Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen endringer
i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven),
som innebærer at det generelle forbudet mot bruk av vannscooter
fastsatt i småbåtloven § 40 oppheves. Samtidig foreslår departementet
at det gis adgang til å fastsette forskrift om nærmere regler for
bruk av vannscooter.
Det vises til at Stortinget i 2000 vedtok forbud mot
bruk av vannscootere og lignende motordrevne mindre fartøyer for
å unngå støy og forurensning samt skader på dyre- og planteliv. Kommunen
kan ved forskrift gjøre unntak fra forbudet så fremt ikke hensynet
til miljø eller sikkerhet tilsier noe annet.
Departementet viser til at EFTAs overvåkingsorgan
(ESA) i juni 2004 åpnet traktatbruddprosedyre mot Norge på grunn
av manglende høring i EØS av dette regelverket, og i et supplerende
åpningsbrev i 2009 anførte ESA at regelverket var i strid med EØS-avtalens
art. 11 og 13 – ved at det utgjorde en ulovlig importrestriksjon.
Miljøverndepartementet valgte i forskrift 22. juni
2012 nr. 567 – om bruk av vannscooter og lignende – å regulere bruk
av vannscootere nærmere. Denne forskriften bestemmer at kommunen
ikke kan åpne for vannscooterkjøring i områder som er skravert i
et kartvedlegg til forskriften. Videre forbyr forskriften kommunen
å åpne for vannscootere i nærmere spesifiserte typer områder der
bruk av vannscooter vil kunne medføre nevneverdig skade eller ulempe
for miljø eller sikkerhet. Utenfor disse områdene fastsetter forskriften
en plikt for kommunene til å åpne for vannscooterkjøring dersom
det er søkt om det. Kommunen kan også på eget tiltak åpne for bruk
av vannscootere på de samme vilkår.
ESA mener imidlertid at heller ikke det nye regelverket
er fullt i samsvar med EØS-avtalen om fri bevegelse av varer. ESAs
hovedinnvending er at omfanget av forbudsområder i kartvedlegget
kombinert med kommunens adgang til å nekte å åpne for kjøring, gjør
at ESA mener det er usannsynlig at det vil bli reell åpning i store nok
områder for bruk av vannscootere tilstrekkelig raskt. ESA har videre
pekt på det nylig vedtatte danske systemet – med et generelt forbudsbelte
ut fra land, øyer og holmer som en mulig akseptabel løsning. Dette
systemet fremheves som enkelt, oversiktlig, forutberegnelig og lett
håndhevbart.
Miljøverndepartementet mener det norske regelverket
er innenfor det Norge med sitt høye beskyttelsesnivå for miljø og
sikkerhet har adgang til innenfor EØS-retten. Regelverket er imidlertid
komplisert, og det er en utfordring for kommunene både administrativt
og kunnskapsmessig å få gitt nye forskrifter tilstrekkelig raskt. Ut
fra en samlet vurdering med vekt på et fortsatt høyt beskyttelsesnivå
for miljø og sikkerhet, ønsket om et enklere regelverk for brukere
og myndigheter, større sikkerhet for at regelverket er i samsvar
med EØS-retten og i lys av den nye danske modellen, ser departementet
det som hensiktsmessig å foreta en endring i regelverket.
Departementet sendte 15. januar 2013 på høring forslag
til endring i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven).
Forslaget innebærer at det generelle forbudet mot bruk av vannscootere
oppheves, og at det gis forskrift om bruk av vannscooter, herunder
om områder hvor det er restriksjoner på bruk av vannscooter.
Det vises til at det i høringen er kommet bred støtte
til den foreslåtte opphevingen av det generelle forbudet mot bruk
av vannscooter i småbåtloven § 40. Ulike innspill som er kommet i
forbindelse med høringen som gjelder den nærmere forskriftsreguleringen
om bruk av vannscooter – herunder om forbudsbelter, øvrige særskilte
restriksjonsområder, transportkjøring gjennom forbudsbeltene og
øvrige reguleringer – er hensyntatt ved utarbeidelse av utkast til
forskrift.
