10.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Overgangsstønad er en midlertidig stønad på opptil 2 G til enslige forsørgere. Formålet med stønaden er å sikre inntekt i en overgangsperiode og bidra til at enslige forsørgere blir i stand til å forsørge seg selv ved arbeid. Stønaden gis normalt i opptil tre år og nedtrappes mot arbeidsinntekt, foreldrepenger, dagpenger mv.

Mottakere av overgangsstønad skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Regelen er komplisert og har flere svakheter. Den svekker arbeidsinsentivene og gjør at mottakeren får lite igjen etter skatt av å øke arbeidstilbudet. Dessuten subsidierer regelen låneopptak, gir skattefordeler hele året selv om en bare mottar overgangsstønaden i deler av året, og gjør at mottakere av overgangsstønad skattlegges lempeligere enn andre enslige forsørgere. I tillegg er ikke stønaden pensjonsgivende. Regjeringen foreslår derfor at nye mottakere av overgangsstønad fra 1. april 2014 ikke lenger skattlegges etter skattebegrensningsregelen, men at stønaden skattlegges som lønn. På den måten vil overgangsstønaden bli skattlagt likt som andre ytelser fra folketrygden, slik som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og ny uføretrygd fra 2015.

Skatteendringen medfører økt skatt for nye mottakere av overgangsstønaden sammenlignet med dagens mottakere. For å opprettholde dagens stønadsnivå etter skatt økes samtidig bruttostønaden for nye mottakere til 2,36 G. Endringene vil gjelde alle mottakere fra 2017.

Forslaget anslås å gi en netto innsparing på om lag 40 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2014. Fra 2017, når alle mottakere er over på en ny ordning, vil forslaget gi en innsparing per år på om lag 200 mill. kroner. Provenyøkningen skyldes at den økte bruttostønaden ikke kompenserer for to utilsiktede sider ved dagens regelverk: Dagens regler subsidierer låneopptak og gir skattefordeler hele året selv om en bare mottar overgangsstønaden i deler av året.

Departementet viser til forslag til endringer i folketrygdloven §§ 3-15 og 23-3 og i skatteloven §§ 6-32 og 17-1. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014 for enslig mor og far som får innvilget overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 tidligst fra 1. april 2014. For enslig forsørger som mottar overgangsstønad 31. mars 2014 eller tidligere, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattlegging etter skatteloven § 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Endringene gis virkning for alle mottakere av overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 fra og med inntektsåret 2017.

10.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å skattlegge overgangsstønaden for enslige forsørgere som lønn og øke bruttostønaden til 2,36 G. Forslagene gjelder kun for nye mottakere av overgangsstønad, jf. punkt 3.5 i Prop. 1 LS (2013–2014).

Overgangsstønad er en midlertidig stønad på opptil 2 G til enslige forsørgere. Formålet med stønaden er å sikre inntekt i en overgangsperiode og bidra til at enslige forsørgere blir i stand til å forsørge seg selv ved arbeid. Stønaden gis normalt i opptil tre år og nedtrappes mot arbeidsinntekt, foreldrepenger, dagpenger mv.

Mottakere av overgangsstønad skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Regelen er komplisert, svekker arbeidsinsentivene og har flere andre svakheter. Regjeringen Stoltenberg II foreslo derfor at nye mottakere av overgangsstønad fra 1. april 2014 ikke lenger skal skattlegges etter skattebegrensningsregelen, men at stønaden skattlegges som lønn. Dette øker insentivene til arbeid for enslige forsørgere som mottar overgangsstønad.

Skattebegrensningsregelen i kombinasjon med nedtrappingen av overgangsstønaden mot arbeidsinntekt gir svært høy marginalskatt på arbeid, opptil 73 prosent. I tillegg til å fjerne et komplisert regelverk med dårlige arbeidsinsentiver, vil en med forslaget om lønnsbeskatning av overgangsstønaden oppnå lik beskatning av overgangsstønaden med andre ytelser fra folketrygden (dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og ny uføretrygd fra 2015) og lik beskatning av enslige forsørgere uavhengig av om de mottar overgangsstønad eller ikke. I tillegg vil mottakere av overgangsstønad få samme skatteverdi av rentefradraget som andre skattytere. Dagens regler gir en meget høy verdi av rentefradraget (55 prosent mot 28 prosent for andre) og dermed økte insentiver til å ta opp lån. Skattebegrensningsregelen slår dessuten urimelig ut fordi skattyter får skattefordeler hele året selv om mottakeren bare mottar overgangsstønad deler av året. Denne urimeligheten fjernes med forslaget. Forslaget vil også på sikt innebære en klar administrativ forenkling for skatteetaten.

