Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, støtter forslaget om at Norge ratifiserer valgfri protokoll til FN-konvensjonen av 10. desember 1984 mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Komiteen viser til at ratifikasjon av protokollen vil ansvarliggjøre Norge i arbeidet mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen vil understreke viktigheten av at alle steder for frihetsberøvelse i Norge blir kontrollert jevnlig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,har merket seg samarbeidet mellom flere departementer for å foreslå hvilket organ som skal fungere som nasjonal forebyggende mekanisme og ser positivt på at Stortingets ombudsmann for forvaltningen skal ha hovedansvar for oppfølgingen. Flertaletl ser fram til lov- og forskriftsendringene som må komme på bakgrunn av dette valget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringens forslag om at Stortingets ombudsmann for forvaltningen skal fungere som nasjonal forebyggende mekanisme.

Disse medlemmer understreker at Sivilombudsmannen er et organ for Stortinget, og det bør derfor ikke være regjeringen som foreslår tilleggsoppgaver for ham.

Disse medlemmer viser også til at en rekke høringsinstanser er svært skeptiske til denne sammenblandingen av ulike funksjoner. Organet som nasjonal forebyggende mekanisme skal være et helt fritt og uavhengig organ, uten politisk påvirkning. Disse medlemmer støtter dette.

Komiteen registrerer at ingen høringsinstanser motsetter seg at Norge ratifiserer protokollen og at Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sametinget, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og alle de frivillige organisasjonene som har avgitt høringsuttalelse, anbefaler Norge å ratifisere.