Jeg viser til brev 23. mai 2012 med representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold,
Torgeir Trældal og Kenneth Svendsen om lik merverdiavgiftssats på
næringsmidler. Dokumentet er oversendt meg for uttalelse.
Det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig
sats på 25 pst. med mindre annet er uttrykkelig fastsatt. For næringsmidler
er satsen 15 pst. Næringsmidler som omsettes som del av en serveringstjeneste
skal avgiftsberegnes med alminnelig sats. Hva som menes med næringsmidler
er nærmere regulert i merverdiavgiftsloven § 5-2, jf. merverdiavgiftsforskriften
§§ 5-2-1 flg.
Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk av
varer og tjenester og er en viktig inntektskilde for staten. Dette
tilsier at avgiftsgrunnlaget er bredt og at antall satser, fritak
og særordninger er færrest mulig. Et avgiftssystem med flere satser
og fritak bidrar til å øke de administrative kostnadene ved avgiften.
De administrative kostnadene ved avgiften må i første rekke bæres
av de næringsdrivende som i realiteten er de som oppkrever avgiften
for staten.
En eventuell innføring av redusert sats på 15
pst. på serveringstjenester vil redusere avgrensingsproblemene mellom
mat som serveres og mat som tas med. Forutsatt at alkohol fortsatt
skal ilegges ordinær merverdiavgiftssats, vil imidlertid forslaget
gjøre regelverket vanskeligere for serveringssteder som serverer
alkohol, men som ikke tilbyr ta med mat. Slike næringsdrivende opererer
i dag kun med en sats, men vil med redusert sats på servering måtte
operere med to avgiftssatser for samme måltid. Serveringssteder som
ikke leverer ta med mat vil dermed stå overfor et mer komplisert
system med økte administrative kostnader. Forslaget kan også åpne
for nye unndragelsesmuligheter innen restaurantnæringen ved at servering
av alkohol henføres til matserveringen.
Det kan anslås at redusert merverdiavgiftssats
på 15 pst. for serveringstjenester vil gi et provenytap på om lag
2,8 mrd. kroner årlig. Anslaget er usikkert, men gir en indikasjon
på størrelsesomfanget. De store budsjettkonsekvensene innebærer
at et slikt forslag eventuelt må gjennomføres i budsjettsammenheng.
Enkelte europeiske land, deriblant Sverige og Finland,
har de siste årene innført redusert merverdiavgiftssats på restauranttjenester.
Vurderinger tyder på at virkningen av redusert merverdiavgiftssats
på prisen kan være begrenset. En finsk undersøkelse viser at en
representativ restaurant reduserte prisen med om lag 2 pst., mens
den gjennomsnittlige prisreduksjonen ble anslått til om lag 5 pst.
Full overveltning av stasreduksjonen skulle tilsi en reduksjon på om
lag 7 ½ pst. Hele avgiftsreduksjonen kommer altså neppe forbrukeren
til gode.
Noe av begrunnelsen for å redusere merverdiavgiftssatsen
på serveringstjenester i andre land har vært å bidra til økt sysselsetting.
Sverige reduserte merverdiavgiftssatsen på restaurant- og cateringtjenester
fra 1. januar i år. Det ble da anslått at tiltaket innebar en kostnad
på omtrent 0,6 mill. SEK per jobb. Det tyder på at redusert merverdiavgift
på serveringstjenester er et svært kostbart sysselsetningstiltak.
På denne bakgrunn ser jeg ikke grunn til å innføre
redusert merverdiavgiftssats på serveringstjenester.