Den gjeldende nordiske konvensjonen om trygd av
18. august 2003 tilpasser trygdekoordineringen mellom de nordiske
landene til fellesskapsreglene på området (forordningene (EØF) nr.
1408/71 og nr. 574/72).
Indirekte er konvensjonen også tilpasset forordning
(EF) nr. 859/2003, som gir koordineringsforordningene virkning for
statsborgere fra land utenfor EU-området (tredjelandsborgere). Denne
forordningen gjaldt ikke for Island, Liechtenstein og Norge. Den
gjelder heller ikke for Danmark på grunn av en dansk reservasjon med
hensyn til rettslig samarbeid etter EU-traktaten. Den nordiske konvensjonen
gjør imidlertid trygdeforordningene gjeldende for alle som har vært
trygdemedlemmer i de nordiske land, også tredjelandsborgere.
Innenfor EU er de nevnte trygdeforordningene fra
1. mai 2010 erstattet av hovedforordningen (EF) nr. 883/2004 om
koordinering av trygdeordninger, med gjennomføringsforordningen
(EF) nr. 987/2009). De nye forordningene er innlemmet i EØS-avtalen
og trådte i kraft for EFTA-statene 1. juni 2012.
På denne bakgrunn er det utarbeidet en ny nordisk
konvensjon om trygd som ble undertegnet 12. juni 2012. Den nye konvensjonen
er tilpasset forordning 883/2004 som blant annet har en utvidet
personkrets, idet den omfatter også personer som ikke har vært arbeidstakere
eller selvstendig næringsdrivende (ikke-yrkesaktive). Den nye konvensjonen
viderefører i hovedtrekk de tidligere koordineringsreglene i EØS-området
og Norden. Personkretsen er den samme. Konvensjonen gir også regler
om behandlingen av internordiske saker på vanskelige områder (familieytelser
der vilkårene er oppfylt i ulike land, avgjørelsen av hvor en person
skal anses bosatt).
I medhold av Grunnloven § 26 andre ledd er Stortingets
samtykke til inngåelse nødvendig.
Det vises til proposisjonens kapittel 2 der
det er nærmere redegjort for forhandlingene om ny nordisk konvensjon
om trygd, herunder generelt om innholdet i ny nordisk konvensjon
om trygd.
I proposisjonens kapittel 3 er det nærmere redegjort
om de enkelte bestemmelsene i konvensjonen.
Den økte vektleggingen av administrativt samarbeid
og klarere oppgaver når det gjelder rehabilitering i saker der et
annet land er kompetent stat kan i noen grad medføre merarbeid og
merutgifter. Samtidig forventes de nye reglene om behandlingen av
internordiske saker å innebære administrative fordeler. I tillegg
kan mer effektiv rehabilitering gi innsparinger på stønadsbudsjettene
ved at personer kommer raskere tilbake i arbeid. Det antas derfor
at konvensjonen kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Den nye konvensjon gir det nordiske trygdesamarbeidet
en klarere og sterkere forankring enn i de tidligere konvensjonene.
Dette legger til rette for å redusere og motvirke grensehindre. Den
nye konvensjonen innebærer at den internordiske trygdekoordineringen
tilpasses de endringer som følger av de nye trygdeforordningene,
som allerede får anvendelse i EU og som fra 1. juni 2012 får anvendelse også
for EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge ved innlemmelsen
i EØS-avtalen.
Den nye konvensjonen er i likhet med konvensjonen
av 2003 av stor betydning for Norge, Island og Danmark med hensyn
til tredjelandsborgere, fordi det bare er konvensjonen som gir grunnlag
for å anvende forordningen på denne gruppen i internordiske saker.
I tillegg er konvensjonen nødvendig for at Grønland
og Færøyene skal kunne delta i den nordiske trygdekoordineringen
på samme grunnlag som de øvrige nordiske landene.
Arbeidsdepartementet tilrår at konvensjonen inngås.
Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til regjeringens forslag om samtykke
til inngåelse av nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012. Komiteen mener
at forslag til ny konvensjon i all hovedsak viderefører de tidligere
koordineringsreglene i EØS-området og Norden. Økt arbeidsinnvandring
gir større utfordringer for å samkjøre regelverk og ansvar.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er
positivt at konvensjonen også gir regler om behandlingen av internordiske
saker på vanskelige områder som familieytelser.
