Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kystpartiet 5 minutter. I tillegg får representanten Jan Simonsen en taletid på 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått av de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Elsa Skarbøvik (KrF) [13:00:03]:(ordfører for sak nr. 12): Det er en spennende innstilling vi har til behandling i dag. Oppfølgingen av skolemeldingen "Kultur for læring" har utløst mange debatter i hele Skole-Norge. Jeg vil takke komiteen for konstruktive bidrag og for de utfordringer jeg har fått som saksordfører. Det har vært både givende og krevende, og jeg er glad for å kunne si at vi legger fram en innstilling som viser at vi står sammen om skolens mål: Å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap og ferdigheter.

Komiteen understreker skolens rolle som kultur- og verdibærer, og at lærerne er skolens viktigste ressurs. Derfor står vi sammen om å legge til rette for et historisk kompetanseløft som er av sentral betydning for utviklingen av en bedre skole. Større lokal frihet til skolene må følges opp, bl.a. ved at inntil 25 pst. av timene i et fag kan disponeres lokalt. Vi vil styrke rådgivningen, utvikle foreldresamarbeidet, ha flere timer på barnetrinnet, fornye ungdomstrinnet, opprettholde retten til spesialundervisning og forbedre tilpasset opplæring for alle. De grunnleggende ferdigheter skal integreres i de nye læreplanene for alle fag. Det finnes også en del mindretallsforslag i innstillingen, som jeg regner med at de enkelte partier kommenterer selv.

Jeg vil videre peke på at det er et flertall bak Regjeringens skolereform på alle vesentlige punkter. I tillegg til det som er nevnt, er det et flertall, av Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, for at det innføres opptakskrav til lærerutdanningen, at strukturen i videregående opplæring blir enklere, og at krav til studiekompetanse blir skjerpet. Sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er vi enige om å innføre obligatorisk 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet, og nasjonale prøver skal fortsatt være læringsstøttende og sikre tilpasset opplæring. Sammen med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er vi enige om å innføre metodefrihet for skolene ved at "Broen" avskaffes og vi innfører "Skoleplakaten/Læringsplakaten" i stedet.

Ett av problemene i skolen er at mye er regulert på detaljnivå. Derfor vil vi i større grad enn tidligere vise lærerne tillit og gi dem frihet til selv å velge organisering og utforme undervisningsopplegg.

For Kristelig Folkeparti består skolens rolle av to like viktige elementer: Den skal både danne og utdanne. De er likeverdige og gjensidig avhengige av hverandre.

"Den viktigste fortellingen i den 10-årige grunnskolens pensum er fremdeles beretningen om den barmhjertige samaritan", skrev Alfred Oftedal Telhaug i Aftenposten sist høst.

"Skolens oppgave er å utvikle elevene både som borgere, som kulturmennesker og som medmennesker."

Han påpeker videre:

"Elevene kan ikke utvikle seg som selvstendige og skapende mennesker uten det slitsomme arbeid med å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter".

"Ingen selvstendighet uten kunnskap, ingen kreativitet uten viten."

I skolemeldingen innføres fem grunnleggende ferdigheter som skal være gjennomgående i læreplanene for alle fag på det enkelte fags premisser. Disse er lesing, skriving, regning, digital kompetanse og det å uttrykke seg muntlig. Skolen skal også utvikle elevene gjennom arbeid med verdier, etikk og kultur. Lærings- og ferdighetsmål skal ikke gå på bekostning av oppdragerrollen. Allmenndannelsen skal prege hele læreplanen og være gjennomgående i opplæringen. Ferdigheter må ikke redusere behovet for etisk, sosial og kulturell kompetanse. Skolen skal bidra til at elevene får en helhetlig kompetanse. Derfor er samspillet mellom skolens dannende og utdannende rolle så viktig.

For å utvikle en god skole trenger vi mange og dyktige lærere. Lærerne er skolens viktigste ressurs! Kristelig Folkeparti er spesielt glad for at det nå skal gjennomføres kompetanseløft for lærerne. I løpet av de neste årene skal det brukes 2-3 milliarder kr på dette. Det er en god investering. Vi trenger motiverte og engasjerte lærere for å skape en bedre skole. Utdanningsforskning viser at læreren er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Det er derfor viktig for barns og unges utvikling og læring at vi har gode og mange nok lærere i skolen. Lærerrollen er under sterkt press for stadig å tilpasse seg og takle nye utfordringer. Derfor må vi ha en god lærerutdanning og bidra til at læreryrket blir verdsatt og respektert.

Foreldre er engasjert i skolehverdagen. Det har behandlingen av stortingsmeldingen vist. Jeg har fått mange henvendelser fra bekymrede foreldre som er opptatt av skolen. Dette er bra, for foreldrene har stor betydning for elevenes forhold til skolen. Samtidig vet vi at kvaliteten på foreldresamarbeidet er svært varierende fra skole til skole. Ved flere skoler har samarbeidet blitt vitalisert ved at skolene og foreldrene selv har etablert lokale arenaer for samarbeid.

Kristelig Folkeparti ønsker å gi mulighet for nye kanaler for deltakelse. På den måten kan vi revitalisere foreldresamarbeidet i skolen. Lovbestemmelsen i opplæringsloven om skole-/hjemsamarbeid skal opprettholdes for å understreke alle foreldres rett til samarbeid med skolen.

Men det er et prinsipielt problem at medlemmene av Foreldreutvalget for grunnskolen - FUG - er oppnevnt av staten og ikke valgt direkte av foreldre. På den ene siden er FUG høringsinstans og rådgiver for departementet på vegne av foreldre, på den annen side skal FUG gi råd og informasjon til foreldrene. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti at skoleforeldre skal få sine egne valgte og uavhengige talspersoner overfor myndighetene. Dette vil gi foreldrene en reell innflytelse overfor barnas skolehverdag. En solid forankring nedenfra og kontakt med grunnplanet er en forutsetning for et foreldreutvalg på nasjonalt plan.

Hovedansvaret for barnas oppdragelse ligger hos foreldrene. Resultatet av skolens innsats vil være avhengig av samspillet mellom hjem og skole. Kristelig Folkeparti vil derfor styrke dette samspillet og stimulere til at foreldrene medvirker i skolens arbeid.

Opplæringen i norsk blir styrket. Vi har to sidestilte skriftspråk i Norge. Kjennskap til og bruk av begge skriftformene beriker vårt norske språk. Derfor videreføres den skriftlige opplæringen i sidemål. Samtidig skal det gjennomføres tiltak for å bedre opplæringen i nynorsk. Departementet vil opprette et nasjonalt senter for nynorskopplæringen. Virksomheten etableres i tilknytning til Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen i Volda, som skal lede arbeidet med å utvikle fagets innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer, bidra til kompetanseutvikling og tilby skoler veiledning i arbeidet med motivasjon for og læring av nynorsk. Jeg mener det ble et godt forlik med Arbeiderpartiet om den modellen vi fant når det gjelder norskeksamen.

Jeg er tilfreds med at det blir én skriftlig eksamen i norsk i grunnskolen hvor elevene vil bli prøvd både i hovedmål og sidemål, og at sidemålseksamen i videregående blir omgjort til trekkfag. Dessuten vil nasjonale prøver inneholde oppgaver i begge målformer. Omfanget av dette fastsettes etter nærmere vurdering og i samarbeid med de aktuelle fagmiljøer.

Kristelig Folkeparti vil styrke rådgivningstjenesten. En kvalitativt god utdannings- og yrkesrådgivning kan bidra til sikrere valg, mindre forsinkelser og bedre muligheter for den enkelte elev til å realisere sine evner og anlegg. Det sentrale i rådgiverrollen er spisskompetanse på individuell veiledning og støtte til elever i deres valg. Det er derfor nødvendig at det etableres flere etter- og videreutdanningstilbud. Yrkes- og utdanningsveiledning bør også inngå i lærerutdanningen for å styrke kompetansen.

Nyere forskning viser at en betydelig prosentandel av elevene i dagens skole sliter med til dels store psykiske problemer, bl.a. som følge av det verdimessige presset de lever under, samt mangelen på voksenkontakt. Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende å ta de unges problemer på alvor. Det er derfor også viktig med en god sosialpedagogisk rådgivningstjeneste.

Kristelig Folkeparti har tidligere framhevet og vil igjen understreke at det er viktig med en fornyelse av ungdomstrinnet. Stortingsmeldingen følger opp dette med bl.a. å foreslå en bedre tilpasset opplæring, mer praktisk innhold og større muligheter for fordypning gjennom programforslag. Evalueringen av Reform 97 konkluderer med at det er særlig behov for endringer på ungdomstrinnet. Derfor trengs det innsats for å øke kunnskapsnivået og dermed også kunne gjøre mer med læringsmiljøet. Forskningen og den pedagogiske utviklingen i forhold til ungdomstrinnet må derfor styrkes.

Når inntil 25 pst. av timetallet kan brukes til lokal tilrettelegging, gir det skolene store muligheter for å virkeliggjøre bedre tilpasset opplæring. Gjennom Regjeringens strategi for entreprenørskap i opplæringen skal det stimuleres til økt antall ungdomsbedrifter. Dette knytter skolen til arbeidslivet og bidrar til variert og praktisk opplæring. Målsettingen om å fornye ungdomstrinnet må også bli vektlagt når det gjelder kompetansehevingen av lærere i ungdomstrinnet.

Når det gjelder videregående opplæring, er det viktig å fjerne strukturelle hindringer som gjør at elever ikke gjennomfører opplæringen. Vi gjør derfor noen justeringer i Regjeringens opplegg, slik at det nå vil bli ni yrkesfaglige utdanningsprogram og tre studiespesialiserende.

Jeg vil så nevne en inkurie. På side 36 første spalte i innstillingen skal det tas bort tre ord, nemlig: "medier, kommunikasjon og", slik at det blir stående "en reell fordypning i formgivningsfag".

Medier og kommunikasjon opprettholdes som et eget utdanningsprogram, slik at design og håndverk blir stående sammen. Naturforvaltning flyttes til naturbruk i det yrkesfaglige program, og et av de fire programområdene vil da hete samfunnsfag og økonomi. Formgivningsfag skal ha 1 309 årstimer, og etikk skal innføres i fagplanene også i de yrkesfaglige studieprogrammene.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Elsa Skarbøvik har rettet opp en feil.

Det blir replikkordskifte.

Vidar Bjørnstad (A) [13:10:52]: En viktig sak for Arbeiderpartiet har vært å utvide timetallet i grunnskolen, på barnetrinnet, slik at vi skal kunne få mer plass til basisfag, fysisk aktivitet og leksehjelp.

Jeg registrerte i fjor at parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun, sa at dette var et sosialistisk luftslott. I budsjettavtalen for inneværende år fikk vi enighet om at vi skulle utvide timetallet fra høsten av. Så kom Regjeringen, med Kristelig Folkeparti, med forslag om å utvide ytterligere fra neste år av. Det er vi veldig glad for, men det er ennå for få timer i forhold til det opplegget som Arbeiderpartiet og SV går inn for.

Betyr det at "den røde fare" er litt mindre, og at Kristelig Folkeparti vil bidra til å realisere vårt "luftslott", eller, vil jeg heller si, vår visjon for grunnskolen med et økt timetall? Og vil de være med på å ta et steg videre når vi har gjennomført det som nå får flertall her i Stortinget i dag?

Elsa Skarbøvik (KrF) [13:12:18]: Jeg vet ikke riktig om det er noen hensikt i å realisere et luftslott. Kristelig Folkeparti har vært enig i de fem timene som kommer nå til høsten, og at det utvides med ytterligere tre timer neste år.

Deretter ønsker Kristelig Folkeparti å prioritere ressursene på en annen måte, nemlig ved å satse på lærerne. Nå er det først og fremst lærernes kompetanseløft vi vil prioritere. Det koster penger å utvide skoletimene, og dessuten skal man ha lærere til å undervise i disse timene. Det viser seg av undersøkelser at det er veldig avhengig av læreren hvordan utbyttet av disse timene blir. Derfor har vi nå prioritert kompetanseløft for lærerne og ikke noen ytterligere utvidelse, foreløpig, på barnetrinnet.

Arne Sortevik (FrP) [13:13:28]: Saksordfører Skarbøvik fra Kristelig Folkeparti har snakket varmt for økt handlingsrom til skolene. Det er et prinsipp som Fremskrittspartiet støtter opp om og slutter seg til. Det som er viktig, er at det økte handlingsrommet ikke blir et rom for sparing, men et rom for kvalitetsutvikling. Derfor er vi noe undrende til at Kristelig Folkeparti ikke er opptatt av å styrke tilsynet, slik at når vi på den ene siden øker handlingsrommet og har tillit til at de handlende handler fornuftig, også garderer oss i etterkant med styrket tilsyn, slik vi ser det i mange andre europeiske land det er naturlig å sammenlikne seg med.

Så har representanten Skarbøvik fra Kristelig Folkeparti snakket varmt om foreldreinnflytelsen. I forlengelse av tilsynstanken, ser vi også fra land vi kan hente erfaring fra, at man gir foreldrene en medinnflytelse også i tilsynsrollen. Vil Kristelig Folkeparti være med på å styrke tilsynet og også gi foreldrene medinnflytelse?

Elsa Skarbøvik (KrF) [13:14:49]: Jeg er helt enig med representanten Sortevik i at det er viktig å få økt handlingsrom. Det legger vi nå til rette for. Samtidig vil man også styrke kvalitetsutviklingen. Derfor mener jeg at vi er med på at dette blir bedre, bl.a. også gjennom de nasjonale prøvene, og ved at utdanningsdirektørene følger dette godt opp, og det fungerer bra. Kristelig Folkeparti er derfor fornøyd med det som det nå legges opp til, at man kan følge opp hvordan utviklingen i skolen nå vil ta til, og at foreldre skal få medvirkning i skolen. Det understreket jeg ganske sterkt ved at jeg nå ønsket en ny modell nettopp for foreldreorganisering ved at den bygges opp nedenifra. Foreldrene får derfor et representativt organ, slik at de kan følge opp enda bedre og være representanter for skole og foreldre.

Rolf Reikvam (SV) [13:16:07]: Elsa Skarbøvik sa at lærerne vises tillit i innstillingen og meldingen, og at de gis større lokal frihet. Jeg har vanskelig for å se hva det innebærer. Jeg ser at 25 pst. av timetallet skal kunne disponeres lokalt, men det er også lagt sterke føringer på det i flertallsmerknadene. Vi skal opprettholde eksamen, vi skal ha læreplaner på samme måten som tidligere, "Broen" skal erstattes med "plakat", og den skal også være forskrift. Vi skal ha tester som skal være obligatoriske, og det blir flere obligatoriske fag innenfor stort sett det samme timetallet. Hvor ligger den lokale friheten? Det er veldig vanskelig å se hvor den ligger, og hva dette innebærer av lokal frihet. Snarere tvert imot blir det en sentral styring som gjør at den lokale friheten blir mindre enn det den har vært tidligere, fordi vi vet at er det noe som styrer aktiviteter nå, og som preger det som skjer i skolen, så er det sentrale tester. Og nå får vi ikke bare eksamen, men vi skal ha nye tester som alle skal underlegges. Altså: Dette er ikke mer lokal frihet, snarere tvert imot.

Elsa Skarbøvik (KrF) [13:17:30]: Jeg mener at vi legger opp til en større lokal frihet. De 25 pst. er ikke noen bagatell, det er ikke noe bare. Det er faktisk 25 pst. av hvert fags antall timer, og det kan jo gi store utslag med hensyn til tilpasset opplæring for den enkelte elev. Dessuten skal det fortsatt være læreplaner, men de skal være på en annen måte, ved at det er klare mål som skal stå der. Men måten å nå dette målet på er det full frihet for den enkelte lærer å finne ut av. Det som er det store, er å ta bort nettopp "Broen", der det stod veldig mye styrende nettopp om hvordan man skulle nå det målet. Det står ikke i den nye "skoleplakaten", slik at her er det mindre sentralstyring, mens SV holder på "Broen" og vil ha en klar metode. SV var med på å innføre nasjonale prøver. Jeg kan ikke se at det er noen stor forskjell på dette nå. Vi har stått sammen om dette i Stortinget tidligere, og fører videre nettopp dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Vidar Bjørnstad (A) [13:18:59]: En god grunnutdanning er inngangen til en fullverdig deltakelse i samfunnet. En god utdanning legger grunnlaget for personlig vekst og et liv i aktivt virke i fellesskap med andre. Den offentlige skolen er den viktigste felles møteplassen vi har i vårt samfunn. Å sikre lik rett til utdannelse og å skape en god skole der ulike barn kan møtes og utvikle seg sammen med andre, har vært og er svært viktig for Arbeiderpartiet. Ingen barn er like, men alle har rett til å få de samme mulighetene. Det er derfor viktig at skolen ivaretar den enkeltes behov for læring og sikrer tilpasset opplæring. Alle har ikke de samme forutsetningene for å tilegne seg læring. Dette har i mange år vært et felles mål i skolepolitikken. Men dessverre må vi konstatere at grunnskolen ikke har maktet fullt ut å gi en likeverdig opplæring til alle elever.

I evalueringen av L97 heter det bl.a. at skolen synes å være best tilpasset for dem som er vanlige og gjennomsnittlige. Evalueringen av Reform 97 viser riktignok at det også skjer mye bra i grunnskolen. Skolen får generelt god omtale av elever, lærere og foreldre, men evalueringen avdekker også at det dessverre er store forskjeller mellom klasser, mellom skoler og ikke minst mellom kommuner.

Det er bred politisk enighet om mange av de forslagene som kommer fra Kvalitetsutvalgets innstilling, og som nå er presentert i St.meld. nr. 30, Kultur for læring. Samtidig avdekker behandlingen i kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen at det fortsatt er politiske forskjeller på utdanningsområdet. Men etter min oppfatning går ikke hovedforskjellen mellom de ulike partiene på innhold og kvalitet i skolen eller hva elevene skal lære, selv om det her også er klare nyanser. Hovedmotsetningen mellom høyre- og venstresiden er knyttet til ressursinnsats og hvor mye av fellesskapets midler de vil avsette for å sikre god kvalitet i grunnopplæringen. Kompromisset mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i en sak tidligere her i dag om kommuneøkonomien lover ikke bra når det gjelder å følge opp alle de gode intensjonene vi legger til grunn her i dag.

