Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens nestleder, Øyvind Halleraker.

Energi- og miljøkomiteen, justiskomiteen, arbeids- og sosialkomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen, finanskomiteen og familie- og kulturkomiteen var invitert til å delta.

Til stede var:

Øyvind Halleraker, Christian Tybring-Gjedde, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Svein Roald Hansen, Astrid Aarhus Byrknes, Liv Signe Navarsete, Kåre Simensen, Marianne Aasen, Geir Sigbjørn Toskedal og Irene Johansen.

Fra energi- og miljøkomiteen: Ola Elvestuen, Terje Aasland, Marit Arnstad, Odd Henriksen, Per Rune Henriksen, Rasmus Hansson, Heikki Eidsvoll Holmås, Øyvind Korsberg og Eirik Milde.

Fra justiskomiteen: Anders B. Werp, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen og Lise Wiik.

Fra arbeids- og sosialkomiteen: Arve Kambe og Sveinung Rotevatn.

Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Karin Andersen, Stein Erik Lauvås, Heidi Greni og Geir Sigbjørn Toskedal.

Fra finanskomiteen: Truls Wickholm og Irene Johansen.

Fra regjeringen møtte EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker og olje- og energiminister Tord Lien.

Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet:

Fra Utenriksdepartementet: statssekretær Elsbeth Tronstad, politisk rådgiver Benedicte Staalesen Nilsen, avdelingsdirektør Niels Engelschiøn, avdelingsdirektør Per S. Sjaastad, avdelingsdirektør Anders Eide, seniorrådgiver Turi Bakke, seniorrådgiver Gro Dahle og seniorrådgiver Rune Bjåstad.

Fra Olje- og energidepartementet: politisk rådgiver Elnar Holmen, avdelingsdirektør Johan Vetlesen og seniorrådgiver Ragnar Semundseth.

Videre var komiteens sekretær, Dag Stangnes, til stede.

For Stortingets administrasjon deltok Vibeke Greni, Berit Skovly, Jeanette Berseth, Erik Eriksen, Gaute Fredriksen, Eric Christensen og Margrethe Saxegaard som observatører.

Dagsorden:

  1. Olje- og energiminister Lien vil etter planen redegjøre for følgende:
  • Norge og EUs energiunion

            Status for utviklingen av EUs energiunion og initiativene som har kommet i løpet av det siste året.

  • Aktuelle rettsakter i EØS-prosess

    Kort orientering om aktuelle rettsakter i EØS-prosess, inkludert status for 3. energimarkedspakke

 

        2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 29. april 2016.

 

 

            Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 20. april d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

 

        3. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

  • Indre sikkerhet

    Terroranslagene i Brussel

  • Migrasjon

    Oppfølgingen av enigheten mellom EU og Tyrkia av 18. mars, inkludert retur fra Hellas til Tyrkia og mekanismen om europeisk gjenbosetting fra Tyrkia

    • Norges bidrag i operasjon Poseidon
    • Reform av det europeiske asylsystemet, herunder Dublin
  • EUs finanstilsyn

    Prop S forelagt Stortinget, prosessen videre

  • Utsendingsdirektivet

    Orientering om Kommisjonens endringsforslag.

  • Europeisk plattform mot svart arbeid

    Orientering om norsk deltakelse.

  • Nullmoms på elektroniske nyhetstjenester

    Orientere om at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har godkjent nullmoms for elektroniske nyhetstjenester.

       4. Eventuelt

Fung. leder: Velkommen til EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker og olje- og energiminister Tord Lien.

Er det kommentarer til dagsordenen? – Det tror jeg det er til Eventuelt.

Svein Roald Hansen (A): Jeg har et spørsmål til Eventuelt.

Fung. leder: Da er det notert.

Sak nr. 1

Olje- og energiminister Lien vil etter planen redegjøre for følgende:

  • Norge og EUs energiunion

    Status for utviklingen av EUs energiunion og initiativene som har kommet i løpet av det siste året.

  • Aktuelle rettsakter i EØS-prosess

    Kort orientering om aktuelle rettsakter i EØS-prosess, inkludert status for 3. energimarkedspakke

Fung. leder: Da gir jeg ordet til statsråd Tord Lien – vær så god.

Statsråd Tord Lien: Takk for muligheten.

Jeg snakket i denne forsamlingen i juni i fjor. Da snakket vi om EUs energiunion. Det har jeg for så vidt tenkt å gjøre i dag også. I fjor snakket vi mye om planene som den gang forelå for energiunionen. Nå er EU i full gang med det de selv kaller for «the year of delivery», eller operasjonaliseringen av de planene som i stor grad ble lagt i fjor.

Først og fremst for utenrikspolitikerne tenkte jeg jeg skulle begynne å si litt om norske energisystemers relasjoner til Norden og til Europa.

La meg begynne med å si at vi har forsøkt å beskrive dette godt i energimeldingen, som jeg antar at energipolitikerne har satt seg godt inn i. Norges rolle i Norden og Europa er grundig beskrevet i energimeldingen.

Vi har lang erfaring med og gode tradisjoner for krafthandel med landene rundt oss. Det startet med forbindelsene til Sverige, og vi har i dag et kraftmarked som er godt integrert i de nordiske landene, og etter hvert også Nederland. Dette har tjent Norge godt. Det har vært en utvikling som har hatt bred støtte i Stortinget over mange år. Jeg tror for så vidt at det i landene rundt oss oppfattes som at denne utviklingen også har tjent de landene vi handler med, godt.

Denne dimensjonen vil i årene framover bli styrket av at vi bygger nye utenlandsforbindelser for krafthandel til Tyskland og Storbritannia i årene som ligger foran oss.

Denne integrasjonen er lønnsom for oss og fremmer forsyningssikkerhet for både oss og de landene vi handler med. Det gjør det også mulig for Europa å bruke mer fornybar energi i sin energimiks. Dette har selvfølgelig vært et viktig bidrag til at det i dag er et veldig godt og tett samarbeid mellom Norge og våre partnere i Norden. Det gjelder på veldig mange nivåer, på departementsnivå, på regulatornivå. De som har ansvaret for å operere systemene i Norge, er Statnett. Dette samarbeidet er viktig hva gjelder utvikling av det nordiske kraftmarkedet som ett nordisk marked, både teknisk integrert og regulatorisk integrert, men det gjør det også mulig å koordinere felles posisjoner og innspill til Europa og EU.

De nordiske landene er nok i større grad opptatt av markedsmessig tilnærming og utvikling av energisystemene enn hva gjennomgangstonen er i andre deler av Europa. Vi har til felles at vi er opptatt av at markedets funksjon skal bedres, og investeringssignaler, markedssignaler, skal bety mer for utviklingen. Vi er opptatt av en effektiv integrering av fornybar produksjon, men jeg er også opptatt av at riktige prissignaler fra markedet når alle deler av markedet, både produsenter og forbrukere.

En del av EUs arbeid med energiunionen er å satse mer på utvikling av regionale markeder. Det nordiske kraftmarkedet er sagt å være en modell, noe vi også i stor grad kjenner igjen i utviklingen av rammer for regionalt samarbeid. Vi har sammen med EU tidligere i år organisert en energikonferanse med nettopp regionalt samarbeid som tema. Vi ser også at når Norden, alle de nordiske landene, klarer å samle seg om felles innspill og synspunkter, er det åpenbart med på å øke sannsynligheten for at vi får gjennomslag overfor kommisjonen og de andre medlemslandene i EU. Dette er selvfølgelig viktig for videreutviklingen av energiunionen i tiden framover.

Det er ingen tvil om at EUs energiunion vil påvirke Norge. Deler av initiativene som kommer som en del av arbeidet med energiunionen, vil dreie seg om lovgivning. Noen av disse lovene vil være EØS-relevante fordi de påvirker kraftmarkedet og dermed påvirker oss gjennom EØS-avtalen.

