Jeg viser til brev fra Stortinget 14. desember 2012
om ovennevnte. Nedenfor følger Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
svar på spørsmålene fra komiteen.
1. Midlertidig forskrift
23. mai 2012 om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet og forslag
til lovvedtak i Prop 47 L (2012-2013) Midlertidig lov om overføring
av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv.,
har som formål å gi et rettslig grunnlag for å kunne gi barna i
Norge født av surrogatmor i utlandet juridiske foreldre etter norsk
rett. Tidsfristen har således sammenheng med formålet, det vil si
å sikre barna, og forslaget retter seg særlig mot tilfellene der
morskap/farskap og foreldreansvar er registrert feil i folkeregisteret («rettesakene»).
Søknadsfristen 1. januar 2014 etter midlertidig lov blir et skjæringstidspunkt for
hvilke tilfeller som kan løses etter loven. Saker etter dette tidspunkt
må søkes løst etter de alminnelige reglene i barneloven og adopsjonsloven.
Idet loven har som hovedformål å sikre de barna som
allerede er i Norge, har ikke departementet funnet det hensiktsmessig
å fraråde bruk av surrogati i selve proposisjonen. I departementets nyhetssak
7. desember 2012 om lovforslaget er det imidlertid lenket til den
generelle informasjonen om surrogati og foreldreskap på www.regjeringen.no,
hvor det blant annet informeres om at eggdonasjon /surrogati ikke
er tillatt, og videre om risikoen ved bruk av surrogati i utlandet.
2. Departementet informerer om risiko ved
bruk av surrogati på www.regjeringen.no. Regjeringen fraråder videre
bruk av surrogati i utlandet på hjemmesidene til et utvalg aktuelle
norske utenriksstasjoner, inkludert Norges ambassade i India. Se
også Barne-, likestillings- og inkluderingsministerens svar på interpellasjon
nr. 80 (2011-2012) fra stortingsrepresentanten Øyvind Håbrekke.
Etter at den midlertidige loven vedtas av Stortinget, vil informasjon
om loven legges ut på departementets hjemmesider, herunder informasjon
om tidsfristen.
3. Det gjelder ingen særregler for etablering/overføring
av foreldreskap for barn født av surrogatmor, og de alminnelige
reglene i barneloven og adopsjonsloven gjelder. Etter 1. januar
2014, som er siste frist for å søke om overføring av foreldreskap
etter den midlertidige loven, må foreldreskap søkes etablert etter
de alminnelige reglene.
4. Den midlertidige forskriften omfatter
barn som var i Norge ved ikrafttredelsen 24. mai 2012. Farskap til
barn født etter dette tidspunkt fastsettes etter barnelovens alminnelige
regler. Den midlertidige loven vil gjelde for barn i Norge der det
er søkt om foreldreskap innen fristen som er satt til 1. januar
2014. Den midlertidige loven har således lengre varighet enn forskriften.
Dette har sammenheng med at det i dag ikke er alternative måter
i barneloven/adopsjonsloven for å overføre foreldreskap med samme
virkning som stebarnsadopsjon for samboere og etter skilsmisse/død.
Det vises her til at departementet har sendt på høring forslag til
endringer i adopsjonsloven der det blant annet foreslås å åpne for
at samboere kan adoptere på dette punkt, se høringsbrev 29. oktober
2012.
5. Regjeringen har ikke planer om å foreslå
en forlengelse av søknadsfristen etter at midlertidig lov er vedtatt,
noe som uansett ville forutsette at et forslag om lovendring ble
fremmet for Stortinget.
6. Departementet har i brev av 9. oktober
2011 til etatene Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Skatteetaten
og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) presisert og sammenstilt
gjeldende rett om etablering/overføring og registrering av foreld-reskap
og foreldreansvar for barn født av surrogatmor i utlandet. Informasjon
om regelverk og praksis er tilgjengelig på departementets hjemmesider,
og må nå forutsettes å være kjent for de som planlegger å få/får
barn i utlandet etter bruk av surrogati. Etter 1. januar 2014 vil
således de alminnelige reglene som beskrevet i etatsbrevet gjelde.
