Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Meld.
St. 25 (201 1–2012) om fiskeriavtalene Norge har inngått med andre
land i 2012 og fiske etter avtalene i 2010 og 2011 m.m.
Komiteen viser til at dette er
en årlig melding fra Fiskeri- og kystdepartementet som legges frem
for Stortinget og som gir nyttig informasjon om fiskeripolitikken.
Komiteen er kjent med at fiskeriavtalene
bygger på et langsiktig forvaltningssamarbeid som gir grunnlag for
at vi i dag kan høste fra sterke fiskebestander og drive lønnsom
næringsaktivitet i havområdene våre. 90 pst. av den norske fangsten
kommer fra bestander som vi deler med andre. Komiteen ser
på internasjonalt samarbeid som avgjørende for en vellykket og bærekraftig
fiskeriforvaltning, og for nedkjemping av fiskerikriminalitet og
uregulert fiske.
Komiteen viser til at meldingen
omhandler kvoteavtalene for 2012, og norsk deltakelse i det flersidige
fiskerisamarbeid og regionale forvaltningsorganisasjoner. Det gis
videre informasjon om bestandsutregninger, rådgivning, tilstandsrapporter
og langsiktige forvaltningsplaner for de viktigste bestandene som
Norge deler med andre land. Meldingen omhandler også de kontrolltiltakene
som er iverksatt for å kontrollere norsk og utenlandsk fiske på
avtalte kvoter, i tillegg til kontrollsamarbeidet med andre land
og tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske.
Komiteen merker seg at i tråd
med de etablerte rammeavtalene gjennomfører norske myndigheter hvert
år forhandlinger med andre land og i internasjonale fiskeriforvaltningsorganisasjoner.
De viktigste bilaterale forhandlingene for 2012 er ført med Russland,
EU og Grønland. Det er i tillegg ført forhandlinger med EU, på vegne av
Danmark og Sverige, om fiske i Kattegat, og med EU, på vegne av
Sverige, om en avtale om svensk fiske i norsk økonomisk sone.
Komiteen ser det som positivt
at innenfor rammene av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen
har Norge og Russland de senere årene gradvis utvidet fiskerisamarbeidet til
nye områder. Gjennom dette samarbeidet er en rekke konkrete tiltak
satt i verk for å bedre kontrollen med ressursene både på sjø- og
landsiden. Et eksempel er at det er etablert rutiner for økt samarbeid
mellom kontrollmyndighetene i de to landene, inklusiv utveksling
av informasjon om fangst- og landingsdata, noe komiteen ser
som positivt.
Komiteen er tilfreds med at på
grunn av mange effektive tiltak er UUU-fisket i Barentshavet og Norskehavet
kraftig redusert de siste årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kampen mot fiskerikriminalitet er komplisert og involverer
både politi, påtalemyndighetene og kontrollmyndighetene. Som et
resultat av regjeringens nordområdesatsing og vektlegging av evne
til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse er bevilgningene
til Kystvakten økt betydelig de siste årene. Kystvaktens kapasitet
er forbedret som følge av moderniseringen, blant annet ved at de
nye fartøyene løser hele spennet av Kystvaktens oppgaver. Forslaget
til bevilgningsreduksjon for 2013 skyldes innsparing og reversering
av engangsbevilgning ifm. klassifisering av KV Senja. Flertallet er
tilfreds med at budsjettet til Kystvakten er videreført på samme
høye nivå og at det ikke legges opp til noen reduksjon i Kystvaktens
aktivitet når det gjelder seilingsnivå og evne til oppdragsløsning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det derfor er med forbauselse at man
i forbindelse med budsjettet for 2013 kan lese at regjeringen foreslår
et betydelig kutt i Kystvaktens budsjetter, noe som igjen vil kunne
medføre en nedgang i høyst nødvendige kontroller og overvåkning
av våre havområder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke viktigheten av
at ressurskontrollen knyttet til fiskeriressursene håndheves på
en mest mulig effektiv måte og at de ressurser som er nødvendig
for å få dette til, stilles til rådighet. I Norge er det Fiskeridirektoratet
som har ansvaret for denne jobben sammen med Kystvakten og salgslagene.
Det er viktig i denne forbindelse å ha et sterkt fokus på den jobben
Kystvakten her skal gjøre all den tid det er de som er ute og foretar
den faktiske overvåking og kontroll på feltene. Her kan man avdekke
fusk med fangstdagbøker, feil maskevidde, ulovlig utkast m.m. Norge
har et godt utviklet kontrollsystem der man gjør mye riktig fra
mange hold. Dette har også vært med på å sørge for en god ressursutnyttelse
og en positiv utvikling i mange fiskebestander.
Komiteen merker seg
at det ble holdt ekstraordinær 41. sesjon i Moskva 8.–10. februar
i 2012. Sesjonen gjaldt i hovedsak arbeidet med å harmonisere det
tekniske regelverket for fiske i Barentshavet og Norskehavet, inkludert spørsmålet
om fiskevernsonen ved Svalbard. Et annet tema var utkast av fisk,
hovedsakelig fordi Norge reserverte seg mot den utkastformuleringen
som ble skrevet på den 40. sesjonen. Bakgrunnen for reservasjonen
var at formuleringen ga store bevismessige utfordringer for kontroll
med fisket. Komiteen er tilfreds med det.
