Proposisjonen inneholder forslag til endringer
i håndhevingsreglene i lovgivningen om industrielt rettsvern (patentloven,
kretsmønsterloven, planteforedlerloven, designloven og varemerkeloven).
Det foreslås også endringer i håndhevingsreglene i foretaksnavneloven
og nye håndhevingsregler ved overtredelse av enkelte bestemmelser
i markedsføringsloven. Videre foreslås det et nytt kapittel i tvisteloven
om rett til informasjon ved krenkelse av immaterialrettigheter,
og endringer i reglene i tvisteloven og tolloven om grensekontroll
til sikring av immaterialrettigheter. I tillegg foreslås det endringer
i straffeloven § 262 om uberettiget tilgang til fjernsynssignaler
mv.
Det som kjennetegner alle de industrielle rettighetene,
er at innehaveren har en enerett til utnyttelse i næringsvirksomhet.
Andre kan ikke utnytte gjenstanden for rettigheten i næringsvirksomhet
uten samtykke fra rettighetshaveren. Gjenstanden for rettigheten
vil være en løsning på et teknisk problem (patent), et kretsmønster for
integrerte kretser (kretsmønsterloven), en plantesort (planteforedlerloven),
en design (designloven) eller et varemerke (varemerkeloven).
Formålet bak patentloven, kretsmønsterloven, planteforedlerloven
og designloven er å legge til rette for og oppmuntre til nyskaping,
gjennom å gi enerettigheter til dem som legger ressurser ned i å
skape nye produkter mv. Varemerkeloven og foretaksnavneloven ivaretar
i hovedsak andre hensyn enn å legge til rette for nyskaping. Disse lovene
bidrar til at varer og tjenester med ulik opprinnelse og ulike virksomheter
kan skilles fra hverandre. De bidrar dermed til lojal konkurranse.
Varemerkeloven og foretaksnavneloven verner derfor også om forbrukernes interesser.
Når andre utnytter gjenstanden for en industriell rettighet
uten samtykke, foreligger det et inngrep. Håndhevingsreglene gjelder
sanksjonene som kan gjøres gjeldende ved inngrep i industrielle
rettigheter. Sanksjonene omfatter blant annet forbud mot inngrep,
andre tiltak for å hindre inngrep (f.eks. ødeleggelse av varer),
vederlag og erstatning og straff. Forslaget vil styrke disse sanksjonene,
og dermed gjøre det lettere for rettighetshaverne å håndheve sine
rettigheter. Forslaget innebærer at håndhevingsreglene i Norge vil
bli minst like gunstige for rettighetshaverne som det som følger
av EUs regelverk på området. På flere punkter vil de norske håndhevingsreglene
gi rettighetshaverne en sterkere stilling enn det som følger av
minimumskravene i EUs regelverk. Formålet med forslaget er å legge
bedre til rette for kunnskapsbasert næringsvirksomhet, nyskapning
og merkevarebygging i Norge.
Det er flere holdepunkter for at omfanget av inngrep
i industrielle rettigheter som begås av virksomheter som utelukkende
eller i hovedsak driver med bevisst, storstilt og systematisk kopiering
av andres produkter og varemerker, er omfattende og har økt betydelig.
Forslaget legger til rette for en mer effektiv bekjempelse av slik
virksomhet.
Etter forslaget vil håndhevingsreglene i de
forskjellige lovene om industrielt rettsvern i hovedsak bli like.
Dette bidrar til at regelverket blir oversiktlig og lettere tilgjengelig.
Etter forslaget vil alle lovene om industrielt rettsvern
ha bestemmelser som slår fast at den som har gjort inngrep, ved
dom kan forbys å gjenta inngrepshandlingene. I dag finnes det bare
uttrykkelige bestemmelser om dette i varemerkeloven. Forslaget regulerer
også i hvilke tilfeller det kan nedlegges forbud ved medvirkning til
inngrep og mot forestående inngrep.