Departementet vurderer det etter høringen fortsatt
slik at dagens system med søknadsplikt utenfor nærmere definerte
områder bør erstattes med en ordning som vil innebære en vesentlig
forenkling av regelverket, lette kommunenes arbeid og være mer forutsigbart
for brukerne. Selv om arealene hvor det kan kjøres vannscooter samlet sett
blir større, er det i mange områder en likhet mellom dagens forbudssoner
og en løsning med et generelt kystnært belte, slik at man opprettholder
beskyttelsen for miljø i områder hvor dette er særlig påkrevet.
Departementet mener derfor at den foreslåtte løsningen fortsatt
vil sikre et høyt beskyttelsesnivå for miljø og sikkerhet. Videre
vil løsningen sikre at reglene er i samsvar med EØS-retten.
Områder nær land benyttes ofte intensivt til båtliv,
bading og annet friluftsliv, og her er det ofte mange hytter og
boliger. Støy fra vannscootere kan oppleves annerledes og mer plagsomt enn
støy fra småbåter, noe som først og fremst skyldes måten vannscootere
kjøres på – i høy fart, med hurtig akselerasjon, krappe vendinger og
hopp. Støyen øker når vannscooteren er i luften – ved hopp – fordi
lyden blir luftoverført og støyen ikke lenger dempes av vannet.
I tillegg øker støynivået når vannscooteren treffer vannflaten igjen
etter hver bølge.
Vannscootere kan videre ha et særskilt potensial for
å forårsake ulykker med andre båter. Etter departementets syn tilsier
dette at det av sikkerhetsmessige hensyn bør gjelde særskilte restriksjoner
for bruk av vannscooter i områdene nær land, da disse områdene gjerne
er intensivt benyttet av andre brukere som badende, padlere, roere,
brettseilere, småbåter osv.
Når det gjelder forholdet til EØS-retten kan
det stilles spørsmål ved om den foreslåtte regulering i form av
forbudsbelter vil kunne anses som en importrestriksjon. Den foreslåtte
reguleringen innebærer en geografisk bruksbegrensning, men innebærer
allikevel at vannscootere kan brukes i store områder både regionalt
og nasjonalt. Dette tilsier etter departementets oppfatning at det
ikke kan sies å foreligge en kvantitativ importrestriksjon, og den
foreslåtte regulering med forbudsbelter kan anses å være en egnet reguleringsmetode
som ikke går lenger enn nødvendig.
Departementet viser for øvrig til at en rekke
EU-land har innført særskilte regler for bruk av vannscootere. Senest
eksemplifisert ved det danske regelverket som er basert på forbudsbelter, og
som ved notifisering ikke ble møtt med innvendinger fra kommisjonen.
Man mener at en hjemmel til å forby eller begrense bruk av vannscootere
i forbudsbelter og i visse andre avgrensede områder, oppfyller EØS-rettens
krav om at restriksjonene må være egnet til å ivareta hensynene
til miljø og sikkerhet, og de går ikke lenger enn nødvendig.
Forslaget i proposisjonen innebærer at søknadssystemet
oppheves og at kommunenes arbeid med behandling av søknader bortfaller.
Kommunene og staten må i stedet vurdere om vannscootere skal forbys
eller begrenses i særskilte områder som ikke omfattes av de generelle
forbudssonene, men samlet sett vil forslaget føre til redusert arbeid
for kommunene sammenlignet med gjeldende ordning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm
og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at det i proposisjonen foreslås
endringer i småbåtloven som innebærer at det generelle forbudet
mot bruk av vannscooter oppheves. Samtidig foreslås det at departementet gis
adgang til å fastsette forskrift om nærmere regler for bruk av vannscooter.
Komiteen viser til at ESA har
påpekt at nåværende regelverk ikke er i samsvar med EØS-avtalen
art. 11. Miljøverndepartementet mener imidlertid at det norske regelverket
er innenfor det Norge med sitt høye beskyttelsesnivå for miljø og
sikkerhet har adgang til innenfor EØS-retten, men at regelverket
er komplisert og at det er en utfordring for kommunene å få gitt nye
forskrifter tilstrekkelig raskt.
