VEDLEGG

Brev fra energi- og miljøkomiteen v/komitéleder til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 27. november 2012

Stortingsmelding om oppfølging av anmodningsvedtak

Energi- og miljøkomiteen viser til henvendelse fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 4 (2012-2013) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2011-2012.

Energi- og miljøkomiteen viser til de aktuelle vedtak under Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2011-2012, vedtak under Miljøverndepartementet:

• Vedtakene nr. 561 – 573, dvs. i alt 8 vedtak fra juni 2012 og 1 vedtak fra august 2012.

Komiteen viser til at vedtakene er inntatt og omtalt i St.prp. 1 (2012-2013) Miljøverndepartementet. Komiteen viser i tillegg til at disse anmodningsvedtakene gjelder fram til utgangen av 2012, dvs. til 31.12.2012.

Vedtak nr. 562, 11. juni 2012:

Anmodningsvedtak nr. 562, 11. juni 2012 lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av mulighetene for å utvikle en verdikjede for CO2 i Norge, der fanget CO2 kan brukes til kommersielle formål.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i Prop. 1 S (2012-2013) Olje- og energidepartementet er det i eget vedlegg gitt en utførlig gjennomgang av tidligere utredninger om mulighetene for å utvikle en verdikjede for CO2, pågående arbeid om det samme, samt aktiviteter og virkemidler som medvirker til å utvikle verdikjeder for CO2 i Norge. Blant annet vises det til at Gassnova i CCS Mulighetsstudien vil utrede mulighetene for å etablere en verdikjede for langtidslagring av CO2 med utgangspunkt i eksisterende og mulige framtidige utslippskilder i Norge. Mulighetene for å etablere verdikjede med økt oljeutvinning vil bli vurdert i dette arbeidet der det er aktuelt. Videre vises til at Oljedirektoratet, OD, i 2012 avslutter en screeningstudie for mulig bruk av CO2 til økt utvinning for et stort antall felt, og at det i 2013 er behov for å se nærmere på potensial, kostnader og lønnsomhet for noen felt. I gjennomgangen vises det også til at regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere det negative gapet identifisert i tidligere studie, ved å redusere kostnader og risiko gjennom økt satsing på forskning, utvikling og demonstrasjon.

Flertallet mener dette besvarer anmodningsvedtaket, og anmodningsvedtak nr. 562 kan derfor anses som innfridd av regjeringen. Flertallet kan ikke se at det er behov for å igangsette ytterligere studier av verdikjeder for CO2 nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler at:

«Det vil gjøres rede for oppfølgingen av vedtaket i Prop 1 S (2012-2013) for Olje- og energidepartementet».

Disse medlemmer kan ikke se at omtalen av dette temaet i Prop 1 S (2012-2013) for Olje- og energidepartementet besvarer anmodningsvedtaket. Omtalen av en verdikjede for CO2 i Norge i budsjettproposisjonen begrenser seg kun til generell omtale av CO2 i forbindelse med de aktuelle budsjettpostene, og kun på helt generelt grunnlag viser til mulighetene for en verdikjede for CO2 i Norge, bl.a. ved å vise til Oljedirektoratets pågående screeningsstudie.

Dette besvarer etter disse medlemmers mening ikke anmodningsvedtaket, og anmodningsvedtak nr. 562 kan derfor ikke anses som innfridd av regjeringen.

Vedtak nr. 563, 11. juni 2012:

Anmodningsvedtak nr. 563, 11. juni 2012 lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen lenge har hatt en langsiktig politikk for å utfase oljefyring. Det har inngått som et sentralt element i avtalen med Enova. Det vises til Enovas ulike støtteordninger som stimulerer til konvertering fra el, olje og naturgass til fornybar varme. Enova vurderer kontinuerlig utformingen av støtteordningene. Samtidig er det innført forbud mot installering av oljekjel for fossilt brensel til grunnlast i nye bygg gjennom tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Det er både svovelavgift, CO2-avgift og grunnavgift på fyringsoljer.

Flertallet legger til grunn at forbudet mot fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020 blir gjennomført etter at nødvendige utredninger er gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler at:

«Utformingen av et forbud og eventuelt behovet for unntak vil bli utredet nærmere, og et forslag vil bli sendt på offentlig høring. Miljøverndepartementet vil ta initiativ til et samarbeid mellom berørte departementer om nødvendige utredninger. Den delen av vedtaket som går på støtteordninger er fulgt opp gjennom ny avtale med Enova, som ble inngått 28. juni 2012. I avtalens punkt 9 står det: «Fondsmidlene kan finansiere en særskilt ordning for konvertering av fossile energibærere i husholdninger og til grunnlast»».

Disse medlemmer har forståelse for at et lovarbeid vil kreve noe tid, og at det er behov for utredninger. Lovforbudet vil også først tre i kraft om noen år.

