Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og
Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet,
Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
vil vise til at det ikke tidligere har blitt foretatt en samlet
gjennomgang av det visuelle kunstfeltet i form av en egen melding
til Stortinget og mener meldingen er viktig for å løfte det visuelle
kunstfeltet i Norge. Videre er komiteen enig i at
på grunn av mangelen på eksisterende kunnskap er det viktig at det
i meldingen er gitt rom for en grundig kartlegging og kunstfaglig
beskrivelse av feltet som underlag for analysene. Komiteen viser
til at meldingen omfatter både visuell kunstarv som finnes i kunstmuseene,
støtte til dagens kunstproduksjon og kunstformidling, forskning
og kunnskapsdannelse.
Komiteen mener det er viktig
å sikre et tilbud av visuell kunst av høy kvalitet til flest mulig.
Videre mener komiteen det er viktig med økt oppmerksomhet,
økt publikumsoppslutning over hele landet, økt profesjonalisering
og styrking av det visuelle kunstfeltet. Komiteen mener
denne meldingen vil bidra til dette.
Komiteen vil vise til at kunstscenen
i Norge er et mangfold av kunstutrykk. Mange institusjoner og formidlingsarenaer
er spredt over hele landet. Komiteen mener det er
svært viktig med dette mangfoldet.
Komiteen mener det er viktig
at mange aktører har bidratt gjennom viktige innspill til stortingsmeldingen. Komiteen merker
seg at det har vært innspillskonferanser i Oslo, Tromsø og Bergen,
og at kunstnernettverket har spilt en aktiv rolle.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
at det skal satses på billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur. Flertallet viser
til at visningsarenaene skal styrkes, at stipendordningene styrkes
og at det skal satses på kunst i offentlige rom og mener dette er
viktige satsingsområder. Flertallet merker seg også at
det er laget en handlingsplan for den norske arkitekturpolitikken,
arkitektur.nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener meldingen i stor grad
bygger på et produksjonsperspektiv når det kommer til utformingen
av virkemiddelapparatet. Disse medlemmer mener det
er svært viktig for utviklingen av de enkelte kunstnerskap å tillegge
etterspørselsperspektivet større vekt. Disse medlemmer mener
Norge ikke har for få kunstnere, men at markedet i bred forstand
bør utvikles videre for å styrke de beste innenfor de respektive
genre. Disse medlemmer tenker da på det vanlige kommersielle
markedet, og de innkjøp som skjer til museer, gallerier, og utsmykkinger
i offentlig eller privat regi. Disse medlemmer vil
peke på at kunstneres inntekter ofte er lave, og at bedre muligheter
for betalte oppdrag og salg er nødvendig for å styrke så vel den
enkelte kunstner som kunstfeltet i sin alminnelighet. Disse
medlemmer mener i denne sammenheng det er grunn til å tillegge
betydningen av kunstkritikken, kuratorleddet og de private gallerienes
rolle større vekt, også når det gjelder innretningen av virkemiddelapparatet.
En styrking av etterspørselsperspektivet vil også bety en styrking
av formidlingen til publikum.
Disse medlemmer viser til Innst.
14 S (2012–2013) og Innst. 260 S (2011–2012) hvor disse medlemmers syn
på regjeringens overstyring av kulturlivet omtales. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen også i Meld. St. 23
(2011–2012) stiller detaljerte krav til alle virksomheter som mottar
statlig støtte. Disse medlemmer merker seg at de
myndighetspålagte kravene i stor grad omhandler selve kjernevirksomheten
til institusjonene, selve det kunstneriske virke og de kunstneriske
profilvalg. Disse medlemmer viser til kapittel 19.3 i
meldingen og omtalen av hvordan virksomheter og institusjoner forventes
å utvikle nye måter å arbeide på for å oppfylle regjeringens politikk. Disse medlemmer er
svært kritisk til at regjeringen gjennom tilskudds- og tildelingsbrevene
stiller krav til programmering, og likeledes at regjeringen stiller krav
om at politiske ambisjoner, som er satt av staten, skal inngå i
institusjonenes strategier på kort og lengre sikt. Disse
medlemmer mener kunst og kultur har en egenverdi og tar
avstand fra regjeringspartienes politiske tilnærming der kunst og
kultur i stor grad anses som et virkemiddel for å oppnå politiske mål
på en rekke andre samfunnsfelt. Disse medlemmer mener
regjeringens detaljstyring truer ytringsfriheten, virksomhetenes
autonomi og kunstens frie stilling i samfunnet.
