Samlet utgiftsbevilgning til Justis- og beredskapsdepartementet
i 2011 utgjorde 27 326 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 2 925 mill. kroner. Justis- og beredskapsdepartementet
har ansvaret for 18 virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt 18 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Politidirektoratet.
Riksrevisjonen har hatt merknader til departementets
styring av Politidirektoratet i årene 2006 og 2007, og vesentlige
merknader til Politidirektoratets regnskap for årene 2005, 2008,
2009, 2010 og 2011. For Politidirektoratet har merknadene blant
annet vært knyttet til:
Riksrevisjonen har videre hatt merknader til
departementets og Direktoratet for nødkommunikasjons styring og
gjennomføring av nødnettprosjektet i både 2008, 2009 og 2010. Merknadene
har særlig berørt framdrift i prosjektet, kostnadskontroll, teknologivalg
og prosjektstyring.
Det forutsettes at de svakhetene som Riksrevisjonen
har påpekt blir tatt hensyn til i departementets oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport.
Riksrevisjonen er kritisk til departementets
oppfølging av prosjektet om straffegjennomføring med elektronisk
kontroll (EK). Det har så langt vært svak oppnåelse av de målene
som er satt for utnyttelse av kapasiteten i straffegjennomføring med
EK, noe Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) og departementet
heller ikke er fornøyd med. Straffegjennomføring med EK ble innført
som et prøveprosjekt i seks fylker i 2008. Ordningen er utvidet
til ti fylker og en total kapasitet på 215 plasser i 2012. Prøveprosjektet
er forlenget til 2014. Riksrevisjonen har merket seg at det i 2012
er vedtatt lovendringer som vil kunne øke antallet EK-sonere.
Riksrevisjonen er videre kritisk til at det
i løpet av prøveprosjektet ikke er etablert tilfredsstillende rutiner
til å sikre god kvalitet på tallmaterialet som rapporteres. Det
har i hele perioden vært usikkerhet om kvaliteten på tallene som
regionene rapporterer til KSF om EK, men Riksrevisjonen merker seg
at Kriminalomsorgens IT-tjeneste i 2012 har tatt i bruk et nytt
ikt-basert rapportsystem som vil kunne ivareta dette.
Riksrevisjonen er også kritisk til at KSF ikke
har innført en felles rutine for å sikre kontroll og oversikt over
utgiftene til EK-prosjektet i prøveperioden. Regionene har i prøveperioden
hatt ulik tilnærming til bokføring og sporing av EK-relaterte kostnader
i regnskapene. Riksrevisjonen merker seg at KSF mener at pilotdriften
så langt har vært kostnadskrevende, men at dette har vært forventet.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke har svart på spørsmål
om hvilken betydning dårlig kvalitet i rapporteringen, og manglende
oversikt over kostnadene, har hatt på styringen av EK-prosjektet.
Riksrevisjonen finner det alvorlig at Politidirektoratet
har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader flere år på rad.
Riksrevisjonen ser det som svært kritikkverdig at
det fortsatt er svakheter ved informasjonssikkerheten i politi-
og lensmannsetaten. Det har gått tre år siden forrige revisjon av
informasjonssikkerheten, og selv om flere tiltak er gjennomført,
gjenstår det betydelig arbeid før informasjonssikkerheten er tilfredsstillende. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet mener at en ny oppgradert ikt-infrastruktur
og utvikling av nye straffesakssystemer vil bidra til å bedre informasjonssikkerheten.
Riksrevisjonen er kritisk til at dette arbeidet har tatt uforholdsmessig
lang tid, og til at det fortsatt vil gå flere år før tilfredsstillende
løsninger er på plass. Riksrevisjonen har imidlertid merket seg
at politidirektøren vil opprette en ny avdeling for ikt og teknologi,
for å øke kompetansen i direktoratet og forsterke styringen av ikt-området
i politiet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at oppfølgingen og
gjennomføringen av sentrale vedtak, policyer og instrukser om informasjonssikkerhet
har vært mangelfull i politidistriktene. Riksrevisjonen er bekymret
for utfordringene knyttet til oppbevaring av elektronisk informasjon
i form av elektroniske bevis og avhør med lyd og bilde. Etter Riksrevisjonens
oppfatning er informasjonssikkerhet et viktig element i straffesaksbehandlingen,
men konstaterer at dette nesten ikke er berørt i de instrukser og
regler som regulerer straffesaksbehandlingen. Riksrevisjonen har merket
seg at Politidirektoratet er av den oppfatning at krav til informasjonssikkerhet
er en naturlig del av lokale straffesaksinstrukser, og at direktoratet
sammen med Riksadvokaten vil vurdere på hvilken måte dette skal
ivaretas. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet er
enig i at det er behov for å vurdere en revisjon av gjeldende instruks
om behandling av beslag i straffesaker med tanke på ny teknologi
for oppbevaring av informasjon.