Når det gjelder støtteordninger kan disse medlemmer ikke se at regjeringen har innfridd anmodningsvedtaket. Slike støtteordninger skal i henhold til anmodningsvedtaket være på plass allerede fra 2013. Et punkt i avtalen med Enova om at fondsmidlene som Enova forvalter kan finansiere en særskilt ordning for konvertering av fossile energibærere og til grunnlast er en altfor svak formulering til at anmodningsvedtaket, kan sies å være innfridd på dette punktet. Innføring av støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode var en forutsetning for vedtaket om forbudet mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg fra 2020. Dette krever etter disse medlemmers mening en eksplisitt opprettelse av en slik støtteordning, og ikke bare en formulering om at Enovas fondsmidler kan benyttes til å finansiere denne. Anmodningsvedtak nr. 562 kan derfor ikke anses som innfridd av regjeringen.

Vedtak nr. 564, 11. juni 2012:

Komiteen viser til Prop. 33 S (2012-2013) Endringar i statsbudsjettet 2012 under Olje- og energidepartementet, kap. 5 «Mål om energieffektivisering i bygninger». Proposisjonen ble lagt fram av Regjeringen fredag 23. nov. 2012.

Vedtak nr. 565, 11. juni 2012:

Anmodningsvedtak nr. 565, 11. juni 2012 lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at anmodningsvedtaket ikke hadde en konkret frist for oppfølging. Flertallet legger til grunn at Regjeringen har til hensikt å imøtekomme anmodningsvedtaket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler at:

«Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2013-2014) for Olje- og energidepartementet».

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen ikke har til hensikt å innfri anmodningsvedtak nr. 565 før i Prop. 1 S (2013-2014), som kommer høsten 2013. Anmodningsvedtak nr. 565 er derfor ennå ikke innfridd av regjeringen.

Vedtak nr. 570, 11. juni 2012:

Anmodningsvedtak nr. 570, 11. juni 2012 lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen i de kommende statsbudsjett øke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at anmodningsvedtaket ikke er tidfestet. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 innebærer derfor ikke et brudd med anmodningsvedtaket. Flertalletunderstreker at etablering av FME-sentrene er en viktig del av den samlede forskningsinnsatsen for å utvikle miljøvennlig produksjon og bruk av energi. Flertalletimøteser at regjeringen videreutvikler og styrker FME-ordningen i de årlige statsbudsjettene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler at:

«Regjeringen vil komme tilbake til dette ved behandlingen av de årlige statsbudsjettene.»

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i det første av de kommende statsbudsjett etter at anmodningsvedtaket ble fattet 11. juni 2012, ikke har fulgt opp dette vedtaket, men kun velger å skyve det foran seg til kommende budsjett. Dette er et direkte brudd på vedtaket. Anmodningsvedtak nr. 570 er derfor ikke innfridd av regjeringen.

Vedtak nr. 571, 11. juni 2012:

Anmodningsvedtak nr. 571, 11. juni 2012 lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen evaluere det beregningsrelevante forbruket for elsertifikatordningen».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det ikke er satt frist for oppfølgingen av anmodningsvedtaket, men legger til grunn at det blir fulgt opp så fort som mulig.

Flertallet viser til at det kan være aktuelt å gjøre justeringer etter at det er foretatt en evaluering av beregningsrelevant forbruk. I henhold til avtalen med Sverige om et felles marked for elsertifikater skal justeringer eller endringer i en parts lovgivning om elsertifikatplikt og -kvoter fortrinnsvis gjøres ved kontrollstasjoner, jf. Prop. 5 S (2011-2012) artikkel 6 nr. 3. I henhold til traktaten skal den første kontrollstasjonen finne sted innen utgangen av 2015.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler at:

«Vedtaket vil bli fulgt opp i den første kontrollstasjonen under elsertifikatordningen, som skal finne sted senest innen utgangen av 2015.»

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen ikke har til hensikt å innfri anmodningsvedtak nr. 571 før i første kontrollstasjonen under elsertifikatordningen, senest innen utgangen av 2015. Anmodningsvedtak nr. 571 er derfor ennå ikke innfridd av regjeringen.

Vedtak nr. 572, 11. juni 2012:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at anmodningsvedtak nr. 572, 11. juni 2012 lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen vurdere potensialet for å redusere klimagassutslippene i Norge ved bruk av IKT.»

Disse medlemmer har merket seg at Miljøverndepartementet i brev 22. august 2012, gjengitt i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet, uttaler at:

«Regjeringen planlegger å legge frem en stortingsmelding om vekst og verdiskaping med IKT – «Digital Agenda for Norge» - i løpet av stortingsåret 2012/2013. Stortingsmeldingen vil blant annet se på samfunnsutfordringer hvor IKT vil spille en viktig rolle framover, og bruk av IKT for å redusere utslipp av klimagasser er et slikt område.»

Disse medlemmer imøteser denne stortingsmeldingen. Anmodningsvedtak nr. 572 er derfor ennå ikke innfridd av regjeringen.