7. Departementet har i lovforslaget forutsatt
at adopsjonsloven gjelder om ikke annet følger av den midlertidige
loven. Når det gjelder barnets rett til kunnskap om sitt opphav
fremgår følgende i proposisjonen:
«Når det gjelder barns rett til å kjenne sin mor
og far viser departementet til merknader til lovbestemmelsene, videreført
fra høringsnotatet, der det presiseres at adopsjonsloven § 12, om
at adoptivforeldre ‘skal så snart som tilrådelig fortelle adoptivbarnet
at det er adoptert’, gjelder tilsvarende etter den midlertidige
loven. Videre har barnet krav på å få opplyst fra myndighetene hvem
de opprinnelige foreldre er når det er fylt 18 år, jf. adopsjonsloven
§ 12 annet ledd. Videre er barnets rett til å kjenne sin mor ivaretatt
ved at surrogatmor er part i sak etter den midlertidige loven og
skal gi sitt samtykke eller uttalelse til spørsmålet om overføring
av foreldreskap. Departementet mener derfor at lovforslaget samlet sett
legger til rette for at barnets rett til å få kunnskap om sitt opphav
i tråd med menneskerettighetene, kan oppfylles».
Se proposisjonen kapittel 6.3.2 og merknader
til lovutkastet § 2.
Når barnet henvender seg etter fylte 18 år,
vil myndighetene ha plikt å gi de opplysninger om barnets opprinnelse
som forelå på tidspunktet for overføring av foreldreskapet.
8. Departementet drøfter den foreslåtte
utvidelsen av personkretsen i lovforslaget, herunder de innvendinger
som kan reises mot dette:
«Når departementet likevel har valgt å foreslå en utvidelse
har dette sammenheng med et ønske om delvis å imøtekomme ønsker
i høringen. Videre er det et forsøk på å få de pretenderende foreldre
til selv å ta et større ansvar for og mer initiativ til å starte
den juridiske sikringen av barna.»
Se proposisjonen kapittel 6.3.2, videre kapittel
1 og 3.
9. Departementet foreslo i høringsnotatet
av 30. mars 2012 at midlertidig lov bare skulle omfatte tilfeller
der gjeldende barnelov og adopsjonslov (herunder den midlertidige
forskriften) ikke gir rettslig grunnlag for etablering/overføring
av foreldreskap. Departementet har på bakgrunn av høringen valgt
å utvide forslaget.
Det er bare en ektefelle eller registrert partner som
i dag kan stebarnsadoptere. Dette betyr at det ikke er mulig for
en samboer å adoptere og det er heller ikke mulig å stebarnsadoptere
etter skilsmisse. Siden det også er et vilkår at den andre ektefellen
eller partneren samtykker til adopsjonen, er det heller ikke mulig
å gjennomføre en adopsjon med virkning som en stebarnsadopsjon dersom
den juridiske forelderen er død. Uten midlertidig lov ville det
i disse tilfellene ikke være rettslig grunnlag for å etablere/overføre foreldreskap
med virkning som stebarnsadopsjon.
10. Utredning av saker om overføring av
foreldreskap etter forslaget til midlertidig lov er vurdert i proposisjonen
kapittel 6.5.2:
«Departementet viser til at kommunens plikt til å
bistå i adopsjonssaker er regulert i adopsjonsloven § 6 siste ledd.
Departementet legger imidlertid til grunn at Bufetat region i de
fleste saker selv vil kunne utrede sakene, og at dette vil være en
fordel av hensyn til saksbehandlingstiden. Dersom det er behov for
bistand med å opplyse saken er det opp til regionen i Bufetat å
vurdere om det er behov for å forelegge saken for kommunen.»
Sakene etter den midlertidige loven vil på denne bakgrunn
få tilnærmet samme behandling som saker om stebarnsadopsjon. Heller
ikke ved behandlingen av søknad om stebarnsadopsjon utarbeides det
en sosialrapport. Kommunene bistår imidlertid med å opplyse saken
etter anmodning.
11. Det indiske lovforslaget regulerer
intern rett i India. Det er imidlertid klart at norske myndigheter
ikke vil kunne bekrefte at surrogati er tillatt i Norge.
