2. Komiteens hovedprioriteringer

2.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Prop. 1 S (2012–2013) som bekrefter at regjeringen har store ambisjoner på vegne av kunnskapsnasjonen Norge. Flertallet viser til at norsk utdanningspolitikk i det store og det hele har vært en suksesshistorie. Lik rett til utdanning innebærer at Norge i dag er et av landene i verden med høyest utdanningsnivå. Den bevisste og aktive satsingen på kunnskap til hele folket har resultert i et av verdens mest produktive og omstillingsdyktige arbeidsliv. Det har også gjort oss til et samfunn med relativt små forskjeller og lavt konfliktnivå.

Flertallet vil peke på at alt tyder på at kunnskap og kompetanse blir en enda viktigere faktor i arbeidslivet i fremtiden, og at forskning kommer til å spille en sentral rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet.

Flertallet vil også understreke at utdanning og forskning er en forutsetning for å møte både de globale utfordringene – herunder klima- og fattigdomsproblemer – og de nasjonale utfordringene – som handler om å fornye, forbedre og forsterke velferdssamfunnet og å skape grunnlag for nye og fremtidsrettede arbeidsplasser.

Flertallet har som mål at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende, kunnskapsbaserte og omstillingsdyktige samfunn innenfor de områdene der vi har fortrinn. Flertallet mener at fremtidens kunnskaps-Norge må bygge på et utdanningssystem av høy kvalitet som muliggjør livslang læring, og som bidrar til at samfunnet får tilført den kompetansen som er nødvendig for hele tiden å kunne ligge i forkant.

Flertallet vil derfor sikre alle tilgang til utdanning og kunnskap, slik at vi som nasjon og enkeltmennesker kan bruke alle de mulighetene som ligger i oss.

Grunnopplæring

Flertallet har store ambisjoner på vegne av alle elever. Fellesskolen skal bidra til at alle barn og unge møter utfordringer, opplever mestring og blir best mulig rustet til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet.

Flertallet mener at skolen skal møte elevene med forventninger og tydelige læringskrav, og at skolen skal bidra til å gi like muligheter til alle. Det innebærer også at skolen skal se hele mennesket, slik at elevene får mulighet til å utvikle seg både teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk.

Flertallet viser til at det er mye å være stolt over i norsk grunnopplæring, men er likevel bekymret over at mange elever ikke mestrer grunnleggende ferdigheter og at frafallet i videregående opplæring er for høyt. Dette har store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.

Flertallet mener at fullført videregående opplæring gir den beste plattformen for å være rustet til arbeidsliv og videre utdanning.

Flertallet er glad for at organisasjonene i arbeidslivet og regjeringen har signert Samfunnskontrakten for å sikre flere læreplasser, og for at tallene på antall læreplasser er høyere nå enn på flere år.

Flertallet viser til at regjeringen har gjennomført og gjennomfører en lang rekke gode tiltak for å heve kvaliteten i grunnopplæringen. Tidlig innsats er et grunnleggende prinsipp og tiltakene er blant annet rettet mot å øke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning, utvikle en mer praktisk, variert og relevant opplæring og å innføre valgfag på ungdomstrinnet, redusere frafallet i videregående opplæring gjennom Ny GIV-prosjektet, mer yrkesretting av fellesfagene i fag- og yrkesopplæringen og kompetanseheving for lærere og skoleledere.

Flertallet er svært tilfreds med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte og har bred tilslutning blant lærere, skoleledere, elever, foreldre og skoleeiere.

Flertallet mener at skolen er for viktig til å la elevene være gjenstand for politiske eksperimenter. Skolen må ha tid og ro til å gjennomføre langsiktig utviklingsarbeid og til å konsentrere seg om de mest sentrale oppgavene.

Flertallet ønsker at den norske skolen skal være en inkluderende skole også når det gjelder fysisk tilgjengelighet. Det er derfor viktig at alle nye skolebygg er universelt utformet.

Flertallet mener at de viktigste ressurspersonene i skolen er lærere og skoleledere. Flertallet er derfor fornøyd med at rektorutdanningen som ble innført i 2010 viser gode resultater, og at regjeringen i dette budsjettet øker lærertettheten med 600 nye lærere over en fireårsperiode til de ungdomsskolene som har størst utfordringer.

Flertallet viser også til at departementet våren 2012 foreslo krav til fordypning i de fagene lærerne underviser i.

Flertallet viser til Prop. 1 S (2012–2013) og vil spesielt trekke frem disse hovedprioriteringene:

• 5 mrd. kroner i vekst i frie inntekter til kommunesektoren, som muliggjør et løft i skolebudsjettene.

• En samlet styrking av grunnopplæringen på 483,3 mill. kroner.

• Øremerkede midler til 600 nye lærerstillinger over en fireårsperiode, for å øke lærertettheten.

• Innføring av en ukentlig, frivillig og gratis kulturskoletime ett av de fire første årene på skolen.

• 68,4 mill. kroner til innføring av valgfag på 9. trinn høsten 2013, med sikte på utvidelse til 10. trinn høsten 2014.

• 30 mill. kroner mer til økt satsing på etterutdanning av lærere i klasseledelse, regning, skriving og lesing på ungdomstrinnet, som en oppfølging av strategien «Motivasjon og mestring for bedre læring».

• Innfasing av ytterligere 1 mrd. kroner av investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg, med en budsjetteffekt i 2013 på 20 mill. kroner.

Flertallet mener at disse tiltakene – sammen med alt det andre gode utviklingsarbeidet som foregår i grunnopplæringen – legger til rette for kvalitetsforbedringer og mer sosial utjevning.

Flertallet er fornøyd med at det settes av 20 mill. kroner over fire år til etter- og videreutdanning for lærere i voksenopplæringen. I et arbeidsmarked i stadig endring er det viktig med tiltak for omstillingskompetanse og livslang læring. Flertallet merker seg også at det bevilges 30 mill. kroner mer til etterutdanning på ungdomstrinnet, som gjør at den samlede bevilgningen til gjennomføringsstrategien blir 80 mill. kroner.

Flertallet viser også til at regjeringen våren 2013 vil legge frem melding om evaluering av Kunnskapsløftet for Stortinget.

Høyere utdanning og forskning

Flertallet vil påpeke at det har vært en historisk satsing på forskning, hvor realveksten på feltet har vært hele 32 pst. i løpet av de siste sju årene; mer enn 2,5 ganger så mye som det økte handlingsrommet i hele budsjettet.

Høy kvalitet i forskning er grunnlaget for videre utvikling av samfunnet. Selv om det fremdeles er nødvendig å styrke vår forskningsevne, er flertallet tilfreds med at Norge er det landet i Norden, og blant landene i verden, som bruker mest midler på offentlig finansiert forskning pr. innbygger.

Flertallet er fornøyd med at klimautfordringene møtes med forskningsinnsats på feltet, bl.a. gjennom oppstartsbevilgning til isgående fartøy og 47 mill. kroner til klimaforskning. Satsingen følger opp regjeringens klimamelding, landbruks- og matmelding og forskningsmelding.

Flertallet synes det er gledelig at det satses på norsk forskning i verdensklasse, gjennom økte bevilgninger til ordningen med Senter for fremragende forskning.

Flertallet mener at god og stabil finansiering er avgjørende for at universiteter og høyskoler skal kunne drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning av høy kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud. Flertallet er derfor fornøyd med at universitets- og høyskolesektoren får økt sine overføringer om lag 1,5 mrd. kroner, som bl.a. finansierer styrking av de nye grunnskolelærerutdanningene og opptak av nye kull i studieplasser opprettet i 2009, 2011 og 2012.

Flertallet viser videre til at regjeringen øker innsatsen for kvalitet i utdanningen til 70 mill. kroner, bl.a. gjennom økte midler til NOKUT og tiltak for rekruttering til realfagene.

Lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn er en av bærebjelkene i regjeringens politikk.

Flertallet viser til at regjeringen viderefører den historiske satsingen på studentboliger gjennom å finansiere om lag 1 000 nye hybelenheter i 2013.

Flertallet er også tilfreds med at Bodø fra høsten 2013 defineres som et pressområde ved fremtidige bevilgninger til bygging av studentboliger.

Flertallet vil også trekke fram at regjeringen foreslår å videreføre den graderte sykestipendordningen for studenter som ble opprettet i 2011. Dette sikrer at studenter som blir delvis sykemeldte, ikke får en høyere gjeldsbyrde enn andre studenter.

Den norske kirke og tros- og livssynssamfunn

Flertallet mener at Den norske kirke er en viktig bærer av den kristne kulturarven og spiller en betydelig rolle som verdiformidler og verdiinstitusjon.

Flertallet vil i denne sammenheng vise til St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke, som bygger på det brede kirkeforliket mellom de politiske partiene på Stortinget 10. april 2008, og som innebærer at det er lagt til rette for å gjennomføre endringer i relasjonen mellom staten og Den norske kirke.

Flertallet viser til at avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd. Den politiske avtalen bygger på at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke som skal sikre kirkens organer sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkens medlemmer.

Flertallet vil understreke at demokratireformen skal bidra til at endringene i statskirkeordningen ikke svekker kirkemedlemmenes tilhørighet til og innflytelse over Den norske kirke.

Flertallet viser til at reform av kirkens trosopplæring har vært et prioritert område i arbeidet med å videreutvikle Den norske kirke de senere årene. Flertallet er tilfreds med at det i 2013 foreslås en økning på 31,2 mill. kroner til trosopplæringsreformen. Dette innebærer at lokale menigheter kan styrke barne- og ungdomsarbeidet. Kirkepolitikken skal understøtte Kirkemøtets mål og strategier for Den norske kirke, og flertalletviser i denne forbindelse til at ved siden av gjennomføringen av demokrati- og trosopplæringsreformen, har Kirkemøtet for de nærmeste årene gjort vedtak om særlige satsingsområder for utviklingen av diakoni, kirkemusikk og kultur, gudstjenesteliv og samisk kirkeliv. Flertallet mener det er viktig at Den norske kirke stimuleres til kontinuerlig fornyelse i møte med et samfunn og en verden i rask endring. Med bakgrunn i den politiske avtalen 10. april 2008 vil flertallet understreke at finansieringen av kirken fremdeles skal være basert på offentlige bevilgninger, med hovedfinansiering over kommunebudsjettene.

Flertallet mener derfor at en styrket kommuneøkonomi er det viktigste bidraget for en styrket kirkeøkonomi og for ivaretakelse av kirkebyggene.

Flertallet er fornøyd med økningen til pilegrimsstrategien på 4,5 mill. kroner. Denne satsingen er viktig for å sikre stabilitet i driften av pilegrimsenteret, og for å løfte pilegrimsveien i et historisk, kulturelt, faglig og religiøst perspektiv.

Flertallet mener at en velfungerende prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn, er blant de viktigste forutsetningene for å opprettholde Den norske kirke som landsdekkende kirke. Gjennom de senere årene er rekrutteringssituasjonen i presteskapet blitt vanskeligere, og flertallet understreker at styrket rekruttering må være en prioritert oppgave framover.

Flertallet er svært glad for at Sjømannskirken har fått økt sine bevilgninger, slik at de blant annet kan opprettholde det viktige arbeidet de gjør for norske barn som lider under omsorgssvikt i Spania.

2.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett, der utdanning og forskning er et viktig satsingsområde. For å opprettholde vårt velstandsnivå må vi satse på kompetanseutvikling som kan sikre verdiskaping for fremtiden. Når man vet at det er en klar sammenheng mellom hvordan utdanningssektoren i et land leverer og den velferd og velstand det er mulig for landet å oppnå, må det være en målsetting at Norge har et skolesystem som kan levere et kunnskapsgrunnlag i ypperste klasse sammenlignet med de øvrige landene i OECD. Norge bør også ha forskningsinstitusjoner som i viktige områder for norsk velferd og verdiskaping kan ligge helt i verdenstoppen, mens det på andre områder er viktig å ha kompetansemiljøer i Norge som kan nyttiggjøre seg forskning, utdanning og kunnskapsutvikling i andre land. Det norske forsknings- og utdanningssystemet må rett og slett ta høyde for at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil og må være kunnskapsintensive.

Grunnutdanning

Fremskrittspartiet har store ambisjoner for norsk skole, og disse medlemmer mener at Norge nå må benytte sin økonomiske posisjon til å investere i fremtiden. Disse medlemmers hovedbekymring innenfor skolepolitikken, er at vi har sviktet i utøvelsen av den tilpassede opplæringen, og at frafallet er stort. Disse medlemmer vil derfor forsterke undervisningspersonalets kompetanse, og legge forholdene til rette for en god fagutdanning. Disse medlemmer viser til at det er behov for et kompetanseløft hos lærerne. Lærerne er den desidert viktigste faktoren for elevenes læring og motivasjon, og det er avgjørende at de innehar tilstrekkelig og oppdatert kunnskap på sitt fagområde. Den faglige utviklingen og den kontinuerlige utvidelsen og utviklingen av kunnskapsområder gjør at lærernes behov for oppdatering og kompetanseheving blir stadig større. Disse medlemmer mener tilbudet om videre- og etterutdanning for lærere er bra, men dessverre ikke godt nok brukt. Mye av årsaken er at utgiften for kommunene blir for stor. Disse medlemmer ønsker derfor å øke bevilgningene til videre- og etterutdanning av lærere, og at 200 mill. kroner skal øremerkes nettopp dette formålet.

Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for økt kvalitet i fagutdanningen og kampen mot frafall, og viser til tidligere representantforslag om å opprette en hospiteringsordning for yrkesfaglærere. Disse medlemmer mener at en hospiteringsordning vil sikre at yrkesfaglærerne henger med i den teknologiske utviklingen som skjer innenfor deres fagfelt. Den teknologiske og faglige utviklingen i yrker forandres fort. Både innenfor bygg- og anleggsbransjen, elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fører de teknologiske fremskrittene til at selve yrket og arbeidsmetodene forandrer seg. Disse medlemmer mener det er viktig at programfagslærerne ikke faller utenfor denne utviklingen. Å etablere en hospiteringsordning for programfagslærere er etter disse medlemmers mening en god løsning på dette. Disse medlemmer mener dette tiltaket vil sikre en faglig utvikling for den enkelte lærer, samtidig som den på sikt vil føre til en generell heving av kompetansenivået og kvaliteten i programfaglinjene.

Videre vil disse medlemmer understreke hvor viktig det er både for skolen og næringslivet å få tilgang på flere lærlingplasser og fagarbeidere. Mangelen på lærlingplasser er stor, og Fremskrittspartiet foreslår derfor å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

Disse medlemmer har merket seg det økende behovet for en kompetent rådgivningstjeneste i skolen. Elevorganisasjonen selv peker på at dette er et av de viktigste tiltakene for å sikre mindre frafall på videregående skole, og en vet at forebyggelsen av dette skjer allerede i grunnskolen. Det er viktig at rådgiverne i ungdomsskolen har god innsikt i de faglige forventningene som skal knyttes til elevene og hvilke muligheter de har for eksempel til mer praksis allerede på ungdomstrinnet. Disse medlemmer vil derfor styrke denne ordningen.

Livslang læring

Disse medlemmer erkjenner at vi har fått et arbeids- og næringsliv som stadig er i endring, og at behovet for livslang læring derfor er blitt enda viktigere. Mange vil av ulike grunner ha behov for omskolering, andre vil trenge etter- og videreutdanning. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en effektiv og god sektor for voksenlæring. I dag er voksenutdanningen fragmentert og forholdsvis lite oversiktlig. Dette gir suboptimal bruk av ressurser, og skaper problemer for brukerne. Disse medlemmer ser behovet for en styrking av sektoren for livslang læring og behovet for en helhetlig strategi, og vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett der sektoren styrkes.

