Sammendraget fokuserer i vesentlig grad på regjeringens
tiltak. Når det gjelder dagens økonomiske støtteordninger, statusbeskrivelse
m.m. vises det til meldingen.
En framtidsrettet statlig idrettspolitikk skal
legge til rette for at befolkningen har mulighet til å delta i idrett
og fysisk aktivitet på alle nivåer.
I årene som har gått siden sist en melding om idrett
ble fremmet for Stortinget har det skjedd endringer i folks aktivitetsvaner,
i omfanget av frivillig arbeid og i befolkningssammensetningen som
gjør det naturlig å gjennomgå statens målsettinger og virkemiddelbruk
på idrettsområdet.
Forholdet mellom idrett, egenorganisert fysisk aktivitet
og kommersielle interesser er endret. For det første har idretten
selv et betydelig samarbeid med eller møter konkurranse fra kommersielle
aktører. Videre gir befolkningens store interesse for idrett og
fysisk aktivitet et grunnlag for næringsvirksomhet i et langt større
omfang enn for bare få år siden.
Regjeringen mener det derfor er viktig å få
belyst og vurdert hvilke konsekvenser dette bør få for målene, men
kanskje i særlig grad virkemiddelbruken, innenfor den statlige idrettspolitikken. På
dette grunnlaget fremmer regjeringen en stortingsmelding som vil
trekke opp rammene for statlig politikk på idrettsområdet.
I hele perioden siden opprettelsen av Norsk
Tipping AS har den delen av selskapets overskudd som tilfaller idrettsformål
dannet det økonomiske grunnlaget for den statlige idrettspolitikken.
De økonomiske rammene som staten har hatt til disposisjon
fra spillemidlene til idrettsformål de senere årene, har ikke vært
tilstrekkelig til å imøtekomme lokale behov, forventninger og investeringsvilje.
Dette gjelder særlig for tilskudd til anlegg
og områder for idrett og fysisk aktivitet. I løpet av det siste
tiåret har det oppstått et betydelig etterslep på anleggssiden.
Med etterslep menes differansen mellom tilskuddsbehovet i kommunene og
tilgjengelige midler på statlig hold.
Den situasjonen og de utviklingstrekkene som
er skissert i meldingen når det gjelder samfunnsendringer og demografiske
utviklingstrekk og idrett og fysisk aktivitet i Norge endrer premissene
for den statlige idrettspolitikken. Samtidig endres også rammene
den organiserte idretten opererer innenfor.
Befolkningsvekst vil skape behov for at det
bygges nye idrettsanlegg, dersom dagens anleggsdekning skal opprettholdes.
Vi ser en utvikling der en stadig større andel av befolkningen bosetter
seg i tettbygde strøk. Enkelte områder vil oppleve betydelig befolkningsøkning,
med de konsekvensene det vil få når det gjelder å tilby innbyggerne
gode muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet.
Norge vil de kommende år få en økning i antallet eldre,
både i absolutte tall og som andel av totalbefolkningen. Samtidig
ser vi at eldre i større grad enn før ønsker og har muligheten til
å drive med trening og mosjon. Det må derfor vurderes om dette bør
påvirke innretningen på den statlige idrettspolitikken.
Et kulturelt og etnisk mangfold i befolkningen kan
ha innvirkning på aktivitetsomfang og ikke minst hvilke typer aktiviteter
som oppfattes som attraktive. Dette vil igjen utfordre vår evne
til både å utvikle et attraktivt aktivitetstilbud og en anleggsportefølje
som svarer til befolkningens ønsker og behov.
Det finnes i dag et rikt tilbud av idrettsrelaterte aktiviteter,
både i regi av den frivillige, medlemsbaserte idretten og fra ulike
private og kommersielle tilbydere. Det innebærer at det er mulig
for flere å finne et aktivitetstilbud, og at det har oppstått en
viss konkurranse om de aktive.
Det er viktig for legitimitetsgrunnlaget for
den statlige idrettspolitikken at den er tydelig med hensyn til
hvilke aktører som er berettiget statlig støtte og på hvilke vilkår
dette skal skje.
Det viktigste virkemiddelet staten disponerer
på idrettsområdet er tilskudd til anlegg og områder for idrett og
fysisk aktivitet. Det er viktig at anleggsutbygging tar utgangspunkt
i lokale behov i kommunene, og oppdatert kunnskap om bl.a. aktivitetsprofil
og behov i befolkningen, særlig blant barn og ungdom.
Samtidig vet vi at det er en økende ubalanse
mellom kommuners og idrettslags evne og vilje til å investere i
idrettsanlegg, og statens mulighet til å følge opp gjennom tilskudd
fra spillemidlene.
Oppsummert viser sentrale utviklingstrekk at
det er behov for en helhetlig gjennomgang av den statlige idrettspolitikken,
for å legge til rette slik at alle som ønsker, kan drive idrett
og fysisk aktivitet.
Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan
sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette
er en videreføring av tidligere mål.
Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer
at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at
alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller
drive egenorganisert fysisk aktivitet.
Den viktigste forutsetningen for dette er økt satsing
på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder
friluftsliv. Regjeringen vil legge til rette for en videreutvikling
av det beste ved den norske idrettsmodellen. Det innebærer at det
skal være et aktivitetstilbud innenfor den organiserte idretten
for alle, både de som ønsker å prestere på idrettsbanen og de som primært
ønsker å være fysisk aktiv innenfor verdifulle sosiale fellesskap.
Ved å inkludere så mange som mulig i barne- og ungdomsidretten er
det et mål å skape grunnlag for livslang glede av å drive idrett
og fysisk aktivitet. En kvalitativ god og differensiert barne- og
ungdomsidrett er også et fundament for toppidretten. Samtidig er det
svært viktig for regjeringen å bidra til at samfunnet skal være
godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet.
Idrett og fysisk aktivitet er en kilde til glede, overskudd,
fysisk og psykisk mestring. Idrett handler også om deltakelse i
sosiale fellesskap. Lokale idrettslag er gjennom sin brede tilslutning
i barnegruppen et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til gode og
trygge oppvekstvilkår.
Idrett rekrutterer bredt og er en av samfunnets viktigste
inkluderingsarenaer. Svært mange barn har erfaring fra idretten.
Selv om oppslutningen blir gradvis lavere i løpet av ungdomsårene,
er idrett en dominerende fritidsaktivitet også for denne aldersgruppen.
Lokale idrettslag er møteplasser på tvers av
generasjoner og sosiale skillelinjer. Den organiserte idretten har
selv påtatt seg et ansvar og har høye mål om å gi et godt aktivitetstilbud
på alle ferdighetsnivåer for personer med nedsatt funksjonsevne.
Svært mange nordmenn ønsker å oppleve idrett ved
tilstedeværelse på idrettsarrangementer eller gjennom ulike medier.
Det store engasjement, begeistring og samhold idretten utløser,
er en kilde til glede og en rikere tilværelse.
Fysisk inaktivitet er et voksende samfunnsproblem.
Det er i første rekke en mer stillesittende hverdag som er årsaken
til at kun 20 prosent av befolkningen oppfyller myndighetenes anbefalinger
om daglig fysisk aktivitet. Andelen som oppgir at de trener eller
mosjonerer regelmessig har aldri vært høyere enn i dag.
Idrett, trening og mosjon er derfor et vesentlig bidrag
for å nå nasjonale helsepolitiske mål.
Oppsummert kan det derfor sies at idrett er
viktig i seg selv, som fellesskapsarena og på grunn av dens potensial
til å bidra til å løse utfordringer på andre samfunnsområder.
Kulturdepartementet har gjennom idrettspolitikken
et ansvar for å legge til rette for idrett og fysisk aktivitet i
form av trening eller mosjon på fritiden.
På denne bakgrunn kan følgende overordnede mål
utledes for den statlige støtten til idrettsformål:
Alle skal ha mulighet
til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon.
Den frivillige, medlemsbaserte idretten
skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende
og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle
attraktive tilbud til barn og ungdom.
Samfunnet skal være godt tilrettelagt for
egenorganisert fysisk aktivitet.
Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle
som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur
i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som
bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk
forsvarlige rammer.
Selv med et overordnet mål om å legge til rette for
at alle som ønsker det skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk
aktivitet, er det enkelte prioriterte målgrupper som det er særlig
viktig at den statlige virkemiddelbruken rettes inn mot å nå.
Barn og ungdom vil fortsatt være de viktigste målgruppene
for den statlige idrettspolitikken. Med barn menes aldersgruppen
6 til 12 år, mens ungdom er definert som aldersgruppen 13 til 19 år.