Sist Arbeiderpartiet var i regjering, satte vi ned Kvalitetsutvalget. Hensikten var å øke kvaliteten på grunnutdanningen. Stortingsmeldingen som statsråd Clemet presenterte rett før påske, bygger i det store og hele på Kvalitetsutvalgets innstilling. Jeg er fornøyd med at statsråd Clemet har moderert seg i forhold til etter min oppfatning en tidligere overdramatisering av svakhetene i den norske offentlige skolen, og at hun nå slår fast at vi har et godt utgangspunkt for å gjøre den norske skolen enda bedre. Det har kanskje grunnlag i all den kunnskapen hun nå har fått fram.

Jeg er tilfreds med at de grunnleggende målsettingene i læreplanens generelle del videreføres, og videre med at prinsippene i Reform 94 videreføres. Noen slutter seg til reformer når de har fått virke en tid!

Arbeiderpartiet har sammen med SV og Senterpartiet en annen innfallsvinkel til et helhetlig kompetansemål for elevene. Grunnleggende ferdigheter er naturligvis viktig, men vi mener, i likhet med Kvalitetsutvalget, at sosial kompetanse og læringskompetanse bl.a. må inngå som sentrale element.

Det har vært mye debatt om de nasjonale prøvene, og jeg synes at innstillingen og fellesmerknaden mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er en bra videreføring av hvordan en tenker seg de nasjonale prøvene.

Jeg har registrert at også statsråden har tatt innover seg noe av kritikken og spørsmålene rundt form, offentliggjøring, tidspunkt og at en også bør ha andre kriterier i forhold til kvalitet i skolen, som skal brukes som grunnlag for å få en helhetlig kvalitetsvurdering. Med det grunnlaget og det at Stortinget har sluttet seg til innføring av nasjonale prøver, mener jeg at det lover godt framover.

Jeg vil også understreke det kompromisset som Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har gått inn i når det gjelder sidemålsopplæringen. Det er et veldig bra grunnlag for å sikre bredest mulig konsensus om oppfølgingen av sidemålsopplæringen i skolen, som må styrkes. Jeg vil da bare nevne at vi opprettholder eksamensordningene både i grunnskolen og i den videregårende skole, selv om det gjøres til trekkfag i den videregående skolen. Vi innfører også prøving i sidemål i nasjonale prøver. Det virker litt underlig å stå sammen med Høyre om å innføre prøving i sidemål, men det er i hvert fall innholdet i kompromisset. Det er et bra kompromiss, som jeg også tror er tatt godt imot i målrørsla og sett på som et godt grunnlag for mange muligheter.

Det er naturligvis beklagelig at regjeringspartiene ikke går langt nok når det gjelder å utvide skoledagen. Vi mener at en utvidet og fast tidsramme for skoledagen kan styrke kvaliteten på grunnopplæringen. Arbeiderpartiet foreslår derfor i sin innstilling å øke timetallet med totalt tolv timer. Gjennom denne foreslåtte timetallsøkningen er det mulig å realisere målet om leksehjelp, en styrking av de sentrale fagene norsk, matte og engelsk og innføring av fysisk aktivitet hver dag.

Arbeiderpartiet mener at det er viktig at elevene, særlig på de første trinnene, er sikret et helhetlig opplegg. I denne sammenhengen synes vi også at skolefritidsordningen naturlig hører hjemme. Den brukes av titusener. Vi mener at SFO fortsatt bør være et frivillig tilbud til dem som har behov for det. På tross av at ordningen er et kommunalt ansvar, synes vi at det er beklagelig at det er store forskjeller i tjenestetilbud og pris mellom de ulike kommunene. Et flertall i komiteen har tidligere bedt departementet om en plan for utviklingen av SFO, og vi synes det er synd at departementet ikke finner grunn til å komme med en slik plan.

Arbeiderpartiet mener at små undervisningsgrupper og gode lærere er avgjørende for å nå målet om mer tilpasset og bedre opplæring. Vi tror samtidig at det er viktig at elevene tilhører en organisatorisk enhet, og at de har en hovedlærer å forholde seg til. Dette er grunnen til at vi støtter forslaget om basisgrupper som ligger i innstillingen. Vi mener det er viktig at elevene er en del av en sosial enhet som ikke er av for stor størrelse. Dette vil gi elevene trygghet, samtidig som den ansvarlige kontaktlærer i større grad kan følge opp den enkelte elev og hjem-skole-kontakten. I henhold til Kvalitetsutvalgets innstilling mener Arbeiderpartiet at en slik gruppe bør begrenses til 12-15 elever.

Vi registrerer ar regjeringspartiene ikke ønsker å støtte dette. Vi synes vel kanskje det er litt underlig på bakgrunn av den utviklingen vi har sett i gruppestørrelser etter at klassedelingstallet ble opphevet i fjor.

Arbeiderpartiet er skuffet over at Regjeringen vil bygge nye barrierer mellom yrkesfag og studieforberedende retninger, bl.a. gjennom å stille strengere krav til studiekompetanse. Det vitner etter min oppfatning om en litt gammeldags holdning, der universitet og høyskoler bare skal være forbeholdt en viss type studenter.

Arbeiderpartiet legger primært til grunn at alle som har gjennomført videregående opplæring, bør være studieforberedt. Det er i denne sammenheng grunn til å minne om at dette var også flertallets forslag i Kvalitetsutvalget, bl.a. med følgende begrunnelse:

• Grunnopplæringen er betydelig styrket gjennom sterk vekt på basiskompetanse/ferdigheter.

• Grunnopplæringen er utvidet i omfang, og den tilpassede oppfølgingen av den enkelte skal forsterkes.

• Et justert læreplanverk og fornyet struktur i videregående opplæring gir økt fordypning og spesialisering.

• Det er en tendens både nasjonalt og internasjonalt at grenser mellom utdanninger og utdanningsnivåer bygges ned. For eksempel er realkompetanse etter hvert et prinsipp som anvendes ved opptak til videre studier.

• Kvalitetsreformen medfører at studentene i høyere utdanning følges bedre opp, og at læringsmiljøet forsterkes.

Flere prøveprosjekter har dessuten blitt gjennomført med svært vellykket resultat. Det kvitteres også ut i anbefalingene fra departementet.

Et grunnleggende mål for utviklingen av videregående opplæring har siden 1970-tallet vært å skape mest mulig likeverd mellom praktisk og teoretisk opplæring. Denne utviklingen prøver Regjeringen å bryte. Det er derfor en liten glede at til tross for det får ikke Regjeringen full tilslutning til sitt mål om å sette et skarpt skille mellom yrkesfag og studieforberedende retninger. Jeg viser da til de overføringene som komiteen har gjort i forhold til den enkelte når det gjelder yrkesfaglige studieretninger.

Arbeiderpartiet er også glad for at en samlet komite ønsker å tilbakeføre noen fag med generell studiekompetanse til de yrkesfaglige studieprogrammene.

Et flertall går imot Regjeringens forslag om å svekke foreldremedvirkningen, ved at et flertall ber departementet om å opprettholde samarbeidsutvalg, foreldreråd og skoleutvalg. Et flertall av komiteen ønsker også å opprettholde FUGs rolle, ansvarsområde og organisatoriske tilknytning. Det er vi i Arbeiderpartiet svært glade for. Foreldremedvirkning er nødvendig, og en må ikke stille foreldrene i den posisjon at de først må kjempe for nye strukturer, før de eventuelt kan ta del i sitt medansvar.

Det er viktig at vi satser og styrker fellesskolen, slik at den ikke blir svekket som en fellesskapsarena. Det er en kjensgjerning at foreldrenes utdanningsnivå fortsatt har mye å si for elevenes prestasjoner. Skal vi derfor nå målet om tilpasset opplæring for alle, kan vi ikke godta at allerede eksisterende klasseforskjeller i skolen blir forsterket gjennom grunnleggende endringer i skolen. Da er det viktig at de endringene som her foreslås, fortløpende blir evaluert, og at de følges opp med nok penger.

Presidenten: Presidenten vil spørre om det skulle tas opp noe forslag.

Vidar Bjørnstad (A): Det skal gjøres. Jeg takker for påminnelsen, og tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Vidar Bjørnstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Søren Fredrik Voie (H) [13:28:52]: Det er bred enighet om lærerens betydning for skolemiljøet, for elevens mulighet til å få faglig utbytte, for trivsel, for sosialt klima i klassen og for skolen som helhet. Den gode læreren er på mange måter gull verdt for skolen.

Derfor har Regjeringen foreslått - og flertallet kommer til å støtte det - at det skal innføres opptakskrav til lærerutdanningen. Det er Arbeiderpartiet imot. Ser ikke Arbeiderpartiet den store betydning som læreren har for en bedre skole? I tilfelle svaret på spørsmålet er ja, har ikke da Arbeiderpartiet tenkt på et eneste tiltak for hva som skal gjøres for å sikre rekruttering av de beste studentene til lærerutdanningen og for også å sikre at de blir beholdt i skolesamfunnet?

Vidar Bjørnstad (A) [13:30:11]: Jeg er helt enig med representanten Voie i at læreren er den viktigste personen i skolen når det gjelder opplæring. Vi støtter stort sett alt som sies om kompetanseutvikling for lærere i stortingsmeldingen, og også antydningen om at en vil bruke 2-3 milliarder kr på å styrke kompetanseutvikling, ikke bare for lærere, men for personell i skolesektoren. Det gjenstår selvsagt å se om vi kan klare å løfte dette inn i de enkelte års budsjetter, for vi vedtar jo ikke noe budsjett her i dag. Det må bli oppfordringen tilbake til departementet, at vi imøteser en plan for bruk av de midlene.

Når det gjelder opptakskrav, hadde vi en full gjennomgang av lærerutdanningen for halvannet års tid siden. Vi synes ikke det nå er noe grunnlag for å gå inn og endre deler av dette. Vi mener at isolert å stille opptakskrav i dag vil ta fokuset vekk fra det som er det aller viktigste, nemlig innholdet i den utdanningen lærerne får på høyskolene.

Arne Sortevik (FrP) [13:31:31]: Representanten Vidar Bjørnstad fra Arbeiderpartiet var mot slutten av sitt innlegg innom foreldremedvirkning, og snakket varmt for det. Fremskrittspartiet er glad for at Arbeiderpartiet snakker varmt for foreldremedvirkning, for det finnes lite om det i Arbeiderpartiets eget program. Med ett unntak står det ingenting der. I unntaket sies det at man må

"sette elever, foreldre og lærere i stand til å delta i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling av skole og utdanning".

Samtidig sier Arbeiderpartiet at de er sterkt reserverte overfor å gi foreldre informasjon om resultatene fra nasjonale prøver. Hvordan kan dette henge sammen?

Hvilken informasjon vil Arbeiderpartiet tillate at foreldre og foresatte får om skolens resultater? Og skal skolens resultater måles mot noe? Skal de måles mot nasjonale resultater, mot regionale resultater, mot fylkeskommunale resultater, mot lokale og kommunale resultater, eller skal de ikke måles i det hele tatt? Er det kanskje det som er svaret fra Arbeiderpartiet, at resultatene i skolen helst ikke skal måles?

Vidar Bjørnstad (A) [13:32:55]: Hvis en skal få del i Arbeiderpartiets synspunkter på foreldreansvaret og foreldremedvirkningen i skolen, er det ikke bare å lese partiprogrammet. Men det står faktisk i innstillingen her i dag en utdypning av våre standpunkter, som vi i stor grad også er enige med Fremskrittspartiet om.

Når det gjelder nasjonale prøver, har de to formål. Det ene er å måle et nasjonalt snitt, og det kan en gjøre ved å ta et statistisk utvalg. Men det aller viktigste formålet er at nasjonale prøver skal være læringsstøttende for den enkelte skole, lærer og skoleeier. Det betyr at man må følge opp Stortingets enstemmige oppfatning om at man skal innføre obligatoriske prøver i flere årstrinn.

Vi går ikke imot offentliggjøring, men vi sier at vurderingen av formen, hvordan og på hvilket nivå, vil vi gjerne at departementet tar i samarbeid med foreldre-, elev- og lærerorganisasjoner. Det er faktisk den samme ordningen som statsråden selv har gitt uttrykk for i et brev til Utdanningsforbundet.

Rolf Reikvam (SV) [13:34:20]: SV står alene om et forslag der vi ber Regjeringen vurdere å utrede og komme med forslag til endringer i formålsparagrafen. Vi har i dag en formålsparagraf som sier at skolen skal hjelpe foreldrene med å gi barna en kristen oppseding. I et pluralistisk samfunn, der ulike tros- og livssynssamfunn lever side om side, er det klart at en slik paragraf kan vi ikke ha.

Vi vet at Verdikommisjonen nedsatte en egen skolegruppe. Denne skolegruppen fremmet forslag om en ny formålsparagraf. Det var et forslag som hadde bred tilslutning, fra Den norske kirke og de fleste store tros- og livssynssamfunn her i landet. Etter min oppfatning burde vi gripe denne anledningen, der det er bred enighet om å gå inn og gjøre endringer i formålsparagrafen, nettopp for å gi dette signalet til de ulike tros- og livssynssamfunn.

Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet være med på et slikt forslag fra SV (presidenten klubber), når vi vet det er bred tilslutning til dette fra tros- og livssynssamfunn?

Presidenten: Det skal Vidar Bjørnstad få svare på.

Rolf Reikvam (SV): Det skal han nok.

Vidar Bjørnstad (A) [13:35:47]: Arbeiderpartiet ønsker ikke å være med på noe stuntvedtak om et viktig tema som gjelder formålsparagrafen. (Munterhet i salen) Den har ligget til grunn siden den forrige runden, da det ble bred enighet i diskusjonen om KRL-faget. Vi mener at det er et grunnlag som fortsatt kan ligge der.

Jeg kan ikke huske at noen av de høringsinstansene som har vært på døren til oss i forbindelse med stortingsmeldingen, mener at det er en diskusjon som det var noen vits i å ta i denne sammenheng. Så vi ser ikke noe grunnlag for å ta opp igjen den diskusjonen, men synes at det en kom fram til i 1996/1997, er et fornuftig standpunkt som samler bredest mulig tilslutning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Søren Fredrik Voie (H) [13:36:58]: Flertallet i komiteen legger til grunn en klar prioritering av kunnskap og faglige ferdigheter i skolen. Med økt frihet for skoleeiere og skoleledere, kombinert med et historisk høyt nivå på kompetanseheving av lærerne, legges det nå et viktig grunnlag for at norsk skole skal kunne utvikle seg fra det gjennomsnittlige og middelmådige til en skole med resultater blant de beste. Vi gir et viktig bidrag for å kunne skape verdens beste skole i Norge.

På mange måter representerer dette en revolusjon i norsk grunnutdanning:

• fra sentralstyring og sentraldirigering til lokal frihet og lokalt handlingsrom

• fra sentralt utarbeidede og detaljregulerte læreplaner til klarere målbeskrivelser og resultatkrav

• fra sentralt vedtatte arbeidsformer og -metoder til stor frihet for den enkelte skole til å velge metode, organisering og arbeidsmåter

• fra spesialundervisning for de få til tilrettelagt og individuelt tilpasset undervisning for alle elever

• fra den sentraldirigerte skole til en skole med tillit til den enkelte lærer, skole og skoleleder

I tillegg representerer Kultur for læring på mange måter et oppgjør med flere tiårs feilslått enhetsskoletenking, hvor middelmådigheten har fått råde på bekostning av både teoretisk svake og teoretisk sterke elever.

Kunnskap, mangfold og likeverd er grunnpilarene i vår nye skole. Til tross for at vi ligger på topp i Europa med hensyn til ressursinnsats, har vi bare scoret middelmådig. I tillegg kommer det dystre faktum at opptil 20 pst. av elevene har forlatt grunnskolen uten å beherske sitt eget morsmål. Stort bedre er heller ikke situasjonen i matematikk. I en tid hvor kunnskap og kompetanse skal være vårt viktigste konkurransefortrinn, kan det ikke fortsette slik. Derfor legges det nå et klarere kunnskapssyn til grunn for undervisningen og arbeidet i skolen. Grunnleggende ferdigheter må læres på en bedre måte. Da først får alle elever like muligheter til å delta i utdanningssamfunnet, arbeidslivet og i sosiale aktiviteter.

Gjennom et system med nasjonale prøver følges dette opp, slik at både den enkelte elev, foreldre, skole og skoleeier skal kunne vite hvordan utviklingen er i forhold til læreplanenes mål og forventninger, og kunne sette inn korrigerende tiltak.

Regjeringen får gjennomslag for forslagene i meldingen på de aller fleste punkter. På noen punkter med vekslende flertall, men i hovedsak med tilslutning fra Fremskrittspartiet. Med hensyn til grunnskolen har jeg allerede nevnt prioriteringen av grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver. I tillegg innføres 2. fremmedspråk som obligatorisk på ungdomstrinnet. Gjennom en stadig mer internasjonalisert og globalisert økonomi og i samhandling med andre land er gode språkkunnskaper en viktig konkurransefaktor for Norge som nasjon. I denne sammenheng er det grunn til å understreke at faget skal gis en praktisk tilnærming, noe som stiller lærerne overfor nye utfordringer og behov for kompetanseutvikling.

Gjennom systematisk vektlegging av grunnleggende tallforståelse og regneferdighet i grunnskolen legges det nå et godt grunnlag for økt interesse for faget matematikk. Dette er på mange måter fundamentet for realfagstudier og ingeniør- og teknologistudier. Innenfor alle disse områdene har søkningen de siste årene vært foruroligende lav, med de negative konsekvenser dette får for både utdanning og nærings- og samfunnsliv som helhet. Selv om det nødvendigvis må ta noen år før vi ser konkrete ringvirkninger, vil denne prioriteringen gi positive resultater.

I videregående skole skjerpes kravene til generell studiekompetanse, samtidig som yrkesfagene gis en mer praktisk tilnærming med mer yrkespreget teori enn hva som har vært tilfellet etter Reform 94. Dette er helt i tråd med tilbakemeldinger om behov og ønsker fra elever, arbeidsgivere, høyskoler og universiteter.