Kunnskapsformidling som verktøy for toleranse

Disse medlemmer erkjenner at generasjonene av personer med egen erfaring fra krigsokkupasjonen i Norge 1940–1945 tynnes ut. Dette stiller både nasjonale myndigheter og sivilsamfunnet overfor et vesentlig ansvar for at kommende generasjoner får mulighet til å bli kjent med denne viktige del av Norges historie. Disse medlemmer mener at det spesielt i disse dager er viktig å satse på kunnskapsformidling om krigstiden. Både i Norge og i Europa ser vi tendenser til økende antisemittisme og oppslutning om ekstreme bevegelser. Disse medlemmer mener at det å utbre kunnskap om de historiske erfaringene man har med totalitære ideologier og ekstremt tankegods er et av de viktigste verktøyene i kampen mot intoleranse og antisemittisme. Disse medlemmer øker derfor tilskuddet til både Narviksenteret og Stiftelsen Arkivet.

Høyere utdanning og forskning

«Kampen om hjernene» blir stadig viktigere, ikke minst i en kunnskapsdrevet økonomi som den norske. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig at utdannings- og forskningssektoren får de ressursene som kreves for at den kan bli en seriøs aktør i markedet for de gode hjernene. Fremtiden skapes, den vedtas ikke, og forholdene må legges til rette for mennesker som er i stand til å skape verdier. Investeringen i humankapital må styrkes hvis velferd og velstand skal opprettholdes. Disse medlemmer viser til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, må dette anses som et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av insentivbaserte systemer i forskningen, og vil styrke satsingen på RBO (resultatbasert omfordeling) som et signal om anerkjennelse av den produktivitetsveksten som har funnet sted ved lærestedene, og for å sikre motivasjon og insentiver til fortsatt produksjonsvekst. Videre vil disse medlemmer peke på at mange høyskoler med ingeniørutdanning gjennom etablering av forkurs gjør en viktig jobb for å kvalifisere flere til opptak på ingeniørutdanningene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn en økning på 250 mill. kroner på post 260, blant annet til flere studieplasser innen ingeniørfag og helsefag og til forkurs for ingeniører. Viktige velstandsskapere som olje og gass, offshore og marin-/maritime næringer er alle avhengige av realfaglig kompetanse. Disse medlemmer prioriterer derfor real- og teknologifag og helsefagene og understreker viktigheten av å legge mer vekt på næringslivets nåværende og fremtidige behov, og på behovet for en tydeligere utdannings- og forskningsmessig strategi fra ansvarlige myndigheter.

Videre prioriterer disse medlemmer insentivordningene for verdiskapende forskning. Gaveforsterkningsordningen er, sammen med blant annet Forskningsrådets BIA- og FORNY2020-programmer, viktige virkemidler for å stimulere til tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia, og disse medlemmer vil styrke disse ordningene.

Disse medlemmer vil understreke at norske universiteters og forskningsmiljøers mulighet til å hevde seg og delta på internasjonale forskningsarenaer må bedres. Dette handler både om de grunnleggende rammevilkårene for sektoren og om å skape en større, spissere og mer konkurranserettet nasjonal konkurransearena. Disse medlemmer vil derfor legge ned de regionale forskningsfondene, og heller styrke Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena for finansiering av de beste forskningsprosjektene.

Disse medlemmer er opptatt av å bedre Norges infrastruktur, som har et enormt etterslep. Dette gjelder også innen forsknings- og utdanningssektoren. Disse medlemmer anser investeringer i hensiktsmessig og oppdatert bygningsmasse og infrastruktur som fremtidsrettet og vekstfremmende. Lærestedene må få ressurser som gjør dem i stand til å tilby utdanninger av høyest mulig kvalitet. Fremskrittspartiet har satt av til sammen 120 mill. kroner i oppstartsbevilgninger for følgende prosjekter:

• Nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trønderlag

• Opprustning av museumsbygget ved Universitetet i Bergen

• Life Science Center ved Universitetet i Oslo

I tillegg er bevilgningene til laboratorier og annet utstyr økt med 50 mill. kroner.

Gjenreising av heltidsstudenten

Disse medlemmer vil peke på at boligsituasjonen for studenter i dag er svært vanskelig. Økt studietilbøyelighet i befolkningen, økte priser og høy tilflytting til pressområder og en sterk økning i antall utenlandske studenter er faktorer som bidrar til dette. I tillegg kommer strengere byggekrav som er innført de siste årene, der særlig TEK 10 har gjort det dyrere å bygge, både for private og offentlige aktører. Disse medlemmer mener regjeringens ambisjon om å bygge 1 000 nye studentboliger pr. år er for liten. I dagens marked må både kostnadsramme og tilskudd heves, og tempoet i bygging av antall nye studentboliger økes. Fremskrittspartiet vil ha en substansiell satsing på dette, og øker tilskuddet til bygging av studentboliger med 310 mill. kroner, noe som vil gi 1 000 ekstra studentboliger.

Videre vil disse medlemmer vise til at det har vært bred politisk oppslutning om å gjenreise heltidsstudenten, blant annet med formål å øke gjennomføringsgraden i høyere utdanning og flytte humankapitalen studentene representerer fra studietilværelse til yrkeslivet raskere enn i dag. Samtidig viser undersøkelser gjort for Norsk studentorganisasjon at 40 pst. av norske studenter er avhengige av støtte fra foreldrene til livsopphold. Det å ha mulighet til å studere bør være avhengig av akademiske kvalifikasjoner, ikke av familieøkonomien. Derfor mener disse medlemmer at studiestøtten må økes utover de 2 pst. eller 190 kroner i måneden regjeringen foreslår. Økningen må stå i et rimelig forhold til pris- og kostnadsøkningene, og disse medlemmer vil derfor regulere studiestøtten med 6,2 pst. For å få til dette bevilger Fremskrittspartiet 120,5 mill. kroner til økning av stipend og lån.

Disse medlemmer vil videre understreke hvor viktig det er at studenter tilegner seg internasjonal erfaring og kunnskap. Dagens vekstøkonomier ligger i stor grad utenfor den tradisjonelle vesteuropeiske kultursfære. Disse medlemmer mener det er viktig for en eksportrettet økonomi som den norske at vi har både språklig, faglig og kulturell kompetanse slik at norsk næringsliv og forvaltning er i stand til å samhandle bredt internasjonalt. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre støtte til førsteåret av bachelorgrader i ikke-vestlige land og USA.

Kirken

Fremskrittspartiet er opptatt av at Den norske kirke alltid har vært av stor betydning for store deler av befolkningen. Denne betydningen kom klart til syne i forbindelse med folkets bearbeidelse av sorg og sjokk forårsaket av hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Disse medlemmer mener at en styrking av bevilgningene til Den norske kirke er nødvendig for at Kirken skal kunne opprettholde statusen som en folkekirke for alle, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der bevilgningene til prestetjenesten økes med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre understreke at kirkebyggene er en viktig del av vår historie, kulturarv og identitet. Vedlikeholdsetterslepet er ifølge Riksantikvaren på til sammen 5 mrd. kroner og økende år for år. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale verdier ser disse medlemmer det som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der bevilgningene til oppgradering og brannsikring av kirkebygg økes med 100 mill. kroner, og rentefrie lån til kirkebygg gjenopprettes med en ramme på 400 mill. kroner.

