Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre, Kari Storstrand og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk,og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, viser til at det nordiske samarbeidet er sterkere og omfatter flere områder enn noen gang tidligere. Et stort antall organisasjoner og organer som behandler nordiske spørsmål understreker bredden i samarbeidet.

Det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012 har satt fokus på en bærekraftig velferdsstat i et nordisk perspektiv.

Helse og velferd har stått i fokus. Likeledes nordisk kunnskapssatsing og satsing på opplæring i andre nordiske språk. Nedbygging av grensehindre er et annet prioritert område for det nordiske samarbeidet.

Komiteen har merket seg at utenriks- og sikkerhetspolitikken har fått en fremtredende plass i det nordiske samarbeidet. Stoltenberg-rapporten har medvirket til det og lagt viktige premisser for de nordiske landenes arbeid med disse spørsmålene.

Komiteen registrerer at nordisk samarbeid i økende grad også omfatter Europa-politikken og da spesielt på områder hvor de nordiske land har felles interesser.

Komiteen viser videre til det nordiske samarbeidet med landene rundt Østersjøen, landene i Arktis-samarbeidet og det særlige engasjementet rettet mot Nordvest-Russland.

Komiteen har merket seg at det norske formannskapet blant annet har stilt spørsmål ved hvorledes de nordiske landene i fellesskap på beste måte kan videreutvikle samarbeidet og i den sammenheng fremmet en rekke forslag.

Komiteen registrerer med tilfredshet forslaget om å styrke samarbeidet på helseområdet. Det gjelder prosjekt om utprøving av nye behandlingsmetoder og legemiddel samt økt samarbeid innen høyspesialisert medisin og forskning. Komiteen legger til grunn at initiativet følges opp fra norsk side. Grønn vekst er et annet viktig område de nordiske ministrene har engasjert seg i.

Komiteen har merket seg at samarbeidsministrene har vedtatt å avsette midler til et eget prioriteringsbudsjett. Frie midler til aktuelle oppgaver man ønsker å prioritere er i og for seg en god idé. Komiteen forutsetter imidlertid at parlamentarikerne også gis innflytelse på bruken av disse midlene. Midler som «trekkes ut av det ordinære budsjett» må på samme måte som det øvrige budsjettet, undergis vurdering fra parlamentarikersiden.

Komiteen vil understreke viktigheten av fortgang i arbeidet med nedbygging av grensehindre og sikring av at ikke nye oppstår. Grensehinderdebatten i de fem nordiske lands parlamenter i april i år underbygget inntrykket av sterkt engasjement på tvers av landegrensene.

Komiteenregistrerer at regjeringen har kommentert hvert enkelt av de åtte forslagene som ble oversendt etter stortingsdebatten.

Komiteen ser det ikke hensiktsmessig å kommentere hver enkelt tilbakemelding, men går ut fra at medlemmer av Stortingets delegasjon til Nordisk råd vil forfølge saken videre. Komiteen forutsetter imidlertid at regjeringen sikrer at forholdene legges til rette for at representantene for Grensehinderforum får lett tilgang og gis all mulig støtte når de henvender seg til aktuelle departement.