Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Siv Jensen, Peter N. Myhre, Tom Staahle og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, viser til Dokument 8:37 S (2012/2013), representantforslag fra stortingsrepresentanten Jan Arild Ellingsen om å forby synlige religiøse eller politiske symboler som del av Forsvarets uniformer.

Komiteen viser til at gjeldende praksis i Forsvaret i flere tiår har vært å tillate bruk av religiøse symboler, og at denne praksisen er forankret i Forsvarets uniformsreglement.

Komiteen er enig med forslagsstiller i at Forsvaret er samfunnets skarpeste sikkerhetspolitiske verktøy, og at dets hovedoppgave er å beskytte landets suverenitet. Komiteen viser til at Norge er et flerkulturelt samfunn, og mener derfor det er naturlig å ha som målsetting at Forsvaret bør gjenspeile det mangfoldet i befolkningen som det i siste instans skal beskytte.

Komiteen viser til at Norge har verneplikt for alle menn, og vil påpeke at Forsvarets legitimitet nyter godt av denne verneplikten. Vernepliktens posisjon som rekrutteringsinstrument for Forsvaret forsterker ytterligere det prinsipp at ingen skal utestenges fra tjenesten som følge av religionsutøvelse.

Komiteen viser til at soldater i Norges forsvar, likesom andre lands militære styrker, må bære uniform i tjeneste i samsvar med fastsatt uniformsreglement. Dette er et innarbeidet internasjonalt prinsipp. Det er viktig blant annet for å kunne identifisere tydelig de som er del av landets væpnede styrker og er gitt myndighet til om nødvendig å bruke våpenmakt på statens vegne for å utføre sine oppdrag. Komiteen vil understreke at Forsvarets rolle overfor ytre fiender dermed har vesentlige likhetstrekk med politiets funksjon overfor egne borgere, samtidig som det også er klar forskjell på oppgavene og rekrutteringssystemet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,viser i denne sammenheng til at Forsvaret – i motsetning til politiet – bygger på prinsippet om allmenn verneplikt. Forsvaret anser det av flere grunner viktig at personellsammensetningen skal gjenspeile det norske samfunnets mangfold av mennesker med forskjellig kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn. Derfor anser Forsvaret forskjeller i religiøs tilhørighet som en styrke for organisasjonen.

Komiteen vil peke på at Forsvaret – i motsetning til politiet – er gitt hovedoppgaver knyttet til å forsvare landet mot angrep fra fremmede makter. Som påpekt av stortingsflertallet i Innst. 236 S (2010–2011) har politiet en spesiell rolle som eneste institusjon som kan bruke makt overfor sivilister. Samtidig finnes det militære avdelinger som er gitt begrenset politimyndighet, slik tilfellet er for Kystvakten, Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og Hans Majestet Kongens Garde (HMKG). Komiteen viser i denne sammenheng også til at økt samarbeid om terrorbekjempelse kan i tiden framover berøre grenseflaten mellom politiets og Forsvarets oppgaver.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,mener på denne bakgrunn at Forsvarets uniformsreglement må utformes slik at det ivaretar flere hensyn. Reglementet må for det første sikre at militært personell er klart identifiserbart og avspeile at de utelukkende utøver sin funksjon på statens vegne. Samtidig må uniformsreglementet – i samsvar med internasjonal og norsk lov – søke å ivareta enkeltindividenes rettigheter og integritet også innen de rammer som den militære tjenesten setter. Flertallet mener derfor at Forsvaret fortsatt må ha mulighet til å utforme uniformsreglementet slik at det hjemler adgang til mindre modifikasjoner av antrekket, når disse er forenlig med tjenestens art og hensynet til personellets sikkerhet og helse. Flertallet viser i denne sammenheng til at soldaters rett til å bære enkelte hodeplagg kan bli trukket tilbake av sikkerhetsmessige årsaker, for eksempel ved bæring av personlig sikkerhetsutrustning som vernemaske eller under spesielle værforhold.

Flertallet mener utviklingen av Forsvarets uniformsreglement fortsatt må kunne avbalansere flere hensyn og finner på den bakgrunn ikke å kunne bifalle et så absolutt forbudsvedtak som det som fremmes i Dokument 8:37 S (2012–2013).