2.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye er bra i norsk skole, men fortsatt gjenstår det betydelige utfordringer som må løses. Fortsatt går i underkant av 1 av 5 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Skoleåret 2010–2011 fikk 8,4 pst. av elevene i grunnskolen spesialundervisning. 70 pst. av disse er gutter. Opp imot 30 pst. av elevene i videregående opplæring fullfører ikke eller består ikke opplæringen i løpet av 5 år. Andelen er høyest på yrkesfag. Det er anslått at ca. 9 000 lærere i norsk grunnskole mangler undervisningskompetanse for trinnene de underviser på, og mange lærere har behov for faglig påfyll i sine undervisningsfag. Dette mener Høyre er de viktigste utfordringene norsk skole står overfor.

Disse medlemmer vil påpeke at for å legge til rette for mer kunnskap i skolen er det nødvendig å styrke basisferdighetene i skolen. Derfor foreslår disse medlemmer mer målrettede virkemidler i grunnskolen, slik at alle elever skal tilegne seg nødvendige ferdigheter i løpet av skolegangen. Leksehjelp på ungdomstrinnet og én ekstra undervisningstime i matematikk på barnetrinnet vil bidra til økt læringsutbytte for elevene. Økt lærlingetilskudd vil stimulere flere bedrifter til å ta inn en lærling. Disse medlemmer foreslår en offensiv satsing på etter- og videreutdanning av lærere for å bidra til at flere elever møter faglig sterke lærere. Dette er første skritt på veien for å løse de utfordringene skissert over.

Forskning slår fast at gode lærere løfter alle elevene, uavhengig av sosial bakgrunn. Disse medlemmer er opptatt av å styrke kompetansen til de lærerne som jobber i skolen i dag, slik at alle elever blir møtt med faglig sterke lærere. Disse medlemmer vil prioritere dette fremfor lite målrettede tiltak som kun kommer et lite mindretall av norske elever og skoler til gode. Derfor vil disse medlemmer videreføre den sterke satsingen på etter- og videreutdanning av lærere som vi har prioritert i våre alternative budsjetter de senere årene. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at i 2012 søkte 3 671 lærere om etter- og videreutdanning innenfor den statlige strategien, og at 1 847 av disse ble prioritert av sine skoleeiere. Disse tallene viser at behovet for og etterspørselen etter tiltaket er stort. Derfor foreslår disse medlemmer å øke den statlige andelen av finansieringen til 60 pst., slik at kommunene får mulighet til å gi flere lærere et tilbud om etter- og videreutdanning. I tillegg vil disse medlemmer styrke utviklingen av og kvalitetsheving i etter- og videreutdanningstilbudet til lærerne.

Lærerutdanningen må tilføre studentene de kunnskapene de trenger for å mestre læreryrket. Oppslag om den betydelige andelen lærerstudenter som stryker på matematikkeksamen tyder på at det er nødvendig med kompetansehevingstiltak på lærerutdanningene, samtidig som det er et mer generelt behov for å legge til rette for faglig oppdatering og hospiteringsordninger som skal sikre at lærerutdanningene er mer i takt med den skolen de skal utdanne lærere til. Disse medlemmer foreslår nå å bevilge midler til slike tiltak.

Disse medlemmer ønsker at de dyktigste lærerne skal fortsette å undervise. Derfor må det utvikles nye karriereveier for lærere slik at lærere kan bli spesialister i fag med økt ansvar og lønn. Disse medlemmer foreslår å bevilge midler til et prosjekt som skal utvikle nye karriereveier for lærere.

Våren 2012 fikk 10,3 pst. av norske grunnskoleelever karakteren 1 på matematikk skriftlig eksamen i 10. klasse. Dette er en dobling fra skoleåret 2008–2009 da andelen lå på 5,1 pst. I den andre enden av skalaen har andelen elever med karakteren 6 blitt halvert fra 3,9 pst. i 2008–2009 til 1,8 pst. skoleåret 2011–2012. Sviktende matematikkunnskaper er dramatisk for den enkelte elev, men også for samfunnet som helhet. For å styrke opplæringen i matematikk vil disse medlemmer innføre én undervisningstime ekstra i faget på barnetrinnet. Det legges til rette for om lag fire uketimer leksehjelp på ungdomstrinnet. Tilskuddet til PC for dyslektikere videreføres.

Norsk skole må satse mer på realfag. Dette er spesielt viktig for å sørge for at Norge i fremtiden har den kunnskapen næringslivet trenger for å trygge sin fremtidige konkurransekraft. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å øke bevilgningene til vitensentrene og Newton-rommene. Dette har disse medlemmer etterlyst de senere årene, men mener det likevel er nødvendig å øke bevilgningene utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener yrkesfagene trenger nye ideer og bedre løsninger. Frafall er en viktig utfordring i den videregående opplæringen. Utfordringen er spesielt til stede på yrkesfagene, og i overgangen fra skole til læreplass. Et viktig satsingsområde må være å trappe opp innsatsen for flere læreplasser. Et virkemiddel disse medlemmer vil ta i bruk er å øke tilskuddet til bedriftene som tar inn nye lærlinger.

Undervisning i fremmedspråk og en økt internasjonalisering er viktige satsingsområder for Høyre. Dette er tiltak som også vil bygge opp under kunnskap og konkurransekraft. Fra skoleåret 2012–2013 er Murmanskskolen godkjent for permanent drift. Dette videregående skoleprosjektet er nordområdepolitikk i praksis. Disse medlemmer vil utvide tilbudet fra 5 til 10 norske elever slik at det blir like mange norske og russiske elever i klassen og foreslår å øke bevilgningene til skolen.

Disse medlemmer er kjent med at mange voksne sliter med dårlige lese- og skriveferdigheter. Det gjør det vanskelig å mestre kravene i arbeidslivet og samfunnslivet. Regjeringen Bondevik II innførte det såkalte Ny Sjanse-programmet. Dette har dagens regjering videreført under navnet Basiskompetanse i arbeidslivet. De siste årene har det vist seg at det omsøkte beløpet er betydelig høyere enn bevilgningene. Derfor foreslår disse medlemmer en ytterligere styrking av programmet for å bevare voksnes tilknytning til arbeidslivet og bedre evnen til omstilling.

Universitets- og høyskolesektoren har over tid påpekt et redusert handlingsrom på grunn av manglende kompensasjon for økte kostnader. Dette, sammen med manglende grunnfinansiering av stadig flere studenter, reduserer kvaliteten i tilbudet til den enkelte student. Når det gjelder norsk forskning er det en betydelig utfordring at det ikke satses målrettet nok på virkemidler for å styrke den private forskningsinnsatsen.

Disse medlemmer foreslår en styrking av grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler og tiltak for å øke den private forskningsinnsatsen som første skritt på veien mot å løse disse utfordringene.

Disse medlemmer foreslår at de økte bevilgningene til universitet og høyskoler skal deles mellom en generell økning av grunnbevilgningene til sektoren, og en bevilgning med formål å styrke kvaliteten i høyere utdanning.

Internasjonalisering av utdanning er et gode. Mange unge ønsker å studere i utlandet. På denne måten kan de tilegne seg verdifulle språkkunnskaper og kulturforståelse. Disse medlemmer foreslår at det innvilges støtte til førsteåret på bachelorstudier i USA og ikke-vestlige land.

Mange studenter opplever at det ved studiestart er vanskelig å få tak i egnet bolig. Tilgangen på studentboliger er begrenset og det er også et betydelig press i leiemarkedet i de store byene. Disse medlemmer har gjentatte ganger etterlyst grep fra regjeringen for å legge til rette for flere studentboliger, som for eksempel å fjerne kostnadstaket. Regjeringens manglende vilje til bedre løsninger fører til at flere prosjekter ikke realiseres. I påvente av at regjeringen tar grep, foreslår disse medlemmer å bygge 200 flere studentboliger i pressområdene.