Regjeringen vil legge til rette for at personer
med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet
ut fra sine ønsker og forutsetninger. Dette vil ligge til grunn
for virkemiddelbruken både på aktivitets- og anleggsområdet.
Det vil være et mål for den statlige idrettspolitikken
å legge til rette for at personer som i dag er fysisk inaktive,
kommer i gang med aktivitet.
Regjeringen vil legge særlig vekt på noen viktige satsingsområder
for den statlige idrettspolitikken de kommende årene:
Økt satsing på anlegg
for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv.
Særskilt satsing på idrettsanlegg i storbyer
og pressområder.
Bidra til å skape gode rammebetingelser
for den organiserte idretten slik at den er i stand til å opprettholde
og videreutvikle sine primæraktiviteter.
Økt satsing på ungdomsidrett. Satsingen
på ungdom vil avspeiles i både anleggs- og aktivitetspolitikken.
Sikre gode rammebetingelser for barneidretten.
Bidra til å videreutvikle toppidretten
innenfor faglig og etisk forsvarlige rammer, og som bidrar til en
positiv prestasjonskultur som kan ha overføringsverdi til andre
samfunnsområder.
Legge til rette for egenorganisert fysisk
aktivitet og friluftsliv.
Målrettet satsing for å nå inaktive.
Bidra til et godt aktivitetstilbud for
grupper med behov for særlig tilrettelegging.
Bidra til å opprettholde og utvikle idretten
som en viktig arena for inkludering.
Den del av overskuddet til Norsk Tipping AS som
avsettes til idrettsformål, vil fortsatt utgjøre den primære finansieringskilden
for den statlige idrettspolitikken.
Nye tiltak og prioriteringer som omtales i meldingen
vil, der ikke annet framgår, finansieres innenfor rammen av spillemidler
til idrettsformål. Regjeringens forslag til prioriteringer og tiltak
i meldingen forutsetter en endring i pengespilloven vedr. fordelingen
av overskuddet fra Norsk Tipping AS.
Idretten er Norges største frivillige bevegelse. Det
gjennomsnittlige norske idrettslag er nesten utelukkende drevet
ved frivillig, ubetalt innsats.
Samtidig utgjør idretten en økonomisk virksomhet
av betydelig omfang, og det knytter seg store kommersielle interesser
til deler av idretten. Idretten i Norge tiltrekker seg betydelige
sponsormidler, og det er en tett kobling mellom idrett og næring
i idretter med et stort økonomisk omfang.
Koblingen mellom idrett og næring finner man også
ved organisering av store idrettsarrangementer, både toppidrettsarrangementer
og mosjonsarrangementer. De siste årene har det også vært økt fokus
på samarbeid mellom kommuner/idrettslag og næringsliv for å realisere
større anleggssatsinger.
For NIF er det et mål å oppnå en effektiv utnyttelse
av idrettens kommersielle verdier uten at dette går på bekostning
av idrettens særtrekk og verdigrunnlag.
For den statlige idrettspolitikken er det viktig
å kunne klargjøre grensegangen mellom den frivillige, medlemsbaserte
idretten og kommersielle interesser. Det er et grunnleggende prinsipp
at spillemidler til idrettsformål ikke skal danne grunnlag for fortjenestebasert
virksomhet. Dette prinsippet vil videreføres.
En viktig problemstilling for den frivillige, medlemsbaserte
idretten er hvordan den best kan forvalte sine markeds- og rettighetsbestemmelser
til beste for hele organisasjonen, samtidig som både kommersielle
samarbeidspartnere og enkeltutøveres interesser skal ivaretas.
En særskilt problemstilling gjelder idrettsbegivenheter
av samfunnsmessig betydning.
Enkelte store idrettsbegivenheter er omfattet
av stor interesse og engasjement. På stadig flere områder, spesielt
innenfor idrett, er det økt risiko for at TV-seerne utelukkes fra
å ta del i større arrangementer fordi de ikke abonnerer på betal-tv-kanaler.
Regjeringen har derfor besluttet å listeføre viktige begivenheter.
Målet er å legge til rette for at viktige begivenheter også i framtiden
kan bli vist på vederlagsfritt fjernsyn som når en betydelig andel
av befolkningen. Listen omfatter begivenheter som er viktige for
norsk identitet og kultur og som spiller en sentral rolle for opplevelsen
av fellesskap i samfunnet. Forbrukernes interesse av å kunne følge
disse begivenhetene bør veie tyngre enn de eventuelle ulempene en
regulering vil innebære.
Regjeringen har besluttet at følgende begivenheter
skal listeføres:
OL, sommer- og vinterlekene
VM og EM i fotball for menn, herunder kvalifiseringskamper
med norsk deltakelse
VM og EM i håndball for kvinner, samt kvalifiseringskamper
med norsk deltakelse
Cupfinalen i fotball for menn
VM på ski, nordiske grener
VM i alpint
Holmenkollen FIS world cup nordisk (Holmenkollen
skifestival)
VM i skiskyting
Fjernsynskanaler som kan klassifiseres som vederlagsfrie
og som mottas av en betydelig del av befolkningen kan kreve å få
kjøpe rettigheter til begivenhetene på listen fra andre fjernsynskanaler
til markedspris. Mange land i Europa har innført slike lister, for
eksempel Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
Listen må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan
før den kan tre i kraft.
Det økonomiske grunnlaget for den statlige idrettspolitikken
utgjøres av den delen av overskuddet til Norsk Tipping AS som tilfaller idrettsformål.
Fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS
er regulert i lov om pengespill. I § 10 i denne loven fastslås det
at 45,5 prosent av overskuddet skal tilfalle idrettsformål, 36,5
prosent tilfaller kulturformål og 18 prosent tilfaller humanitære og
samfunnsnyttige organisasjoner.
Fordelingen av midlene til idrettsformål foretas av
Kongen, etter innstilling fra Kulturdepartementet. Regjeringen mener
dette er en god modell som vil sikre stabile og forutsigbare rammevilkår
for idrettens organisasjoner og øvrige mottakere av statlige midler
til idrettsformål.
Regjeringen går inn for å endre bestemmelsen
i pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet fra Norsk
Tipping AS, den såkalte tippenøkkelen. Regjeringen vil styrke idretten og
det frivillige kulturlivet ved å gi disse en større andel av Norsk
Tippings overskudd som fordeles etter kongelig resolusjon.
Regjeringen legger til grunn at det skal utvikles en
ny tippenøkkel med sikte på at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping
AS skal fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til
kulturformål og 18 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.
Endringen vil gjennomføres gradvis etter beslutninger i det enkelte
budsjettår.
En endring i tippenøkkelen er begrunnet med
at økt ressursgrunnlag er nødvendig for å sikre god måloppnåelse
innenfor den statlige idrettspolitikken. Særlig gjelder dette for
idrettsanlegg.
Spillemiddeltilskuddet til idrettsanlegg i kommunene
har kommet mer og mer i utakt med behovet, uttrykt gjennom prioriteringer
og søknader fra kommunene.
En ny tippenøkkel vil gi et bedre grunnlag for bygging
og rehabilitering av anlegg lokalt, vil styrke arbeidet med å utvikle
barne- og ungdomsidretten og vil intensivere innsatsen for et godt aktivitetstilbud
til personer med nedsatt funksjonsevne og personer som i dag i liten
grad er fysisk aktive. Tiltak for tilrettelegging for egenorganisert
fysisk aktivitet og friluftsliv vil også styrkes.
Regjeringen har som mål å legge til rette for
at så mange som mulig tar del i idrett og fysisk aktivitet.
Det er derfor viktig at både kulturpolitiske
og helsepolitiske virkemidler ses i sammenheng for å nå dette målet.
Selv om idrett er en del av kulturpolitikken, er det også vesentlig
at fysisk aktivitet har store helsemessige gevinster.
Regjeringen mener det er behov for å styrke innsatsen
på idrettsområdet. Idrett og egenorganisert fysisk aktivitet har
mange av de samme positive kjennetegnene som den øvrige kulturen.
Fordi idretten betyr så mye i seg selv og som
motivator og inspirasjonskilde, for folkehelsen og som felleskapsarena,
er det avgjørende at staten støtter opp om dette viktige samfunnsområdet.
Det offentlige har i begrenset grad et eget
apparat for å initiere og drive idrettsaktivitet. Statens politikk
på idrettsområdet vil i hovedsak være innrettet mot å sikre gode
rammebetingelser for de frivillige organisasjonenes aktiviteter
og for egenorganisert fysisk aktivitet.
En grunnleggende forutsetning for nesten all idrett
og fysisk aktivitet er tilrettelegging i form av anlegg og egnede
områder. Tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg
og områder for fysisk aktivitet vil derfor være den viktigste innsatsfaktoren
på idrettsområdet kommende år.