Komiteen er enig i at det ut
fra en samlet vurdering er hensiktsmessig å foreta en endring i regelverket. Komiteen legger
vekt på et fortsatt høyt beskyttelsesnivå for miljø og sikkerhet, ønsket
om enklere regelverk for brukere og myndigheter og større sikkerhet
for at regelverket er i samsvar med EØS-retten.
Komiteen viser til at det er
bred støtte til at det generelle forbudet oppheves.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter
at det blir utarbeidet en forskriftsregulering om bruk av vannscooter,
herunder om forbudsbelter, øvrige særskilte restriksjonsområder, transportkjøring
gjennom forbudsfeltene og øvrige reguleringer, slik det er gjort
rede for i proposisjonen.
Flertallet viser til at hensynet
til miljø, friluftsliv og sikkerhet gjør det nødvendig å gi forskrift om
bruk av vannscooter når det generelle forbudet oppheves.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at bruk av vannscooter ikke skiller seg vesentlig
fra andre motoriserte småbåter, hverken når det gjelder støy, fare
for ulykker, hensynet til andre trafikanter på sjøen eller andre
hensyn. Disse medlemmer mener at det er viktig med
et lovverk som sikrer at hensynet til miljø, friluftsliv og sikkerhet
blir ivaretatt i og ved sjøen, men mener at det ikke er behov for
egne særregler for vannscooter. Disse medlemmer mener
at vannscooterne er å betegne som fritidsbåter, og bør reguleres
tilsvarende.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme endringer
i småbåtloven (lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter)
som innebærer at vannscootere behandles på linje med andre småbåter.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme endringer
i småbåtloven (lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter)
som innebærer at vannscootere behandles på linje med andre småbåter.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i småbåtloven (bruk av vannscooter)
I
I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven)
gjøres følgende endringer:Lovens tittel skal lyde:Lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven)
§ 40 skal lyde:
§ 40. Bruk av vannscootere og
liknende mindre
fartøyer
Denne bestemmelsen gjelder vannscooter og liknende motordrevne
mindre fartøy som er konstruert for å føre personer, og som etter
alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter.Sjøfartsdirektoratet
avgjør i tvilstilfeller om fartøy av en viss type omfattes av første
ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler for
bruk av fartøyer som nevnt i første ledd, herunder bestemme at bruk
av slike fartøyer av hensyn til miljø eller sikkerhet ikke er tillatt
i en bestemt avstand fra land, i verneområder og i en bestemt avstand
fra verneområder. Departementet kan bestemme at det for avgrensede
områder likevel er tillatt med organisert vannscooterkjøring i forbindelse
med trening og konkurranse innenfor forbudsområder fastsatt i medhold av
første punktum.
I særlige tilfelle der hensynet til natur, næring, sikkerhet
eller støy tilsier det, kan departementet i forskrift forby eller
begrense bruk av fartøyer som nevnt i første ledd i andre områder
enn de som er nevnt i tredje ledd første punktum. Departementets myndighet
etter tredje ledd annet punktum og fjerde ledd kan delegeres til
kommunen.
Uten hinder av bestemmelser i forskrift gitt i
medhold av tredje og fjerde ledd er bruk av fartøy som nevnt
i første ledd tillatt i forbindelse med:
a) politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns-
og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
b) Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, og
c) marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser.
Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelser
i forskrift gitt i medhold av tredje og fjerde ledd for
bruk av fartøy som nevnt i første ledd til andre
transportformål.
§ 40a skal lyde:
§ 40a. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i
§ 40 tredje eller fjerde ledd eller bestemmelser
i forskrift fastslått med hjemmel i § 40 tredje eller fjerde ledd
eller medvirker til dette, straffes med bøter.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 8. mai 2013
Erling Sande |
Torstein Rudihagen |
leder |
ordfører |