Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen av
7. februar med tilleggsspørsmål til departementets svarbrev av 24. januar
2013 og Prop. 47 L (2012-2013) Midlertidig lov om overføring av foreldreskap
for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv.
Haagkonferansen for internasjonal privatrett
er en internasjonal mellomstatlig organisasjon. Norge er medlem
av Haagkonferansen, sammen med 71 andre stater. Det er Haagkonferansen som
har vedtatt Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale
adopsjoner, og som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen.
Haagkonferansen arrangerer jevnlig møter med en spesialkommisjon
som har som formål å gjennomgå anvendelsen av konvensjonen i praksis.
Haagkonferansen har således særlig kompetanse på området, og Haagkonferansens
uttalelser må tillegges stor vekt.
I Haagkonferansens "Conclusions and Recommendations
and Report of the Special Commission of June 2010" er det uttalt
at konvensjonen ikke er anvendelig i saker om surrogati. Dette innebærer
at konvensjonen ikke kan løse de rettslige spørsmål som oppstår
når et barn er født av surrogatmor i utlandet. Konvensjonen gjelder kun
saker om internasjonale adopsjoner. Konvensjonen skal sikre at internasjonale
adopsjoner skjer til barnets beste med respekt for barnets grunnleggende
rettigheter og sikre at bortføring og handel med barn ikke skjer.
Jeg legger til grunn at de generelle menneskerettighetene
nedfelt i menneskerettskonvensjonene, herunder vern mot menneskehandel,
selvfølgelig gjelder for barn født ved surrogati.
Foreldreansvaret etter norsk rett er omtalt
og beskrevet i etatsbrevet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
til Bufetat, NAV og Skatteetaten 9. oktober 2011, sist oppdatert 26. november
2012. Norsk rett har regler om etablering av farskap, morskap, medmorskap
og adopsjon, og særskilte regler for etablering av foreldreansvar.
Utgangspunktet i norsk rett er at utenlandske avgjørelser
ikke anerkjennes her i landet med mindre det er særskilt hjemmel
for det, jf. tvisteloven § 19-16. Det foreligger ikke særskilt hjemmel
i barneloven for anerkjennelse av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar. Dette
betyr at foreldreansvaret som hovedregel må etableres etter norsk
rett i saker der barnet er født av surrogatmor i utlandet. Når barnet
er født av ugifte foreldre, følger det av barneloven § 35 at mor
har foreldreansvar alene såfremt foreldrene ikke bor sammen ved
barnets fødsel. Dette vil også gjelde når barnet er født av en surrogatmor,
ettersom hun etter norsk rett anses som mor til barnet, jf. barneloven
§ 2. Foreldrene kan i slike tilfeller avtale at de skal ha foreldreansvar sammen
eller at far skal ha det alene. Etter norsk rett kan foreldreansvar
fraskrives før barnets fødsel, men rettsvirkningen inntrer først
fra barnets fødsel. Det stilles ikke formkrav til avtalen utover
at den må være skriftlig Avtale om foreldreansvar må meldes til
folkeregistermyndigheten for å være gyldig, jf. barneloven § 39.
Folkeregistermyndigheten har til oppgave å registrere
foreldreansvar, og må i den forbindelse ta stilling til hvilken
dokumentasjon som må framlegges av parten (e). Foreldreansvar kan
registreres i folkeregisteret såfremt farskapet/morskapet er avklart
etter norsk rett. I etatsbrevet nevnt ovenfor, side 9, har departementet
lagt følgende til grunn:
"( ... ) Dersom det foreligger et dokument om overføring
av "legal parentage", og andre dokumenter i saken (herunder surrogatikontrakten) som
underbygger at surrogatmor har fraskrevet seg alle rettigheter og
plikter overfor barnet, bør folkeregistermyndigheten normalt måtte
konkludere med at surrogatmor har fraskrevet seg foreldreansvaret
ved avtale."
I den midlertidige loven er det et vilkår at
surrogatmor må samtykke til overføring av foreldreskap dersom surrogatmor
har foreldreansvar for barnet. Denne bestemmelsen samsvarer med adopsjonsloven
§ 7 som bestemmer at foreldre med foreldreansvar skal samtykke til
adopsjon av barn under 18 år. Med begrepet "foreldreansvar" i forslaget
til midlertidig lov menes det foreldreansvar som er fastsatt etter
barnelovens regler.
Som nevnt ovenfor er det i norsk rett regler
om etablering av farskap, morskap og adopsjon, og særskilte regler
om etablering av foreldreansvar. Det juridiske farskapet og/eller
morskapet til et barn må være avklart før en avtale eller avgjørelse
om foreld-reansvar kan registreres i folkeregisteret.
Det er i norsk rett ikke gitt særskilte regler
om surrogati. Det betyr at de generelle reglene gjelder. Farskap
og/eller morskap etableres etter barneloven og kan overføres etter
adopsjonsloven. Det å få etablert farskap er også avgjørende for
å få avgjort en søknad om stebarnadopsjon. Det vises til Prop. 47
L (2012-2013), punkt 4 om gjeldende rett.
Registrering i folkeregisteret er ingen rettstiftende
handling, og gir i seg selv ingen rettsvirkninger. Det betyr at
barnet står uten juridisk tilknytning til sine omsorgspersoner der
morskap og/eller farskap til et barn er registrert i folkeregisteret
uten at det juridiske morskapet og/eller farskapet etter barneloven
eller adopsjonsloven er i orden. Dette kan ikke avhjelpes ved at
det for eksempel foreligger en avtale eller avgjørelse om foreldreansvar
som også er registrert i folkeregisteret. En feilregistrering i
folkeregisteret kan dermed ikke tre i stedet for eller "reparere"
et uriktig eller manglende fastsatt foreldreskap. Dette er bakgrunnen
for at feil i folkeregisteret må rettes, og for at det legges fram
et forslag til en midlertidig lov for å løse de "rettesakene" som
ikke kan løses etter gjeldende barnelov, adopsjonslov eller midlertidig
forskrift om farskap.
Departementet gir generell veiledning til publikum
om gjeldende rett på departementets ulike fag- og ansvarsområder,
og informasjon om hvor den enkelte kan henvende seg dersom det er
behov for ytterligere informasjon og veiledning. Departementet går
ikke inn i, eller gir konkrete råd i enkeltsaker. Dette gjelder
uavhengig av saksområde.
Når det gjelder surrogatiområdet spesielt, har
departementet vært varsom med å gi generell veiledning til publikum
idet surrogati/ eggdonasjon ikke er tillatt i Norge. Det legges
også til at en interdepartemental arbeidsgruppe nedsatt av departementet
19. mars 2010, leverte sin rapport 28. juni 2010 med anbefalinger
om håndtering av surrogatisaker, og departementet har etter dette
tidspunkt i flere sammenhenger frarådet bruk av surrogati.
Den midlertidige loven vil omfatte alle som
etter loven oppfyller vilkårene for å få overført foreldreskap,
og vil derved omfatte en større personkrets og flere saker enn bare
de såkalte "rettesakene", se brev av 24. januar 2013, svar på spørsmå12
og 3.