Forslaget om en egen lov for Statens innkrevingssentral
er i stor grad en videreføring og presisering av gjeldende rett
som i utgangspunktet ikke vil medføre økonomiske og administrative
konsekvenser. Arbeidet hos Statens innkrevingssentral, oppdragsgivere
og andre brukere av regelverket antas imidlertid å kunne skje på
en enklere og mer effektiv måte som følge av at de alminnelige reglene
om SI samles i én lov. Den eksakte effekten er imidlertid vanskelig
å tallfeste.
På enkelte punkter inneholder lovforslaget materielle
endringer som vil kunne påvirke dekningen av utestående krav. Forslagene
om utvidet motregningsadgang og adgang til tvangsdekning i enkle
pengekrav antas å kunne effektivisere innkrevingen noe og dermed
også gi en noe bedre dekning. Det samme gjelder den foreslåtte bestemmelsen
om forsinkelsesrente for kravstyper der det ikke allerede finnes
regler om dette. Effektene av de enkelte forslagene er vanskelige
å tallfeste, men departementet legger til grunn at lovforslaget
samlet sett ikke har omfattende økonomiske konsekvenser.
Departementet antar videre at forslaget om at voldsofre
som er tilkjent erstatning i sivile saker skal kunne kreve innkrevingsbistand
fra Statens innkrevingssentral, ikke vil ha store økonomiske eller
administrative konsekvenser for det offentlige. De fleste erstatningskrav
som springer ut av straffbare handlinger blir fremmet i forbindelse
med straffesaken. De fleste skadelidte vil dessuten få dekket sine
krav gjennom voldsoffererstatningsordningen eller gjennom forsikringsordninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er
enig i at forslaget om egen lov om Statens innkrevingssentral i
stor grad er en videreføring og presisering av gjeldende rett som
ikke vil medføre vesentlig økonomiske og administrative konsekvenser.
Arbeidet vil kunne skje mer effektivt. Motregningsadgang og adgang
til tvangsdekning i enkle pengekrav kan effektivisere innkrevingen. Flertallet er
enig i departementets vurdering at samlet sett vil lovforslaget
ikke ha omfattende økonomiske konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre ønsker ikke en egen SI-lov, men tar omtalen til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader
og forslag i avsnitt 2.2.