Komiteen vil understreke betydningen
av at Outsider Art-kunstnere, utøvere som i en eller annen form
er mentalt syke, har intellektuelle vansker eller lærevansker og
som lever eller har levd på kanten av samfunnet, også må få mulighet
til å uttrykke seg gjennom kunstnerisk skapende og utøvende virksomhet.
I den forbindelse vil komiteen spesielt pekte på
Sør-Troms museum, Trastad samlinger og deres utmerkede arbeid for
Outsider Art.
Komiteen mener det er verdifullt
med det mangfoldet som er av kunstforeninger over hele landet. Mange
anerkjente kunstnere har debutert i en kunstforening, og foreningene
har en viktig posisjon og er et godt redskap for å nå ut til folk
flest.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at
det finnes kunstforeninger i alle landets fylker, og 14 av foreningene
har tilsatt intendant eller annet kunstfaglig personale, men flesteparten
driver på frivillig basis. Flertallet er kjent med
at det har vært en gradvis profesjonalisering og modernisering av
norske kunstforeninger, og at paraplyorganisasjonen Norske Kunstforeninger
har vært pådriver i denne utviklingen. Flertallet vil
vise til at Norske Kunstforeninger blant annet har tatt initiativ
til og samarbeider med Høgskolen i Telemark, avdeling Bø, om etablering
av utdanningstilbud i kunstformidling. Flertallet mener
dette er et godt initiativ og viser hvilken viktig pådriverrolle
paraplyorganisasjonen for landets 180 medlemsforeninger har.
Komiteen viser til at Birka har
som hovedmål å legge til rette for en levende og lønnsom kunst-
og håndverksnæring i Norge. Komiteen mener Birka fyller
en viktig funksjon som et nasjonalt senter for kunst og håndverk.
Komiteen mener at
det nye museumsbygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og
design på Vestbanen er en viktig offensiv satsing og vil bli et viktig
løft for det visuelle kunstfeltet. Komiteen vil vise
til at ved siden av det nye operabygget vil nybygget for Nasjonalmuseet
være blant de største kulturbyggprosjektene i norsk sammenheng noensinne. Komiteen viser
til at dette vil gi nye muligheter til å formidle et bredt spekter
visuell kunst. Komiteen viser videre til regjeringens
mål om at denne satsingen vil løfte det visuelle kunstfeltet på
samme måte som operahuset i Bjørvika har gjort for operakunsten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at regjeringen i lengre tid har gjort det klart at nytt nasjonalmuseum
skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, og omfatte Nasjonalgalleriet,
Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst. Debatten omkring
denne saken har vist at det er et stort engasjement for Nasjonalmuseet.
Meningene om hva som er den rette løsningen for Nasjonalgalleriets
samlinger i fremtiden er delte.
Disse medlemmer ser at den kanskje
viktigste kritikken som går igjen i anledning samlokalisering er
det demokratiske aspektet, eller snarere mangelen på sådant. Når
en vet at dette dreier seg om en museumssamlokalisering, som i utgangspunktet
skal være samlende og høste støtte hos dem som skal besøke utstillingene,
så viser kritikken med all tydelighet at her er folk misfornøyde
med både prosessen og løsningen. Mange er misfornøyde med flyttingen
i seg selv, og enda flere er misfornøyde med at regjeringen fatter
avgjørelser i lukkede rom uten noe som helst hensyn til offentlig
debatt, demokrati eller landets folkevalgte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
deler regjeringens mål om at hele landet skal ta del i Kulturløftet. Flertallet viser
til at meldingen rommer en rekke forslag til viktige tiltak for
å styrke feltet i årene som kommer. Flertallet viser
ellers til Kulturløftet hvor man systematisk arbeider med å utvikle
en politikk som bedrer kulturlivets totale rammevilkår.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er grunnleggende viktig
å styrke det visuelle feltet over hele landet. Dette flertallet mener
det er viktig at det i meldingen vurderes økt støtte til museer
med kunstsamlinger.
Dette flertallet mener videre
det er et viktig løft at regjeringen vil gi støtte til flere kunsthaller, kunstforeninger
og kunstnersentre på et kvalitativt grunnlag.
Komiteen vil vise
til at kunsthaller som visningsarena i liten grad har fått gjennomslag
i Norge til tross for at denne type visningsarena lenge har vært
viktig internasjonalt. Komiteen merker seg at dette
er i ferd med å endre seg, og er glad for at regjeringen ønsker
en sterkere støtte til flere kunsthaller.
Komiteen vil vise til at mange
kunstforeninger har som ambisjon å utvikle seg til kunsthaller, som
Tromsø Kunstforening, Oslo Kunstforening og Porsgrunn Kunstforening. Komiteen merker
seg også at det er planer om å opprette en kunsthall i Trondheim.