Det er heller ingen tvil om at utviklingen av energiunionen også vil påvirke oss gjennom utviklingen av det europeiske energimarkedet, som er vårt suverent største marked for energi, enten det er snakk om gass eller kraft. Det er av naturlige årsaker det eneste markedet for kraft, men også vårt suverent viktigste marked for gass. Derfor har det vært viktigst for oss å følge dette arbeidet tett fra første stund, og vi spiller inn våre synspunkter på utviklingen av energiunionen. Formålet med unionen er å fremme bærekraft, forsyningssikkerhet og konkurranseevne i EU. Tiltakene er styrket forsyningssikkerhet, sterkere integrasjon av det europeiske energimarkedet, mer effektiv bruk av energi, avkarbonisering av europeisk økonomi samt styrking av forsknings- og innovasjonsinnsatsen på energiområdet.

Fra i fjor sommer og til i februar leverte unionen en del pakker. Sist ute var vinterpakken – en samling av initiativ relatert til energisikkerhet. Og nettopp vinterpakken gjaldt bl.a. forsyningssikkerhet for gass. Dette er åpenbart forslag som kan få betydning for norsk gasseksport, altså den viktigste norske eksportartikkelen. Vi er selvfølgelig glad for at kommisjonen i sitt framlegg peker på at gassen vil ha en viktig rolle å spille i europeisk energimiks fram til 2030.

Gass er viktig for energisikkerheten i alle deler av Europa, mens markedene er atskillig sterkere og mer integrert i noen deler av Europa enn i andre. Gass gir reduserte utslipp når det erstatter kull, og det kan også bidra til å balansere kraftsystemer med økte andeler av ikke-regulerbar kraft, f.eks. fra sol og vind.

EU arbeider i år med det som kan bli en omfattende reform av det europeiske kraftmarkedet. Høsten 2015 sendte Norge innspill til en bred høring om markedsdesign, sluttbrukermarked og forsyningssikkerhet for strøm. Sammen med våre nordiske venner, de nordiske departementene, sendte vi i forbindelse med energirådsmøtet i Amsterdam i april et felles innspill til EU om ønsket retning for utviklingen av det europeiske elektrisitetsmarkedet. Noe av det vi sendte inn, gjaldt at vi i Norden må få muligheten til å jobbe videre med å utvikle vårt system sånn som vi har gjort til nå.

Det er ingen tvil om at det er i norsk interesse at energimarkedene i Europa fungerer godt. Det er bra fordi det gir sterkere økonomisk vekst i Europa, og det er vårt viktigste eksportmarked for mange av våre produkter, men det utgjør selvfølgelig også et viktig marked for norsk energi.

Et effektivt marked må følges av effektiv regulering, men også av infrastruktur som knytter markedene i Europa sammen. Man kan ikke sitte i Brussel å vedta at man har ett europeisk marked – det må faktisk følges opp ved oppbygging av infrastrukturen.

Vi har sett at EU antakeligvis ikke har like mye fokus på karbonfangst og -lagring som for noen år tilbake. Det har vært viktig for oss å kommunisere at uten videre satsing på karbonfangst og -lagring i EU, vil det være vanskelig å se at det arbeidet får noen progresjon, hvis det bare er Nord-Amerika som jobber med det.

I tiden framover forventes det en lang rekke nye initiativer, bl.a. om fornybar energi, energieffektivisering og energibruk i transportsektoren. Det vil også bli foreslått et nytt styringssystem for energiunionen. Bakgrunnen for behovet for et nytt styringssystem er at 2030-målene knyttet til både fornybar energi og energieffektivisering denne gangen ikke brytes ned til nasjonale målsettinger. Det gjør at kommisjonen, eller det er i alle fall en driver for at kommisjonen ønsker å slå sammen og strømlinjeforme flere av dagens planer og rapporteringsforpliktelser for å kontrollere at målene nås selv uten å bryte dem ned på nasjonalt nivå.

Vi sendte sist fredag inn vår høringsuttalelse til utforming av nytt styringssystem for energiunionen. Vi er opptatt av, som vi ofte er, at et sånt system gir merverdi for enkeltlandene i det europeiske energimarkedet, og at det ikke fører til økt byråkrati. Så er det ikke gitt at dette styringssystemet vil berøre Norge ennå. Det vil vi måtte vurdere når regelverket er på plass.

Det arbeides også med revisjon av bygningsenergidirektivet, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og EUs LNG-strategi. Det er også selvfølgelig gitt høringsuttalelser fra norsk side til kommisjonen i forbindelse med alle disse.

Alle har skjønt at EU er viktig for oss, for energisektoren vår. Vi har brukt mye tid og ressurser på å utvikle et tett partnerskap med EU på området. Ofte har vi sammenfallende interesser, andre ganger er det sånn at det norske energisystemet er så forskjellig fra EUs at vi har helt motstridende interesser. Begge forhold fordrer at vi har et godt og tett samarbeid med EU.

Det var veldig hyggelig da visepresidenten i kommisjonen, Maros Sefcovic, var på besøk i år og la stor vekt på det gode samarbeidet som er mellom norske energimyndigheter og EUs energimyndigheter. Jeg vil også benytte anledningen til å takke statsråd Aspaker for hennes deltakelse ved besøket. Det var statsråd Aspaker som tok med Sefcovic til Kvilldal, Norges aller største vannkraftreservoar og startpunktet for den nye handelsforbindelsen til Storbritannia. Jeg var med Sefcovic til Sleipner og fortalte han både om norsk gasseksport, det norske gassystemet, men viste han også det som fortsatt er – og dessverre ser ut til å forbli – Europas aller største anlegg for karbonfangst og -lagring.

Vi har også hatt besøk i Norge av Arias Cañete, som er kommissær for energi- og klimaspørsmål.

Jeg oppfatter at det at vi har hatt både kommissæren og visepresidenten på besøk i Norge er med på å vise at vi er viktig for Europa. Det at de kommer hit gjør det lettere for oss å bidra til at de får en økt forståelse for Norges rolle som leverandør av energi, men at de også får forståelse for særegenhetene for det norske, vannkraftbaserte energisystemet, som i europeisk fastlandssammenheng er helt unikt. Dette er selvfølgelig viktig når vi skal ivareta våre interesser der de er avvikende fra EUs.

Vi har en rekke saker i EØS-prosess. Den viktigste er fortsatt tredje energimarkedspakke, som handler om felles regler for å drive fram et tettere integrert marked både for kraft og gass i Europa. EFTA-landene har hatt tett dialog med kommisjonen om EØS-tilpasninger og vedtak om innlemmelse av pakken i EØS-avtalen. Blant annet dreier dette seg om en tilpasningstekst som sikrer at EFTA-landene kan delta i samarbeidet mellom energiregulatorene – i vårt tilfelle er NVE – og i Europa kalles denne organisasjonen for ACER. Det er sånn som komiteene vil være kjent med, at alle tre EØS/EFTA-landene må godkjenne EØS-tilpasningene før de formelt kan behandles av EU-siden.

Det er sånn at noen ganger kan dette ta tid. Derfor er vi opptatt av å legge til rette for at vi kan ivareta betydelige deler av dette arbeidet også før en endelig ikrafttredelse av tredje markedspakke innenfor rammen av EØS.

En samtykkeproposisjon vil selvfølgelig bli fremmet for Stortinget.

Det er også annet regelverk som kommer til å komme ut av dette, bl.a. en del nettverkskoder. Dette er detaljerte regelverk om markedsdesign, tilknytning av forbruk og produksjon til systemet, drift av systemet og beredskap for opprettholdelse av integriteten i systemet. Dette vil bli vedtatt som forordninger i EU. En kode trådte i kraft i 2015, tre nye vil tre i kraft, antar vi, i 2016. Det er ikke alle disse kodene som nødvendigvis vil være EØS-relevante og dermed bli tatt inn i norsk rett. Det jobbes det hele tiden med å vurdere.

