Sak nr. 2 [17:06:18]

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torny Pedersen (A) [17:07:31] (ordfører for saken): Representantforslaget, Dokument nr. 8:64 for 2008–2009 om motorferdsel i utmark, er satt fram av medlemmer fra Fremskrittspartiet, og er et bredt utarbeidet lovforslag. Komiteen debatterte et nesten likelydende representantforslag, Dokument nr. 8:63 for 2008–2009, fra medlemmer av Høyre i Stortinget i dag. Komiteen hadde valgt å ha én debatt, og det i Odelstinget. Det ble allikevel en debatt i Stortinget, fordi noen ikke tar hensyn til avtaler.

Dette er en 20 år gammel sak som ulike regjeringer har skjøvet foran seg. Det skal i alle fall sies at denne saken er grundig utredet. Først ble det i 2001 satt i gang et treårig forsøk i åtte kommuner. Plan- og bygningsloven skulle være redskapet, og de utvalgte kommunene skulle lage kommunale motorferdselsplaner. I 2005 fant Bondevik II-regjeringen ut at det skulle gjennomføres et MoSa-prosjekt – om motorferdsel og samfunn. Hvorfor er ikke godt å si. Først våren 2008 la Direktoratet for naturforvaltning fram sitt forslag til endringer, etter en runde med høringer i 2007.

I tillegg til dette drog komiteen på befaring for å lære om motorferdsel i utmark og måten man håndterer dette på i en forsøkskommune. Vi trodde at saken skulle komme til Stortinget i løpet av 2008. Etter det statsråden sier i to svarbrev til komiteen, kommer den først i neste stortingsperiode. Det er ikke enkelt verken for dem som har vært med i forsøket, eller for dem som står utenfor, når uvissheten går over mange år. Noen driver næringsvirksomhet og vet ikke om de har en framtid, og de som ikke er med i forsøket, føler seg satt utenfor når det gjelder hva som er tillatt.

Det forslaget som ble lagt fram av Direktoratet for naturforvaltning på oppdrag fra Miljøverndepartementet i 2008, inneholder mye bra, men en del av innholdet er ikke gjennomførbart alle steder. Det er lokale forskjeller som må hensyntas. Eksempler på det er bl.a. leiekjøring til egen hytte, og ikke minst et nei til at kommunene selv gjennom plan- og bygningsloven kan legge ut løyper for fri ferdsel. Slike overstyringer blir det bråk av.

I Norge har vi rundt 70 000 snøscootere, og antall kjøretøyer for barmarkkjøring øker i omfang. Hvordan skal vi da på en fornuftig måte lage et lovverk som ikke tråkker på eller overstyrer kommunene? Det er jo i distriktskommunene det kjøres mest snøscooter, så dette er en stor distriktspolitisk sak. Flertallet i Arbeiderpartiets stortingsgruppe mener det best kan gjøres ved å bruke plan- og bygningsloven for å tilpasse det de ulike lokale forholdene og legge til rette for faste traseer og områder for snøsccoterkjøring gjennom en motorferdselplan.

Kommunene må få bestemme om det skal legges ut traseer for fri ferdsel med snøscooter, slik at rekreasjonskjøringen blir lokalisert utenom skiløyper og sårbare områder. Det må også være et strengt regelverk for denne kjøringen. Det må være hyppige kontroller og høye bøter for ulovlig kjøring.

Ingen vil lenger godta at de ikke kan bruke det kjøretøyet de har kjøpt. Forbyr vi det, vil vi oppleve 1980–90-tallet på nytt, da kjøringen foregikk på høgfjellet og over alt ellers i fjellheimen.

Det er flere ting i Fremskrittspartiets forslag som Arbeiderpartiet kunne ha støttet, men det blir helt feil å vedta en slik omfattende lov gjennom et privat forslag.

Jeg tar det som en selvfølge at saken kommer til Stortinget senhøstes 2009 som en forbudslov, men med forslag om at kommunene bl.a. får selvråderett over bruken av snøscooter ved bruk av plan- og bygningsloven, og at man strammer inn på barmarkkjøring.

For øvrig antar jeg at statsråden vil si noe om de nye, supplerende forskriftene og om høringsrunden som nå er i gang om disse forskriftene.

Tord Lien (FrP) [17:13:05]: La meg først takke saksordføreren for en grundig orientering om denne saken. Jeg er for så vidt enig i det aller meste av det hun sa. Derfor må jeg si at jeg finner det litt underlig at jeg konkluderer så fullstendig annerledes, nemlig at jeg mener at vi utmerket godt kan vedta denne loven i dag. Den er jo laget av en meget oppegående fyr – skulle jeg til å si, men det passer kanskje ikke i denne forsamlingen.

Denne debatten vil sikkert bli fryktelig lite ulik de debattene vi hadde henholdsvis i 2006 og i 2007. I 2007 kom det signaler fra samtlige partier i denne sal om at senest i 2008 kom dette til å være i orden, så nå må Fremskrittspartiet slutte å mase. Det er nå ett år siden. Ingenting tyder på at denne loven på noen som helst måte kan vedtas innen utløpet av denne perioden.

Saksordføreren sa noe annet som er veldig rett: Denne saken er grundig utredet. Jeg tør påstå at et ikke ubetydelig antall representanter som i dag kommer til å stemme mot denne loven – uten å nevne noen spesielt – har stemt mot lover i denne salen i den senere tid som nok er atskillig mindre utredet enn motorferdselloven. Jeg kan nevne ekteskapsloven, som nok ikke har fått en like grundig runde som denne loven har fått.

Så er det noen som prøver å framstille det som om denne debatten handler om hvorvidt man er for eller mot naturvern, for eller mot stillhet i naturen osv. Det gjør den ikke. Den handler derimot om hvem som skal forvalte de nasjonale bestemmelsene som vi i denne salen skal vedta. Og det er slik at i sin visdom åpnet en tidligere regjering for en prøveordning. Det gjaldt kommuner som Sirdal, Lom, Stor-Elvdal, Røros, Hattfjelldal, Fauske og ikke minst Vinje. I Vinje kommune er vi så heldige at vi har en SV-ordfører – tilsynelatende en meget fornuftig sådan – og han sier følgende om ordningen:

«Skuterklubbane har også gjort eit godt haldningsskapande arbeid blant medlemmene sine.»

Videre:

«Prøveordninga med rekreasjonsløyper har utan tvil ført til mindre ulovleg kjøring.»

Og:

«Dersom dagens ordning skulle falle vekk og ein er tilbake til gamle ordningar for 700 lovleg innkjøpte skuterar som stort sett vil vera ulovleg å bruke, er ein straks tilbake til tilstandar som skapar konfliktar og liten respekt for lovar og regelverk.»

Det er nemlig slik at den loven som et flertall i dag gir sin støtte når man ikke vedtar å erstatte den gamle motorferdselsloven med det forslaget vi fremmer, ikke har noen legitimitet i de store norske utmarksfylkene. Det har den heller aldri hatt. Da snakker vi om Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, hele veien langs svenskegrensen nedover, Telemark. Og det er altså slik at ved å vedta en lov som ingen har noen respekt for, oppnår man ikke noe som helst. For det er bare der det er god lokal, bestemt forvaltning med stor legitimitet hos dem som faktisk eier en scooter, man kan kanalisere ferdsel til de områdene der man ønsker ferdsel, og hindre ferdsel i de områdene der man ikke ønsker ferdsel.

