Møtelederen: Da vil jeg på vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen få ønske velkommen til denne årets siste kontrollhøring. Den holdes i komiteens sak om Nærings- og handelsdepartementets praktiske eierskapsutøvelse.

Vi skal først gå igjennom en del praktiske forhold, før vi går over på selve høringsdelen.

Under høringen ønsker komiteen å få belyst problemstillinger i tilknytning til den praktiske utøvelsen av eierskapspolitikken med utgangspunkt i de konkrete hendelser som er referert i media.

I tillegg til nærings- og handelsministeren har komiteen invitert representanter for styrende organer i fire selskaper, der det statlige eierskapet forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. Følgende er invitert:

Fra Telenor:

• tidligere leder av nominasjonskomiteen, Jan Erik Korssjøen

• den sittende nominasjonskomiteen

• tidligere styreleder Harald Norvik

• nåværende styreleder Svein Aaser

Fra Kongsberg Gruppen har komiteen invitert valgkomiteen.

Fra Entra Eiendom:

• tidligere styreleder Grace Reksten Skaugen

• nåværende styreleder Siri Hatlen

Fra Mesta har komiteen invitert styreleder Børge Brende.

Komiteen har anmodet om at ekspedisjonssjef Mette I. Wikborg møter sammen med statsråden.

Det vil bli tatt stenografisk referat fra høringen, og referatet vil følge som vedlegg til komiteens innstilling til Stortinget.

De prosedyrene som er fastsatt i reglementet for åpne kontrollhøringer, vil bli fulgt. De inviterte får først anledning til å holde en innledning. Deretter får saksordføreren, som i denne saken er Per-Kristian Foss ved min venstre side, ordet. Deretter får representanter for de ulike partiene anledning til å spørre ut de inviterte. Saksordføreren får 10 minutter, og de øvrige utspørrerne inntil 5 minutter til disposisjon.

For at komitémedlemmene skal få stilt de spørsmålene som er nødvendige, vil jeg be om at svarene blir så korte og konsise som mulig. Vi har litt hjelp til håndtering av taletiden gjennom denne lampen. Den lyser rødt når det er 30 sekunder av taletiden, og den slukker når taletiden er omme.

Til slutt får komiteen så anledning til å stille noen oppfølgingsspørsmål, og den inviterte får anledning til å gi en kort oppsummering.

Dette er en åpen høring, og det er derfor viktig at alle deltakere unngår å omtale forhold som er underlagt taushetsplikt. Dersom et spørsmål ikke kan besvares godt uten å gi opplysninger som er taushetsbelagt, bør den innkalte gjøre komiteen oppmerksom på det.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at mobiltelefoner må slås av eller være satt på «stille», slik at vi unngår forstyrrelser underveis.

Vi er mange i dag, og det er viktig at mikrofonene håndteres riktig. Man trykker på når man skal snakke, og av når man er ferdig, for å unngå problemer med lydanlegget.

Det er komiteens håp at høringen vil gi nødvendige opplysninger i saken – som bakgrunn for de konklusjoner komiteen skal treffe i sin innstilling til Stortinget.

Høring med Telenor

Møtelederen: Da er vi klare til å starte opp, og jeg vil først få ønske velkommen til representanter for tidligere og nåværende styrende organer i Telenor.

Velkommen derfor til tidligere leder av nominasjonskomiteen Jan Erik Korssjøen og til Telenors nominasjonskomite som er representert ved leder Anders Skjævestad og medlemmene Rune Selmar og Silvija Seres. Dere har med dere juridisk direktør Pål Wien Espen som bisitter – velkommen også til deg. Du er også bisitter for Korssjøen. Så ønsker jeg velkommen til tidligere styreleder Harald Norvik og til nåværende styreleder Svein Aaser.

Hver av dere har 5 minutter til en innledning, og jeg foreslår at vi starter nederst ved bordet – eller øverst ved bordet, avhengig av hvordan man ser øverst og nederst – og jeg gir først ordet til Korssjøen som har inntil 5 minutter til disposisjon. Vær så god.

Jan Erik Korssjøen: Jeg vil først starte med å takke for invitasjonen. Mitt navn er altså Jan Erik Korssjøen, og jeg har tidligere vært konsernsjef i Kongsberg Gruppen, så jeg har lang erfaring med å jobbe sammen med staten som eier. Jeg har også vært medlem av Telenors bedriftsforsamling siden 2001, medlem av nominasjonskomiteen fra 2002 og leder for både bedriftsforsamlingen og nominasjonskomiteen fra 2005 til 2012.

Før jeg går videre, vil jeg gjerne klargjøre et par holdninger som jeg har. Min forståelse er at jeg ikke har noen forklaringsplikt i dette forum. Min hovedinteresse er å ivareta Telenor og nominasjonskomiteens interesser og integritet, så jeg kommer ikke til å kommentere navn i denne forbindelse. Jeg håper at jeg kan få forståelse for det.

Det jeg da kunne tenke meg å gjøre, er å oppsummere den prosessen som nominasjonskomiteen gikk igjennom i forbindelse med valget i 2011. Vi har jo som oppgave å komme med forslag til medlemmer til, og kompensasjon for, bedriftsforsamlingen, nominasjonskomiteen og styret. Så vi har tre oppgaver som nominasjonskomité. Men for enkelhets skyld vil jeg her bare omtale prosessen relatert til forslaget til styremedlemmer, for det er jo det det går på.

Nominasjonskomiteen startet sitt arbeid så tidlig som 25. august i 2010 og avholdt i alt 23 møter før generalforsamlingen i mai 2011, så dette er et ganske omfattende arbeid. Komiteen startet sitt arbeid med å gjennomgå styrets siste egenevaluering, vurderte styrets størrelse, laget en foreløpig liste over ønskede kriterier samt besluttet å benytte en ekstern rådgiver – idet vi også søker kandidater internasjonalt, for styret i Telenor er internasjonalt sammensatt. Vi besluttet også å intervjue alle de sittende styremedlemmene for å få et klarest mulig bilde av kompetanse og funksjon samt for å få kjennskap til hvert enkelt styremedlems tanker om egen situasjon når det gjaldt gjenvalg. Det er veldig viktig. Vi valgte et London-basert, anerkjent selskap som rådgiver. Samarbeidet med rådgiverne begynte med at vi jobbet videre med de søkekriteriene, som vi ønsket for de nye styremedlemmene, samt at vi så på styresammensetningene hos Telenors største konkurrenter for å sammenlikne kompetanseprofilene hos oss med dem vi konkurrerer med «world wide».

Ut fra dette satte vi opp kriterier for hva vi søkte, og de kriteriene vi valgte å søke etter, var

• dyp global forretningsforståelse

• internasjonal kulturinnsikt – vi opererer jo i mange land

• teknologi – konverteringsforståelse, forståelse for den forandringen som skjer i telebransjen, på strategisk nivå

• dyp finansiell forståelse

• høy etisk bevissthet

Det var de kravene vi satte opp.

En typisk søkeprosess starter med et stort antall kandidater, og i vårt tilfelle hadde vi i utgangspunktet mellom 60 og 70 navn som vi startet å jobbe med. Gjennom en omstendelig evaluerings- og elimineringsprosess – med full gjennomgang av alle cv-er – havnet vi til slutt opp med syv personer som vi inviterte til Norge for intervju. I løpet av den prosessen sendte vi også brev til alle de største institusjonelle og private eierne og ba om innspill til styrekandidater. Det kom ingen innspill til krav om spesiell kompetanse eller ønsker om spesielle kandidater fra departement på denne henvendelsen.

Vi diskuterte også antall styremedlemmer som skulle skiftes ut, samt hvor stor andel av aksjonærvalgte styremedlemmer som kunne være internasjonale. Vi var enige om at vi skulle prøve å få tre nye styremedlemmer av åtte, som er aksjonærvalgte i Telenors styre, og at minst 50 pst. av de aksjonærvalgte skulle være norske statsborgere – ikke flertall med utlendinger i styret.

I januar 2011 hadde Telenor gjennomført en ny, omfattende styreevaluering. Vi gikk igjennom den sammen med styreleder og det rådgivningsselskapet som styret hadde brukt i den prosessen.

Møtelederen: Tiden er ute, så hvis du nærmer deg avslutningen, er det fint.

Jan Erik Korssjøen: Ja. Jeg gjør det.

Der kom det også fram ønske om mer telekom-erfaring og globale perspektiver. Vi jobber ut fra prinsippene om at vi skal følge dette prinsippet for god eierstyring. Vi var innstilt på at vi skulle ha vår innstilling klar før utsendelse av innkalling til generalforsamling. Så etter det syttende møtet den 11. mars anså komiteen seg ferdig, og vi sendte da som vanlig innstillingen til politisk forankring.

Møtelederen: Jeg er redd for at tiden er ute, så vi må stoppe opp der. Så får vi komme tilbake til det i spørrerunden.

Jeg må gi ordet videre til Anders Skjævestad, som er leder i Telenors nominasjonskomité. Vær så god – du har inntil 5 minutter til disposisjon.

