Disse medlemmer konstaterer at
kun én av tre kommuner har en egen psykolog, og at mange av dem
som nå er engasjert, er ansatt i engasjement eller i prosjektstilling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
finansieringsordning som sikrer psykologer i den kommunale helsetjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for en betydelig styrking av det psykiske helsevernet
i kommunene, og Fremskrittspartiet bevilger derfor ytterligere 80
mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2013. Midlene
øremerkes forebygging, behandling og oppfølging av personer med
psykiske lidelser, herunder ekstratilskudd til Fontenehusene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Fontenehusenes viktige
bidrag for inkludering og arbeidsmestring og ønsker å styrke dette
arbeidet. Disse medlemmer viser videre til at Fontenehusene,
i likhet med mange andre organisasjoner, har etterlyst mer forutsigbarhet
rundt tilskuddsordningene som i dag er fragmenterte og krevende
å forholde seg til, og støtter dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak med tanke
på i større grad å gjøre fordelinger av tilskudd til organisasjoner
i helse- og omsorgssektoren mer forutsigbare og samlet under ett
departement og under en felles post.»
Komiteen viser til
at om lag 530 mennesker begår selvmord hvert år, og at et ukjent
antall forsøker å begå selvmord – antagelig rundt ti ganger så mange,
ifølge Folkehelseinstituttet. Medregnet familie, bekjente og kollegaer
er et stort antall mennesker berørt av selvmord.
Komiteen understreker betydningen
av arbeidet med å forebygge selvmord gjennom bedre psykisk helsevern
generelt og en målrettet innsats som beskrevet i Tiltaksplanen mot
selvmord 2008–2012.
Komiteen viser til at regjeringens
handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading er under
arbeid, og at det tas sikte på at handlingsplanen vil bli ferdigstilt
primo 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti visertil
at organisasjonen LEVE gjør et viktig arbeid for etterlatte etter
selvmord, både i form av støtte, informasjon og forskning på feltet.
Slik disse medlemmer ser det, gir organisasjonen
er verdifullt tilbud på dette området som et supplement til det
offentlige.
Disse medlemmer viser til at
organisasjonen LEVE imidlertid har en utfordrende økonomisk situasjon,
og mener det er viktig at det gis offentlig støtte for å sikre videre
drift. Disse medlemmer mener LEVE bør få et permanent
driftstilskudd og ikke måtte være avhengig av prosjektmidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse partier i sine respektive alternative
statsbudsjett for 2013 bevilger 1,5 mill. kroner til LEVE.
Komiteenmener god forebygging er den beste og
mest effektive måten å bidra til god psykisk folkehelse på. De fleste
vil ha opp- og nedturer i livet, men med god forebygging kan færre
oppleve at det utvikler seg til mer alvorlige psykiske helseproblemer. Den
beste forebyggingen skjer tidlig i livet. Barn og unge med psykiske
helseproblemer må fanges opp tidlig, og forebyggingsinnsatsen må
rettes mot barne- og ungdomsårene spesielt. Barnehagene, skolene, helsestasjons-
og skolehelsetjenestetilbud i alle kommuner er vesentlig i dette
arbeidet. Om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever
behandling. Komiteen ber regjeringen vurdere hvordan
helsestasjons- og skolehelsetjenestene kan få en mer tydelig rolle
i forebygging og tidlig intervensjon av psykisk helse- og rusproblematikk.
Komiteenviser
til at forebyggende arbeid for bedre psykisk helse nås best gjennom
brede befolkningsrettede tiltak som fremmer inkludering og deltakelse
i tillegg til tiltak mer rettet mot sårbare grupper. Dette krever
innsats på tvers av sektorer, faggrupper og tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringen i at Nasjonalt senter
for erfaringskompetanse innen psykisk helse er en viktig aktør i
møtet mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap.Flertallet merker
seg og er glad for at Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen
psykisk helse har fått rusområdet i sitt arbeid.
Komiteen viser til
at Fontenehusene er medlemsstyrte og arbeidsbaserte lavterskeltilbud
som driver rehabilitering og attføring av mennesker med omfattende
psykiske helseproblemer. Komiteen viser til at Fontenehusene
er et unikt og viktig tiltak med gode resultater å vise til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen sørge for
at Fontenehusene allerede i 2013 sikres et økonomisk driftsgrunnlag som
gjør det mulig å bidra effektivt i rehabilitering og attføring av
mennesker med alvorlige psykiske problemer.
Disse medlemmer ber om at det
i løpet av 2013 utarbeides forslag til en statlig tilskuddsordning som
sikrer Fontenehusene en mer sentral plass i rehabiliterings- og
attføringsarbeidet i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tilleggsbevilgning til Fontenehusene gitt under kap. 764 post
60 i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilger
15 mill. kroner til en tilskuddsordning øremerket bl.a. Fontenehusene,
som tar sikte på å støtte tiltak som bidrar med viktig rehabiliterings-
og attføringsarbeid for psykisk syke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at Norsk psykoanalytisk
institutt og Institutt for psykoterapi i mange år har stått for kvalifisering
av psykologspesialister og psykiatere i psykoanalyse og psykoanalytisk
terapi. For å oppnå godkjenning som psykoterapiveileder etter Legeforeningens
krav må slik etterutdanning være fullført. Begge instituttene har
nært samarbeid med Norsk Psykologforening og Den norske legeforening
om videreutdanning av psykologer og leger både i relasjon til spesialistutdanningen
(særlig for leger) og annen videre- og etterutdanning. Instituttene
holder fireårige teoretiske og kliniske seminarer, som forutsetter
veiledning av eget klinisk arbeid og ikke-trygdefinansiert egenbehandling.
