22. juli 2011, kl. 15.25, ble Norge rammet av den mest alvorlige terrorhendelsen noen gang i fredstid. En bombe på 950 kilo eksploderte i regjeringskvartalet og drepte åtte personer. I tillegg ble et stort antall mennesker skadet, og det var enorme materielle ødeleggelser på bygninger og infrastruktur. Én person sto bak ugjeringen, og han tok seg samme ettermiddag til Utøya der AUF arrangerte sin årlige sommerleir. Gjerningsmannen gikk i land på Utøya kl. 17.17, forkledd som politi, og drepte i alt 69 personer; de fleste svært unge. I tillegg ble et stort antall ungdommer livstruende skadet. De som slapp fysisk uskadet fra massedrapet var vitne til grufulle hendelser. Flere la på svøm for å berge livet. Politiet pågrep gjerningsmannen om lag kl.18.34.

En omfattende redningsaksjon ble iverksatt og mange liv ble berget som følge av godt redningsarbeid. Det ble likevel fort klart at det var mye som ikke hadde fungert som det skulle.

Norge hadde opplevd det verste anslaget i fredstid. 77 mennesker var drept, et stort antall var alvorlig skadet, og ofre og pårørende var påført enorme tap og lidelser. I tillegg var det politiske Norge hardt rammet og Statsministerens kontor og seks departementer var uten lokaler.

I dagene og ukene etter terroren mobiliserte hele det norske folk, med kongefamilien og statsministeren i spissen. Nasjonen var samlet i sorg, men også i fortvilelse over at samfunnet ikke hadde vært bedre i stand til å stanse gjerningsmannen.