Anders Skjævestad: Takk for det. Det er klart at nominasjonskomiteen i Telenor legger ned et betydelig arbeid for å komme fram til styrekandidater og kandidater til bedriftsforsamlingen i selskapet. Jan Erik Korssjøen har redegjort for i hvert fall deler av den prosessen som vi hadde i 2010 og 2011, og det gir et godt bilde av hvordan prosessen var. Jeg var også medlem av komiteen på det tidspunktet. Jeg har vært medlem siden 2009 og leder siden nå i vår.

Det er sentralt for oss å understreke at den grundigheten som Korssjøen har redegjort for, har vi videreført, og den er en selvfølge for en nominasjonskomité som oss. Det er også viktig at selv om vi har hatt kritiske merknader til at vi fikk innspill fra største eier veldig, veldig sent i prosessen, kan og vil ikke det rokke ved vår oppgave, nemlig det å legge til rette for at Telenor får et best mulig styre.

Press vil kunne komme fra mange kanter, og det kan og må vi leve med. Jeg er også trygg på at vi kan, og at vi har håndtert det på en god måte. Vi er av den oppfatning at Telenor har et godt styre i dag, men at vi hele tiden likevel skal være lydhør for innspill og tilpasse styret til den situasjonen, de utfordringene og de mulighetene Telenor til enhver tid står overfor. Jeg opplever ikke at det er interessemotsetninger mellom aksjonærgrupperingene på dette området.

Medieoppslagene den siste tiden kan gi inntrykk av at noen leter etter styremedlemmer i en liten andedam, eller at de forslag som kommer inn, kommer fra ett sted og bare det. Noen beskylder også enkelte nominasjonskomiteer generelt for bare å finne menn bosatt i Oslo 3. Slik er det selvfølgelig ikke i nominasjonskomiteen i Telenor. Det er illustrert av Korssjøen gjennom hans redegjørelse.

Telenor er et av landets største og mest internasjonale og konkurranseutsatte – og kanskje også et av de mest komplekse – selskapene, og dette krever et styre sammensatt av ulik kompetanse og erfaring. Nominasjonskomiteen har gjennom de siste årene foreslått og fått gjennomslag for bl.a. økt utenlandsandel som en konsekvens av dette. Arbeidet med å utfordre hva som er rett bakgrunn for styremedlemmene, vil vi videreføre, fordi vi ikke tror det finnes noen evigvarende definisjon på hva som er rett og galt på dette området.

Oppsummert: Nominasjonskomiteen i Telenor har lyttet og vil fortsatt lytte til aksjonærene – alle aksjonærene som vil la seg lytte til – og andre direkte interessenter i samfunnet for øvrig. Vårt mål er og vil fortsatt være Telenors og Telenors aksjonærers beste, og der igjen ha et godt styre.

Møtelederen: Takk for det. Da er det Harald Norvik, som har inntil 5 minutter til disposisjon. Vær så god.

Harald Norvik: Jeg er jo en avgått styreleder som er innkalt i en sak som en styreleder egentlig er relativt perifer i forhold til. Som Korssjøen har redegjort for, er prosessen imidlertid sånn at styreleder gjerne kommer inn tidlig i valgkomiteens arbeid, hvilket jeg gjorde. Jeg var med på møtet den 25. august 2010 og ga mine kommentarer til og vurderinger av styrets arbeid, og også av den evalueringen vi hadde hatt i styret. Så ble jeg innkalt igjen til nominasjonskomiteen i januar, hvor jeg gjennomgikk den styreevalueringen som Korssjøen betegnet som svært omfattende og detaljrik. Det er vel den mest omfattende styreevalueringen vi har hatt, som også for så vidt endte ut i en konklusjon hvor det var behov for å forbedre og forsterke styret.

Som det også er redegjort for, intervjuer nominasjonskomiteen alle medlemmene av styret. Så kom prosessen fra januar og utover, da kandidater skulle intervjues. Komiteen ønsket at jeg som styreleder skulle møte de kandidatene som til slutt sto på listen over dem som man ønsket å intervjue – det var vel syv stykker, som nevnt. Jeg intervjuet vel alle disse. Grunnen til at det er en god løsning, er at de som er invitert inn som kandidater til et styre, også gjerne ønsker å høre hvordan styret arbeider, og hvordan styrets arbeidsprosesser er. Det er det stort sett styreleder som er best til å formidle til dem, så derfor er det en god løsning.

Det var min befatning med denne saken. Jeg intervjuet ikke den seneste grupperingen av kandidater som var vurdert, som kom inn i siste fase, og som Korssjøen ikke fikk tid til å orientere om – så det var min befatning med saken.

Møtelederen: Takk for det. Da er det Svein Aaser, som har inntil 5 minutter til disposisjon. Vær så god.

Svein Aaser: Jo, takk. Jeg skal nok ikke bruke de 5 minuttene. Mitt navn er Svein Aaser, og jeg har vært styreleder i Telenor siden den 16. mai i år. Jeg hadde vært styreleder i Statkraft i ca. to år, og ble invitert inn som styreleder i Telenor. Det takket jeg ja til, og det har jeg ikke angret på. Jeg må si at selv om det bare er gått noen få måneder, virker det som om det er mye lenger siden, for det er et krevende og veldig interessant verv.

Jeg har i grunnen ikke noe mer å føye til annet enn at min erfaring er at jeg har 20 år som konsernsjef i børsnoterte selskaper – først i Hafslund og Hafslund Nycomed, og så i DnB og DnB NOR, som vi bygde opp. Jeg gikk av og ble pensjonist 1. januar 2007. Da hadde jeg fylt godt og vel 60 år.

Møtelederen: Takk for det. Da gir jeg ordet til saksordfører Per-Kristian Foss, som har inntil 10 minutter til disposisjon.

Jeg gjør bare for ordens skyld oppmerksom på at det er den som spør ut, som styrer sin taletid, helt uten innblanding fra møteleder og komitéleder. Da er det Foss som har 10 minutter til egen disposisjon og selv styrer den tiden – vær så god.

Per-Kristian Foss (H): Siden ingen av dere er politikere, må jeg varsle om at jeg kan komme til å avbryte et svar hvis jeg mener at det er gitt før. Det har politikere kanskje en tendens til å gjøre mer av enn de herrer og damer som her sitter.

Først et spørsmål til Harald Norvik: Var styreevalueringen slik at du følte at du var nødt til å gå?

Harald Norvik: Det var vel ikke noe tema i mitt hode på det tidspunkt. Jeg vet ikke om det var noe tema i andres hoder heller.

Per-Kristian Foss (H): Det var altså andre årsaker til at du til slutt gikk av som styreleder, så vidt jeg har forstått av media?

Harald Norvik: Det hadde ikke noen sammenheng med den prosessen vi nå snakker om. Det hadde sammenheng med en prosess som dere kjenner til, og som dere har behandlet tidligere, nemlig min og styrets håndtering av salget av TV 2 til Egmont.

Per-Kristian Foss (H): Da vil jeg, uten at vi går inn på den saken konkret, bare spørre deg generelt om hvordan du oppfatter eierdialogen med departementet, og i særlig grad med eierskapsavdelingen og når det gjelder departementet som sådan. Har din dialog med eierskapsavdelingen vært god, og også med statsråden?

Harald Norvik: Jeg kan vel starte med å si at jeg var konsernsjef i Statoil i 11 år og 9 måneder og hadde en erfaring med statlig eierskap som var gjennomgående veldig god. Jeg vil vel si at er det noe som er viktig i dette landet, er det at statens måte å håndtere sitt eierskap på skjer i henhold til de prinsipper som staten selv har etablert, og som er godt i pakt med det som er internasjonal eierstyring. Mitt syn på dette er at vi har klart å etablere en form for relasjon mellom de statlig eide selskapene og de delstatlig eide selskapene og staten som er noe av det beste vi ser i verden. Det er viktig, og der har vi kommet langt.

Så har jeg i den tiden jeg var styreleder i Telenor, som vel var ca. fem år, hatt et veldig greit, åpent og ryddig forhold til eierskapsavdelingen og til den berørte statsråd, og jeg vil vel si at det også har vært vår opplevelse den andre veien.

Per-Kristian Foss (H): Da vil jeg gå til Korssjøen, til din redegjørelse som i og for seg viste en meget imponerende og omfattende prosess bak nominasjonskomiteens arbeid: Var det riktig at Mette I. Wikborg også deltok i nominasjonskomiteens arbeid i den prosessen?

Jan Erik Korssjøen: Ja, det er nominasjonskomiteen. Telenor har fire medlemmer. Den som er leder, er også leder av bedriftsforsamlingen, og det var da i tilfellet meg. Så har Nærings- og handelsdepartementet ett medlem. I alle de årene jeg har vært leder, har vel det vært Mette Wikborg. Og så var Reier Søberg før det. Ja, hun deltar i hele prosessen og er med på alle møter.

Per-Kristian Foss (H): Og det kom altså ikke noe innspill fra henne på vegne av departementet i den prosessen?

Jan Erik Korssjøen: Nei, det gjorde det ikke.

Per-Kristian Foss (H): På hvilket tidspunkt kom Hallvard Bakke inn som et innspill? Var det som en del av denne prosessen med 60–70 navn, som førte til at syv personer ble intervjuet? Eller var det senere?

Jan Erik Korssjøen: Det var senere.