Økt satsing på idrett vil gi et enda bedre aktivitetstilbud.
Det vil gi enda flere muligheten til å oppleve et inkluderende fellesskap,
glede og fysisk og psykisk overskudd. Regjeringen vil stimulere
til et mer aktivt, inkluderende og mangfoldig samfunn.
Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan
sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette
er en videreføring av tidligere mål.
Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer
at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at
alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller
drive egenorganisert fysisk aktivitet.
Kulturdepartementet har gjennom idrettspolitikken
et ansvar for å legge til rette for idrett og fysisk aktivitet i
form av trening eller mosjon på fritiden.
På denne bakgrunn kan følgende overordnede mål
utledes for den statlige støtten til idrettsformål:
Alle skal ha mulighet
til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon
på det nivå de selv ønsker.
Den frivillige, medlemsbaserte idretten
skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende
og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle
attraktive tilbud til barn og ungdom.
Samfunnet skal være godt tilrettelagt for
egenorganisert fysisk aktivitet.
Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle
som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur
i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som
bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk
forsvarlige rammer.
Selv med et overordnet mål om å legge til rette for
at alle som ønsker det skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk
aktivitet, er det enkelte prioriterte målgrupper som det er særlig
viktig at den statlige virkemiddelbruken rettes inn mot å nå:
På bakgrunn av de mål og det verdigrunnlag som framkommer
i meldingen, ønsker Kulturdepartementet å legge særlig vekt på noen
viktige satsingsområder for den statlige idrettspolitikken de kommende
årene:
Økt satsing på anlegg
for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet. Både organisert idrett
og egenorganisert aktivitet er avhengig av tilrettelegging i form
av anlegg eller tilrettelagte områder for fysisk aktivitet. Investeringer
i anlegg er derfor en forutsetning, men ingen garanti, for økt aktivitetsomfang
i befolkningen.
Bidra til å skape gode rammebetingelser
for den organiserte idretten, slik at den er i stand til å opprettholde
og videreutvikle sine primæraktiviteter. Fra statens side er det
viktig å legge til rette for at idrettsaktivitet for barn og ungdom kan
utøves innenfor rammen av et inkluderende fellesskap. Idrettslagene
utgjør gjennom sin medlemsbaserte, frivillige organisering slike
fellesskap.
Økt satsing på ungdomsidrett. Dette er
viktig både for omfanget av fysisk aktivitet blant ungdom, for å
utvikle meningsfylte fellesarenaer for ungdom på fritiden og fordi
det vil bidra til å etablere gode aktivitetsvaner for framtiden. Satsingen
på ungdom vil avspeiles i både anleggs- og aktivitetspolitikken.
Sikre gode rammebetingelser for barneidretten. Gjennom
anleggs- og aktivitetspolitikken skal det skapes gode forutsetninger
for et omfattende, variert og kvalitativt godt aktivitetstilbud
for barn.
Bidra til å opprettholde og videreutvikle
toppidretten. Gjennom et eget rammetilskudd vil staten støtte opp
om en toppidrett som utøves innenfor faglig og etisk forsvarlige
rammer, og som bidrar til en positiv prestasjonskultur som kan ha
overføringsverdi til andre samfunnsområder.
Legge til rette for egenorganisert fysisk
aktivitet og friluftsliv. Gjennom anleggsprioriteringer og tilskudd
til fysisk aktivitet i form av friluftsliv vil det legges til rette
for egenorganisert fysisk aktivitet.
Målrettet satsing for å nå inaktive. Innenfor
rammen av idrettspolitikken, og i samarbeid med andre relevante
departementer, vil det iverksettes målrettede forsøk og tiltak for
å stimulere til fysisk aktivitet blant dem som enten er helt inaktive
eller som har et lavt aktivitetsnivå.
Bidra til et godt aktivitetstilbud for
grupper med behov for særlig tilrettelegging. Virkemiddelbruken
innenfor anleggs- og aktivitetsområdet må innrettes slik at det
tas høyde for særskilte grupper som trenger særlig tilrettelegging, herunder
personer med nedsatt funksjonsevne.
Bidra til å opprettholde og utvikle idretten
som en viktig arena for inkludering. Idretten er gjennom sine primæroppgaver
viktig som arena for inkludering. Staten vil ved hjelp av både særskilte
satsinger og en styrking av idrettslagenes rammebetingelser legge
til rette for at idretten fortsatt kan være åpen og inkluderende.
Den del av overskuddet til Norsk Tipping AS som
avsettes til idrettsformål, vil fortsatt utgjøre den viktigste finansieringskilden
for den statlige idrettspolitikken.
Nye tiltak og prioriteringer som omtales i meldingen
vil, der ikke annet framgår, finansieres innenfor rammen av spillemidler
til idrettsformål. Regjeringens forslag til prioriteringer og tiltak
i meldingen forutsetter en endring i pengespilloven og fordelingen
av overskuddet fra Norsk Tipping AS.
Anleggsutbygging bør i særlig grad reflektere behovene
til de prioriterte målgruppene for den statlige idrettspolitikken;
barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive.
Det er viktig å holde fast på prinsippet om
at lokale prioriteringer skal være styrende for anleggsutbyggingen.
Det er lokalt i kommunene og fylkeskommunene det er mulig å foreta
nødvendige behovsvurderinger.
Innenfor disse rammene er det et mål at staten gjennom
innretningen av spillemiddelordningen skal bidra til at anleggsmassen
samlet gir grunnlag for variert aktivitet over hele landet.
Anleggspolitikken skal imøtekomme ulike ønsker
og behov. Det skal bygges anlegg for idrettens behov for konkurranseanlegg,
samtidig som det er viktig å legge til rette for lavterskeltilbud
og for egenorganisert aktivitet.
Kulturdepartementet har som målsetting å bidra til
et enda bedre og mer variert idretts- og aktivitetstilbud lokalt.
Dersom barn og ungdom skal ha et slikt tilbud forutsetter det at
de har et tilrettelagt sted å drive aktiviteten sin. Dette gjelder både
for aktiviteten i idrettslagene og den egenorganiserte aktiviteten.
En sentral utfordring på idrettsområdet de kommende
år vil være å utvikle og styrke ungdomsidretten. Det vil derfor
være viktig også å sørge for en anleggsutbygging som på en enda
bedre måte enn i dag reflekterer ungdoms ønsker og behov.
Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene er bærebjelken
i den statlige anleggspolitikken. En endring i tippenøkkelen vil
i første rekke være begrunnet med et behov for økt satsing på idrettsanlegg.
Idrettsanlegg bygges og drives lokalt. Det er
i alle hverdagsanleggene rundt om i landet at det store aktivitetsmangfoldet
foregår. Kulturdepartementet vil derfor prioritere å styrke innsatsen gjennom
økt tilskudd til idrettsanlegg i kommunene.
Kulturdepartementet mener det vil være formålstjenlig
å legge vekt på følgende kriterier ved utvelgelse av prioriterte
anleggstyper framover:
Brukspotensial; særlig blant barn og ungdom, men
også for egenorganisert aktivitet for alle aldersgrupper.
Anlegg med lav dekningsgrad; med dette menes anlegg
med stort eller middels stort brukspotensial som det finnes relativt
få av på landsbasis.
Flerbruksmuligheter; det vil si anlegg som enten kan
benyttes av ulike idretter og aktiviteter og/eller kan benyttes
av andre grupper, eksempelvis skolen, på tidspunkt hvor idretten
eller andre primære brukergrupper ikke benytter anlegget.
Mangfold i aktivitetstilbudet; gjennom anleggsutbyggingen
skal det stimuleres til et mangfoldig aktivitetstilbud for befolkningen.
Det legges til grunn at den statlige anleggspolitikken
både skal ta hensyn til idrettens behov for anlegg som er spesielt
tilrettelagt for konkurranseaktivitet, og til behovet for anlegg
til egenorganisert fysisk aktivitet.
Spillemidlene utgjør en stadig mindre andel
av de totale kostnadene ved å bygge et idrettsanlegg. Dermed er
det et økende gap mellom kommunenes investeringer og den statlige
andelen av totalkostnaden for et idrettsanlegg.
Det kan være hensiktsmessig å øke tilskuddssatsene
for mange anleggstyper.
I mange tilfeller kan det være ressurs- og bruksmessig
gunstig at flere kommuner går sammen om å bygge idrettsanlegg. I
dag kan det søkes om ekstra tilskudd på inntil 20 prosent av ordinær tilskuddssats
til større interkommunale anlegg.
