Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 35 (2011–2012) Sametingets virksomhet 2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern.

Komiteen viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet. Sametinget har derfor også ansvar for de forvaltningsområder de er tillagt og prioritering av ulike formål innenfor de rammer som er til rådighet.

Flertallet har merket seg at ordningen med konsultasjoner ser ut til å fungere godt. Flertallet viser til at det i all hovedsak oppnås enighet eller delvis enighet gjennom konsultasjonene, og at dette bidrar til å sikre samiske interesser.

Flertallet har merket seg kritikken Sametinget framfører mot Landbruksdepartementet i forbindelse med konsultasjonsmøter om stortingsmeldingen om ny landbruks- og matpolitikk. Flertallet viser til at regjeringen og Sametinget har inngått en avtale om konsultasjonsprosedyrer, og forutsetter at disse følges opp.

Flertallet har merket seg at forskningsprogrammet Sametingsvalg. Velgere, partier, medier (2008–2011)viser til en negativ effekt av den nye valgordningen ved sametingsvalget i 2009. Flertallet understreker at det ikke er en ønsket effekt av endringen, og ber om at dette blir sentralt i drøftingene mellom regjeringen og Sametinget om tiltak. Flertallet ber også om at det vurderes å reversere endringen hvis man ikke finner tiltak som er tilstrekkelige for å øke valgdeltakelsen.

Flertallet har merket seg at Nordlandsforskning sin undersøkelse om bruk av samiske språk viser en positiv utvikling for sørsamisk og lulesamisk blant unge. Flertallet merker seg også på et mer overordnet nivå at muligheten for å bruke samisk overfor kommunene er varierende. Flertallet viser i denne sammenheng til flertallets merknad i kommuneproposisjonen 2011 (Innst. 345 S (2009–2010)), hvor flertallet ber regjeringen vurdere hvordan man bedre kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammebetingelser for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet. Flertallet mener dette vil være et bidrag til at variasjonene i hvordan kommunene møter samiske språkbrukere dempes.

Komiteen viser til at reindriften er en viktig næring og en viktig kulturbærer. Omfanget av påkjørsel av rein på Nordlandsbanen gjør at flere strekninger er blant de prioriterte strekningene for iverksetting av tiltak. Komiteen har merket seg at det legges vekt på at samarbeid mellom aktørene er avgjørende, og understreker at alle parter må bidra til å få effektuert de nødvendige tiltakene. Komiteen registrerer videre at rovdyrsituasjonen oppleves som vanskelig i reindriftsnæringen. Komiteen viser i den sammenheng til rovviltforliket (Dokument 8:163 S (2010–2011)) i Stortinget, og understreker at dette ligger til grunn for forvaltningen og skal følges opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har for øvrig ingen merknader, og foreslår at meldingen vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at enhver med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende demokratiske, politiske og sivile rettigheter og friheter.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra at kulturell og etnisk bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn eller etnisk opprinnelse. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, da dette skaper grobunn for konflikter, gjennom å gi særskilte politiske, eiendomsrettslige eller andre særrettigheter.

Etter disse medlemmers syn er ikke samene å betrakte som et urfolk, men som en nasjonal minoritet på linje med jøder, norskfinner (kvener), finnskogfinner, rom/romani og tatere.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.

Disse medlemmer finner grunn til å påpeke noen forhold vedrørende et enkeltkapittel i Meld. St. 35 (2011–2012). Det vises til meldingens kapittel 2.3 Samiske språk. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke omtaler hvor mange som bruker samisk språk, at man ikke fører statistikk om hvor mange som anvender samiske språk eller som har et samisk språk som morsmål.

Disse medlemmer mener et suksesskriterium for å bevare samiske språk og andre minoritetsspråk er å måle om antall brukere over lengre tidsperioder har økt. Disse medlemmer er alt annet enn overbevist om at de virkemidler som i dag brukes oppfyller et slikt kriterium. Disse medlemmer viser til at språkstatistikk, eller oversikt over morsmålsbrukere for ulike nasjonale minoritetsspråk, er blitt etterspurt gjentatte ganger av rapportørene som overvåker Minoritetsspråkpakten i Europa og at Norge er blitt kritisert av FNs rasediskrimineringskomité (CERD) for ikke å fremskaffe slik statistikk.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen i meldingen ikke fremlegger noen form for empiri om hvor mye bruken av samiske språk øker, og mener regjeringen er passiv i forhold til å innhente slik kunnskap. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at man i vårt naboland Finland fører slik statistikk og bruker denne i ulike former for samfunnsplanlegging, og dermed innretter tiltak også mot personer som har samiske språk som morsmål.

Disse medlemmer har merket seg Nordlandsforskning sin undersøkelse om bruk av samiske språk, men deler ikke komitéflertallets synspunkt om at undersøkelsen gir et udelt positivt bilde av utviklingen når det gjelder samiske språk og bruken av disse språkene. Disse medlemmer viser til at disse språkene fortsatt er sterkt truede, og at de siste 25 års virkemiddelbruk ikke har hatt den ønskede effekt. Disse medlemmer viser også til at regjeringen i Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet 2013, Kunnskapsdepartementets fagproposisjon under kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, dokumenterer at antallet grunnskoleelever som velger samisk som første- og andrespråk har gått ned i perioden 2008–2012 med 14,5 pst., noe disse medlemmer mener ikke kan oppfattes som en suksess for den betydelige virkemiddelbruken som er blitt gjort i forhold til samiske språk. Disse medlemmer mener dette tyder på en mislykket samepolitikk, men at et politisk flertall eklatant velger å overse dette og – i mangel av noe bedre, søker å videreføre denne.

Disse medlemmer vil ikke ta stilling til ytterligere enkeltkapitler i Meld. St. 8 (2011–2012) ettersom disse medlemmer foreslår å avvikle Sametinget, og viser til omtale av dette når Prop. 1 S (2012–2013) behandles, samt Innst. 134 S (2011–2012), jf. Dokument 8:154 S (2010–2011).