Disse medlemmer ønsker at flest mulig arbeidstakere motiveres og gis mulighet til faglig påfyll i kombinasjon med deltagelse i arbeidslivet. Det må utvikles gode etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte kan kombinere jobb og utdanning. Mange arbeidstakere hverken ønsker eller kan gå ut av arbeidslivet for å fylle på sin kompetanse. Samtidig er virksomheter i offentlig og privat sektor i stor grad avhengige av at de ansatte kan heve sin kompetanse. Dette vil stille krav om at flere kan tilbys utdanningstilbud i nærheten av der de bor eller arbeider. Derfor foreslår disse medlemmer utviklingsmidler til kompetansesentre for nettbasert utdanning.

Disse medlemmer vil trappe opp norsk forskningsinnsats betraktelig. Forskning er en svært viktig bærebjelke i arbeidet med å sikre fremtidig vekst og velferd og bygge opp fremtidig konkurransekraft. Disse medlemmer vil vise til at Høyre har større ambisjoner for Norge som forskningsnasjon enn hva regjeringen har. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2012 hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble enige om en ny modell for forskningsfondet og en videreføring av gaveforsterkningsordningen.

For å styrke Norges posisjon som forskningsnasjon foreslår disse medlemmer å bevilge mer ressurser til FORNY2020 og internasjonalt forskningssamarbeid. Det settes av midler til å tilsette flere stipendiater og postdokstillinger.

Den norske kirke er i gang med omfattende strukturendringer som et resultat av grunnlovsendringene vedtatt i Stortinget 21. mai 2012, som er en oppfølging av det såkalte kirkeforliket. Som et ledd i dette har Kirken på oppdrag fra regjeringen gjennomført et forprosjekt for å få på plass en helhetlig bruk av IKT i Kirken. Regjeringen har ikke fulgt opp dette med midler til investering, og disse medlemmer styrker derfor bevilgningene til investering i IKT i Kirken.

Regjeringen har besluttet at utenlandsboende medlemmer av Den norske kirke skal inngå som en del av medlemsgrunnlaget til Kirken. Det endrer beregningsgrunnlaget og får negative konsekvenser for støtten til andre tros- og livssynssamfunn. Disse medlemmer foreslår derfor å kompensere de berørte trossamfunnene for dette.

2.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil skape en skole med lærelyst, mestring og trivsel gjennom å prioritere flere dyktige lærere fremfor flere timer, sikre aktiv verdiformidling, styrke samarbeidet med foreldrene og bekjempe mobbing. Dette medlem vil styrke barns livskvalitet og oppvekstsvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste felleskap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene og utruste for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn. Dette medlem mener vi trenger en helt annen prioritering og satsing enn det regjeringen har levert i oppvekst- og utdanningspolitikken. Vi har forutsetningene, men da må det satses både på skole, høyere utdanning og forskning.

Grunnutdanningen

Dette medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO og i dette budsjettet kulturskoletimer inn i SFO. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående.

Dette medlem mener at en god skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger opp til. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke lærertettheten gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere lærere. Dette medlem vil også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere og foreslo 260 mill. kroner til dette. Dette medlem mener det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere enklere og foreslo derfor å bevilge 75 mill. kroner til å igangsette et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom dette utruster vi lærerne bedre til å møte elevene.

Dette medlem mener at manglende mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti å bevilge 25 mill. kroner gjennom prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.

Dette medlem mener vi trenger å øke antallet læreplasser både i dag og i tiden fremover. En økning av lærlingetilskuddet til lærebedrifter vil bidra til at flere bedrifter tar inn lærlinger og holde på dem også når økonomien blir strammere. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner til å øke lærlingetilskuddet med 5 700 kroner per lærlingekontrakt.

Dette medlem viser til ordningen med gratis frukt på skoler med ungdomstrinn. Dette medlem mener ordningen ikke fører til økt bruk av frukt og grønt den dagen elevene er ferdige på ungdomsskolen. Dette medlem mener det er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og halvering av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil derfor innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av ordningen med gratis frukt og grønt.

Dette medlem ser leksehjelp som et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.

Dette medlem viser til at mobbing i skolen er et omfattende problem. Mobbing er komplisert og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse situasjonen. Dette medlem mener at det, når foreldre og elever opplever at de ikke blir tatt på alvor, er viktig å ha et sted å henvende seg til og få hjelp. Derfor mener dette medlem at det må innføres et mobbeombud i hvert fylke, slik det er gjort i Buskerud. Det vil være et sted hvor det er lett for foreldre å henvende seg på et tidlig tidspunkt for å få hjelp til hvordan det skal bli slutt på mobbingen. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 12 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener én time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom øremerkede statlige bevilgninger, og Kristelig Folkeparti foreslo derfor å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Dette medlem mener de senere års mandatutvidelser gir behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur er det også behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti å øke bevilgningen til FUG med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det ikke gis særskilt tilskudd for friskolers kapitalkostnader. Dette fører til at friskolers rammevilkår særlig i pressområder står tilbake for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Siden rene kommersielle skoler ikke lenger er tillatt, er de fleste private skolene uten stor kapital i bakhånd. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en veldig økonomisk presset situasjon. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å opprette et kapitaltilskudd på 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det siden 2001 har vært tverrpolitisk enighet om et ekstratilskudd til Kongshaug Musikkgymnas til dekning av kostnadene ved instrumentalopplæring. Tilskuddssatsen som er beregnet til Musikk, Dans, Drama (MDD) dekker ikke disse kostnadene. Dette medlem har merket seg at regjeringen foreslår å fjerne tilskuddet og det midt i skoleåret. Dette medlem anerkjenner at tilskuddet er en helt nødvendig for å kunne drive skolen og Kristelig Folkeparti foreslo derfor i alternativt budsjett å bevilge 3,2 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet.

Dette medlem viser videre til at de to skoleskipene M/S Gann og M/S Sjøkurs driver et viktig arbeid med utdanning av sjøfolk. Dette medlem viser til at den økonomiske situasjonen er dårlig for begge skipene. I tillegg til store investeringer ved kjøp av båt er det heller ikke tatt hensyn til at de både trenger lokaler på land og har ekstra driftsutgifter ved seiling. Kristelig Folkeparti mener det ligger et stort potensial gjennom å styrke tilbudet og foreslo å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.

Utdanning under voksenopplæringsloven

Dette medlem viser til at svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet etter alder og helse. Dette medlem har merket seg at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Kristelig Folkeparti ser dette som et viktig tiltak og foreslo å styrke bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.

Dette medlem mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene mye om menneskelige relasjoner. Kristelig Folkeparti foreslo i alternativt budsjett å øke bevilgningene til folkehøyskolene med 4 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.

Dette medlem viser til at studieforbundene kan vise til økende aktivitet etter at den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft. For at studieforbundenes aktivitet ikke skal svekkes i 2013 foreslo Kristelig Folkeparti å kompensere for prisveksten gjennom å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Høyere utdanning

Dette medlem mener vi må satse på kunnskap, utdanning og forskning. Dette medlem mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren. For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe som har medført at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom. Dette medlem mener det er et stort behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene til utdanningsinstitusjonene. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti å bruke 270 mill. kroner på å styrke grunnbevilgning til utdanningsinstitusjonene.

Dette medlem mener stipendiatstillinger er et viktig strategisk virkemiddel for blant annet å kunne øke forskningskapasiteten. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å opprette 110 nye stipendiatstillinger.

Private høyskoler er en viktig del av det høyere utdanningssystemet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor private høyskoler får sin rettmessige andel av både bevilgningen til bedre studiekvalitet med 20 mill. kroner og 10 stipendiatstillinger. Dette medlem viser videre til regjeringens tidligere kutt på enkelte private høyskoler. Dette medlem vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge. Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp kuttene.

Dette medlem mener det bygges for få studentboliger i forhold til behovet. Ifølge NSOs studentboligundersøkelse 2012 har kun 13,84 pst. av studentene mulighet til å bo i en studentbolig. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag til bygging av 1 000 nye studentboliger.