Vedtak nr. 639, 15. juni 2011:

Anmodningsvedtak nr. 639, 15. juni 2011, som lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 foreta en gjennomgang av friluftsloven og andre tilstøtende lover og regelverk med formål å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer i norsk natur og åpne naturen for nye brukergrupper innenfor økologisk bærekraftige rammer».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er gjennomført en gjennomgang av ferdselsrestriksjoner på nye friluftsformer i friluftsloven og andre tilstøtende lover. Gjennomgangen viser at det finnes en rekke ulike ferdselsrestriksjoner hjemlet i ulikt lovverk som i større eller mindre grad kan innebære restriksjoner på nye friluftsformer. Eksempelvis finnes det forbud mot kiting og padling på vann brukt til drikkevannskilder, forbud mot dykking og bruk av seilbrett i mange havner og farleder, forbud mot fallskjermhopping i visse fjellområder mv.

Flertallet viser til at gjennomgangen - på bakgrunn av debatten i Stortinget forut for anmodningsvedaket - primært har vurdert de ferdselsrestriksjonene som sorterer under Miljøverndepartementets ansvarsområde, og som er hjemlet i friluftsloven og naturmangfoldloven. Gjennomgangen viser at det i liten grad eksisterer restriksjoner på nye friluftsformer hjemlet i friluftsloven. De restriksjonene som finnes er fastsatt lokalt av enkelte kommuner for å hensynta andre brukere, og da særlig andre friluftsutøvere som ferdes til fots eller på ski. Disse restriksjonene synes for det første godt begrunnet, og for det annet tilligger det kommunene å vurdere nødvendigheten av disse. Gjennomgangen har videre sett på ferdselsrestriksjonene rettet mot nye friluftsformer i verneområdene, med sikte på fjerning av eventuelle unødige restriksjoner. Gjennomgangen har i første rekke vurdert om restriksjonene som gjelder er faglig godt begrunnet, slik at det kan tas stilling til om restriksjonene er nødvendige. Gjennomgangen viser at restriksjonene i verneområdene i all hovedsak er godt begrunnet og nødvendige, men at det på enkelte områder kan være behov for ytterligere kunnskap for å kunne vurdere eventuelle endringer.

På bakgrunn av dette har Regjeringen i 2012 finansiert oppstart av et forskningsprosjekt knyttet til effekt av forstyrrelser av ferdsel for fugleliv knyttet til Lista- og Jærstrendene. Slike forskningsprosjekter må nødvendigvis gå over flere sesonger før det kan konkluderes. Etter flertallets syn vil det være naturlig å avvente ny kunnskapsinnhenting før eventuelle endringer vurderes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljøverndepartementet i brev av 18. august 2011 uttaler:

«Miljøverndepartementet vil igangsette et arbeid med en gjennomgang av friluftsloven og andre tilstøtende regelverk for å klargjøre hvilke restriksjoner som gjelder for nye friluftsformer. Gjennomgangen vil bli lagt frem for Stortinget i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet».

Disse medlemmer viser til hva Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte angående dette vedtaket i Innst. 84 S (2011-2012):

«Komiteen har merket seg at anmodningen gjelder statsbudsjettet for 2013 og noterer vedtaket til observasjon i påvente av fremleggelsen av budsjettet høsten 2012».

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2012-2013) fra Miljøverndepartementet kapittel 5, hvor det står at departementet i tråd med Stortingets føringar i Innst. 84 S (2011-2012) har gjort greie for arbeidet i Del III, omtale av resultatområde 5 Storslått fjellandskap.

Disse medlemmer kan ikke se at regjeringens omtale av nye friluftsformer under resultatområde 5 Storslått fjellandskap besvarer Stortingets anmodningsvedtak. Omtalen er en redegjørelse for hvilke avgrensninger som er knyttet til Friluftsloven generelt, samt restriksjoner som følger med vern av områder etter naturmangfoldloven. I omtalen gjentas flere av de eksemplene på restriksjoner som Stortinget pekte på i Innst. 84 S (2011-2012), og som Stortinget i anmodningsvedtaket bad regjeringen om foreta en gjennomgang av regelverket med formål å fjerne.

Disse medlemmer viser til at regjeringen utkvitterer anmodningsvedtaket på følgende måte:

«Ferdslerestriksjonane som gjeld i enkelte verneområde har skapt debatt, og på bakgrunn av oppmodingsvedtaket frå Stortinget har Miljøverndepartementet gått nærare gjennom restriksjonane på nye friluftsformer i verneområda. Siktemålet har vore å kartleggje kva kunnskap ein har om ulike ferdselsformer sin påverknad på verneverdiane, og om det er behov for meir kunnskap før ein eventuelt kan vurdere endringar i restriksjonsnivå. Gjennomgangen viser at restriksjonane i verneområda i all hovudsak er godt grunngitte, men at det kan vere behov for å innhente ytterlegare kunnskap knytt til visse område og ferdselsformer for å kunne vurdere restriksjonsnivået nærare […] Departementet vil òg vurdere å sjå på tiltak for betre skilting som gjer tydeleg og grunngir dei aktuelle ferdselsforboda i verneområda, og som kan rettleie utøvarar av friluftsliv».

Disse medlemmer konstaterer at Miljøverndepartementet på denne måten velger å se bort fra Stortingets anmodning om å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer, og i stedet setter i gang et arbeid for å klargjøre hvilke restriksjoner som gjelder og forsterke disse med tiltak for bedre skilting.