Per-Kristian Foss (H): Var det også på det senere tidspunkt at Tore O. Sandvik kom inn?

Jan Erik Korssjøen: Jeg vil ikke kommentere navn.

Per-Kristian Foss (H): Nei, men kan du kommentere tidspunkt?

Jan Erik Korssjøen: I vårt møte 29. mars kom det innspill fra største eier om ett konkret navn, og det –

Per-Kristian Foss (H): Det har vi lest om i avisen, så det holder –

Jan Erik Korssjøen: – med den begrunnelsen fra departementet at man ønsket en større forståelse for norske forhold i styret. Det var et nytt kompetansekrav som ikke hadde vært fremmet tidligere i prosessen. Så vi –

Per-Kristian Foss (H): Unnskyld avbrytelsen, men på det tidspunkt dere spurte om kompetansekrav, som – så vidt jeg forsto – var tidlig definert i prosessen, fikk dere ikke noe innspill fra departementet?

Jan Erik Korssjøen: Det er riktig.

Per-Kristian Foss (H): Ok. Tør jeg spørre om heller ikke Mette Wikborg bidro til denne prosessen om kompetansekrav? Var det noen dissenser på det?

Jan Erik Korssjøen: Nei, absolutt ikke. Det var en enstemmig komité som sto bak de kravene som var stilt opprinnelig.

Per-Kristian Foss (H): Valgkomiteen, eller nominasjonskomiteen, som dere kaller det i Telenor, gjør vanligvis, som du har redegjort for på en grei måte, et imponerende arbeid med å kartlegge kandidater og finne dem, og dere bruker konsulenter. Hva var årsaken til at dere ikke endret innstillingen etter at dere fikk innspill på den navngitte personen, som jeg velger å kalle Tore O. Sandvik?

Jan Erik Korssjøen: Det vi gjorde som komité, var at da vi fikk innspill fra største eier, tok vi selvfølgelig og behandlet innspillet på en ordentlig måte. Det er klart at største eier har all mulig rett til å fremme kandidater. Vi intervjuet kandidaten på akkurat den samme måten som vi har gjort med alle andre, og mente at kandidaten ikke var kvalifisert i henhold til de kriteriene vi hadde satt opp, og heller ikke var kvalifisert til – for å bruke et enkelt uttrykk – danke ut noen av dem som vi allerede hadde satt på vår liste.

Per-Kristian Foss (H): Tør jeg spørre om noen av de øvrige medlemmer av valgkomiteen/nominasjonskomiteen på dette tidspunkt har noen kommentarer å legge til?

Anders Skjævestad: Jeg er enig i Korssjøens redegjørelse for prosessen og hvordan den ble gjennomført, og de vurderingene vi gjorde.

Per-Kristian Foss (H): Er det andre som vil legge noe til?

Rune Selmar: Jeg kan bare understreke det som Jan Erik sier: Det er viktig å ha klart for seg en prosess hvor man har definert kriterier. Når vi må ta stilling til helt nye kriterier på slutten, blir det vanskelig å – hva skal vi si – finne rom for kriteriene for de personene som da blir foreslått.

Per-Kristian Foss (H): Så et spørsmål om den fortsatte skjebne for hr. Sandvik. Han blir da medlem av bedriftsforsamlingen. Er det slik at det er helt andre kriterier for å bli medlem der, eventuelt leder, enn å bli medlem av styret?

Jan Erik Korssjøen: Du ser på meg?

Per-Kristian Foss (H): Ja, jeg gjør det.

Jan Erik Korssjøen: Det er slik at bedriftsforsamlingen og styret har helt forskjellige roller. Det er ikke slik at det er de samme kriteriene som gjelder for bedriftsforsamlingen, som gjelder for styret. Det er styret som har ansvaret for – skal vi si – den daglige oppfølgingen av aktiviteten i selskapet. Bedriftsforsamlingens hovedrolle er faktisk å velge styre og ha et overordnet kontrollansvar i forhold til det arbeid styret gjør.

Per-Kristian Foss (H): Det er greit. Men det betyr at det er andre krav, altså?

Jan Erik Korssjøen: Det er andre krav, andre kriterier.

Per-Kristian Foss (H): Har det forekommet i din lange periode i Telenor eller andre selskaper at en vraket – for å kalle det det, det er mine ord – styrekandidat blir plassert som medlem av bedriftsforsamlingen? Har det hendt før som du kan huske?

Jan Erik Korssjøen: For det første synes jeg formuleringen er feil, bare for å få sagt det.

Per-Kristian Foss (H): Det er min formulering.

Jan Erik Korssjøen: Det er slik at når valgkomiteen jobber, jobber vi med styrekandidatene først, for det er det som tar den lengste tiden. Bedriftsforsamlingen blir behandlet mer mot slutten av prosessen. Da er det slik at vi ønsker å sette sammen bedriftsforsamlingen også med representanter fra de forskjellige aksjonærene. Det var naturlig at det kom et innspill fra største eier med ønske om medlemskap i bedriftsforsamlingen, og vi etterkom det.

Per-Kristian Foss (H): Hadde det ikke vært naturlig at det innspillet kom på et tidligere tidspunkt?

Jan Erik Korssjøen: Det er et ønske vi alltid har, og så har vi blitt fortalt at det er et ønske som veldig sjelden etterkommes.

Per-Kristian Foss (H): Men dere gjorde kanskje departementet kjent med at dere holdt på? Det var ikke i hemmelighet dere holdt på?

Jan Erik Korssjøen: Nei. Vi startet prosessen i august året før, med byråsjefen i departementet som medlem av valgkomiteen. Jeg anser at det er en veldig god –

Per-Kristian Foss (H): Sånn ca. hvor mange måneder holdt dere på i 2010–2011?

Jan Erik Korssjøen: Vi holdt på fram til – det siste møtet vi hadde, var 29. mars i 2011. Da hadde vi hatt 23 møter.

Per-Kristian Foss (H): I godt og vel ett år, da?

Jan Erik Korssjøen: Ikke godt og vel. – Det er godt å ha bisitter: 26. april var det siste møtet vi hadde.

Per-Kristian Foss (H): Og da kan vi oppsummere: Hvor mange måneder hadde dere holdt på da?

Jan Erik Korssjøen: Da hadde vi holdt på fra august året før fram til 26. april.

Per-Kristian Foss (H): Og departementet reagerte altså ikke under denne prosessen før ganske sent, så vidt jeg forstår.

Mener du at statens opptreden i denne saken har vært i tråd med slik du oppfatter prinsippene for god statlig eierstyring, og slik det er uttrykt i eierskapsmeldingen?

Møtelederen: Da er tiden ute, så du må svare veldig kort på det.

Jan Erik Korssjøen: Det største «problemet» for oss i komiteen var at innspillet kom så sent at vi fikk problemer med å møte de tidsfristene vi hadde satt for prosessen. Vi skulle veldig gjerne sett at innspillet hadde kommet mye tidligere. Det var vår største utfordring.

Møtelederen: Da er det Martin Kolberg og Arbeiderpartiet, som har inntil 5 minutter til disposisjon. Vær så god.

Martin Kolberg (A): Jeg begynner med å uttrykke en veldig stor respekt for at dere som sitter her nå, sier at dere ikke vil snakke om navn.

Det er sagt i offentlighet tidligere, men jeg skal gjenta det her i denne offisielle sammenhengen, at vi i regjeringsfraksjonen har ment at dere ikke burde være her. Grunnen til det er at vi mener at Stortinget ikke bør gå inn i diskusjoner om hva som foregår internt i selskapene, slik som vi faktisk nå er i ferd med å gjøre. Det er en helt nødvendig markering fra vår side, fordi vi mener at å begynne å diskutere navn og interne prosesser kan skade selskapenes integritet – og dette er altså børsnoterte selskaper – og vi har veldig respekt for dette. Allikevel, det er et mindretall som har bestemt – mindretallsrettighetene er brukt – at vi skal ha denne høringen. Men jeg sier dette innledningsvis veldig tydelig, slik at det kommer med i referatet.

Så er det til spørsmålene. Nå har vi fått en god redegjørelse for hva som foregikk i forbindelse med nominasjonskomiteen, som det heter for Telenors vedkommende, i den aktuelle sammenhengen. Jeg spør Korssjøen, for det er du som er den sentrale personen i denne sammenhengen her nå. Vi har forstått at du mener at det skapte noen problemer at det kom navn sent, men du sa også litt tidligere at det var ikke helt uvanlig at så skjedde. Ikke desto mindre, det sentrale spørsmålet her er: Ble valgkomiteen utsatt for det du vil karakterisere som utidig press i denne aktuelle situasjonen fra hovedeier?

Jan Erik Korssjøen: Jeg må ta litt forbehold om ordet «utidig». Prosedyren er at når vi har gjort vårt arbeid, sender vi vår innstilling til forankring – det tror jeg er det rette ordet å bruke. Det var i hvert fall klart min oppfatning at hvis ikke vi som komité fant en løsning i forhold til det kravet som ble stilt mot slutten – altså ikke person, men kravet om en norsk person, som forsto norske forhold – ville ikke vår opprinnelige innstilling bli akseptert. Så det er jo en situasjon her som må løses.