Flertallet i komiteen støtter også Regjeringens forslag om å innføre opptakskrav til lærerutdanningene. Lærerens betydning for læringsmiljøet i skolen og læringsutbyttet for den enkelte elev, kan neppe overvurderes. Derfor er det avgjørende at vi sikrer oss de beste søkerne til lærerutdanningene, og at vi også klarer å beholde de beste lærerne i skolen. Opptakskrav til lærerutdanningene er et viktig element i en slik strategi.

Gjennom behandlingen av stortingsmeldingen er det framkommet klare politiske skiller på flere punkter. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, i flere sammenhenger med aktiv støtte fra Senterpartiet, er opptatt av å beholde dagens skole med de resultater, eller heller mangel på sådanne, som vi gjentatte ganger har fått dokumentert. Samtidig er de skeptiske både til eksamen, nasjonale prøver og faglige krav. Det er hyggelig å konstatere at disse holdningene ikke lenger har tilslutning i Stortinget, og at grunnutdanningen nå får en nødvendig fornyelse og modernisering som blir meget godt mottatt både i og utenfor skolen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Vidar Bjørnstad (A) [13:42:15]: Statsråden skal visstnok en gang ha uttalt til en avis at hun i politikken ikke var så glad i retorikken, men heller hadde ønske om å snakke om sak. Jeg synes den innfallsvinkelen er veldig bra, og det er en oppfordring nå til representanten Voie om ikke å overdrive retorikken.

Voies beskrivelse av skolen stemmer ikke i det hele tatt med innledningen i stortingsmeldingen, der det sies at vi har en god skole, som skal bli bedre. - Og som om formidling av kunnskap og ferdigheter er noe vi har funnet på nå! Tilpasset opplæring har også ligget der i mange år.

Det kom et brev til meg i går fra en mor som sa: Jeg registrerer at Reform 97 har vært svært så mislykket. Det er litt synd, for mitt barn startet første året Reform 97 var i gang. Det var litt trist, men de signalene politikerne sender ut, er viktige. Og det signalet vi skal sende ut, er at vi har en god skole, som skal bli bedre. Det er bred enighet om å rette opp en del av de svakhetene vi har fått på bordet.

Søren Fredrik Voie (H) [13:43:48]: Jeg er lite overrasket over at Arbeiderpartiet ikke synes å ha registrert alle de forskningsrapportene og sammenlignbare studiene vi har gjennomført og fått presentert, som viser at til tross for relativt høy ressursinnsats i norsk skole presterer vi bare middelmådig, sammenlignet med land det er naturlig å sammenligne oss med. Det var mitt poeng.

I tillegg er jeg fullstendig klar over at vi har drevet mye med tilpasset opplæring, eller såkalt spesialundervisning, men vi må også der være opptatt av hvilke resultater vi oppnår av denne satsingen. Går representanten for Arbeiderpartiet inn og ser på de forskningsoppdrag og de resultater som er kommet av forskningen på det området også, vil han være helt enig med meg i at vi har et betydelig forbedringspotensial også når det gjelder tilrettelagt opplæring, som vi nå prøver å få til.

Ellers er jeg til dels enig i at vi skal ikke overdrive retorikken. Men av og til kan det være betimelig, også i Stortinget, å få fram de politiske skillelinjene.

Arne Sortevik (FrP) [13:45:06]: Jeg er faktisk helt enig med representanten Voie fra Høyre i at det på en dag som denne er viktig å peke på at vi nå får omlegging av og oppgjør med en del feilslåtte systemer, rammer og retningslinjer. Men det er jo noe som mangler, bl.a. oppgjør med et feilslått finansieringssystem.

Mitt spørsmål til Høyre blir da: Er det slik for Høyre at det er viktigere at kommunestyrene disponerer, under dekning av formuleringen "lokaldemokrati", enn å sikre elevenes direkte ressurstildeling? Er det altså viktigere for Høyre å bevare kommunestyrenes lommebøker enn å sikre at pengene i større grad følger eleven?

Søren Fredrik Voie (H) [13:46:19]: Fra Høyres side har vi ingen baktanker med å styrke lokaldemokratiet og opprettholde kommunestyrene ved å la kommunestyrerepresentantene få mest mulig penger til disposisjon som de kan sjonglere med. Fra Høyres side ser vi ingen motsetning mellom det å ha et velfungerende lokaldemokrati og det å ha en god skole - snarere tvert imot. Noe av det viktigste skolen skal bidra med utover faktakunnskap, er å oppdra elevene til å kunne ta del i et samfunnsliv, i et demokratisk styresett og i den beslutningsstruktur som vi har bygd opp i dette landet. Til det kan de bl.a. bidra ved å lære seg til å være med i lokaldemokratiet rundt omkring. Vi må ikke bli så opptatt av at vi på Stortinget til enhver tid vet best hva som tjener lokalsamfunnet og skolen, at vi skal ta alle beslutninger her.

Rolf Reikvam (SV) [13:47:42]: Det var et innlegg fullstappet med slagord og retorikk, men innholdet var det vanskelig å få tak i, og at dette skulle markere noen skillelinjer i norsk politikk, klarer jeg rett og slett ikke å få tak i. Vi skulle ha de beste elevene, vi skulle ha de beste søkerne til lærerutdanningen, og vi skulle skape verdens beste skole. Det var ikke grenser for hvor "best" vi skulle være på alle områder. Men det sa ingenting om hvor de politiske skillelinjene går, og hva slags skole vi ønsker å utvikle.

På ett område kom Søren Fredrik Voie inn på et konkret forslag, og det gjaldt lærerutdanningen. For å gjøre lærerutdanningen bedre skal vi stille krav om karakterer fra videregående skole. Man skal minst ha 3 eller 4, eller hva det måtte være. Det var altså endringen i lærerutdanningen.

Det ligger et konkret forslag fra Fremskrittspartiet og også fra SV om å gjøre noe med lærerutdanningen, et konkret forslag om å foreta endringer i selve utdanningen. Det er jo den som skaper lærerne, som utvikler lærerne. Hvorfor går ikke Høyre inn for slike forslag, istedenfor å bruke det retoriske om at vi skal skape verdens beste lærere og verdens beste lærerutdanning?

Søren Fredrik Voie (H) [13:49:12]: Representanten Reikvam har jo vært med på behandlingen av denne saken i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen gjennom relativt lang tid. Da regner jeg også med at han har registrert de politiske skillelinjene og de ulike forslagene som ligger i meldingen, uten at jeg trenger å gjenta dem fra Stortingets talerstol.

Når det gjelder endringen av lærerutdanningen, er en av årsakene til at vi ikke går inn på det nå, at vi for kort tid siden vedtok en ny modell for lærerutdanning i Norge. Det er faktisk bare knappe to år siden. Med de systemene vi nå har av frihetsgrader for både høyskolene og universitetene, har de stor mulighet til på egenhånd å utvikle lærerutdanningen både innholdsmessig og i tid, hvis de selv i samhandling med partene bl.a. i arbeidslivet finner at det er veien å gå. Vi er åpne for å diskutere det også framover, gjerne sammen med SV, hvis de holder fast på å prioritere lærere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Arne Sortevik (FrP) [13:50:33]: Fremskrittspartiet har mye på hjertet i denne saken. Vi får se hvor langt tiden bærer. La meg for sikkerhets skyld starte med å ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Vi har en del forslag.

St. meld. nr. 30 er en viktig melding. Bak meldingen ligger i første rekke NOU 2003:16, innstillingen fra det såkalte Kvalitetsutvalget, oppnevnt av Stoltenberg-regjeringen, med tilleggsmandat om 2. fremmedspråk fra nåværende statsråd i nåværende regjering.

Utvalgets hovedmandat understreker kvalitet mange ganger og i mange sammenhenger. På den måten er grunnmuren i en ny nasjonal skolesatsing bygd på kvalitetsbegrepet. Det er Fremskrittspartiet godt fornøyd med. For å omskrive et kjent uttrykk: Dette er ikke slutten på enhetsskolen, det er heller ikke begynnelsen på slutten for enhetsskolen, men det er avslutningen på en helt nødvendig begynnelse for å skifte retning og skifte fokus i norsk skole.

I hovedsak gir Fremskrittspartiet sin tilslutning til retning og innhold i meldingen. Fremskrittspartiet vil gi Regjeringen og statsråden ros for fremvist ambisjon, for fremvist ønske om retning og for fremviste rammer for struktur og innhold - i hovedsak! Mye er Fremskrittspartiet enig i og stiller seg bak. Fremskrittspartiet er på viktige områder Regjeringens hovedpartner når meldingen om fremtidens skole nå godkjennes i Stortinget. Det er ikke unaturlig.

Når meldingen endrer skolepolitisk kurs fra enhetsskole til kunnskapsskole, vises det samtidig frem et politisk skille mellom partier. På den ene siden er det partier som vil gjennomføre grep for å sikre bedre læringsresultater, som vil kraftig og tydelig fokusere på at skolen skal være et sted å lære mer enn et sted å være. På den andre siden er det partier som snakker med om kvalitet, men som fortsatt beskytter og viderefører enhetsskolens tankegods. Også elevene selv er opptatt av et slikt fokusskifte. Den siste brukerundersøkelsen blant elever i Oslo-skolen viste at elevene selv mente de fikk for få utfordringer.

Meldingen har fått tittelen Kultur for læring. For Fremskrittspartiet er det viktig at dette blir en kultur der det er forståelse og aksept for at det er viktig og riktig å arbeide flittig for å bli flink. Jeg laget noen feil på prøven for ikke å bli kalt nerd, er et utsagn fra en elev i dagens ungdomsskole som bærer tydelig melding om behovet for en annen kultur for læring. Det handler selvfølgelig ikke om at alle skal få beste karakter, men det handler om å legge til rette for at de aller fleste elever arbeider for å ta ut bedre læringsresultater enn de selv kanskje trodde var mulig.

La meg kort understreke et annet viktig poeng. For Fremskrittspartiet er det overhodet ikke tema å endre formålsparagrafen, og det kan jeg jo adressere spesielt til SV. Der er plattformen kristen og moralsk oppdragelse. Fremskrittspartiet registrerer at SV angriper formålsparagrafen. Fremskrittspartiet er glad for at SV blir stående alene på dette punktet. For SV er åpenbart det norske mindre viktig, det fremmedlandske svært viktig.

Gjennom meldingen endres rammeverk og struktur, ikke minst åpnes det for større handlingsrom for den enkelte skole. Frihet under ansvar er etter Fremskrittspartiets syn et godt prinsipp, men større frihet gir også større ansvar. Det skal jeg komme tilbake til.

I forhold til lokalt handlingsrom, til innføring av basisgrupper og til størrelser på basisgrupper, ønsker Fremskrittspartiet fortsatt en avklaring og en presisering av begrepet "pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig". Derfor legger Fremskrittspartiet frem forslag nr. 9 om at Regjeringen skal legge frem en egen sak om ressurstildeling og ressurssikring for den enkelte elev i grunnskoleopplæringen. Vi er overrasket over at Arbeiderpartiet og SV ikke støtter dette forslaget, dersom de virkelig er bekymret for at stort lokalt handlingsrom bare skal bli lokale sparepakker for kommunestyrer med anstrengt økonomi.

I forhold til økt handlingsrom og ønsket om kvalitet og kvalitetsutvikling er det etter Fremskrittspartiets mening viktig med måling. Fremskrittspartiet støtter bruk av nasjonale prøver. Fremskrittspartiet ønsker full offentliggjøring av resultater og mulighet for å sammenligne resultater fra enkelte skoler.

Skoleeier, skoleledelse og lærere må forvente at det blir stilt større krav til skolen fra foreldre og foresatte, fra elever og fra nasjonale myndigheter. De må forvente at skolens produkt kommer til å være mer i fokus og på en annen måte, og at skolens produkt vil bli målt og sammenlignet med resultater fra andre skoler.

Hele komiteen vil beholde den generelle delen av læreplanen når det lages nye læreplaner. Fremskrittspartiet vil likevel ha en sak tilbake til Stortinget om hovedprinsipper og hovedutforming av nye læreplaner.

De omfattende prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen som vi finner i dagens læreplanverk, vil også Fremskrittspartiet erstatte med en "læringsplakat", slik Regjeringen foreslår. Læringsplakaten blir forpliktende for lærestedets planlegging og gjennomføring av opplæringen, og vurdering av både individ og organisasjon. Den blir et verktøy for kompetanseutvikling og for kvalitetsutvikling. Fremskrittspartiet er fornøyd med at vi har fått understreket foreldre og foresattes medansvar i skolen på selve "Læringsplakaten".

Fremskrittspartiet sikrer flertall for at obligatorisk matematikk innføres på Vg2 på studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole. Fremskrittspartiet støtter subsidiært Regjeringens forslag om å endre skriftlig avgangsprøve i grunnskolen, slik at elever bare prøves i hovedmålet, og for elever i videregående skole endres obligatorisk eksamen i skriftlig sidemål til en trekkfagsordning. Som nest beste løsning i forhold til å fjerne sidemål som obligatorisk fag er dette viktig og riktig.

Stor ble vår overraskelse over regjeringspartienes og Arbeiderpartiets politiske synkronøvelse. Stor ble Fremskrittspartiets overraskelse over at Regjeringens egne partier i Stortinget faktisk tar tre skritt tilbake i forhold til egen regjerings egen fremrykning når det gjelder sidemålet. Etter vårt syn er forslaget om at både hovedmål og sidemål skal være en del av den skriftlige norskeksamen i grunnskolen, ødeleggende for norskfaget og for norskeksamen. Dette blir et slags samnorsk, et språkpolitisk bakholdsangrep for å styrke sidemålets stilling på bekostning av hovedmålet, og et språkpolitisk bakholdsangrep som foreldre og elever bør avvise når de oppdager hva som skjer. Fremskrittspartiet er imot dette. Her tror jeg heller ikke siste ord er sagt.

Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å innføre praktisk rettet obligatorisk 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet.

Når jeg ser på klokken, ser jeg at jeg må hoppe litt videre, og da tror jeg at jeg skal avslutte med å snakke om et annet punkt som er viktig for Fremskrittspartiet i meldingen, nemlig samarbeidet hjem-skole.

Fremskrittspartiet er glad for at innholdet i meldingen er blitt endret. Forslag knyttet til foreldreinnflytelse og til rollen for Foreldreutvalget for grunnskolen var vi lite fornøyd med. Vi opplever departementets forslag som et angrep på foreldrenes rolle. Fremskrittspartiet er derimot tilfreds med resultatet. Fremskrittspartiet sikrer sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet at foreldreråd, samarbeidsutvalg og skoleutvalg opprettholdes. FUGs rolle, ansvarsområder, organisatorisk tilknytning og plassering opprettholdes. FUG skal oppnevnes på en annen måte for å sikre solid foreldreforankring.

Også LUFS, Landslaget for Udelt og Fådelt Skole, altså landslaget for nærmiljøskolen, blir fremhevet av dette flertallet, og det blir understreket at statlig støtte må sikres.

Jeg understreker at dette først og fremst gir sikring av nåværende ordninger for foreldreinnflytelse i skolen. Fremskrittspartiet vil gå videre. Fremskrittspartiet vil utvide foreldreinnflytelsen, og fremmer igjen forslag om lovfesting av driftsstyrer og lovfesting av ordningen med klassekontakt, en ordning vi har hatt i mange år, men som dessverre ennå ikke er lovfestet. Foreløpig står vi alene her, men vi er trygge på at andre partier snart vil komme etter. Fremskrittspartiet fremmer også forslag om opprettelse av et selvstendig og frittstående skoleombud for å gi foreldre og elever bedre rettssikkerhet.

I et annet innlegg vil jeg fokusere på en del forhold som mangler i meldingen, og som mangler etter behandling i innstillingen. Det gjelder bl.a. drøftelse av grunnutdanningens lengde, altså ti versus ni år. Det gjelder finansieringssystemet, det å sikre at pengene faktisk følger eleven helt frem til skolen og ikke drukner i slunkne kommunekasser, samt en del andre forhold.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslag han selv refererer til.

Det blir replikkordskifte.

Rolf Reikvam (SV) [14:00:29]: La meg understreke at jeg ville følt meg vesentlig mer bekvem ved å stå sammen med representantene fra skolegruppen under Verdikommisjonen - som hadde representanter fra Den norske kirke til de ulike tros- og livssynssamfunn - i viktige verdisaker, viktige verdispørsmål, enn jeg ville følt meg om jeg stod sammen med Fremskrittspartiet.

Det forslaget som vi har fremmet når det gjelder formålsparagrafen, er et konkret forslag. Vi har sagt at vi skal ta utgangspunkt i det konkrete forslaget som denne gruppen har kommet fram til. Det var enighet, det var enstemmighet i den gruppen som hadde representanter fra Den norske kirke til ulike muslimske trossamfunn - hvis man tar ytterpunktene - buddhister osv. Det er det vi har fremmet forslag om. Å kalle dette et slags angrep på kristendommen, som det ble gjort forsøk på her, synes jeg er en grov overdrivelse. Så mitt spørsmål til Sortevik blir da: Hvorfor ikke følge opp det forslaget som det var bred enighet om i den gruppen som hadde representanter fra Den norske kirke til ulike muslimske trossamfunn?

Arne Sortevik (FrP) [14:01:45]: Jeg gjentar at Fremskrittspartiet ikke ser noen grunn til å endre formålsparagrafen for norsk skole. Og jeg gjentar at Fremskrittspartiet er vel tilfreds med at ingen andre partier enn SV tar opp denne problemstillingen og vil endre formålsparagrafen. Jeg skal i mitt svar til representanten Reikvam slutte med å sitere følgende fra merknaden til SV om dette punkt i innstillingen

" prøven på om Norge er et livssynsmessig pluralistisk samfunn er om kristne om de bodde i et muslimsk land, ville akseptere at den offentlige skolen i landet i sin formålsparagraf sa at skolen skulle gi barna en muslimsk oppdragelse."

Det er ganske selvforklarende og ganske selvillustrerende. Det er en problemstilling vi tar avstand fra. Vi som lever i Norge og bor i Norge og ønsker å være her, vil ha en norsk skole tuftet på norske verdier og norsk tradisjon.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:03:02]: Jeg vil vise til en merknad fra Fremskrittspartiet på side 8. Der står det:

"Stor grad av inkludering der de svakeste elevene påvirker både læringsarbeid, læringsholdning og læringsresultater også for andre elevgrupper og enkeltelever har gitt middelmådige og til dels svake læringsresultater."