Jeg skal ikke bruke opp taletiden min. Jeg regner med at vi etter hvert får mange spenstige forklaringer på hvorfor man stemmer imot denne loven. Det ser jeg fram til med stor entusiasme.

Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp det forslaget han refererte til.

Peter Skovholt Gitmark (H) [17:17:45]: Det er en selvfølge at Høyre forholder seg til de avtaler som er inngått i komiteen. Og jeg misliker sterkt insinueringen fra saksordføreren. Vi kan ikke i denne sal avskjære mennesker fra å delta i en debatt kun fordi de sitter i Lagtinget og ikke i Odelstinget. Det var tilfellet for vår representant, som selvsagt har en demokratisk rett til å bruke denne talerstolen til å ytre sine meninger. Det burde saksordføreren vite.

La meg bare kort utover det henvise til det som ble sagt fra Høyres side under behandlingen av Dokument nr. 8:63 for 2008–2009, og samtidig legge til at når det gjelder tidsaspektet her, er jo dette igjen ett av de tilfellene der vi gang på gang gjennom hele fireårsperioden, ikke minst mot slutten, har diskutert hvordan intern uenighet i Regjeringen har medført at saker enten ikke er blitt lagt fram, eller er blitt lagt fram svært sent, slik at man bryter egne løfter, noe som medfører at Stortinget får en behandling som ikke er hensiktsmessig eller tidsmessig, som i den foregående debatten om naturmangfoldloven.

Jeg tar herved opp det forslag som Høyre står alene om.

Presidenten: Peter Skovholt Gitmark har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF) [17:19:14]: Odelstinget har akkurat behandlet en ny lov som legger rammen for forvaltning av norsk natur. Loven legger til grunn at forvaltning av natur og artsmangfold må skje i en balanse der det gis rom for å bruke naturens muligheter innenfor rammer som naturens tåleevne og bærekraft setter.

Spørsmålet om motorferdsel må selvsagt behandles på de samme premisser. Kristelig Folkeparti støtter ikke Fremskrittspartiet i lovforslaget som ligger til behandling, fordi vi mener at forslaget ikke tar nok hensyn til de utfordringer motorferdsel kan medføre for natur og friluftsliv.

Kristelig Folkeparti ønsker en fortsatt streng regulering på dette området. Den økende velstanden og den teknologiske utviklingen har gitt stadig flere muligheten til å skaffe seg utstyr og hjelpemidler i hverdagen som tidligere var forbeholdt de få. Det gjelder også motoriserte framkomstmidler for ferdsel i utmark, som snøscootere og såkalte firhjulinger. Det gjør ikke behovet for å regulere motorferdsel i utmark mindre.

Samtidig er det også viktig å erkjenne at bruk av motorkjøretøy i utmark er viktig for mange, særlig i næringssammenheng. Derfor er det viktig å ha et regelverk som på en best mulig måte ivaretar både hensynet til natur, friluftsopplevelser og støyproblematikk og hensynet til folks trivsel og muligheter til næring i utmarkskommuner i distriktene.

Så må det sies at det er eksempler på at det er sunn fornuft å bruke disse kjøretøyene. For eksempel gjør kjøring med snøscooter på snøen for å hente inn ved om vinteren mindre skade på naturen enn om en gjør akkurat det samme om sommeren, ved hjelp av traktor.

Regulering av motorferdsel i utmark er et konflikttema. Jeg vil tro at de fleste representanter i denne sal, uansett fylke, har erfaringer med det. Ikke desto mindre er det nå viktig med avklaringer når politiske prosesser er igangsatt. Derfor er det, som de fire opposisjonspartiene peker på i innstillingen, kritikkverdig at Regjeringen i enda en sak har latt årene gå og beslutningene ligge. Interne konflikter ser ut til å gjøre Regjeringen handlingslammet i miljøpolitikken.

Ved flere anledninger er det skapt forventninger om at forslaget til nytt regelverk ville bli lagt fram i inneværende stortingsperiode. Derfor er det også vanskelig å forholde seg til statsrådens brev til komiteen i forbindelse med forslaget vi har til behandling. Der står det:

«Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon i løpet av inneværende år.»

Dette er en sak som angår mange mennesker. Ingen regler på dette området kan heller gjøre alle til lags. Men ikke desto mindre er det uheldig for miljøforvaltningen og miljøpolitikken at slike lange prosesser får ligge som gnagsår og skape irritasjon – rett og slett fordi de ansvarlige ikke klarer å fatte en beslutning.

Miljøpolitikken fortjener bedre. Miljøsaken er så viktig at den fortjener en handlekraftig regjering. Alle kommer ikke til å bli fornøyd når det nye regelverket kommer. Men nå er det veldig mange som er unødvendig frustrert, fordi de venter på en avklaring som burde ha kommet, men som ikke kommer.

Miljøpolitikken er ikke tjent med en regjering som skyver vanskelige saker foran seg istedenfor å fatte beslutninger. Dette var også en oppfordring til Regjeringen om å komme fort på banen i dette spørsmålet, som alle venter et svar på.

Erling Sande (Sp) [17:23:04]: Senterpartiet ynskjer styrkt lokal styring over motorferdsle i utmark. Kommunar må bl.a. få høve til å opprette avgrensa løyper for fritids- og rekreasjonskøyring med snøscooter, gjennom prosessar heimla i plan- og bygningslova.

Regjeringa har starta arbeidet med eit nytt forslag til motorferdslelov i utmark og vassdrag, og tek sikte på å fremme ein proposisjon om dette i løpet av inneverande år. Senterpartiet vil difor ikkje gje tilslutning til forslaga som vi behandlar i dag. Men eg skal bruke innlegget til å seie litt om kva Senterpartiet meiner bør vere ramma og stolpane i det arbeidet, ut frå vårt synspunkt – altså kva som er Senterpartiet sin vedtekne politikk på området.

Senterpartiet meiner at motorferdslelova må ta omsyn til den næringsverksemda som skjer i utmark. Forvaltninga av dette området må vere så ubyråkratisk som mogeleg. I Senterpartiet har vi tillit til at kommunane i neste omgang klarar å handheve lovverket slik at ein får ein lokalt forankra praksis, som kan vere forskjellig frå kommune til kommune. Dagens lov blir praktisert svært ulikt i dei forskjellige kommunane i landet. For Senterpartiet er dette eit teikn på at det er nødvendig med geografisk differensiering. Lokal handlefridom må vektleggast.

Kommunane må få høve til å regulere motorferdsle i utmark gjennom planar med heimel i plan- og bygningslova, som å opprette løyper for rekreasjonskøyring, organisere leigekøyring eller vurdere andre løysingar dersom forholda tilseier det, samt planleggje for løysingar for nyttetransport med helikopter og utøving av luftsport.

