Vedlegg 6

Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 11. februar 2013

Prop. 47 L (2012-2013) Midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv. – svar på tilleggsspørsmål

Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen av 7. februar med tilleggsspørsmål til departementets svarbrev av 24. januar 2013 og Prop. 47 L (2012-2013) Midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv.

Spørsmål 1

Haagkonferansen for internasjonal privatrett er en internasjonal mellomstatlig organisasjon. Norge er medlem av Haagkonferansen, sammen med 71 andre stater. Det er Haagkonferansen som har vedtatt Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner, og som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen. Haagkonferansen arrangerer jevnlig møter med en spesialkommisjon som har som formål å gjennomgå anvendelsen av konvensjonen i praksis. Haagkonferansen har således særlig kompetanse på området, og Haagkonferansens uttalelser må tillegges stor vekt.

I Haagkonferansens "Conclusions and Recommendations and Report of the Special Commission of June 2010" er det uttalt at konvensjonen ikke er anvendelig i saker om surrogati. Dette innebærer at konvensjonen ikke kan løse de rettslige spørsmål som oppstår når et barn er født av surrogatmor i utlandet. Konvensjonen gjelder kun saker om internasjonale adopsjoner. Konvensjonen skal sikre at internasjonale adopsjoner skjer til barnets beste med respekt for barnets grunnleggende rettigheter og sikre at bortføring og handel med barn ikke skjer.

Jeg legger til grunn at de generelle menneskerettighetene nedfelt i menneskerettskonvensjonene, herunder vern mot menneskehandel, selvfølgelig gjelder for barn født ved surrogati.

Spørsmål 2

Foreldreansvaret etter norsk rett er omtalt og beskrevet i etatsbrevet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Bufetat, NAV og Skatteetaten 9. oktober 2011, sist oppdatert 26. november 2012. Norsk rett har regler om etablering av farskap, morskap, medmorskap og adopsjon, og særskilte regler for etablering av foreldreansvar.

Utgangspunktet i norsk rett er at utenlandske avgjørelser ikke anerkjennes her i landet med mindre det er særskilt hjemmel for det, jf. tvisteloven § 19-16. Det foreligger ikke særskilt hjemmel i barneloven for anerkjennelse av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar. Dette betyr at foreldreansvaret som hovedregel må etableres etter norsk rett i saker der barnet er født av surrogatmor i utlandet. Når barnet er født av ugifte foreldre, følger det av barneloven § 35 at mor har foreldreansvar alene såfremt foreldrene ikke bor sammen ved barnets fødsel. Dette vil også gjelde når barnet er født av en surrogatmor, ettersom hun etter norsk rett anses som mor til barnet, jf. barneloven § 2. Foreldrene kan i slike tilfeller avtale at de skal ha foreldreansvar sammen eller at far skal ha det alene. Etter norsk rett kan foreldreansvar fraskrives før barnets fødsel, men rettsvirkningen inntrer først fra barnets fødsel. Det stilles ikke formkrav til avtalen utover at den må være skriftlig Avtale om foreldreansvar må meldes til folkeregistermyndigheten for å være gyldig, jf. barneloven § 39.

Folkeregistermyndigheten har til oppgave å registrere foreldreansvar, og må i den forbindelse ta stilling til hvilken dokumentasjon som må framlegges av parten (e). Foreldreansvar kan registreres i folkeregisteret såfremt farskapet/morskapet er avklart etter norsk rett. I etatsbrevet nevnt ovenfor, side 9, har departementet lagt følgende til grunn:

"( ... ) Dersom det foreligger et dokument om overføring av "legal parentage", og andre dokumenter i saken (herunder surrogatikontrakten) som underbygger at surrogatmor har fraskrevet seg alle rettigheter og plikter overfor barnet, bør folkeregistermyndigheten normalt måtte konkludere med at surrogatmor har fraskrevet seg foreldreansvaret ved avtale."

I den midlertidige loven er det et vilkår at surrogatmor må samtykke til overføring av foreldreskap dersom surrogatmor har foreldreansvar for barnet. Denne bestemmelsen samsvarer med adopsjonsloven § 7 som bestemmer at foreldre med foreldreansvar skal samtykke til adopsjon av barn under 18 år. Med begrepet "foreldreansvar" i forslaget til midlertidig lov menes det foreldreansvar som er fastsatt etter barnelovens regler.

Spørsmål 3

Som nevnt ovenfor er det i norsk rett regler om etablering av farskap, morskap og adopsjon, og særskilte regler om etablering av foreldreansvar. Det juridiske farskapet og/eller morskapet til et barn må være avklart før en avtale eller avgjørelse om foreld-reansvar kan registreres i folkeregisteret.

Det er i norsk rett ikke gitt særskilte regler om surrogati. Det betyr at de generelle reglene gjelder. Farskap og/eller morskap etableres etter barneloven og kan overføres etter adopsjonsloven. Det å få etablert farskap er også avgjørende for å få avgjort en søknad om stebarnadopsjon. Det vises til Prop. 47 L (2012-2013), punkt 4 om gjeldende rett.

Registrering i folkeregisteret er ingen rettstiftende handling, og gir i seg selv ingen rettsvirkninger. Det betyr at barnet står uten juridisk tilknytning til sine omsorgspersoner der morskap og/eller farskap til et barn er registrert i folkeregisteret uten at det juridiske morskapet og/eller farskapet etter barneloven eller adopsjonsloven er i orden. Dette kan ikke avhjelpes ved at det for eksempel foreligger en avtale eller avgjørelse om foreldreansvar som også er registrert i folkeregisteret. En feilregistrering i folkeregisteret kan dermed ikke tre i stedet for eller "reparere" et uriktig eller manglende fastsatt foreldreskap. Dette er bakgrunnen for at feil i folkeregisteret må rettes, og for at det legges fram et forslag til en midlertidig lov for å løse de "rettesakene" som ikke kan løses etter gjeldende barnelov, adopsjonslov eller midlertidig forskrift om farskap.

Spørsmål 4

Departementet gir generell veiledning til publikum om gjeldende rett på departementets ulike fag- og ansvarsområder, og informasjon om hvor den enkelte kan henvende seg dersom det er behov for ytterligere informasjon og veiledning. Departementet går ikke inn i, eller gir konkrete råd i enkeltsaker. Dette gjelder uavhengig av saksområde.

Når det gjelder surrogatiområdet spesielt, har departementet vært varsom med å gi generell veiledning til publikum idet surrogati/ eggdonasjon ikke er tillatt i Norge. Det legges også til at en interdepartemental arbeidsgruppe nedsatt av departementet 19. mars 2010, leverte sin rapport 28. juni 2010 med anbefalinger om håndtering av surrogatisaker, og departementet har etter dette tidspunkt i flere sammenhenger frarådet bruk av surrogati.

Spørsmål 5

Den midlertidige loven vil omfatte alle som etter loven oppfyller vilkårene for å få overført foreldreskap, og vil derved omfatte en større personkrets og flere saker enn bare de såkalte "rettesakene", se brev av 24. januar 2013, svar på spørsmå12 og 3.