Påstanden er altså at de elevene representanten Sortevik kaller svake elever, trekker andre elever ned. Mener representanten Sortevik å skille ut dem han selv andre steder i innstillingen kaller flittige og flinke, fra dem han her kaller svake? Spørsmålet mitt er: Ønsker representanten Sortevik en skole for de spesielle, eller ønsker han en skole som inkluderer alle? Jeg ville satt pris på om han kunne sagt noe om hva slags elevsyn og læringssyn som ligger til grunn for Fremskrittspartiets skolepolitikk.

Arne Sortevik (FrP) [14:04:18]: Fremskrittspartiet mener at inkluderingen i norsk skole har gått for langt. Vi mener det påvirker læringsresultatet. Vi mener også at det er en av faktorene som medvirker til at norsk skole i motsetning til en del andre lands skoler er hjemsøkt av uro. Det er et uroproblem i den daglige undervisningen, i klassesituasjonen, som ofte slår ut på den måten at en klasse som hadde klart seg med én lærer, ofte må ha to. Vi ønsker å gi alle elever et godt tilbud. Vi ønsker å sikre alle elever den samme ressurstilgangen i bunnen. Det har vi vært opptatt av å få frem i innstillingen og opptatt av å sikre. Men vi tar også til orde for, i likhet med det statsråden har gjort et par ganger, at vi må åpne for alternative undervisningsformer, slik at alle kan få et tilbud de er godt tjent med.

Trine Skei Grande (V) [14:05:38]: Fremskrittspartiet bruker å gi inntrykk av at det er de som tenker de nye tankene her i salen. Når det gjelder skolepolitikk, er de ganske gammeldagse. Venstre som liberalt parti snakker om å slippe skolen fri, mens et liberalistisk parti som Fremskrittsparti snakker om mer kontroll, mer tilsyn, mer testing, mer karakterer, ja mer statlig styring ned til minste detalj fra denne sal og ned til hver enkelt elev. Det skal bli enda mer stat. Og det fremste pedagogiske virkemiddelet synes å være redsel, som jeg mente vi kanskje hadde kommet ganske langt bort fra i norsk skole i dag. Så spørsmålet mitt til Sortevik er om de ikke har havnet i en veldig gammeldags tankegang når det gjelder skole, og om det kanskje er på tide å tenke noen nye tanker.

At man også fremmer et forslag om at IKT, som er et virkemiddel i pedagogisk arbeid, skal være eget fag, virker for meg å være på samme nivå som at man skulle ha innført bok som eget fag.

Arne Sortevik (FrP) [14:06:54]: Det er viktig med bøker. Vi håper også at vi kan få rimeligere skolebøker når vi fjerner monopolet.

Så til spørsmålet. Det er en beskrivelse som Fremskrittspartiet ikke kjenner seg igjen i. Jeg skal tilbake til det jeg startet med her i dag. Vi er opptatt av at det skal gis økt handlingsrom, men vi er opptatt av at det økte handlingsrommet som man viser til, og som vi støtter, også skal følges av en naturlig balanse i form av økt vekt på tilsyn og økt innhold i tilsyn. Vel er det slik at vi har hatt tilsyn en stund, men det er jo et tilsyn som for den alt vesentlige del av skolen, nemlig den offentlige, ikke er å finne på skolene, men hos skoleeier. Derimot blir de private skolene grundig ført tilsyn med på den enkelte skole.

Til slutt, om dette er gammeldags: For et par år siden var altså Lorraine Monroe her og snakket om disiplin i skolen. Hun var geniforklart, og vi syntes hun hadde gode budskap.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rolf Reikvam (SV) [14:08:21]:(komiteens leder): Vi kan ha ulik oppfatning av i hvilken grad de vedtakene vi skal gjøre i dag, er en endring av grunnopplæringen eller ikke. For min del er jeg ikke i tvil om at forslaget og flertallsføringene innebærer endring av kurs når det gjelder grunnopplæringen, og spesielt for videregående skole, slik den er blitt utviklet helt tilbake fra 1974 med lov om videregående opplæring, som i stor grad bygde på prinsippene som var utøvd på grunnlag av Steen-komiteens innstilling. Når det gjelder grunnskolen, har vi hatt ulike mønsterplaner, fra 1974, 1987 samt læreplanen i 1997. I forhold til den utviklingen som er basert på disse planene og dette lovverket, er dette en justering av kurs, det er åpenbart.

Og det skulle forresten bare mangle. Vi har en regjering der Høyre har statsråden og Høyre er det dominerende parti, så det skulle bare mangle at ikke de skulle nyttet sjansen til å justere kursen. Høyres retorikk om at dette er slutten på enhetsskolen, eller, som Søren Fredrik Voie sa, en "revolusjon", er mildt sagt tøvete. Det som kjennetegner enhetsskolen, er bl.a. et felles læreplanverk, som omfatter hele landet, med en sterk sentral styring av vårt utdanningssystem - og dette fortsetter. Læreplanen med den generelle del skal opprettholdes, time- og fagfordeling skal fortsette, men slik at skolene skal kunne omdisponere inntil 25 pst. av timetallet. Eksamen fortsetter i nesten samme grad som før - en liten justering for norskfaget, sidemålsopplæringen. Det blir innført nye tester, sentrale tester, det blir flere obligatoriske fag, elevenes valg faller bort både i grunnskole og videregående skole - altså en sterkere sentral styring av vårt utdanningssystem. Evaluerings- og vurderingsformene fortsetter. Det som bekymrer meg, er at jeg ikke kan se at noe av det som flertallet vedtar i dag, vil dra i retning av større mangfold, nye opplæringsformer eller utfordre lærerne til å prøve nye organisasjonsformer.

Lærerutdanningen skal bli bedre ved at det skal stilles krav om karakterer for å komme inn i lærerutdanningen - på denne måten skal den bli bedre. Selve lærerutdanningen skal vi ikke gjøre noe med, men det skal stilles krav om karakterer for at en skal komme inn. Man må jo ha ganske mye fantasi for å tro at det skal gjøre noe med lærerutdanningen.

La meg likevel understreke at jeg er glad for at den generelle delen av læreplanen skal føres videre. Den har et flott menneskesyn, og ikke minst tegner den et flott bilde av eleven, som engasjert, nysgjerrig og ikke minst motivert for læring.

Jeg er også enig i at vi trenger nye faglæreplaner, og jeg tror at de kan bli bra dersom en klarer å bygge dem opp etter de føringene som komiteen har prøvd å legge inn. Vi har sagt at læreplanene skal ha mål om ferdigheter, de skal ha mål om faktakunnskaper, men de skal også ha mål som viser elevenes analytiske evner, og mål som skal utvikle elevenes selvstendige refleksjon - et mer hierarkisk mål. Hvis vi klarer å bygge læreplaner etter denne strukturen, tror jeg det blir lettere også å få til individuelt tilpasset opplæring. For oss som ikke er så veldig opptatt av retoriske poenger, men som vil ha en sterk offentlig skole, er dette viktig. For mange av oss er det velferdssamfunnets grunnmur vi egentlig snakker om. Det som bekymrer oss, er at denne sentraliseringen, denne sentraliserte skolen, lett vil ende opp med å svekke den offentlige skolen i konkurranse med private skoler, og det vil være en ulykke. Det er en sving i gal retning. Jeg godtar at Høyre ikke var drivkraften bak Reform 94. De var heller ikke motoren bak lov om videregående opplæring i 1974, og jeg velger å se disse endringene, disse justeringene av kursen, som vil bli vedtatt i dag, som Høyres anledning til en liten revansj.

La meg bruke tre områder for å prøve å synliggjøre skillelinjene i utdanningspolitikken. Linjene går mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene på den ene siden, og Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet på den andre. Vi som tilhører opposisjonen, er ikke enige om alt, men i de mer grunnleggende spørsmålene har vi felles standpunkt og felles føringer. For det første: kunnskapssynet, slik det er synliggjort gjennom begrepet "basiskompetanse", som er en videreføring av det kunnskapssynet som ligger i den generelle delen av læreplanen. Det var Søgnen-utvalget, eller Kvalitetsutvalget, som introduserte begrepet "basiskompetanse". Basiskompetanse skal gjennomsyre hele utdanningsløpet fra første klasse til siste året i videregående skole. Det Regjeringen har gjort i forhold til Kvalitetsutvalget, er å trekke ut biter av det som utvalget foreslo, det som går på ferdigheter - altså det gamle tradisjonelle kunnskapssynet, som er ferdighetsbasert - en skal mestre lesing, skriving osv. Det er vi enige om. Kjære vene, alle er enige om det. Men i tillegg hadde Søgnen-utvalget lagt inn også andre krav til basiskompetanse, nemlig det som går på sosial kompetanse, og det som går på læringskompetanse. I tillegg har vi foreslått kulturkompetanse. På denne måten greier vi å tegne et bredere kunnskapssyn, og der går det et skille mellom opposisjonen og dem som utgjør flertallet.

Komiteen sier mye bra om dannelse, verdier, holdninger osv. Men når en skal konkretisere det ut i basiskompetanse, slik som Kvalitetsutvalget foreslo, faller en tilbake igjen til de tradisjonelle ferdighetene, slik som Regjeringen har foreslått.

For det andre: hvorledes fremme kvalitet? Regjeringen er klar på at konkurranse, testing, skal være viktige elementer i forbedring av kvaliteten.

Ideene er ikke nye. De er ikke norske engang. De er hentet fra England på 1980-tallet, med Thatcher-regjeringen, og praktisert i Australia og New Zealand. Så dette er gammelt. Man prøver det ut også i Norge, med sentrale tester.

Det er litt artig å minne om hva som har skjedd, spesielt med Kristelig Folkeparti, i løpet av de siste fem årene. For fem år siden behandlet vi St.meld. nr. 28 for 1998-1999, Mot rikare mål, lagt fram av Jon Lilletun, som var kirke-, utdannings- og forskningsminister den gangen, og han var medlem av en regjering som var ledet av Bondevik, altså som i dag. De hadde en helt annen tilnærming til dette med kvalitet og hvordan man skal forbedre kvaliteten. Det gikk på selvevaluering, brukermedvirkning, brukerundersøkelser, tilsyn og dialog mellom skoler og lokale, regionale og sentrale myndigheter. Alt dette er prøvd ut, og det har fungert rimelig bra. Det er prosesser som har kommet i gang rundt om på skolene. Dette burde vi stimulere til og elske fram mer, i stedet for å snu det opp-ned og si at nå er det konkurranse, nå er det testing, nå skal vi prøves og veies og måles på en helt annen måte. Dette er en utvikling i gal retning i forhold til de siste fem årene - Kristelig Folkeparti stod den gang for et helt annet syn.

For det tredje går det et skille når det gjelder videregående opplæring. Regjeringen sier klart og tydelig at vi skal ha et klarere skille mellom yrkesutdanning og studiespesialiserende utdanning. Vi skal bevege oss litt tilbake igjen, til de gamle linjegymnasene og de gamle yrkesskolene. De sier det ikke slik, men vi skal ha et klarere skille, det skriver de klart og tydelig.

La meg også si at jeg er glad for at vi har klart å slå en liten kile inn i dette systemet, gjennom at vi klarte å opprettholde noen utdanningsprogrammer som skal kunne føre fram til både yrkeskompetanse og studiekompetanse, jf. media og kommunikasjon og naturbruk.

For oss er det viktig at de to utdanningstradisjonene vi har i landet - den akademiske utdanningstradisjonen og den utdanningstradisjonen vi har fra næringslivet, en utdanningstradisjon basert på at du lærer gjennom erfaring - har smeltet sammen i en videregående skole som både har gitt yrkesutdanning, altså gitt fagbrev, og gitt studiekompetanse.

Vi har et ulikt menneskesyn og et ulikt kunnskapssyn. Dessuten skiller vi oss også i synet på hvem som skal være studieforberedt. Vi er klare på at har man fullført videregående skole, skal man i utgangspunktet være studieforeberedt, på den måten at høyere utdanning skal være åpen. Vi ønsker ikke at alle som tar fagbrev, skal begynne å studere, men vårt syn på mennesker er slik at det skal være en veg åpen. Elevene skal ha muligheten hvis de ønsker det, i stedet for at vi tvinger på dem nye teoretiske fag før universitet og høgskoler skal åpnes for dem. Og jeg er glad for at Arbeiderpartiet støtter oss i dette og er enig i det kunnskapssynet.

Jeg beklager at det ikke har vært mulig å få gjennomført det. Jeg er helt sikker på at vi ville fått en mye bedre struktur på hele vår videregående skole hvis disse vegene hadde vært åpne.

Jeg ser at tiden går. Jeg vil da ta opp de forslagene som vi har, enten alene eller sammen med andre.

Presidenten: Da har representanten Rolf Reikvam tatt opp de forslagene han har referert til.

For øvrig er det presidentens oppfatning at begrepet "tøvete" om en medrepresentants uttalelser neppe kan sies å være særlig parlamentarisk, og når representanten i tillegg sier at det var "mildt sagt", gjør det jo ikke saken noe bedre.

Det blir replikkordskifte.

Ottar Kaldhol (A) [14:18:59]: SV og Arbeidarpartiet er einige om mykje når det gjeld å få betre kvalitet i skulen, men under handsaminga av endring i opplæringslova og klassedelingstalet skilde vi lag, nettopp når det gjaldt tilslutning til forslag om oppheving av klassedelingstalet. SV støtta dette forslaget under føresetnad av at det ikkje vart brukt til sparetiltak for skulen. Arbeidarpartiet gjekk imot forslaget, fordi vi frykta at det ville verte brukt til sparetiltak.

Denne veka fikk vi vete at 150 skular er sette under tilsyn fordi dei har for store undervisningsgrupper. Meiner representanten Reikvam at dei føresetnadene partiet la til grunn, at oppheving av klassedelingstalet ikkje skal verte brukt til sparetiltak, framleis er til stades?

Rolf Reikvam (SV) [14:20:10]: La meg først si at det gamle klassedelingstallet hadde to funksjoner. Det ene var at det var et pedagogisk virkemiddel, en pedagogisk måte å organisere det på. Og vi ønsket større lokal frihet. Vi ønsket at skolene skulle få hånd om det rent organisatoriske, det pedagogiske, gruppestørrelse og det å kunne stå fritt til å sette sammen grupper. Det var vårt utgangspunkt.

Så visste vi at det også lå en ressurssikringsgaranti i dette systemet. Og den sikret vi ved å legge inn dette forslaget som vi fikk vedtatt sammen med regjeringspartiene for om lag ett år siden. Det var i hvert fall det som var målet vårt. Ting tyder nå på at en del kommuner har brukt dette til å redusere ressurstilførselen, i hvert fall ut fra det som jeg har lest i avisene. Det er galt. Det er i strid med Stortingets vedtak. Så jeg forventer at kommunene, i den grad de har gjort noe galt, er lojale i forhold til politiske vedtak i Stortinget. Hvis vi ikke kan forvente det, er vi jo egentlig i en håpløs situasjon her i landet.

Jan Olav Olsen (H) [14:21:29]: Det var en sterkt engasjert komiteleder, og det er bra, men det var også en sterkt bekymret komiteleder. Han var bekymret over sentraliseringen av skolen, og da kan jeg berolige ham: Dette er ingen sentralisering av skolen. Og for å bruke hans egne ord, det er vel kun mangel på fantasi som gjør at en ikke kan se at dette er en styrking av lokalfriheten.

Jeg er også overrasket over at representanten Reikvam synes at det at skolen nå kan disponere 25 pst. av timene, at de får frihet i forhold til å organisere seg, at "Broen" fjernes, og at metodefrihet for lærere blir innført, er bagateller. Sannheten er jo at det er SV som står for den sentralstyrte skolen, gjennom at de vil beholde "Broen", at de vil innføre makstall for basisgrupper, og dette utall av forslag om nasjonale minstestandarder som er kommet de siste årene. Ser ikke representanten Reikvam at de tre tingene jeg nevnte, er sentrale og grunnleggende forutsetninger nettopp for å få lokal handlefrihet i skolen?

Rolf Reikvam (SV) [14:22:47]: La meg først få lov til å si at det at skolene kan disponere 25 pst. av timetallet, er et bra forslag. Vi prøvde oss i valgkampen med 100 pst., og det falt ikke i særlig god jord. Det husker sikkert flere her. Men vi var likevel dristige og prøvde oss med 100 pst., så 25 pst. er et steg på veien.

For oss var dette et pedagogisk virkemiddel, altså noe skolene skal stå fritt til ut fra pedagogiske vurderinger. Men flertallet i Stortinget gjør dette til en kommunal sak - at kommunene skal kunne vedta bindende forpliktelser overfor skolene - og da er det ikke lenger noe pedagogisk virkemiddel. Men hva er da hensikten? Jeg føler at vi ikke følger opp det vi egentlig burde følge opp.

Så til "Broen". Vi ønsker å opprettholde "Broen", men vi vil justere den. Og vi vil gjerne ha med oss veiledning og føringer på metoder - helt klart. For det er en sammenheng mellom kunnskapssyn og metoder, og det ville vi ha synliggjort gjennom "Broen".

Når det gjelder makstall for basisgrupper (presidenten klubber), mener vi rett og slett at en lærer ikke skal ha ansvar for mer enn 12-15 elever.

Arne Sortevik (FrP) [14:24:11]: Fremskrittspartiet er glad for at flertallet ikke går SVs skolevei. Det er en skolevei som etter vårt syn går i helt feil retning. Noe av det vi fort ville finne på den veien, var en skole uten eksamen. Hvorfor mener SV at det ikke har en egenverdi å måle elevenes prestasjoner under press? Er det ikke en viktig ferdighet at man faktisk kan prestere under press, mestre og bruke kunnskaper og ferdigheter under press? Det er faktisk ganske likt den virkelighet man møter utenfor skolerommet. Der mener Fremskrittspartiet at mappen ikke er god nok. Vi kan bruke dagens debatt som eksempel. Det ville vel kanskje ikke bli det samme, gi det samme inntrykket, om vi la fra oss mappene våre her, istedenfor å ta debatten.