Kulturdepartementet mener det er viktig med
ytterligere insentiver for å stimulere til samarbeid mellom kommuner
for å kunne realisere og få til bedre kapasitetsutnyttelse av større
anlegg. På den bakgrunn vil departementet øke det ekstra tilskuddet
for større interkommunale anlegg til inntil 30 prosent.
Det tas sikte på at justerte tilskuddssatser
kan innfases samtidig med at endringen av tippenøkkelen gradvis
innføres.
Det er departementets vurdering at det er stor
bevissthet i både lag og foreninger, kommuner og fylkeskommuner
om betydningen av nærmiljøanlegg. Samtidig kan det oppfattes som unødvendig
statlig detaljstyring å fastsette hvor mye hver fylkeskommune skal
benytte til denne type anlegg.
Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunn at
tilskuddet til ordinære nærmiljøanlegg ses i sammenheng, og slås
sammen, med tilskuddet til ordinære idrettsanlegg i kommunene.
Dagens regelverk fastslår at anleggseier som
har mottatt spillemidler plikter å holde anlegget åpent for allmenn
idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. Kravet
gjelder både ved nybygg og rehabilitering.
Kulturdepartementet mener at dette kravet som hovedregel
bør reduseres til 30 år. Dette begrunnes med at det bedre vil harmonere
med forventet levetid for en bygning før større rehabiliteringsarbeider
må forventes iverksatt.
En grense på 30 år vil fortsatt kunne oppleves som
en uforholdsmessig binding for de minste anleggstypene. Departementet
vil derfor vurdere om det er behov for unntak fra hovedregelen for særskilte
anleggstyper.
Det er et bærende prinsipp at det er lokale
prioriteringer som skal ligge til grunn for anleggsutbyggingen.
Det er kommunene som har best forutsetninger for å vite hva som
trengs av anleggsutvikling lokalt der folk bor og idrettslagene
har sin virksomhet.
Begrensningene i dette systemet er i første
rekke at det kan bidra til å forsterke forskjeller i anleggsfordelingen,
og at det i liten grad er rom for statlige prioriteringer. Siden
forrige stortingsmelding har det derfor blitt avsatt midler til
særskilte statlige satsinger, gjennom et anleggspolitisk program.
Kulturdepartementet vil derfor prioritere en
videreføring av et anleggspolitisk program. Når en endring i tippenøkkelen
innfases, vil Kulturdepartementet vurdere å øke den årlige avsetningen
til dette formålet.
Departementet mener at det kan være formålstjenlig
å strukturere et framtidig anleggspolitisk program om følgende punkter:
Status som nasjonalanlegg, som gis av Kulturdepartementet
etter innstilling fra NIF, gir rett til å søke om tilskudd på inntil
50 prosent av godkjente kostnader ved utbygging, ombygging eller
rehabilitering av anleggene.
Det vurderes som formålstjenlig å opprettholde ordningen
med nasjonalanlegg.
Imidlertid kan det være grunn til å foreta en
gjennomgang av hvilke idretter som skal gis mulighet til å ha et
nasjonalanlegg og betingelsene som inngår i avtalene mellom staten
og de aktuelle idrettene/anleggene. Kulturdepartementet vil iverksette
et slikt arbeid og i den sammenheng gå i dialog med og innhente
synspunkter fra NIF og aktuelle særforbund. Det legges fortsatt til
grunn fra statens side at det vil gis tilskudd til nasjonalanlegg
for et begrenset antall idretter.
Idrettsanlegg som mottar spillemidler skal oppfylle
kravene til universell utforming, slik disse er utformet i diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven.
Kravene til universell utforming av spillemiddelfinansierte
idrettsanlegg er nedfelt i Kulturdepartementets bestemmelser for
tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet.
Kulturdepartementet vil også i framtiden legge stor
vekt på universell utforming av idrettsanlegg.
Det har vært et prinsipp at spillemidlene ikke skal
danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer. Departementet
mener dette prinsippet er viktig for å bidra til å bevare og utvikle
idrettsfeltet som en arena for frivillig virksomhet.
Et annet viktig hensyn er at spillemiddelfinansierte
anlegg ikke skal være forbeholdt de med høy betalingsevne. Anleggene
skal kunne brukes av allmennheten eller den frivillige, medlemsbaserte
idretten.
Det innebærer at det bør opprettholdes som prinsipp
at utbyggere av anlegg som skal motta spillemidler skal være kommuner,
frivillige organisasjoner eller selskaper eid av disse.
Kulturdepartementet har mottatt henvendelser om
å åpne for at anleggseier kan inngå langsiktige eller permanente
leieavtaler med fortjenestebaserte aktører.
Den siste tiden har en aktuell problemstilling vært
om det er mulig å åpne for leieavtaler med private, fortjenestebaserte
barnehager, da primært på tider av døgnet anlegget ikke brukes av
andre. Blant annet har NIF ønsket at det åpnes for en slik mulighet.
Regjeringen mener det kan vurderes å gjøre et spesifikt
unntak for private, fortjenestebaserte barnehager. Private barnehager
er avgjørende for å nå målet om full barnehagedekning, og bør ut
fra dette sidestilles med offentlige barnehager. Det er ut fra dagens
regelverk adgang til å inngå leieavtaler med kommunale barnehager
eller private barnehager som ikke drives på fortjenestebasert basis.
Fortjenestebaserte barnehager mottar allerede driftstilskudd til
sin virksomhet fra det offentlige.
På denne bakgrunn vurderes det som formålstjenlig
at det på visse vilkår kan åpnes for langsiktig utleie til private,
fortjenestebaserte barnehager. Det understrekes at et slikt unntak fra
hovedprinsippet om avgrensing i forhold til private, fortjenestebaserte
aktører kun vil gjelde i forhold til barnehager.
Tilskudd til anlegg
for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv,
i kommunene vil være førsteprioritet for den statlige idrettspolitikken
de nærmeste årene.
Kulturdepartementet vil justere tilskuddssatsen for
prioriterte anleggstyper. Ved utvelgelse av prioriterte anleggstyper
vil det legges vekt på brukspotensial, flerbruksmuligheter, dekningsgrad
og mangfold.
Anleggspolitisk program videreføres.
Satsingen på anleggsutbygging i storbyene,
befolkningstette områder og pressområder, trappes opp.
Tilskudd til utstyr tas ut av den særskilte
programsatsingen og gjøres om til en permanent tilskuddsordning.
De overordnede kriteriene for fordeling
av spillemidler beholdes, men kriteriet anleggsfordeling forenkles.
Det ekstra tilskuddet til større interkommunale anlegg
økes til inntil 30 prosent.
Tilskudd til nærmiljøanlegg ses i sammenheng med
tilskudd til ordinære idrettsanlegg. Det vil fortsatt være forhøyede
tilskuddssatser til nærmiljøanlegg.
Tidsperioden et anlegg som har mottatt
spillemidler skal være åpent for allmenn idrettslig aktivitet, reduseres
til 30 år.
Prinsippet om at alle idrettsanlegg som
mottar spillemidler skal være utformet i tråd med universell utforming
videreføres.
Hovedprinsippet om at spillemidler ikke
skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eiere opprettholdes.
Det åpnes for at det på særskilte vilkår
kan foretas langsiktig utleie av aktivitetsarealene i spillemiddelfinansierte
idrettsanlegg til private, fortjenestebaserte barnehager.
Kravene til estetikk og miljøkvalitet for
idrettsanlegg opprettholdes.
Regjeringen ønsker gjennom et bredt spekter
av virkemidler å stimulere til mer og bedre aktivitet både innenfor
den organiserte idretten og i form av egenorganisert trening og
mosjon.
Utgangspunktet for den statlige aktivitetspolitikken
er idrettens egenverdi, som best lar seg beskrive med begrepene
glede, mestring og sosiale fellesskap. Den statlige idrettspolitikken skal
bidra til å utvikle et enda bedre aktivitetstilbud for befolkningen.
Samtidig er det en selvstendig målsetting å støtte opp om idrettsaktivitet som
foregår innenfor rammen av en frivillig, medlemsbasert forening.
Regjeringen legger til grunn for sin idrettspolitikk
at det har en merverdi at aktiviteten foregår i idrettslag, med
sine sosiale fellesskap, sin frivillighetskultur og sitt demokratiske
fundament.
Den organiserte idretten møter konkurranse fra andre
tilbydere av fysisk aktivitet i et helt annet omfang enn tidligere.
De kommersielle treningssentrene har også eksistert lenge, men ikke
i det omfang eller med det store spekteret av aktivitetstilbud som
i dag.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette
for at den frivillige, medlemsbaserte idretten fortsatt skal være
den viktigste arenaen for barns og ungdoms deltakelse i idrett og
fysisk aktivitet. Svært mange idrettslag organiserer også aktivitet for
voksne.
