Vi viser til brev av 30. november 2012 fra Utenriks-
og forsvarskomiteen.
Vedlagt følger svar på de åtte spørsmålene stilt
i ovennevnte brev.
Det vises til Prop. 30 S. (2012-2013), kapittel 117,
post 75. Hvordan ser FMOs oppdaterte prognoser for utbetalinger
via EØS-finansieringsordningene for perioden 2009-2014 nå ut?
Norge, Island og Liechtenstein har under EØS-ordningene
(2009-2014) stilt 1 788,5 mill. euro til disposisjon for de 12 nyeste
EU-landene samt Hellas, Portugal og Spania. Norge står for om lag
97 pst. av midlene. Det legges til grunn at midlene vil bli utbetalt
til fremforhandlede program i mottakerlandene innen ordningenes
utløp, senest i 2017.
I Prop. 30 S (2012-2013) er bevilgningene for 2012
foreslått redusert med hhv. 300 mill. kroner under kap. 117, post
75 EØS-finansieringsordningen 2009-2014 og 300 mill. kroner under
kap. 117, post 76 Den norske finansieringsordningen. Utenriksdepartementet
forventer å utbetale om lag hhv. 180 mill. kroner og 135 mill. kroner
i inneværende år under kap. 117, postene 75 og 76. Differansen mellom bevilgningsforslagene
og forventede utbetalinger i 2012 dekkes av overførte bevilgninger
fra 2011. Det legges til grunn at reduksjonen i bevilgningene ikke vil
få konsekvenser for bevilgningsforslaget for 2013.
Det vises til Prop. 30 S. (2012-2013), kapittel 160,
post 70. Hvilke «organisasjonar som arbeider med å betre mekanismen
for fordeling i nokre sentrale land», vil prioriteres, og hvilke
konkrete prosjekter?
Når det gjelder korrupsjon og kapitalflyt, vil Utenriksdepartementet
øke støtten til det arbeidet Kirkens Nødhjelp gjør på dette feltet.
Utenriksdepartementet vil via Norad prioritere Redd Barna og Right
to Play når det gjelder barns utdanning i konfliktområder.
Det vises til Prop. 30 S. (2012-2013), kapittel 166,
post 73. Hvordan skiller finansieringsmekanismen for Verdensbankens
Karbonfond seg fra andre finansieringsmekanismer for regnskogbevaring
på en måte som nødvendiggjør behovet for unntak fra stortingsvedtak
av 8. november 1984? Er slikt unntak gitt tidligere, evt. når og
i hvilke sammenhenger?
Karbonfondet skiller seg fra andre finansieringsmekanismer
klima- og skogprosjektet benytter, ved at det er det eneste multilaterale
fondet som vil betale for oppnådde utslippsreduksjoner gjennom flerårige kjøpskontrakter.
Mekanismene for Brasil (Amazonasfondet i BNDES) og Guyana (REDD+
Investment Fund) mottar resultatbasert støtte fra Norge i henhold
til politiske intensjonsavtaler. Verdensbankens karbonfond vil derimot
utbetale resultatbasert støtte til skogland i henhold til juridisk
forpliktende kjøpsavtaler. For å inngå flerårige kontrakter må Verdensbanken
som fondsforvalter ha sikkerhet for at det foreligger midler. Verdensbanken
ønsker midler i fond for å gi maksimal sikkerhet.
Denne tilnærmingen er utarbeidet med grunnlag i
den samme filosofi Stortinget har lagt til grunn for klima- og skogprosjektet,
og som ligger til grunn for REDD+ under FNs klimakonvensjon: Dersom
utviklingsland skal forventes å foreta det grunnleggende utviklingsvalget
det er å redusere og etter hvert stoppe avskogingen, må de ha en
rimelig grad av forutsigbarhet for at rike land vil støtte dem i
dette arbeidet. Den mest hensiktsmessige måten å oppnå dette på
er gjensidige forpliktelser avklart på forhånd. Slik at både de
som produserer tjenesten (utviklingsland med skog) og de som kjøper
den (f. eks Norge og Karbonfondet) vet hva man har å forholde seg
til. Den politiske, juridisk uforpliktende, tilnærming Norge har
benyttet i partnerskapene med Brasil, Guyana og Indonesia er lite
egnet i en flernasjonal sammenheng som den Karbonfondet utgjør.
Karbonfondet er den mest relevante arenaen for å prøve ut tilnærminger
som vil kunne ligge til grunn for et resultatbasert REDD+-regime
under FNs klimakonvensjon.