Senterpartiet meiner det bør bli gjeve ein generell rett til næringskøyring for landbruk og utmarksnæring, med unntak av reiselivet, og at det blir opna for at reiselivet kan få fleirårig løyve av kommunen. Snødekt innmark bør ikkje omfattast av lovverket, og kontrollen med barmarkkøyringa må styrkjast. Senterpartiet er samd i at motorferdsla i utmark og vassdrag må avgrensast og regulerast av omsyn til miljø og naturopplevingar. Men det er sentralt at lovverket har legitimitet i befolkninga. Vi meiner difor at ein må endre lovverket slik at det i større grad blir i tråd med den alminnelige rettsoppfatninga folk har. Motorferdsla i utmark og vassdrag bør så avgrensast gjennom ein reell og effektiv handheving av lova. Det må leggjast større vekt på å komme den ulovlege køyringa til livs, framfor å gjere fleire til lovbrytarar.

Lat meg til slutt seie at det er gledeleg at representantane frå Framstegspartiet og Høgre ser ut til å støtte opp under Senterpartiet sitt utgangspunkt i denne saka, og at dei viser til våre politikarar i eigne Dokument nr. 8-forslag. Vi har ingen tradisjon for å lage så omfattande lover direkte gjennom representantforslag i Stortinget. Slike lover må, i likskap med andre, ha ei skikkeleg handsaming. Men vi kjem gjerne att i denne salen og debatterer motorferdsle i utmark, når Regjeringa har lagt fram det arbeidet som er varsla.

Statsråd Erik Solheim [17:26:16]: Denne debatten om motorferdsel i utmark har i Norge hatt en tendens til å være preget av de absolutte ytterpunkter, som jeg tror er veldig små. Jeg avviser totalt tanken om at befolkningen så å si skulle kunne deles inn i to grupper – der den ene gruppen bare søker stillhet og ro, ikke ønsker at noe skal skje i skogen og bare vil sitte helt stille natt og dag og lytte til skogens lyder, mens den andre gruppen bare ønsker å kjøre så mye på scooter som overhodet mulig, lage bråk og spetakkel og ikke ta noe hensyn til sine omgivelser. Jeg tror det store, brede flertall av befolkningen – jeg har brukt begrepet her før: det tause flertall – befinner seg i en gruppe som ønsker kompromiss, ønsker å finne levedyktige måter som gjør at vi både kan ha naturopplevelser med stillhet og ro, men også tillater scooterkjøring for bestemte formål. Det er Regjeringens mål å finne slike kompromisser, og jeg synes det er trist når debatten av og til blir preget av absolutte ytterpunkter.

Noe av det som har skapt misforståelser, er at det ble lagt fram et forslag for Direktoratet for naturforvaltning som noen oppfatter som et forslag fra Miljøverndepartementet, eller som Regjeringens politikk. Jeg har gitt en veldig klar instruks til Direktoratet for naturforvaltning, på samme måte som til Statens forurensningstilsyn: Vi skal ikke ha politisk sensur av denne typen faglige råd, som mange tidligere regjeringer har praktisert, hvor underetaten ikke får lov til å legge fram hva de egentlig mener, av frykt for politiske føringer. Etatene skal legge fram det de mener er riktig. Direktoratet for naturforvaltning skal vite at de har statsrådens støtte for at de kan legge fram det de mener. Det er så vi – det vil si regjering og storting – som skal finne kompromissene med andre samfunnsmessige hensyn. Det forslaget som er lagt fram, er et innspill i debatten, men selvsagt ikke det endelige.

Regjeringen tar sikte på at det legges fram et forslag til behandling i Stortinget i løpet av året, men Miljøverndepartementet – i dette tilfelle jeg – legger fram en del endringer i forskriftene for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag allerede nå i sommer. Dette er ansvarlige moderniseringer som ikke går på bekostning av naturoppleveleser og natur. For det første er det endringer som utvider adgangen til å bruke motorkjøretøyer i næringsvirksomhet. Eksempler på det er drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsvirksomhet, leting og undersøkelse av mineralressurser. Et annet tema er å gi adgang for gruppeturer på snøscooter for beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner og medlemmer av pensjonistforeninger eller funksjonshemmede. Dette må skje i regi av helseinstitusjoner og ideelle organisasjoner, det må være til definerte turmål eller på traséer som kommunene velger. Det gjøres ingen endringer i lov eller forskrift om reglene for bruk av motorkjøretøy på snødekt mark i Finnmark og Nord-Troms, og det gjøres heller ingen endringer i regelverket for bruk av snøscooter mellom bilvei og hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøytet bilvei. Det er fortsatt kommunene som skal ha ansvaret for praktiseringen av denne bestemmelsen. Det betyr at det er anledning til å søke kommunen om tillatelse til å kjøre snøscooter til egen hytte. Kommunene som har hatt forsøksordninger med andre motorferdselsbestemmelser, får anledning til å videreføre dette regelverket inntil videre. Det settes også i gang et prosjekt for å stramme inn bruken av kjøretøy på barmark i Finnmark. Det prosjektet skal munne ut i forslag til tiltak for å redusere bruk og skadevirkningene av bruk av motorkjøretøy på barmark.

Så alt i alt: Regjeringen gjør allerede nå en rekke modifiseringer av dette som gjør at vi skal kunne få et praktikabelt regelverk som det store flertallet av befolkningen kan leve med. Og så vil jeg be Stortinget om å tilskynde en debatt hvor vi unngår denne absolutte motpolen, hvor noen ikke viser forståelse overhodet for at snøscooter er et legitimt redskap i Distrikts-Norge, og andre mener at man nærmest skal kunne kjøre akkurat hvor man vil, akkurat på hvilken måte man vil, uten å ta noen hensyn til sine omgivelser. Disse ytterpunktene bør ikke få prege denne debatten, hvor 80–90 pst. av befolkningen helt sikkert er enig i at vi trenger gode og fornuftige regler som vi alle kan praktisere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [17:30:45]: Jeg tar i hvert fall ingen selvkritikk på at jeg har gitt inntrykk av at dette handler om to grupper som står mot hverandre. Jeg er helt enig i at et stort flertall ønsker et kompromiss.

Når en statsråd kommer til Stortinget for å diskutere en sak som er fremmet som et lovforslag av undertegnede og resten av mitt parti, er det oppsiktsvekkende at statsråden overhodet ikke kommenterer det forslaget i sitt innlegg. Jeg registrerer at han bruker mesteparten av tiden til å kommentere en forskrift som Stortinget ikke har noe som helst med å gjøre.

Representanten Sande sa at han ønsket og forventet et lovforslag som også åpner for at kommunen kan åpne isfiskeløype og løype for rekreasjonskjøring.

Er det også statsrådens intensjon å legge fram et lovforslag som åpner for isfiskeløype og løype for rekreasjonskjøring?

Statsråd Erik Solheim [17:31:45]: Jeg oppfattet at jeg kommenterte forslaget ved å si at vi i Regjeringen i løpet av året – når vi er gjenvalgt – skal legge fram forslag til et omfattende regelverk på dette området, og vil selvsagt da komme tilbake til alle disse enkeltspørsmålene som kan fremmes, eksempelvis det med isfiske som her ble trukket fram. Jeg forstår jo at det er stort engasjement og stor interesse rundt alle disse spørsmålene, og det ville være galt å ta ut ett eller to av dem nå før vi kan se helheten i det.

