Komiteens merknader

Generelt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, viser til at forslagsstillerne i alt fremmer 18 forslag innen sykehussektoren knyttet til rutinegjennomgang, ekstern evaluering, nye finansieringsmodeller, ventelister, organisering av ledelse, rutiner for omstilling, tempo i omstilling, uheldige hendelser, utstyrsinvesteringer generelt, tilleggsbevilgning til utstyr spesielt, årlig sykehusproposisjon, Norsk pasientskadeerstatning, åpenhetskultur, rehabiliteringsfeltet, kreftomsorgen generelt, nye legemidler og utprøvende behandling. Flertallet merker seg at det i tilknytning til hvert tema er gitt en kort tekstlig bakgrunn som dels er deskriptiv med allmenne og subjektive beskrivelser av utviklingstrekk og status, dels gjengir samfunnsdebatt og dels viser til utvalgte tekster fra tidligere behandlinger i Stortinget. Flertallet mener flere av de temaer som reises i forslagene, både er generelle og omfattende, slik at presentasjonen bak forslagene nødvendigvis ikke kan være fyllestgjørende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at forslagsstillerne innledningsvis uttaler at «helsetjenesten gir i dag et godt tilbud til svært mange pasienter, som følge av kompetent personell som daglig gjør sitt ytterste i møte med sine pasienter». Dette flertallet er enig i dette. Forslagsstillerne uttaler videre at «norske medier har gjennom alle tider avdekket enkelthendelser i helsevesenet som medfører at pasientene ikke får det helsetilbudet de kan forvente. Dette vil trolig alltid være slik.» Dette flertallet er enig også i dette og vil i tillegg bemerke at mediene har et ansvar for å besørge nettopp dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens brev av 7. september 2012 og mener at brevet sammen med de angitte henvisninger til gjeldende lover, budsjettbehandlinger og annen stortingsbehandling av relevante saker, Nasjonal helse- og omsorgsplan, brev til Stortinget, varslet stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet, offisiell statistikk med videre, på en svært god måte svarer på innholdet i de temaer og forslag som er reist gjennom forslagene. Flertallet finner det ikke nødvendig å gjenta innholdet i brevet med henvisninger knyttet til hvert enkelt punkt. Flertallet er enig i de vurderinger og synspunkter som fremkommer i statsrådens brev, og vil bemerke at de forslagene som foreligger, spenner fra betydelige bevilgningsforslag som hører hjemme i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, til temaer som er del av pågående arbeid og prosesser, samt forslag som tidligere er vurdert å ikke skulle gjennomføres, og hvor det ikke foreligger nye momenter. På denne bakgrunn mener flertallet det samlede representantforslaget skal vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos, Per Arne Olsen og Erlend Wiborg, og fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, er skuffet over at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad erkjenner utfordringene helsesektoren står overfor. Dette kommer etter disse medlemmers syn til uttrykk i svaret fra statsråden til dette representantforslaget. Disse medlemmer mener det er mange utfordringer som fortsatt er uløste selv om mange deler av helsetjenesten fungerer godt. Disse medlemmer mener derfor at en helhetlig tilnærming til disse problemstillingene er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at essensen i representantforslaget som dreier seg om en total gjennomgang av helsesektoren, er et viktig grep for å løse utfordringene vi står overfor. Disse medlemmer mener at helsevesenet preges av at man tidligere i for stor grad har forsøkt å løse utfordringer i sektoren uten en helhetlig tilnærming. Det har etter disse medlemmers syn bidratt til at man i noen tilfeller har løst ett problem, men samtidig skapt et nytt.

Disse medlemmer mener regjeringen ikke i tilstrekkelig grad tar Stortinget på alvor når man uten å gå i dybden på disse problemstillingene avviser ethvert forslag om å rette opp i noen av utfordringene i helsesektoren. Disse medlemmer mener det er avgjørende for en felles virkelighetsforståelse av behovene i sektoren både blant politiske myndigheter og også i fagmiljøene at man har en uavhengig gjennomgang av sykehussektoren med mandat til å påpeke svakheter med styring og organisering og fremme forslag til løsninger på dem. Dette ville etter disse medlemmers syn kunne være med på å dreie den politiske debatten over på hvordan man løser utfordringene i fremtidens helsevesen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at representantforslaget berører en rekke viktige problemstillinger, kommer med problembeskrivelser som disse medlemmer deler på sentrale områder, og skisserer flere gode løsninger. Disse medlemmer viser til at flere av disse er tiltak disse medlemmer og forslagsstillerne har stått sammen om. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at andre områder som berøres, vil ha utbytte av en grundigere behandling enn det som det legges opp til i denne saken, selv om temaene som berøres, er viktige og intensjonen sympatisk.