Den organiserte idretten har likevel ikke samme sentrale
posisjon eller rolle for voksenbefolkningen som for barn og ungdom.
For voksne er det overordnede målet fra statens side å stimulere
til fysisk aktivitet.
Dette vil gjøres primært gjennom utbygging av anlegg
og særskilte tiltak rettet mot inaktive. Samtidig vil gode rammebetingelser
for lagene være viktig også for å opprettholde og utvikle et aktivitetstilbud
til voksne innenfor den organiserte idretten.
Det å opprettholde idretten som en base for
frivillighet og som oppvekstarena blir en sentral utfordring i en
tid da idrettslagene møter stadig større konkurranse fra andre tilbydere
av fritidsaktiviteter for barn og ungdom.
Det er en grunnleggende forutsetning for innretningen
på den statlige idrettspolitikken at NIF er en frivillig, medlemsbasert
og autonom organisasjon.
Utgangspunktet for regjeringen er at det er
viktig å bevare idretten som en frivillig organisasjon med stor
frihet til å definere rammene for sin virksomhet. Idrettspolitikk
er frivillighetspolitikk. Det har en egenverdi at idrett utøves
innenfor rammene til en frivillig organisasjon.
Det er en styrke for norsk idrett at den er
samlet i én organisasjon. En samlet idrett med et kompetent sentralledd
er også viktig for at staten skal kunne drive en tilskuddsforvaltning.
Betydningen av en samlet idrettsorganisasjon er blant annet betinget
av i hvilken grad sentralleddet klarer å reflektere medlemmenes
interesser og behov.
Det viktigste statlige virkemiddelet på aktivitetsområdet
er tilskuddet til NIF. Tilskuddet skal bidra til at norsk idrett
har gode og stabile rammebetingelser som gir grunnlag for et kvalitativt godt
og omfattende aktivitetstilbud.
Statens prioriterte målgrupper for tilskuddet
til NIF er barn og ungdom. Den statlige idrettspolitikken har videre
et særlig ansvar for å legge til rette for idrettsdeltakelse og
økt fysisk aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne.
For å kunne nå det statlige målet om at alle
som ønsker det skal kunne drive idrett og fysisk aktivitet, forutsettes
en åpen og inkluderende idrett.
Norsk idrett har en visjon om idrettsglede for alle.
Det innebærer en ambisjon om at alle mennesker skal gis mulighet
til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Dette er uttrykt
i NIFs formålsparagraf og utgjør det verdimessige grunnlaget for
organisasjonens virksomhet.
Kulturdepartementet understreker at omfanget av
det statlige tilskuddet til NIF over tid vil avhenge av i hvilken
grad norsk idrett lykkes med å leve opp til sin visjon.
Regjeringen legger til grunn at en inkluderende idrettsbevegelse
er seg bevisst utfordringene knyttet til sosial ulikhet i deltakelsesmønstre. Det
er i den forbindelse viktig at aktivitetstilbudet innenfor idretten
ikke medfører så store kostnader for deltakerne at det i praksis
representerer en reell økonomisk barriere for deler av befolkningen.
En åpen og inkluderende idrett innebærer også
at alle, uavhengig av kjønn, etnisk eller kulturell bakgrunn, funksjonsevne
eller seksuell orientering skal kunne føle seg velkommen og delta
i idrettsaktiviteter.
Kulturdepartementet vil gjennom tilskuddet til NIF
legge til rette for at visjonen om en åpen og inkluderende idrett
lar seg realisere.
På grunnlag av de overordnede målene for den statlige
idrettspolitikken legges følgende prioriteringer til grunn for tilskuddet
til NIF:
Utvikle aktivitetstilbudet
til ungdom.
Opprettholde et omfattende og kvalitativt
godt aktivitetstilbud for barn.
Styrke satsingen på idrett for personer
med nedsatt funksjonsevne, både innenfor topp- og breddeidretten.
Styrke rammene for utvikling av toppidretten.
Disse prioriteringene innebærer at en eventuell styrking
av tilskuddet til NIF de kommende årene vil gå til de rammepostene
som er spesielt innrettet mot aktivitetsutvikling for barn og ungdom
og til toppidrett.
Regjeringen ønsker å fokusere særskilt på å styrke
og utvikle ungdomsidretten. Dette er i tråd med idrettens egne prioriteringer,
som peker på styrking av ungdomsidretten som et av sine viktigste
satsingsområder.
En styrking av ungdomsidretten er viktig for
å øke omfanget av fysisk aktivitet blant ungdom og som bidrag til
å etablere gode aktivitetsvaner for framtiden.
Idrettens betydning som sosial møteplass, arena for
meningsdannelse og som opplæring i en frivillighetskultur kan ikke
erstattes av andre, som for eksempel de kommersielle treningssentrene. Derfor
er det viktig med en ekstra stimulans for å utvikle ungdomsidretten.
Ungdom er innenfor idrettspolitikken definert som
aldersgruppen 13 til 19 år. Kulturdepartementet mener det er formålstjenlig
å holde fast på denne aldersinndelingen.
Det er positivt at idretten selv har satt fokus
på å utvikle ungt lederskap og at de ønsker å legge til rette for
at ungdom selv tar ansvar for eget idrettsmiljø. Kulturdepartementet
ønsker å støtte opp om dette arbeidet som er viktig både for muligheten
til aktivitetsutvikling og som introduksjon til frivillig arbeid.
Samtidig er det viktig at en utvikling av ungdomsidretten
også omfatter satsing på konkurranseidrett. Det er grunn til å anerkjenne
at selve konkurranseelementet er et kjennetegn ved idrett, et særtrekk
som gir idrettsutøvelse mening og identitet. Den store interessen
for idrett er i stor grad et resultat av dette konkurranseelementet.
Det skal derfor også legges til rette for de
ungdommene som ønsker å drive konkurranseidrett på ulike nivåer.
De senere årene har det vært en markert økning
i antall videregående skoler med utdanningsløp tilpasset ungdom
som ønsker å kombinere idrett og utdanning. Departementet vurderer
det som positivt at ungdom som ønsker å kombinere idrett og utdanning
kan gjøre dette i sitt lokalmiljø.
Den organiserte idretten har størst oppslutning blant
barn (6–12 år). Barneidretten foregår lokalt i idrettslagene. Det
er dette svært omfattende, gode og allsidige aktivitetstilbudet
for barn i lagene som i første rekke legitimerer den statlige støtten
til den organiserte idretten.
På samme måte som for ungdomsidretten er det viktig
at det legges vekt på å utvikle varierte og allsidige tilbud til
barnegruppen. NIF har etablert idrettens barnerettigheter og bestemmelser
om barneidrett.
Kulturdepartementet mener at idrettens barnerettigheter
og bestemmelser om barneidrett er viktige for den norske idrettsmodellen
og tydelig viser verdigrunnlaget som barneidretten skal gjenspeile.
Statens støtte til barneidrett tar som utgangspunkt at barneidrettsbestemmelsene
er kjent og overholdes ute i lagene.
Kulturdepartementet vil gjennom tilskuddet til NIF
legge til rette for idrettsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne.
Departementet finner det meget positivt at idretten
har et mål om at idrett for personer med nedsatt funksjonsevne skal
integreres i trenerutdanningen i alle idretter. Gjennom tilskuddet
til NIF vil departementet bidra til økt innsats for kompetanseheving
i idrettslagene på dette området.
Gode og trygge miljøer er viktig for god aktivitetsutvikling
for alle grupper, også personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen
holder fast på målet om inkludering av utøvere med funksjonsnedsettelser
i ordinære idrettsaktiviteter.
Regjeringen vil legge til rette for at mennesker med
nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet
ut fra sine ønsker og forutsetninger.
Kulturdepartementet vil prioritere toppidrett
for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom tilskuddet til toppidrett.
Dersom Norge fortsatt skal hevde seg på samme nivå
i internasjonal toppidrett, er det Kulturdepartementets vurdering
at det økonomiske grunnlaget for toppidrettssatsingen må styrkes. Det
innebærer at departementet på sikt vil prioritere en opptrapping
av det statlige tilskuddet til toppidrett.
En styrking av toppidretten vil legge til rette
for at norsk idrett også i framtiden skal tilby utøverne et trenings-
og konkurransetilbud av høy kvalitet. Gode rammebetingelser for
toppidretten er viktig for at norske utøvere skal kunne satse på
sin idrett og ha mulighet til å utnytte sitt potensial.