Utdanningen gir kompetanse i diagnostikk og vitenskapelig dokumentert behandling
av pasienter med omfattende problemer som personlighetsforstyrrelser,
kroniske destruktive relasjonsforhold og følgetilstander av tidlige
og alvorlige traumer.
Det psykoanalytiske perspektivet representerer en
grunnleggende menneskekunnskap som er svært relevant på en rekke
områder, slik som forståelse av barns og unges personlighetsutvikling
og familieforståelse. Disse medlemmer er kjent med
at tilskuddsordningen til den videregående utdanningen ble etablert
i 1985 i forbindelse med begrensninger i adgang for leger og psykologer
til å etablere privat praksis med refusjon fra folketrygden. En
utilsiktet bivirkning av denne omleggingen var at kandidater ved
Institutt for psykoterapi og Norsk psykoanalytisk institutt ikke
lenger kunne finansiere sin etterutdanning gjennom inntekter fra
egen praksis som lege eller psykolog. Løsningen ble at kandidater
under utdannelse ved de to instituttene ble gitt adgang til en begrenset
praksis for folketrygden, og at det gjennom opprettelse av en tilskuddsordning
ble gitt en delvis refusjon av de utgifter kandidatene har til egen
behandling, veiledning og reiser knyttet til dette.
Disse medlemmer er kjent med
at etterutdanningen og tilskuddsordningen har bidratt til en god
balanse mellom ulike tilnærmingsmåter innen psykiatrien og dermed
til bedret kvalitet og større humanitet i behandleres møte med pasientene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
kjent med en bekymring for at nåværende tilskuddsordning kanskje
skal avvikles. Dette kan få alvorlige konsekvenser for norsk psykiatri,
og dette medlember derfor
om at tilskuddsordningen videreføres.
Komiteenmener vold mot kvinner er et betydelig
samfunnsproblem både globalt og i Norge. Det er også et alvorlig
helseproblem som rammer både kvinnene selv og dem som står nært
dem. I FNs befolkningsrapport år 2000 kommer det frem at 19 prosent
av kvinners helseplager og skader i industriland skyldes menns vold.
En av fire kvinner i Norge utsettes for vold eller trusler om vold. Komiteenser frem til regjeringens stortingsmelding
om temaet.
Komiteen mener at for mange barn
vokser opp i hjem der enten de selv eller nære familiemedlemmer
utsettes for vold. Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem
som kan ramme personer i alle aldre.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
vise til høringsnotatet til Norske Kvinners Sanitetsforening og
N.K.S. Kløverinstitusjoner. Dette medlem vil vise
til finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2012–2013) der Kristelig
Folkeparti foreslår å bevilge 2 mill. kroner til tiltak for kvinner
og deres barn som er utsatt for vold og traumatisk stress. Dette
medlem er kjent med at det arbeides med en nettportal med
fokus på å hjelpe kvinner utsatt for voldtekt. Dette medlem støtter dette
prosjektet.
Dette medlem vil videre påpeke
at veteraner i Forsvaret har gjort en stor og uvurderlig innsats
for landet. Dette medlem vil vise til finansinnstillingen,
jf. Innst. 2 S (2012–2013) der Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge
5 mill. kroner til RTVS for å forebygge selvmord og andre psykiske
vansker som følge av krigsinnsatsen.
Det foreslås bevilget 36,4 mill. kroner for
2013 mot 36,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det foreslås
flyttet 1,1 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen viser til
opplistingen i Prop. 1 S (2012–2013) av de formål det satses på
i 2012.
Komiteen har merket seg at avtalen
med KS om kvalitetsutvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene
gikk ut i september 2010, men nå er videreført til våren 2013. Komiteen registrerer at
departementet fortsatt er i dialog med KS om en videreføring av
avtalen, noe de også varslet i statsbudsjettet for 2012.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at kvalitetsutviklingsarbeidet fortsetter med fokus på kvalitet,
kvalitetsledelse, internkontroll og dokumentasjon for å sikre brukerne
gode tjenester, og at virksomheten utøves i samsvar med myndighetskrav.
Komiteen ser også med tilfredshet
på at etikkprosjektet videreføres ut omsorgsplanperioden, og vil
understreke viktigheten av at det avsettes tid og mulighet til etisk
refleksjonsarbeid. Komiteen viser til at mange av
dem som arbeider i helse- og omsorgstjenesten, opplever at tiden
ikke strekker til for å kunne gi tjenestemottakerne et tilfredsstillende
tilbud. Komiteen viser til at et godt kvalitetssystem, møteplasser
for etisk refleksjon og lærende organisasjoner er viktig for å styrke
den enkelte tjenesteutøver. Komiteen ser det som
positivt at Senter for medisinsk etikk ved UiO er trukket inn i
arbeidet med undervisning og veiledning for å styrke den etiske
kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Komiteen ser positivt på at Den
kulturelle spaserstokken videreføres.
Komiteen mener det er av stor
betydning at eldre mennesker og andre brukere av omsorgstjenester kan
få tilgang til gode kunstneriske opplevelser, uansett om man bor
på sykehjem, i omsorgsbolig eller i eget hjem. Det er også forsket
på hvordan særlig musikk kan bringe fram gjenkjennelse og språklige
ferdigheter hos eldre, ved at man får synge selv eller lytte til
musikk. Særlig mennesker med demens viser seg å respondere svært
positivt på musikk man kjenner godt fra før.
Komiteen vil understreke betydningen
av at Den kulturelle spaserstokken blir administrert på en slik
måte at kommuner lett kan nyttiggjøre seg av de tilbudene som gis
i regi av ordningen.