Disse medlemmer vil imidlertid særlig understreke at spesialisthelsetjenesten står overfor store utfordringer. Det er behov for en smartere og bedre politisk forankret styring av helsesektoren. Det vises i denne sammenheng til at disse medlemmer har tatt til orde for at de regionale helseforetakene legges ned, og at Stortinget får behandle en nasjonal sykehusplan som fastlegger de overordnede rammene for spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at helsevesenet er en av velferdssamfunnets grunnpilarer. Men et godt offentlig helsevesen er avhengig av at folk har tillit til at de får rask og trygg behandling av god kvalitet. Disse medlemmer mener derfor det er flere beklagelige forhold i norsk helsevesen som har blitt tydeliggjort de senere årene, og som avslører svakheter i helsepolitikken under de rødgrønne. Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig trekke frem de økende helsekøene, utfordringer med å sikre trygg pasientbehandling og kvalitet i sykehusene, svakheter i rehabiliteringstilbudet og dårlig IKT-struktur.

Disse medlemmer er glad for at forslagsstillerne berører disse viktige utfordringene, og vil støtte de forslagene her som disse medlemmer også tidligere har støttet aktivt.

Disse medlemmer vil understreke at opposisjonen på alle disse områdene har foreslått konkret politikk – som å bedre kvaliteten i sykehusene, sikre smartere styring av helsesektoren, forbedre pasientrettighetene, redusere helsekøene og forbedre rehabiliteringstilbudet.

Disse medlemmer vil bemerke at de vil ha en smartere og bedre styring av spesialisthelsetjenesten som setter pasienten i sentrum. Disse medlemmer vil legge ned de regionale helseforetakene, avbyråkratisere sektoren, redusere helsekøer og ventetider og styrke kvalitet og pasientsikkerhet.

Forslag 1

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er avdekket at altfor mange pasienter blir utsatt for uheldige hendelser i møte med spesialisthelsetjenesten. Opptil 16 prosent av alle pasienter blir skadet ved norske sykehus, og nye tall viser at 2 900 dør unødig av uheldige hendelser. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å bedre pasientsikkerheten betraktelig, og mener at forutsetningen for å lykkes er å sørge for at organiseringen og styringen av sykehusene bidrar til å fremme kvalitet og pasientsikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet frykter at regjeringens negative omtale av dette forslaget betyr at regjeringen ikke har dette som et sentralt element i den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle rutiner for styring av helseforetakene for å sikre at organiseringen og styringslinjene fremmer kvalitet og pasientsikkerhet i alle ledd, og legge dette frem for Stortinget.»

Forslag 2

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det er avslørt ventelistejuks som en direkte følge av feilkoding i DRG-systemet. Disse medlemmer mener dette i seg selv gir grunnlag for en gjennomgang som skal bidra til å hindre at slikt forekommer. Det viktigste er likevel at dagens DRG-system bidrar til skjevheter i behandlingen av ulike pasientgrupper. Disse medlemmer mener derfor at en opprydding i dette vil bidra til at kostnadsdekningen innenfor ISF-systemet blir mer treffsikker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir gjennomført en ekstern evaluering av helseforetakenes håndtering av ventelistene og bruk av DRG-systemet for å sikre egen økonomi.»

Forslag 3

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at det ved utgangen av 2011 ventet over 277 000 pasienter på behandling i spesialisthelsetjenesten. I snitt ventet hver av disse over 2 måneder på behandling. Disse medlemmer mener det er uholdbart at mennesker med behov for medisinsk hjelp skal vente så lenge på behandling. Disse medlemmer mener dette lettest kan bedres om man lar behandling av pasienter i større grad være lønnsomt for sykehusene. Disse medlemmer vil derfor endre finansieringsnøkkelen for helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag der man vurderer en ny finansieringsnøkkel som fremmer økt pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten.»