Selv om midlene vil stå på konto inntil resultatet er
oppnådd, bidrar midlene i den perioden til at avskogingsreduserende
og utviklingsfremmende tiltak gjennomføres. Bidragene gir incentiver
til arbeidet skoglandene selv gjennomfører for å redusere avskogingen
og dermed kvalifisere for fremtidige resultatbaserte utbetalinger.
Midlene bidrar til å utløse tiltak og investeringer i betydelig
størrelsesorden i mottagerlandene.
Det er med andre ord nødvendig for Klima- og skoginitiativet
å kunne sette til side midler til framtidige resultatbaserte utbetalinger,
dersom reelle systemendringer i utviklingsland skal kunne oppnås. Dette
er igjen en forutsetning for å oppnå målet om gradvis å øke andelen
av budsjettet som går til etterskuddsvis betaling for verifiserte
utslippsreduksjoner gjennom flernasjonale finansieringsmekanismer.
Et slikt unntak som det her anmodes om, er ikke gitt
tidligere for klima- og skoginitiativet. I de bilaterale avtalene
er midlene ikke juridisk forpliktet.
Utenriksdepartementet er siden statsbudsjettet for
2006 gitt unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november
1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte:
1. Utbetalinger innenfor
ett budsjettår av norske medlemskapskontingenter, pliktige bidrag
og andre bidrag til internasjonale organisasjoner Norge er medlem
av, kan foretas i henhold til regelverket til den enkelte organisasjon.
2. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål
kan foretas en gang i året dersom avtaler om samfinansiering med
andre givere innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det.
Departementet bes om å forklare nærmere hvorfor
denne bevilgningen til Karbonfondet ikke kan skje på normal måte
i lys av omtalen gitt i proposisjonen, dvs. hvorfor må eget fullmaktsvedtak
til.
Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet
jobber proaktivt med sikte på å levere på Stortingets mål for klima-
og skogsatsningen, slik disse først ble formulert i St. prp. nr.
1 (2008-2009), og den strategi Stortinget har fastlagt der blant
annet etterskuddsvis betaling for verifiserte utslippsreduksjoner er
vektlagt. I forbindelse med behandlingen av klimameldinga våren
2012, ble disse føringene ytterligere styrket, og behovet for å
satse på flernasjonale mekanismer for betaling for verifiserte utslippsreduksjoner
fra skog i utviklingsland ble understreket.
Verdensbankens Karbonfond er per i dag den eneste
mekanismen som leverer på denne føringen. Karbonfondet skal utbetale
til skoglandene i tråd med oppnådde utslippsreduksjoner. De opptjente midlene
forbrukes deretter over flere år. Så snart styret vedtar at land
skal tas inn i porteføljen inngår Verdensbanken på vegne av fondet
en juridisk bindende intensjonsavtale med landet, som de må ha dekning for.
Utover forpliktelser som inngås med landene, krever Verdensbanken
at det til enhver tid er nok midler på konto til å dekke totale
forventede utbetalinger.
En forutsetning for forsert fremdrift og hevet
ambisjonsnivå har vært donorlandenes vilje til å forplikte og utbetale
midler i en størrelsesorden som gjør flere og større satsninger
mulig.
Denne tilnærmingen innebærer fondsoppbygging.
Stortinget skal normalt ikke bevilge midler som fører til likviditetsoppbygging.
Formålet om å bygge opp et flernasjonalt fond gjør det derfor nødvendig
å innhente unntak fra Stortingets vedtak av 8. november 1984 om
utbetalinger av tilskudd.
Det opplyses i Prop. 30 S at, sitat «Verdsbanken har
no spurt Noreg om overføring av midlar til Karbonfondet. Verdsbanken
ber om ei overføring av eit tilskot på 300 mill. kroner som det
alt er gjort avtale om.» Departementet bes om å opplyse følgende:
a) Var Verdensbankens
forespørsel om å overføre midler til Karbonfondet i høst noe som
bare gikk til Norge eller var den ledd i en bredere forespørsel
som også blitt sendt til andre land – i så fall hvilke land?
b) Hvilke andre land har eventuelt svart
positivt på en slik forespørsel om å overføre midler til Karbonfondet
og hvilke beløp er i så fall overført i høst?
c) Er Verdensbanken fra norsk side blitt
anmodet om å forespørre om den aktuelle pengeoverføringen på 300
millioner kroner?
5 a) Verdensbanken har konsekvent bedt fondsinvestorene
om å innbetale maksimalt i henhold til de juridiske avtalene. Så
langt har alle land unntatt Norge og Tyskland betalt inn alle avtalefestede
midler. Tyskland har inngått en kontrakt som går over flere år,
og betaler inn i henhold til avtalt tidsramme. De er nå blitt bedt
om å betale inn 2012-delen av sin avtale.