Komiteen vil understreke viktigheten
av erfarings- og kunnskapsutvikling mellom kommunene for å lære
av dem som yter trygge og gode omsorgstjenester.
Komiteen registrerer at regjeringen
etterlyser økt kunnskap som kan sette demenssykdom inn i et samfunnsøkonomisk
system.
Det foreslås bevilget 163,5 mill. kroner for
2013 mot 129,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det foreslås
flyttet 30 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Mange nordmenn har underbehandlede
tannproblemer, selv om den norske tannhelsen generelt er god. Å
ha synlige og alvorlige tannproblemer er svært sosialt stigmatiserende.
Ubehandlede tannproblemer kan også gi dårligere generell helse.
Økonomi er en sentral utfordring for bedre tannhelse. Komiteenser derfor frem til regjeringens varslede
utredning av ulike modeller med sikte på at det etableres et tak
på hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig
tannbehandling. Komiteener
fornøyd med at regjeringen bevilger 40 mill. kroner til tannhelsekontroll
for eldre over 75 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til regjeringens forslag om å bruke 40 mill. kroner til tannhelsekontroll
for eldre over 75 år. Disse medlemmer stiller seg
spørrende til om dette er den mest hensiktsmessige prioriteringen
innen dette feltet, og om dette er et tiltak som bidrar godt til
målsettingen om å skjerme dem med størst utgiftbelastning innen
tannhelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at regjeringen fortsatt ikke følger opp sine valgløfter innen tannhelse. Disse
medlemmer vil gradvis innføre en ordning som likebehandler
tannhelsetjenesten med øvrig helsetjeneste. Disse medlemmer viser
til at mange sliter med tannsykdom og høye kostnader i den forbindelse.
Dette er spesielt krevende for personer som av ulike grunner har
lav betalingsevne. Disse medlemmer mener dagens tannhelsepolitikk
slik bidrar til økte helseforskjeller i befolkningen. Disse
medlemmer vil derfor styrke skjermingsordningen på tannhelsefeltet. Disse
medlemmer vil på denne måten skjerme flere brukere med høye
kostnader og lav betalingsevne. Disse medlemmer mener
dette vil gi langt flere en bedre tannhelse og bidra til reduserte
helseforskjeller. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013, der Fremskrittspartiet foreslår 100
mill. kroner til en forbedret skjermingsordning for tannhelsetjenester.
Disse medlemmer er meget kritiske
til at asylsøkere får dekket sin tannbehandling av det offentlige. Disse
medlemmer viser til at selv asylsøkere som har fått avslag
på sin asylsøknad, får dette dekket. Disse medlemmer mener
det er uholdbart at staten på denne måten finansierer tannhelsetjenesten
til andre lands innbyggere, men ikke er i stand til å tilby tilsvarende
hjelp til personer med sykdom i munnhulen i eget land.
Disse medlemmer vil fremholde
at regjeringens satsing på spesialistutdanning er for svak, og at
det settes av for lite midler til oppbyggingen av odontologiske
kompetansesentra. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår en økning til
dette formålet med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
ansatte i tannhelsetjenesten har vunnet frem og fått erstatning for
amalgamskade som de er påført gjennom arbeidet. Disse medlemmer mener
det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor ikke pasienter som
har fått skade som følge av amalgamfyllinger i tennene, får tilsvarende
hjelp og erstatning. Disse medlemmer mener det bør
settes særlig fokus på å forbedre situasjonen og rettighetene for
personer som har fått amalgamskade.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at mange ikke har råd til å gå til tannlegen, noe som kan ha
uheldige konsekvenser for tannhelsen. Dette medlem mener
langtids sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram
bør fritas for egenandeler for tannhelsetjenester fra 1. juli 2013,
og viser til forslag i Kristelig Folkeparti alternative statsbudsjett
for 2013 om å bevilge 142,5 mill. kroner til dette formålet.
Det foreslås bevilget 302,5 mill. kroner for
2013 mot 284,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2012 289,1 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 5 mill. kroner til dette kapitlet fra
andre kapitler.
Komiteen viser til
en rekke viktige forskningsprogrammer både knyttet til helse- og
omsorgstjenester, miljøpåvirkning, psykisk helse og rus. Komiteen støtter
regjeringens økte bevilgninger til forskning på rusmidler gjennom
styrking av Rusforskningsprogrammet i Norges forskningsråd.
Komiteen viser til en betydelig
styrking av midler til omsorgsforskning de senere årene og er tilfreds
med at kommunale helse- og omsorgstjenester er vektlagt sterkere
enn tidligere. Det er avgjørende at vi får mer kunnskap om omsorg
og eldres helse og levekår, med spesiell vekt på demens. Det finnes også
et behov for mer kunnskap om diagnoser, medisinsk behandling og
pleie av pasienter med et sammensatt sykdomsbilde.
Komiteenviser
til at Samhandlingsreformen medfører at kommunene har medvirkningsansvar
for forskning i helse- og omsorgstjenesten. Forskning i primærhelsetjenesten
er avgjørende for nødvendig innovasjon og for å finne svarene på
de helse- og omsorgsutfordringene vi står overfor. Nasjonalforeningen
for folkehelsen vil med midler fra TV-aksjonen i 2013 sette i gang
et stort forskningsprogram på demens i størrelsesorden 50–70 mill.
kroner over 5 år. Komiteenviser
til at forskning på demens er en langsiktig satsing i Forskningsrådets
program for helse- og omsorgstjenester. I 2013 foreslås ytterligere
styrking på 10 mill. kroner gjennom å øremerke 5 mill. kroner fra
den tidligere aldersforskningssatsingen til program for helse- og
omsorgstjenester og ved å styrke det felleseuropeiske forskningsprogrammet på
Alzheimer og andre nevrogenerative sykdommer med 5 mill. kroner.