Det samme gjelder energieffektiviseringsområdet. Regjeringen har besluttet at energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen, men med de tilpasninger som følger av at vårt energisystem er helt unikt. Det mener vi er rimelig siden dette regelverket anses av oss for å være i grenseområdet for hva som må innlemmes i EØS-avtalen.

Det er også en lang rekke regelverk knyttet til energimerking og økodesign av produktene. Mange av disse er rimelig detaljert, men stort sett ikke spesielt problematiske. Unntaket er, som mange vil være kjent med, regulering av varmtvannsberedere. EU har vedtatt to forordninger som i realiteten vil forby store elektriske varmtvannsberedere, som en f.eks. vil finne på sykehus og hoteller, og forbudet vil i praksis tre i kraft fra 2018. Det er mulig å velge andre løsninger enn disse store varmtvannsberederne, men dette vil bli dyrt for forbrukerne og det har selvfølgelig absolutt ingen klimaeffekt at vi erstatter elektriske varmtvannsberedere med gassfyrte beredere f.eks. Dette forsøker vi å løse opp i. De er ikke tatt inn i EØS-avtalen, og dette er en av de tingene vi etter vår oppfatning er nødt til å finne en løsning på. Det pågår nå en studie i regi av kommisjonen på akkurat dette området. Takk.

– Jeg er ikke her så ofte, så jeg valgte å bruke litt tid!

Fung. leder: Det går bra. Du har trollbundet forsamlingen!

Per Rune Henriksen har bedt om ordet.

Per Rune Henriksen (A): Takk for en god redegjørelse.

Det jeg vil spørre om, dreier seg om ACER og hvilken rolle de vil bli tillagt i tiden som kommer og den norske tilknytningen til ACER. Hvilken virkning vil vedtak i ACER få for Norge? Hvilken betydning har dette med tanke på suverenitetsavståelse? Kan du utdype litt om hva som ligger i utviklingen av ACER nå, og hvordan vil norsk tilknytning til dette påvirke norsk politikk?

Marit Arnstad (Sp): Takk for orienteringen.

Jeg skjønner at det er mye som skjer på energisiden i EU og EØS for tida.

Litt i forlengelsen av det som det ble spurt om fra Arbeiderpartiet om ACER – oppfattet jeg statsråden riktig når han sier at Norge vil prøve å tilslutte seg eller tilpasse seg mest mulig før han legger fram en sak for Stortinget om det? – Nei, da oppfattet jeg ikke det riktig. Det er for så vidt greit. Dette er en sak som må komme til Stortinget på et eller annet tidspunkt. Kan han si noe som helst om hvilken tidsprosess han ser for seg når det gjelder spørsmålet om ACER?

Og så lurer jeg også på i forbindelse med at EU-kommissær Sefcovic var her, om en kom noe lenger i diskusjonen om offshoredirektivet?

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Takk for redegjørelsen, og så har jeg tre spørsmål.

Det ene spørsmålet gjelder det statsråden sier om at de nordiske landene har gitt innspill for å sikre at vi kan fortsette å utvikle kraftmarkedet slik som vi ønsker. Hva er det i de framleggene som ligger fra EUs side, som legger begrensninger på den utviklingen som statsråden ønsker?

Det andre er et spørsmål om energieffektivisering, om målene og oppfyllingen, vår dialog, den planmessig enhetlige rapporteringen og planarbeidet som skal skje i Norge opp mot EU. Der har regjeringen lagt til grunn et energiintensitetsmål for energieffektiviseringen, som, så vidt jeg kan se, er en framskriving av dagens prognoser. Hvordan matcher dette med EUs ambisjoner på energieffektiviseringsområdet, og hvordan vil den planlagte rapporteringen på dette matche de kravene som EU stiller på området?

Det siste spørsmålet gjelder gass. Statsråden sier at gass erstatter kull. Det er vel en sannhet med modifikasjoner, fordi klimaambisjonene for EU og Norge er på et slikt nivå at kvoteprisene er så lave at gass i realiteten ikke erstatter kull i det europeiske kraftmarkedet, men tvert imot i stor grad går til oppvarming og industri. Da er spørsmålet mitt: Hva gjør statsråden og regjeringen for å bidra til å øke prisene i kvotesystemet i EU nettopp for å få til en slik veksling vekk fra kull, helst til fornybart, men sekundært til gass?

Fung. leder: Jeg ser statsråden noterer flittig, men jeg tror likevel vi tar de tre siste spørsmålene, slik at vi har kontroll på tiden.

Svein Roald Hansen (A): Når det gjelder redegjørelsen om den tredje energimarkedspakken, sa statsråden noe som jeg oppfatter som litt kryptisk, om at alle tre EFTA-landene må være enige. Det vet vi. Det hørtes ut som om man sliter med det. Det er vel litt kaotisk på Island for tiden, så vi kan kanskje være litt – du får uttrykke deg så vi skjønner det.

Så sa statsråden at regjeringen har besluttet å ta inn energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, som ligger i grenseland for hva som er EØS-relevant. Det jeg lurer på, er om det at vi nå skal forhandle med EU om å være med på å nå klimamålene, bidrar til at vi – hva skal vi si – utvider EØS-avtalen litt i forhold til hva vi er villig til å ta inn, altså at EØS-avtalens grenser blir litt perforert av at vi skal gå sammen med EU om å nå klimamålene. I så fall kan det ha noen konsekvenser. Det hadde vært greit å få vite.

Dessuten hadde det kanskje vært greit å bruke dette konsultative forum til å konsultere oss før man besluttet å ta inn energieffektiviseringsdirektivet. Dette er et konsultativt organ, og da kunne det kanskje være greit å høre om det er flertall bak regjeringens beslutning om det – sånn for ordens skyld.

Liv Signe Navarsete (Sp): Eg har to spørsmål. Det første vart teke opp av Svein Roald Hansen, for det var rett og slett om nokon av dei direktiva statsråden no har nemnt, utfordrar EØS-avtalen og det arbeidet ein skal gjere vidare.

Det andre spørsmålet er at EUs prinsipp om fri flyt har utfordra reglane våre i konsesjonslova. Er statsråden trygg på at desse ikkje vert sette under press nok ein gong?

Ola Elvestuen (V): Først vil jeg si at det er veldig bra at man vil ta energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet inn i EØS-avtalen, først og fremst fordi det er gode direktiv.

I forlengelsen av det Heikki Eidsvoll Holmås spurte om, om energieffektiviseringsdirektivet og målsettingene i det og også hvordan man ser fram mot 2030: Målsettingen i det som regjeringen har lagt fram, er en energiintensitet og -forbedring, mens i EU har man mye mer tydelige måltall hvor man ser på hvordan dette skal være fram mot 2030.

Statsråden nevnte det, men kan han si litt mer om det: Skal man nærme seg målene i Paris-avtalen, vil CCS være helt sentralt. Det ble nevnt at interessen i Europa er ikke veldig stor, men hva gjør egentlig regjeringen? Hvilke initiativ kan vi ta for at det skal være flere enn bare Norge og Nord-Amerika som virkelig jobber med CCS?

Fung. leder: Da slipper jeg til Eidsvoll Holmås med et lite spørsmål til slutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Bare et kort, lite spørsmål: Når vi nå tar inn bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, har jeg rett i at det eneste direktivet vi da ikke tar inn av klimapakken til EU, er fornybardirektivet, eller tar jeg feil når det gjelder tilknytning til EUs samlede fornybarmål? Tar jeg feil på det?

Statsråd Tord Lien: I all ærbødighet skal jeg gjøre så godt jeg kan. Jeg ber på forhånd om tilgivelse hvis noen føler seg forbigått – men jeg skal prøve.

Først: Mange har stilt spørsmål rundt ACER. Det er selvfølgelig sånn at den vil bli fremmet for Stortinget når den er ferdig. Svein Roald Hansen spør om ACER har vært vanskelig. Det tror jeg bare jeg kan bekrefte. Det har delvis vært krevende fordi det har vært uenighet internt i EU med hensyn til signaler vi har fått fra energimyndigheter og legal services. Det er heller ingen tvil om at dette er en sak som er viktigere for land som er tett integrert kraftmessig mot EU enn for land som ikke er det, uten å gå for mye i detalj. Jeg har grunn til å tro at vi nærmer oss noe vi kan presentere for Stortinget, men det må selvfølgelig en formell beslutning til.