Jeg har også redegjort for de ulike forskriftsendringene som vi ønsker å gjøre nå, for av praktiske formål å klargjøre debatten på dette tidspunktet foran neste scootersesong. Og så vil Stortinget til høsten eller vinteren komme tilbake til en nærmere drøfting av hele regelverket.

Tord Lien (FrP) [17:32:37]: Jeg takker for muligheten til å stille et spørsmål til.

Vi har holdt på med dette i tre og et halvt år, og det er den andre miljøvernministeren som står her. Statsråden har også skriftlig lovet oss at denne saken skal være ferdig utredet før sesjonen er slutt.

Hva er det som har endret seg, og som gjør at vi nå skal ha tillit til at Regjeringen faktisk kommer til å levere i denne saken, når man tidligere har sagt at man skal levere uten å gjøre det?

Statsråd Erik Solheim [17:33:11]: Nå er det veldig viktig å understreke at vi ikke har holdt på med denne saken uten at det har eksistert et regelverk. Det har jo eksistert regler på dette området i hele denne perioden, slik at det har vært klare regler for hva man kan gjøre, og hva man ikke kan gjøre. Noen av disse blir justert gjennom det vi nå legger fram. De forsøksordningene som er inngått, blir videreført, slik at alt som er tillatt i forsøksordningen, vil gjelde fram til man lager et nytt regelverk. Det er ikke noen grunn til å legge skjul på at grunnen til at det tar tid å lage et regelverk på dette området, er akkurat det jeg sa: Det er sterke følelser, og det er ikke noen lett oppgave å finne den nødvendige balansen mellom det at scooteren har kommet for å bli i Distrikts-Norge og for så vidt mange andre steder også, og det at ingen av oss ønsker at dette skal ta fullstendig overhånd i norsk utmark.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torbjørn Andersen (FrP) [17:34:28]: Det er slik at i motsetning til våre naboland Sverige og Finland, er Norge nærmest å betrakte som et u-land når det gjelder å tilrettelegge for motorisert ferdsel i utmark, og spesielt rekreasjonskjøring på snøscooter vinterstid.

Det er også grunn til å si at dagens lovgivning for bruk av snøscooter er, med respekt å melde, fullstendig utdatert her i landet. Vi ser at antall snøscootere øker dramatisk over hele landet, mens myndighetene rygger baklengs inn i framtiden og tror at man kan forby dette fantastiske framkomst- og rekreasjonsmidlet som snøscooter faktisk er for mange som bor i norske distriktskommuner.

Med snøscooter har vi alle, friske, syke og gamle, en utmerket anledning til å komme oss ut i naturen og bruke naturens store gleder. Bruk av snøscooter i merkede løyper er etter mitt syn framtiden for motorisert ferdsel i utmark i Norge vinterstid. Vi bør la kommunene selv få avgjøre om de vil opprette et løypenett for organisert rekreasjonskjøring med scooter vinterstid. Det ser vi at de har gjort med suksess i Finland og Sverige, men Norge henger etter. Det er kun Finnmark som kanskje er i nærheten av å ha et liknende regelverk for dette som våre naboland. Det er ikke til å underslå at bruk av snøscooter er et stort aktivum for mange utkantkommuner i dag, og for de innbyggerne som bor der.

La meg si det slik: Like lite som vi kan frata sørlendingene retten til å kjøre jolle i skjærgården sommerstid, kan vi i framtiden nekte folk i utkantkommuner å kjøre snøscooter på fjellet, eller hvor det måtte være. Det er også slik at dagens snøscootere er både miljøvennlige, støysvake og de påfører ingen – det er min påstand – miljøskader av betydning for norsk natur. Når snøen tiner om våren, er det faktisk ikke et eneste spor å se der scooterløypen lå på snøen vinterstid.

Denne forbudslinjen mot snøscooter i Norge er dømt til å mislykkes. Folk vil, om man ikke får fram et nasjonalt regelverk med lokal forvaltning, ta seg til rette selv og bruke scooteren ute i distriktene, og nærmest kjøre lovløst hvor de vil. Det er ingen partier her på Stortinget som ønsker slike ville texastilstander i den norske fjellheimen. Derfor er det viktig å få dette inn i regulerte lovlige former, i tråd med det Fremskrittspartiet her foreslår i dette meget konkrete representantlovforslaget.

Tord Lien (FrP) [17:37:47]: Scooteren er kommet for å bli, sier statsråden. Jeg håper han har rett i det.

Når det gjelder forskriften, er det et uttrykk der jeg kommer fra som gjelder den type ordninger, og det er flisespikkeri.

Samtidig har jeg lyst til å følge opp det min kollega Torbjørn Andersen sa, for det er slik at vi kan kjøre speedbåter med flere hundre hestekrefter i 100 km i timen med 0,8 i promille overalt i den norske skjærgården, men snøscooter kan man ikke kjøre noe sted med loven i hånd. Det er et paradoks.

Så vil jeg takke Kristelig Folkeparti, for jeg og Fremskrittspartiets stortingsgruppe har brukt mye tid på å lage dette lovforslaget, og da er det godt å høre at det faktisk er ett parti som tar stilling til det politiske innholdet vi foreslår her, og som kommenterer det politiske innholdet i saken, slik at debatten faktisk handler om det og ikke om formaliteter. Det synes jeg er veldig bra.

Jeg tror også representanten Tørresdal sa noe viktig, nemlig at alle ikke vil bli fornøyde. Nei, det er vel slik på en hel rekke områder når det gjelder nasjonal, overordnet politikk, at det er mange som er misfornøyde. Men da må vi spørre om hvilke prinsipper vi skal legge til grunn. Skal vi legge det prinsippet til grunn at statsråd Solheim skal sitte i Oslo og bestemme hvor og når det skal være lov å kjøre snøscooter, hvilke bestemødre som skal bli kjørt opp på fjellet, og hvilke bestemødre som ikke skal bli kjørt opp på fjellet? Jeg mener at den oppgaven tilligger lokalpolitikere rundt om i Norge. De er best i stand til å ivareta det. De er best i stand til å finne balansegangen mellom hensynet til naturmangfoldet, hensynet til fred og ro i naturen og hensynet til dem som ønsker å bevege seg i norsk natur med snøscooter.

Jeg synes det er morsomt når representanten Sande sier det er bra at Fremskrittspartiet og Høyre støtter opp om Senterpartiets politikk. Det er jo bra at noen i denne salen forsvarer Senterpartiets politikk, for Senterpartiet gjør ikke det. Vi har i dag til behandling nødvergeparagrafen, lokal forvaltning av nasjonalparkene, motorferdsel i utmark og småkraftregimet, og Senterpartiet selv har forlatt skuta. Utmarkspolitikken er i dag overtatt av Fremskrittspartiet. Det er en rolle jeg er veldig fortrolig med, og jeg håper også at Senterpartiets velgere nå ser at det partiet som forvalter tradisjonelle lokale utmarkspolitiske spørsmål, er Fremskrittspartiet. Det er jeg veldig glad for at representanten Sande i stad bekreftet.