En absolutt forutsetning for statlig støtte
til toppidrett er at denne drives innenfor faglige og etisk forsvarlige
rammer.
Fra statens side er det en forutsetning at toppidrettssatsingen
skal styrke tilbudet både for funksjonsfriske utøvere og for utøvere
med nedsatt funksjonsevne. Kulturdepartementet understreker at toppidrett
for personer med nedsatt funksjonsevne skal ivaretas innenfor rammen
av tilskuddet til toppidrett.
Kulturdepartementet vil også understreke at
staten alene ikke kan være en garantist for toppidrettssatsingen.
Det forutsettes at idretten også i framtiden klarer å skaffe andre
inntekter, herunder sponsorinntekter, til toppidrettsformål.
Det er Kulturdepartementets vurdering at inndelingen
av tilskuddet til NIF i flere store rammetilskudd fungerer tilfredsstillende. Departementet
vil derfor videreføre ordningen med rammetilskuddsposter.
Kulturdepartementet vil ta initiativ til en
mer systematisk, forskningsbasert vurdering av måloppnåelsen for
tilskuddet til NIF. Departementet mener det er formålstjenlig med
regelmessig bruk av evalueringer som supplement til ordinær rapportering
fra tilskuddsmottakerne.
Kulturdepartementet vil vurdere nærmere hvor ofte
det vil være hensiktsmessig å gjennomføre denne type evalueringer
og hvor omfattende den enkelte evaluering bør være, herunder hvilke rammeposter
som skal gjennomgås.
Tilskuddet til lokale lag og foreninger, sammen med
andre ordninger som merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner,
merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg og grasrotandelen
fra Norsk Tipping AS, har bidratt til bedre økonomiske rammebetingelser
for lokalidretten.
Kulturdepartementet ønsker derfor å videreføre og
på sikt styrke satsingen på lokale lag og foreninger, gjennom at
inntil 12,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål
anvendes til tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger, når
endringen av tippenøkkelen er faset inn.
Siden 2005 er det gitt et særskilt tilskudd
fra spillemidlene til samisk idrett.
Departementet mener at begrunnelsene for innføringen
av et særskilt tilskudd for å bevare og videreutvikle særegne samiske
idrettsaktiviteter fortsatt er gyldige. Tilskuddet fra spillemidlene vil
derfor bli videreført.
Kulturdepartementet
vil prioritere tilskudd til utvikling av idrettstilbudet til ungdom,
både i form av lavterskel- og ikke konkurransebaserte aktiviteter,
og gjennom tilrettelegging for en utviklingsorientert ungdomsidrett.
Tilskuddet til barneidrett styrkes for
å opprettholde et omfattende og kvalitativt godt aktivitetstilbud
for denne målgruppen.
Gjennom tilskuddet til NIF vil det legges
økt vekt på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne, både
innenfor topp- og breddeidretten.
Tilskuddet til toppidrett styrkes.
Inndeling av tilskuddet til NIF i fire
rammetilskudd fungerer tilfredsstillende og foreslås videreført.
For å bedre oppfølgingen av tilskuddet
til NIF vil det tas systematisk bruk av eksterne evalueringer av
måloppnåelse.
Tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger styrkes
ved at inntil 12,5 prosent av spillemidlene til idrettsformål tilfaller
denne ordningen, når endringen av tippenøkkelen er faset inn.
Tilskudd til særegne samiske idrettsaktiviteter videreføres.
Idretten er av stor samfunnsmessig betydning både
gjennom sine aktiviteter og sitt bidrag til sosiale fellesskap i
nærmiljøet.
Regjeringen ønsker å framheve, understøtte og videreutvikle
det potensialet idrett og fysisk aktivitet har for å nå mål av stor
samfunnsmessig betydning. Det dreier seg i særlig grad om velferdspolitiske
mål knyttet til inkludering i vid forstand, til helsefremmende arbeid
og til å nå inaktive grupper med et tilbud om fysisk aktivitet.
Kulturdepartementet vil understreke at innenfor rammen
av idrettspolitikken utgjør styrking av lokale foreningers rammebetingelser,
blant annet gjennom satsing på utbygging av anlegg og områder for
idrett og fysisk aktivitet, det viktigste bidraget for å nå målene
knyttet til inkludering og helsefremmende arbeid.
Kulturdepartementet vil oppmuntre til lokale tiltak
der idretten selv initierer eller påtar seg ansvar ut over sine
primæroppgaver, der det finnes kompetanse, kapasitet og et finansieringsgrunnlag
for dette.
Frivillige organisasjoner utgjør verdifulle
sosiale fellesskap. Videre er organisasjonene arenaer for læring,
kompetanseutvikling og meningsdannelse.
Det er viktig at organisasjonene klarer å være inkluderende
overfor alle grupper i befolkningen, uavhengig av for eksempel kjønn,
utdanning eller inntekt. NIF er Norges største frivillige organisasjon.
Det gir idretten en unik posisjon som inkluderingsarena.
Det er også viktig at idretten arbeider aktivt
og målrettet for å øke kvinneandelen i sentrale posisjoner og utvikler
aktivitetstilbud som er attraktive for begge kjønn. Det vil blant
annet styrke idrettsorganisasjonenes inkluderende rolle. Kulturdepartementet
ser positivt på det arbeidet NIF gjør på dette området, og oppfordrer organisasjonen
til å fortsette med tiltak for å bedre kjønnsbalansen blant ledere
og trenere.
Regjeringen vil understreke viktigheten av at idretten
fortsetter sitt arbeid for en åpen idrett og motvirker diskriminering
på grunnlag av seksuell orientering.
Kulturdepartementet viser til at NIF, særforbund og
idrettslag er opptatt av at idretten skal være en arena hvor mennesker
med innvandrer- og minoritetsbakgrunn skal finne seg til rette.
Det er viktig at idrettsaktivitet er tilgjengelig
for alle, uavhengig av økonomi.
Kulturdepartementet forvalter en særskilt tilskuddsordning
som tar utgangspunkt i idrettslagenes evne og mulighet til å være inkluderingsarenaer
i nærmiljøet.
Det overordnede målet med tilskuddsordningen «Inkludering
i idrettslag» er å inkludere nye grupper inn i idrettslagenes ordinære
aktivitetstilbud, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer
som kan være til hinder for å delta i organisert idrettsaktivitet.
Kulturdepartementet mener at tilskuddsordningen
«Inkludering i idrettslag» kan være med å bidra til at idrettsråd
og idrettslag har større fokus på og er bedre rustet til å lykkes
i arbeidet med å inkludere barn og ungdom med minoritetsbakgrunn
i idrettsfellesskapet.
Kulturdepartementet vil styrke tilskuddsordningen
i størrelsesorden 2 mill. kroner i forhold til 2011-nivå, når effekten
av endringen i tippenøkkelen slår inn. Styrkingen av tilskuddet
forutsetter at NIF prioriterer arbeidet med erfaringsoverføring
og kompetanseutvikling med utgangspunkt i resultatene fra lagenes
arbeid.
Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste
ressurser. Befolkningen får stadig bedre helse, likevel er det fortsatt
et stort potensial i å fremme helse og forebygge sykdom og tidlig død.
Regjeringen varslet i Nasjonal helse- og omsorgsplan
2011–2015 utvikling av en tverrdepartemental folkehelsestrategi.
Hensikten er å styrke koordineringen mellom sektorer og gi mulighet for
å se ulike områder i sammenheng.
Regjeringen vil styrke arbeidet med å fremme god
helse i befolkningen, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller.
Det skal tas hensyn til sosiale helseforskjeller i planer, politikk- og
lovutvikling, der det er relevant.
Regjeringen har over lang tid satt fokus på
skolens bidrag til økt fysisk aktivitet. En viktig forutsetning
for å drive fysisk aktivitet er at det er lagt til rette for det
gjennom fysisk utforming av skolens uterom, og gjennom bygging av
anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i tilknytning til
skoler.
Ved fordelingen av spillemidler til anlegg og områder
for fysisk aktivitet vil anlegg der det foreligger flerbruksmuligheter
bli prioritert. Dette vil blant annet omfatte anlegg som kan benyttes
av skolen på tidspunkter hvor idretten eller andre primære brukergrupper
ikke benytter anlegget.
Regjeringen fremmet våren 2011 en stortingsmelding
om innholdet i skolens ungdomstrinn, Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon
– Mestring – Muligheter. I meldingen omtales fysisk aktivitet. Meldingen
viser til at skolen har muligheter til å legge til rette for økt
fysisk aktivitet innenfor rammen av lovverk og læreplaner.
Kulturdepartementet finner det formålstjenlig
å initiere en evaluering av samarbeid mellom idretten og skole/SFO.