Så vil det europeiske finanstilsynet kunne gjøre vedtak som involverer private rettssubjekter i Norge. Det vil ikke ACER. ACER vil kunne gjøre vedtak som påvirker NVE, og de er altså en regulator. Så det er annerledes enn finanstilsynet.

Marit Arnstad spør om Offshore Safety-direktivet. Der må jeg bare beklage. Det har kommet opp igjen én gang, og Norges posisjon ble ettertrykkelig kommunisert til kommisjonen – at den ikke har endret seg, og ikke vil endre seg. Det er mange ting vi kan diskutere med EU, og bør diskutere med EU, i vår felles interesse. Det er ting vi mange ganger er nødt til å gi oss på for å oppnå noe i det store bildet. Offshore Safety-direktivet er ikke et slikt direktiv.

Representanten Eidsvoll Holmås spør om energiintensitet og sier at det er en framskriving. Den siste framskrivingen som ble publisert i perspektivmeldingen av forrige regjering, var utvikling av energiintensitet på minus 25 pst. Målsettingen i energimeldingen er minus 30 pst. Så det er mer enn en framskriving.

Så er det rett, som mange har pekt på, at EU jobber med et mål om energieffektivitet, altså en reell nedgang i energiforbruket i et land uavhengig av økonomisk vekst. Men det er klart at når vi nå står foran en situasjon hvor den økonomiske veksten ikke nødvendigvis blir så sterk som den har vært, verken i Norge eller for så vidt i andre land i Europa, blir det å linke effektiv energibruk til intensitet relatert til veksten i økonomien fort like ambisiøst som å linke det til energieffektivitet. Og det er altså sånn at når vi reduserer bruken av vannkraft i Norge, påvirker ikke det nasjonale klimagassutslipp i det hele tatt.

Hva gjør vi med gass mot kull? Nå har Storbritannia allerede besluttet at fra 2015 til 2025 skal all kullkraft ut av det britiske kraftsystemet. Det er ingen tvil om at hovedvirkemidlet for å nå det målet, verken kommer til å bli havvind eller atomkraft. Det kommer til å bli gass, og betydelige deler av den gassen kommer til å komme fra Norge. Men hva gjør vi for å styrke konkurransekraften når det gjelder gass i det europeiske markedet, og både norske og europeiske fornybare energikilder? Jo, vi må jobbe for å styrke kvoteprisen, noe som har vært en norsk politikk i mange år før denne regjeringen tok over, og som fortsatt er norsk politikk. Kvotemarkedene i EU må styrkes. I dag er det bare anerkjent. Med dagens kvotepriser påvirker det markedet i altfor liten grad til at det har noen reell substans.

Det ble også påpekt at vi selvfølgelig burde ha diskutert energieffektiviseringsdirektivet i denne forsamlingen. Det burde vi ha gjort, det skal jeg anerkjenne. Men jeg har også oppfattet at det har vært et bredt politisk flertall som har ønsket den retningen, så jeg får forsvare meg bak det.

Representanten Navarsete spurte om noe av dette utfordrer utstrekningen av EØS-avtalen. Det oppfatter jeg ikke at det gjør. Mange av disse tingene er relevante for det frie markedet. – Nei, det var industrikonsesjonsloven hun spurte om. Jeg oppfatter ikke at noe av det vi har akseptert nå, er i nærheten av å utfordre den dimensjonen. Det har selvfølgelig regjeringen lagt stor vekt på at det ikke skal gjøre. Vi er i ferd med å gjøre andre endringer i nasjonal lovgivning – det ligger i Stortinget til behandling nå – men heller ikke disse vil utfordre vår suverene rett til å forvalte de spørsmålene innenfor nasjonale rammer.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Svein Roald Hansen spurte om utstrekning av EØS-avtalen.

Statsråd Tord Lien: Jeg svarer nei på det også – det oppfatter jeg klart og tydelig at det ikke gjør. Men vi jobber jo med tilpasninger nå. Vi vil tilpasse dette til at vi tar inn de delene som er relevante for markedet. Det handler selvfølgelig om kraftproduksjon, men det handler også om kraftbruk. Det vil f.eks. si at hvis EU bestemmer at en hårføner skal ha maks effekt på 90 watt, er det i hvert fall ikke direkte irrelevant for utviklingen av markedet.

Svein Roald Hansen: Betyr det at vi ikke slutter oss til målsettingen om 20 pst? Vi har en målsetting om 20 pst. effektivisering innen et visst tidspunkt. Det er en politisk målsetting som jeg ikke kan skjønne er EØS-relevant. At det så kommer noen tiltak for å nå det målet i EU, og at det er EØS-relevant, med hårføner og støvsuger og hva det måtte være, er opplagt, for det berører konkurransen. Men har vi reservert oss mot målsettingen?

Statsråd Tord Lien: Det har vi ikke. Det vi har gjort så langt, er å si at vi vil ta inn direktivet. Tilpasningen er ikke landet ennå, så vi har ikke tatt inn direktivet, men vi har besluttet at vi skal jobbe med det som mål dersom vi klarer å finne fornuftige tilpasninger. Så er signalet fra Arbeiderpartiet tatt når det gjelder det.

Nå tror jeg at jeg bare har én ting igjen, og det er CCS. Vi jobber jo tett sammen med land i Nord-Amerika, men ikke minst med våre partnere rundt Nordsjøen, Nederland og Storbritannia først og fremst. Så må jeg konstatere at i Storbritannia har man likevel i realiteten valgt å skrinlegge de store industriskalaprosjektene som var på gang, mens i Nederland jobber man fortsatt med det. Det gjør man med klar og tydelig norsk støtte, både politisk og økonomisk.

Fung. leder: Takk skal du ha. Siden statsråden ikke er her så ofte, hender det at man får muligheten til å ettersende skriftlig svar hvis det er ønskelig fra departementet.

Da går vi videre på dagsordenen.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 29. april 2016.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 20. april d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

Fung. leder: Da er det rettsaktene, som – som vanlig – er utsendt til utvalget. Er det kommentarer til listen denne gangen? – Det er det ikke, så da anses utvalget for konsultert.

Sak nr. 3

EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

  • Indre sikkerhet

Terroranslagene i Brussel

  • Migrasjon

Oppfølgingen av enigheten mellom EU og Tyrkia av 18. mars, inkludert retur fra Hellas til Tyrkia og mekanismen om europeisk gjenbosetting fra Tyrkia

Norges bidrag i operasjon Poseidon

Reform av det europeiske asylsystemet, herunder Dublin

  • EUs finanstilsyn

Prop S forelagt Stortinget, prosessen videre

  • Utsendingsdirektivet

Orientering om Kommisjonens endringsforslag.

  • Europeisk plattform mot svart arbeid

Orientering om norsk deltakelse.

  • Nullmoms på elektroniske nyhetstjenester

Orientere om at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har godkjent nullmoms for elektroniske nyhetstjenester

Fung. leder: Da går vi rett på Aspakers orientering. Vær så god!

Statsråd Elisabeth Aspaker: Takk for det, leder.

Min redegjørelse i dag kommer i hovedsak til å dreie seg om behovet for å revidere det europeiske systemet for fordeling av asylsøkere, nemlig Dublin-systemet. Men aller først noen ord om indre sikkerhet.

Sett i lys av terroraksjonene i Paris i høst, og nå senest i Brussel, er det viktigere enn noensinne med informasjonsutveksling og samarbeid mellom EUs medlemsland. Dette var også tema da EUs justis- og innenriksministre møttes i Luxembourg 2l. april.

