Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Prop. 85 L (2012–2013) hvor det foreslås endringer i lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova).

Komiteen støtter en styrking av barneperspektivet i foreldretvister. Komiteen legger til grunn et syn hvor barn skal beskyttes mot vold og overgrep og hvor deres situasjon er det viktigste. Komiteen er derfor positiv til forslagene til endring som legges frem av regjeringen i proposisjonen, og mener den er et viktig skritt for å øke beskyttelsen av de utsatte barna i foreldretvister.

Komiteen er opptatt av at en i størst mulig grad skal ta hensyn til og lytte til barna i foreldretvister.

Komiteen understreker at lovverket skal baseres på likebehandling av og likeverd mellom foreldre. Dette gjelder uavhengig av kjønn, seksuell orientering, etnisk bakgrunn og funksjonsevne.

Komiteen vil understreke at det er hensynet til barnets beste og barnets behov som er det overordnede også i foreldretvistsaker. Komiteen vil videre understreke hensynet til rettssikkerhet for alle involverte parter.

Komiteen er opptatt av forebygging, både når det gjelder konflikter i familien, derigjennom samlivsbrudd og å dempe konflikter når samlivsbrudd er oppstått. Komiteen viser til at familievernet er et viktig tilbud som gir familier et godt lavterskeltilbud på spesialistnivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor fornøyd med at departementet de siste årene har økt sin prioritering av familievernstjenestens arbeid med høykonfliktfamilier, og at det er fokusert på en bedre utnyttelse av meklingsordningen og familievernstjenestens tilbud i høykonfliktsaker. Flertallet er også opptatt av at vi har en meklingsordning som bidrar til å sikre høy kvalitet på bosted/samværsavtaler til barnets beste ved samlivsbrudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på behovet for forebygging av foreldretvister, konflikter og samlivsbrudd. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at familievernet må styrkes.

Komiteen viser til at familievernstjenesten har et stort potensial til å forebygge og redusere konflikter, til beste for barn og familier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kapasiteten må bygges ut for å utnytte dette. Disse medlemmer viser til et nylig fremmet forslag i Stortinget om at familievernet må styrkes. Med dagens ressursnivå må det forebyggende arbeidet reduseres.

Komiteen vil også understreke betydningen av et lavest mulig konfliktnivå foreldrene imellom i foreldretvister.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng vise til Dokument 8:106 S (2012–2013) Representantforslag om handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.

Komiteen viser til at konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn. Det viktigste for barna er å forhindre et høyt konfliktnivå, i intakte parforhold så vel som i skilsmissesituasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers alternative statsbudsjetter og foreslår kraftige økninger til familievernet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag om en opptrappingsplan for familievernet, jf. Innst. 179 S (2012–2013), jf. Dokument 8:137 S (2011–2012) Representantforslag om styrking av familievernet.

Barns medvirkning

Komiteen mener at det ikke er alderen som bør avgjøre om barnet skal lyttes til eller ikke.

Komiteen er spesielt opptatt av barns selvstendige rett til å bli hørt om alle spørsmål foreldretvisten reiser.

Komiteen støtter derfor forslaget fra regjeringen om å tilrettelegge for at barn under syv år også skal få uttale seg om saken før den avgjøres, og at barnets mening skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet. Komiteen understreker at barnet har en rett, men ingen plikt til å gi uttrykk for sine synspunkter, og det er viktig at dette videreformidles til barnet. Komiteen mener det er viktig å understreke at barn ikke skal oppleve at de må velge mellom foreldrene eller ta stilling i foreldrenes konflikt. Det må understrekes at det ikke er barnets ansvar å løse konflikten eller å velge mellom mors og fars versjon. Et barns lojalitet er ofte sterk, og et barn bør ikke pålegges ansvar i en konflikt mellom foreldre.

Komiteen mener også at barnet i større grad må tas på alvor når det kommer til foreldretvister, og mener at en lovfesting om at barnet skal orienteres om resultatet i en foreldretvist er riktig vei å gå.