Både Politidirektoratet og departementet viser
til at innføring av de nye straffesakssystemene vil løse mange av
utfordringene innen informasjonssikkerhet. Imidlertid vil disse
systemene trolig ikke være på plass før i 2016. Riksrevisjonen finner
grunn til å understreke at det også må settes inn andre tiltak for
bedre praktisering av allerede vedtatte instrukser og rutiner for
informasjonssikkerheten. Dette gjelder både i politidistriktene,
særorganene og for den enkelte tjenestemann.
Riksrevisjonen konstaterte i revisjonen av regnskapet
for 2010 at det var misforhold mellom registrerte hendelser i helgene
og antall tjenestemenn i politiet som da var på vakt. Riksrevisjonen
var kritisk til at det manglet en klar strategi for å nå bemanningsmålene
i rapporten Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet.
De siste års økte opptak av studenter til Politihøgskolen
vil gi større uteksaminerte studentkull. Riksrevisjonen er bekymret
for at økonomiske og ressursmessige utfordringer i politi- og lensmannsetaten
kan føre til at nyutdannete politihøgskolestudenter ikke vil få
politifaglig jobb. Den gjennomsnittlige politidekningen på landsbasis
gikk noe ned fra 2010 til 2011. Dette til tross for at det for budsjettåret
2011 ble bevilget øremerkede midler til ansettelse av 108 nye årsverk
i politi- og lensmannsetaten. Riksrevisjonen ser at det kan bli vanskelig
å oppnå regjeringens mål om en bemanning på to polititjenestemenn
per 1000 innbyggere innen 2020. Riksrevisjonen har merket seg departements
vektlegging av at den videre befolkningsutviklingen, opptaket ved
Politihøgskolen og det å legge til rette for at nyutdannete får
jobb i etaten, er av stor betydning for å kunne nå målsettingen
om politidekning i 2020.
Oppklaringsprosenten er et sentralt mål for
effektiv straffesaksbehandling og rapporteres årlig til Stortinget
i Prop 1 S. Riksrevisjonen er kritisk til at politiets rapporterte
oppklaringsprosent er presentert slik at den ikke er klar og forståelig, og
at oppklaringsprosentene derfor i flere tilfeller ikke gir et fullstendig
bilde av de oppnådde resultatene. Det er videre kritikkverdig at mangelfulle
definisjoner av hvordan enkelte saker skal deles og henlegges, har
resultert i ulik kodepraksis i politidistriktene. Riksrevisjonen har
merket seg at departementet i rapporteringen for 2012 vil be Politidirektoratet
om å definere tydelig hva som ligger til grunn for oppklaringsprosenten,
blant annet spesifisere hva som regnes som oppklarte saker.
Riksrevisjonen har i over ti år vært kritisk
til svakheter ved politidistriktenes håndtering av pass-, våpen-
og utlendingsgebyrer. Riksrevisjonen er fortsatt kritisk til at
problemene med avstemming av utlendingsgebyrer ikke er løst. Dette
gjelder særlig for Oslo politidistrikt. Riksrevisjonen kan ikke
se at tidligere svakheter i avstemmingsmulighetene mot datasystemet
for utlendings- og flyktningesaker (DUF) er rettet opp. Det oppstod
også nye avstemmingsutfordringer for innbetalte gebyrer etter innføring av
den elektroniske løsningen «Søknad på nett». Riksrevisjonen har
merket seg at departementet henviser til at Politidirektoratet og
Utlendingsdirektoratet i november 2012 vil levere nye løsninger
i DUF for avstemming av gebyrinntekter for utlendingsgebyrer i politi-
og lensmannsetaten.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
departementets tilskuddsforvaltning
lønnsrevisjon i politidistrikter og særorganer
den sivile rettspleien på grunnplanet
aktivitetstilbudet til domfelte i kriminalomsorgen
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt 18 avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til Politidirektoratet.