I tillegg til rådsmøtene deltar Norge i samarbeidet i «Belgia-gruppen». Dette er et samarbeid på ministernivå som finner sted i tilknytning til justis- og innenriksministermøtene i EU.

Et utvalg land med utfordringer knyttet til fremmedkrigerproblematikken diskuterer tiltak som kan bidra til å styrke det internasjonale arbeidet mot terror, herunder tidlig forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Kommisjonen la for øvrig fram det man kalte en europeisk dagsorden om sikkerhet 20. april. Denne pakken vil det bli gjort rede for på et senere tidspunkt.

Så til migrasjon. Europa står foran store utfordringer med den store ankomsten av migranter. Norge mener fortsatt at det er viktig å bistå i innsatsen i regi av grensebyrået Frontex i Middelhavet, hvor både søk og redning og grensekontroll ivaretas. Dere kjenner allerede til at regjeringen har besluttet å videreføre Norges bidrag til Frontex' fellesoperasjon Triton i det sentrale Middelhavet i ytterligere seks måneder. I tillegg har regjeringen besluttet å videreføre bidraget til Frontex' fellesoperasjon Poseidon.

Avtalen med Redningsselskapets skøyte «Peter Henry von Koss» forlenges med ytterligere seks måneder fra 15. juni i år. Redningsskøyten opererer i farvannet mellom Hellas og Tyrkia. Deltakelse i operasjonen bidrar til grensekontroll, bekjempelse av menneskesmugling og ikke minst til å redde liv.

Så til handlingsplanen mellom EU og Tyrkia. Det er viktig å få på plass løsninger som begrenser menneskesmuglingen og reduserer migrasjonspresset mot Europa. Handlingsplanen mellom EU-landene og Tyrkia av 18. mars ser ut til å fungere etter intensjonen, men det er flere faktorer som virker inn, og ennå er det for tidlig å konkludere.

Felleserklæringen mellom EU og Tyrkia understreker at nasjonale og europeiske tiltak må være i samsvar med statenes folkerettslige forpliktelser, inkludert FNs flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Den 6. april la Europakommisjonen fram en melding om mulige reformer i EUs asylsystem. Kommisjonen peker på flere mangler og svakheter ved dagens system og varsler at den vil komme tilbake med forslag til endringer i gjeldende regelverk, bl.a. Dublin-systemet, som vi er en del av. Meldingen omhandler også behovet for en mer ordnet lovlig innvandring til Europa, bl.a. for å tiltrekke oss kvalifisert arbeidskraft i et stadig mer konkurransepreget næringsliv.

Etter gjeldende Dublin-regler er yttergrenselandene ansvarlig for registrering av alle som kommer til Schengen-området. De fleste som søker asyl, vil bli disse yttergrenselandenes ansvar, også dersom vedkommende reiser videre. Denne potensielle byrden vil være umulig å bære – bare til Hellas kom det i fjor godt over 850 000 migranter. Det sier seg selv at ett land ikke kan ta ansvar for så mange. Kommisjonen ønsker et bærekraftig og rettferdig system for å fordele asylsøkere gjennom en reform av Dublin-samarbeidet, og i meldingen presenteres det to ulike alternativer til hvordan et slikt fremtidig system kan være:

Alternativ 1 innebærer en videreføring av kriteriene i dagens Dublin-forordning, herunder prinsippet om første asylland, riktignok med flere justeringer. I tillegg vil det foreslås en form for permanent relokaliseringsmekanisme som skal iverksettes i visse situasjoner. Relokalisering av asylsøkere vil da kunne inntre f.eks. dersom antall asylsøkere til et land overstiger et bestemt nivå. De andre landene må akseptere et visst antall asylsøkere, i tillegg til dem som ankommer på vanlig måte.

Alternativ 2 innebærer en helt ny måte å fordele asylsøkere på, ved at alle som kommer til Europa, fordeles etter en nøkkel basert på objektive kriterier. Istedenfor å knytte ansvar til det første landet migranten kommer til, som stort sett er land rundt Middelhavet, vil alternativ 2 innebære at alle som ankommer Europa, fordeles etter en nøkkel bygd på objektive kriterier. På den måten vil alle EUs medlemmer bli ansvarlig for å håndtere en del av asylsøkerne, i motsetning til i dag, der mange land mottar svært få. Vedtaket om asyl vil fortsatt være nasjonalt.

Dagens regelverk, hvor ansvaret skal tas av de land hvor personene først ankommer, fungerer ikke. Vi er nødt til å forholde oss til det som er den reelle konsekvensen av dagens regelverk, nemlig at mange migranter selv får mulighet til å velge hvor de vil søke asyl. Hundretusenvis kan reise videre fra landene i Sør-Europa til Østerrike, Tyskland, Sverige og Norge. Det er denne ubalansen og svakheten ved dagens system kommisjonen nå vil til livs, og som jeg mener Norge også er tjent med at man får bedre orden på.

Europa må få bedre kontroll på folkevandringene. Man må gjerne ta nasjonale grep for å håndtere krisen lokalt, men de europeiske landene klarer ikke å løse denne store oppgaven hver for seg. Vi trenger både nasjonale og europeiske løsninger.

Jeg mener Norge skal gjøre mye for å bidra til at mennesker på flukt ivaretas på en god måte. Det er vårt ansvar som en del av Europa. Men ingen er tjent med en ukontrollert innvandring, heller ikke migrantene selv. Det må foretas en saksbehandling et sted, og noen må dessverre akseptere at drømmen om Europa ikke vil gå i oppfyllelse.

Svært mye av den nasjonale innvandringspolitikken som vedtas rundt omkring i Europa i dag, er forsøk på å fremstå som mindre attraktive enn nabolandene, og i mindre grad positiv for den enkelte søkeren/flyktningen. Lite av politikken handler om hva som er til det beste for dem som kommer, eller til det beste for integreringen.

Kommisjonens melding legger på mange måter opp til en utvikling i tråd med de innstrammingsforslagene regjeringen har fremmet for Stortinget i Prop. 90 L. Både Norge og EU er tydelige på at vi må få bedre kontroll på migrasjonen til og i Europa.

Norge er tjent med et fremtidig system som sikrer en jevnere fordeling enn i dag, der alle land tar sin del av ansvaret. Regjeringen mener derfor at alternativ 2 i meldingen i utgangspunktet vil være et mer egnet virkemiddel for å nå målet om en jevnere og mer ordnet og rettferdig fordeling av asylsøkere i Europa, men jeg gjør oppmerksom på at dette ikke er fullstendig utredet, og at det er behov for tett oppfølging av det videre arbeidet i EU.

Det er gitt signaler om at kommisjonen vil legge fram sine forslag til endringer av regelverket før sommeren. Det skal så behandles i rådet og parlamentet, som treffer det endelige vedtaket. Dersom resultatet innebærer endringer i Dublin-forordningen, må Norge ta stilling til om dette er noe vi kan slutte oss til.

Norge har gjennom tilknytningsavtalene til Schengen-samarbeidet og Dublin-samarbeidet sikret seg tilgang til viktige samarbeidsplattformer i Europa. Norge kan ikke isolere seg her oppe på toppen av Europa selv om vi skulle ønske det. Det så vi veldig tydelig i fjor. Gjennom Dublin-samarbeidet er Norge sikret en mulighet til å overføre asylsøkere til andre land dersom Norge ikke er ansvarlig for vedkommende.

Uten en norsk deltakelse kunne hvem som helst ha kommet hit til Norge og søkt asyl, og Norge ville ikke nødvendigvis hatt mulighet til å overføre vedkommende til et annet land, selv om han eller hun allerede har søkt beskyttelse et annet sted i Europa.

Dublin-systemet ble etablert som et svar på utfordringer med at asylsøkere reiste rundt fra land til land i Europa uten at landene tok ansvar for dem. Man anså det som helt nødvendig med et felleseuropeisk system. Det har vist seg å løse deler av utfordringene, men utviklingen de senere årene har tydeliggjort svakheter ved systemet.