Så er det også slik at SV ikke vil ha mer matematikk og ikke vil ha obligatorisk annet fremmedspråk. Jeg håper representanten Reikvam kort kan redegjøre for hvorfor.

Rolf Reikvam (SV) [14:25:30]: Jeg håper at regjeringspartiene, som for tiden er Fremskrittspartiets kamerater i utdanningspolitikken, registrerer at en av hensiktene med eksamen er å prøve elever under press. Hvis det er det som er hensikten, kan jeg ikke fatte og begripe at noen kan gå inn for det - hvis det er det som er målet med eksamen, å prøve elever under press. Jeg trodde jo at skolene hadde som oppgave å drive med læring, drive 13 år med læring og motivere for læring. Og så sier vi at det som er målet, er å presse dem til en eksamen når de er ferdig med 13 år - eller med 10 år, eller hva det måtte være. Det er ganske utrolig, så jeg håper derfor at regjeringspartiene registrerer hvem de har kommet sammen med.

Mappeevaluering er nødvendig. Det er absolutt nødvendig hvis vi skal få til tilpasset opplæring. Bare gjennom nye evalueringsformer, bare gjennom en evalueringsform der læreren blir forpliktet til å ta utgangspunkt i enkelteleven, kan vi klare å få til basisopplæring. Det foreligger ikke ett forslag i forhold til tilpasset opplæring utover det forslaget som vi har lagt inn, når det gjelder evaluering, og vi kan rett og slett ikke få til tilpasset opplæring, som er målet, hvis vi ikke vil endre evalueringsformene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:26:56]: Senterpartiet støtter mange av de forslagene som er i stortingsmeldingen. Jeg nevner bl.a. utvidelse av timetallet i grunnskolen, slik Regjeringen legger opp til, økt fokusering på grunnleggende kunnskaper, satsing på kompetanseheving for lærere, daglig fysisk aktivitet - som vi forresten foreslo i et Dokument nr. 8-forslag i Stortinget for om lag et år siden - og en styrket rådgivningstjeneste på ungdomstrinnet og i videregående skole, med delt rådgivningstjeneste i videregående skole, også dette i tråd med et annet forslag Senterpartiet fremmet for om lag et år siden.

Vi støtter videre det som står i meldingen om at den generelle læreplanen videreføres, og at "Broen", overgangen mellom den generelle læreplanen og fagplanene, erstattes av en forbedret utgave av Regjeringens forslag til "skoleplakat" som vi gir navnet "Læringsplakaten".

Vi støtter videre tiltakene for å bedre overgangen til videregående opplæring. Innføring av programfag vil kunne bidra til bedre tilpasset opplæring på ungdomstrinnet og gi mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning. Dette mener jeg også vil bidra til at færre vil foreta omvalg i videregående skole. Videre støtter vi at inntil 25 pst. av timetallet kan disponeres lokalt, først og fremst som et redskap i tilpasset opplæring, og at disponeringen skjer i et samarbeid mellom skolen, dvs. kontaktlærer, elev og hjemmet.

Hva er så Senterpartiet uenig med regjeringspartiene om? Den som leser innstillingen, vil se at synet på kunnskap er forskjellig. Senterpartiet ser kunnskap som noe mer enn behersking av instrumentelle ferdigheter. Vi foreslår derfor innføring av en basiskompetanse, som foruten ferdighetene Regjeringen legger opp til, har læringsstrategi og motivasjon, sosial og kulturell kompetanse som fundamenter, og som det er avgjørende at elevene tilegner seg gjennom skoleløpet. Disse elementene skal gjennomsyre alle fag.

Så er vi uenig i Regjerings forslag til nasjonale prøver. Senterpartiet mener disse først og fremst skal være læringsstøttende og nyttes lokalt. Samtidig er det viktig å ha en nasjonal oversikt over elevenes læringsutbytte. Senterpartiet mener derfor at et system som tester et utvalg av elever, vil kunne ivareta begge disse hensynene, og fremmer derfor et forslag i tråd med dette.

Senterpartiet går imot Regjeringens forslag til svekkelse av foreldremedvirkning, og er med i en flertallsmerknad der en sikrer foreldreråd, samarbeidsutvalg og skoleutvalg.

Senterpartiet går imot kravet til innføring av obligatorisk annet fremmedspråk i ungdomsskolen. Vi går imot kravet til skjerpet studiekompetanse. Obligatorisk matematikk i Vg2 er et blindspor. Med den satsing på matematikk en legger opp til i grunnskolen, mener vi at ett år med matematikk i videregående er mer enn tilstrekkelig. Skjerpet krav til studiekompetanse vil i tillegg gjøre det mye tøffere for elever i yrkesfaglige studieretninger som ønsker studiekompetanse i stedet for fagbrev, å gjennomføre dette.

Senterpartiet holder fast ved at elevene skal organiseres i basisgrupper, med 12-15 elever, med en kontaktlærer, og fremmer forslag om dette. Jeg er overrasket over at regjeringspartiene ikke legger opp til dette, på bakgrunn av tydelige merknader da klassedelingstallet ble opphevet. Referansen til begrepet "basisgruppe", er Kvalitetsutvalgets bruk av begrepet, som var definert både i innhold og i størrelse.

Striden om sidemålseksamen har vist at kampen for våre to likestilte målformer i Norge faktisk må kjempes videre. Målkampen er en kulturkamp. Den handler om å se den norske tospråksituasjonen som en kulturell og språklig ressurs og om å definere Norge som et tospråklig land. Unge Høyre og Oslo Høyre har gjort kampen mot sidemålet til sin kulturkamp. Hvor er det blitt av det kulturkonservative Høyre?

Senterpartiet fremmer to forslag som er svært viktige for å gi sidemålet den plass det har i vår kultur. Nynorsk og bokmål skal være to sidestilte språk. Det forutsetter at kunnskapen om målformene er allmenn. Denne forutsetning er ikke til stede i Regjeringens omtale og forslag når det gjelder sidemålet, ei heller i merknadene fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, som de fikk i stand på overtid.

Professor Willy Dahl sier i Bergens Tidende i dag at sidemålsforliket som disse, regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, har kommet fram til, er et fatalt misgrep.

Jeg tar opp det forslag om står i innstillingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eva M. Nielsen (A) [14:32:12]: Representanten Skjælaaen sa for et øyeblikk siden at synet på kunnskap er forskjellig. Skjælaaen sa videre at "matematikk i Vg2 er et blindspor". Det er slik at flere undersøkelser viser at det er nødvendig å styrke elevenes kompetanse og ferdigheter både innen språkfag og innen realfag. Dette har Kvalitetsutvalget foreslått, og det har Arbeiderpartiet støttet. Senterpartiet støtter ikke disse forslagene. Derfor vil jeg spørre: Betyr det at Senterpartiet ikke ser behov for å styrke undervisninga innenfor språkfagene og realfagene? Hvilke tiltak ser representanten Skjælaaen for seg kan settes i verk for at læringsutbyttet skal øke? Om det nå er ulikt syn på kunnskap, må vi iallfall kunne enes om at det er behov for å styrke språkopplæringen og realfagene i den videregående skole.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:33:25]: Stortingsmeldingen og innstillingen legger opp til en styrking av matematikkopplæringen i grunnskolen. Det mener vi faktisk er tilstrekkelig. Når det har gått noen år, håper jeg faktisk at vi vil se at elevene behersker matematikk bedre enn det de gjør i dag når de går ut av den tiårige grunnskolen. Fagmiljøene sier jo også at dette med å styrke matematikk for alle, ved å innføre det ett år til på videregående, tjener ikke til noe. En trenger ikke matematikk for å kunne studere mange andre fag. Men jeg er helt enig i at vi skal styrke matematikkundervisningen i grunnskolen. Og det er greit at vi har det ett år på videregående, men så ser folk faktisk framover, og ser om de trenger matematikk. Jeg tror at den satsingen som en ser i grunnskolen, kanskje vil føre til at flere velger realfag på videregående, og også velger å studere matematikk.

Raymond Robertsen (H) [14:34:48]: Jeg registrerer at representanten Skjælaaen sier at det er Unge Høyre og Oslo Høyre som har tatt opp kampen mot sidemålet. Jeg vil bare få legge til at også Finnmark Høyre er med på den kampen, sammen med Finnmark Senterparti.

Så til et spørsmål som Skjælaaen ikke svarte på, nemlig: Hva mener han om det andre obligatoriske fremmedspråket i ungdomskolen? Jeg registrerer at representanten omtaler kunnskap som instrumentelle ferdigheter. For det første synes iallfall ikke Høyre at språk er en instrumentell ferdighet. Språk er en grunnleggende ferdighet som det er veldig viktig å beherske. Nå vet vi at Senterpartiet har et spesielt syn på Norge i verden. Man er imot at Norge deltar mange steder i verden, man er imot at grensene skal bygges ned, man er imot at Norge skal være med i EU, og da blir mitt spørsmål: Henger dette sammen med at man ikke bør lære mer fremmedspråk i Norge, fordi Norge ikke har en plass i verden?

Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:35:57]: Som senterpartist kan jeg jo si at jeg har i hvert fall lært seks eller sju språk, så det hører ikke med blant Senterpartiets folk at man ikke skal lære fremmedspråk. Jeg skal si til representanten senere hvilke språk det er.

Vi ønsker at andre fremmedspråk på ungdomstrinnet skal være frivillig, rett og slett fordi vi registrerer at veldig mange elever ikke engang greier å beherske engelsk på en tilstrekkelig måte. Og vi mener faktisk at det er viktig å satse på engelsk. Ellers vil jeg oppfordre folk som har kapasitet, til å velge et annet fremmedspråk på ungdomskolen, men vi ønsker rett og slett at det skal være et fag de kan velge å ta, og ikke noe de blir pålagt. Jeg synes det er bedre at de behersker ett fremmedspråk enn at de ikke behersker noen i det hele tatt, i stedet for å tvinges til å lære flere fremmedspråk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Trine Skei Grande (V) [14:37:19]: Dette er først og fremst en læringsreform. Vi har hatt mange reformer opp gjennom tidene i skolen. Kanskje høres ikke "reform" så godt ut i mange læreres ører, så vi skulle kanskje heller si at dette er en tiltaksplan å leve for og en tidsplan å leve med i forhold til hvordan mange av de andre reformene har vært gjennomført. Dette er først og fremst en reform der man har tillit til pedagogen. Det viser endringene, de 25 pst., "Broen" og læreplaner som skal bygges opp på en annerledes måte, der det er mulig å være lærer og føle at man strekker til, og også føler at man har et handlingsrom.

Det vi i Venstre syns er vakrest i meldingen, er selvfølgelig at man også tallfester etter- og videreutdanningen til lærerne og satser på det som er den viktigste faktoren for å lykkes i skolen, nemlig den gode lærer. Og skal de gode lærerne føle at de får gjort jobben sin, må vi her i salen ha tillit til at de prøver å gjøre alt de kan for å gjøre jobben sin, at det er trygghet for det, og at det er handlefrihet. For i dag opplever jeg at mange av de gode pedagogiske historiene vi får når vi reiser rundt på skolene, ofte er om lærere som har tort å være litt utradisjonelle, som har tort å bryte rammene litt, og tort å tenke på nye måter. Da må vi gi lærerne trygghet, tillit og handlefrihet til å tørre å tenke de utradisjonelle tankene. Problemet er da at SV, f.eks., ikke ser at de tankene ikke nødvendigvis må tenkes her for at de skal kunne tørre å bli tenkt. Det er ikke slik at vi her i denne sal må gjøre det, men vi må ha tillit til at andre kan gjøre det.

Jeg har ikke hørt noen nevne skolebibliotekene, som vi har nevnt i merknadene våre. Når det gjelder skolebibliotek, er det viktig å tenke nytt i forhold til arbeidsmåter, tenke nye pedagogiske arbeidsmåter. I den forbindelse skjer det mye spennende rundt i skolene som vi her på Stortinget bør støtte opp under.

Så må jeg kommentere de nasjonale prøvene. Vi i Venstre har som mål at vi i framtida skal få fjernet eksamen, og da er det å få nasjonale prøver som fungerer godt og riktig, veldig viktig. Det gjør de ikke helt, slik de fungerer i dag, men vi er på vei. Men hvis vi skal klare å lykkes med nasjonale prøver, må vi være mer åpne for andre pedagogiske arbeidsmåter og andre studieteknikker hos elevene. Det må være mulig også å evaluere elever som har lært ulike studieteknikker for å tilegne seg lærdom. Man må ha tema man kjenner seg igjen i. Vi har hatt det morsomt når jeg har besøkt mange Oslo-skoler med innvandrerelever og snakket om temaet selvbetjeningshytter - det er kanskje ikke det de kjenner best til i sin hverdag. Det må være prøver som er utformet på en måte som gjør at alle føler at de har noe å strekke seg etter, slik at de ikke føler at dette er noe de ikke klarer.

Jeg syns det er flott at statsråden har vært modig og åpnet for filosofi i skolen, og jeg syns det er bra at vi nå har fått bred enighet knyttet til nynorsken, sjøl om jeg ikke er helt sikker på hvordan gjennomføringen blir. Jeg håper statsråden kan komme tilbake hvis vi ser at gjennomføringen ikke blir bra nok.

Det som er mest fantastisk med meldingen, i tillegg til lærersatsingen, er at vi får en mulighet til å se hele skoleløpet under ett, får mulighet til å ta fag opp og ned, fra videregående skole og ned i grunnskolen.

Venstres visjon er at det kanskje ikke er så viktig hvor mange år skoleløpet varer, men at vi får muligheter til å utvikle evnene våre og lære det vi skal lære i løpet av skolegangen, og at vi kan være mer fleksible med hensyn til både skolestart og skoleavslutning. Alle bør få opplevelsen av å være både den dumme og den glupe i klassen. Det er sunt for alle. Men det gamle klassesystemet var slik at man enten var glup, eller dum, i ti år. Følelsen av å mestre, og følelsen av å fikse ting, bør alle få i løpet av skolegangen sin.

Så til slutt en liten kommentar til Reikvam og ulikt menneskesyn, som jeg kanskje føler er meget tillaget - men la oss nå si, da, at det er ulikt menneskesyn.

Reform 94 førte også til et stort frafall, et system som laget tapere fordi folk ikke fikset den store mengden med teoretiske fag når man hadde praktiske evner. Og da er spørsmålet: Skal vi da fortsette med det systemet? Eller skal vi prøve å lage et system der ikke nødvendigvis alle skal bli akademikere, men der menneskene først og fremst får muligheten til å bruke sine evner, sine muligheter, og skape en framtid på bakgrunn av de evner, ønsker og muligheter man har med sine forutsetninger?

Presidenten: Det blir replikkordskifte. - Rune J. Skjælaaen.

Et spørsmål: Tok Skjælaaen opp forslaget?

Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:42:46]: Ja, det gjorde jeg faktisk. Men da satt presidenten og snakket med sekretæren.

Presidenten: Beklager! Men det får vi rette opp nå:

Representanten Rune J. Skjælaaen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:42:55]: Det var snakk om matematikk ett år til her i sted, og jeg ble utfordret på det.

Regjeringen foreslår et skjerpet krav til studiekompetanse, bl.a. med obligatorisk matematikk i Vg2. Så kravene til å komme inn på høyskole og universitet heves. Mener representanten Skei Grande at mer matematikk i videregående skole vil bidra til at vernepleiestudentene, språkstudentene, teologistudentene, sosionomstudentene er bedre studieforberedt? Jeg savner rett og slett en begrunnelse, en annen enn at matematikk er bra - en begrunnelse for at man er mer studieforberedt til alle studier ved å skulle ha mer matematikk på videregående skole.

Trine Skei Grande (V) [14:44:06]: Det er noen fag som er slik at de er ganske grunnleggende for at man skal komme videre. Og av og til kommer man ikke på hvor grunnleggende de er for å komme videre. Jeg kan koste på meg å bruke meg sjøl som eksempel her - for jeg har hatt er kjært og nært forhold til matematikk i alle mine skoleår. Men jeg skulle jo ikke holde på med matematikk, så jeg sluttet med det i 1. klasse på gymnaset, tok lettest mulig avhopping og havnet da, som det politisk interesserte mennesket jeg er, på sosialøkonomi, som innbefatter litt matematikk - noe som betød at jeg fikk et kjempeløp for å klare å nå igjen all den matematikken jeg hadde hoppet av.

Matematikk er blant de ferdighetene som ligger i bunnen, og som griper inn i mange flere fag enn hva man egentlig tenker over når man sitter og tar valgene i videregående skole. Jeg er opptatt av at de valgene man gjør i videregående skole, skal innebære minst mulige begrensninger for det en skal gjøre videre i livet, men at en skal ha mulighet til å bygge på de ferdighetene og evnene man har.

Lena Jensen (SV) [14:45:24]: Jeg vil starte med å imøtegå Skei Grandes påstand om og kritikk av SV.

For det første er SV opptatt av frafallsproblematikken i den videregående skole. De løsninger som Skei Grande kommer med, gir ikke løsning på denne problematikken - de gir heller flere problemer. For det andre er det slik at før Reform 94 ble innført, var frafallsproblemet i den videregående opplæring mye større. Flere falt fra. Men vi tar dette problemet på alvor.

Så til mitt spørsmål til Skei Grande. Hun sier at hun er opptatt av skolebibliotek. SV er veldig opptatt av skolebibliotek. Vi vet at undersøkelser viser at mange skoleelever har liten tilgang til skolebibliotek, og at kvaliteten på tilbudet mange steder er veldig lav. Man er nødt til å få en økt satsing på skolebibliotek, sier Skei Grande, men på hvilken måte ønsker hun å gjøre dette? Vil vi få se det i de årlige budsjettene framover?

Trine Skei Grande (V) [14:46:29]: Problemet med Reform 94 - som er bøtt på - var først og fremst omvalgsfrekvensen hos elevene. Min imøtegåelse gjaldt representanten Reikvams påstand om at dette var basert på ulike menneskesyn, på hvorvidt man vektla at de akademiske ferdighetene skulle telle i absolutt alle valgene.