Komiteen vil vise til at kunsthaller
skiller seg fra kommersielle gallerier ved at de ikke produserer utstillinger
med tanke på fortjeneste. Komiteen merker seg at
det likevel hender at de selger arbeider fra sine utstillinger,
men visningsstedene drives som non-profit-institusjoner i betydningen
at fortjeneste ved eventuelt salg går direkte tilbake til utstillingsvirksomheten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
å styrke det visuelle feltet over hele landet. Flertallet merker
seg at kunsthøyskolene er en viktig aktør for å motvirke sentralisering.
Kunsthøyskolene har de senere årene utviklet seg til å bli viktige
bidragsytere på den samtidige kunstscenen. Dette gjelder ikke bare
den naturlige rollen som disse har som utdanningsinstitusjoner,
men også som arena for kunstnerisk aktivitet og samarbeid. Flertallet viser
til at skolene og satsingen på kulturskoler har vist seg å være
viktige regionalpolitiske kulturaktører ved at de motvirker sentralisering
av unge kunstnere og bidrar til økt kunstnerisk aktivitet i distriktene. Flertallet er
opptatt av at kulturskolene utvider sitt kulturtilbud til langt
flere fag enn musikk, og at visuelle kunstfag får en større plass
i kulturskoletilbudet i framtida. Flertallet mener
dette er svært viktig og er svært tilfreds med en slik utvikling.
Flertallet vil peke på Buen i
Mandal som et godt eksempel på hvordan man kan nå frem til nye grupper,
ved at galleri ligger samlokalisert med bibliotek, kulturskole og
kino. Flertallet mener dette gir unike muligheter
til å senke terskelen for å oppleve kunst og på den måten nå barn
fra alle sosiale lag, og mener at dette kan representere fremtidens
måte å utvikle nye visningsarenaer på.
Flertallet vil understreke at
det visuelle feltet trenger økt synlighet, og viser til regjeringens
forslag om å opprette flere stipend til kunstkritikere som et viktig
tiltak for å øke synligheten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker at det visuelle kunstfeltet
i Norge er avhengig av sterke regionale museer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de
regionale museene spiller en viktig rolle sammen med Nasjonalmuseet. Flertallet mener
det er behov for å styrke både innkjøpsmuligheter og kunstfaglig
aktivitet i de regionale museene, og flertallet er
positiv til signaler i meldingen om at driftstilskuddet til de regionale
museene med kunstsamlinger skal styrkes i årene som kommer. Flertallet mener
det er viktig å benytte kompetansen utenfor Oslo godt, og flertallet mener
prosjekter og tiltak i større grad bør vurderes lagt også til andre
miljøer utenfor Oslo og Nasjonalmuseet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å stimulere flere private
aktører til å bidra til utsmykninger i offentlige rom. Dette kan være
enkeltaktører eller det kan være grupperinger av næringsdrivende
som sammen forholder seg til et offentlig rom, eksempelvis et gaterom
eller plass. Disse medlemmer mener det er viktig
at slik utsmykning skjer under god kunstnerisk veiledning. Disse
medlemmer mener det ville være hensiktsmessig med en tilskuddsordning
der det offentlige bidraget øremerkes det kunstneriske konsulentoppdraget,
samt kunstnerisk kompetanse ved eventuell juryering. Tilskuddsordningen
kunne eksempelvis håndteres av Arts and business Norway.
Med dette som utgangspunkt fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning
for å stimulere private utsmykningsoppdrag i offentlige rom, rettet
inn mot den kunstneriske konsulentkompetansen i det enkelte prosjekt.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens
forslag om å opprette en arrangørstøtteordning for det visuelle
kunstfeltet under Norsk kulturfond. Denne ordningen vil være viktig
for de kunstnerstyrte arenaenes behov for virksomhetsstøtte og langsiktig
finansiering (både de etablerte og de som er i etableringsfasen),
for kunstfestivalene, for å styrke institusjonene over hele landet,
som i dag i økende grad søker Norsk kulturråd om støtte til program
og større formidlings- og samarbeidsprosjekter, og for internasjonale
samarbeidsprosjekter av ekstraordinær karakter i Norge.
