Norske bedrifter bruker hvert år store ressurser på
å etterleve offentlige krav og regler. Rambøll mfl. har på oppdrag
fra Nærings- og handelsdepartementet anslått at bedriftenes samlede
administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av disse forhold
beløper seg til rundt 54 mrd. kroner årlig. Denne administrative
byrden svekker konkurransekraften til norsk næringsliv. Spesielt
vil små- og mellomstore bedrifter bruke uforholdsmessig store ressurser
på å følge de føringene som pålegges av offentlige krav.
De borgerlige regjeringene i Danmark og Sverige var
tidlig ute med konkrete forenklingsmål og prioriterte å redusere
næringslivets administrative kostnader. I Danmark ble de administrative
kostnadene redusert med 25 pst. (ca. DKK 7,7 mrd.) i perioden 2001–2010.
I Sverige er bedriftenes administrative kostnader redusert med 11
pst. brutto. Svenske myndigheter har et mål om 25 pst. reduksjon
mellom 2006 og 2012, men her er målperioden nylig blitt forlenget.
I august 2011 presenterte nærings- og handelsministeren
et konkret mål for reduksjon av de administrative kostnader for
næringslivet. I pressemeldingen fra statsråd Trond Giske, datert
31. august 2011, skrives følgende:
«Fra 1.1.2011 til 1.1.2016 skal kostnader bedrifter
har for å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav reduseres
med hele 10 milliarder kroner. Det tilsvarer en reduksjon på omtrent
20 prosent av dagens nivå. Om lag halvparten av kuttene skal gjøres
i inneværende stortingsperiode.»
Målet om en 10 milliarders reduksjon av administrative
kostnader bør sammenstilles med løpende målinger av oppnådd forenkling.
Disse løpende målinger bør presenteres to ganger i året, for eksempel
i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet om høsten og
revidert nasjonalbudsjett om våren. I tillegg bør målingene baseres
på den såkalte SKM-metoden (standardkostnadsmetoden), og gi en oversiktlig
og ryddig forklaring av tallmaterialet som ligger bak utregningene.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen hvert halvår rapportere
måloppnåelsen av regjeringens forenklingsløfte basert på standardkostnadsmetoden,
fortrinnsvis i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
og revidert nasjonalbudsjett.»