Så til skolebibliotek. Jeg kan gjerne fortelle representanten Lena Jensen hvordan man satser på skolebibliotek. Det gjør man f.eks. på den måten man gjorde det da jeg var skolebyråd i Oslo. En rekke skoler laget egne prosjekter, og man satset på de skolene som ønsket å bruke skolebiblioteket som et sentrum - en kjerne - i skolen. Det er ikke noen vits i å satse flatt på alle skolebibliotek, uansett hvilken måte man ønsker å jobbe på. Skolebibliotek er veldig forskjellige. Hvis man reiser rundt fra osloskole til osloskole, ser man at skolebibliotekene er bygd opp utrolig forskjellig, fordi lærerne bruker dem forskjellig. De har ulike roller i den pedagogiske arbeidsmåten, og de har også ulike roller i forhold til bruken blant elevene. Der må det tilpasses arbeidsmåten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Eva M. Nielsen (A) [14:47:56]: Vi har i dette landet de beste forutsetninger for å skape verdens beste skole. Vi har skoler som er tilgjengelige for alle. Vi har høyere deltakelse på videregående nivå enn de fleste land vi sammenligner oss med. Vi har dessuten en høyt utdannet befolkning.

Vi har i dag flere kunnskaper enn noensinne om elevenes læringsutbytte. Stort sett er det bred enighet om at den offentlige fellesskolen er god, samtidig som vi er enige om at den kan gjøres bedre. Vi kan gjøre mer for å øke elevenes læringsutbytte.

"Kultur for læring" er Regjeringas svar på de utfordringene som skolen står overfor - og heldigvis har komiteen vist at det er bred enighet om mange av de foreslåtte tiltakene. En samlet komite støtter at skolen i større grad skal kunne disponere deler av undervisningstida fritt. En samlet komite mener at det bør satses på kompetanseheving blant lærerne. En samlet komite vil at ungdomsskoleelever skal gis mulighet til å ta fag i den videregående skole, og komiteen ser behovet for en styrket rådgivningstjeneste. Videre ønsker komiteen en forenkling av tilbudsstrukturen i den videregående skole, og det er bra.

Men det går et skille i komiteen - et skille som knytter seg til selve ferdighetsbegrepet. Arbeiderpartiet mener at et vidt kunnskapssyn kun kan ivaretas gjennom et bredt kompetansebegrep, dvs. et begrep som evner å romme det mangfold av kunnskaper, holdninger og ferdigheter som elevene skal tilegne seg i grunnopplæringa. Å framheve en slik helhetlig kompetanse er viktig.

Det er en selvfølge at skolen skal lære elevene å lese, skrive og regne - beherske tall og bokstaver - og bruke de digitale verktøyene. Kompetanse innenfor disse områdene er grunnleggende for videre læring. Derfor mener Arbeiderpartiet at det er viktig å forsterke og tilpasse denne opplæringa, slik at alle elever opplever å mestre disse ferdighetene. Men Arbeiderpartiet er engstelig for at det å bryte ned kompetansebegrepet til bare disse fem ferdighetene kan føre til en teoretisering av skolen. Slik Regjeringa definerer ferdighetsbegrepet, ser en nærmest bort fra at mye av elevenes læring skjer gjennom en praktisk og sosial tilnærming til lærestoffet.

Arbeiderpartiet tror at mye læring skjer i samarbeid og i samhandling med andre - i skolen, i lek og i samfunnet for øvrig. Vi tror dessuten at det å ha en god læringsstrategi er helt sentralt for elevenes læringsutbytte. På bakgrunn av dette mener Arbeiderpartiet at Kvalitetsutvalgets forslag om en basiskompetanse, hvor sosial kompetanse og læringskompetanse inngår som sentrale kompetansemål, var en riktig vei å gå for norsk skole - og burde vært fulgt opp av Regjeringa.

Arbeiderpartiet mener dessuten at kulturell kompetanse - evnen til å orientere seg i et komplekst samfunn, evnen til å forstå andre kulturer og bli trygg på egen identitet - vil bli stadig viktigere.

Med forslaget fra Regjeringa - som fikk flertall i komiteen - er Arbeiderpartiet bekymret for at vi får en skole som i økende grad er opptatt av de rent instrumentelle og målbare verdiene. Det synes vi er en trist utvikling. Vi ønsker at de retningslinjene og de prinsippene som er fastlagt i den generelle læreplanen - og nå også i "Skoleplakaten" - skal legge føringer for undervisningen. Da nytter det ikke med et ferdighetsbegrep som går på at man kun er opptatt av hvor flink Per er til å lese, eller hvor flink Lisa er til å regne.

Arbeiderpartiets visjon er at skolen skal ta hånd om all læring - fra barndom til ungdom - og at de myke verdiene, som sosial og kulturell kompetanse, skal være en del av den basiskompetansen våre barn tar med seg fra skolehverdagen og inn i voksenlivet.

Statsråd Kristin Clemet [14:52:58]: Meldingen Kultur for læring er de siste månedene blitt presentert for tusenvis av skoleinteresserte mennesker i Norge, og den er gjennomgående blitt svært godt mottatt. Jeg er derfor glad for at meldingen nå også får Stortingets tilslutning, og at den på alle vesentlige punkter får meget bred støtte. Jeg registrerer dessuten at det vanskelig kan spores noen samlet og konsistent alternativ skolepolitikk fra opposisjonens side. Jeg vil takke saksordføreren og komiteen for det omfattende og krevende arbeidet som er gjort.

Min ambisjon er at Kultur for læring skal representere et tidsskille i norsk skole. Grunnlaget er nå lagt for en skolereform som vil prege hverdagen i norsk skole i mange år fremover. Den vil få full virkning for de elevene som begynner i 2006. Spørsmålet er: Hva gir vi disse elevene?

Vi gir dem et godt utgangspunkt. Vi har et av verdens beste utdanningssystemer. Alle har tilgang til utdanning. Vi har et høyt utdanningsnivå, og vi bruker mye ressurser på skole. Men samtidig har vi noen problemer som vi ikke lenger skal feie under teppet, og vi har noen fremtidsutfordringer som vi må ruste oss for å møte. Derfor varsler meldingen et kursskifte i skolepolitikken på flere områder.

Vi ønsker å legge større vekt på at alle elever skal få mulighet til å tilegne seg de grunnleggende ferdigheter som skal til for å dannes som menneske, utdanne seg videre og leve et godt liv og arbeidsliv. Vi betrakter ikke kunnskap som gammeldags, men som en kilde til selvhjulpenhet og livsutfoldelse.

Jeg er glad for at Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om bl.a. grunnleggende ferdigheter, lese- og skriveopplæring fra første trinn, annet fremmedspråk, mer matematikk, krav til studiekompetanse og opptakskrav til lærerutdanningen.

Vi ønsker å møte elevene med større respekt. Derfor vil vi sette mangfold foran enhet og likeverd foran likhet. Idealet om tilpasset opplæring kan bare virkeliggjøres dersom vi erkjenner at elevene er forskjellige og må møtes forskjellig.

Det er gledelig at Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om å beholde retten til spesialundervisning, om en nasjonal satsing på tilpasset opplæring, om større frihet for elevene til å fordype seg og velge de utdanningsveier og det tempo som passer dem, om at skolene skal få frihet til å disponere mer av timetallet lokalt, og om å gi lærerne metodefrihet.

Lokal handlefrihet er et honnørord som alle bruker. Med denne meldingen sluttfører Regjeringen et omfattende arbeid i denne stortingsperioden for å gi innhold til disse ordene og virkelig gi kommuner, skoler og lærere større handlefrihet i og for skolen. Det er et viktig systemskifte, som skal mobilisere til ansvar og forløse all den kompetansen og det engasjementet som vi vet finnes i Skole-Norge, til beste for elevene.

Vi ønsker et skolesystem som legger større vekt på innhold, utvikling, kvalitet og kultur enn på å telle regler, kroner og timer. Vi klargjør skolens samfunnsmandat, slik at både skolen selv og vi andre vet hva vi kan forvente, og vi skaper et rammeverk rundt skolen som bidrar til utvikling. Det nye Utdanningsdirektoratet etableres i disse dager, og ved skolestart lanseres det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som Stortinget behandlet for to år siden, til hjelp for alle som arbeider for en bedre skole. Læringsplakaten etablerer et rammeverk for kvalitet som alle læresteder må forholde seg til.

Stortinget fatter i dag vedtak om reformen. Men det er ikke Stortinget som bestemmer om reformen skal bli en realitet. Det er det menneskene i skolen som gjør. I denne meldingen tar vi konsekvensen av at lærerne og skolelederne er skolens viktigste ressurs, og at de må ha kompetanse, være motivert, og at bare de selv kan skape en god kultur for læring. Vi bidrar bl.a. gjennom å foreslå et historisk kompetanseløft for skolen. Vi får en bedre lærerutdanning, skjerpede opptakskrav til lærerutdanningen, videreutdanning for lærere som mangler fordypning, reformrelatert kompetanseutvikling og et eget skolelederprogram.

Jeg har merket meg at komiteen ønsker en fremdriftsplan for Kompetanseutviklingsprogrammet. Det skal vi bidra med så langt det lar seg gjøre, men jeg vil understreke behovet for en fleksibel prosess der både skoleeierne og lærerorganisasjonene må få spille en vesentlig rolle.

Uansett hvilke regjeringer vi har hatt de siste 10-20 årene, er det nok riktig å si at Norge har satset enormt på utdanning. Det er det bred enighet om, og særlig hvis vi ser det i et internasjonalt perspektiv. Det som nå skjer, både i høyere utdanning og i skolen, er at vi ikke bare satser på kvantitet, men også på kvalitet. Jeg er enig med alle dem som sier at det vil kunne gi oss en av verdens beste skoler - jeg kaller det "kanskje den aller beste".

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Vidar Bjørnstad (A) [14:57:44]: Statsråd Clemet har nå samlet fakta og kunnskap for å få en virkelighetsforståelse av situasjonen i skolen. Jeg synes at innledningen til stortingsmeldingen på en nøktern måte gir en god beskrivelse av, og faktisk er en god attest til, norsk skole, men det er en del svakheter som må rettes opp.

Mitt første ønske er at hun gir noe av faktagrunnlaget til representanten Voie, for hans beskrivelse av situasjonen synes jeg var litt uvirkelig - jeg sa ikke tøvete, men uvirkelig.

Jeg synes også at Høyres parlamentariske leder, Oddvard Nilsen, burde få noe av faktagrunnlaget. Han har i artikler sagt at vi nå må starte på "ruinene av enhetsskoleprosjektet", og så har han sagt at det er ingen i Arbeiderpartiet som tør å forsvare Reform 94. Men det er ikke nødvendig, for statsråd Clemet viderefører alle prinsippene i Reform 94 med den stortingsmeldingen vi behandler nå.

Jeg er bare ute etter at vi må få en felles virkelighetsforståelse, og den synes jeg ikke alltid er like godt på plass fra Høyres side.

Statsråd Kristin Clemet [14:59:05]: I Høyre foreligger det ingen sentrale vedtak om hva slags ord eller retorikk man skal bruke. Enhver får snakke med sitt språk. Det er høyt under taket i Høyre.

Det nye som har skjedd i løpet av de siste årene siden denne regjeringen kom, er at en del av det Høyre påstod var tilfellet i norsk skole før siste stortingsvalg, bl.a. at nesten en femtedel av elevene gikk ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, nå er så grundig dokumentert at det er ingen som motstrider at det er sant. Det er ingen som er uenig i at det er sant. Det har også ført til at et samlet storting her nå faktisk slutter seg til at vi skal satse mer på grunnleggende ferdigheter, fordi det er en forutsetning for videre utdanning, for arbeid og for livskvalitet. Så mye av det som var debatten, og som Arbeiderpartiet, SV og andre hevdet ikke var tilfellet før 2001, er nå alle enige om er tilfellet. Det har kunnskapsgrunnlaget bidratt til.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Arne Sortevik (FrP) [15:00:10]: To ting: Fremskrittspartiet er enig i at et årsfestet timetall er knyttet til elevrett, og vi er enig i at 25 pst. skal kunne brukes innenfor lokal handlingsfrihet. Men hvorfor vil ikke Regjeringen gi skoleledelsen styringen over de 25 pst. og bringe inn skoleeier? Vi oppfatter det slik at det er skoleledelsen, som har den mer daglige kontakt med elevene enn det som skoleeier har, som har kunnskapen. Etter vårt syn bør de ha den styringsretten.

Det andre: I sin pressemelding om denne stortingsmeldingen peker departementet selv på at selve forutsetningen for å realisere hovedmålene er et betydelig kompetanseløft for lærere og skoleledere. Likevel er det altså en helt uforpliktende oppsummering når kronesatsingen henvises til i de årlige budsjettene.

Mener statsråden virkelig at en satsing med så lite forpliktelser blir tatt på alvor av lærere og skoleledere?

Statsråd Kristin Clemet [15:01:23]: Det er helt klart at når vi ønsker større fleksibilitet når det gjelder fag og timefordeling, de 25 pst., er formålet tilpasset opplæring for den enkelte elev. Det eneste fornuftige er da selvfølgelig at dette avgjøres av lærere og den lokale skole i samråd med den enkelte elev og eventuelt foreldre.

Men grunnen til at vi bringer inn skoleeier, er todelt. Det ene er at skoleeier har det juridiske ansvaret for skolen og for at elevene skal få tilpasset opplæring, slik det står i loven. Dersom en skole ikke gjør jobben sin, har skoleeieren plikt til å gripe inn. Jeg vil heller ikke utelukke at det kan finnes tilfeller der det avdekkes at en hel kommune har en type utfordringer som gjør at en andel av de 25 pst. f.eks. burde gå til forsterket leseopplæring i kommunen. Derfor skal jeg medgi at dette kan se litt uklart ut, men derfor er det viktig å presisere at formålet er tilpasset opplæring. Da ville det være meningsløst dersom kommunen skulle disponere alle 25 pst. Det var det ene.

Når det gjelder kompetanseløftet: Jeg har ikke inntrykk av at det har blitt dårlig mottatt. Det har tvert om blitt veldig godt mottatt. Men vi mener at vi må ha en viss fleksibilitet i den detaljerte planleggingen, og at vi er nødt til å gjøre det i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og lærerorganisasjonene selv.

Rolf Reikvam (SV) [15:02:50]: Vi registrerer iallfall at statsråden og Høyres utdanningspolitiske talsmann har ulik retorikk når det gjelder skole og hvorledes den norske skole ser ut.

Jeg har lyst til å følge opp noe av det som representanten Sortevik var inne på, det som går på kompetanseløft. Vi har hørt ganske mye om det. Det skal settes inn mye penger. Vi har prøvd i en del spørsmål til departementet, i løpet av den prosessen som komiteen har vært igjennom, å få vite hvorledes de tenker seg at dette skal gjøres. Vi synes det er veldig bra - og jeg understreker at det er veldig bra - at de satser ressurser på dette kompetanseløftet. Men vi har prøvd å spørre om hvorledes dette skal gjennomføres, hvilken tidshorisont departementet ser for seg. Er det i løpet av ett år, eller er det i løpet av to, tre eller fire år de skal bruke 2-3 milliarder kr? Hvorledes skal det satses? Jeg er enig med statsråden i at dette må skje i samarbeid med de berørte partene. Det er klart at dette primært må være nede på kommunenivå. Det er den enkelte kommune som kan definere hva slags behov man har.

Men først og fremst: Hvilken tidshorisont ser Regjeringen for seg? Det er jo viktig å få vite om det er 2-3 milliarder kr i løpet av ett år, om det er i løpet av to år eller ti år. Det burde statsråden si noe om.

Statsråd Kristin Clemet [15:04:11]: Det har i denne debatten vært hevdet at jeg visstnok er imot retorikk. Det er jeg ikke, men jeg er veldig for god retorikk. Men hva som er godt og dårlig, kan jo være smak og behag, som jo kan være helt forskjellig. Men det gir jo litt liv til den politiske debatten.

Når det gjelder kompetanseutvikling, kan jeg bekrefte at det verken dreier seg om ett år eller om ti år, men om sannsynligvis et sted mellom ett og ti år. Grunnen til at vi er nødt til å tenke grundigere på dette og komme tilbake - vi skal selvfølgelig gjøre som Stortinget har bedt om, komme tilbake med en plan for dette - er at vi må bedømme hva som skal bestemmes sentralt, f.eks. den stipendordningen vi nå har på sentralt hold, og hva som skal skje lokalt, ved at kommuner og skoler selv får midler som de kan bruke til kompetanseutvikling.

Jeg vil også legge til at vi ønsker selvfølgelig å få mest mulig for pengene, og det er to steder hvor jeg tror at Regjeringen er ganske populær. Det er i bokbransjen, og det er i kursbransjen. Det skal komme mange bøker og mange kurs, og det er ganske viktig at vi har kontroll på denne prosessen og ikke lar oss bruke, så å si, med hensyn til tilbud som ikke er gode. Et eksempel er at vi i vår tid nå har gitt etterutdanning i IKT til lærere. Vi sa at vi skulle gi tilbud til 40 000. Det er kanskje 35 000 som har nyttiggjort seg tilbudet, men det er ikke sikkert at det er behov for mer. Så det å si på forhånd eksakt hvor mye det skal være, krever en nærmere dialog og utredning.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [15:05:45]: Jeg skal ta opp noe som ikke har vært debattert eller drøftet her i dag. Regjeringen sier at man vurderer om det bør innføres et friere skolevalg i den videregående skole, og om det skal fastsettes nasjonale bestemmelser om dette. Det står i meldingen.

Så vet vi at Oslo har innført fritt skolevalg i den videregående skole, og at skolene er blitt svært forskjellige i forhold til elevsammensetning, i forhold til karakterkrav for å komme inn på den enkelte skole, osv. De begrunner det med en forsterket elevrett. Ut fra dette har jeg lyst til å spørre statsråden om det er sikkert at en styrket elevrett i utgangspunktet tjener elevene, når en ser den utviklingen som har skjedd her i Oslo, og som jeg i møte bl.a. med Utdanningsforbundet og andre har erfart at man er rimelig bekymret over. Det har også vært oppslag i media knyttet til dette.

Statsråd Kristin Clemet [15:07:00]: Det som sies i meldingen, er at vi vil utrede dette, belyse spørsmålet pro et contra - og sende noe på høring. Det litt prinsipielle spørsmålet her er: Er det fylkene som skal avgjøre dette, eller er dette en rettighet som mer må være knyttet til elevene, og som så å si ligger over fylkene i den forstand?