Martin Kolberg (A): Jeg må stanse deg. Det er ikke for å være uhøflig, men det er på grunn av tiden.

Jeg vil da spørre Aaser: Fra ditt ståsted og med din brede kunnskap og erfaring fra næringslivet, oppfatter du denne situasjonen som nå er beskrevet, som – det som også representanten Per-Kristian Foss spurte om – å være utenfor det du kaller god eierskapsskikk fra statens side?

Svein Aaser: Nå har jeg bare fått disse referert, så jeg vil nødig ha noen veldig fast oppfatning av det, men min erfaring er jo at forskjellige eiermiljøer kan komme med innspill på forskjellige tidspunkter, det gjelder de børsnoterte selskapene som jeg har hatt kontakt med nasjonalt og internasjonalt. Så det er i hvert fall ikke uvanlig. Om det er godt eller ikke, får andre vurdere.

Martin Kolberg (A): Da fortsetter jeg med Aaser, for nå har vi hørt Harald Norviks gode karakteristikker, vil jeg si, av forholdet til staten som eier. Hva er din erfaring med staten generelt, og, jeg tillater meg også å spørre, med næringsminister Giske spesielt, også etter at du ble styreleder i Telenor?

Svein Aaser: Da må jeg gå tilbake. Jeg hadde ikke, i motsetning til Harald Norvik, noen erfaring med statlig eierskap før i 1998. Da hadde jeg bare jobbet for og med private eiere, nasjonalt og internasjonalt, i Oslo og i London. Da jeg begynte som konsernsjef i DNB i 1998, fikk jeg staten som eier, og det har vært en god opplevelse gjennom alle år.

Når det gjelder forholdet til Nærings- og handelsdepartementet i Oslo, er min oppfatning at de utøver eierskap på en veldig profesjonell måte, på linje med de eiermiljøer som jeg ellers kjenner.

Du spurte også om forholdet til næringsministeren. Ham kjenner jeg ikke annet enn som oppdragsgiver og som næringsminister. Jeg har altså ikke noen omgang med Trond Giske og kjenner ham ikke på noen annen måte, men den jobben som han har gjort, der hvor jeg har vært inne, har jeg ingenting å utsette på.

Møtelederen: Da er tiden godt og vel ute, og det er Fremskrittspartiet som skal stille spørsmål. Det er det jeg som skal gjøre, og møteledelsen går over til nestleder Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen overtok her som møteleder.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til Fremskrittspartiets representant, vær så god.

Anders Anundsen (FrP): Først til Korssjøen, for å få tidsperspektivene riktig her. Dere var i praksis ferdig med deres jobb, hvis ikke NHD hadde hatt nye innspill, i januar. Er det riktig oppfattet?

Jan Erik Korssjøen: Nei, vi var ferdige med vår jobb 11. mars. Da sendte vi vår innstilling til forankring.

Anders Anundsen (FrP): Så det var etter 11. mars at det kom innspill på nytt navn, som alle vet er Sandvik?

Jan Erik Korssjøen: Det kom den 29. mars. Da kom det innspill på nye navn.

Anders Anundsen (FrP): Men kom det via Wikborg, eller kom det via noen andre?

Jan Erik Korssjøen: Det kom via Wikborg.

Anders Anundsen (FrP): Har all kommunikasjon mellom nominasjonskomiteen og største eier gått via Wikborg?

Jan Erik Korssjøen: Ja.

Anders Anundsen (FrP): Har du noen gang fått telefon fra andre i departementet om disse navnene?

Jan Erik Korssjøen: Nei.

Anders Anundsen (FrP): Heller ikke om Bakke?

Jan Erik Korssjøen: Nei.

Anders Anundsen (FrP): Så all kommunikasjon har gått der.

Da vil jeg stille spørsmål til Norvik om det samme: Har du noen gang hørt noe fra Wikborg, eller andre, om nye navn og innspill etter 29. mars fra NHD?

Harald Norvik: Jeg var ikke med i valgkomiteen, jeg var jo styreleder. Den kommunikasjonen foregår mellom valgkomiteen og departementet.

Anders Anundsen (FrP): Men du spilte jo en viss rolle ved at du hadde dialogen, f.eks. ble de syv som ble intervjuet, intervjuet av deg. Hadde du intervju også med den kandidaten som ble spilt inn til slutt?

Harald Norvik: Jeg ble ikke bedt om å ta intervjuer med den siste fase av kandidater.

Anders Anundsen (FrP): Er det unormalt?

Harald Norvik: Ja, i prosessen er det jo unormalt, men timingen gjorde det vel umulig. Jeg var for øvrig i Frankrike da jeg fikk høre om denne prosessen, så det var vel ikke egnet å bringe meg tilbake fra Frankrike.

Anders Anundsen (FrP): Men har du noen gang opplevd at det kommer innspill til navn fra største eier så sent i prosessen, som egentlig umuliggjør at styreleder intervjuer eller har noen kontakt med vedkommende?

Harald Norvik: Jeg tror staten har et problem her, og dette er ikke første gang. Dette er et problem som nok gjelder uansett hvilken regjering som sitter. Men hvis man skal gi et råd, er det å sørge for at den politiske prosessen i vurderingen av kandidater foregår parallelt med arbeidet i valgkomiteen. Det er det som er problemet her. Man ser listen og er ikke fornøyd med den. Man kommer da til at man vil kjøre inn andre kandidater. Her ble det jo argumentert med at man skulle ha inn en person som skjønte Norge. Jeg mener faktisk i all forsiktighet å si at det styret som satt, også skjønte Norge ganske godt, men uenigheten om vurderingen av Norge er en annen sak.

Dette er statens problem, og det er veldig viktig at man får en bedre prosess i fremtiden, slik at man unngår å sette valgkomiteen i miskreditt, som man i realiteten gjør.

Anders Anundsen (FrP): Har du som leder av nominasjonskomiteen noen gang opplevd at departementet stiller nye kriterier, eller kommer med nye kriterier, etter at dere er ferdig med deres arbeid?

Jan Erik Korssjøen: Nei, faktisk ikke. Jeg har vært gjennom mange innstillinger, og ved at vi har en representant fra departementet i komiteen, har vi hatt en løpende godkjenning av kandidatene.

Anders Anundsen (FrP): Så du har opplevd at departementet løpende har godkjent den prosessen og de kandidatene som dere har arbeidet med?

Jan Erik Korssjøen: Godkjent er ikke det rette ordet, men de har vært informert om hvilke kandidater vi ønsker.

Anders Anundsen (FrP): Men hvordan ser du da på den situasjonen dere ble satt i som selskap, når styret plutselig skal vurderes ut fra et nytt kriterium som dere ikke har hatt med i prosessen fra august til og med slutten av mars? Må ikke dere da også vurdere de andre kandidatenes kompetanse på nytt? Setter ikke dette dere i en vanskelig situasjon som nominasjonskomité rett og slett?

Jan Erik Korssjøen: Det var jo ingen ønsket situasjon. Men igjen, vi skjønner jo at vi er der for aksjonærene, og aksjonærene har rettigheter i forhold til hvilken type arbeid vi skal gjøre.

Anders Anundsen (FrP): Men har du noen gang opplevd at en privat aksjonær i selskapet har kommet med tilsvarende?

Jan Erik Korssjøen: Nei. Men det er heller ingen private aksjonærer som er i nærheten av det eierskapet som staten har.

Anders Anundsen (FrP): Men stiller ikke det enda strengere krav til statens profesjonalitet i eierskapet – at dere kan forvente den profesjonaliteten?

Jan Erik Korssjøen: Det klarer ikke jeg å ha noen mening om.

Anders Anundsen (FrP): Men dere forventer at eierne deres er profesjonelle?

Jan Erik Korssjøen: Det gjør vi.

Anders Anundsen (FrP): Når det gjelder den prosessen som vi nå snakker om, mener du at den var profesjonell nok? Du har lang erfaring fra mange selskaper. Var dette en profesjonell håndtering?

Jan Erik Korssjøen: Det vi har sagt flere ganger, er at innspillet kom vel sent og gjorde at vi ikke rakk de selvpålagte tidsfristene vi hadde satt oss.

Anders Anundsen (FrP): Jeg tolker det svaret som et nei.

Til slutt, Norvik: Dette handler om praktiseringen av eierskapet, og det dreier seg ikke bare om Sandvik-saken, men det kan også dreie seg om den situasjonen som gjaldt salget av TV 2. Derfor har jeg et spørsmål om det til slutt, og det er: Føler du at du ble ofret som styreleder fordi du var mer lojal overfor selskapet enn overfor største eier?

Harald Norvik: Jeg tror ikke jeg ville formulert det sånn, men det er klart at når jeg på vegne av styret valgte å gå i konflikt med en eier som ønsket en annen avgjørelse i TV 2-saken enn det styret ønsket, og også gjorde det på den måten, fordi det var en veldig kontroversiell debatt i pressen som fremstilte Telenor på en måte som jeg måtte gå ut og korrigere, da forventet jeg at jeg ville bli kastet som styreleder. Det er et privilegium for den største eieren, eller for enhver eier, å ha meninger om styreleder har tilstrekkelig tillit, og det hadde jeg da ikke hos den største eierens representant. Det ble jeg fortalt, og da var konklusjonen klar. Men det var en direkte sammenheng mellom håndteringen av TV 2-saken og det at jeg gikk av som styreleder, og det er fair enough. I forbindelse med styreevalueringen får jo komiteen vurdere om det var behov for å vurdere styreleder. Det opplevde jeg at det ikke var.