Komiteen deler regjeringens
syn om behovet for en gjennomgang av dagens avtale om utstillingsvederlag. Komiteen mener
på linje med regjeringen at det er et behov for å synliggjøre de
reelle produksjonskostnadene ved utstillinger. Komiteen merker
seg at det har vært en økende profesjonalisering av kunstformidlingen
de siste førti årene, men ikke i alle ledd. Komiteen er
kjent med at det ikke har vært vanlig praksis blant billedkunstnere
og kunsthåndverkere å legge inn honorar som del av budsjettet i
søknader til Norsk kulturråd eller i utstillingssammenheng i institusjoner
med offentlig støtte. Komiteen mener det er viktig
at regjeringen vil ta grep for å synliggjøre at kunstnernes arbeidsinnsats er
en sentral del av kunstproduksjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringen med basis i en gjennomgang av dagens utstillingsvederlagsavtale
ved at man drøfter en mulig revisjon og utvidelse av denne med de
berørte kunstnerorganisasjonene. Flertallet støtter
også at det parallelt med gjennomgangen vurderes et pilotprosjekt
for å prøve ut en ordning med utstillingshonorar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at visuelle kunstnere skal honoreres for utstillingsoppdrag
i museer og visningssteder som mottar offentlig støtte. Dette bør være
vanlig praksis slik det er for utsmykkingsoppdrag. Disse
medlemmer mener at nye ordninger knyttet til utstillinger
vil være et viktig insentiv for å fremme aktivitet og produksjon
blant utøvende kunstnere, hvilket i neste omgang gir grunnlag for mer
publikumsaktivitet ved landets museer og visningssteder. Disse
medlemmer mener videre at en ny ordning for utstillingshonorar
også vil være viktig for å premiere publikumsorienterte kunstnere som
er opptatt av å formidle kunsten til allmennheten. Utstillingsvederlaget
bør også moderniseres gjennom å etablere større forutsigbarhet i
beregningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener ordningen med utstillingsvederlag for
kunstnere må utvikles videre med sikte på gode og forutsigbare ordninger
til bruk ved utstillinger i offentlige muséer. Disse medlemmer viser
her blant annet til den svenske MU-avtalen (avtalen om medverkans-
och utställningsersättning). Disse medlemmer noterer
seg regjeringens forslag om et pilotprosjekt, men mener man ut fra
dagens kunnskap kan gå et skritt videre og starte arbeidet med en konkret
plan for innfasing av ordningen med utstillingsvederlag ved offentlige
museer.
Disse medlemmer fremmer i tråd
med dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
med sikte på innfasing av vederlagsordninger for kunstnere til bruk
ved utstillinger ved offentlige museer.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen utrede muligheten
for å utvide statsgarantiordningen også til å gjelde lån mellom
institusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
regjeringen ta initiativ til en utredning om rettighets- og lisensspørsmålet
for å se nærmere på de kunstspesifikke behovene for økt digital
kunstformidling og tilgjengeliggjøring i en større sammenheng. Disse
medlemmer mener en avtale om digital tilgjengeliggjøring
på det visuelle kunstfeltet vil ha stor betydning både for formidling og
forskning.
Disse medlemmer ber regjeringen
komme tilbake med nærmere informasjon om fremdriften i dette viktige
arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
at stipendordningene kommer flere kunstnere til gode, og at ordningene
blir mer fleksible.
Flertallet støtter regjeringen
i å fase ut garanti-inntekter og etablere langsiktige arbeidsstipender. Flertallet merker
seg videre at ingen med garanti-inntekt i dag mister denne. Den
siste garanti-inntekten blir borte i 2039 når den yngste som har
en slik inntekt i dag, blir 67 år. Flertallet vil
vise til at omleggingen er i tråd med innspill fra et flertall av kunstnerorganisasjonene.
Regelverket vil bli utformet i dialog med kunstnerorganisasjonene
og Kulturrådet. Flertallet vil ellers vise til ny
stipendordning for seniorer og for etablerte kunstnere, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at ordningen med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere
har sin bakgrunn i en ordning som het «Statens kunstnerlønn», som
ble opprettet på 1860-tallet og som varte i hundre år. Ordningen
ble også kalt diktergasje, men det var ikke bare diktere som fikk
den. Ordningen ble avløst av «Statens æreslønn» på 1960-tallet.
Fra begynnelsen av 1980-tallet delte man også ut «Statens æresstipend».
Blant kunstnere som har fått statens kunstnerlønn, æreslønn og æresstipend
er Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Theodor Kittelsen, Johan Falkberget
og Herman Wildenvey, og i nyere tid Per Aabel. Ordningen fra 1960-tallet
ble revidert på 1970-tallet, og garantiinntekt slik vi kjenner den
i dag, ble innført fra 1977. Kunstnere mottar garantiinntekten inntil
de opphører med virksomheten eller fyller 67 år.