Dette medlem viser videre til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre at det er vanskeligere for studenter med barn å studere. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Kristelig Folkeparti foreslo å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Dette medlem mener det er verdifullt at norske studenter tar hele eller deler av studiet utlandet. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 11,6 mill. kroner til stipend og lån gjennom Lånekassen til førsteåret av bachelorgrad i de landene der slik støtte ikke gis i dag, inkludert USA.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo videre å øke bevilgningen til arbeidet med studenters psykiske helse over rammeområde 15, med 1 mill. kroner til for studenter tilhørende Samskipnaden i Stavanger og 2 mill. kroner til studenter tilhørende Samskipnaden i Oslo og Akershus og Samskipnaden i Agder.

Dette medlem merker seg at regjeringen har avviklet gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012. Dette medlem mener dette var en ordning som bidro til å øke gavene fra private givere til forskning. På denne bakgrunn foreslo Kristelig Folkeparti å gjenopprette gaveforsterkningsordningen, samt bevilge 60 mill. kroner til formålet.

Dette medlem viser til at regjeringen har avviklet forskningsfondet. Dette medlem mener en fondsstruktur er avgjørende for å sikre forutsigbare overføringer. Forskning vil aldri vinne frem i samfunnsdebatten sammenlignet med eldreomsorg, skole og samferdsel. Kristelig Folkeparti foreslo i alternativt budsjett at det innenfor Statens Pensjonsfond Utland (SPU) øremerkes et Forskningsfond på 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Dette medlem mener denne modellen gir et godt svar på de innvendinger regjeringen har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forskningen forutsigbarhet. Kristelig Folkeparti foreslo videre å øke de frie forskningsmidlene til Norges forskningsråd med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Universitetet i Agder, Universitet i Stavanger og Universitetet i Nordland som tidligere statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høyskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke forskningsbevilgningen til disse universitetene med til sammen 15 mill. kroner.

Trossamfunn

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Dette medlem viser til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004 og at reformen så skulle trappes opp de neste fem årene til 250 mill. kroner i 2003-kroner. Dette medlem har merket seg at veldig mange menigheter fortsatt ennå ikke har fått tatt del i reformen. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til viktigheten av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Dette medlem viser til at Kirkerådet og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) i mer enn to år har forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon. Anskaffelsen har vært ute på anbud, og valg av leverandør er nå inne i sluttfasen. Dette medlem har merket seg at planene for en enhetlig nettsatsing for Den norske kirke nå står i fare for å stoppe helt opp i og med at det ikke er foreslått bevilget penger i budsjettet. Dermed er det fare for at viktig kompetanse og investeringer kan gå tapt. Kristelig Folkeparti foreslo på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til IKT-satsingen i Den norske kirke.

Dette medlem viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Samtidig øker ikke regjeringen rammen for rentefrie lån i 2012. Kristelig Folkeparti mener det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og foreslo derfor å øke rammen for rentefrie lån med 1 mrd. kroner, samt å bevilge 15 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg.

Dette medlem viser til at det er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene. Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet, og den lave statlige bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange bispedømmer. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner for å sikre at prestetjenesten lokalt ikke blir svekket.

Dette medlem viser til at fellesrådene får store utfordringer knyttet til det vedtatte stat-kirke-forliket. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 2 mill. kroner til lokal omstilling i forbindelse med stat-kirke-forliket og til styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse i møte med nye religioner.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti foreslo å øke bevilgningen til Nidaros domkirke med 2 mill. kroner og til Oslo domkirke med 2 mill. kroner. Dette medlem mener begge disse domkirkene ivaretar viktige nasjonale oppgaver.

Dette medlem viser til at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinent representerer en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i utlandet. Dette medlem vil understreke betydningen av dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende. Dette medlem har merket seg at det er gap mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskuddet over statsbudsjettet. Kristelig Folkeparti ville derfor øke antall årsverk det gis støtte og foreslo en økning i bevilgningen med 14 mill. kroner.

2.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår å bevilge 57 575 442 000 kroner under rammeområde 16, noe som er 2 246 723 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag. I tillegg blir det i budsjettalternativet blant annet foreslått å etablere et nytt forskningsfond innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) på minst 100 mrd. kroner – hvilket innebærer at avkastning tilsvarende 4 pst. hvert år kan benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet – samt en rekke forbedringer på skattesiden med hensyn til FoU.

Dette medlem vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Forskning og høyere utdanning

Dette medlem vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette medlem konstaterer at så ikke skjedde. Dette medlem viser til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap – så langt har presentert syv statsbudsjett som samlet sett i liten grad følger opp ambisjonsnivået som etter dette medlems mening er nødvendig, og som sektoren etterspør.

Dette medlem registrerer at sentrale organisasjoner i kunnskaps-Norge er lite fornøyde med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013. Forskerforbundet kaller dette «nok et svakt budsjett for høyere utdanning og forskning, mens Universitets- og høgskolerådet (UHR) påpeker at budsjettforslaget «gir verken økt strategisk handlingsrom eller vesentlig bidrag til styrking av UH-sektorens sentrale rolle i utviklingen av kunnskaps-Norge verken på kort eller lang sikt» – for å nevne noen reaksjoner.

Dette medlem deler disse betraktningene, og merker seg særlig at de største postene innenfor forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet i all hovedsak handler om bevilgninger knyttet til allerede tildelte studieplasser, internasjonale kontingenter og bevilgninger til bygg i UH-sektoren – dvs. driftsrelaterte kostnader. Dette medlem mener det er behov for en rekke bevilgningsøkninger ut over dette.

Dette medlem viser til at de globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak.

Dette medlem vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.

Dette medlem mener at det er positivt at regjeringen i fjorårets statsbudsjett valgte å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte fordelt av Norges forskningsråd, men etter dette medlems mening er ikke dette nok. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner, for dermed å skape større handlingsrom når potten med frie midler skal fordeles.

Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – må styrkes ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 7,6 mill. kroner, noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2013.

Dette medlem viser videre til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006, jf. omtale under rammeområde 9 i finansinnstillingen. I tillegg ønsker dette medlem å øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen, jf. omtale under rammeområde 21 i finansinnstillingen.

Dette medlem viser til at Venstres alternative statsbudsjett også innebærer en styrking av den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer med 200 mill. kroner, herunder 75 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer, og det er et betydelig potensial for flere realiserte prosjekter gitt at rammen økes.

Videre mener dette medlem at det er et stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås at Forskningsrådet igangsetter et program for forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren, med en ramme på 50 mill. kroner.

Dette medlem mener også det er et behov for en styrking av Forskningsrådets program for å bringe resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet (FORNY2020). Programmet gir støtte til nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører (TTO-er). Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til FORNY2020 med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser i denne sammenheng også til forslag om styrking av satsingen på miljøteknologi (75 mill. kroner) og IFU/OFU-kontrakter (50 mill. kroner) under rammeområde 9 i finansinnstillingen.

Dette medlem viser til at Venstre sammen med de øvrige opposisjonspartiene tidligere har fremmet forslag om skattefritak for forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning, jf. bl.a. Dokument nr. 8:64 (2007–2008). Dette er fortsatt en aktuell problemstilling. Slik disse instituttene blir skattlagt bryter det etter dette medlems mening med den frie forskningen og den rolle instituttene skal ha. Sannsynligvis fører det også til mindre og dårligere forskning. Det er stikk i strid med ønsket om en levende norsk instituttsektor som bidrar med forskning på høyt nivå. Det rimer heller ikke med målsettingen om at kunnskapsoverføring mellom forskning og næringsliv skal styrkes. Dette medlem viser forøvrig til merknad og forslag vedrørende dette forhold under rammeområde 21 i finansinnstillingen.

Dette medlem mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, men merker seg at regjeringen heller ikke i budsjettforslaget for 2013 bevilger midler til nye studieplasser. Dette medlem mener det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-framskrivinger vet at studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Søkertallene har, for eksempel, økt med 7 150 bare fra 2011 til 2012. Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser i 2013. Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2013.