Ved en systematisk gjennomgang av dette feltet vil det trolig være
mulig å identifisere forutsetninger for å lykkes med denne type
samarbeid. Dette kan igjen danne grunnlag for en mer kunnskapsbasert
tilnærming til feltet.
Det viktigste det offentlige kan bidra med overfor
den gruppen av voksne som allerede er fysisk aktive, er utbygging
av idrettsanlegg og sikring av områder der aktiviteten kan foregå.
Også for inaktive vil en tilpasset anleggsutvikling være viktig.
Regjeringen ønsker å stimulere til et samarbeid mellom
arbeidsmyndighetene og idrettsorganisasjonene med et mål om å gi
et aktivitetstilbud til mennesker som av ulike grunner befinner
seg utenfor det ordinære arbeidslivet.
Aktiv på dagtid er et tilbud som er etablert
flere steder i landet. Aktiv på dagtid er tilrettelagt fysisk aktivitet
på dagtid for alle som mottar en eller annen form for trygd eller
sosial stønad og som er mellom 18 og 65 år.
Regjeringen ser meget positivt på denne type tiltak
overfor inaktive. Kulturdepartementet ønsker å stimulere til at
denne type tilbud utvikles og styrkes over hele landet. Departementet
vil etter samråd med NIF finne fram til en formålstjenlig modell
for forvaltning av et slikt tilskudd.
Kulturdepartementet
vil gjennom økt satsing på utbygging av idrettsanlegg og ved å styrke idrettens
rammebetingelser, bidra til at idrettslagene kan opprettholde og
utvikle sitt aktivitetstilbud.
Tilskuddsordningen til inkludering i idrettslag utvides
og styrkes.
Kulturdepartementet vil stimulere til tiltak
og utvikle modeller for samarbeid mellom idrettslag og skolen. Tiltak
på ungdomstrinnet vil prioriteres.
Kulturdepartementet vil gjennom tilskudd
til NIF legge til rette for tiltak for å nå inaktive.
Friluftsliv er en viktig kilde til fysisk aktivitet
og rekreasjon.
Friluftslivet og dets organisasjoner har sin primære
departementstilknytning til Miljøverndepartementet. Dette er begrunnet
ut fra koblingen til andre deler av miljøvernpolitikken.
Miljøverndepartementet har igangsatt arbeid med
en nasjonal handlingsplan for statlig sikring av friluftsområder.
Hovedformålet med planen er å legge strategier og føringer for det
videre arbeidet med sikring og tilrettelegging av friluftsområder
med statlig medvirkning.
Planen skal i utgangspunktet ha en tidshorisont til
2020. Målet er at vi skal bli mer fysisk aktive i hverdagen, slik
at livskvaliteten øker. Erfaringer fra nærmiljøsatsingen vil også
være viktige bidrag i arbeidet med og innholdet i Nasjonal handlingsplan
for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder.
Det anses som formålstjenlig at hovedansvaret for
friluftslivspolitikken, der grunnstøtteordningene til friluftslivsorganisasjonene
naturlig inngår, fortsatt skal ligge i Miljøverndepartementet.
Som en følge av en endring av tippenøkkelen
tas det sikte på at satsingen på friluftsliv styrkes. Kulturdepartementet
vil derfor prioritere anlegg for egenorganisert aktivitet. Dette
er anlegg som har stort brukspotensial, og vil bidra til å nå grupper
som ikke finner et tilbud innenfor den organiserte idretten.
Økt satsing på tilskudd
til anlegg og områder for egenorganisert fysisk aktivitet.
Tilskuddsordningen til anlegg for friluftsliv
i fjellet videreføres.
Tilskuddsordningen til friluftstiltak for
barn og ungdom videreføres og styrkes.
Tilskuddsordningen utvides til å omfatte
tiltak overfor inaktive voksne.
Det foretas en gjennomgang av friluftslivstiltak som
mottar spillemidler.
Idrett er et viktig samfunns- og kulturfenomen internasjonalt.
Regjeringen vil derfor prioritere myndighetssamarbeid om idrettsspørsmål
og bidra til internasjonalt samarbeid mellom idrettsorganisasjoner
der dette er naturlig. I tillegg vil regjeringen samarbeide med
idrettsorganisasjonene for enda bedre å utnytte idrettens potensial
som brobygger og som drivkraft for utvikling og fred.
Europarådet er det viktigste mellomstatlige
organet for idrettspolitiske spørsmål i Europa, og det eneste som
omfatter alle europeiske land.
EU er i ferd med å bli en mer sentral aktør
på den europeiske idrettspolitiske scenen enn før, men det forventes
at Europarådet i de nærmeste årene fortsatt vil være sentral i det
europeiske idrettssamarbeidet på myndighetsnivå. Kulturdepartementet
legger opp til å videreføre sitt aktive engasjement på idrettsfeltet
gjennom Europarådet og følge opp arbeidet både i Den utvidete delavtalen
for idrett (EPAS) og med de to idrettskonvensjonene om hhv. antidoping
og tribunevold.
Historisk har kompetansen på idrettsområdet
i EU ligget på medlemsstatsnivå. De senere årene har imidlertid
idrett kommet høyere på EUs dagsorden.
EU-kommisjonen foreslår at det opprettes et program
for idrett, underlagt EUs utdanningsprogram, i det nye langtidsbudsjettet
for EU (2014–2020). Kommisjonens forslag forventes behandlet av
EU-parlamentet og Ministerrådet i løpet av 2012.
For å styrke Norges og de andre EØS/EFTA-landenes
formelle posisjon til å kunne delta i EUs idrettssamarbeid, er det
satt i gang et arbeid i EFTA-regi for å inkludere idrett i EØS-avtalen. Dette
arbeidet er nå i en avsluttende fase. Så lenge idrettsfeltet ikke
er inkludert i EØS-avtalen, vil spørsmålet om EØS-relevans i prinsippet kunne
reises hver gang nye temaer tas inn på EUs idrettsagenda.
Regjeringen legger opp til å følge aktivt med
i den idrettspolitiske utviklingen i EU og søke innflytelse og deltakelse
innenfor de rammene som vår tilknytningsform til EU gir.
Det gjennomføres en rekke internasjonale mesterskap
og andre idrettsarrangementer i Norge i løpet av et år. Internasjonale
mesterskap og konkurranser er en naturlig del av idrettens utstrakte
samarbeid over landegrensene, og er begivenheter som markerer det
ypperste av idrettsprestasjoner innenfor en eller flere idrettsgrener.
For regjeringen er det viktig å fastsette noen prinsipper
for når og på hvilken måte staten skal bidra til gjennomføring av
denne type arrangementer.
Internasjonale idrettskonkurranser i Norge gjennomføres
som hovedregel uten tilskudd fra spillemidlene til selve gjennomføringen
av arrangementene. Det er etablert praksis at det ikke ytes tilskudd
til arrangøren av mesterskap i enkeltidretter.
Kulturdepartementet legger til grunn at dette skal
være det grunnleggende prinsippet også i framtiden.
Kulturdepartementet ønsker å videreføre og utvikle
ordningen med nasjonalanlegg. Hensikten med ordningen er å bidra
til å etablere anlegg som kan brukes til internasjonal eliteidrett
og være arena for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge.
Status som nasjonalanlegg gis av Kulturdepartementet
etter innstilling fra NIF. Dette gir rett til tilskudd på inntil
50 prosent av godkjente kostnader ved utbygging, ombygging eller
rehabilitering av anleggene.
Det er begrenset hvor mange nasjonalanlegg som
kan etableres. Departementet finner det formålstjenlig å foreta
en gjennomgang av hvilke idretter som skal gis mulighet til å ha
et nasjonalanlegg, og betingelsene som skal inngå i avtalene mellom
staten og de aktuelle idrettene/anleggene. Et slikt arbeid vil foregå
etter samråd med NIF og aktuelle særforbund.
Det finnes imidlertid enkelte idrettsbegivenheter som
er så store at de ikke lar seg gjennomføre uten statlig medvirkning.
I tillegg finnes det eksempler der de internasjonale organisasjonene som
er rettighetshaverne til arrangementer, krever garantier for gjennomføringen
av mesterskap som det i Norge i praksis bare er staten som kan gi.
Dersom Norge og norsk idrett skal kunne påta seg
denne type arrangementer, kreves det derfor et utstrakt samarbeid
mellom idretten, staten og både regionale og kommunale myndigheter.
Regjeringen mener det er viktig at Norge skal kunne
ha muligheten til å arrangere idrettsbegivenheter som i praksis
betinger statlig støtte. Det finnes arrangementer som det både ut
fra idrettslige og andre hensyn vil være av interesse å legge til
Norge.