Disse medlemmer støtter utfasingen
av garantiinntekter, men mener det er feil tilnærming å erstatte
disse med nye ordninger. Disse medlemmer viser til
at profesjonelle kunstnere er yrkesutøvere, og at politikkutformingen
snarere bør ta sikte på å tilrettelegge for at disse skal greie
å leve av egne inntekter uavhengig av statlig subsidiering.
Komiteen støtter regjeringen
i omleggingen av ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Komiteen mener
at ordningen i dag er urettferdig, hvor noen utdanninger gir stipend når
man er ferdig, mens andre tilsvarende ikke gir det, hvor utenlandsstudenter
ikke får stipend, og at stipendet gis uavhengig av om man etablerer
kunstnerskap. Komiteen viser til at den gjennomførte omleggingen
vil føre til at stipend knyttes til etablering av kunstnerskap og
at det vil være søknadsbasert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at koordineringen av statens utstillingsstipend flyttes
fra Norsk kulturråd til paraplyorganisasjonen Kunstsentrene i Norge,
noe som også vil øke foreningens betydning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke er problematisk at kunstnerorganisasjonene har ansvar for
fordeling av stipend, men disse medlemmer kan ikke
se at det er en sammenheng mellom at kunstnerorganisasjonene står
for fordeling av stipend, og at eventuelt flere utdanner seg og
bor i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at punktet «om mulig å styrke pedagogikk som fag i kunstutdanningen»
hører til i en annen kontekst enn i stortingsmeldingen om visuell
kunst. Disse medlemmer mener kunstutdannelsen bør
være forbeholdt undervisning i kunstfag og ikke andre fagfelt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på verdien av kunnskapsoverføring
gjennom praktisk samarbeid. Assistenter, eller lærlinger, har lang
tradisjon innenfor kunsten. For unge nyutdannede kunstnere vil en assistentjobb
hos en eldre erfaren kunstner gi grunnlag for faglig kunnskapsoverføring,
nettverksbygging og rådgivning om hvordan bygge opp eget kunstnerskap. Disse
medlemmer viser til svenske ordninger på området og til
initiativer tatt av UKS med sikte på å få slike ordninger etablert. Disse
medlemmer mener det å jobbe frem en assistentkultur i norsk
kunstliv vil virke befordrende for hele feltet. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en assistent/lærling-ordning
med sikte på å gi etablerte kunstnere mulighet for å ansette nyutdannede
kunstnere som assistenter/lærlinger.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kunstmuseenes innkjøpsbudsjetter
jevnt over er ganske små. Disse medlemmer mener det
er viktig å styrke disse. Disse medlemmer mener dette
dels kan gjøres gjennom å styrke de offentlige tilskuddene, og dels
gjennom å arbeide systematisk for å styrke private bidrag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det her kunne være interessant
nærmere å få utredet ordninger med skatteinsentiver. I tillegg mener disse
medlemmer kunstinnkjøp er særlig egnet for gaveforsterkningsordninger.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en gaveforsterkningsordning
rettet mot de statlige kunstmuseenes ordninger for innkjøp.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at OCAs oppgave
er å bidra til at nålevende norske kunstnere styrkes i sitt internasjonale
arbeid. Disse medlemmer noterer seg at OCAs arbeid
orienterer seg relativt smalt genremessig, og at en god del kunstnere
i realiteten faller utenfor OCAs virkeområde. Disse medlemmer mener
det er riktig at OCA har en tydelig profil, men vil samtidig reise
spørsmålet om denne satsingen er et fyllestgjørende svar på hvordan
norske kunstnere på generelt grunnlag kan styrke sine internasjonale
lanseringsmuligheter. Disse medlemmer mener det i
lys av dette er nødvendig med en ny gjennomgang av OCAs, Norsk kulturråds
og Utenriksdepartementets samlede satsing.
Disse medlemmer mener det også
er grunn til å styrke det arbeidet private gallerister med «stall» gjør
for å bygge opp kunstnerskap også internasjonalt. Deltagelse på
internasjonale messer og enkle regelverk for transport av kunst
over landegrensene, er i denne sammenheng viktige forhold. Disse
medlemmer viser til at det i dag er relativt sett få gallerister
i Norge som har volum, erfaring og økonomisk bæreevne til å møte
det internasjonale kunstmarkedet. Som et ledd i arbeidet med å styrke
disse galleristene mener disse medlemmer regjeringen
bør utrede en tilskuddsordning med sikte på å gjøre terskelen lavere
for deltagelse på de viktigste internasjonale kunstmessene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede tilskuddsordninger
som vil styrke norske galleristers internasjonale arbeid, særlig
med henblikk på deltagelse ved de mest anerkjente internasjonale
kunstmessene.»