Erling Sande (Sp) [17:40:34]: Eg skjønar at representanten Lien har eit håp om å vidareføre denne debatten. Eg kan ikkje dy meg for å kommentere det samansurium av saker som representanten tok opp her, og viser til det eg har sagt.

Senterpartiet sine posisjonar er klare. Vi behandlar no mange av desse sakene i prosessar i Regjeringa der Senterpartiet sine posisjonar er klare. Den dagen Senterpartiet sine distriktsveljarar forlèt oss til fordel for Framstegspartiet, har dei heller ikkje sett seg inn i Framstegspartiet sin totale distriktspolitikk, som vil få heilt andre konsekvensar enn dei konsekvensane det får at Regjeringa brukar ein del tid på å jobbe fram saker, t.d. dei sakene vi diskuterer i dag.

Presidenten: Tord Lien har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tord Lien (FrP) [17:41:40]: Jeg hadde den store glede å være komitékollega med en annen representant fra Senterpartiet, Ola Borten Moe. Når han var misfornøyd med noe daværende statsråd Helen Bjørnøy gjorde, gikk han på talerstolen i Stortinget og sa klart fra: Dette liker jeg veldig dårlig. Han ringte gjerne også Nationen og et par andre norske riksmedier og sa det samme.

Jeg tror Senterpartiet og Erling Sande hadde stått seg på å være klar og tydelig på at det lovforslaget Fremskrittspartiet i dag fremmer, er noe Erling Sande egentlig har fryktelig lyst til å stemme for, men mest sannsynlig ikke vil gjøre.

Vi har i løpet av dagens debatt skremt hverandre med diverse poster rundt omkring. Men det er altså slik at en stemme på Erling Sande er en stemme på Erik Solheim som miljøvernminister til høsten. Og den samme statsråden har i dag sagt at han ikke kan konkludere med om rekreasjonsløype og isfiskeløype er noe som vil komme i en ny lov. Det mener jeg er et klart signal å ta med seg videre i denne debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2,

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Tord Lien på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 2, fra Peter Skovholt Gitmark på vegne av Høyre

Forslag nr. 2, fra Høyre, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å tilpasse lov om motorferdsel i utmark slik at kommunene får økt myndighet – innenfor nasjonale retningslinjer – og der erfaringene fra forsøksprosjektet med økt lokalt selvstyre legges til grunn.»

Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:

«Forslag til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1 (formål)

Formålet med denne lov er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag ut fra et samfunnsmessig helhetssyn, slik at man verner om naturmiljøet og fremmer trivsel i naturen.

§ 2 (hovedregel)

I utmark og vassdrag er motorferdsel forbudt med mindre annet følger av bestemmelser i eller i medhold av denne eller annen lov.

§ 3 (virkeområde)

Loven gjelder motorferdsel i utmark og vassdrag i den utstrekning annet ikke er bestemt med hjemmel i annen lov. Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter luftfartsloven.Lov om luftfart av 11. juni 1993 nr. 101, § 7-5.

§ 4 (definisjoner)

I denne lov menes med:

• a) Motorkjøretøy: Motordrevet fremkomstmiddel beregnet for bruk på barmark eller snødekt mark, herunder bil, traktor, motorsykkel, terrengmotorsykkel (ATV), beltebil, snøskuter, terrenggående rullestol.

• b) Motorfartøy: Motordrevet fremkomstmiddel beregnet for bruk på vann, herunder båt eller annet flytende eller svevende fartøy.

• c) Motorferdsel: All bruk av motordrevne fremkomstmidler, herunder motorkjøretøy, motordrevet båt og annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.

• d) Utmark: Udyrket mark som etter friluftslovenLov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr. 16 § 1a første ledd. ikke regnes som innmark eller like med innmark. Vei i utmark anses i denne lov som til like med innmark.

• e) Vassdrag: Åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.

• f) Luftfartøy: Motordrevet fremkomstmiddel for lufttransport, herunder fly, sjøfly og helikopter.

• g) Snøskuter: Motordrevet fremkomstmiddel som manøvreres med styreski og drives fremover av et eller flere belter.

• h) Miljøforsvarlig fremkomstmiddel/kjøretøy: Det fremkomstmiddel/kjøretøy som uten å vanskeliggjøre den transporten som skal gjennomføres, vil gi minst mulig ulempe og skade for naturmiljøet.

• i) Kommunal arealplan: Del av kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan som angir hvor, når og hvordan motorferdsel i medhold av denne lov eller med hjemmel i annen lov skal foregå i den enkelte kommune.

• j) Forflytningshemmet: Den som ved legeerklæring kan dokumentere at han eller hun på grunn av fysiske problemer, sykdom eller alvorlige skader, fysisk er ute av stand til å forflytte seg utenfor vei.

§ 5 (krav til aktsomhet og dokumentasjon mv.)

All motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå med miljøforsvarlig fremkomstmiddel. Motorferdsel skal også foregå så aktsomt og hensynsfullt som mulig for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet, og for å ivareta muligheten til å oppleve trivsel i naturen.

Med unntak av motorferdsel etter § 8 første ledd, skal motorferdsel i utmark og vassdrag foregå i samsvar med bestemmelser gitt i kommunal arealplan.

Ved motorferdsel i utmark og vassdrag skal føreren medbringe skriftlig dokumentasjon i form av gyldig tillatelse gitt av kommunen, tjenestebevis eller annen dokumentasjon som viser at den aktuelle motorferdselen er tillatt.

Ved ferdsel i traseer avsatt i arealplan til alminnelig ferdsel og bruk av landbruks- og skogbruksmaskiner til motorferdsel som er direkte hjemlet i denne loven, gjelder ikke kravet om skriftlig dokumentasjon.

I kommunal arealplan kan det stilles krav om at føreren før hver tur tar til, skal nedtegne startpunkt, endepunkt, formålet med transporten og tidspunktet for transporten. Opplysningene skal dersom slikt krav er stilt i kommunal arealplan, nedtegnes med permanent penn i kjørebok som skal medbringes under transporten. Dette gjelder ikke for motorferdsel i medhold av § 8 første ledd og § 17.

§ 6 (forholdet til grunneier)

Med unntak av § 8 første ledd bokstav a) til c) innskrenker ikke loven den adgang grunneier og bruker har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom.

Kapittel 2. Motorferdsel i kommunal arealplan

§ 7 (motorferdsel i kommunal arealplan)Lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningslov kapittel VI.Forskrift om forvaltning av rovvilt hjemlet i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet.Lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy.

Kommunen skal innenfor rammene av denne lov utføre løpende arealplanlegging av motorferdsel i utmark og vassdrag etter reglene i plan- og bygningsloven³. Som del av dette arbeidet skal kommunen utarbeide en arealplan for motorferdsel i utmark.