Samvær og tilsyn

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at det er barnets beste som må være avgjørende for om det idømmes samvær, og samværsordningen må tilrettelegges etter barnets behov og organiseres på en måte som er tilpasset barnets hverdag.

Flertallet peker på at ved å gjøre barnets rett til og behov for samvær styrende for om samvær skal finne sted, vil man i større grad kunne beskytte barn mot vold og overgrep under samvær.

Komiteen vektlegger at barnets rettigheter og beskyttelse skal komme først i saker hvor det er tvil rundt barnets sikkerhet. I saker hvor domstolene legger til grunn at det er fare for at barnet utsettes for vold eller seksuelle overgrep og/eller det er fare for retraumatisering av barnet, skal domstolen ikke fastsette samvær, heller ikke med tilsyn.

Komiteen støtter at en øker virkemiddelbruken for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Komiteen er derfor positiv til at lovverket skal gi mulighet til å lage en avtale eller avsi dom som gjelder andre aktiviteter enn bare tilsyn.

Komiteen mener at en i saker om samvær med tilsyn i større grad skal tilpasse seg barnet og dets behov. Komiteen går inn for en ordning der tilsynet blir nivåinndelt og at barnets behov i større grad avgjør hva slags tilsyn som skal pålegges. Komiteen støtter en forskriftsfesting der det fastsettes at en kan gi inntil 16 timer med beskyttet tilsyn og 32 timer med støttet tilsyn og at domstolen avgjør, innenfor denne tidsrammen, hvor mange timer tilsyn det er behov for i den enkelte sak.

Komiteen er opptatt av at den etat med best kompetanse på henholdsvis beskyttelse og støtte oppnevner tilsynspersonen og følger opp familien. Komiteen støtter derfor regjeringens forslag om at den kommunale barnevernstjenesten får ansvar for oppnevning av tilsynsperson og oppfølging ved beskyttet tilsyn, mens Bufetat får/beholder ansvaret ved støttet tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er et prioritert mål knyttet til familievernstjenestene at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å samarbeide om barna, både før og etter samlivsbrudd, og at flere foreldre med høyt konfliktnivå kommer fram til gode og holdbare avtaler om barna gjennom mekling, der sakene er egnet for dette. Flere familievernskontor har etablert faste skolerte meklerteam for høykonfliktfamilier. Alle samarbeidsprosjekt og metodeprosjekt i familievernstjenesten er blitt kartlagt for videre utvikling av metode i høykonfliktsaker. Disse medlemmer fremholder at dette arbeidet må videreføres og styrkes.

Disse medlemmer registrerer likevel at antallet barnefordelingssaker for domstolene har økt. Dette er bekymringsfullt og må tas på alvor. En ser også en tendens i slike saker, hvor foreldre ikke kommer til enighet om fordeling av samvær, at far ønsker mer samvær enn tidligere. Disse medlemmer er av den oppfatning at delt omsorg bør være lovens utgangspunkt, og at dette bør være obligatorisk etter et samlivsbrudd med mindre noe annet er avtalt eller nødvendig for å ivareta barnets rettigheter. Disse medlemmer mener at delt omsorg er med på å dempe konfliktnivået mellom foreldrene ved samlivsbrudd. Disse medlemmer mener også at familievernskontorene i mye større grad enn i dag bør oppfordre til delt omsorg ved samlivsbrudd.

Disse medlemmer viser også til Sverige, hvor barn har en lovfestet rett til samvær og kontakt med begge foreldre, og mener dette er et prinsipp som burde vært overført til Norge.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at begge foreldre ved samlivsbrudd skal likestilles mht. omsorg og samvær med sine barn.»

Oppnevnelse av sakkyndig

Komiteen mener at en bør tilstrebe grundige vurderinger i situasjoner hvor det er påstander om at en forelder kan ha problemer knyttet til vold, rus eller psykiske helsetilstander som kan påvirke foreldrefunksjonene. Komiteen mener at det i slike tilfeller bør oppnevnes en sakkyndig til å opplyse saken. Komiteen imøteser at regjeringen foreslår en slik presisering i lovverket. Komiteen mener videre at det i slike tilfeller er naturlig at staten skal ta kostnaden, for å sikre utsatte barn bedre beskyttelse ved at saken utredes grundig før domstolen treffer beslutning og at det er samme praksis i hele landet.