Dette medlem viser til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen (7,5 pst.) øremerkes private høyskoler. Dette medlem vil understreke at denne bevilgningen også skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene til de «nye» universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom de nye og de allerede etablerte universitetene.

Dette medlem merker seg videre at det i regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger i 2013. Dette vil potensielt sett kunne innebære at det ikke blir bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger de fire siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 151 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 30,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.

Dette medlem viser til at regjeringen avviklet gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012. Begrunnelsen for dette var, ifølge budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet for 2012, at:

«… det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga løyser ut ekstra gåver frå det private.»

Videre uttalte daværende statsråd Aasland bl.a. følgende til DN 17. oktober 2011:

«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning.»

Dette medlem stiller seg fortsatt uforstående til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning. Mellom 2006 og 2012 har privatpersoner, bedrifter og stiftelser gitt ca. 1,289 mrd. kroner til forskning ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad det skulle finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter dette medlems mening, være at den rød-grønne regjeringen av ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.

Dette medlem registrerer at rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut senere år. En naturlig konsekvens av dette burde være å forsterke insentivene for private givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser mv., fremfor å legge ned ordningen. Dette medlem mener at også høyskoler og universitetssykehus bør inkluderes i ordningen.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 60 mill. kroner til en gjeninnføring og en styrking av gaveforsterkningsordningen.

Dette medlem viser videre til at regjeringen la ned Fondet for forskning og nyskaping i statsbudsjettet for 2012. Dette medlem var sterkt imot dette, og viser til at en samlet opposisjon foreslo en ny type fondskonstruksjon innenfor rammen av Statens pensjonsfond utland (SPU), hvilket bl.a. innebærer at det innenfor SPU øremerkes et Forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område. Øremerking av pengene påvirker ikke forvaltningen av pengene i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken av oljepenger i større grad oppfylles. Dette medlem viser for øvrig til omtale og forslag om nytt forskningsfond under rammeområde 12 i finansinnstillingen.

Dette medlem viser til behovet for en styrking av havforskningen. Avstanden mellom hva som kreves av leveranser fra Havforskningsinstituttet, og hva som er mulig å levere med tildelte økonomiske rammer, er økende. Eksempler på dette er blant annet viktig underlagsmateriale i forbindelse med den forestående oppdateringen av forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet, samt økt kunnskap om marginale bestander som er viktige i økosystemet. Dette medlem viser Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til ressursforskning med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til tidligere forslag fra Venstre om å øke kompetansen i barnevernet, jf. Dokument 8:85 S (2010–2011). Alle partier på Stortinget var i debatten om dette representantforslaget enig i at det er viktig å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet og at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt barnevern. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen i dag er plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori F). I praksis betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging, det er få seminarer i smågrupper og lite veiledning. Dette medlem mener det er uheldig at det ikke satses på å øke fagkompetansen til fremtidige barnevernsansatte og mener at en satsing på bedre barnevernsutdanning er en måte å øke kompetansen i barnevernet. Dette medlem viser i denne forbindelsen til forslag i Venstres alternative statsbudsjett om at innplassering av barnevernspedagogutdanning endres fra finansieringskategori F til kategori D, og at det bevilges 44,7 mill. kroner til dette formål.

Dette medlemviser til at Venstre har foreslått å opprette femårig lærerutdanning flere ganger i løpet av forrige og inneværende periode på Stortinget. Dette medlemviser i denne forbindelse til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt senter for fremmedspråkopplæring, og at høyskolen derfor bør få midler til å utvikle en femårig lærerutdanning innen disse fagene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 6,4 mill. kroner til oppstart av forsøk med femårig grunnskolelærerutdanning (5–10) med fokus på fremmedspråk ved Høgskolen i Østfold.

Dette medlem merker seg at regjeringen foreslår en rekke bevilgninger til ulike byggeprosjekter i UH-sektoren i sitt budsjettforslag for kommende år. Til tross for dette er det likevel en rekke prosjekter som er høyt prioritert som ikke får den ønskede fremdriften som en følge av regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 150 mill. kroner i ekstrabevilgning for å sikre hurtigere fremdrift i realisering av særlig følgende bygg- og utviklingsprosjekter:

• Oppstartsbevilgning nytt veksthus på Tøyen (UiO): 25 mill. kroner

• Utlysing av arkitektkonkurranse og forberedelse Life Science-prosjekt (UiO): 20 mill. kroner

• Oppstartsbevilgning nytt teknologibygg (Høgskolen i Sør-Trøndelag): 40 mill. kroner

• Oppstartsbevilgning rehabilitering/ny aula (UiB): 40 mill. kroner

• Forprosjektering Ocean Space Senter (Trondheim): 15 mill. kroner

• Etablering av Nasjonalt senter for velferdsteknologi (Gjøvik): 10 mill. kroner

Studenter

Dette medlem merker seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett hvor det slås fast at studiestøtten for 2013–2014 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005, og at det må bevilges 50,3 mill. kroner til dette formål. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2013 med om lag 1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett.

Dette medlem viser til behovet for å oppdatere regelverket for sykmelding av studenter, jf. Dokument 8:86 S (2011–2012). Dagens sykestipend gjennom Lånekassen gis inntil 4,5 måneder pr. undervisningsår. Dette medlem ønsker å utvide denne ordningen til 12 måneder, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 5,6 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at 23 studentsamskipnader i Norge driver til sammen om lag 2 400 barnehageplasser for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning, med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til studentbarnehager over kap. 270 post 74 med 5 mill. kroner.

Dette medlem vil videre påpeke viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem vil påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte «freshman-året». Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA i det overveiende har vært synkende etter 1985. Etter dette medlems mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.

Dette medlem viser til at regjeringen i 2012 innførte en ny ordning med støtte til språkopplæring for studenter i BRIK-landene. Dette er positivt, men den nye ordningen innebærer imidlertid ikke en fullgod støtteordning for studenter som ønsker å ta første års utdanning i BRIK-landene. Dette medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret til og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 12,9 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og gi studenter reell mulighet til første års utdanning i ikke-vestlige land.

Dette medlem viser til at regjeringen vil finansiere om lag 1 000 studentboliger i 2013. Gitt presset på leiemarkedet, samt den lave dekningsgraden for studentboliger, mener dette medlem at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene til studentboliger ut over dette de kommende årene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på 250,2 mill. kroner for å sikre en dobling i utbyggingstakten ut over regjeringens forslag allerede neste år, dvs. at det skal bygges 2 000 studentboliger i 2013.

Grunnopplæringen

I tråd med satsingen på forskning og høyere utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og «dannende» samfunnsinstitusjoner, som skal formidle kunnskap, allmenndannelse, verdier og kulturarv. Dette medlem vil understreke at læreren er den aller viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring.

Dette medlem mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak.

Dette medlem mener at det er åpenbart at ordningen for kompetanseutvikling allerede burde vært betydelig utvidet, og at staten burde bidratt til en større del av finansieringen av ordningen. Dette medlem mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. Dette medlem viser til at det samlet foreslås å bevilge 412,5 mill. kroner knyttet til lærernes kompetanseheving i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem merker seg at regjeringen i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem vil understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning ut over regjeringens ambisjonsnivå på 1 850 lærere per år. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form, vil det ta et sted mellom 30 og 40 år i henhold til regjeringens ambisjoner – og det er etter Venstres mening ikke godt nok.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 350 mill. kroner utover regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008). Dette medlem vil understreke at Venstre har som primærposisjon at alle lærere på alle trinn skal ha rett og plikt til kompetansehevende videreutdanning ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.