Komiteen vil fremheve forskningen
på kvinnehelse. Det er viktig for folkehelsen at forskningen kan
avdekke hvilke særskilte helseutfordringer kvinner står overfor. Komiteenviser til at forskning på kvinnehelse
er en strategisk satsing i Norges forskningsråd, og at dette også
prioriteres gjennom Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse
ved Oslo universitetssykehus.
Komiteen vil også fremheve forskning
på barn som pårørende. Barn er for ofte usynlige som pårørende. Komiteen slutter
seg til regjeringens satsing på området og er tilfreds med at kunnskapen om
hvilke tilbud som finnes til denne gruppen, systematiseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter skuffet over at Nasjonalt senter for
stamcelleforskning ikke blir gitt de nødvendige økonomiske rammevilkår
for å kunne imøtekomme de forventninger vi har til senterets utvikling.
Disse medlemmer mener at Norge
i større grad enn i dag må satse på forskning knyttet til årsaker
og effektive behandlingsformer av ADHD. Disse medlemmerviser videre til diabetesplanen og frykter
ut ifra de signalene som fagmiljøene har kommet med, at forskning
innenfor området ikke er blitt tilstrekkelig prioritert. Derfor
foreslår Fremskrittspartiet å styrke diabetesforskningen i sitt
forslag til statsbudsjett.
Disse medlemmer mener det er
behov for en betydelig forsterket innsats mot kreft. Disse medlemmer mener
økt forskning, utvikling og utprøving av nye behandlingsformer er
en sentral del av dette. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet foreslår å styrke kreftforskningen i budsjettet
for 2013.
Disse medlemmer mener det er
behov for økt forskning på demens. Disse medlemmer mener
det både er naturlig å forske mer på muligheter for å forebygge
demens og på effektive behandlingsmetoder.
Disse medlemmer viser til behovet
for å styrke tilbudet til ME-pasienter. Derfor er det etter disse
medlemmers syn nødvendig å forske mer på behandlingsformer
av ME. Disse medlemmer viser i tillegg til behovet
for økt forskning på fibromyalgi og lyme borreliose. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å øke satsingen på forskning med 90 mill. kroner for 2013.
Det foreslås bevilget 208,2 mill. kroner for
2013 mot 152,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2012 172,7 mill.
kroner.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å opprette to nye lavterskeltiltak for
henholdsvis oppfølging av gravide mødre/foreldre med rus og/eller
psykiske problemer og barnet fra fødsel til skolealder i Helse Vest
RHF og Helse Nord RHF. Dette gjøres samtidig med at lavterskeltiltakene
i Nord-Trøndelag HF og Vestre Viken HF gjøres permanente.
Komiteen er opptatt av at den
planlagte framdriften i det nye nødnettet blir fulgt opp, og at
det digitale kommunikasjonsnettet for akuttetatene blir fullført
i 2015 som planlagt. Samtidig med utbyggingen er det viktig at ansatte
i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir lært opp
til å bruke det nye utstyret.
Komiteen er fornøyd med at regjeringen
stadig utvikler bedre og flere kvalitetsindikatorer i helsetjenesten
som skal bidra til større faglighet og mer kunnskap om behandling
av pasienter innenfor stadig flere sykdomsgrupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at det er etablert
et prosjekt med felles nødnummer for nødetatene. Disse medlemmer mener
det er grunn for å frykte at et felles nødnummer kan medføre at
tidsbruken før pasienter kommer i direkte kontakt med medisinsk
personell, kan øke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Helsedirektoratet har bedt departementet
vurdere om dette prøveprosjektet bør videreføres uten deltakelse
fra helsetjenesten. Disse medlemmer vektlegger Helsedirektoratets
bekymring knyttet til økt risiko for pasientene. Disse medlemmer viser
til Dokument 15:1(2012–2013) der denne problemstillingen var forelagt
statsråden. Disse medlemmer forutsetter at pilotprosjektet
blir fulgt tett og løpende evaluert.
Komiteen støtter regjeringens
forslag om å styrke arbeidet med elektroniske meldinger med 30 mill.
kroner. Arbeidet med å sikre en hensiktsmessig og sikker infrastruktur
for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten
er viktig for å bidra til en forenkling, effektivisering og kvalitetssikring
av elektroniske tjenester til det beste for pasienter, helsepersonell
og befolkningen for øvrig.
Komiteen har merket
seg at regjeringen har satt av 2,1 mill. kroner til kap. 732 post
78 knyttet til ny nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME for å gi et
adekvat tilbud om utredning, behandling og rehabilitering for denne
gruppen.
Komiteenhar
merket seg den positive utviklingen en har når det gjelder organdonasjon,
som gjør at mange enkeltmennesker kan få et bedre liv og i ytterste
konsekvens overleve alvorlige sykdommer. Det er viktig å videreføre
et godt opplysningsarbeid og opplæring av ansatte på dette viktige
området.
Komiteen har merket seg at regjeringen,
etter at den forlenget den nasjonale strategien for kreftområdet
2006–2009 ut 2011, nå har varslet en ny nasjonal kreftstrategi.
Komiteenvil
be om at det utredes tiltak for å bedre rekrutteringen av leger
og annet nøkkelpersonell til kommunehelsetjenesten.
Komiteen mener det må vurderes
særskilt å godkjenne praksis fra sykehjem og allmennlegetjeneste
som ledd i spesialistutdanning.
