Overgangsstønad er en midlertidig stønad på opptil
2 G til enslige forsørgere. Formålet med stønaden er å sikre inntekt
i en overgangsperiode og bidra til at enslige forsørgere blir i
stand til å forsørge seg selv ved arbeid. Stønaden gis normalt i
opptil tre år og nedtrappes mot arbeidsinntekt, foreldrepenger,
dagpenger mv.
Mottakere av overgangsstønad skattlegges etter skattebegrensningsregelen.
Regelen er komplisert og har flere svakheter. Den svekker arbeidsinsentivene
og gjør at mottakeren får lite igjen etter skatt av å øke arbeidstilbudet.
Dessuten subsidierer regelen låneopptak, gir skattefordeler hele
året selv om en bare mottar overgangsstønaden i deler av året, og
gjør at mottakere av overgangsstønad skattlegges lempeligere enn
andre enslige forsørgere. I tillegg er ikke stønaden pensjonsgivende.
Regjeringen foreslår derfor at nye mottakere av overgangsstønad
fra 1. april 2014 ikke lenger skattlegges etter skattebegrensningsregelen,
men at stønaden skattlegges som lønn. På den måten vil overgangsstønaden
bli skattlagt likt som andre ytelser fra folketrygden, slik som
dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og ny uføretrygd
fra 2015.
Skatteendringen medfører økt skatt for nye mottakere
av overgangsstønaden sammenlignet med dagens mottakere. For å opprettholde
dagens stønadsnivå etter skatt økes samtidig bruttostønaden for
nye mottakere til 2,36 G. Endringene vil gjelde alle mottakere fra
2017.
Forslaget anslås å gi en netto innsparing på
om lag 40 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2014.
Fra 2017, når alle mottakere er over på en ny ordning, vil forslaget
gi en innsparing per år på om lag 200 mill. kroner. Provenyøkningen
skyldes at den økte bruttostønaden ikke kompenserer for to utilsiktede
sider ved dagens regelverk: Dagens regler subsidierer låneopptak og
gir skattefordeler hele året selv om en bare mottar overgangsstønaden
i deler av året.
Departementet viser til forslag til endringer
i folketrygdloven §§ 3-15 og 23-3 og i skatteloven §§ 6-32 og 17-1.
Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2014 for enslig mor og far som
får innvilget overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 tidligst
fra 1. april 2014. For enslig forsørger som mottar overgangsstønad 31. mars
2014 eller tidligere, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt
og kvalifiserer til skattlegging etter skatteloven § 17-1 om skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt. Endringene gis virkning for alle mottakere
av overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 fra og med inntektsåret
2017.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å skattlegge overgangsstønaden
for enslige forsørgere som lønn og øke bruttostønaden til 2,36 G. Forslagene
gjelder kun for nye mottakere av overgangsstønad, jf. punkt 3.5
i Prop. 1 LS (2013–2014).
Overgangsstønad er en midlertidig stønad på opptil
2 G til enslige forsørgere. Formålet med stønaden er å sikre inntekt
i en overgangsperiode og bidra til at enslige forsørgere blir i
stand til å forsørge seg selv ved arbeid. Stønaden gis normalt i
opptil tre år og nedtrappes mot arbeidsinntekt, foreldrepenger,
dagpenger mv.
Mottakere av overgangsstønad skattlegges etter skattebegrensningsregelen.
Regelen er komplisert, svekker arbeidsinsentivene og har flere andre
svakheter. Regjeringen Stoltenberg II foreslo derfor at nye mottakere
av overgangsstønad fra 1. april 2014 ikke lenger skal skattlegges
etter skattebegrensningsregelen, men at stønaden skattlegges som
lønn. Dette øker insentivene til arbeid for enslige forsørgere som
mottar overgangsstønad.
Skattebegrensningsregelen i kombinasjon med nedtrappingen
av overgangsstønaden mot arbeidsinntekt gir svært høy marginalskatt
på arbeid, opptil 73 prosent. I tillegg til å fjerne et komplisert
regelverk med dårlige arbeidsinsentiver, vil en med forslaget om
lønnsbeskatning av overgangsstønaden oppnå lik beskatning av overgangsstønaden
med andre ytelser fra folketrygden (dagpenger, arbeidsavklaringspenger,
sykepenger og ny uføretrygd fra 2015) og lik beskatning av enslige
forsørgere uavhengig av om de mottar overgangsstønad eller ikke. I
tillegg vil mottakere av overgangsstønad få samme skatteverdi av
rentefradraget som andre skattytere. Dagens regler gir en meget
høy verdi av rentefradraget (55 prosent mot 28 prosent for andre)
og dermed økte insentiver til å ta opp lån. Skattebegrensningsregelen
slår dessuten urimelig ut fordi skattyter får skattefordeler hele
året selv om mottakeren bare mottar overgangsstønad deler av året.