EU drøfter nå mulige løsninger og to alternativer som jeg allerede har beskrevet. Det ene går litt lenger i «europeisk retning» enn det andre, men begge alternativene er felleseuropeiske.

Det er ingen forslag om å gå tilbake til den håpløse situasjonen vi var i før Dublin-regelverket ble etablert. Regjeringen er åpen for å vurdere alle alternative forslag for å håndtere det som for tiden er Europas største krise. Vi ønsker at Norge skal bidra, i tråd med våre tradisjonelle utenrikspolitiske interesser og verdier, og i tråd med budskapet om et solidarisk Europa, slik at vi sammen kan gjøre situasjonen bedre for alle europeiske land og alle migranter som omfattes av det europeiske asylsystemet.

Så til deltakelse i EUs finanstilsyn. EUs finanstilsyn kom på plass etter finanskrisen for å sikre et mer stabilt og velfungerende finansmarked og for å forebygge nye kriser. Innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem, vil sikre norsk finansnæring tilgang til hele EØS-markedet og tilgang til det norske markedet for ytere av finansielle tjenester i andre EØS-stater.

Det vil også legge til rette for at det norske finanstilsynet kan delta i samarbeidet i EUs finanstilsynssystem sammen med finanstilsynene i EUs medlemsland.

Arbeidet med å utforme EØS-tilpasninger til EUs finanstilsynssystem har vært krevende, teknisk komplisert og tatt tid. Utkastene til EØS-komitébeslutninger inneholder konkrete tilpasninger til EUs rettsakter i tråd med enigheten om prinsippene for EØS-tilpasninger til EUs finanstilsynssystem.

EØS-tilpasningene innebærer at myndighet til å treffe vedtak med direkte virkning i Norge legges til EFTAs overvåkningsorgan, med adgang til overprøving av EFTA-domstolen. Denne myndighetsoverføringen er av en sånn karakter at den krever Stortingets samtykke med tre fjerdedels flertall i henhold til Grunnloven § 115.

Regjeringen la 15. april fram en proposisjon med forslag om at Stortinget gir samtykke til norsk deltakelse i EØS-komitébeslutninger om rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter. Tilsvarende samtykker søkes innhentet i Island og Liechtenstein. EU-siden gjennomfører sine prosedyrer med sikte på at de aktuelle EØS-komitébeslutningene skal kunne tas i juli.

Etter etableringen av det europeiske finanstilsynssystemet har EU vedtatt om lag 180 EØS-relevante rettsakter på finansmarkedsområdet. De fleste av disse nye rettsaktene inneholder bestemmelser som bygger videre på rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem. Innlemmelse i EØS-avtalen har derfor stått på vent inntil EØS-tilpasningen til EUs finanstilsynssystem er avklart.

Når rettsaktene som etablerer finanstilsynssystemet er innlemmet, åpnes det for å innlemme nye EØS-relevante EU-rettsakter på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen. Dette er viktig for å ivareta EØS-avtalens formål med fri utveksling av tjenester mv., og for å legge til rette for å opprettholde regulering av norsk finansnæring på linje med reguleringen av finansnæringen i EUs medlemsstater.

Så til utsendingsdirektivet. Europakommisjonen har nylig lagt fram forslag til endringer i utsendingsdirektivet. Direktivet skal legge til rette for at tjenester kan ytes på tvers av landegrensene og samtidig sikre at lønns- og arbeidsvilkårene for arbeidstakere som utfører tjenestene, ivaretas. Forslaget er første del av kommisjonens arbeidsmobilitetspakke, som har som målsetting å videreutvikle og styrke det indre marked.

Andre del av pakken gjelder trygdeområdet og arbeidsformidlingsportalen EURES og er varslet i løpet av 2016.

Utsending av arbeidstakere til andre EØS-land er en viktig del av det indre marked. I Norge bidrar utsending til å dekke underskudd på arbeidskraft, typisk i byggebransjen. Utsendingsdirektivet er et viktig virkemiddel for å motvirke uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere, og urettferdig konkurranse mellom norske og utenlandske virksomheter.

Det nye forslaget signaliserer at det er nødvendig å gjøre grep for å sikre den riktige balansen mellom fri flyt av tjenester, beskyttelse av arbeidstakere og rettferdige konkurransevilkår for lokale og utenlandske virksomheter. Regjeringen er tilfreds med at det settes fokus på dette.

Forslaget tar sikte på å gjennomføre et prinsipp om lik lønn for likt arbeid på samme sted, i stedet for dagens prinsipp som regulerer minstelønn. Forslaget søker også å klargjøre virkninger av langvarige utsendingsperioder, forholdet til vikarbyråansatte og regler for kontraktskjeder.

Vi ønsker forslaget velkommen. Jeg mener det er et steg i riktig retning av et mer integrert og rettferdig indre marked. Det er positivt at forslaget tar sikte på mer likebehandling mellom utsendte og lokale arbeidstakere når det gjelder lønn. Det vil bidra til at konkurransen blir basert på kompetanse og innovasjon – og ikke på lave lønninger alene.

Det vil i sin tur bidra til mer likeverdige konkurransevilkår mellom utenlandske og nasjonale virksomheter.

Samtidig er det viktig å understreke at endringer i utsendingsdirektivet ikke må føre til en begrensning i statenes handlingsrom til å definere hvordan lønnsbegrepet skal defineres i nasjonal rett. På dette punktet er vi på linje med de øvrige nordiske landene.

Regjeringen kommer til å følge den videre prosessen nøye, og spille aktivt inn i EUs prosess.

Norge deltar også i arbeidet med den europeiske plattformen mot svart arbeid. EU har besluttet å etablere en samarbeidsplattform mot svart arbeid, dvs. arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene. Det legges opp til bredt samarbeid mellom arbeidstilsyn og andre håndhevingsmyndigheter i europeiske land.

Det er de enkelte land som har ansvaret for tiltak. Plattformen er ment som en hjelp til å følge opp arbeidet og ta tak i felles utfordringer. Partene i arbeidslivet, på europeisk nivå, vil også delta i plattformen. Kommisjonen skal lede plattformen, som vil ha en representant fra hvert land. Arbeidet vil starte opp 27. mai.

EØS-landene kan delta som observatører, men det er ikke lagt begrensninger på observatørenes muligheter til å medvirke i aktiviteter innenfor rammen av plattformen. Det legges opp til at beslutningen skal innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire friheter.

Oppfølgingen av den europeiske plattformen er nevnt som et av tiltakene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som ble lagt fram i januar 2015.

De problemstillingene som det settes fokus på, er sentrale for å bekjempe regelbrudd og kriminalitet i arbeidslivet. Plattformen gir også muligheter for å styrke samarbeidet med land som sender mange arbeidstakere til Norge. Det er allerede tatt initiativ til dette overfor regjeringen i Polen, Litauen, Bulgaria og Romania.

Elektronisk omsetning av nyheter har hittil vært ilagt 25 pst. moms. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har nå godkjent nullmoms for elektroniske nyhetstjenester, slik vi har på nyhetsmedier på papir. Fritaket trådte i kraft 1. mars 2016. Norge er med dette det første landet i Europa som innfører avgiftsfritak for elektroniske nyhetsmedier. Nullmoms på nyheter og aktualitetsstoff uavhengig av distribusjonsteknologi vil legge til rette for fortsatt høyt nyhetskonsum i Norge i fremtiden, til beste for samfunnsdebatten og demokratiet.

Fung. leder: Ja, det var mye på en gang.

Vi starter med Tybring-Gjedde – vær så god.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Takk for det og takk for orienteringen. Det var ganske mange ord på kort tid.

Jeg har noen spørsmål. For det første: Hvorfor arbeider man kun med Europa som ansvarlig for alle flyktninger i Midtøsten og Afrika? Det virker veldig underlig at Europa skal ta det ansvaret alene, når man har veldig mange trygge land over hele verden. Det var det første.