Forslaget innebærer en vesentlig styrking av
rettighetshavernes rett til vederlag og erstatning. Ved forsettlige
og uaktsomme inngrep kan rettighetshaveren kreve at vederlag og
erstatning fastsettes etter det av tre alternative grunnlag som
gir det høyeste beløpet i det enkelte tilfellet. Dersom inngriperen
har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, foreslås det at rettighetshaveren som
et minimum skal ha krav på et vederlag som svarer til det dobbelte
av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen. Det foreslås også enkelte
andre endringer i reglene om vederlag og erstatning.
Reglene om tiltak for å hindre inngrep foreslås styrket.
Etter forslaget kan slike tiltak rettes både mot produkter som utgjør
inngrep og mot materialer og hjelpemidler som er brukt eller tilsiktet brukt
til å fremstille slike produkter. I alle lovene foreslås det tatt
inn en ikke uttømmende eksemplifisering av hva slike tiltak kan
gå ut på. Det er også foreslått regulert i hvilke situasjoner tiltak kan
besluttes for å hindre forestående inngrep.
I patentloven, kretsmønsterloven, planteforedlerloven
og designloven foreslås det bestemmelser om at retten ved inngrep,
i stedet for å nedlegge forbud og beslutte tiltak for å hindre inngrep,
når helt særlige grunner foreligger, kan gi tillatelse til utnyttelse
av oppfinnelsen mv. mot vederlag i rettighetens gyldighetstid.
Det foreslås nye regler om at den som har gjort inngrep,
kan pålegges å dekke kostnadene ved formidling av informasjon om
dommen i en sak om inngrep.
Inngrep i industrielle rettigheter er straffsanksjonert.
Normalstrafferammen foreslås utvidet til bøter eller fengsel inntil
ett år. Ved særlig skjerpende omstendigheter foreslås det at strafferammen
skal være bøter eller fengsel inntil tre år.
For å gjøre det lettere å avdekke og forfølge inngrep
foreslås det innført nye regler i tvisteloven som gir rettighetshaveren
rett til informasjon om opprinnelse og distribusjonsnettverk for varer
eller tjenester som utgjør inngrep. Denne retten til informasjon
skal gjelde ved inngrep i alle typer immaterialrettigheter og ved
visse overtredelser av markedsføringsloven. Forslaget innebærer
at rettighetshaveren, når det er rimelig grunn til å tro at det
er gjort inngrep, kan begjære at retten pålegger inngriperen å gi
opplysninger om opprinnelsen og distribusjonsnettverket for varene
eller tjenestene som inngrepet gjelder. En begjæring om informasjon
kan også rettes mot andre enn inngriperen som har hatt befatning med
varer eller tjenester som utgjør inngrep på nærmere angitte måter.
En begjæring om informasjon kan etter forslaget fremsettes i forbindelse
med et pågående søksmål om inngrep eller som en egen sak uavhengig
av slikt søksmål.
Det foreslås at Oslo tingrett skal være tvungent verneting
for sivile søksmål om inngrep etter patentloven, planteforedlerloven,
designloven og varemerkeloven.
Proposisjonen inneholder også en del forslag
til endringer i sanksjonsreglene på tilgrensende områder. Etter
foretaksnavneloven har noen foretaksnavn samme vern mot lignende
foretaksnavn og varemerker som det varemerker har. Det foreslås
at reglene om sanksjoner ved krenkelse av slike foretaksnavn skal
være like dem som gjelder ved varemerkeinngrep. Det foreslås videre
at det skal gjelde tilsvarende sanksjonsregler som ved varemerkeinngrep
ved bruk av geografiske betegnelser i strid med markedsføringsloven.
Det foreslås også nye regler om vederlag og erstatning ved enkelte
andre overtredelser av markedsføringsloven.
Det legges til grunn at forslagene samlet sett
ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser
for det offentlige.