Flertallet viser til forsvarsministerens brev av 20. mars 2013 (vedlagt), og slutter seg til konklusjonen om å ikke ønske «å utestenge noen – verken kvinner eller menn – fra å tjenestegjøre i Forsvaret fordi de bruker såkalte ikke-diskutable religiøse symboler».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at spørsmålet om bruk av synlige religiøse eller politiske symboler som del av Forsvarets uniformer er av stor prinsipiell betydning, og har fellestrekk med tilsvarende diskusjoner om bruk av slike symboler i politiet eller rettsvesenet. I disse tilfellene er det konkludert med at synlige religiøse eller politiske symboler ikke skal tillates.

Disse medlemmer mener at det samme prinsippet må anvendes i alle deler av statsapparatet som utøver myndighet på statens vegne. Forsvaret utgjør statens ultimate maktmiddel og har som hovedoppgave å beskytte stat, samfunn og befolkning fra ytre fiender. Dette kan medføre bruk av dødelig makt på den norske stats vegne. Soldatens rolle som representant for nettopp statsmakten og staten Norge, og ikke en tro, et livssyn eller en politisk retning eller ideologi, må derfor være fullstendig og uomtvistelig.

Disse medlemmer ser også at en full aksept av synlige religiøse eller politiske symboler prinsipielt åpner for en potensiell fremtidig utglidning av hvilke symboler som derfor må aksepteres som del av en militær uniform i tråd med den utvikling og økte spredning man ser av stadig nye tros- og livssyn i samfunnet.

Disse medlemmer har merket seg forsvarsministerens uttalelse i saken, og støtter fullt ut den målsetting at Forsvaret skal gjenspeile det mangfoldet i befolkningen som det i siste instans skal beskytte. Dette må likevel gjøres innen de rammene som settes av en militær uniform fri for synlige religiøse eller politiske symboler utover de symboler som faktisk benyttes av den norske stat. Enhver står selvfølgelig likevel fritt til å bære religiøse eller politiske symboler som ikke er synlige ved bruk av uniform.

Disse medlemmer merker seg videre at forsvarsministerens svar inneholder en henvisning til feltprestkorpsets eksisterende bruk av religiøse symboler. Disse medlemmer mener at feltprestkorpset, som også skal være representert med sjelesørgere fra ulike tros- og livssynssamfunn, utgjør et riktig unntak i denne sammenheng, og vil vise til at militære sjelesørgeres rolle er klart definert både i sedvane og krigens folkerett, blant annet gjennom at de er definert som ikke-stridende og har svært begrenset mulighet til å utøve makt.

Komiteens medlemmer fra Høyre velger på denne bakgrunn å støtte det foreliggende representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å utestenge noen – verken kvinner eller menn – fra å tjenestegjøre i Forsvaret. Disse medlemmer ønsker at alle som fyller de gitte kriterier skal kunne tjenestegjøre i Forsvaret i henhold til Forsvarets behov for mannskaper. Disse medlemmer mener at uniformen med tilbehør skal uttrykke politisk og religiøs nøytralitet samt lojalitet til den norske stat. Det vil kunne svekke verdinøytraliteten til soldatene hvis de ved sin påkledning synliggjør religion, politikk eller ideologi. Dette har man tatt hensyn til i politiet, hvor det ikke er åpnet for bruk av synlige religiøse symboler knyttet til politiuniformen. Disse medlemmer vil understreke det sterke symbolet det norske flagget er på uniformen. Dette er symbolet på at de tjenestegjørende er lojale overfor nasjonen og den til enhver tid sittende regjering og den politikk som utføres, hva angår Forsvaret. Dette kan være seg å gå til krig, forsvare landet eller delta i fredsoperasjoner. I denne sammenheng er det avgjørende at det er en verdinøytralitet knyttet til religiøs tilhørighet blant de tjenestegjørende. Disse medlemmer har merket seg at det i blant annet Frankrike og Østerrike har vært alvorlige tilfeller av manglende lojalitet overfor landet blant soldater med sterk religiøs overbevisning. Disse medlemmer har oppfattet at denne illojaliteten har fått bygge seg opp gjennom utstrakt fokus på symbolbruk og religiøse handlinger blant grupper av tjenestegjørende i de respektive land. Denne illojaliteten har resultert i at franske militære styrker tidvis ikke har kunnet løse pålagte oppdrag i land hvor en bestemt religion er strekt representert. For å unngå enhver tvil om lojalitet og nøytral fremferd mener disse medlemmer det er nødvendig å fjerne adgangen til å bære såkalte ikke-diskutable religiøse symboler til uniform i Forsvaret.