Regjeringen opprettholder på denne bakgrunn forslaget om at overgangsstønaden ikke lenger skal gi rett til skattebegrensning, og at stønaden skal skattlegges som lønn.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo også å øke overgangsstønaden fra 2 G til 2,36 G og å trappe ned stønaden raskere mot inntekt. Den sterke økningen i stønadsnivået for nye mottakere som regjeringen Stoltenberg II foreslår, svekker virkningen på arbeidsinsentivene. Det skyldes for det første at økt stønadsnivå kombineres med økt sats for nedtrapping av overgangsstønaden mot arbeidsinntekt (fra 40 prosent til 47,2 prosent). For det andre øker stønadsnivået etter skatt for personer som har full overgangsstønad og ikke annen inntekt. Dette gjør det isolert sett mer gunstig å stå utenfor arbeidslivet enn i dag. Regjeringen foreslår derfor å begrense økningen i overgangsstønaden til 2,25 G og sette nedtrappingssatsen til 45 prosent. Dette bedrer arbeidsinsentivene for nye mottakere av overgangsstønad sammenlignet med forslaget til regjeringen Stoltenberg II. Et stønadsnivå på 2,25 G innebærer at en enslig forsørger med full overgangsstønad i 12 måneder og ingen annen inntekt og med kun standard fradrag vil ha samme stønadsnivå etter skatt som med dagens regler.

Endringene vil kun gjelde nye mottakere fra 1. april 2014. Enslige forsørgere som har fått innvilget overgangsstønad før 1. april 2014, vil derfor fortsatt få skattebegrensning og dagens stønadsnivå. I likhet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II foreslås det at de nye reglene skal gjelde alle mottakere fra 2017. Enkelte som har fått forlenget stønaden utover normalperioden på tre år, samt de som begynner å motta stønaden mellom 1. januar og 1. april 2014, vil da kunne få økt skatt og bruttostønad.

Forslaget anslås å gi en netto innsparing på om lag 12 mill. kroner påløpt og 13 mill. kroner bokført i 2014 sammenlignet med budsjettforslaget til regjeringen Stoltenberg II. Fra 2017, når alle mottakere er over på en ny ordning, vil forslaget gi en innsparing per år på om lag 90 mill. kroner.

Se også omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven §§ 3-15 og 23-3 og skatteloven §§ 6-32 og 17-1. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014 for enslig mor og far som får innvilget overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 tidligst fra 1. april 2014. For enslig forsørger som mottar overgangsstønad 31. mars 2014 eller tidligere, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattlegging etter skatteloven § 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Endringene gis virkning for alle mottakere av overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 fra og med inntektsåret 2017.

10.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014). Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen viderefører regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å skattlegge overgangsstønad for enslige forsørgere som lønn, og slutter seg til dette. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at de ikke støtter regjeringens forslag om å redusere den foreslåtte økningen i overgangsstønaden som er ment å kompensere for den økte skattebyrden.

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å skattlegge overgangsstønaden for enslige forsørgere som lønn for å øke insentivene til arbeid for enslige forsørgere som mottar overgangsstønad. Det er imidlertid viktig at dette ses i sammenheng med forslaget om å heve overgangsstønaden fra 2 G til 2,36 G for å kompensere for den økte skattebyrden. Disse medlemmer er kritiske til at forslaget om å øke overgangsstønaden reduseres til 2,25 G. Se Innst. 2 S (2013–2014) for nærmere omtale.

Komiteens medlem fra Venstre støtter verken forslaget fra om skattelegging av overgangsstønaden for enslige forsørgere slik det framkommer i Prop. 1 LS (2013–2014) eller i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem viser til at begge forslag innebærer en svekkelse av stønaden for enslige forsørgere, noe dette medlem finner usosialt. Som det framgår av Prop. 1 LS (2013–2014) vil forslaget gi en innsparing på om lag 200 mill. kroner årlig når alle mottakere er over på en slik ordning.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag om endring av overgangsstønad for enslige foreldre.