Olje- og gassressursene på norsk sokkel har
skapt et enestående industrieventyr for nasjonen. I over 40 år har
Norge høstet fra naturens rikdom og levert betydelige mengder energi
til både nordmenn og det store utland. En klok og offensiv oljepolitikk
over mange tiår har skapt en lønnsom og innovativ næringsklynge.
Oljepolitikken har både skapt store statlige oljeselskaper og invitert
inn private oljeselskaper for best å utvinne olje og gass på en
miljøvennlig og kostnadseffektiv måte. Staten har sikret at verdiene
av naturressursene i stor grad har tilfalt det norske folk.
Salg av olje og gass har gitt nasjonen betydelige inntekter.
Det er viktig at disse inntektene forvaltes på en slik måte at den
kommer også fremtidige generasjoner til gode. En generasjon skal
ikke forbruke naturressurser på bekostning av fremtidige generasjoner.
Samfunnet må derfor vokte seg vel for å tillegge seg en livsstil
med vaner og forventninger som ikke kan finansieres uten høye oljeinntekter.
For over ti år siden ble dagens handlingsregel
for oljepenger vedtatt. Handlingsregelen hadde som formål å sikre
at oljeinntektene kommer fremtidige generasjoner til nytte og bidra
til en stabil innfasing av oljepenger i vekstfremmende tiltak og
unngå press i økonomien.
I den økonomiske debatten har dessverre nivået på
oljepengebruken blitt det fremste symbolet på om man fører en ansvarlig
økonomisk politikk, og med betydelig redusert oppmerksomhet på hvordan
oljeformuen disponeres. Oljepenger brukt til investering i realkapital
vurderes som likeverdig med penger brukt til forbruk, selv om det
er åpenbart at begge deler ikke kan sies å stimulere verdiskaping
og produksjon. I tillegg er det skapt et falskt inntrykk av at man i
statsbudsjettet inkluderer og prioriterer alle oljekroner som skal
tilføres norsk økonomi på ett år. Enhver oljepengebruk som overstiger
regjeringens forslag til oljepengebruk, omtales derfor som uansvarlig,
uavhengig av hva pengene brukes til. Dette skjer til tross for at
det utvilsomt fases inn titalls milliarder oljekroner utenfor handlingsregelen,
gjennom blant annet investeringer i oljevirksomhet på norsk sokkel, kraftinvesteringer,
kjøp av aksjer i flyselskap, egenkapitalinnskudd i bank, omgåelse
av NOx-fondet, og penger brukt gjennom
såkornfond.
Forslagsstillerne mener handlingsregelen for bruk
av oljepenger ikke møter nasjonens behov for å stimulere til effektivisering
av offentlig sektor, investeringer i produksjonsfremmende virksomhet
og forskning, samt i utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur.
Dette representantforslaget tar derfor sikte på å belyse svakhetene
med dagens handlingsregel og foreslår at det bør etableres et nytt
ankerfeste for den økonomiske politikken, slik at man bedrer vekstevnen
i norsk økonomi, forvalter oljeformuen bedre og unngår at offentlig
sektor vokser på bekostning av privat næringsliv.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å erstatte dagens handlingsregel for bruk av oljeinntekter med et
nytt ankerfeste for den økonomiske politikken, som skal legge vekt
på følgende:
Definere samfunnsøkonomiske,
lønnsomme investeringer i blant annet infrastruktur, større utstyrsanskaffelser
m.m. som formueomplassering – dette i tillegg til dagens muligheter
for formueomplassering.
Muliggjøre langt større grad av samfunnsøkonomisk
nyttige investeringer ved at samfunnsøkonomisk lønnsomhet legger
til grunn en kalkulasjonsrente som bedre harmonerer med forventet avkastning
fra oljefondets plasseringer i utlandet.
Begrense veksten i oljepengebruken som
går til varig statlig forbruk, med den hensikt at statens forbruk
ikke skal vokse raskere enn bruttonasjonalproduktet (BNP).
Legge til rette for vekst, produktivitet
og verdiskaping for nålevende og fremtidige generasjoner ved at
man primært vektlegger summen av bruttonasjonalproduktet (BNP) og
oljefondets verdier fremfor å se på oljefondets verdi alene.
Legge vekt på produktivitetsfremmende satsing innen
infrastruktur, utdanning, forskning og mer konkurransedyktig skatte-
og avgiftspolitikk.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.