Komiteen registrerer at det de
senere årene har utviklet seg en situasjon der torskekvoten Norge tilbyr
EU har økt mens bestandene EU gir Norge som motytelse, minker. Dette
har ført til at Norge i 2012 har holdt tilbake over 14 000 tonn torsk.
Komiteen ser med bekymring på
at det ikke er oppnådd enighet med Island og Færøyene på forvaltningen
av makrell og registrerer at det også i 2012 er ført forhandlinger
uten at partene har nærmet seg nevneverdig. I tillegg registrerer komiteen at
i 2011 og 2012 fortsetter disse landene å fastsette makrellkvoter
utenfor det etablerte forvaltningsregimet. Komiteen vil vektlegge
betydningen av at man også innenfor dette området oppnår enighet
og beklager at Island og Færøyene fastsetter makrellkvoter utenfor
det etablerte forvaltningsregime, da dette kan true bestanden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har også merket seg at norske
og danske fiskerimyndigheter har valgt å utsette ikrafttredelsen
av den inngåtte avtalen med Norge om et utkastforbud i Skagerrak.
Dette er meget beklagelig all den tid dette ville kunne være et
gjennombrudd overfor EUs fiskerimyndigheter på sikt. Inngåelsen
av denne avtalen ble også markedsført på denne måten fra den norske
fiskeri- og kystministerens side. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det må legges et betydelig press på svenske
og danske fiskerimyndigheter for å implementere dette utkastforbudet.
Disse medlemmer mener at innen
dette er kommet på plass, bør hele avtalen settes på vent slik at
man har et press på seg for å komme til enighet.
Disse medlemmer mener det er
svært beklagelig at man ennå ikke har klart å komme frem til en
enighet mellom Norge og EU på den ene siden og Island og Færøyene
på den andre hva gjelder det totale uttaket av biomasse knyttet til
makrell. Den situasjon som her er oppstått som følge av at Island
og Færøyene nå krever en rett til å fiske betydelige mengder makrell
som de historisk sett ikke har krav på, gjør at situasjonen blir
svært uoversiktlig all den tid disse nå bare setter egne kvoter
som det ikke er tatt høyde for i fiskeriforvaltningen. Det er grunn
til å frykte at det betydelige overfisket som nå skjer på makrellbestanden
som følge av manglende avtaler, vil kunne medføre at det fremtidige
uttaket av biomasse vil bli redusert. Disse medlemmer er
kjent med at norske myndigheter har forsøkt å få til en enighet
med EU om et landingsforbud slik Norge har innført, uten å lykkes så
langt. Disse medlemmer vil be om at regjeringen intensiverer
sitt arbeid i så henseende og at man samtidig varsler om at det ikke
er aktuelt for Norge å gi etter i denne striden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke betydningen av internasjonal markedsadgang
for den eksportrettede norske sjømatnæringen. Disse medlemmer mener
Norge bør prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre
nasjoner, da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som
gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig forvaltning og
økonomi. Disse medlemmer er bekymret over de signaler
som kommer fra ledende personer i den rød-grønne regjeringen, knyttet
til bruk av reservasjonsretten i flere EØS-saker og tydelige signaler
om økt proteksjonisme. Disse medlemmer mener selvfølgelig
ikke at den såkalte vetoretten ikke skal benyttes, men mener det
er uheldig at det trues med vetorett i så mange saker. Disse medlemmer er
bekymret for at dette på sikt kan undergrave EØS-avtalen og forholdet
til EU. Det vil kunne ha konsekvenser når vi skal fremme våre interesser
overfor andre land, selv om vi handelsteknisk opererer innenfor
et regelbasert handelssystem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det ikke bør være slik
at markedsadgangen for en så stor næring, både nasjonalt og internasjonalt,
blir redusert til et tema for spesialister i Fiskeri- og kystdepartementet.
Vi trenger politisk lederskap og vilje til å være offensive i fiskeriforhandlinger.
Sjømat er, ved siden av olje, den næringen hvor Norge faktisk har
internasjonal gjennomslagskraft. Dette må utnyttes, blant annet
ved å komme tidlig inn og arbeide aktivt i prosesser i EU og i andre
internasjonale fora. Det må settes fokus også på bilaterale avtaler.
Disse medlemmer er bekymret for
utøvelsen av vår ressursforvaltning, fordi Kystvakten ofte har flere
skip på verksted enn i seiling. Regjeringens noe likegyldige innstilling
til hvor mange seilingsdøgn kystvakten bør ha, kan sende feil signaler
til andre nasjonaliteter med tanke på hvor høyt vi prioriterer ressurskontroll.
God ressurskontroll er en forutsetning for en forsvarlig forvaltning,
og dermed også for den langsiktige lønnsomheten i næringen. Derfor
er det viktig å styrke Kystvakten og signalisere viktigheten av deres
arbeid.
Disse medlemmer ønsker å få utredet
en endring i startdato for kvoteåret, dette fordi man slik oppnår
større fleksibilitet og tilpasning til markedets ønske om fersk
fisk året rundt. Et ønske om endringer i kvoteåret må vektlegges
i fiskeripolitiske forhandlinger med Norges internasjonale motparter.