Møtelederen: Da takker vi for klargjørende svar. Sjøl om det gikk litt på overtid, var det viktig å få med seg. Klubba går nå tilbake til komitelederen, vær så god.

Anders Anundsen overtok her igjen som møteleder.

Anders Anundsen (FrP): Takk for det.

Da er det Sosialistisk Venstreparti og Hallgeir H. Langeland, som har inntil 5 minutter til disposisjon – vær så god.

Hallgeir H. Langeland (SV): Takk for det, leiar.

Lat meg slutta meg til det Kolberg sa om det at de sit her. For meg har dette sjølvsagt også med politikk å gjera, for nokre av oss her på Stortinget ønskjer å eiga meir og styra dykk meir, og nokre ønskjer å selja seg ut for å overlata alt til marknadskreftene – det ligg i botnen her.

Eg er ein av dei som då ville halde dykk litt meir i øyra – for å ha sagt det sånn – og meir enn det Trond gjer.

Harald Norvik: Du var, som du sjølv sa, direktør i Statoil i over elleve år. Då hadde eg litt med deg å gjera. Det var hyggeleg, det.

Det eg tenkjer på, er: Kva forskjell er det på å vera ein administrerande direktør og ein styreleiar?

Harald Norvik: Det er forskjell, gitt. Det er forskjell, men jeg vet ikke om tiden tillater å gå inn på det. Forskjellen mellom et styre og en ledelse er jo veldig distinkt. Det er daglig leder og ledelsen som driver virksomheten, og som har ansvar for gjennomføring av alle beslutninger. Styret har ansvaret for selskapets strategi og egentlig for alt som foregår i selskapet, men styret har også et ansvar for relasjonen mellom selskapet og eierne, hvilket er et fundamentalt forhold i akkurat det vi snakker om her.

Hallgeir H. Langeland (SV): Då du gjekk av som direktør i Statoil, hadde det si årsak, det hugsar me jo. Eg lurer på: I samband med det som skjedde med Statoil då Statoil blei privatisert, kva rolle spelte du i det? På ein måte jobba du imot den politikken eg ville føra – i ei anna retning.

Harald Norvik: Jeg valgte vel ikke en annen retning, men jeg mente at det ville være klokt for eieren, og det ville være bra for Statoil at man fikk et delt eierskap, og det tillot jeg meg å ta initiativ til i Sandefjord i 1998. Det er jeg faktisk veldig glad for.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er ikkje eg.

Men då var du altså direktør og dreiv med politikk.

Harald Norvik: Nei. Jeg avklarte med mitt styre at jeg kom til å gå ut med det initiativet, hvilket styret ikke selv kunne gjøre. Men de aksepterte at jeg gjorde det. Det var ikke politikk, men det var et synspunkt på hva som er et godt eierskap for et selskap som kan konkurrere internasjonalt. Dette er historie.

Hallgeir H. Langeland (SV): Ja, men historie er viktig.

Så noko som òg for så vidt er historie, men som er til irritasjon, Harald. Du kjenner til at dei raud-grøne vil ha moderasjon i leiarløner. Likevel set du altså løna til direktøren i Telenor opp til nærmare 10 mill. kr, trass i at det har kome signal frå eit stortingsfleirtal og ei raud-grøn regjering om at det ikkje skal skje. Kan du kommentera det?

Harald Norvik: Hvis vi ser på Telenors lederlønnsutvikling, har vel den vært relativt stabil i den tiden jeg har sittet der. Jeg mener nok at det var noen ekstremutslag noe tidligere, for da innførte man opsjoner, som jeg personlig ikke er noe glad for. Men det ble jo fjernet, bl.a. på initiativ fra regjeringen – fra største eier. Lederlønnsutviklingen i Telenor var ikke preget av spesielt sterk økning i den tiden jeg satt der, men spørsmålet er om dette er det riktige nivå. Jeg vil nok mene at det lederlønnsnivået som man ser i de bedriftene vi snakker om her nå, kan forsvares. Det er også i konkurranse med private bedrifter som man er nødt til å matche i et marked. Dette er jo et marked hvor man skal tiltrekke seg gode ledere.

Det man ser i en del andre land, er ekstremutslag, og det har vi ikke i Norge.

Hallgeir H. Langeland (SV): Så 10 mill. kr i leiarløn i Noreg er heilt ok?

Harald Norvik: Jeg mener at Baksaas har en lønn som både bedriften kan forsvare, og som eierne burde si er akseptabel. Men det du også ser, er at det har vært enstemmige styrer i beslutningen om disse lønnsnivåene også i andre av de statlige selskapene og med representanter som såkalt representerer de rød-grønne – hvis man sier at det er ulik partibakgrunn hos folk som sitter i styrene.

Hallgeir H. Langeland (SV): Kva meiner du om sånne som meg, som vil ha fleire som tar samfunnsansvar og ikkje berre tenkjer på pengar, inn i styra?

Harald Norvik: Jeg mener faktisk at det er litt ufint av deg å si at jeg ikke tar samfunnsansvar.

Møtelederen: Der er tiden ute. Det er Senterpartiet og Per Olaf Lundteigen som har inntil 5 minutter til disposisjon. Vær så god.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Takk skal du ha.

Senterpartiets vurdering var at vi ikke ønsket at nominasjonskomiteene skulle innkalles her i dag. Det var naturlig at vi skulle innkalle styreledere. Når vi da ble presset til å gjøre det, må vi forholde oss til flertallets makt. Derfor må jeg også da spørre.

Første spørsmål går til Harald Norvik. Eiendomsrett gir styringsrett, og styreleder er et redskap for å gjennomføre eiernes vilje. Staten er en stor eier. Er det da i det hele tatt riktig å bruke begrepet at staten «øver et press» på å få inn sine kandidater i et styre? Er det begrepet korrekt?

Harald Norvik: Det kan ikke jeg kommentere, for jeg har ikke vært medlem av valgkomiteen. Dette er et spørsmål om valgkomiteen.

Men det du tar opp prinsipielt, er jeg helt enig i – at en eier har både rett og plikt til å sørge for å påvirke selskapet. Det som er viktig her, er at staten har etablert prinsipper for sin eierstyring som klart legger ansvaret for beslutninger til styret.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg skal komme inn på det.

Harald Norvik: På en måte er det dette veldig mye dreier seg om her: I hvilken grad følger man sine egne prinsipper når det gjelder opptreden i forhold til styrene?

Per Olaf Lundteigen (Sp): Du sa i et tidligere svar at når du ikke lenger hadde majoritetseiers eller statens støtte, var du ikke lenger styreleder. Sammenhengene er klare enten det er et offentlig eierskap, eller det er et privat eierskap. Det er kjernen i eiendomsretten – og takk og pris for det. Det er jo derfor det er så sentralt.

Det opereres her med profesjonell eier. Hva er egentlig en profesjonell eier i forhold til eiendomsrett? Er ikke det eier som skal vurdere hva som er profesjonelt?

Harald Norvik: Svaret på det er vel ja. Det eneste jeg vil legge til, er at når staten velger å invitere andre inn som eiere ved siden av seg, pålegger det staten en plikt til å opptre i henhold til de prinsippene som gjelder for blandet eierskap, og de prinsippene som staten selv har lagt opp til.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Men du er altså enig i at det er staten som eier som definerer hvordan en sjøl skal være profesjonell, på samme måte som det er private som definerer hvordan de skal være profesjonelle i forhold til sitt eierskap – og at en da sjølsagt må ta et visst hensyn til den helhet en er inne i. Men det er jo eier som definerer sin profesjonalitet.

Harald Norvik: Jeg har bare én kommentar til det. Profesjonalitet er vel det at man forholder seg til det man selv skriver som retningsgivende for sin egen eieropptreden.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Så det er etikk vi egentlig snakker om her?

Harald Norvik: Nei, det er rett og slett at du kan lese i eiermeldingen hvordan staten skal opptre som eier.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Greit.

Harald Norvik: Spørsmålet er om man følger den. Det er det som etter min mening er det viktigste.

Det andre er at staten har all makt, og det tilsier at staten må være usedvanlig forsiktig med å bruke den makten, slik at det ikke blir oppfattet å være utidig press.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Neste spørsmål – i forlengelsen av dette – er til Korssjøen.

Det heter seg at staten skal ha et aktivt eierskap, og det er vi sjølsagt enig i. En skal ikke eie noe uten at en skal ha et aktivt eierskap. Når du skal ha et aktivt eierskap i et børsnotert selskap, som vel ikke har noe annet formål enn å ha en høyest mulig børsverdi på kort og på lengre sikt, blir det ganske krevende. Hva legger du i aktivt eierskap fra staten i forhold til Telenor?