Komiteen er kjent
med at Nav Internasjonalt har hatt store utfordringer med restanser,
men at avdelingen gjennom 2012 har oppnådd betydelige resultatforbedringer. Komiteen mener
det er viktig å arbeide målrettet videre med å redusere restanser
og bedre service til brukerne. Komiteen legger til
grunn at IKT-investeringer forventes å effektivisere Nav Internasjonals
arbeid ytterligere. Det er all grunn til å forvente økt arbeidsinnvandring
i årene som kommer. Mange opplever kunnskap på de områdene som konvensjonen
omtaler som lite oversiktlige.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et godt
koordineringsregelverk på europeisk og nordisk nivå er nødvendig
for å sikre at mennesker som har opparbeidet rett til ytelser får
utbetalt disse riktig og raskt. Flertallet understreker
at dette er viktig for å legge til rette for mobilitet i arbeidsmarkedet.
Flertallet mener at konvensjonen
er av stor betydning for Norge med hensyn til tredjelandsborgere,
da det bare er konvensjonen som gir grunnlag for å anvende de nye
trygdeforordningene som gjelder for EFTA-landene fra 12. juni 2012,
i internordiske saker.
Flertallet ser positivt på at
Grønland og Færøyene gjennom konvensjonen får delta i den nordiske
trygdekoordineringen på samme grunnlag som de øvrige nordiske land.
Flertallet anser konvensjonen
som uttrykk for det sterke samarbeid og samhold som preger det nordiske
samarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tredjelandsborgere, gjennom den nye nordiske konvensjonen
om trygd, vil få rettigheter internt i de nordiske landene på linje med
rettighetene som EU-forordningene som trådte i kraft fra 1. juli
2012 gir mellom Norge og EU/EØS/EFTA. Forordning 1231/2010 utvider personkretsen
som gis rettigheter til også å omfatte borgere som ikke har vært
arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende, men som er bosatt
i en medlemsstat, samt deres familiemedlemmer og etterlatte. Forordningen
utvider dette til å gjelde ikke yrkesaktive som er bosatt i et EU-land,
men som er statsborgere i et land utenfor EU.
Disse medlemmer har merket seg
at rettigheter utvides når det gjelder «grunnpensjon» som nå også
skal omfatte eventuelle tilleggsytelser, for eksempel vil dette
gjelde særtillegget i norsk minstepensjon for dem som har rett til dette
fremdeles.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at tredjelandsborgere bør behandles likt uavhengig om de beveger
seg i de nordiske landene eller kommer fra andre land. Det er imidlertid
bekymringsfylt, slik disse medlemmer ser det, at norske
velferdsordninger i økende grad eksporteres, særlig når det gjelder
familieytelser. Disse medlemmer mener det foreligger
for lite informasjon om i hvilken grad en ny nordisk konvensjon
vil bidra til dette, og at en ikke kjenner omfanget av eksporten
i dagens situasjon. Disse medlemmer mener det er
nødvendig å gå dypere inn i problematikken rundt en utvidelse av
rettigheter til norske velferdsytelser før en kan vedta en slik
utvidelse.
Disse medlemmer viser til at
Danmark har reservert seg mot enkelte forhold knyttet til de gjeldende
EU-forordninger og mener at Norge burde tatt tilsvarende forbehold. Disse
medlemmer vil derfor ikke støtte inngåelse av en ny nordisk
konvensjon på det nåværende tidspunkt. Disse medlemmer hadde
ønsket en reforhandling av EØS-avtalen med hensyn til velferdsytelser
og omfanget av eksporten, men må begrense seg til å be om at handlingsrommet
i EU/EØS-avtalen benyttes så langt som mulig.
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt utenrikskomiteen
til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget av 4. desember 2012.
Utenrikskomiteen uttaler i brev av 13. mars 2013:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til arbeids- og sosialkomiteens utkast til innstilling til Prop.
40 S (2012–2013) og har ingen ytterligere merknader.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget samtykker i inngåelse av nordisk konvensjon
om trygd av 12. juni 2012.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 14. mars 2013
Robert Eriksson |
Thor Erik Forsberg |
leder |
ordfører |