Komiteen mener det er viktig
at det utdannes flere med spesialisering innen allmennmedisin, eldre/sykehjemsmedisin
og samfunnsmedisin. Komiteenstøtter
regjeringens forslag, slik som varslet i Nasjonal helseplan (2007–2010),
om å foreta en bred gjennomgang av spesialistutdanningen for leger både
når det gjelder organisering og innhold. En gjennomgang må gjøres
med tanke på å ivareta behovet for breddekompetanse i spesialisthelsetjenesten og
behovet for generell forebyggende innsats i kommuner og sykehus. Komiteen vil
videre vise til at det nå gjennom Meld. St. 30 (2011–2012), Se meg! En
helhetlig rusmiddelpolitikk, er varslet en egen russpesialitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at det er behov
for å styrke tiltakene for å skaffe flere hornhinnedonorer. Disse medlemmer mener
også at det er påkrevet med en evaluering av nasjonal strategi på
diabetesområdet. Videre vil disse medlemmer styrke
arbeidet med å etablere og videreutvikle fagnettverk, kontakttelefoner
og motivasjonsgrupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av å fremheve teknologiske nyvinninger som bidrar til bedre
helsetjenester for folk flest. Disse medlemmer viser
til Helse Nord sine erfaringer med videobasert akuttmedisinsk konferanse,
VAKe, som har bidratt til å bedre helsetilbudet bl.a. til innbyggerne
på Svalbard. VAKe bidrar gjennom digital kommunikasjon til å gjøre
spesialistkompetanse som befinner seg langt unna, tilgjengelig for
pasientene. Disse medlemmer fremhever de gode resultatene
man har oppnådd i en prøveperiode. Disse medlemmer mener
denne eller tilsvarende ordninger kan bidra til å styrke beredskapen
i akutte situasjoner. Disse medlemmer mener dette
er en ordning som med fordel kan benyttes i enda større grad også
i lokalsykehusene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å gjøre
teknologiske løsninger som fremmer beredskap og pasientsikkerhet,
etter eksempel fra VAKe-prosjektet i Helse Nord, mer tilgjengelig
i sykehusene.»
Komiteen viser til
at sykdom hos foreldre eller andre nære familiemedlemmer setter
barn i en veldig sårbar situasjon. Dette gjelder særlig barn av psykisk
syke og rusmiddelavhengige. Stortinget har vedtatt at alle helseforetak
skal ha en ansvarlig for å koordinere arbeidet med barn som pårørende
til alvorlig syke pasienter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at undersøkelser
referert i boken «Barn som pårørende», utgitt av kompetansesenteret Barns
Beste, viser at en del av de barneansvarlige får denne oppgaven
i tillegg til annet arbeid, og de får derfor ikke fulgt opp barna
godt nok.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013
styrker de regionale helseforetakene med 2,5 mrd. kroner, og forutsetter derfor
at økt bemanning til de barneansvarlige i helseforetakene finansieres
innenfor denne økte rammen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår
å øke bevilgningen til de barneansvarlige i helseforetakene med
5 mill. kroner over kap. 781 post 79 for å sikre bedre oppfølging
av barn som pårørende.
Det foreslås bevilget 51,8 mill. kroner for
2013 mot 50,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.
Komiteen støtter regjeringens
arbeid med å få en samlet gjennomgang av nasjonale helseregistre med
sikte på økt utnytting, bedre kvalitet og mer sikker håndtering
av data. Komiteenvil
understreke viktigheten av å ha gode og oppdaterte registre for helseovervåkning,
forskning, kvalitetssikring og forbedring av helsetjenesten. Det
er derfor etter komiteensmening
viktig at arbeidet med utvikling og modernisering av helseregistrene
holder fram, og at de registrene som ennå er papirbaserte, blir
gjort elektroniske. Komiteenvil
peke på viktigheten av at registrene løpende oppdateres, og at informasjon fra
de ulike registrene enklere skal kunne kobles. Komiteenmerker seg at fullføring av hjerte- og karregister,
modernisering av dødsårsaksregisteret og videreutvikling av nasjonale
medisinske kvalitetsregistre vil være prioriterte oppgaver i 2013.
Komiteen vil understreke
betydningen av å sikre personvernet ved elektronisk registrering
og bruk av helsedata. Komiteenlegger
til grunn at det arbeides kontinuerlig med å sikre opplysningene i
helseregistre, og merker seg at en ny handlingsplan for 2012–2013
blant annet skal ivareta arbeidet med personvern og juridiske tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av Innst. 193 L (2009–2010) der regjeringspartiene
endret ny § 15 i helseregisterloven og gjorde endringer i § 29b i
helsepersonelloven. Regjeringspartiene har i altfor liten grad tatt
innover seg saklige innspill fra både Legeforeningen og Datatilsynet.
Dette er innspill som både ville sikret samfunnets behov for informasjon
og samtidig ivaretatt personvernet i langt større grad enn det regjeringen
har lagt opp til.
Disse medlemmer viser til de
gode erfaringene med Kreftregisteret og ønsker ytterligere utvikling
av nasjonale helseregistre.
Komiteen viser til
at det for 2012 er bevilget nesten 34 mill. kroner til nasjonale
medisinske kvalitetsregistre, og at dette videreføres i budsjettet
for 2013. Komiteenmerker
seg at de regionale helseforetakene har ansvar for de nasjonale
medisinske kvalitetsregistrene, og at det er etablert et samarbeid mellom
de regionale helseforetakene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet
med sikte på samordning mellom de ulike registrene. Komiteenser positivt på dette.