Komiteen viser til at Politidirektoratet
i flere år har fått revisjonsbrev med merknader. Merknadene har
bl.a. vært knyttet til ikt-forvaltning, informasjonssikkerhet, bemanning,
måloppnåelse, anskaffelser, våpenforvaltning og avstemming av gebyrinntekter. Komiteen er lite
tilfreds med at Politidirektoratet får slike merknader fra Riksrevisjonen
hvert år, og forventer at det blir iverksatt tiltak for å forbedre
de forhold som påpekes.
Komiteen vil peke på at noen
av de forhold Riksrevisjonen har tatt opp de senere årene også er
trukket fram i 22. juli-kommisjonens rapport og blir også kommentert
i komiteens innstilling til saken om redegjørelsene
til statsministeren og justis- og beredskapsministeren om kommisjonsrapporten,
jf. Innst. 210 S (2012–2013). Komiteen forventer
at regjeringen vil komme tilbake til tiltak og oppfølging i stortingsmeldingen
som skal fremlegges våren 2013.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
kritikk av at det fortsatt er svakheter ved informasjonssikkerheten
i politi- og lensmannsetaten. Selv om flere tiltak er gjennomført,
gjenstår det betydelig arbeid før informasjonssikkerheten er tilfredsstillende.
Siden det fortsatt vil være flere år før arbeidet med nye ikt-løsninger
er sluttført, mener komiteen det bør vurderes om
det i mellomtiden kan være nødvendig å iverksette midlertidige tiltak.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
igjen påpeker misforhold mellom registrerte hendelser i helgene
og antall tjenestemenn i politiet som da er på vakt. Komiteen vil
igjen understreke hvor viktig det er for befolkningens trygghet
at det er tilstrekkelig antall mannskaper på plass også i helgene
og etter kontortid. Komiteen vil understreke målet
om to polititjenestemenn pr. 1000 innbyggere i 2020. Fra 2010 til 2011
var det en svak nedgang i antallet pr. 1000 innbyggere. Dette viser
at det er viktig å ha et bredt spekter av tiltak for å øke bemanningen
i politi- og lensmannsetaten. Dette vil vanskelig la seg løse ved
siden av andre påkrevde tiltak som krever store ressurser, uten
økte bevilgninger.
Komiteen viser til at oppklaringsprosenten
er et av flere parametere Justis- og beredskapsdepartementet har
valgt å prioritere i sin styring av politi- og lensmannsetaten.
Riksrevisjonen er kritisk til at politiets rapporterte oppklaringsprosent
presenteres på en slik måte at den ikke er klar og forståelig og
derfor ikke alltid gir et klart bilde av resultatene som er oppnådd.
Mangelfulle definisjoner av hvordan enkelte saker skal deles og
henlegges har også resultert i ulik kodepraksis i politidistriktene. Komiteen har merket
seg at departementet nå har bedt Politidirektoratet ta fatt i dette
og gi klarere og tydeligere definisjoner for hva som ligger til
grunn for oppklaringsprosenten.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen fortsatt er kritisk til at problemene med avstemming
av utlendingsgebyrer ikke er løst, særlig i Oslo politidistrikt.
Riksrevisjonen påpeker at tidligere påviste svakheter ikke er rettet opp. Komiteen forventer
at dette nå blir tatt fatt i og rettet opp.
Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen
også retter kritikk mot departementet når det gjelder oppfølgingen
av prosjektet om straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Så langt er det svak oppnåelse av de mål som er satt for utnyttelse
av kapasiteten i straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Riksrevisjonen trekker også fram at det ikke i løpet av prøveprosjektet
er etablert tilfredsstillende rutiner for å sikre god kvalitet på
tallmaterialet som rapporteres. Det er heller ikke innført rutiner
for å sikre kontroll og oversikt over utgiftene til prosjektet. Komiteen legger
til grunn at departementet vil følge opp kritikken og påpekningene
fra Riksrevisjonen slik at forbedringer skjer.