Dette medlem viser videre til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning av lærere. Dette medlem merker seg at kunnskapsministeren – til tross for sin gjentatte avvisning av nevnte representantforslag fra Venstre – i fjor endelig gikk inn for at staten skal ta en noe større del av regningen for videreutdanning av lærere, og således støtter intensjonen i representantforslaget.

Dette medlem viser til at staten har økt sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten 2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter dette medlems mening burde staten burde bidratt med mer enn 50 pst. av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del av regningen over på lærerne. Dette medlem vil minne om at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har evnet å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 62,5 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene for lærere fra 50 pst. til 60 pst. fra og med 1. januar 2013, noe som også vil muliggjøre at et høyere antall lærere får videreutdanning innenfor dagens ordning.

Etter dette medlems mening er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem mener at det ut over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 75 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Dette medlem støtter regjeringen i synet på at det er behov for økt lærertetthet på ungdomstrinnet og en ekstra bevilgning til dette tiltaket på 157 mill. kroner i statsbudsjettet for 2013. Dette medlem er imidlertid kritisk til innretningen av ordningen. Gjennom en 100 pst. statlig finansiering av lærerstillinger i bestemte skoler i bestemte kommuner, belønner i realiteten regjeringen skoler og kommuner som ikke har prioritert elever og skole, men andre tiltak på bekostning av kommuner som har gjort det motsatte. Dette medlem viser til at også KS uttrykte seg kritisk til innretningen på ordningen under finanskomiteens høring om statsbudsjettet 2013.

Dette medlem mener at det ville være langt bedre å innrette ordningen slik at den innebærer statlig tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet. En slik innretning vil ha flere fordeler i forhold til regjeringens opplegg; den vil utløse og være insentiv til lokal prioritering, den vil gi større fleksibilitet innenfor den enkelte kommune og de bevilgede midlene vil strekke dobbelt så langt. En slik innretning vil dermed være bedre enn den foreslåtte, sett i forhold til det dette medlem oppfatter også er regjeringens intensjon – nemlig generelt økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Dette medlem viser til at Venstre fremmer forslag om en endret innretning i tilskuddsordningen for lærere på ungdomstrinnet i finansinnstillingen, slik at det gis et tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet.

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne forbindelse til Dokument 8:4 S (2009–2010), jf. Innst. 190 S (2009–2010), om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslås det en rekke konkrete tiltak i Venstres alternative statsbudsjett for kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.

Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25 mill. kroner til disse tiltakene.

En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, og alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter – gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal også sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25 mill. kroner til prøveordningen.

Dette medlem mener også at det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007). Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner. Dette medlem viser også til forslag fra Venstre om å innføre en egen profesjonsutdanning for karriereveiledere, jf. Dokument 8:111 S (2011–2012).

I tillegg viser dette medlem til tiltaket «skole på byggeplassen», som også er relevant ift. frafallsbekjempelse, nærmere omtalt under rammeområde 7 i finansinnstillingen.

Dette medlem mener også det er nødvendig å sikre at lærlinger reelt får en mulighet til å ta læretiden sin i bedrift. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger fra 1. januar 2013 (rammeområde 22 i finansinnstillingen) og å øke lærlingtilskuddet (rammeområde 18 i finansinnstillingen).

Dette medlem viser videre til behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være 1 000 nye helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen de kommende fire årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i skolen og for å sikre god elevhelse. Dette medlem viser i denne forbindelse til forslag om å samlet bevilge 125 mill. kroner til dette formål under rammeområde 15 og rammeområde 18 i finansinnstillingen.

Dette medlem viser til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående har foreslått høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem mener at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er riktig innrettet.

Dette medlem viser til at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener at leksehjelpsordningen som er innført i beste fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor partiet på denne bakgrunn gikk imot bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg i 2013, og i stedet foreslo å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse.

Dette medlem mener at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn. På sikt ønsker dette medlem en offentlig finansiering av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet en offentlig skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader, og vil komme tilbake til dette i senere budsjettbehandlinger. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til dekning av friskolenes kapitalkostnader.

Dette medlem viser til at regjeringen i budsjettforslaget for 2013 har fjernet særtilskuddet Kongshaug Musikkgymnas har mottatt siden 2003, «på bakgrunn av omsynet til lik handsaming av skolar». Konsekvensen er at Kongshaug Musikkgymnas mister en særdeles viktig bevilgning med de konsekvenser dette har for både elever og tilsatte midt i skoleåret. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 3,2 mill. kroner for å sikre et fortsatt utdanningstilbud ved Kongshaug Musikkgymnas. Dette medlem vil understreke betydningen av at like skoletilbud behandles likt i tilskuddssammenheng, men at dette ikke skal innebære at etablerte tilbud blir fratatt bevilgningen.

Dette medlem viser til programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet bidrar til å heve kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter om støtte. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv. På bakgrunn av de positive erfaringene med programmet og de mange kvalifiserte søknadene, viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor foreslås en ytterligere styrking av bevilgningene til BKA-programmet med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Dette medlem viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Dette medlem mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Etter at den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i tråd med intensjonene i loven. For at studieforbundenes aktivitet ikke skal svekkes i 2013 må budsjettet kompensere for prisveksten. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningen til studieforbundene med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres at freds- og menneskerettssentrene i Norge. Dette medlem er kjent med at bl.a. Rafto-stiftelsen har behov for utvidede rammer for å sikre den videre driften, og vil henstille regjeringen om å bidra til dette i kommende budsjettbehandlinger. Dette medlem vil også trekke frem Stiftelsen Arkivet, lokalisert i Kristiansand, som har mange besøkende og bidrar med viktig historisk refleksjon og historieformidling mellom generasjoner. Dette medlem er kjent med behovet for et styrket driftstilskudd for Stiftelsen Arkivet, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningen over kap. 255 med 3,4 mill. kroner.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor partiet på denne bakgrunn gikk imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og heller foreslo å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem ønsker heller ikke å prioritere utvidet timetall i grunnskolen, all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere, og viser til tidligere budsjettbehandlinger hvor Venstre har stemt mot timetallsutvidelser. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å reversere timetallsutvidelsen som ble innført i 2010, og at disse midlene omprioriteres til bruk i en målrettet satsing på rekruttering og kompetanseheving av lærere, jf. ovenfor.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett hvor dagens ordning med gratis frukt og grønt i skolen avvikles f.o.m. høsten 2013, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007). Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mer hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å fjerne mva. for frukt, grønt og økologiske mat f.o.m. 1. juli 2013, jf. omtale under rammeområde 21. Dette vil gavne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen med frukt og grønt i skolen.

Dette medlem viser også til at Venstres alternative statsbudsjett går mot forslaget fra regjeringen om å innføre en gratis uketime med kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tida på barnetrinnet fra høsten 2013. Dette medlem oppfatter dette forslaget som en del av den rød-grønne heldagsskole-satsingen. Dette medlem viser til at flere kommuner allerede har et slikt opplegg, basert på lokale prioriteringer. Dette medlem viser for øvrig til Venstre prioriteringer under rammeområde 3 i finansinnstillingen vedr. et forsterket kulturtilbud – også rettet mot barn og unge.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at skolebygg er universelt utformet. Dette medlem viser til at Kommunal- og regionaldepartementet i 2010 fikk utarbeidet en rapport fra VISTA for å beregne kostnadene ved å innføre krav til universell utforming av undervisningsbygg. Dersom målet skulle nås innen utgangen av 2025, ble kostnadene for universell utforming av skolebygg anslått å utgjøre om lag 1,8 mrd. kroner for kommunene og 0,9 mrd. kroner for fylkeskommunene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og forslaget om å bevilge 225 mill. kroner som en opptrappingsbevilgning knyttet til dette arbeidet, nærmere omtalt under rammeområde 18 i finansinnstillingen.

2.6 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansinnstillingen

Oversikt over partienes alternative forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen.

Bare poster med avvik. (Endring i forhold til regjeringens forslag i parentes)