Komiteennoterer
seg at framdriften i arbeidet med felles infrastruktur for de nasjonale
medisinske kvalitetsregistre er tilfredsstillende, og at departementet
våren 2012 mottok anbefaling fra Helsedirektoratet om å godkjenne
ytterligere 14 kvalitetsregistre som nasjonale. Komiteen ser
positivt på dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2013 er bevilget
50 mill. kroner øremerket helseforetakenes rammer til etablering
av kvalitetsregistre over kap. 732 post 72-75.
Det foreslås bevilget 188,5 mill. kroner for
2013 mot 180,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.
Helsepersonell står for om lag to
tredjedeler av den samlede ressursinnsatsen i helse- og omsorgstjenesten,
og komiteen mener de utgjør den største og viktigste
innsatsfaktoren. Utviklingen og omstillingen i denne sektoren er
etter komiteens oppfatning helt avhengig av god ledelse,
tilstrekkelig rekruttering og kompetanseheving. For å nå målene
i Samhandlingsreformen og sikre en bærekraftig utvikling i helse-
og omsorgstjenestene vil komiteen understreke betydningen
av at både utdanning, rekruttering og kompetanseheving styrkes betydelig.
I tillegg er komiteen opptatt av å utvikle tverrfaglige
og bærekraftige fagmiljøer for å sikre god fagutvikling og rekruttering
til de ulike fagene. Samtidig mener komiteen det
er viktig å planlegge for behovet for spesialisert kompetanse i
framtidas helsetjeneste.
Komiteen har merket seg regjeringens
oppfølging av Stortingets vedtak fra 19. juni 2009 om organisering
og vilkår for den framtidige ordning med spesialistgodkjenning og
utdanning av spesialister i helsevesenet. Helsedirektoratet har
på oppdrag fra departementet vurdert om flere yrkesgrupper enn leger,
tannleger og optikere bør gis offentlig spesialistgodkjenning. Komiteen har
videre merket seg at Helsedirektoratets tilråding nå er til behandling
i Helse- og omsorgsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forventer, tre og et halvt
år etter at vedtaket ble fattet, at Stortinget i løpet av våren
2013 får seg forelagt en egen sak med konkret oppfølging av anmodningsvedtaket.
Komiteen har merket
seg endringene i turnustjenesten for leger for å sikre en funksjonell
ordning og at det tas sikte på en implementering fra og med februar
2013.
Komiteen mener det er viktig
at den nye ordningen må sikre legedekning i ulike deler av landet, og
at det derfor er nødvendig å opprettholde samme antall stillinger. Komiteen er
positiv til at det etableres en nasjonal nettportal hvor stillinger
utlyses og kandidater kan søke elektronisk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går inn for økt fleksibilitet i turnustjenesten
for å kunne finne gode lokale løsninger som er tilpasset både arbeidsgivers
og arbeidstakers behov.
Komiteen har merket
seg prognosene som viser at det er økt behov for turnusplasser for
fysioterapeuter. I 2012 ble det i turnusforskriften for fysioterapeuter
innført en bestemmelse om at kandidater som ikke har fått turnusplass,
blir overført til venteliste, og at ventetiden for turnusstart kan
være på inntil 1 år.
Komiteen viser til at helsepersonellregisteret (HPR)
er helsemyndighetenes register over helsepersonell med norsk autorisasjon,
lisens eller spesialistgodkjenning bl.a. etter helsepersonelloven.
Forprosjektet for nytt HPR ble avsluttet våren 2012 og omfattet
utarbeidelse av nytt målbilde for administrative registre i helsesektoren.
HPR vil fra 2012 brukes som grunnlag for tilgangskontroll for ny
elektronisk kjernejournal. Registeret vil bli overført til Norsk
helsenett i 2013. Komiteen er tilfreds med en slik
løsning og mener det vil forenkle samhandling med andre datasystemer
i helsesektoren og forenkle kontroll med norsk autorisasjon og godkjenning
av helsepersonell både for arbeidsgivere og utenlandske myndigheter.
Komiteen har merket seg at Helsedirektoratet i
samarbeid med de regionale helseforetak har utviklet et nytt legestillingsregister
for hjemlede legestillinger i spesialisthelsetjenesten, som vil
bli overført til Norsk helsenett i 2012. Formålet med registeret
er å ivareta nasjonal styring med legefordeling og spesialistutdanning
av leger. Dette innebærer bl.a. å overvåke fordelingen av legestillinger
mellom spesialiteter, stillingstyper og geografiske områder på lokalt
og regionalt nivå. Registeret erstatter den tidligere databasen
til Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Komiteen er
tilfreds med denne omleggingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, registrerer at Norges engasjement
når det gjelder etisk rekruttering av helsepersonell, har gitt resultater,
og at de etiske retningslinjene nå implementeres i norsk helsetjeneste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det gjenstår mye før man kan si at Norges engasjement for
en etisk rekruttering har gitt de resultatene man ønsker. Disse medlemmer viser
til at Oslo universitetssykehus (OUS) ble anmeldt for menneskehandel
8. mars 2012.
Komiteen viser til
at Nafkam/Nifab skal evalueres i 2013, og mener at det er positivt
at dette nå skjer. Komiteen mener det er viktig å
sørge for kvalitetssikret kunnskap og informasjon når det gjelder
alternativ behandling, fordi det betyr økt sikkerhet for brukeren.
Komiteen viser til at antall
årsverk fysioterapi per 10 000 innbyggere er redusert fra 2010 til
2011. Komiteen er bekymret for at ventetidene for
fysioterapi øker, og at 44 prosent av fysioterapeutene med driftsavtale
med kommunene oppgir at kronikere må vente i mer enn 12 uker på
vurdering. Komiteen vil understreke at Samhandlingsreformen innebærer
at det kommunale rehabiliteringstilbudet skal forsterkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ønsker fri etableringsrett for fysioterapeuter.