Forslag 4

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti reagerer på at statsråden i sitt svar til komiteen skriver følgende: «Antall ventende på behandling i spesialisthelsetjenesten er et lite relevant mål på tilgjengelighet til helsetjenesten.» Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen ikke tar ventelistesituasjonen på alvor. Det er altfor mange syke mennesker som venter på behandling i norske sykehus, og det er mulig å redusere antallet. Det ville etter disse medlemmers syn også bidratt til at mange kom raskt tilbake til arbeidslivet fremfor å risikere å ramle utenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige og effektive virkemiddel for å redusere ventelistene med minimum 25 000 pasienter i året, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.»

Forslag 5

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det arbeider flere mennesker med administrative oppgaver som ikke er knyttet til pasientbehandling enn det er leger i norske sykehus. Disse medlemmer mener dette er en god indikasjon på at det er et betydelig effektiviseringspotensial i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener videre at dagens inndeling i regionale helseforetak er til hinder for effektiv struktur, pasientflyt og kompetanseoverføring.

Disse medlemmer mener at avvikling av de regionale helseforetakene vil bidra til forenkling og reduksjon av byråkratiet i helsetjenesten, slik at ressursene kan gå direkte til pasientbehandling.

Disse medlemmer mener det åpenbart ville hindret forskjeller i helsetilbud etter hvor i landet man bor, og ville også bidratt til å gjøre fritt sykehusvalg lettere tilgjengelig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av spesialisthelsetjenesten og nedlegging av de regionale helseforetakene, og legge denne frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.»

Forslag 6

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener sykehussektoren har en vesentlig mindre forutsigbar finansieringsordning enn mange andre sektorer. Dette er spesielt krevende under omstillingsprosesser. Disse medlemmer peker spesielt på det faktum at sykehusenes rammer for det påfølgende år ikke vedtas før i desember. I omstillingsprosesser medfører dette konkret at man må løse problemer etter hvert som de oppstår fremfor å være i forkant. Disse medlemmer mener derfor det er hensiktsmessig å endre styringen slik at det blir lagt føringer for sykehusenes budsjetter gjennom en årlig proposisjon på samme måte som det gjøres for kommunene. Disse medlemmer mener også at omstillingsprosessen i hovedstadsområdet tydelig har vist behov for bedre koordinering på et høyere nivå enn man har i dag. Interessekonfliktene mellom OUS og Ahus knyttet både til overføringstidspunkt for nye pasientgrupper og personell ble etter disse medlemmers syn ikke i tilstrekkelig grad håndtert av ledelse på regionalt nivå. Det er etter disse medlemmers syn også uheldig at når alle ser at prosessene ikke er gode nok, har statsråden ingen formell adgang til å gripe inn på helseforetaksnivå, men må gå omvegen gjennom et regionalt foretak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere rutiner for å følge opp helseforetakene i omstillingsprosesser som medfører trygghet for pasientene og effektiv ressursutnyttelse mens prosessen pågår.»

Forslag 7

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener omstillingen i OUS tydelig har avdekket at tempo i omstillingen går raskere enn det ville gjort om man satte pasientenes tilbud først. Dårlige IKT-systemer, mangelfull overføring av personell, grundig evaluering av behovet for kapasitet til en stadig voksende befolkning er tydelige indikasjoner på at prosessen ikke var tilstrekkelig planlagt. Disse medlemmer understreker også at fylkeslegen i Oslo og Akershus har påpekt manglende risikoanalyser før omstillingen startet. Disse medlemmer er opptatt av å sikre at man lærer av de feilene man så langt har gjort under prosessen, og at man justerer videre omstilling til et tempo som sikrer kvalitet og pasientsikkerhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus (OUS) gjennomføres i et tempo som ikke øker risikoen for pasientene.»

Forslag 8

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er for mange uheldige hendelser i helsetjenesten og imøteser en ny stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet.

Forslag 9

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at mange norske sykehus sliter både med bygningsmassen og utdatert medisinsk-teknisk utstyr. Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet i helsetjenesten er enormt. Disse medlemmer mener at dersom en i større grad prioriterer investeringer i nytt og moderne utstyr, vil det legge grunnlag for økt pasientbehandling, samt gi bedre tilbud til de pasientene som har behov for helsetjenester. Disse medlemmer mener at man i dagens situasjon med lange ventelister og ventetider må foreta nødvendig oppgradering av utstyr, herunder IKT, uten at dette medfører redusert pasientbehandling. Disse medlemmer mener derfor at det er hensiktsmessig med en investeringsplan for nytt sykehusutstyr.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en ny plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus.»

Forslag 10

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til forslag 9 der behovet for investeringer er synliggjort, og viser videre til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2013.