Dersom statlig støtte til denne type idrettsbegivenheter
skal være aktuelt, er det en forutsetning at en samlet idrettsbevegelse
ønsker arrangementet. Spørsmål om bevilgninger og vedtak om tilskudd
og garantier vil framlegges for Stortinget dersom dette skulle bli
aktuelt.
Det finnes internasjonale idrettsbegivenheter som
har en størrelse og kostnadsramme som gjør det lite aktuelt for
regjeringen å arbeide for å få disse lagt til Norge.
Dette gjelder for eksempel de store sommerarrangementene
som et Sommer-OL og verdensmesterskap i fotball for menn. Disse arrangementene
er i tillegg til å være meget kostnadskrevende, så store at det
er spørsmål om de kan la seg gjennomføre på en tilfredsstillende måte
i Norge.
I tillegg vil så store arrangementer innebære
en utbygging av idrettsanlegg og annen infrastruktur, som det vil
være svært vanskelig å finne formålstjenlige løsninger for etterbruken
av.
Regjeringen finner det formålstjenlig å ta utgangspunkt
i at Norge har særlige naturlige forutsetninger for å arrangere
vinteridrett. Det vil i praksis si at det store internasjonale idrettsarrangementet
det kan være aktuelt fra statens side å bidra til å legge til Norge,
vil være De olympiske og paralympiske vinterleker.
Regjeringen understreker at den ikke har tatt stilling
til om, og eventuelt når, det kan være aktuelt med statlig støtte
til å arrangere olympiske og paralympiske vinterleker (OL/PL) i
Norge.
Det er et sentralt mål for norsk idrett og en
forutsetning for den statlige støtten til den organiserte idretten,
at all aktivitet og øvrig arbeid innenfor organisasjonen skal ha
en klar verdiforankring.
Idrettsorganisasjonens arbeid skal preges av frivillighet,
demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal
bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.
Kulturdepartementet har i sine årlige tilskuddsbrev
understreket at alle medlemmer i norsk idrett skal ha et bevisst
forhold til idrettens grunnverdier. Verdiene skal integreres i daglig
praktisk handling gjennom en lokal forankring av verdiarbeidet.
Antidopingarbeidet er et konkret uttrykk for idrettens
verdifundament. Norge og norsk idrett har lenge vært ledende i dette
arbeidet. Staten har også vært en aktiv med- og støttespiller for antidopingarbeidet
innenfor idretten.
Antidopingarbeidet er viktig ut fra flere ulike hensyn.
For det første er det viktig å opprettholde en toppidrett som ivaretar
utøvernes helse. For det andre strider bruk av doping mot idealet om
fair play. Et tredje argument for å forby bruk av doping i idretten
er at det strider mot idrettens idégrunnlag og anseelse.
Både Kulturdepartementet og Antidoping Norge deltar
aktivt i det internasjonale antidopingarbeidet gjennom ulike samarbeidsfora.
Siden Europarådets antidopingkonvensjon trådte i
kraft i 1990, har Europarådet spilt en sentral rolle i arbeidet
mot doping i idretten.
Det er Kulturdepartementets vurdering at antidopingarbeidet
innenfor idretten i Norge drives på en god og forsvarlig måte. Norge
har gjennom mange år vært blant de ledende internasjonalt på dette
området.
Norge skal fortsatt være ledende i arbeidet
mot doping i idretten. Det overordnede målet er å opprettholde og
videreutvikle et effektivt og faglig sterkt antidopingarbeid, samtidig
som arbeidet ivaretar rettssikkerheten og rettighetene til utøvere
og andre berørte enkeltindivider.
Kulturdepartementet vil fremdeles ha fokus på organisering
og rollefordeling for å sikre at alle ledd i antidopingarbeidet
baserer seg på et uavhengig faglig grunnlag.
Gjennom spillemidlene til idrettsformål skal
det sikres gode økonomiske rammebetingelser for gjennomføringen
av antidopingarbeidet i Norge. Antidoping Norge har en avgjørende
rolle i dette arbeidet, og det er en prioritert oppgave å støtte opp
om deres virksomhet.
Norge har i dag et effektivt system for å bekjempe
dopingbruk innenfor idretten. De siste årene har det imidlertid
vært en økende erkjennelse av at bruk av dopingmidler utgjør en
større utfordring i miljøer utenfor den organiserte idretten, og
at dette representerer et samfunnsproblem.
Bruk av doping utenfor idretten er i første
rekke et helse- og rusrelatert problem. På denne bakgrunn er det
Helse- og omsorgsdepartementet som har det koordinerende ansvaret
for myndighetenes innsats mot doping som samfunnsproblem. Regjeringen
er i ferd med å utarbeide en ny stortingsmelding om rusmiddelproblematikken.
Meldingen vil omhandle doping, og tiltak knyttet både til forebygging
og behandling vil bli vurdert nærmere.
Idretten har etterlyst et større myndighetsengasjement
på området, særlig når det gjelder etterforskning og straffeforfølgelse
av tilfeller av kampfiksing. Det pekes også på at lovverket er for
svakt på dette området i mange europeiske land.
De europeiske idrettsministerkonferansene i 2008
og 2010 konkluderte med at det er behov for tiltak på myndighetsnivå.
Europarådet har tatt initiativ til et samarbeid blant europeiske myndigheter
for å bekjempe kampfiksing.
Norske myndigheter vil ha et økt fokus på kampfiksing
fremover, både som en bidragsyter i arbeidet på europeisk plan og
i et nasjonalt perspektiv for å motvirke at slik aktivitet får fotfeste
i Norge og norsk idrett.
Kulturdepartementet vil foreta en gjennomgang av
de juridiske sidene ved lov om forbud mot profesjonell boksing og
knockoutloven.
Av andre aktuelle områder som på en god måte eksemplifiserer
både behovet for og resultatene av et aktivt verdiarbeid kan nevnes
arbeidet mot seksuell trakassering og overgrep, arbeidet mot homohets
i idretten og forebygging av spiseforstyrrelser.
Det er et mål at forskning og utviklingsarbeid
finansiert av Kulturdepartementet på idrettsområdet samlet sett
vil bidra til å forstå idrettsområdet og dets sentrale utviklingstrekk.
FoU er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling av den statlige
idrettspolitikken.
Kulturdepartementet har et overordnet ansvar for
kunnskapsutviklingen på vegne av hele idrettsområdet.
Kulturdepartementet vil trekke fram enkelte
prioriterte områder for det FoU-arbeidet som vil finansieres innenfor
rammen av spillemidlene til idrettsformål de kommende år.
Departementet finner det formålstjenlig å styrke den
samfunnsorienterte idrettsforskningen. Idretten er så stor og mangfoldig
at det er behov for å se på spesifikke idrettsrelaterte problemstillinger.
Kulturdepartementet vil prioritere å finansiere forskningsprosjekter
og løpende undersøkelser som kan gi oss grunnlag for å si noe om
idrettens omfang og uttrykksformer, herunder hvem som driver idrett,
hvor de gjør det og i hvilken organisatorisk sammenheng dette foregår.
Det vil fortsatt være viktig å stimulere til
anleggsforskning. Det er viktig at anleggsutbyggingen bidrar til
et mangfold av aktiviteter og til at flest mulig har et tilbud om
idrett og fysisk aktivitet i sitt nærmiljø.
Kunnskap om årsaker til skader, skadeomfang og
type skader er viktig for i neste omgang effektivt å kunne forebygge
skader innenfor idretten. Kulturdepartementet vil derfor vektlegge
forskning og kunnskapsformidling omkring idrettsskader. Ikke minst
er det viktig å sørge for at både den organiserte idretten og enkeltpersoner
som driver egenorganisert fysisk aktivitet får tilgang til, og tar
bruk av, kunnskap om skadeforebyggende tiltak.
Idrettsforskning vil bli prioritert de kommende år.
Departementet har for det meste positive erfaringer med å finansiere
selvstendige sentre som skal ivareta grunnforskning på idrettsspesifikke
områder.
Kulturdepartementet vil med utgangspunkt i de prioriterte
områdene for idrettsforskning foreta en vurdering av på hvilke områder
det er mest formålstjenlig å videreføre eller opprette egne forskningssentre.
Det legges opp til at slike sentre kan få tilsagn om
tilskudd i en tre- til femårsperiode. Dette vil sikre forutsigbarhet
og trygge finansielle rammer som kan sikre et langsiktig perspektiv
på forskningen. På denne måten vil departementet kunne ivareta deler
av sitt ansvar for grunnforskning på idrettsområdet.