Dette ville etter disse medlemmers syn bidratt til
økt tilgjengelighet og større valgfrihet for pasientene. Disse
medlemmer mener dette er et effektivt og hensiktsmessig
virkemiddel for raskt å få på plass en bedre ordning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere ISF-refusjon for
fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2013.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 783 post 21 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges
med 28,471 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 4 328,5 mill. kroner for 2013
mot 3 730 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2012 3 811 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 30 mill. kroner fra dette kapitlet
til andre kapitler.
Komiteen viser til
at de regionale helseforetakene har sørge for-ansvaret for spesialisthelsetjenester
for personer med bopel eller opphold i regionen. Komiteen vil
påpeke at privatpraktiserende spesialister som har driftsavtale
med regionale helseforetak, er en viktig og nødvendig del av det
totale helsetilbudet og særlig innen poliklinisk behandling. Komiteen merker
seg at volumveksten på legespesialistenes tjenester var 4 prosent
i 2012, og at dette videreføres i forslaget for 2013.
Komiteen viser til
gjeldende forskrift for dekning av utgifter hos privatpraktiserende
spesialist i klinisk psykologi. Det er en hovedregel for refusjon at
psykologen har avtale med regionalt helseforetak, og at pasienten
har henvisning fra lege eller leder ved barnevernsinstitusjon. Komiteen viser
til at dette ikke gjelder for inntil tre undersøkelser eller samtaler. Komiteen viser
også til at det er fritak for egenandel for barn under 18 år, samt
ved hiv-infeksjoner og ved visse former for krisepsykologisk behandling.
Komiteen merker seg
at det foreslås en bevilgning på 1 850 mill. kroner for 2013 sammenholdt med
1 618 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det vises videre
til at kap 770 Tannhelsetjenester også foreslås styrket fra vel
129 mill. kroner i saldert budsjett 2012 til vel 163 mill. kroner
i budsjettforslaget. Komiteen støtter forslaget om
å styrke post 72 med 40 mill. kroner i 2013 slik at en ordning med tannhelsekontroller
for eldre over 75 år kommer på plass. Komiteen er
enig i at regelmessig tannhelsekontroll kan oppdage ev. forringelse
av tannhelsen hos eldre slik at nødvendig diagnostikk, behandling og
opplæring til egenomsorg kan finne sted.
Komiteen støtter også at post
72 styrkes med 20 mill. kroner til tannbehandling for personer med varig
sykdom eller med varig nedsatt funksjonsevne.Komiteen merker
seg at det foreslås en omdisponering sammenlignet med saldert budsjett
2012 ved at 30 mill. kroner flyttes til kap. 770, og at inndekning
for dette følger av at refusjonene til behandling av periodontitt
som et utgangspunkt ikke prisjusteres, mens øvrige honorartakster
og refusjoner som hovedregel vil bli prisjustert med 3,1 prosent. Komiteen merker
seg at regnskapstall for første halvår 2012 har vist at stønad til
behandling av periodontitt har økt med 40 prosent sammenlignet med
tilsvarende periode i 2011. Komiteen viser ellers
til kap. 770 som omtaler bevilgninger til kompetanseløft, tannbehandlingsmaterialer,
behandlingstilbud til utsatte grupper og til utredningsarbeid mv.
Komiteen registrerer
at private laboratorier og røntgeninstitutter dekker en vesentlig
del av de polikliniske tilbudene på slike områder innenfor de regionale
helseforetakenes sørge for-ansvar. Komiteen merker
seg at det er et vilkår for stønad etter folketrygdloven at virksomheten
har avtale med et regionalt helseforetak. Komiteen merker
seg også at det ytes stønad for prøver og undersøkelser ut over ev.
volumbegrensninger i avtale(r).
Komiteen merker seg at det fra
1. januar 2012 ble innført en ny finansieringsordning for poliklinisk radiologi
basert på et nyutviklet kodeverk, og at ordningen omfatter både
offentlige og private virksomheter. Komiteen viser
til at nytt refusjonssystem skal være budsjettnøytralt, og at departementet
vil evaluere denne forutsetningen og evt. foreta korreksjoner i
refusjonsnivået fra 1. januar 2013.
Det foreslås bevilget 10 210 mill. kroner for 2013
mot 9 805 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2012 9 670 mill.
kroner.
Komiteen er enig med
regjeringen om at egenandelen på blå resept ikke økes i 2013, og
at barn under 16 år er fritatt for å betale egenandel.Komiteen slutter seg til
forslaget om å bevilge 86 mill. kroner til forhåndsgodkjent refusjon
for en gruppe legemidler som reduserer risikoen for hjerneslag hos
pasienter med atrieflimmer. Komiteen har merket seg
at de nye legemidlene gir redusert behov for kontroller og dosejusteringer
mv.
Komiteen er opptatt av at utgiftene
til legemidler er lave både for det offentlige og pasientene. Komiteen mener
det er viktig at en har en gjennomgang av legemiddelprisene og avansen
på byttbare og ikke-byttbare legemidler. Komiteen støtter
regjeringens initiativ om å foreta en ny prisundersøkelse for å
sammenlikne prisene på byttbare legemidler mellom Sverige, Danmark
og Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at det har vært
en markant nedgang i den offentlige utgiftsveksten for legemidler
på blå resept siden Stortinget behandlet stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken
i 2005 (Legemiddelmeldingen). De kostnadsbesparende tiltakene i meldingen
ser dermed ut til å ha virket. Disse medlemmer mener
det er viktig at de kvalitative tiltakene som skal sikre riktigere
legemiddelbruk og raskere og bedre tilgang til nye legemidler for
norske pasienter, også blir fulgt opp.
