Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
foreslår en endring i lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring
og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven).
Markedsføringsloven § 18 første ledd inneholder
en bestemmelse som forbyr kjøpsbetingete konkurranser. Denne bestemmelsen
er problematisk i forhold til direktiv om urimelig handelspraksis
(direktiv 2005/29/EU) artikkel 5 som er innlemmet i EØS-avtalen.
Bestemmelsen foreslås derfor opphevet.
Formålet med markedsføringsloven § 18 første ledd
er å hindre at konkurranser, utlodninger og lignende skal virke
som salgsfremmende tiltak ved at forbrukernes deltakelse er avhengig
av kjøp eller motytelse. Forbudet betyr eksempelvis at næringsvirksomheter
ikke kan utlyse en konkurranse som pålegger en kjøpsplikt for å kunne
bli med i trekningen av en ytelse, for eksempel en iPad eller en
reise. Særlig barn og unge kan la seg friste av kjøpsbetingete konkurranser,
utlodninger og lignende salgsfremmende tiltak.
Urimelig handelspraksis er regulert i direktiv 2005/29/EU
om urimelig handelspraksis. Dette er innlemmet i EØS-avtalen og
gjennomført i markedsføringsloven.
Artikkel 5 i direktivet hjemler forbud mot urimelig
handelspraksis, mens artiklene 6, 7 og 8 er særbestemmelser om typetilfeller
av urimelig praksis (dette gjelder henholdsvis villedende og aggressiv
handelspraksis). Hvorvidt en handelspraksis er urimelig skal bero
på en konkret skjønnsmessig vurdering av markedsføringstiltaket.
Artikkel 5 suppleres av en liste over handelspraksis som skal anses
urimelig under alle omstendigheter, uten at det foretas en individuell vurdering,
en såkalt «svarteliste». Direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv.
Dette innebærer at man ikke har anledning til for eksempel å utvide
«svartelisten».
Kjøpsbetingete konkurranser, utlodninger og lignende
faller ikke inn under noen av punktene i «svartelisten». Et generelt
forbud mot kjøpsbetingete konkurranser, utlodninger og lignende, uten
en individuell vurdering, er derfor uforenlig med direktivet om
urimelig handelspraksis. Dette ble fastslått i en avgjørelse av
EU-domstolen. Domstolens klare konklusjon var at et generelt nasjonalt
forbud mot kjøpsbetingete konkurranser strider mot EU-direktivet.
Departementet anser at det i utgangspunktet
er klare fordeler med å ha et generelt forbud mot kjøpsbetingete
konkurranser. På den annen side har uklarhet rundt forbudets gyldighet
medført at det i praksis nesten aldri brukes som selvstendig rettslig
grunnlag for Forbrukerombudets tilsyn og håndheving. Samtidig er
det slik at andre bestemmelser i loven, som for eksempel forbudet
mot villedende markedsføring, kan anvendes når lovligheten av kjøpsbetingete
konkurranser vurderes. Til dette kommer at når målgruppen for handelspraksisen
er barn og unge, skal det tas hensyn til dette i vurdering av om
et tiltak er «urimelig». Forbrukerombudet har utarbeidet en veiledning
om handelspraksis overfor barn og unge, som blant annet omtaler
konkurranser og tilgift.
Forbrukerbeskyttelse ved denne type markedsføringstiltak
vil etter dette ivaretas av de generelle reglene, men etter en konkret
vurdering fra sak til sak.
Departementet har etter en nærmere vurdering av
bestemmelsen i § 18 første ledd, blant annet i lys av nyere rettspraksis,
kommet til at den bør oppheves.