I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 S (2010–2011) fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å selge statens aksjer i Secora AS eller fusjonere selskapet med en industriell aktør, jf. Innst. 374 S (2010–2011).

Utgangspunktet for at regjeringen ba om en slik fullmakt er at staten som eier har begrensede muligheter til å tilføre selskapet den industrielle kompetansen det har behov for. Det synes hensiktsmessig at selskapet bringes inn i et større miljø som kan bidra til en bedre utvikling. Staten har kun forretningsmessige mål med eierskapet, jf. Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap.

Samtidig med at det siden høsten 2011 er arbeidet med å selge selskapet, har selskapet levert svake økonomiske resultater. Dette skyldes blant annet operasjonelle utfordringer i 2011 og uforutsette forhold.

Den svake driftsutviklingen har ført til at selskapets likviditetssituasjon nå er vesentlig svekket. Likviditetssituasjonen er nå så svak at det er utfordrende å sikre videre drift innenfor forsvarlige rammer. Vesentlige positive likviditetsmessige bidrag fra selskapets drift synes lite sannsynlig på kort sikt. Likviditetsfremskrivninger indikerer at selskapet i løpet av noe tid kan komme til å overskride eksisterende lånerammer. Med mindre selskapet tilføres ny kapital vil det derfor være en betydelig risiko for at det i løpet av noe tid ikke kan innfri sine forpliktelser. Risikoen for konkurs vil da være betydelig.

På denne bakgrunnen foreslår regjeringen at det bevilges et treårig ansvarlig lån til Secora på 50 mill. kroner. Betingelsene for lånet settes på markedsmessige vilkår. Lånet gjøres konvertibelt. Hvorvidt lånet skal konverteres til egenkapital må vurderes innenfor lånets tidsramme. Gitt de ambisjonene regjeringen har med å finne nye eiere til selskapet er det regjeringens vurdering at det skal svært tungveiende grunner til for at lånet eventuelt skal konverteres til egenkapital.

Det er departementets vurdering at forslaget ikke vil være i strid med EØS-avtalens forbud mot tildeling av offentlig støtte. Departementets finansielle rådgiver vurderer at risikoen for betalingssvikt ikke er høyere enn at en privat eier av Secora i samme situasjon ville kunne ha valgt å yte et slikt lån på markedsmessige vilkår.

Lånet antas å sikre en forsvarlig ramme for videre drift, og vil være en forutsetning for å kunne lykkes med den pågående prosessen med å finne nye eiere til selskapet. Dersom lånet konverteres vil Stortinget bli informert på egnet måte.