Norges avtale med Verdensbanken var bevisst formulert
med fleksibilitet ift. innbetalinger, da det kunne være hensiktsmessig
å vurdere dette i lys av framdriften i fondet og likviditeten i
klima- og skoginitiativet. Av strategiske hensyn ønsker
Norge imidlertid samtidig at fondet er av en betydelig størrelse så
tidlig som mulig, for å framstå som et relevant incitament for skoglandene
i forberedelsesfasen.
Fondet inkluderer også to private selskaper
(BP og Caisse des Dépots Climat) og en miljøorganisasjon (The Nature
Conservancy), som har utstedt gjeldsbrev til Karbonfondet. Dette
er ikke innført som praksis for landene i fondet, som i stedet innbetaler
midlene.
5 b) Alle land (med unntak av Norge og Tyskland)
har betalt inn som anmodet om. Tyskland er blitt forespurt om å
innbetale ytterligere EUR 5 mill. (USD 6,5 mill. i tabellen) i 2012,
i henhold til deres avtale. Følgende beløp er avtaleforpliktet:
[Bilde:59138-157-fig1.eps][Figur:]
(Verdensbankens «budsjettår» (FY) går fra juli
til juni. FY 2013 går fra juli 2012 til juni 2013.)
Verdensbanken melder om at alle beløp i tabellen unntatt
USD 54 mill. (300 mill. kroner) fra Norge (FY13) og USD 6,5 mill.
(FY13) + USD 19,5 mill. (FY14-15) er innbetalt.
Verdensbanken melder om at følgende beløp er mottatt i kalenderåret
2012 (per 30/11):
Investor | Dato | Beløp (USD) |
USA | 28.september | 4.000.000 |
Australia | 24.juni | 5.630.423 |
Tyskland | 7.mai | 2.604.400 |
Canada | 16.april | 5.015.045 |
Tyskland | 4.januar | 12.839.000 |
Totalt | | 30.115.894 |
5 c) Verdensbanken er blitt anmodet om å forespørre
Norge om en større overføring. Bakgrunnen for dette er at det gjennom
dialogen med Verdensbanken er blitt klart for Norge at et økt bidrag
vil kunne gjøre fondet istand til å inngå flere forpliktende avtaler.
Hvor store overføringer har Verdensbankens karbonfond
til nå mottatt fra giverland og hvor mye er gitt fra det enkelte
land? I denne forbindelse ønskes også hvilke beløp de enkelte land
har overført i år.
Se tabell over.
Hvor store ressurser regner karbonfondet med
å ha stående inne, tilgjengelig til senere bruk, ved utgangen av
dette året, sammenlignet med tidligere år?
Verdensbanken har pr. 30. november ca. USD 141
mill. på konto (USD 126 mill. på konto og USD 15 mill. i gjeldsbrev
til privat sektor), og regner med å ha ytterligere USD 6,5 mill.
fra Tyskland og minst USD 54 mill. (300 mill. kroner) til fra Norge. 31.6.2012
stod det USD 122 mill. på konto. Året før, 31.6.2011 stod det USD
86 mill. på konto (se oversikt under).
FY09-FY11 Financial Statement for the Carbon Fund (dvs.
juli 2008-juni 2011)
Item | Amount (in $ thousands) |
Beginning Balance | |
Donor Contributions FY09-FY11 | 101,337 |
less Promissory Note balances | (15,000) |
Investment Income FY09-FY11 | 602 |
Total Receipts FY09-FY11 | 86,939 |
Cash Disbursements FY09-FY11 | 549 |
Fund Balance | 86,390 |
FY12 Financial Statement for the Carbon (juli 2011-juni
2012)
Item | Amount (in $ thousands) |
Beginning Balance | 86,390 |
Donor Contributions | 36,912 |
Investment Income | 520 |
Total Receipts | 37,432 |
Cash Disbursements | 1,539 |
Fund Balance | 122,283 |
Hvor store utbetalinger er gått fra Karbonfondet siden
oppstarten av fondet og hvordan fordeler utbetalingene seg på mottakerland
og år?
Karbonfondet har ennå ikke inngått kjøpsavtaler med
skogland. Costa Rica er første land i porteføljen, men er ennå i
forberedelsesfasen. Ingen utbetalinger er derfor gjort til land.
Fondet har bokført USD 2,1 mill. i perioden FY 2010-12, dvs. før
juni 2012. Antatte kostnader i FY2013 er ytterligere USD 2,1 mill., dvs.
at man i juni 2013 forventer at totale kostnader har vært USD 4,2
mill. (pga. Verdensbankens budsjettår foreligger ikke anslag for
kostnadene i kalenderåret 2012.)