Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 8 S (2012–2013) Auka låneramme
i Husbanken.
Komiteen viser til regjeringens
mål om at alle skal bo godt og trygt, og vil understreke at Husbanken
er statens viktigste redskap i boligpolitikken. Komiteen viser
til merknader fra flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, i Innst. 16 S (2011–2012):
«Flertallet har merket seg at regjeringen også for 2012
har foreslått en låneramme på 15 mrd. kroner. Flertallet ber regjeringen
følge situasjonen nøye og komme tilbake til Stortinget med en vurdering
av behovet for økte lånerammer i forbindelse med nasjonalbudsjett
for 2012.»
Komiteen er godt fornøyd med
at regjeringen har fulgt utviklingen i bruken av Husbankens lånemidler,
og nå fremmer forslag om å utvide lånerammen med 5 mrd. kroner til
20 mrd. kroner for å sikre at Husbanken har tilstrekkelig med lånemidler. Komiteen har
også merket seg regjeringens forslag om en låneramme på 20 mrd.
kroner i statsbudsjettet for 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er flere og sammensatte grunner til at det ikke bygges
mer. Manglende politisk vilje til fortetting i enkelte presskommuner,
fallende produktivitet og kapasitetsutfordringer i byggenæringen,
for få ferdigregulerte tomter til boligformål i og rundt storbyene
og for lite helhetlig areal- og transportplanlegging er blant årsakene.
Flertallet viser til regjeringens
varslede stortingsmelding for en helhetlig gjennomgang av boligpolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til proposisjonen
om å utvide Husbankens låneramme som foreslått.
Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at proposisjonen ikke omtaler de reelle grunner til at Startlånordningen
nå er under stort press, og nå har behov for sterkt utvidede lånerammer.
Det er ikke en virkelighetsnær beskrivelse når departementet forklarer
pågangen med «Husbankens strategiske kommunesatsing». Finansdepartementet
lot på slutten av 2011 Finanstilsynet iverksette nye krav til bankene om
at egenkapitalen ved utlån til boligformål skulle økes fra 10 til
15 prosentpoeng, med andre ord skjerpes med 50 pst. sett fra boligkjøpernes
side. Høyre har frarådet denne skjerpelsen. Høyre har vist til at ansvaret
for ansvarlige låneavtaler må ligge på den enkelte bank, gjennom
en faglig kredittvurdering av låntakeren, som på sin side også må
bevisstgjøres om risikoen ved låneopptak. Da er det gjeldsbetjeningsevnen
på søknadstidspunktet og fremover som er langt viktigere enn oppsparingshistorikken.
Disse medlemmer ser at egenkapitalkravet er
lett å oppfylle for dem som allerede er i boligmarkedet, og som
i et stigende marked har mye fri egenkapital med seg til finansiering
av sin neste bolig. Derimot vil de som etablerer seg for første
gang, måtte spare 50 pst. mer enn tidligere, hvilket krever lengre
tid. I mellomtiden øker prisene raskere enn oppsparingen. Selv om
egenkapitalen på papiret kan ha økt relativt, vil lånegjelden ha
økt mer i reelle størrelser. Det er den stigende realverdien av
gjelden, ikke gjeldsgraden i seg selv, som burde være Finansdepartementets
og Finanstilsynets største bekymring.
Disse medlemmer vil hevde at
det skjerpede kravet til egenkapital som var ment å skulle redusere
etterspørselspresset i boligmarkedet, rammer de som representerer
de minst kjøpekraftige gruppene, og som retter etterspørselen mot
de minste og rimeligste boligene. Man har valgt et virkemiddel som
har de største og mest uheldige virkninger overfor dem som ikke
presser boligmarkedet prismessig, men likevel blir tvunget til å
utsette eller oppgi sine etableringsplaner.
Disse medlemmer påpeker at boligkjøpere som
normalt skulle vært håndtert av vanlige banker, søker seg over mot
Husbankens ordninger. Dermed vil det bli knapphet på Startlånmidler,
som opprinnelig var en ordning rettet mot svakerestilte boligkjøpere.
Gjennom en utvidelse av Husbankens låneramme kompenseres det noe
for dette. Men nettovirkningen er at førstegangsetablerere som kunne
klart seg selv gjennom kundeforhold til sine ordinære banker, oppfyller
Husbankens lånerammer i større grad, mens de grupper som Husbanken
skulle hjelpe, står i fare for å bli skjøvet helt bakerst i boligkøen.
De fordelingspolitiske virkninger av dette er ikke tilfredsstillende.
Disse medlemmer vil også uttrykke
det selvmotsigende i at Finanstilsynets skjerpelse av egenkapital
til slutt ender med at mange flere lån vil bli gitt helt uten egenkapital.
Det er heller ikke omtalt hvordan det kan virke inn på kommunens
økonomi å skulle overta kredittrisikoen for et større antall lån uten,
eller med svært lav, egenkapital. Det virker åpenbart at bankene
hadde vært bedre egnet til å foreta en kredittrisiko for utlånene
enn det kommunene er.
Disse medlemmer vil minne om
at det er den samlede kredittveksten som kanaliseres inn i boligmarked
med for lav nybyggingstakt, som avgjør hvilket press det blir på
prisene oppover. Proposisjonen viser i sin omtale av grunnlån til
den høye aktiviteten i byggenæringen. Dessverre er ikke dette tilfellet
for boligproduksjonen. Boligbyggingen flatet ut i tredje kvartal.
Fortsetter aktiviteten på dette nivået, går det mot en boligproduksjon
i 2012 på 26 000 enheter, som er 2 000 færre enn i fjor. Disse
medlemmer viser til at proposisjonen ikke inneholder slike
makrovurderinger som kunne gitt grunnlag for en diskusjon om hvorfor
bankenes utlån til bolig- og bygningssektoren virker prisdrivende,
mens en tilførsel på 5 mrd. kroner gjennom Husbanken ikke gjør det.
For disse medlemmer står denne tilnærmingen som en
ny påminnelse om at boligpolitikken er fragmentert og uten indre
sammenheng. Disse medlemmer viser til at Stortinget
under denne regjering ennå ikke har fått grunnlag til å diskutere
de samlede virkemidlene i boligpolitikken i sammenheng, idet boligmeldingen
fra regjeringen lenge har vært lovet og stadig er blitt utsatt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sitt alternative budsjett for 2012 der det ble foreslått å øke
Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette
medlem registrerer at regjeringen nå foreslår en låneramme
i tråd med Kristelig Folkepartis forslag.