Arealplanen kan angi antallet løyver tilknyttet kommunens leiekjøringsordning for transport med snøskuter i samsvar med § 13, samt hvilke traseer og områder som kan benyttes til motorferdsel i utmark etter § 11 første ledd bokstav a), § 12 første ledd bokstav b), f) og g), § 15 bokstav b) og § 17. Arealplanen bør også vise andre faste traseer som brukes til motorferdsel etter loven. Med unntak av for formål nevnt i § 8 første ledd, kan kommunen i arealplanen gi bestemmelser om bruk av motorkjøretøyer, herunder om sesonglengde, tidspunkter for kjøring og antall turer.

Kommunen kan i tillegg gi bestemmelser om bruk av motorfartøy i vassdrag i samsvar med § 18 og landingsplasser for luftfartøy i samsvar med § 19. Med unntak av formål nevnt i § 8 første ledd, kan kommunen i kommunal arealplan begrense eller forby motorferdsel i spesielt sårbare natur- og friluftslivsområder for noen eller alle ferdselsformål, for hele eller deler av året, herunder hindre motorferdsel i og ved drikkevannskilder, samt sette forbud mot motorferdsel om våren av hensyn til reinkalving, yngletid for vilt og av hensyn til å unngå naturskader under snøsmeltingen. I slik plan kan det også gis retningslinjer for kommunens behandling av søknader etter loven.

Kapittel 3. Felles bestemmelser for alle typer motorferdsel

§ 8 (unntak fra motorferdselforbudet for bestemte formål)

Det er tillatt å bruke miljøforsvarlig fremkomstmiddel i forbindelse med:

• a) politi, ambulanse- og redningstjeneste,

• b) oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,

• c) gjennomføring av nasjonale overvåkingsprogrammer for rovvilt⁴, herunder skadedokumentasjon på bufe og tamrein, innfanging og merking av vilt som ledd i slik overvåking, samt fellingsoppdrag,

• d) skjøtsel av hensyn til verneformålet i områder vernet etter naturvernloven, når dette foretas i regi av forvaltningsmyndigheten,

• e) utbygging og drift av post- og teletjenester med konsesjon,

• f) forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,

• g) anleggelse og drift av veier og andre samfunnsviktige anlegg,

• h) rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven⁵,

• i) transport som er nødvendig for utøvelse av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, herunder lisensfelling, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse.

Departementet kan ved forskrift gi tillatelser til andre formål enn de som er opplistet i første ledd, samt gi utfyllende bestemmelser om unntakene i første ledd.

§ 9 (motorferdsel i utmarksnæring etter særskilt tillatelse)

Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av miljøforsvarlig motorkjøretøy på snødekt mark, eller motorfartøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv., forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. Slik tillatelse skal der det er mulig knyttes til trasé angitt i kommunal arealplan.

Første gangs tillatelse kan gis for inntil to år. Dersom den næringsdrivende etter utløpet av prøveperioden kan dokumentere en samlet omsetning som gjør at virksomheten som tillatelsen gjelder er momspliktig, kan tillatelsen forlenges med fire år av gangen.

§ 10 (motorferdsel i utmark og vassdrag etter særskilt tillatelse)

Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av miljøforsvarlig fremkomstmiddel til:

• a) transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til hytte i forbindelse med arbeider tillatt etter reglene i plan- og bygningsloven

• b) transport som er nødvendig i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser og fiskekultiveringstiltak etter oppdrag fra forskningsinstitusjon eller offentlig forvaltning

• c) nødvendig transport ved jakt så langt som mulig etter sleper som tidligere fastsatt av kommunen/grunneiere.

• d) transport for forflytningshemmede og barn og eldre til bestemte mål, herunder egen eller andres hytte.

• e) transport i forbindelse med nyhetsoppdrag

• f) transport av reparatør og utstyr til hytte i tilfeller der det er akutt behov for reparasjoner knyttet til vann, elektrisitet eller lignende.

• g) organiserte utflukter for barn, eldre eller spesielle grupper i regi av ideelle organisasjoner, idrettslag og lignende.

Kjøring i nasjonale verneområder kan bare skje i samsvar med vernereglene for området.

Kjøring på snødekt mark skal så langt det er mulig kun tillates langs trasé angitt i kommunal arealplan.

Kapittel 4. Bestemmelser om motorkjøretøyer

§ 11 (tillatt bruk av motorkjøretøy på barmark)

Det er tillatt å bruke miljøforsvarlig motorkjøretøy på barmark til:

• a) person- og godstransport langs trasé angitt i kommunal arealplan til og fra faste bosteder uten tilknytning til vei,

• b) transport av jaktutbytte ved jakt på elg, hjort og bjørn, og uthenting av døde dyr etter oppdrag fra kommunen,

• c) kjøring på avgrenset terrengbane eller øvingskjøringsområde for motorsport når slik bane ligger til åpen bilvei, og i godkjent reguleringsplan etter plan og bygningslovenLov 14. juni 1985 nr. 77. er regulert til motorsportbane, øvingskjøringsområde, eller etter trasé som inngår i bindende arealplan.

Kjøring som nevnt i første ledd bokstav a) og b), skal så langt det er mulig følge eldre kjørespor i områder der det finnes slike.

§ 12 (tillatt bruk av motorkjøretøy på snødekt mark)

Det er tillatt å bruke miljøforsvarlig motorkjøretøy på snødekt mark til:

• a) formål som nevnt i § 11 første ledd,

• b) person- og godstransport langs trasé angitt i kommunal arealplan til egen eller leiet fritidsbolig samt fritidsbolig hvor man har bruksrett, uten tilknytning til brøytet vei

• c) transport av varer, utstyr og personale langs trasé angitt i kommunal arealplan, der dette er nødvendig for drift av fast etablerte turistanlegg (overnattings- og serveringssteder, skiheiser mv.) som ikke ligger til brøytet bilvei

• d) transport som er nødvendig for å frakte trevirke fra hogstplass til det som er nærmest av bilvei eller fast bopel for grunneiere og brukere som ikke har jord- eller skogbruk som næring, samt etter utvisning fra allmenningsstyrer,

• e) nødvendig transport i forbindelse med kommunalt organiserte akuttiltak for å redusere påkjørselsrisiko for elg og annet hjortevilt ved vei eller jernbane,

• f) praktisk kjøretrening ved obligatorisk opplæring for snøskuterførere på terrengbane eller øvingskjøringsområde som angitt i § 11 første ledd bokstav c) og på større områder som i kommunal arealplan er angitt som område for praktisk kjøretrening ved obligatorisk opplæring for snøskuterførere og som ligger til brøytet bilvei. Antall og størrelse på områdene fastsettes av kommunen i arealplanen

• g) alminnelig ferdsel i traseer avsatt til dette formålet i kommunal arealplan

• h) opparbeiding og preparering av skibakker, skiløyper og løyper for hundekjøring, for allmennheten og for konkurranser langs trasé angitt i kommunal arealplan.

Motorferdsel etter bokstav a) d) og e) skal der det er mulig, følge trasé angitt i kommunal arealplan.