Representant for barnet

Komiteen viser til Barneombudets og Redd Barnas anbefalinger om at dommeren som en hovedregel skal oppnevne en egen representant for barnet når saken kommer til hovedforhandling. Komiteen mener det bør vurderes hvordan barnets posisjon og interesser kan ivaretas på en best mulig måte også når saken kommer til hovedforhandling.

Taushetsplikt

Komiteen er opptatt av ivaretakelsen av taushetsplikten og tilliten til norske, offentlige tjenester. Komiteen mener likevel at det bør gjøres unntak hvor dette er avgjørende for å sikre barnets rettigheter og sikkerhet. Komiteen støtter derfor regjeringens forslag om å unnta ansatte i barnevernstjenesten fra taushetsplikten når vedkommende er vitne for domstolen i saker som omhandler foreldretvister etter barneloven.

Foreløpig avgjørelse

Komiteen viser til at regelverket i dag legger opp til at det bl.a. i saker hvor det er risiko for og rapporteres om voldsbruk eller fare for skade hos barnet, kan retten treffe en foreløpig avgjørelse i saken. Komiteen er av den oppfatning at barnets sikkerhet skal komme først, og at det i disse tilfellene er viktig å få en rask foreløpig avgjørelse i saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor at regelverket bør legges opp slik at en så langt som mulig opererer på den sikre siden på vegne av barnet, og at retten plikter å treffe foreløpig avgjørelse der en av partene krever det og retten finner at det er en risiko for at barnet kan bli utsatt for vold eller bli behandlet på andre måter som utsetter den fysiske eller psykiske helsen for skade eller fare.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at prinsippet om barnets beste skal være overordnet i saker som har med barn å gjøre. Dette flertallet ser derfor viktigheten av at regjeringen har foreslått at en skal treffe slik foreløpig avgjørelse, og at det i slike saker er forenklet saksbehandling og en fullbyrdingsfrist som kan settes til null dager. Dette for å beskytte barnet der det er grunn til mistanke om voldsbruk, seksuelle overgrep og/eller fare for skade hos barnet. Dette flertallet understreker at dette regelverket gjelder kun en viss tid, eller fram til saken er rettskraftig avgjort. Dette flertallet ser at det er svært alvorlig å bli anklaget for vold og/eller seksuelle overgrep, og vil være svært belastende for det det gjelder. Det er likevel slik at fysiske og seksuelle overgrep er så skadelige for barn at dette flertallet mener at barn ved risiko for dette har behov for og krav på umiddelbar beskyttelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen i praksis foreslår at anklager mot den ene forelder om seksuelle overgrep eller vold vil kunne frata denne forelder all omsorgsrett og samvær, inntil saken er endelig avgjort i retten. Det er i teorien ikke engang nødvendig med politianmeldelse, da anmeldelse kun er et moment i bevisvurderingen. Disse medlemmer påpeker at hjemmelen som her foreslås forandret er barneloven § 60. Domstolene «kan» i dag vurdere og midlertidig avgjøre hvem som skal ha «foreldreansvaret, om kven barnet skal bo hos fast, og om samværsrett». Disse medlemmer registrerer at regjeringen ønsker å forandre dette fra en «kan»- til en «skal»-regel.

Disse medlemmer ser at endringen umiddelbart ikke virker spesielt dramatisk, da det er positivt med fokus på mulig overgrep og misbruk av barn. Problemet er imidlertid, slik disse medlemmer ser det, føringene departementet legger på domstolenes vurdering av disse sakene i Prop. 85 L (2012–2013). Departementet slutter seg til følgende uttalelse fra Agder lagmannsrett:

«Ved mistanke om seksuelle overgrep vil selv en relativt lav risiko kunne bedømmes som «urimelig», det samme gjelder ved risiko for alvorlige fysiske integritetskrenkelser.»

