Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 35 (2011–2012) Sametingets
virksomhet 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten
Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og
nordmenn – og at begge folkene har den samme rett til og det samme
krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk
som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern.
Komiteen viser til at Sametinget
er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det gir Sametinget
en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet. Sametinget
har derfor også ansvar for de forvaltningsområder de er tillagt
og prioritering av ulike formål innenfor de rammer som er til rådighet.
Flertallet har merket seg at
ordningen med konsultasjoner ser ut til å fungere godt. Flertallet viser
til at det i all hovedsak oppnås enighet eller delvis enighet gjennom
konsultasjonene, og at dette bidrar til å sikre samiske interesser.
Flertallet har merket seg kritikken
Sametinget framfører mot Landbruksdepartementet i forbindelse med
konsultasjonsmøter om stortingsmeldingen om ny landbruks- og matpolitikk. Flertallet viser
til at regjeringen og Sametinget har inngått en avtale om konsultasjonsprosedyrer,
og forutsetter at disse følges opp.
Flertallet har merket seg at
forskningsprogrammet Sametingsvalg. Velgere, partier, medier (2008–2011)viser til en negativ effekt av den nye valgordningen
ved sametingsvalget i 2009. Flertallet understreker
at det ikke er en ønsket effekt av endringen, og ber om at dette
blir sentralt i drøftingene mellom regjeringen og Sametinget om
tiltak. Flertallet ber også om at det vurderes å
reversere endringen hvis man ikke finner tiltak som er tilstrekkelige
for å øke valgdeltakelsen.
Flertallet har merket seg at
Nordlandsforskning sin undersøkelse om bruk av samiske språk viser
en positiv utvikling for sørsamisk og lulesamisk blant unge. Flertallet merker
seg også på et mer overordnet nivå at muligheten for å bruke samisk overfor
kommunene er varierende. Flertallet viser i denne
sammenheng til flertallets merknad i kommuneproposisjonen 2011 (Innst.
345 S (2009–2010)), hvor flertallet ber regjeringen vurdere hvordan
man bedre kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammebetingelser
for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt
med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i
velferdstilbudet. Flertallet mener dette vil være et
bidrag til at variasjonene i hvordan kommunene møter samiske språkbrukere
dempes.
Komiteen viser til at reindriften
er en viktig næring og en viktig kulturbærer. Omfanget av påkjørsel
av rein på Nordlandsbanen gjør at flere strekninger er blant de
prioriterte strekningene for iverksetting av tiltak. Komiteen har
merket seg at det legges vekt på at samarbeid mellom aktørene er
avgjørende, og understreker at alle parter må bidra til å få effektuert
de nødvendige tiltakene. Komiteen registrerer videre
at rovdyrsituasjonen oppleves som vanskelig i reindriftsnæringen. Komiteen viser
i den sammenheng til rovviltforliket (Dokument 8:163 S (2010–2011))
i Stortinget, og understreker at dette ligger til grunn for forvaltningen
og skal følges opp.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har for øvrig ingen merknader,
og foreslår at meldingen vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at enhver med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende
demokratiske, politiske og sivile rettigheter og friheter.
Disse medlemmer tar sterk avstand
fra at kulturell og etnisk bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet
i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende
menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell
bakgrunn eller etnisk opprinnelse. Disse medlemmer mener
at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet
er helt uakseptabelt, da dette skaper grobunn for konflikter, gjennom
å gi særskilte politiske, eiendomsrettslige eller andre særrettigheter.
Etter disse medlemmers syn er
ikke samene å betrakte som et urfolk, men som en nasjonal minoritet
på linje med jøder, norskfinner (kvener), finnskogfinner, rom/romani
og tatere.
Disse medlemmer viser til at
grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved
kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet
for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene
som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord
satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis
for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale
konvensjoner.
Disse medlemmer finner grunn
til å påpeke noen forhold vedrørende et enkeltkapittel i Meld. St. 35
(2011–2012). Det vises til meldingens kapittel 2.3 Samiske språk. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen ikke omtaler hvor mange
som bruker samisk språk, at man ikke fører statistikk om hvor mange
som anvender samiske språk eller som har et samisk språk som morsmål.
Disse medlemmer mener et suksesskriterium
for å bevare samiske språk og andre minoritetsspråk er å måle om
antall brukere over lengre tidsperioder har økt. Disse medlemmer er
alt annet enn overbevist om at de virkemidler som i dag brukes oppfyller
et slikt kriterium. Disse medlemmer viser til at
språkstatistikk, eller oversikt over morsmålsbrukere for ulike nasjonale
minoritetsspråk, er blitt etterspurt gjentatte ganger av rapportørene
som overvåker Minoritetsspråkpakten i Europa og at Norge er blitt
kritisert av FNs rasediskrimineringskomité (CERD) for ikke å fremskaffe
slik statistikk.
Disse medlemmer mener det er
oppsiktsvekkende at regjeringen i meldingen ikke fremlegger noen
form for empiri om hvor mye bruken av samiske språk øker, og mener
regjeringen er passiv i forhold til å innhente slik kunnskap. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til at man i vårt naboland
Finland fører slik statistikk og bruker denne i ulike former for
samfunnsplanlegging, og dermed innretter tiltak også mot personer
som har samiske språk som morsmål.
Disse medlemmer har merket seg
Nordlandsforskning sin undersøkelse om bruk av samiske språk, men
deler ikke komitéflertallets synspunkt om at undersøkelsen gir et
udelt positivt bilde av utviklingen når det gjelder samiske språk
og bruken av disse språkene. Disse medlemmer viser
til at disse språkene fortsatt er sterkt truede, og at de siste 25
års virkemiddelbruk ikke har hatt den ønskede effekt. Disse
medlemmer viser også til at regjeringen i Prop. 1 S (2012–2013)
Statsbudsjettet 2013, Kunnskapsdepartementets fagproposisjon under
kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 63 Tilskudd til samisk
i grunnopplæringen, dokumenterer at antallet grunnskoleelever som
velger samisk som første- og andrespråk har gått ned i perioden
2008–2012 med 14,5 pst., noe disse medlemmer mener
ikke kan oppfattes som en suksess for den betydelige virkemiddelbruken
som er blitt gjort i forhold til samiske språk. Disse medlemmer mener
dette tyder på en mislykket samepolitikk, men at et politisk flertall eklatant
velger å overse dette og – i mangel av noe bedre, søker å videreføre
denne.
Disse medlemmer vil ikke ta stilling
til ytterligere enkeltkapitler i Meld. St. 8 (2011–2012) ettersom disse
medlemmer foreslår å avvikle Sametinget, og viser til omtale
av dette når Prop. 1 S (2012–2013) behandles, samt Innst. 134 S
(2011–2012), jf. Dokument 8:154 S (2010–2011).