Denne urimeligheten fjernes med forslaget. Forslaget vil også på
sikt innebære en klar administrativ forenkling for skatteetaten.
Regjeringen opprettholder på denne bakgrunn forslaget
om at overgangsstønaden ikke lenger skal gi rett til skattebegrensning,
og at stønaden skal skattlegges som lønn.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo også å øke overgangsstønaden
fra 2 G til 2,36 G og å trappe ned stønaden raskere mot inntekt.
Den sterke økningen i stønadsnivået for nye mottakere som regjeringen
Stoltenberg II foreslår, svekker virkningen på arbeidsinsentivene.
Det skyldes for det første at økt stønadsnivå kombineres med økt
sats for nedtrapping av overgangsstønaden mot arbeidsinntekt (fra
40 prosent til 47,2 prosent). For det andre øker stønadsnivået etter skatt
for personer som har full overgangsstønad og ikke annen inntekt.
Dette gjør det isolert sett mer gunstig å stå utenfor arbeidslivet
enn i dag. Regjeringen foreslår derfor å begrense økningen i overgangsstønaden
til 2,25 G og sette nedtrappingssatsen til 45 prosent. Dette bedrer
arbeidsinsentivene for nye mottakere av overgangsstønad sammenlignet
med forslaget til regjeringen Stoltenberg II. Et stønadsnivå på 2,25 G
innebærer at en enslig forsørger med full overgangsstønad i 12 måneder
og ingen annen inntekt og med kun standard fradrag vil ha samme
stønadsnivå etter skatt som med dagens regler.
Endringene vil kun gjelde nye mottakere fra 1. april
2014. Enslige forsørgere som har fått innvilget overgangsstønad
før 1. april 2014, vil derfor fortsatt få skattebegrensning og dagens stønadsnivå.
I likhet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II foreslås det
at de nye reglene skal gjelde alle mottakere fra 2017. Enkelte som har
fått forlenget stønaden utover normalperioden på tre år, samt de
som begynner å motta stønaden mellom 1. januar og 1. april 2014,
vil da kunne få økt skatt og bruttostønad.
Forslaget anslås å gi en netto innsparing på
om lag 12 mill. kroner påløpt og 13 mill. kroner bokført i 2014
sammenlignet med budsjettforslaget til regjeringen Stoltenberg II.
Fra 2017, når alle mottakere er over på en ny ordning, vil forslaget gi
en innsparing per år på om lag 90 mill. kroner.
Se også omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven
§§ 3-15 og 23-3 og skatteloven §§ 6-32 og 17-1. Det foreslås at
endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2014 for enslig mor og far som får innvilget overgangsstønad etter
folketrygdloven § 15-6 tidligst fra 1. april 2014. For enslig forsørger
som mottar overgangsstønad 31. mars 2014 eller tidligere, skattlegges
overgangsstønaden som pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattlegging
etter skatteloven § 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig
inntekt. Endringene gis virkning for alle mottakere av overgangsstønad
etter folketrygdloven § 15-6 fra og med inntektsåret 2017.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014). Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen viderefører regjeringen Stoltenberg IIs forslag om
å skattlegge overgangsstønad for enslige forsørgere som lønn, og
slutter seg til dette. Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at de ikke støtter regjeringens forslag om å redusere den
foreslåtte økningen i overgangsstønaden som er ment å kompensere
for den økte skattebyrden.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg IIs forslag om å skattlegge overgangsstønaden for enslige
forsørgere som lønn for å øke insentivene til arbeid for enslige forsørgere
som mottar overgangsstønad. Det er imidlertid viktig at dette ses
i sammenheng med forslaget om å heve overgangsstønaden fra 2 G til
2,36 G for å kompensere for den økte skattebyrden. Disse
medlemmer er kritiske til at forslaget om å øke overgangsstønaden
reduseres til 2,25 G. Se Innst. 2 S (2013–2014) for nærmere omtale.
Komiteens medlem fra Venstre støtter verken
forslaget fra om skattelegging av overgangsstønaden for enslige
forsørgere slik det framkommer i Prop. 1 LS (2013–2014) eller i Prop.
1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem viser til
at begge forslag innebærer en svekkelse av stønaden for enslige
forsørgere, noe dette medlem finner usosialt. Som
det framgår av Prop. 1 LS (2013–2014) vil forslaget gi en innsparing
på om lag 200 mill. kroner årlig når alle mottakere er over på en
slik ordning.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil
Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag om endring av
overgangsstønad for enslige foreldre.