Jan Erik Korssjøen: Slik jeg har oppfattet dette, så … Jeg svarer kanskje ikke helt på spørsmålet ditt, men staten har jo selv definert sitt aktive eierskap, og de sier at det skal de utøve gjennom de valgene som blir gjort til selskapenes styrende organer.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jo, men du har vært så sentral i dette og har også vært i andre bedrifter, så du har rimelig godt kjennskap til hva som ligger i eierskap – og i dette tilfellet da statlig aktivt eierskap.

Jan Erik Korssjøen: Ja.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Hvordan kan staten utøve aktivt eierskap i et børsnotert selskap?

Jan Erik Korssjøen: Sånn som vi opplever det, som har jobbet i delvis statseide selskaper, er at staten har en atferd som er veldig lik alle andre store aksjonærers. Vi har kvartalsvise møter med staten hvor vi går gjennom bedriftens utfordringer og resultater. Vi har møter med representanter fra Næringsdepartementet ved flere anledninger osv., slik at vi hele tiden er i dialog med eier, på samme måte som vi er i dialog med andre eiere.

Møtelederen: Takk for det.

Da er tiden godt og vel ute, og det er Geir Jørgen Bekkevold, fra Kristelig Folkeparti, som har inntil 5 minutter til disposisjon. Vær så god.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Takk, leder.

Noe av utfordringen med å komme sist er at de fleste spørsmål allerede er stilt.

Men tilbake til det at departementet kom så sent inn i prosessen. Min kollega Martin Kolberg stilte jo Korssjøen et spørsmål om man oppfattet det som utidig press. Det svarte du vel egentlig negativt på – i hvert fall når det kommer til ordet «utidig».

Men jeg har lyst til å stille det samme spørsmålet til Harald Norvik, for du satt jo som styreleder da og opplevde staten som aktiv eier også på denne måten. Hvordan vurderer du akkurat dette forholdet med at de kom så sent inn, spilte inn nye navn og endret på kriteriene? Vil du bruke uttrykket at det kom «utidig press» fra den største eiers side?

Harald Norvik: Jeg tror det er best at de som eventuelt blir utsatt for press, selv sier det, og ikke vi som sitter i annen rekke.

Men det som jeg ble orientert om fra valgkomiteens formann, var at det kom et innspill som komiteen syntes var vanskelig på det tidspunktet det kom. Det er det eneste jeg kjenner til omkring det. Så hadde de en prosess rundt dette.

Som styreleder hadde jeg gitt uttrykk for at jeg egentlig ikke ønsket at det skulle skiftes ut mer enn tre i styret. Det tror jeg også var valgkomiteens ønske. Men det ble fire. Det var ikke noen stor dramatikk i det, men det å skifte ut fire av åtte er ganske mye i et styre som i prinsippet fungerer bra, men hvor det er behov for forsterkninger.

Men jeg vil ikke vurdere spørsmålet om det var utidig press, for jeg ble ikke utsatt for noe selv i den forbindelse.

Møtelederen: Takk for det.

Da går vi over til runden med fellesspørsmål – og da tar jeg tilbake litt av kontrollen og styrer dette så godt som mulig.

Komiteen kan nå stille oppfølgende spørsmål. Det er først saksordføreren Foss. Vær så god.

Per-Kristian Foss (H): Jeg vil be Norvik om å utdype litt det han sa i forrige svar, om de spesielle krav som stilles til staten om profesjonalitet når man inviterer andre eiere inn i et selskap. Hvilke krav mener du da er spesielle for staten, i forhold til andre selskap hvor man ikke har delt eierskap?

Møtelederen: Norvik.

Harald Norvik: For å starte med det: Jeg synes staten har etablert veldig gode prinsipper, som ligger i eiermeldingen, og som er i de dokumentene som er behandlet her i Stortinget, hvor man legger til rette for sin opptreden når det gjelder generalforsamlingen, hvor de har krevd en lederlønnserklæring, i forhold til valgkomiteen, hvor de legger vekt på at valgkomiteen skal være uavhengig – det skal være tre uavhengige, én fra staten – og med hensyn til de prinsippene de har når det gjelder relasjonen mellom selskapet og departementet, som skal være formell, og som ikke skal være preget av uformell signalgiving. Jeg tror det er den type ting som avgjør om staten er profesjonell, og jeg opplever at den i all hovedsak er det.

De sakene vi diskuterer nå, er unntakene. Er det riktig å ha fokus på de unntakene? Ja, det er det, fordi unntakene er det veldig viktig at man tar med seg videre, for å unngå å komme i situasjoner som skaper en viss form for mistillit til staten som eier i det internasjonale kapitalmarkedet, som vi er avhengig av. Derfor er unntakene viktige – men de er unntak. Stort sett fungerer det veldig bra.

Møtelederen: Foss – til oppfølging.

Per-Kristian Foss (H): Jeg vil også presisere at det er unntakene vi diskuterer i denne høringen, det er ikke generelt om statlig eierskap, slik enkelte kan få et inntrykk av. Det er det andre fora vi har for å diskutere.

Men jeg har et spørsmål til Aaser. I eierskapsmeldingen står det en ganske konkret beskrivelse av hvilke krav som stilles til styremedlemmer i selskap med forretningsmessige mål – og det må man vel si at Telenor har. Jeg skal ikke referere det hele, men det er altså en lang opplisting av kompetanse, erfaring innenfor flere områder, ledelse osv., bransjeerfaring, finansiell kompetanse osv. og internasjonal erfaring. Mener du at Harald Norvik tilfredsstilte disse kravene, som står beskrevet i statens egen eierskapsmelding?

Møtelederen: Aaser.

Svein Aaser: Ja – uten tvil.

Møtelederen: Takk.

Da er det Kolberg. Deretter har jeg tegnet meg selv.

Kolberg, vær så god.

Martin Kolberg (A): Takk for det.

Ettersom komiteens leder tillot Foss å gjøre en definisjon, vil jeg bare også si at det står helt tydelig i dokumentene i tilknytning til denne høringen at det også er eierskapsutøvelsen generelt som er til behandling. Så det er relevant også å spørre om det.

Det gjør imidlertid ikke jeg. Jeg konsentrerer meg om det som jo åpenbart er et tema her. Vi har hørt nå fra alle hold, vil jeg si, at det denne saken handler om i den aktuelle sammenhengen, er at innspill har kommet sent, og at det har vært en utfordring for komiteens arbeid.

Nå spør jeg Skjævestad – vi har snakket mye med Korssjøen: Er det slik at dette etter din mening er å forstå som å være utenfor det som er statens retningslinjer for hvordan man skal opptre overfor en valgkomité?

Anders Skjævestad: Det står jo ingenting i retningslinjene eller i eierskapsmeldingene om tidsfrister og om når disse innspillene skal komme, så det finnes ikke noen konkret veiledning for det. Nominasjonskomiteen i Telenor var av den oppfatning på det tidspunktet at det kom sent. Det var ikke ønskelig. Men vi må også understreke at vi mener at vi håndterte situasjonen riktig. Man kan kalle det for hva slags press man vil, men vi håndterte situasjonen og mener vi disponerte slik vi skulle gjøre som komité, helt uavhengig av når disse tingene kom inn.

Møtelederen: Kolberg – til oppfølging.

Martin Kolberg (A): Er det helt uvanlig at sånne ting skjer? Nå har Korssjøen sagt at det er jo ikke helt uvanlig – han har sagt at dette selvfølgelig hender jamt og trutt. Og jeg, som kommer fra den politiske siden av bordet, oppfatter det som ganske normalt at en storeier kommer inn og sier: Ja, men skal vi ikke også ta hensyn til f.eks. dette med nasjonal forankring? Det har åpenbart vært et element i denne saken. Bortsett fra dette med tiden kan ikke dette være å oppfatte som noe som ligger utenfor en eiers oppgave i forhold til styresammensetning. Eller hva mener du?

Anders Skjævestad: Det er klart at det er eiers rolle å komme med forslag til styremedlemmer. Det er klart innenfor rollen, det er det ingen tvil om. Så det i seg selv er ikke kritikkverdig.

Møtelederen: Da har jeg tegnet meg selv, deretter er det Langeland.

Jeg har to kjappe spørsmål. Det ene er at jeg vil at de som har blitt kontaktet av representanter fra Nærings- og handelsdepartementet, tar ordet og bekrefter eller avkrefter om de har hatt kontakt med Nærings- og handelsdepartementet i forkant av denne høringen.

Det andre spørsmålet er til Korssjøen. Så vidt jeg forsto, dukket Hallvard Bakkes navn opp enda senere enn Sandviks navn. Sandvik var ikke kvalifisert til å danke ut noen av dem dere allerede hadde innstilt. Hva er det som gjør Hallvard Bakke særskilt kompetent i forhold til dem dere allerede hadde innstilt?

Vi kan først ta runden om NHD. Hvis noen er kontaktet av NHD, vil jeg gjerne at de gir beskjed om det.

– Skjævestad.

Anders Skjævestad: Jeg leder nominasjonskomiteen i dag, og der er Mette I. Wikborg medlem. Hun har deltatt på våre møter siden denne høringen ble offentlig, hvor vi også har diskutert denne høringen. Men min dialog med henne har bare vært om dette og om det vi snakker om i dag. Ingen andre i departementet har kontaktet meg.