Disse medlemmer merker seg at
det siden 2005 har vært en vesentlig økning i utviklingen av mer
individualisert behandling, hvilket ikke ble drøftet i Legemiddelmeldingen.
Disse medlemmer mener videre
at de næringspolitiske målsettingene for legemiddelsektoren må ses
i sammenheng med de legemiddelpolitiske reguleringene. Disse
medlemmer mener derfor det er behov for en ny stortingsmelding
om legemiddelpolitikken som drøfter tiltak fra forrige melding som
ikke er fulgt opp, den medisinske utviklingen siden 2005, samt drøfter
sammenhengen mellom næringspolitiske og helsepolitiske målsettinger
for legemiddelområdet. Herunder bør det drøftes om dagens system
for prisfastsettelse sikrer en riktig pris og underbygger målsettingene
om sikker og lik tilgang til innovasjoner på legemiddelområdet,
samt næringspolitiske mål for legemiddelsektoren.
Disse medlemmer ønsker å etablere
en ordning der de pengene som er satt av til legemiddelbruk på blå
resept-ordningen, og som ikke blir brukt, overføres til et fond
for finansiering av nye og innovative legemidler i tidlig fase. Disse
medlemmer viser til at underforbruket i 2011 var på 182
mill. kroner. Disse medlemmer vil i forbindelse med
omgrupperingsproposisjonen foreslå å overføre hele eller deler av
dette beløpet til denne ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av
et fond for finansiering av bruk av nye, innovative legemidler i
tidlig fase. Fondet kan finansiers av midler avsatt til blåreseptordningen
som ikke blir brukt på grunn av prisnedganger.»
Det foreslås bevilget 4 316 mill. kroner for
2013 mot 4 349,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Etter
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2012
4 297 mill. kroner.
Komiteen registrerer
at regjeringen foreslår å inflasjonsjustere egenandelene for 2013.
Komiteen mener egenandelene må
være på et nivå som ikke hindrer at folk benytter seg av nødvendige
helsetjenester. Komiteen understreker derfor at intensjonen
med egenandelene er å bidra til sosial utjevning og til at man også
i praksis har lik rett og mulighet til å benytte seg av helsetjenester
uavhengig av hvilken økonomisk situasjon den enkelte befinner seg
i.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen foreslår
å justere egenandelene i takt med prisutviklingen, som er i tråd
med tidligere praksis. Dette er viktig med tanke på at alle skal
ha lik tilgang til helsehjelp uavhengig av sosial bakgrunn. Flertallet viser
til at etter at ordningen med automatiske frikort ble innført fra
1. juni 2010, er det langt flere som oppnår frikort innenfor egenandelstak
1 og 2. Flertallet vil også understreke viktigheten
av at barn under 16 år er fritatt for ordningen med egenandeler
av helsetjenester under tak 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at bagatellgrensen for egenandeler kan heves til 200 kroner uten
at dette går ut over de politiske målsettingene for egenandelssystemet,
med tanke på ivaretakelse av økonomien til personer med store helseutgifter,
og ikke hindre at folk benytter seg av helsetilbud de trenger. Disse
medlemmer viser til at dette gir en innsparing på 71 mill.
kroner, samt en administrativ besparelse for Helsedirektoratet anslått
til 2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av at egenandelene holdes lave, og at nivået fra år til
år følger prisutviklingen generelt i samfunnet. Dette medfører at
egenandelene reelt sett blir på samme nivå som 2012, og at egenandelstak
1 øker med 60 kroner til 2 040 kroner i 2013.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser
til at egenandelstak 1 har økt fra 1 615 kroner i 2006 til 2 040
kroner i budsjettforslaget for 2013. Disse medlemmer understreker
hvor viktig egenandelstak 1 er for å sikre gode helsetjenester til
alle innbyggere uavhengig av den enkeltes økonomi. Disse
medlemmer mener vi er i ferd med å krysse en grense for
hvor høye egenandelene kan være uten at det bidrar til å øke de
sosiale helseforskjellene.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der det foreslås å reversere
økningen av egenandelene i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at egenandeler til helsetjenester og medisiner kan være en belastning
for lavinntektsgrupper. Dette medlem mener uføretrygdede,
kronisk syke og minstepensjonister skal fritas helt fra egenandeler
under egenandelstak 1. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2013 foreslås det å øke egenandelstak 1 for andre til 3 650
kroner samtidig som de nevnte grupper fritas helt. Dette er et provenynøytralt
forslag som innebærer en omprioritering på 1 mrd. kroner.
Komiteen understreker
viktigheten av å holde egenandelstaket på et lavest mulig nivå for
å sikre at hele befolkningen har mulighet til å benytte seg av disse
viktige tjenestene. For mange av pasientene som er knyttet opp til
denne refusjonsordningen, handler det ofte om å kunne leve et så
godt liv som mulig med den sykdommen man har. Videre vil det for
mange også handle om å kunne stå i jobb i stedet for å falle ut
av arbeidsmarkedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at egenandelene holdes
lave og at nivået fra år til år følger prisutviklingen generelt
i samfunnet. Dette medfører at egenandelene reelt sett blir på samme
nivå som 2012, og at egenandelstak 2 øker med 60 kroner til 2 620
i 2013.
Det foreslås bevilget 6 281,7 mill. kroner for 2013
mot 5 944,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2012 5 701,2 mill.
kroner.
Komiteen merker seg
at egenandelene følger prisutviklingen og videreføres samlet på
samme reelle nivå.