12. Departementet har i forbindelse med
utredning av lovforslaget ikke vurdert å sette pater est-regelen
til side, og det vises til følgende vurdering:
«Løsninger for disse sakene, og andre uavdekkede
tilfeller, må søkes løst mest mulig i samsvar med gjeldende barnelov
og adopsjonslov slik at man ikke undergraver de generelle ordningene
for etablering av foreldreskap som fungerer tilfredsstillende for
majoriteten av barn.»
Se Prop 47 L (2012-2013) kapittel 3.
13. Departementet la i høringsnotatet av
30. mars 2012 til grunn at de fleste barna i Norge født av surrogatmor
i utlandet vil kunne få juridiske foreldre etter norsk rett gjennom
gjeldende barnelov eller adopsjonslov, herunder den midlertidige
forskriften. Forslaget som ble sendt på høring tok dermed bare sikte
på å omfatte de øvrige tilfellene, det vil si tilfeller som ikke
omfattes av gjeldende regelverk.
14. Forslaget i Prop 47 L (2012-2013) er
i tråd med Farskapsutvalgets NOU 2009: 5 på dette punkt ved at det
ikke foreslås en adgang til anerkjennelse av foreldreskap fastsatt
i utlandet:
«Når det gjelder ønsket om å innføre en generell adgang
til anerkjennelse, viser departementet til at utgangspunktet i norsk
rett er at utenlandske rettsavgjørelser ikke anerkjennes her i landet med
mindre det er særskilt hjemmel for det, jf. lov 17. juni 2005 nr.
90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 19-16.
Det er en begrenset adgang til å anerkjenne dommer og andre myndighetsavgjørelser
om farskap etter barneloven, men denne legger ikke til rette for
å etablere to farskap til ett og samme barn. Etter norsk rett er
det i dag ikke aktuelt å anerkjenne fødselsattester fra andre land,
eller å anerkjenne dommer og andre myndighetsavgjørelser om foreldreskap
bortsett fra farskap. Adopsjonsloven har for øvrig egne regler for
anerkjennelse av utenlandske adopsjoner. Departementet vil ikke fremme
forslag om en så omfattende endring av gjeldende norsk rett i en
midlertidig lov med et begrenset nedslagsfelt. Det er av avgjørende
betydning at eventuelle omfattende endringer i gjeldende norsk rett
på dette punkt utredes bredt og ses i en større sammenheng. Spørsmålet
om anerkjennelse av utenlandske dommer og myndighetsavgjørelser
er et av hovedspørsmålene i Haagkonferansens pågående utredning
om surrogati.»
Se kapittel 6.2.2, videre kapittel 3.
15. Departementets forslag i Prop 47 L
(2012-2013) er vurdert i forhold til menneskerettighetene og internasjonale
konvensjoner som Norge har tiltrådt:
«Det er flere hensyn som gjør seg gjeldende ved utforming
av den midlertidige loven. Barnet, pretenderende forelder og surrogatmor
(og eventuelt hennes ektemann) kan ha ulike interesser som helt
eller delvis er beskyttet av menneskerettighetene som er en del
av norsk rett. Når det gjelder surrogatmors posisjon er det viktig
å være oppmerksom på at overføring av foreldreskap etter den midlertidige
loven innebærer at hun trer ut av rettsforholdet til barnet. Pretenderende
foreldre kan også ha ulike interesser, særlig etter skilsmisse eller
samlivsbrudd. Forslaget bygger på en avveining av de ulike hensyn
som gjør seg gjeldende, hvor hensynet til barnets beste har vært
avgjørende.»
Se for øvrig proposisjonen kapittel 5.
16. Etter lovutkastet § 1 andre setning
gjelder ikke loven overføring av foreldreskap der avtalen med surrogatmor
er inngått under tvang. Dette er utdypet i proposisjonen kapittel
6.3.2 og kapittel 9. Det organ som gis vedtaksmyndighet etter den
midlertidige loven må dermed vurdere og ta stilling til spørsmål
om tvang ved behandling av søknader – på linje med øvrige vurderinger
som må foretas etter lovens bestemmelser. Det fremgår blant annet
av lovforslaget at surrogatmor skal, dersom hun har foreldreansvar
for barnet, samtykke til overføring av foreldreskap. Dersom hun
ikke har del i foreldreansvaret, skal hun så vidt mulig få uttale
seg før det kan treffes avgjørelse i saken.