Møtelederen: Og heller ingen andre har fått noen kontakt?

– Aaser.

Svein Aaser: Hva mener du med kontakt?

Baksaas og jeg hadde et møte med Nærings- og handelsdepartementet og statsråden i går når det gjaldt VimpelCom og disse tingene. Det er helt noe annet.

Møtelederen: Ja, det er kun til denne høringen.

Svein Aaser: Vi diskuterte ikke noe av dette.

Møtelederen: I forhold til denne høringen?

Svein Aaser: Ja, akkurat.

Møtelederen: Korssjøen.

Jan Erik Korssjøen: Jeg må også si at jeg ble invitert til å delta i et møte i nominasjonskomiteen, hvor vi rett og slett bare gikk igjennom – jeg holdt på å si – sekvensen i den prosessen vi var gjennom for to år siden, og hvor også Mette I. Wikborg var til stede.

Møtelederen: Og så var det et spørsmål om Bakke.

Jan Erik Korssjøen: Igjen: Jeg har ikke lyst til å kommentere navn. Det som skjedde, som jeg nevnte, var at vi fikk innspill på en kandidat som vi ikke fant kvalifisert. Da ble det en ganske aktiv dialog med departementet, og den dialogen endte med at vi som komité enstemmig innstilte Hallvard Bakke som medlem av styret.

Møtelederen: Langeland, vær så god.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er nokre som forsøkjer å gjera dette til noko mindre enn det det er, det synest eg ikkje det er grunn til. Eigarskap, måten ein utøver eigarskap på, og kor mykje ein eig er sentralt for denne høyringa, sjølv om gjerne andre ikkje synest det.

Til Harald Norvik: ein siste runde på dette med samfunnsansvar sidan du avslutta med å seia at du tok samfunnsansvar. Det er eg einig i, men eg vil gjerne få det utdjupa: Du ønskjer jo å selja ned i Statoil, men du ønskjer ikkje å selja meir ned i Telenor, sånn som eg har oppfatta deg. Kva er grunnen til at du tenkjer forskjellig når det gjeld dei to selskapa?

Harald Norvik: Nå inviterer du meg inn på det som du sier at jeg ikke skal gå inn på – politikk – så jeg vet ikke om … Jeg har vært styreleder i Telenor og har faktisk verken uttalt eller ment noe om hvilken prosent staten skal ha i Telenor. Jeg har et synspunkt på det, men jeg har ikke diskutert det som styreleder i Telenor.

Møtelederen: Christensen.

Jette F. Christensen (A): Takk. No har me høyrt både Skjævestad og Korssjøen seie at det er naturleg at største eigar kjem med innspel. I forlenginga av det vil eg at dei begge to skal svare, enten bekreftande eller ikkje-bekreftande, på denne påstanden: Poenget med å ha ein forankringsprosess med største eigar er at eigarane kan kome med synspunkt på forslaga.

Jan Erik Korssjøen: Det er jo vanligvis slik at nominasjonskomiteens forslag blir forelagt generalforsamlingen, og at det er generalforsamlingen som velger styre. I Telenor har vi en bedriftsforsamling, som er et organ over styret, så der er det dette organet som velger styre. Vår jobb er å innstille eller komme med forslag til kandidater. Det er uklokt å legge fram forslag til kandidater som vi vet ikke vil bli godkjent. Jeg tror det er helt naturlig og enkelt at dette er avstemt på forhånd.

Møtelederen: Lundteigen, deretter Knudsen.

Jette F. Christensen (A): Eg har ikkje fått svar frå Skjævestad.

Møtelederen: Skjævestad, ja, vær så god.

Anders Skjævestad: Jeg slutter meg til det Korssjøen sier. Vi har aldri uttrykt noen mistilfredshet med at staten mener noe om kandidatene. Det er naturlig å ha forankring. Vårt punkt var at kommentarene til våre vurderinger burde kommet på et tidligere tidspunkt.

Møtelederen: Takk for det. Pass på mikrofonene, at de blir slått av.

Da er tiden egentlig ute, men vi har det litt romslig, og det er to spørrere igjen, så jeg foreslår at vi tillater det. Da er det Lundteigen først, deretter Knudsen.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Korssjøen, du sa at dere sendte innstilling til politisk forankring 11. mars, og at dere fikk tilbakemelding fra staten den 29. mars. Komitéleder brukte begrepet at statens forslag danket ikke ut noen kandidater. Norvik brukte begrepet «utidig press». Det er sånn det oppfattes, at staten utøver et utidig press …

Harald Norvik: Jeg sa ikke det, jeg sa at …

Møtelederen: Jeg tror at Lundteigen skal få stille spørsmålet sitt ferdig.

Per Olaf Lundteigen (Sp): … for å få igjennom sin vilje med dette?

Spørsmålet mitt går til Aaser. Når det gjelder at statens folk ikke «danker ut» noen kandidater, «press» eller «utidig press», synes du det er en naturlig – det er til Aaser – begrepsbruk når vi vet om statens eierskap her i Telenor? Er det i det hele tatt korrekt å bruke begrepet press fra staten når det gjelder hvilke personer en vil ha for å ivareta sine interesser i Telenor?

Møtelederen: Aaser, vær så god.

Svein Aaser: Det er et generelt spørsmål. Vi har ikke opplevd at staten har brukt noe press i de sammenhenger hvor jeg har vært, men at det kan oppleves slik i definerte situasjoner, det skal jeg ikke utelukke.

Møtelederen: Lundteigen, til oppfølging.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Er det riktig at dere som sitter og skal forvalte selskapenes interesser, der hvor staten er en stor eier – og her er det svært stor eier – bruker begrepet at staten øver press på selskapene for å få sine personer til å ivareta statens interesser?

Møtelederen: Aaser.

Svein Aaser: Du vil aldri høre meg bruke det.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Takk.

Møtelederen: Harald Norvik insisterer på å få ordet til en oppklaring, vær så god.

Harald Norvik: Jeg insisterer ikke, men jeg ville sette pris på det.

Jeg har ikke sagt at det i denne situasjonen har vært et utidig press. Jeg sier at det er valgkomiteen som i tilfelle skulle ha vært utsatt for det, og jeg kjenner ikke til hva valgkomiteen føler om det. Jeg har selv vært utsatt for utidig press av statsråden, og det er godt kjent for komiteen, for det har dere behandlet tidligere. Det var et press for å ta en annen avgjørelse enn det styret hadde bestemt seg for å ta, en avgjørelse som styret selv har ansvar for å ta, i henhold til styringsprinsippene til staten. Det er utidig press. Det har skjedd, det kan komme til å skje igjen, og det er et forhold som man er nødt til å snakke om i offentligheten, fordi det er et brudd med statens eierstyringsprinsipper.

Møtelederen: Knudsen, vær så god.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Mitt spørsmål, leder, går til Norvik.

I et av svarene til Anundsen i den første spørrerunden oppfattet jeg at du sa, og jeg skrev det ned, at det ikke er første gangen at dette skjer. Jeg oppfattet at det var et synspunkt som kom i forbindelse med dette at staten kommer sent inn med sine kandidater. Misoppfattet jeg, eller kan du utdype og konkretisere hva du mente med at dette ikke var første gangen?

Harald Norvik: Jeg kjenner til, og det er mange som kjenner til at det i prosessene rundt valgkomiteens arbeid – og valgkomiteens arbeid er, som dere hørte Korssjøen redegjorde for, utrolig omfattende og grundig, fordi man også intervjuer mennesker som har krav på å bli tatt veldig alvorlig – ganske mange ganger har kommet innspill i siste fase, senere enn det jeg tror er bra for valgkomiteens arbeid. Det skyldes at den politiske prosessen – som er viktig, og som er avgjørende – kommer for sent i prosessen. Dette tror jeg gjelder uansett hvilken regjering som sitter, og det er derfor jeg sier at dette bør man ha ambisjoner om å endre sånn at valgkomiteens arbeid faktisk blir parallelt med den politiske godkjennelsesprosessen.

Møtelederen: Takk for det. Da er komiteens utspørring over. De som har hatt spørsmål, har fått stilt dem.

Vi skal over til en runde der dere har anledning til å gi en kort oppsummering på inntil et par minutter. Jeg gir først ordet til Korssjøen, vær så god.

Jan Erik Korssjøen: Det som har kommet fram her, er at dette innspillet om navn kom veldig sent. Men som vi har sagt: Det må vi akseptere. Som det også er blitt sagt: Jeg mener at vi håndterte det på en god måte. Vi klarte ikke å møte de tidsfristene som vi hadde satt, med tanke på at dette skulle vedlegges innkallingen til generalforsamling, slik at dette måtte meddeles og legges ut i media på et senere tidspunkt enn det som var ønskelig. Utover det tror jeg ikke at jeg har lyst til å si så forferdelig mye mer, fordi detaljene i prosessen har kommet fram her. Vi kom i mål på en god måte, så jeg tror det er min oppsummering.

Møtelederen: Takk for det. Da går vi videre til Skjævestad, vær så god.

Anders Skjævestad: Nei, jeg har ikke noen ytterligere kommentarer utover det som er blitt sagt.

Møtelederen: Takk for det. Da går vi videre til Norvik, vær så god.