§ 13 (leiekjøringsordning for snøskutertransport)

Kommunen kan opprette leiekjøringsordning for snøskutertransport. Dersom slik leiekjøringsordning er etablert, skal kommunen ved utarbeiding og revisjon av kommunale arealplaner vurdere antall leiekjøringsløyver for snøskuter. Antallet løyver skal angis i planbestemmelsene. Kommunen skal kunngjøre ledige leiekjøringsløyver én gang i året. § 14 (leiekjøringsløyve for snøskutertransport)

Kommunen tildeler etter søknad ledig leiekjøringsløyve til den som i ervervsmessig øyemed vil påta seg transport med snøskuter. Dersom det er flere søkere enn ledige løyver, skal det ved utvelgelsen legges vekt på hvilken næringsmessig betydning leiekjøringsløyve vil ha for den enkelte søker.

Løyve til å drive leiekjøring med snøskuter kan første gang gis for to år, og deretter forlenges med fire år av gangen. Innehaver av leiekjøringsløyve kan utføre transport med snøskuter i samsvar med § 15.

Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om organiseringen og rammene for leiekjøringsløyver.

§ 15 (leie av transport med snøskuter)

Det er tillatt å benytte leiekjøring med snøskuter til:

• a) transport på snødekt mark som er direkte tillatt eller som det er gitt tillatelse til etter kapittel 3, 4 eller 7 i loven her,

• b) transport av personer, bagasje, materiale og utstyr mellom bilvei og hytte langs trasé angitt i kommunal arealplan,

• c) transport av ved fra hogstplass til det som er nærmest av hytte, fast bopel, eller brøytet bilvei,

• d) transport av reparatør og utstyr til hytte i tilfeller der det er akutt behov for reparasjoner knyttet til vann, elektrisitet eller lignende.

§ 16 (bruk av beltebil på snødekt mark etter særskilt tillatelse)

Fylkesmannen kan etter søknad med anbefaling fra kommunen gi tillatelse til bruk av beltebil. Det skal settes vilkår om trasévalg og kjøreplan, samt øvrige hensyn som må tas for å verne om naturmiljøet og fremme muligheten til trivsel i naturen. Godkjent trasé skal fremgå av kommunal arealplan.

Tillatelsen kan gis for en bestemt anledning eller for en bestemt tidsperiode. Ved særlige behov kan tillatelse gis for en periode på inntil fem år.

Kapittel 5. Bestemmelser om motorfartøyer

§ 17 (bruk av motorfartøy)

Det er tillatt å bruke motorfartøy på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et vassdrag som er farbart med motorbåt. Kommunen kan i kommunal arealplan gi bestemmelser om bruk av motorfartøy på vassdrag som ikke er åpne for motorferdsel etter første ledd til faste bosteder, hoteller, turiststasjoner og hytter som ligger slik til at det er nødvendig å bruke motorfartøy for å komme frem til vei er tillatt.

Kommunen kan i kommunal arealplan helt eller delvis forby motorferdsel på vassdrag som nevnt i første ledd, herunder gi bestemmelser om at det kun skal være tillatt i enkelte perioder, med bestemte fartøy, fartøy med begrenset hastighet, motorstørrelse eller motortype, til bestemte formål, til bestemt tid eller med en viss avstand til strandlinjen og lignende.

Bestemmelser i kommunal arealplan om bruk av motorfartøy skal være samordnet med forvaltningsplan etter vannforvaltningsforskriftenForskrift av 15. desember 2006 om rammer for vannforsyningen. som omfatter det aktuelle vannområdet.

Kapittel 6. Bestemmelser om luftfartøyer

§ 18 (landingsplasser for luftfartøy)

Kommunen kan i kommunal arealplan tillate landing og start med luftfartøy på bestemte steder.

I utmark og vassdrag kan slik tillatelse gis til formål som har en samfunnsmessig nytteverdi som overstiger ulempene slik motorferdsel har for naturen. Adgangen kan begrenses til landing og start til bestemte tider. Det skal i arealplanen knyttes bestemmelser til landingsplassene om at det skal gis melding til kommunen om alle flyginger som er foretatt til de enkelte landingsplassene.

Dersom det legges ut landingsplasser for sjøfly i vassdrag, skal dette være samordnet med forvaltningsplan etter vannforvaltningsforskriftenMiljøverndepartementet., og der det er nødvendig av hensyn til sårbare perioder for dyre- og fuglelivet, skal det knyttes tidsmessige begrensninger til bruken av landingsplassen.

Kapittel 7. Dispensasjon og administrative bestemmelser

§ 19 (dispensasjon)

Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra § 2 til bruk av miljøforsvarlig fremkomstmiddel til andre transportformål enn det som er regulert i denne lov, dersom søkeren påviser et behov for transport som er i samsvar med lovens formål og som ikke kan dekkes på annen måte.

§ 20 (vurdering og begrunnelse av enkeltvedtak)

I vurderingen av om det skal gis tillatelse etter denne lov, skal det konkrete transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper tillatelsen kan få for naturmiljøet, for muligheten til å kanalisere motorferdsel i utmark til områder hvor skader på naturmiljøet blir minst mulig, og muligheten til å oppleve trivsel.

Begrunnelse skal gis skriftlig samtidig med vedtaket. I begrunnelsen for vedtaket skal kommunen vise hvordan oppfyllelsen av vilkårene i bestemmelsen det søkes etter er vurdert, hvilke skader og ulemper tillatelsen kan få for naturmiljøet, og for eventuell konflikt med andre brukere av utmarkas interesser.

Tillatelsen kan endres eller inndras dersom hensynet til miljøet tilsier det.

§ 21 (krav til tillatelsen)

Alle tillatelser til motorferdsel i utmark og vassdrag skal være skriftlig. Alle tillatelser skal være personlige eller knyttes til et bestemt motordrevet fremkomstmiddel eller foretak.

Kommunen kan gi tillatelser som begrenses til et bestemt tidsrom og/eller et nærmere angitt antall turer. Tillatelsen skal kun gjelde for én eller flere bestemte traseer. Dersom traseen ikke fremgår av kommunal arealplan, skal den markeres på kart som vedlegges tillatelsen.

Tillatelsene kan i særlige tilfeller gis for flere år av gangen, men aldri mer enn fire år. I tillatelsen kan det også settes andre vilkår som er tjenlige til å oppfylle formålet med reglene i denne lov. Tillatelser skal lagres i et register som er elektronisk tilgjengelig for allmennheten samtidig med at søkeren informeres om vedtaket.

Kommunene skal rapportere behandlingen av saker etter § 9, § 10, § 14, § 16 og § 19. Departementet fastsetter rapporteringsform. Rapporteringsplikten kan utvides til også å gjelde andre forhold vedrørende motorferdsel.

§ 22 (myndighet etter loven og klagemyndighet)

Departementet⁷ er myndighet etter denne loven. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om transportformålet går inn under § 8 første ledd, § 11 første ledd, § 12 første ledd og § 15.

Kommunens enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen. Myndighetene skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å fremme formålene med denne loven.

Departementet kan – uten bindende virkning for formål som er nevnt i § 8 første ledd – for særlige verdifulle natur- og friluftslivsområder ved forskrift forby eller gi nærmere bestemmelser for motorferdsel i utmark og minimumshøyde ved overflyving.

§ 23 (samarbeidsordninger)

Departementet kan gi bestemmelser om samarbeid mellom to eller flere kommuner om regulering av motorferdsel som må samordnes over kommunegrensene.