17. Se svar på spørsmål 16.
18. Departementet er ikke kjent med at
noen av «rettesakene», som gjelder barn i Norge født av surrogatmor
i utlandet, ikke vil la seg løse etter barneloven/adopsjonsloven,
midlertidig forskrift 23. mai 2012 om anerkjennelse av farskap fastsatt
i utlandet og det fremlagte forslaget til midlertidig lov. Dersom
det likevel skulle oppstå tilfeller der barn i Norge født av surrogatmor
i utlandet mangler juridiske foreldre, vil barna eventuelt måtte
sikres på andre måter, herunder gjennom vergemålsinstituttet.
19. Departementet kan ikke uttale seg om
den konkrete saken. Det er etatene NAV og Skattetaten som behandler
søknader og registrerer foreldreskap og foreldreansvar i folkeregisteret.
Regionene i Bufetat behandler søknad om adopsjon og Skattetaten
registrerer adopsjonen etter melding fra adopsjonsmyndighetene.
Den midlertidige loven vil gjelde for tilfeller der det er etablert
et farskap, men hvor fars partner ikke kan bli juridisk forelder
til barnet etter reglene i barneloven eller adopsjonsloven.
Den midlertidige loven omfatter således ikke overføring
av foreldreskap til en enslig søker, og det må her søkes om adopsjon
etter de alminnelige reglene i adopsjonsloven, se etatsbrevet.
20. Lovutkastets definisjon av hvem som
kan søke om overføring av foreldreskap må ses i sammenheng med formålet
med loven, se svar på spørsmål 1. Det vises videre til at i praksis
vil vilkåret om at søker må dokumentere at far og søker «hadde et
felles ønske om å oppfostre barnet sammen», begrense personkretsen,
jf. lovutkastet § 2 første ledd andre setning.
Det legges for øvrig til at departementet i høringsbrev
29. oktober 2012 om endringer i adopsjonsloven har foreslått utvidelse
av reglene om stebarnsadopsjon i adopsjonsloven. Forslaget innebærer
blant annet at samboere gis adgang til stebarnsadopsjon. Det vises
også til forslagene i Farskapsutvalgets NOU 2009: 5 og Adopsjonsutvalgets
NOU 2009: 21 om utvidelse av adgangen til stebarnsadopsjon etter skilsmisse/død
21. Forslaget i Prop 47 L (2012-2013) er
begrenset på flere måter. Forslaget gjelder en midlertidig lov med
en eksplisitt tidsfrist for å søke, og loven gjelder barn i Norge
født av surrogatmor i utlandet. Midlertidige overgangsordninger
om foreldreskap skal ikke danne presedens for fremtidsrettet lovarbeid
om foreldreskap, se kapittel 3.
Det vises også her til departementets høringsbrev
29. oktober 2012 om endringer i adopsjonsloven har foreslått utvidelse
av reglene om stebarnsadopsjon i adopsjonsloven, der blant annet
at samboere gis adgang til stebarnsadopsjon, se ovenfor under svar
på spørsmål 21. Se også nevnte forslag i Farskapsutvalgets NOU 2009:
5 og Adopsjonsutvalgets NOU 2009: 21 om utvidelse av adgangen til
stebarnsadopsjon etter skilsmisse/død.
Mange barn lever med bare en av foreldrene uten kontakt
med den andre. I flere tilfeller vil denne ene forelderen ha ny
partner. En ny partner vil kunne, dersom han eller hun er ektefelle
eller registrert partner med barnets forelder, søke om stebarnsadopsjon.
Det er imidlertid opp til den enkelte familie å vurdere om de ønsker
stebarnsadopsjon.
Flere vilkår må være oppfylt, herunder at adopsjonen
antas å bli til barnets beste.