Problemstillingen er at når en skole er full og det er oversøking av en eller annen art, må man begynne å sortere i den videregående skole. Vi må sortere der, fordi alle skoler kan ikke tilby alt. Det kommer til å bli litt bedre etter behandlingen av denne meldingen, men likevel - da er spørsmålet: Hva er det mest rettferdige sorteringskriterium? Det er det vi diskuterer. Er det et rettferdig sorteringskriterium at man velger ut fra bosted, eller er det rettferdig at man velger ut fra karakterer, eller skal det være en blanding? Derom hersker det ulike meninger, men etter min mening er det ikke grunnlag for å si at det å sortere etter karakterer, f.eks., gir mer sosial segregering enn å sortere etter bosted, fordi en bostedssegregering, særlig i de store byene, er veldig sterk. Jeg tror at et friere skolevalg kan hjelpe på elevenes motivasjon, progresjon, og dessuten kan de jo begynne å trene på å velge, for tre år etter kan de velge skole i hele verden.

Eva M. Nielsen (A) [15:08:25]: Arbeiderpartiet erkjenner at kampen for å beholde klassedelingsregelen er tapt, og at basisgruppa er kommet. Arbeiderpartiet ønsker at det skal være en maksimumsgrense for elever i basisgruppene, men Regjeringa viderefører at gruppene skal være "pedagogisk forsvarlig" - størrelsen skal være "pedagogisk forsvarlig". Tidlig i denne uka fikk vi vite at 150 skoler var satt under tilsyn fordi de hadde for store undervisningsgrupper. Det er en utvikling Arbeiderpartiet fryktet, etter at Regjeringa fikk flertall for å oppheve klassedelingstallet i fjor uten andre kriterier enn å være pedagogisk forsvarlig.

Utdanningsforbundet krever at det blir gjeninnført elevtak, og begrunner det med at betingelsen for oppheving av klassedelingstallet er brutt. Mener statsråden at dagens ressurssituasjon for skolen betyr at forutsetningen for innføring av basisgruppene fortsatt gjelder?

Statsråd Kristin Clemet [15:09:39]: Svaret på det er ja. Kvalitetsutvalget sa da de la frem sin innstilling, at Regjeringen hadde kommet dem i forkjøpet ved å endre klassedelingsreglene. De mente ikke å innføre nye rigide klassedelingsregler med det forslaget Kvalitetsutvalget fremmet.

Når det gjelder det som har vært mye omtalt her, det såkalte tilsynet med 150 skoler, må jeg få korrigere det inntrykket som er skapt. For det første vil jeg si at 150 skoler ikke er et stort antall målt mot 3 300 grunnskoler, men det foreligger heller ingen rapporter om at disse har brutt Stortingets forutsetninger. Departementet har ikke fått konklusjonen fra disse undersøkelsene ennå, men de foreløpige konklusjonene vi har fått, viser at for 90 pst. av dem som er undersøkt til nå, er grunnlaget for dette tilsynet eller disse undersøkelsene feil. De har ikke brutt med Stortingets forutsetninger. Ettersom bl.a. representanten Rolf Reikvam av naturlige grunner har vært opptatt av dette: Det ser ikke ut til at det har vært noen økning i undervisningsgruppene gjennomsnittlig etter at vi endret på klassedelingsreglene, og det er heller ikke grunnlag for å si at det er noen kommuner eller skoler som bryter med Stortingets forutsetning. Da må vi avvente undersøkelsene, men så langt ser det ikke slik ut.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Arne Sortevik (FrP) [15:11:05]: Først kort til statsrådens svar på replikken. Årstimetallet er elevsikret som rettighet, og vi i Fremskrittspartiet vil i alle fall reservere oss mot en fortolkning som gir en skoleeier - les kommuner - med et stort antall skoler rett til å disponere de 25 pst., som først og fremst skal være en del av den enkelte elevs rettighet og skal kunne tilpasses opplæringsbehovet til den enkelte elev. Hvis det skal disponeres kollektivt av en kommune som stor skoleeier, er det en forståelse vi sterkt reserverer oss mot.

Jeg tar ordet igjen fordi jeg også ønsker å snakke om det som mangler i meldingen.

I Kvalitetsutvalgets mandat inngår også lengden på grunnopplæringen. Det heter i mandatet:

"Utvalget skal utrede og vurdere lengden og omfanget på grunnopplæringen"

Og videre:

"I denne sammenheng skal utvalget redegjøre for hvordan frigjorte ressurser ved et evt. 12-årig løp kan nyttiggjøres innenfor grunnskole og videregående opplæring for å sikre og forbedre kvaliteten."

Et mindretall på sju i Kvalitetsutvalget anbefalte reduksjon, og pekte på at dette kan gi besparelser hvert år på opp mot 3,5 milliarder kr - 3 500 mill. kr - penger som mindretallet ville øremerke til kvalitetstiltak i grunnopplæringen. Et knapt flertall på ni avviste dette og holdt fast på 13 år.

Departementet feier dette vekk på side 50 i meldingen og feier samtidig også vekk 3,5 milliarder kr.

Fremskrittspartiet finner begrunnelsen søkt:

" og det er vanskelig å slå fast at en forkorting av opplæringsløpet ikke vil gå utover læringsutbyttet."

Det er dagens opplegg som går ut over læringsutbyttet. Det er dagens skole og dagens skoleløp som er preget av middelmådige resultater og en skole full av forsøk. En skole full av forsøk er en skole på leting etter sin oppgave - et foruroligende sykdomstegn.

Det er skuffende at de andre partiene i komiteen også hopper bukk over denne problemstillingen. Fremskrittspartiet stiller seg bak mindretallet i Kvalitetsutvalget og foreslår en endring til 9-årig grunnskole.

Meldingen behandler heller ikke finansieringssystemet for grunnopplæringen. Kvalitetsutvalget gjorde det. Utvalget konstaterte at dagens finansieringssystem er under press av ulike grunner, først og fremst på grunn av de økonomiske rammene og de prioriteringer som kommunestyrer over hele landet har gjort gjennom mange år. Vi ser det tydeligst innenfor videregående skole, som også har stor elevøkning. Kvalitetsutvalget pekte på to mulige retninger - fortsatt rammefinansiering, men med øremerking eller stykkpris.

Om stykkpris sier Kvalitetsutvalget at det gir friere brukervalg, bedre kostnadseffektivitet, større konkurranse og sikring av en reell og riktig etterspørsel. Fremskrittspartiet deler den oppfatning. Vår finansieringsmodell har vært og er fortsatt stykkprisfinansiering, og vi fremmer nok en gang forslag om en slik modell.

Fremskrittspartiet er opptatt av at tilsynsrollen må styrkes når frihetsgraden økes. Vi ønsker økt foreldreinnflytelse i skolen og at den skal omfatte en tilsynsrolle sideordnet annen tilsynsmyndighet. Fremskrittspartiet ønsker et tilsyn som ikke er tuftet på Statens utdanningskontor, videreført under fylkesmannens paraply. Fremskrittspartiet vil ha et nytt tilsyn fristilt fra fylkesmannen, Skoledirektoratet og departementet. Fremskrittspartiet vil ha et frittstående og uavhengig tilsyn som skal ha en inspeksjonsrolle og føre tilsyn med kvalitetsarbeidet. Fremskrittspartiet vil at tilsynsarbeidet skal foregå på den enkelte skole, ikke bare på den enkelte private skole, men også på den enkelte offentlige skole.

Kvalitetsutvalget anbefaler endringer i lærerutdanningen til tross for at Stortinget våren 2002 behandlet nettopp lærerutdanningen. Det anbefales differensiert grunnutdanning for lærere og at profesjonskunnskap legges inn i utdanningen igjen. Departementet avviser å gjøre endringer. Fremskrittspartiet er uenig i dette, og fremmer igjen forslag om at utdanningen for allmennlærere utvides til fem år, der de tre første gjøres obligatorisk og kvalifiserer for undervisning i de første fire klassetrinn.

Meldingen understreker at et betydelig kompetanseløft for lærere og skoleledere må sikres for å nå hovedmålene. Mellom 2 og 3 milliarder kr vil det koste, slik jeg var inne på i min replikk til statsråden. Det blir for uforpliktende og for svakt når departementet deretter henviser til årlige budsjetter. Etter Fremskrittspartiets syn må det fremvises en forpliktende plan for kompetanseheving som kan gi tillit hos skoleeiere, hos skoleledere, hos lærere og også hos foreldre. Fremskrittspartiet er glad for at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er enige med oss i dette og støtter vårt forslag om å få en slik fremdriftsplan.

Lena Jensen (SV) [15:16:22]: Denne saken handler om framtiden vår, om hvilken kompetanse og hvilke verktøy vi skal gi barna våre for å mestre livet og framtiden. For SV er det viktig å skape en skole som setter eleven i sentrum, som gir den enkelte elev tilrettelagt opplæring og som gir like muligheter og lik rett til utdanning.

Den offentlige fellesskolen står som en kjerne i vårt samfunn. Hvem husker vel ikke den første skoledagen, med forventninger og spenning og drømmer om framtiden? Men vi har en skole som raskt knuser disse drømmene for mange. Evaluering av skolen viser at skolen i dag skaper systematiske forskjeller for barn fra ulike hjem. Vi har en skole som skaper tapere og vinnere. Den største utfordringen i skolen i dag er å gjøre noe med forskjellene mellom elever med ulik bakgrunn.

Etter endt skolegang møter elevene en virkelighet med utallige informasjonskilder de må kunne bruke og vurdere kritisk. De vil møte krav om både nytenkning og initiativ og om å kunne samarbeide med andre om problemløsning. For å klare seg i arbeidslivet og samfunnslivet senere må elevene derfor gå ut av skolen med en bred kompetanse.

En kompetanse som ikke blir vedtatt i dag, er kulturell kompetanse. Kulturell kompetanse er avgjørende for å kunne tyde og tolke et komplekst samfunn og en betingelse for å kunne tilegne seg det mangfoldet av uttrykksformer som man blir møtt med. Kulturell bevissthet er viktig både for de unges orienteringsevne og for deres evne til kreativitet, nyskaping og idérikdom. Kunst og kulturuttrykk vekker og forsterker følelser og fremmer både refleksjon, spontanitet og evnen til nyskaping. Dette er avgjørende viktig for et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv.

Det er viktig å satse på kultur i skolen. I framtiden vil det bli viktigere og viktigere å beherske kulturell kompetanse. Derfor er jeg ikke rent lite sjokkert over at flertallet ikke vil ha kulturell kompetanse som en av basiskompetansene i grunnskolen.

Jeg er glad for at Stortinget er enig i at teknologi og design bør være en del av opplæringen på barne- og ungdomstrinnet. Teknologien har en sentral plass i samfunns- og hverdagsliv, og er en drivkraft i verdiskaping, samfunnsutvikling og utformingen av livet til hver enkelt av oss. I innstillingen skriver komiteen vakkert om IKT, teknologi og design. Om dette hadde vært så viktig som flertallet sier, hadde man brukt de verktøyene som trengs for å få dette til. SV gjør det. SV mener, som resten av Stortinget, at emnet skal være tverrfaglig, men samlet og forankret i en egen læreplan. Erfaringene fra Reform 97 viser at teknologi som et fagområde lett forsvinner dersom det blir en del av andre fag. Regjeringen foreslår også kun å integrere teknologi og design i noen få fag, som realfag og kunst- og håndverksfagene. SV vil ha dette inn i alle fag.

Det er avgjørende at den enkelte skole har lærere med tilstrekkelig kompetanse til å veilede elevene i det tverrfaglige emnet. Det betyr at en god teknologiopplæring vil kreve etter- og videreutdanning av lærere og utvikling av nye læremidler og utstyr.

Stortinget vedtar i dag å innføre teknologi og design, men bare i et lite drypp. Det er særdeles halvhjertet, selv om vi vet at dette faget er særdeles vellykket i land rundt oss, og at det er framtidsrettet. SV mener at dette er et så viktig og framtidsrettet fag at vi ønsker å satse på det. Men det koster å satse. SV har pengene.

Stortinget kommer i dag til å si i sin innstilling at skolebibliotekene skal ha en sentral plass i opplæringen. Dette gir elevene leselyst, stimulerer til egeninnsats og fremmer gode arbeidsvaner, leseglede og faglig fordypning. Elevene har behov for å tilegne seg informasjonskompetanse. I innstillingen sier komiteens flertall at skolebibliotekene allerede spiller en viktig rolle som arena for utvikling av ferdigheter innen lærestrategier, mediekunnskap og kildekritikk. Komiteen finner det også naturlig at skolebibliotekene videreutvikles, slik at de gjøres til en sentral læringsarena. Jeg ser på dette som sterke signaler, eller som en beskjed til Regjeringen fra Stortinget om at i framtidige budsjett skal en styrke skolebibliotekene og finne andre måter å styrke bibliotekene på. Undersøkelser viser i dag at mange skoleelever har liten tilgang på skolebibliotek, og at kvaliteten på tilbudet mange steder er særdeles lav. Vi er nødt til å få en skole som er fullstappet med bøker.

SV ønsker en inkluderende offentlig skole med mer tid til hver enkelt elev og en praktisk og virkelighetsnær opplæring. Vi er, i motsetning til Regjeringen, villige til å prioritere skolen foran skattelettelser og sørge for å gi skolen romslige økonomiske rammer. SV foreslår tiltak som vil være effektive for å gjøre den offentlige skolen bedre i stand til å ta vare på alle elevene og gi dem en moderne og framtidsrettet utdannelse.

Jan Olav Olsen (H) [15:21:42]: St.meld. nr. 30 er spennende lesning. Den gir norsk skole ny retning gjennom vektlegging og fokusering på skolen som kunnskapsformidler og gjennom styrking av lokal handlefrihet og den enkelte lærers metodefrihet. Innstillingen fra komiteen viser at det er enighet om viktige veivalg for norsk skole, samtidig som det på flere områder er reell uenighet.

Jeg for min del beklager ikke at denne uenighet kommer til syne. Jeg tror det er viktig at det vises klart at det er uenighet om hvilken vei skolen skal gå, at det er uenighet om hvilke kunnskapssyn som skal legges til grunn, at det er uenighet om i hvor sterk grad det skal fokuseres på skolens rolle som kunnskapsformidler, at det er uenighet om hvor viktig det er å stille kvalitetskrav og å følge opp arbeidet med å øke kvaliteten.

Innstillingen viser at det går klare politiske skillelinjer tvers igjennom norsk skolepolitikk. For Høyre er det viktig å understreke at vi ønsker en skole som skal ha sin hovedoppgave som kunnskapsformidler. Elevene går på skolen for å lære, for å få kunnskaper. Dette skjer ikke på bekostning av skolens sosialpedagogiske oppgave. Elevenes følelse av trygghet og trivsel på skolen er ikke avhengig av at de ikke skal få kunnskaper. Slik kan det av og til høres ut. Nei, økt læringsutbytte gir økt trygghet. Derfor er det viktig at kravet til kvalitet i undervisningen understrekes, at kravet til læreres og skolelederes kompetanse skjerpes, og at skoleeierne blir bevisstgjort i forholdet til skolens innhold og kvalitet.

En skole som gir rom for lokal handlefrihet, samtidig som den gir skolene metodefrihet, vil legge grunnlaget for dette. Hele meldingen gjennomsyres av ønsket om handlefrihet lokalt. Det er Høyre glad for. Gjennom fjerningen av den såkalte "Broen" gis lærerne igjen metodefrihet. Metodefrihet er ikke skummelt, slik det ble hevdet fra en av høringsinstansene under komiteens høring. Metodefrihet er å slippe lærernes kreativitet løs. Det er å høyne lærernes kompetanse. Det er å øke kvaliteten på undervisningen. Gjennom å gi mulighet for å disponere inntil 25 pst. av timetallet lokalt gis muligheter for å kunne organisere undervisningen i forhold til lokale forhold. Dette vil kunne bli et løft for tilpasset opplæring. Jeg vil understreke komiteens merknad om at det i praksis må være den enkelte skole som avgjør hvordan disse timene skal disponeres. Intensjonen på dette punktet er ikke at kommunene skal fatte avgjørelser som låser disse timene for den enkelte skole. Skolen vet hvor skoen trykker. Skolen kan best ta de fornuftige og riktige avgjørelser.

De grunnleggende ferdigheter er viktige for alle elever. Det å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og kunne bruke digitale verktøy er avgjørende for at det skal være mulig å tilegne seg nødvendig kompetanse. Det er derfor viktig at disse grunnleggende ferdighetene nå presiseres som så viktige at de må gjennomsyre hele skolen og starte allerede på første trinn. Dette er ikke til erstatning for den totale kompetansebygging. Her vil skolen fortsatt ha en viktig rolle på mange områder, men tilegnelse av de grunnleggende ferdigheter er faktisk en forutsetning for den ønskede kompetansebygging hos enkeltindividet.

Økningen av timetallet på barnetrinnet, innføring av obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen og en skjerping av kravene til generell studiekompetanse er alle elementer som gir høyere kvalitet. Jeg innrømmer at jeg i utgangspunktet var skeptisk til forslaget om obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen. Mine 29 års erfaring fra skolen kom kanskje her fram. Jeg er imidlertid kommet til at med den innretning 2. fremmedspråk vil få, med en mye større vektlegging på praktiske ferdigheter, er dette et riktig grep. Men skal en lykkes, må den praktiske innretning bli en realitet. Det krever kompetanseheving og nærmest omskolering av fremmedspråklærerne i ungdomsskolen. Jeg forutsetter derfor at dette faget blir prioritert gjennom kompetanseutviklingsmidlene. Jeg viser for øvrig også til komiteens merknader om fritak i 2. fremmedspråk.

Det er viktig at retten til spesialundervisning blir opprettholdt gjennom opplæringsloven. Elevenes rettssikkerhet blir dermed ivaretatt. Men samtidig må det være et mål å redusere bruken av den. Det kan ikke være tvil om at et stort antall elever som nå får undervisning etter enkeltvedtak, kunne ha fått dekket sitt behov gjennom tilpasset opplæring.