Videre uttaler departementet selv følgende:

«I avveiningen mellom best mulig foreldrekontakt og å verne barn mot vold og/eller seksuelle overgrep, mener departementet at det sistnevnte hensynet må tillegges avgjørende vekt.»

Og:

«(Etter departementets syn) være best i samsvar med barnets beste og plikten til å beskytte barn mot vold og/eller seksuelle overgrep at det ikke tas noen risiko på vegne av barnet.»

Oversatt til praksis ser disse medlemmer at konsekvensen av disse føringene og endringen av § 60 blir at anklager om seksuelle overgrep eller grov vold alene vil kunne medføre en fratakelse av omsorgsrett/samvær. Spørsmålet en da bør stille seg er om denne typen regler, med ekstremt svake rettssikkerhetsgarantier, kan begrunnes i barnets beste. For å avgjøre dette er det naturlig å se på hvilke alternative virkemidler en har. For det første kan domstolene allerede etter dagens § 60 fradømme den ene forelder samværsrett/omsorgsrett. Den foreslåtte endringen består i å nekte domstolene å avvise slike saker, selv om domstolene mener de er grunnløse. Dette synes disse medlemmer er uheldig, og med de nye føringene for bevisvurdering kan selv lite underbygde påstander om vold/seksuelle overgrep i de fleste tilfeller medføre fratagelse av omsorg/samværsrett. Bl.a. Frostating lagmannsrett, Oslo-, Kristiansand- og Sør-Trøndelag tingrett har uttalt at lovendringen er unødvendig, da domstolene allerede treffer midlertidige avgjørelser når det foreligger reell risiko for vold eller overgrep.

Disse medlemmer vil fremholde at barnets rettigheter og rettssikkerheten må gå hånd i hånd. En gruppes rettsvern og rettigheter kan aldri styrkes ved at man svekker andres rettsvern og rettigheter, og dette er et prinsipp som alltid er viktig å ta med seg når en søker gode løsninger. Disse medlemmer vil vise til Innst. 160 L (2009–2010), som det også vises til i Prop. 85 L (2012–2013). I merknaden det henvises til står det følgende:

«Disse medlemmer viser til at i enkelte saker når far/mor er dømt for overgrep mot sine egne barn så beholdes samværsretten og foreldreansvaret. Disse medlemmer mener en her må endre loven slik at far/mor blir fratatt samværsretten, foreldreansvaret og bostedsretten etter nøye vurdering, når en blir dømt for overgrep mot sine egne barn. Disse medlemmer viser også til svarbrev fra statsråd Audun Lysbakken datert 16. februar 2010.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

'Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til nødvendig lovendring som gir bedre beskyttelse for barn som blir utsatt for overgrep av sine foreldre.'»

Det er altså opplagt at man her har siktet til personer som er dømt for overgrep, og ikke vagt begrunnede anklager slik det foreliggende lovforslaget åpner opp for. Disse medlemmer mener man i disse tilfellene heller bør benytte seg av den lovhjemmelen som allerede eksisterer, og vil samtidig presisere viktigheten av en rask og effektiv saksbehandling i slike saker.

Barnevernet har også en viktig rolle i dette. Barnevernet har lang erfaring, og ikke minst kompetansen til å avgjøre om foreldre skal fratas samvær/omsorg. Barnevernet har også en rekke umiddelbare, rettslige virkemidler å spille på, og i lys av dette synes disse medlemmer at lovendringen er unødvendig. I tillegg kan den bidra til å skape økt konfliktnivå i barnefordelingssaker, hvilket disse medlemmer registrerer at Nordre Vestfolds tingrett har uttalt støtte for.

Disse medlemmer mener regjeringen må anmodes om å utrede en lovendring med sikte på fratagelse av foreldreretten der far eller mor dømmes for alvorlige overgrep mot egne barn, og viser også til justiskomiteens behandling av Meld. St. 15 (2012–2013).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti presiserer at retten skal ta stilling til samvær etter konkret vurdering av den enkelte sak. De lovendringene som her foretas skal ikke innebære en automatikk i at anklager om vold eller fare for skader skal utelukke samværsrett.