For det andre ble det ikke nevnt midlertidighet, som også er i tråd med Flyktningkonvensjonen, at man får opphold midlertidig til det er trygt å reise tilbake der man kommer fra.

Så var det et punkt om at man skal lage et system hvor Europa skal tiltrekke seg arbeidskraft, som det ble sagt. Er det klokt å tiltrekke seg arbeidskraft fra de områdene som kanskje aller mest trenger den arbeidskraften og den kompetansen som finnes?

Og så er spørsmålet: Er det nå arbeid på gang med å endre Flyktningkonvensjonen, som ble etablert i 1948 for en annen tid?

Så ble det sagt at Norge ser det som en fordel å slutte seg til alt dette, uten at det ble begrunnet hvorfor det er en stor fordel å gjøre det. Det jeg registrerer, er egentlig at vi like godt kunne vært medlem av EU. Det registrerte jeg også i den første saken fra Tord Lien. Jeg skulle gjerne visst hva som er forskjellen, hvis vi har en fordel med ikke å være medlem av EU, og så slutter oss til alt som EU gjør når det gjelder indre sikkerhet, som man kanskje kan forstå, og immigrasjon og de øvrige punktene.

Fung. leder: Statsråden skal også i spørretimen i dag, og jeg tar sikte på å avslutte til kl. 09.45, sånn at hun får trekke pusten.

Svein Roald Hansen (A): Jeg vil bare signalisere at vi støtter at regjeringen arbeider med å påvirke den europeiske løsningen på migrasjonen. Vi er en del av Schengen, vi er en del av Dublin-avtalen og jeg tror ikke det er noen fordel at vi skal gå ut av det. Hvorvidt alternativ to eller en er det fornuftigste her, er det kanskje krevende å ta stilling til over bordet. Men uansett er det vel begrenset hva vi kan ha av påvirkning på det.

Så vil jeg bare bemerke at det var gledelig å høre statsrådens entusiastiske omtale av utsendingsdirektivet, og det er bra at regjeringen er med på plattformen mot svart arbeid.

Så har jeg bare en liten bekymring når det gjelder finanstilsynene, og det er den litt krevende politiske situasjonen i Island. Er det håp om at de holder tempoet vårt i den saken?

Irene Johansen (A): Takk for redegjørelsen.

Du sa noe sånt som at medlemslandene først og fremst jobber for egne innstramminger på migrasjonsfeltet for å gjøre seg minst mulig attraktive – det gjelder også Norge – og i mindre grad hva som gagner den enkelte asylsøker og integrering. Mitt inntrykk er også at det enkelte medlemsland jobber mest med egne utfordringer og egne innstramminger. Hva er ditt inntrykk med tanke på at kommisjonen nå har kommet med nye samlende løsninger for Europa? Jobber de fortsatt hver for seg med forslag til innstramminger osv., eller jobber man mot felles løsninger? Det var det ene.

Det andre gjelder finanstilsynene. Nå er saken kommet til Stortinget og finanskomiteen startet arbeidet i går. Jeg ble utnevnt til saksordfører. Jeg har et litt lignende spørsmål som Svein Roald Hansen: Hva er ditt inntrykk med tanke på prosessen i de andre EØS-landene? Hva er status der?

Karin Andersen (SV): Først et spørsmål til arbeidet mot ekstremisme, som du nevnte. Er det forskjeller mellom det som det nå jobbes med og den norske handlingsplanen? Betyr det at regjeringen snart har tenkt å finansiere sin egen handlingsplan på dette området?

Det andre gjelder avtalen mellom EU og Tyrkia. Medfører det riktighet at hvis den avtalen blir satt i kraft i sin helhet, vil det gi 70 millioner tyrkere visumfrihet til Norge? Vil det være innbefattet av fri flyt av arbeidskraft? Er det mennesker som har visumfrihet som turister til Norge, eller vil de også ha mulighet til å søke arbeid som andre?

Så til temaet om endringer i Dublin. Det som skjer nå, foreslo SV i Stortinget allerede i 2014 at regjeringen burde ta initiativ til. Vi støtter sjølsagt en slik endring, men det knytter seg noen spørsmål til om disse endringene forutsetter at hvert land skal ha sine egne regler for asyl, eller om det nå jobbes med harmonisering – ikke bare av prosedyrer, men også av regler. Hva er i så fall denne regjerings posisjon der og når det gjelder at en endring av Dublin-regleverket burde kunne omfatte at man kan uttrykke noen ønsker – ikke ut ifra å velge på øverste hylle, men ut ifra at man kanskje har familie i et land, og at det vil være naturlig at man ikke hindrer familier i å være sammen hvis de har muligheter til det?

Helt til slutt: EU jobber vel nå med å se på legale veier, som det kalles, til å søke asyl i EU – andre måter enn det som er i dag. Kan en si noe mer konkret om hva det i så fall går på – om man ser på måter å gjøre det på som hindrer menneskesmugling, men som likevel gir muligheter for dem som har reelt beskyttelsesbehov?

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa.

Fyrst eit spørsmål om Tyrkia og EU-avtalen: Meiner statsråden at avtalen er berekraftig? Og kva implikasjonar vil han ha for Noreg? Det går litt inn i det tidlegare spørsmålet som vart stilt no, men kan ein vere litt meir konkret på implikasjonane for Noreg.

Så til Finanstilsynet: Det er bra at regjeringa ikkje imøtekjem EU sitt krav om direkte å underleggje seg EU sitt finanstilsyn. Men vert ikkje det dette systemet no tilrår, eigentleg berre ein liten omveg for det same? Spørsmålet er: Kva fridom vil EFTA-organet ha til å ta sjølvstendige avgjerder og ikkje verte eit ekspedisjonskontor for EU sitt finanstilsyn og vedtaka som er gjorde der?

Det tredje spørsmålet er om statsråden kan gi ei oppdatering på status for artikkel 19-forhandlingane, om du kan seie kva status er der.

Truls Wickholm (A): Tusen takk for redegjørelsen.

Jeg har også spørsmål knyttet til finanstilsyn, og det å ha et felles finanstilsyn har åpenbart mange fordeler. Men jeg lurer litt på statsrådens vurdering av det hun sier om regulering på lik linje med EU. På enkelte områder vil man kanskje kunne si at i Norge har man i dag en strengere praksis. Vil man kunne bli pålagt å ha svakere regulering av hensynet til fri konkurranse i dette systemet? Hva er statsrådens vurdering av det? Mange spør også om prosessen i de andre EFTA-landene. Har statsråden noen vurdering av hvordan det kommer til å gå med tre fjerdedels flertall i Stortinget?

Sylvi Graham (H): Det er helt utrolig om det var noe i denne redegjørelsen som statsråden ikke nevnte, for den var både bred og god. Det har vært tatt opp før, og Svein Roald Hansen nevnte det også, og det gjelder relasjonene til Island og kjedevirkningene. Noe som har vært oppe i dette forum flere ganger, er bl.a. etterslepet av rettsakter. Jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om hva slags betraktninger hun gjør seg om relasjonen til Island i dagens situasjon, og om hun muligens har tatt i saken, gjort noe overfor Island.

Fung. leder: Vær så god, statsråd.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Det var mange spørsmål.

Når det gjelder Dublin og den meldingen som er lagt fram fra kommisjonen, er det en melding med noen antydete alternativer. Det er varslet at selve forslaget om hva kommisjonen kommer til å lande på, skal komme nærmere sommeren. I mellomtida må både vi og medlemslandene naturlig nok diskutere og tenke på hva som er klokest å gjøre. I lys av den tilstrømningen til Europa vi har sett, i lys av erfaringene vi har fra i fjor, antyder jeg at alternativ to kanskje er det alternativet som peker seg ut som det mest bærekraftige, hvis man skal finne et system som skal kunne håndtere også liknende tilstrømninger i årene framover.