Harald Norvik: Det eneste jeg vil si er at det at staten er en så stor eier som den er, og kommer til å forbli i all framtid i Norge, gjør at det er en risiko for at man kan havne i Stortinget til høring. Det er en ambisjon å unngå, både for styrer og for statsråder.

Møtelederen: Takk for det. Svein Aaser til slutt, vær så god.

Svein Aaser: Ja, jeg slutter meg helt til Norvik der.

Det er klart at staten er en stor eier og vil forbli det i dette landet, slik vi har organisert oss og tenker framover. Det er viktig at staten opptrer korrekt og ordentlig, og personlig har jeg altså aldri hatt noe å utsette på statens adferd som eier siden jeg begynte å jobbe med staten i 1998.

Møtelederen: Takk for det. Da har jeg lyst til å takke dere alle for at dere møtte på denne høringen, svarte på våre spørsmål og ga deres redegjørelser. Det vil være et viktig innspill i vår videre jobb med denne saken når vi skal lage innstilling til Stortinget.

Vi tar en pause i høringen fram til kl. 13.15.

Møtet ble avbrutt kl.12.40

-----

Høringen ble gjenopptatt kl. 13.16.

Høring med Kongsberg Gruppens valgkomité

Møtelederen: Da er vi klare til å starte opp igjen denne kontrollhøringen. Jeg vil bare kort gjenta noen formaliteter. Det er viktig å svare kort og konsist på de spørsmål som stilles. Taletiden får vi litt hjelp til av den røde lampen som er her. Når det er 30 sekunder igjen av taletiden, begynner den å lyse, og når den slukker, er taletiden omme. Vi må også passe på mikrofonene, så vi ikke får problemer med lydanlegget.

Dette er en åpen høring, og det er derfor viktig at alle deltakerne unngår å omtale forhold som er underlagt taushetsplikt. Hvis en for å svare på et spørsmål fra komiteen, føler at en ikke kan gi det svaret uten å gi taushetsbelagte opplysninger, bør man gjøre komiteen oppmerksom på det.

Da vil jeg få ønske velkommen til valgkomiteen i Kongsberg Gruppen, som er representert ved Sverre Valvik, som er leder av valgkomiteen, og Alexandra Morris, som er medlem i valgkomiteen. Dere har med dere juridisk direktør Christian Karde som bisitter. Velkommen til dere.

Da har dere anledning til å gi en kort innledning på inntil 5 minutter – vær så god.

Sverre Valvik: Jeg ville bare orientere lite grann om valgkomiteens arbeid, og spesielt om arbeidet i forbindelse med valget i 2012.

Valgkomiteens arbeid har sitt grunnlag i, for det første, vedtektene for selskapet, videre er det en egen instruks for valgkomiteens arbeid, og selvfølgelig er det lov om allmennaksjeselskaper – det er det vi har som grunnlag.

Valgkomiteens viktigste oppgave er å foreslå aksjonærvalgte styremedlemmer og varamedlemmer til Kongsberg Gruppens styre. Videre skal valgkomiteen foreslå kompensasjon for styremedlemmer, og den skal også foreslå medlemmer av valgkomiteen.

Instruksen sier en del om hvilke forhold som skal vektlegges spesielt i komiteens arbeid. Når det gjelder styresammensetningen, skal en legge vekt på at en får en sammensetning som ivaretar aksjonærenes interesser. Vi skal ta hensyn til selskapets samlede behov for kompetanse, vi skal ta hensyn til styremedlemmenes kapasitet til å påta seg vervet, og vi skal sørge for at vi får et styre som er best mulig egnet til å treffe beslutninger til beste for aksjonærene og selskapet. Vi skal også ta hensyn til at styret skal ha et visst mangfold, og vi skal sørge for at styret er egnet til å handle uavhengig av særinteresser.

I Kongsberg Gruppen er forholdet at staten, som kjent, eier mer enn 50 pst. av aksjene, og staten alene vil ha flertall i alle generalforsamlinger. Det er et faktum, og det må selvfølgelig også valgkomiteen ta hensyn til.

Valgkomiteens oppgave er å fremme forslag som ivaretar aksjonærfellesskapets interesser best mulig. I det ligger det at det fra tid til annen kan være behov for å komme fram til omforente forslag, eller kompromisser. Vi prøver å ta hensyn til innspill fra store og små private aksjonærer, og selvfølgelig også til innspill fra selskapets største aksjonær.

I det aktuelle tilfellet vurderte valgkomiteen forslaget om å foreslå Roar Flåthen som styremedlem, men kom fram til en annen løsning, slik det framgår av innstillingen, som for øvrig var enstemmig.

Takk.

Møtelederen: Takk for det. Da er det saksordfører Per-Kristian Foss som har inntil 10 minutter til disposisjon. Jeg vil presisere at det er utspørrer selv som styrer sin tid uten innblanding fra komitéleder. Det kan også medføre at dere blir avbrutt av utspørrer underveis.

Per-Kristian Foss (H): Jeg vil starte med et sitat fra statens eierskapsmelding, som dere sikkert kjenner, for den kommer fra den største eier. Det står der:

«For selskaper med forretningsmessige mål legges det vekt på å velge representanter med bred erfaring fra næringsliv og industri samtidig som de har kompetanse eller erfaring innenfor et eller flere av områdene ledelse, bransjeerfaring, finansiell kompetanse, internasjonal erfaring, juridisk kompetanse, revisjonskompetanse, erfaring fra fusjoner og oppkjøp, erfaring fra større omstillingsprosesser, samfunnsansvar, samfunnsforståelse mv.»

Mener du, Valvik, at dere følger disse kriteriene noenlunde for valg også til styret i Kongsberg?

Sverre Valvik: Ja, vi gjør det. Når det gjelder å få en bred sammensetning, mener jeg at vi har belegg for å si at vi tar hensyn – i alle fall så langt som det går – til de fleste av de kriteriene du nevnte.

Per-Kristian Foss (H): Hva med samfunnsansvar og samfunnsforståelse? Er det også godt representert i det nåværende styret?

Sverre Valvik: Ja, det tar jeg for gitt, faktisk.

Per-Kristian Foss (H): Hva var da årsaken til at dere så behov for å supplere styret med et ikke-voterende varamedlem?

Sverre Valvik: Jeg har redegjort for dette i en begrunnet innstilling. Hele bakgrunnen er selvfølgelig at vi fikk et forslag på bordet om at Roar Flåthen skulle velges som styremedlem. Vi fant at det var vanskelig å imøtekomme, men kom fram til et kompromiss. Bakgrunnen for det er at vi ønsket å ta hensyn til samtlige aksjonærers, også statens, ønsker i denne sammenhengen, og da fant vi at i tillegg til den kompetansen som var i styret fra tidligere, ville Flåthens kompetanse bidra positivt.

Per-Kristian Foss (H): Hvordan fikk du henvendelsen om Flåthen?

Sverre Valvik: Den kom via Nærings- og handelsdepartementets medlem i valgkomiteen, avdelingsdirektør Knut Utvik.

Per-Kristian Foss (H): Kom den på et tidspunkt som gjorde at den kunne blitt tatt hensyn til også ved vurdering av det sittende styret? Eller sagt på en annen måte: Kunne han vært styremedlem?

Sverre Valvik: Det har jeg også redegjort for i innstillingen. Det var forskjellige problemer med å velge ham som styremedlem fordi forslaget kom såpass sent. Hadde det kommet på et tidligere tidspunkt, hadde vi hatt bedre tid til kanskje å komme til en annen løsning. Med den tiden som var til disposisjon, mener vi at dette var en god løsning.

Per-Kristian Foss (H): Men hva var årsaken til at departementet kom så sent inn? Holder dere disse nominasjonskomitémøtene i hemmelighet, eller er ikke departementet informert om når dere møtes?

Sverre Valvik: Det kan jeg ikke svare på.

Per-Kristian Foss (H): Hadde departementet vært løpende orientert?

Sverre Valvik: Ja.

Per-Kristian Foss (H): Kan du kanskje utdype det?

Sverre Valvik: Vi har en tidsplan for komiteens virksomhet. Det absolutte er jo generalforsamlingen, som var den 7. mai. Vedtektene i selskapet sier at innkalling til generalforsamling skal sendes ut med 21 dagers varsel. Så sier instruksene til valgkomiteen at valgkomiteens innstilling skal følge innkallingen til generalforsamlingen, dvs. 21 dager før. Da må vi sørge for at vi har en innstilling klar i tide, slik at praktiske hensyn, til trykking osv., kan ivaretas.

Per-Kristian Foss (H): Hvor sent kom innspillet fra departementet i forhold til disse 21 dagene?

Sverre Valvik: Det var vel den 16. april som var fristen, og så kom innspillet fra departementet, så vidt jeg husker, den 30. mars.

Per-Kristian Foss (H): Så dere hadde altså et par uker på dere inntil innstillingen måtte ut?

Sverre Valvik: Vi hadde en arbeidsfrist som var den 29. mars. Den var satt av hensyn til påsken – jeg tror 1. påskedag var 6. april.

Per-Kristian Foss (H): Når kom departementets innspill til deg?

Sverre Valvik: Det kom enten 29. eller 30. mars.