Forslag 11

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til punkt 6 der behovet for en mer langsiktig finansiering av sykehusene er gjort rede for.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremme forslag om innføring av en egen årlig sykehusproposisjon.»

Forslag 12

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i hovedsak gir gode tilbud. Det er etter disse medlemmers syn i større grad behov for å gjennomgå rutinene for saksbehandling. Disse medlemmer mener saksbehandlingstiden er for lang, og at pasientenes rettigheter knyttet til dette er for dårlig. Disse medlemmer ønsker derfor å bedre pasientenes rettigheter knyttet til når man kan forvente svar fra NPE.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med Norsk pasientskadeerstatning for å bedre pasientenes rettigheter og vilkår.»

Forslag 13

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen tilsynelatende er på rett veg i dette arbeidet. Likevel er det etter disse medlemmers syn behov for å vurdere om målsettingene er realistiske uten at man i større grad tar innover seg at en vesentlig faktor for å nå disse målene er gode og tilgjengelige prehospitale tjenester i hele landet. Disse medlemmer fastholder behovet for målrettede tiltak for å bedre tilbudet til slagpasienter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en evaluering, samt innføre nødvendige tiltak, som sikrer tilbudet om en rask og god behandling til slagpasienter i hele landet.»

Forslag 14

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til statsrådens svar knyttet til åpenhetskultur. Likevel er det behov for å understreke at svært mange i helsetjenesten påpeker at det finnes en fryktkultur. Etter disse medlemmers syn er det først og fremst et ledelsesansvar å sørge for at en slik kultur ikke får utvikle seg. Disse medlemmer mener det er behov for at alle helseforetakene setter dette tydelig på dagsordenen for å bidra til at denne ukulturen opphører. Disse medlemmer understreker hvor viktig et godt arbeidsmiljø er for tjenesten som tilbys pasientene, og mener det er uholdbart at en slik fryktkultur som hindrer muligheter for forbedringer i helsetjenesten, har fått utvikle seg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakenes praksis som har medført en fryktkultur blant helsepersonell, som i sin tur medfører økt risiko for at uheldige hendelser ikke blir avdekket eller øker risikoen for pasientene, opphører.»

Forslag 15

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at rehabilitering var et av satsingsområdene i Samhandlingsreformen. Likevel ser vi nå at flere plasser legges ned. Dette er etter disse medlemmers syn i strid med Stortingets intensjon om en satsing på rehabiliteringsfeltet. Disse medlemmer vil derfor ha en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem en plan for styrking av kapasitet og kvalitet i rehabiliteringstjenesten.»

Forslag 16

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om en kreftstrategi som fremkommer av representantforslaget. Disse medlemmer vil understreke at forslaget til en kreftstrategi som regjeringen har sendt på høring, ikke i tilstrekkelig grad besvarer de utfordringene innen kreftomsorgen som disse medlemmer har påpekt tidligere. Det er store utfordringer knyttet til prioritering, implementering av nye legemidler, retningslinjer for behandling, med mer, som bør søkes løst gjennom en ny nasjonal kreftplan.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem en plan for en bedre kreftomsorg.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen kommer forslagsstillerne i møte og vil legge frem en ny kreftstrategi innen utgangen av 2012.

Forslag 17

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Norge har unike muligheter til å tilby nye innovative legemidler. Disse medlemmer er derfor skuffet over at norske pasienter ikke i større grad får tilgang til dette. Disse medlemmer mener dette delvis skyldes system som bidrar til at legemidlene kommer sent i bruk, eksempelvis gjennom en altfor lav bagatellgrense. Likeledes er det etter disse medlemmers syn et resultat av manglende politisk vilje til å ta noen kostnader knyttet til dette, på tross av at det kan bidra til bedret pasientbehandling og medisinsk utvikling. Disse medlemmer mener rask tilgang til innovative legemidler også vil kunne bidra til en utvikling både av norske forskningsmiljøer og norsk legemiddelindustri.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at norske pasienter får raskere tilgang til nye innovative legemidler.»

Forslag 18

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å gi norske pasienter som ikke responderer på ordinær medisinsk behandling, og som ikke har andre alternativer, større tilgang på utprøvende behandling. Det vil etter disse medlemmers syn både gi håp om utvikling av nye behandlingsmetoder og samtidig gi den enkelte pasient en siste mulighet til å bli frisk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å sikre mer utprøvende behandling i spesialisthelsetjenesten, samt sørge for mer medisinsk forskning og utvikling.»