Så spurte Tybring-Gjedde om det er slik at Europa er ansvarlig for alle flyktninger som kommer fra områdene rundt oss. Nei, naturlig nok ikke. Det vi er opptatt av, er å få et bærekraftig system som gjør at de som har krav på beskyttelse, er de vi skal prioritere. I tillegg har både EU og Norge stilt opp på giverlandskonferanser for Syria. Det var en stor konferanse i Valletta, som også handlet om hvordan man skal stabilisere og gå inn med tiltak i Afrika for nettopp å prøve å bidra til å stabilisere og hjelpe nærmere der flyktning- og migrasjonsstrømmene har startet, og for å prøve å bidra til en positiv utvikling som gjør at man forebygger at disse migrasjonsstrømmene skal oppstå.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Mitt spørsmål gjaldt det globale ansvaret, ikke bare europeisk ansvar.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Det sier seg selv at ansvaret er globalt. Også USA og Canada er inne, og de har påtatt seg forpliktelser til å ta imot migranter som er i Europas nærområder. Dette er et globalt ansvar, og jeg tror ikke det hersker noen tvil om at det globale samfunnet også erkjenner det.

Så blir det også spurt om man skal endre flyktningkonvensjonen. Det står ikke på EUs dagsorden. Det står heller ikke på regjeringens dagsorden å ta initiativ til det.

Så blir det spurt om finanstilsynet. Det har vært en krevende og lang prosess, og vi er på ingen måte i mål. Saken ligger nå fremme for Stortinget, men vi mener at vi har funnet en god og balansert løsning som skal sikre at vi får et to-pilarsystem på det området, som gjør at vi har ESA- og EFTA-pilaren som skal kunne ivareta, som skal ha mer kunnskap om EØS-landene og dermed kunne gjøre en jobb for oss i så måte.

Når det gjelder hvordan det går i de andre EØS-landene: Det har vært antydet at det er litt kaotisk på Island. Vi får håpe nå at med de endringene i regjeringen som er gjort, har man i hvert fall fått på plass en ny utenriksminister som har ansvaret for dette området. Jeg har nylig vært på besøk i Liechtenstein og møtt min liechtensteinske kollega Aurelia Frick. Vi tre har avtalt at vi skal møtes i Brussel om få uker for ytterligere å prøve å bidra til at vi holder fokus på at vi greier å ta unna både etterslep og også på prioriterte områder hvor det er viktig at vi greier å komme i mål. Jeg røper vel ingen hemmelighet hvis jeg sier at finanstilsynsrettsaktene er av særlig betydning for Liechtenstein, som er svært utålmodig etter å få dette på plass. Men også norsk finansnæring er opptatt av at dette regelverket skal komme på plass, og at man skal få konkurransevilkår i Europa som er så fair og like som overhodet mulig.

Så spurte Irene Johansen om det er mitt inntrykk at alle landene er mest opptatt av sine egne innstramninger, eller er man opptatt av den dialogen som skjer i Brussel. Jeg vil si at vi kanskje har hatt en fase bak oss hvor man har vært veldig opptatt av å få opp nasjonale grensekontroller og ta kontroll hjemme, mens nå er faktisk fokuset mer vendt mot Brussel. Jeg tenker at den meldingen som kom fra kommisjonen om ulike alternativer til Dublin, er et godt utgangspunkt for å diskutere videre. Jeg vil bare understreke at jeg ser ikke for meg at det er mulig med løsninger i Europa framover som skal basere seg på at enkeltland skal håndtere den migrasjonsutfordringen vi har. Vi er helt nødt til å finne felles europeiske løsninger, og det er løsninger som det er viktig at også Norge kan knytte seg tett opp mot. Hvis ikke kommer Norge til å bli et mål i seg selv, for man vil da prøve å finne veier rundt. Så her er det viktig at vi, så langt som råd er, har harmoniserte regler.

Det er ikke aktuelt, som det ble spurt om fra Karin Andersen, å lage like regler for asylsøknadsbehandlingen. Det ligger ikke på bordet. Det er det ingen som har tatt til orde for. Så her er det mer snakk om å finne et system for hvordan man skal fordele de som kommer til Europa, og sikre at behandlingen skjer på en så god og effektiv måte som mulig.

Så var det spørsmål om artikkel 19-forhandlingene. Jeg redegjorde for sist jeg var her, at det var et forestående forhandlingsmøte. Det var et forhandlingsmøte 5. april. Så gikk partene fra hverandre, og det er ikke avtalt noen ny forhandlingsdato, men vi er i forhandlinger, og vi har fortsatt grunn til å tro at vi skal kunne komme fram til en avtale. Ambisjonen er selvfølgelig at vi skal gi så lite som mulig, men vi har en klar forpliktelse etter EØS-avtalen til å forhandle om artikkel 19. Det gjorde regjeringen før oss, og det vil også regjeringer etter oss komme til å gjøre, all den tid EØS-avtalen har klare forpliktelser på akkurat det området.

Da tror jeg at jeg har svart på de spørsmålene jeg fikk.

Fung. leder: Vi rekker ikke noen ny spørsmålsrunde nå.

Vi går videre til sak nr. 4.

Sak nr. 4

Eventuelt

Fung. leder: Svein Roald Hansen har meldt inn en sak under Eventuelt.

Svein Roald Hansen (A): Det ser ut som om det nå er enighet i EU-parlamentet om jernbanepakken, og så skal den sikkert gjennom Rådet. Der har vi blitt orientert om at regjeringen har hatt innspill som går ut på å forsøke å begrense myndighetsoverføringen til jernbanebyrået ERA. Om man ikke kan få svar over bordet, kan man eventuelt få et skriftlig svar senere. Jeg lurer på om man har lyktes med å få begrenset myndighetsoverføringen til jernbanebyrået.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Som representanten sier, har det vært innspill fra norsk side, og denne pakken er ikke formelt vedtatt ennå. Vi kjenner ikke helt til hvordan den endelige utformingen blir, men det er klart at også på dette området vil vi se på mulighet for tilpasningstekster hvis det er slik at vi mener at direktivet går lenger enn det som er ønskelig fra norsk side.

Liv Signe Navarsete (Sp): Har du svart på spørsmålet om finanstilsynet?

Fung. leder: Vi fikk et svar her, men var det noe spesielt du tenkte på?

Liv Signe Navarsete (Sp): Det gjeld EFTA-organet si rolle. Kva vert rolla? Kan ein ta sjølvstendige avgjerder, eller vil det berre verte eit ekspedisjonskontor for EUs finanstilsyn, i og med ein skal ha så tett samarbeid som det vert poengtert?

Fung. leder: Vi rekker en liten oppfølging fra Wickholm – vær så god.

Truls Wickholm (A): Statsråden nevnte at vi skal ha fair og gode konkurransevilkår på lik linje, men norsk finansnæring mener jo i dag at Norges regjering praktiserer felleseuropeisk regelverk annerledes og strengere. Jeg sier ikke at jeg er for eller imot det, men jeg sier bare at det er en realitet. Vil vi da kunne dømmes til å gjøre dette annerledes innenfor dette nye regelverket? Hva er statsrådens vurdering av det? Det er jo hennes regjering i dag som praktiserer strengere regelverk enn resten av EU, i hvert fall slik finansnæringen ser det.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Det siste spørsmålet tror jeg jeg må få lov til å komme tilbake til. Når det gjelder det første spørsmålet, som Navarsete måtte gjenta – jeg beklager at jeg ikke svarte på det – er det altså sånn at ESA skal fatte selvstendige beslutninger, men basert på de faglige beslutningene og tilrådningene fra finanstilsynssystemet i EU. Men EFTA-pilaren fatter sine selvstendige beslutninger.

Så får jeg komme tilbake med svar på spørsmålet fra Wickholm.

Fung. leder: Det er fullt mulig.

Truls Wickholm (A): Det kunne jo være svaret på det spørsmålet også.

Fung. leder: Da er vi kommet til veis ende.

Takk for frammøtet og gode spørsmål og svar.

Møtet hevet kl. 9.42.

Sist oppdatert: 19.09.2016 12:48