§ 24 (gebyrer)

Kommunestyret selv kan fastsette gebyrer for behandling av søknader etter denne lov eller forskrift fastsatt i medhold av loven. Gebyrene settes slik at de samlet sett ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 25 (tilsyn med kommuner)

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene overholder sine plikter etter denne lov. Tilsyn med kommunene skal skje etter reglene i kommuneloven kapittel 10 A. Dersom fylkesmannen gjennom rutinemessig eller særskilt tilsyn finner forhold som er i strid med denne lov, og som ikke rettes opp innen angitt frist, kan fylkesmannen etter forhåndsvarsel ilegge kommunen et overtredelsesgebyr.

Overtredelsesgebyrets størrelse fastsettes av fylkesmannen, og avhenger av alvorlighet og omfang av ulovlige vedtak.

Denne lovens bestemmelser gjelder ellers så langt de passer.

Departementet gir forskrift med nærmere regler om fastsettelse og gjennomføring av sanksjoner. Forskriften kan inneholde bestemmelser om kriterier for når og hvordan sanksjon skal iverksettes, samt om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyr ikke blir betalt ved forfall.

Kapittel 9. Håndheving og sanksjoner

§ 26 (kontroll og oppsyn)

Departementet skal påse at det føres kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov, blir overholdt.

Fører av motordrevet fremkomstmiddel skal straks stanse for kontroll når det kreves av politiet eller oppsynsmyndighet. Enhver fører som ferdes med motordrevet fremkomstmiddel i utmark eller vassdrag, plikter etter pålegg fra politi eller oppsynsmyndighet og uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger om navn, bopel, stilling og eventuelt andre opplysninger som er nødvendig for å føre kontroll med denne lov, samt kunne forevise gyldig førerkort og dokumentasjon som angitt i § 5 tredje og fjerde ledd.

Oppsynsmyndigheten skal gjennomføre kontroller i et slikt omfang at det kan avdekke regelbrudd. Det skal legges vekt på å føre et så effektivt oppsyn som forholdene tilsier og med minst mulig belastning for naturmiljøet og muligheten til å oppleve trivsel i naturen.

Departementet kan gi forskrifter om kontroll som utøves etter første ledd og instruks for oppsynsmenn.

§ 27 (straff)

Med bøter straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelsene i § 2, § 5, § 26 andre og tredje ledd eller vilkår med hjemmel i enkeltvedtak etter loven her. På samme måte straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i forskrift i medhold av denne loven når det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar. Er det inntrådt eller voldt fare for person, eller overtredelsene er grove, kan fengsel inntil 1 år anvendes. Ved vurderingen om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld. Medvirkning straffes på samme måte. Overtredelse av loven anses som forseelse.

§ 28 (inndragning)

Motorkjøretøy som er benyttet i strid med bestemmelsene i § 2 og § 5 eller vilkår med hjemmel i enkeltvedtak, kan inndras dersom vedkommende fører tidligere er straffet for slik overtredelse og overtredelsene er alvorlig. Ved avgjørelsen om overtredelsen er alvorlig, skal det særlig legges vekt på om kjøringen har funnet sted i områder som er vernet i medhold av lov, eller i områder der motorferdsel er forbudt etter bestemmelser i kommunal arealplan eller om kjøringen har medført skade på terrenget eller fauna. Opplistingen er ikke uttømmende.

Motorkjøretøy som benyttes til overtredelse av lovens § 26, andre ledd ved at fører ikke stanser kjøretøyet etter at det er gitt tegn til å stanse, herunder unndrar seg fra slik kontroll eller forsøker på slik unndragelse, kan inndras.

Inndragning av kjøretøy etter bestemmelsen her kan finne sted uavhengig av eierforhold.

Kapittel 10. Avsluttende bestemmelser

§ 29 (ikrafttreden)

Loven gjelder fra 1. desember 2009. Fra samme tid oppheves lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrifter fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i denne loven.

§ 30 (overgangsregler)

Krav om kommunal arealplan inntrer tre år etter at denne lov trer i kraft. Kommunen kan angi midlertidig trasé som gjelder frem til endelig trasé er fastlagt i kommunal arealplan.

Frem til kommunen har vedtatt kommunal arealplan, skal tillatelser som etter loven skal knyttes til trasé i kommunal arealplan, knyttes til midlertidig trasé eller trasé som markeres på kart vedlagt tillatelsen.

Inntil eventuell leiekjøringsordning med hjemmel i loven § 13 er etablert, kan kommunen videreføre eksisterende leiekjøringsløyver der slike finnes. I områder hvor leiekjøringsordning ikke var etablert før lovens ikrafttredelse, kan kommunen gi enkelttillatelser til transportformål som nevnt i lovens § 15.

Tillatelse kan kun gis inntil leiekjøringsordning er etablert, og uansett ikke lenger enn tre år etter at denne loven trer i kraft. Tillatelser gitt før 1. juli 2007 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og tilhørende forskrifter, gjelder med den tidsbegrensning som følger av tillatelsen, men uansett ikke lenger enn tre år etter at denne loven trer i kraft og med de begrensninger som til enhver tid følger av gjeldende kommunal arealplan. Tilsvarende gjelder for forskrifter fastsatt med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 første ledd og tidligere forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og islagte vassdrag § 8.

§ 31 (endringer i andre lover)

Fra lovens ikrafttreden gjøres følgende endring i andre lover:

I lov 29. mai 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer:

§ 11-7 andre ledd nytt nr. 7 skal lyde:

• 7. Motorferdsel i utmark, herunder traseer og øvingsområder for motorferdsel i utmark, og traseer for alminnelig ferdsel på snødekt mark.

§ 12-5 andre ledd nytt nr. 7 skal lyde:

• 7. Motorferdsel i utmark, herunder traseer og øvingsområder for motorferdsel i utmark og traseer for alminnelig ferdsel på snødekt mark.

I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd tredje strekpunkt skal lyde:

lov … om motorferdsel i utmark og vassdrag,

§ 2 nytt femte ledd skal lyde:

Oppsynet har rett til å ferdes med bruk av kjøretøy, båt eller luftfartøy når dette er nødvendig for utføring av oppsynets oppgaver. Motorferdsel skal skje så skånsomt og begrenset som forholdene tillater.

I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann skal § 16 første ledd bokstav d lyde:

• d. motorisert ferdsel på åpent eller islagt vassdrag når det skjer i samsvar med lov … om motorferdsel i utmark og vassdrag og grunneieren ikke har nedlagt forbud i annet ledd.

I lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet gjøres følgende endringer:

§ 2 tredje ledd skal lyde:

Om motorferdsel i utmark gjelder også lov … om motorferdsel i utmark og vassdrag.

§ 6 andre ledd skal lyde:

Om ferdsel på innsjøer og elver (åpent eller islagt vassdrag) gjelder reglene i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann og lov … om motorferdsel i utmark og vassdrag.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.

Dokument nr. 8:64 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Tord Lien, Per Sandberg, Ketil Solvik-Olsen og Åge Starheim om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag – vedlegges protokollen.