Til slutt litt om sidemålet: Regjeringens forslag om fortsatt skriftlig sidemålsopplæring, bortfall av sidemålseksamen i grunnskolen og sidemål som trekkfag i videregående skole ligger fast. Når kunnskaper i det samlede norskfaget skal måles gjennom eksamen, er det naturlig at de enkelte delemnene i faget blir målt. Sidemålet er et slikt delemne. Det er derfor naturlig at også dette emnet får sin del av eksamensoppgaven. Det må likevel ikke være tvil om at hovedspråket er det viktigste og må utgjøre den langt vesentligste del av eksamensoppgaven.

Jeg har en god følelse etter behandlingen av stortingsmeldingen. Den er et løft for norsk skole. Den justerer kursen, og den fører skolen inn på en riktigere vei. Men nå må meldingen følges opp. Skolen må ta i bruk sitt lokale handlingsrom.

Ranveig Frøiland (A) [15:27:11]: Det er veldig mykje bra i norsk skule i dag. Det er utgangspunktet for meldinga.

Utfordringane våre i fellesskap er å gjera skulen betre. Meldinga slår fast at fellesskulen, som Arbeidarpartiet har arbeidd for, har verka. Meldinga slår vidare fast at grunnutdanninga er god, og at dei fleste elevane går ut av skulen med eit godt læringsutbytte.

Men evalueringa av Reform 97 syner at vi ikkje har lukkast i å realisera idealet om ei opplæring som er tilpassa kvar einskild elev. Det er ei viktig utfordring å ta tak i vidare.

Slik er verkelegheita, ikkje slik som Høgre sin parlamentariske leiar, Oddvard Nilsen, har gjenteke i ein del lesarinnlegg rundt i landet, at skulen ligg i ruin. Skulen er bra på veldig mange område. Skulen er blant våre viktigaste samfunnsinstitusjonar. Derfor er det viktig at skulen møter utfordringane frå eit meir kunnskapsdrive samfunn, som vi no har.

Lærarane er skulen sin viktigaste ressurs. Derfor må dei g ha den kompetansen som er heilt nødvendig. I Arbeidarpartiet meiner vi at å innføra ein basiskompetanse som ein del av den heilskaplege kompetansen som skulen skal opparbeida, er svært viktig. Men Arbeidarpartiet vil understreka at kulturelle ferdigheiter og forståing i større grad må inngå i basiskompetansen. Kulturell kompetanse er viktig for å kunna fungera i det komplekse samfunnet som vi etter kvart har fått.

Så vil eg seia litt om sidemålet. Eg skulle ønskt at ein ikkje gjorde nokon endringar på det systemet som vi har i dag, med eit hovudmål og eit sidemål. Men for Høgre var det nok eit ideologisk spørsmål å redusera betydinga av sidemålet, les nynorsk.

I Arbeidarpartiet hadde vi valet å stå på at vi ikkje ville ha noka endring av dagens system, og så overlata til regjeringspartia å få fleirtal med Framstegspartiet for å svekkja nynorsken i skulen. Arbeidarpartiet valde å få til eit kompromiss som hindra Regjeringa i å få gjennomslag for sitt primære standpunkt. Norskfaget er eitt fag med to jamstilte skriftspråk, nynorsk og bokmål. Det er ikkje tvil om at begge desse skriftformene har gjort språket vårt rikare. Skal dette førast vidare, er det heilt naudsynt at alle elevane har kjennskap til og kan nytta begge skriftformene. Bakgrunnen for ordninga med sidemål er prinsippet om jamstilling mellom begge målformene, og det går attende til 1885. Dette inneber at nynorsk og bokmål skal kunna nyttast i alle offentlege organ, og det betyr at alle arbeidstakarar i statlege etatar skal meistra både nynorsk og bokmål. Skal dette skje, må det gjevast opplæring i båe målformene, og det er dette kompromisset peikar på, nemleg at vi har to jamstilte skriftspråk.

Eg tykkjer det er eit veldig mykje betre alternativ som i dag ligg på bordet, enn alternativet som Regjeringa kom med. Derfor kan det godt forsvarast.

Nasjonale prøver skal gradvis komma i staden for avgangsprøver. Det er eg samd i. Her skal det utarbeidast nye læreplanar for norskfaget, både i hovud- og sidemålet. Det er ein del av premissgrunnlaget for å vera med og redusera noko på omfanget av sidemålseksamen.

Eg synest det har vore gjort ein god jobb for å betra det utgangspunktet som Regjeringa la opp til, og det er eg fornøgd med.

Raymond Robertsen (H) [15:31:33]: Utdanningsdebatten i Norge har forandret seg betydelig de siste årene. 1990-tallet var utdanningsstrukturens tiår, mens 2000-tallet har blitt innholdets tiår. At det var nødvendig, har jeg ikke hørt noen protester om, og det gleder Høyre at nettopp kvaliteten på utdanningen barna får, er hovedsak i dag.

Norge ble på mange måter tatt litt på sengen i internasjonale komparative undersøkelser, og spesielt OECDs PISA-undersøkelse gav Skole-Norge en tankevekker. Resultatene av denne undersøkelsen viste store nivåforskjeller mellom elevene, og de viste helt klart at enhetsskolen har mislyktes med å gi alle den muligheten i livet som vi alle sammen håper på.

I senere tid har også mange andre undersøkelser påpekt at skolen i Norge har et forbedringspotensial. Man har selvfølgelig ikke vært helt enig om hvordan forbedringene bør skje, men stortingsmeldingen "Kultur for læring" svarer etter Høyres mening på alle spørsmål om hva som bør endres i norsk skole.

Det er stor konsensus om at lærerens rolle og kompetanse er viktig for norsk skole. Derfor foreslår Regjeringen en stor kompetansepakke for lærere samt å stille opptakskrav til studenter som søker til lærerhøyskolene. Det er ingen hemmelighet at det å være lærer er krevende. Rett person med rett kompetanse er oppskriften på en god lærer, og for å oppnå det kreves det handling fra oss som har politisk ansvar.

Kompetansepakken til lærerne samt strengere opptakskrav for lærerstudenter er etter Høyres mening svært treffsikkert for å gjøre norske lærere enda bedre rustet til å møte morgendagens skole. Morgendagens skole er etter Høyres mening en skole der bl.a. politikerne skal slutte å detaljstyre hvordan lærerne skal undervise. I Høyres skole er det metodefrihet, og læreren skal bestemme hvordan barna skal lære. Læreren får bruke sine pedagogiske kunnskaper på sin måte i sitt klasserom.

Flere undersøkelser viser at altfor mange norske barn kan lese og skrive for dårlig. Dette er en utfordring Høyre tar alvorlig og gjør noe med. Gjennom de grunnleggende ferdighetene som skal gjennomsyre alle fag, er lesing og skriving sentrale. Altfor mange ganger har vi hørt om elever som går gjennom norsk skole uten å kunne lese og skrive skikkelig, og dette krever handling av politikerne. Elevene skal nå begynne lese- og skriveopplæringen allerede fra første klasse, og skal gjennom nasjonale prøver testes flere ganger gjennom sin skolegang. Dette gjøres for å legge et godt grunnlag tidlig i utdanningen samt å sikre at skolen kan korrigere opplæringen. Alle får da en sjanse til minst å beherske de grunnleggende ferdigheter, slik som f.eks. lesing og skriving er.

Kunnskapsbegrepet har vært diskutert i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen "Kultur for læring". For Høyre er kunnskap viktig når man ønsker å heve kvaliteten i skolen. Å heve kunnskapsnivået til elevene er viktig både for den enkelte og for nasjonen Norge.

Kunnskap er makt, hevdes det, og kunnskap er viktig for at mennesker skal kunne utvikle seg videre. I tillegg øker den internasjonale konkurransen hvert eneste år. Skal Norge kunne hevde seg i verden, noe vi alle ønsker, må vi sikre at barna får mest og best mulig kunnskap gjennom sin skolegang. Dette er selvfølgeligheter vi alle er enig i, men nettopp derfor overrasker det meg at noen partier er imot bl.a. obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen og mer matematikk i studieforberedende retning på videregående. Skolen er etter Høyres mening en plass først og fremst for å lære, ikke bare for å være.

Stortingsmeldingen "Kultur for læring" er på mange måter et skifte fra systemtenking til innholdstenking for den norske skolen. Høyre har hele tiden ønsket et større fokus på det som faktisk skjer inne i klasserommene, men dessverre har ikke dette vært altfor sentralt før Samarbeidsregjeringen tiltrådte. Kvalitetsheving er et mye vanskeligere politisk grep enn strukturendring er. Noen ganger henger dette sammen, mens andre ganger kreves det endring i metoder og endring i innhold.

Regjeringen får i dag flertall for sin skolereform. Det er derfor en stor dag for norsk skole. Når i tillegg enhetsskolen i dag begraves en gang for alle, er det en skole på elevenes premisser 6-åringene begynner på i fremtiden.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [15:36:49]: For noen timer siden var jeg med i en debatt om kommuneproposisjonen. Det ble pratet mye om økonomi, spesielt om økonomien til kommuner og fylkeskommuner, og det ble sagt at vi ikke har råd til å gi et godt nok tilbud til innbyggerne, bl.a. innen skole.

Fremskrittspartiet har løsningen på dette. Men det var og er liten vilje til å diskutere det. Hva er bedre enn gjennom statsbudsjettet å lage et opplegg der pengene følger eleven, altså det som omtales som stykkpris eller elevressurs? Når klassebegrepet forsvinner, må jo den beste løsningen være å bytte ut klasseressurs med elevressurs. Skolene kan lyse ut de tilbud de har kompetanse for å lyse ut. De kan ut fra søknader sette i gang de tilbud de har mulighet til å sette i gang. Skolene får betalt for hver enkelt elev, fra staten, ut fra hvilket tilbud eleven velger.

Oppland fylkeskommune har innført stykkpris. Vi har lagt et grunnbeløp på hver skole i bunnen. Så har vi lagt inn et skjønnstilskudd som skal ivareta uforutsette ting og omstillinger, og så har vi en ren stykkpris som utgjør 70 pst. av hele finansieringen. I tillegg skal elever med særskilte behov få fullfinansiert plassene fullt ut.

Skolene er positive til denne modellen, da det gir skolene frihet og utfordringer. Det er nemlig det skolene vil ha, men det er vel kanskje det som er ankepunktet til Arbeiderpartiet og SV. Det beste av alt med en slik løsning er at økonomien ikke lenger blir et problem, og at eleven får velge studieretningen de vil ta, og hvor de vil ta den. Pengene følger med eleven.

Til slutt vil jeg bare nevne at stykkpris ble innført i videregående skole i Oppland med bl.a. støtte også fra Arbeiderpartiet.

Jan Olav Olsen (H) [15:39:11]: Jeg må få lov til å bruke noen minutter på et par tema som ikke er berørt av Høyres talspersoner.

Først: Når det gjelder disse 158 skolene som skal ha for høyt gjennomsnittstall på gruppestørrelser, sies det at dette var noe vi fikk høre denne uken. Det er faktisk ikke rett. Dette er nøye omtalt og redegjort for i stortingsmeldingen. Jeg henviser til side 92. Der står det mye om dette.

Så litt om rådgivning. Det som er viktig å få fram, og som komiteen står bak, er at skolene må ha lokal frihet til å organisere rådgivningstjenesten. Spørsmålet om delt tjeneste eller felles sosialpedagogisk og yrkesrådgivning, må være noe som avgjøres lokalt. Det må være en lokal oppgave både å organisere rådgivningstjenesten og å gi rådgivningstjenesten gode rammevilkår. Det er viktig at rådgivningstjenesten må ha rotfeste og basis på den enkelte skole. Det gir nærhet mellom elevene og rådgiver, og da gis de beste råd. Dette er faktisk et område som jeg mener at jeg har noe greie på. Jeg har selv vært rådgiver i ungdomsskolen i over ti år.

Så noen ord om foreldresamarbeid. Høyre ønsker et skole-hjem-samarbeid som gir foreldrene reell medvirkning. Derfor understreker vi dette sterkt i en merknad i innstillingen, "reell medvirkning". Vi vil også fortsatt lovfeste foreldreråd. Det finnes jo få alternativer til foreldrerådene, men foreldrenes reelle medvirkning sikres ikke ved å lovfeste samarbeidsutvalgene. Disse utvalgene fungerer svært forskjellig på de ulike skoler, fra det svært bra til det utrolig dårlige. Der hvor dette fungerer bra, bør det fortsette, men ellers bør dette kunne organiseres på ulike måter lokalt. Men foreldrene skal sikres reell medvirkning. Dette er faktisk også et område jeg mener jeg har en viss kompetanse til å uttale meg om. Både som far, lærer og som rektor på en ungdomsskole har jeg sett hvordan samarbeidsutvalg kan fungere, og hvordan de ikke bør fungere.

Jeg må si at jeg er skuffet over at vi ikke får flertall for dette. Lokal frihet på dette punktet ville styrket foreldrenes reelle medvirkning. Nå vil dette fremdeles flere steder bli organisert gjennom et ikke-fungerende, sovende, men lovbestemt samarbeidsutvalg.

Arne Lyngstad (KrF) [15:42:12]: Det viktigste med meldingen er at vi nå ønsker å framheve skolen som en lærende organisasjon. Vi ønsker å skape en kultur for læring. Regjeringen har også lagt fram en melding som har truffet hovedstrømningene i norsk skole, og meldingen er godt mottatt. Meldingen følger retningen til Kvalitetsutvalgets forslag, men på langt nær alle de forslag som Kvalitetsutvalget foreslår. På vesentlige punkter avviker meldingen også fra Kvalitetsutvalgets forslag, f.eks. når det gjelder spesialundervising, og også når det gjelder basiskompetansebegrepet. Men Regjeringen får i dag tilslutning til meldingen, og får de fleste forslag igjennom med vekslende flertall.

Det er i debatten forsøkt å trekke opp skillelinjer som på meg virker noe oppkonstruert og retorisk overdrevet. Påstanden om ulikt menneskesyn synes jeg tar kaka, spesielt når det knyttes til yrkes- og studieforberedthet. Kristelig Folkepartis menneskesyn er uavhengig av dette, og understreker menneskeverdet uavhengig av yrke eller studier. Representanten Reikvams begrunnelse for ulikt menneskesyn skaper uklarhet om hva SVs menneskesyn er, og bør absolutt klargjøres.

Kristelig Folkepartis kunnskapssyn legger også vekt på en helhetlig kompetanse hvor allmenndannelse og ferdigheter går hånd i hånd. Vi kjenner oss svært godt igjen i generell læreplan, som vil bli ført videre. I høringsrunden for Kvalitetsutvalget blir deres basiskompetanse svært mye kritisert. Blant annet underkjenner de, etter min mening, den etiske kompetanse som det er ønskelig å løfte fram. Kristelig Folkeparti mener basiskompetansen til Kvalitetsutvalget verken var klargjørende eller presis nok i forhold til vårt helhetlige læringssyn. Fokusering på grunnleggende ferdigheter i tillegg til en etisk sosial og kulturell kompetanse gir en helhetlig kompetanse til å mestre liv og utfordring.

Å utvikle kvaliteten i skolen skjer best lokalt. Skolebasert vurdering vil fortsette, men Kvalitetsutvalget foreslo i tillegg å utvikle et nasjonalt kvalitetssikringssystem, herunder nasjonale prøver. Sosialistisk Venstreparti var enig i dette. Også i St. meld. nr. 28 for 1998-1999, Mot rikare mål, snakket man om nasjonale tester. Jeg mener derfor at St. meld. nr. 28 la grunnlaget for en tenkning med flere virkemidler for å sikre god kvalitet, herunder også nasjonale prøver. Jeg mener meldingen og dagens vedtak vil skape en bedre skole.

Inge Lønning (H) [15:45:09]: Et av de gledelige trekk ved den stortingsmeldingen vi behandler i dag, er at lærerens helt fundamentale rolle og lærerutdanningens helt fundamentale rolle for en god skole blir understreket tydeligere enn noensinne før. Jeg tillater meg i den sammenheng et ørlite element av stevnemøte med glemte år. Forut for stortingsvalget i 2001 ytret jeg i et avisintervju at det kanskje ville være en tanke å stille faglige minstekrav ved inngangen til lærerutdanningen. Det utløste noe i nærheten av et nasjonalt ramaskrik. I dag later det til å være bred enighet om at dette er en nokså selvsagt tanke, og det gir gode grunner til å håpe på at læringsprosessen etter hvert går raskere i det norske samfunn i sin alminnelighet.

Så en liten kommentar til spørsmålet om norskopplæringen. Vi sliter med en ganske tung arv på dette område som ligger innebygd i den tilsynelatende selvmotsigelse at prinsippet er at våre to offisielle målformer skal være likestilte, og at de skal likebehandles på den ene siden, og på den annen side en terminologi som roper lang vei om det motsatte, nemlig terminologien hovedmål og sidemål. Det er i seg selv en terminologi som i beste fall er uheldig, i verste fall direkte villedende for tanken. Etter mitt skjønn er det gledelig at vi tar et skritt i retning av å styrke og forbedre norskopplæringen, slik som vi gjør med denne meldingen. Jeg er overbevist om at særlig nynorsken er tjent med at man over tid reduserer volumet av syntetisk produsert sidemålsnynorsk - om det er noe som garantert er en dødslinje for nynorsken, er det å fortsette den politikken - og at man isteden legger grunnen for en ny og fremtidsrettet politikk, hvor prinsippet bør være at ingen norsk borger i noen sammenheng skal tvinges til å skrive noen annen form for norsk enn den som vedkommende selv fritt har valgt, føler seg fortrolig med og behersker.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [15:48:12]: Etter representanten Jan Olav Olsens innlegg føler jeg behov for å presisere noe i forhold til rådgivningstjenesten, for han sa at spørsmålet om hvorvidt rådgivningstjenesten skulle deles, "må være noe som avgjøres lokalt". Det er korrekt når det gjelder ungdomsskolen, men flertallet i komiteen er her veldig tydelig, og jeg siterer:

"Flertallet mener at rådgivningstjenesten bør deles i en del for yrkes- og utdanningsveiledning og en del for psyko-sosial rådgivningstjeneste når det gjelder videregående opplæring."

Dette er helt i tråd med det som Senterpartiet for et års tid siden foreslo i et Dokument nr. 8-forslag, og vi er veldig tilfreds med at flertallet i komiteen er kommet til denne løsningen. I tillegg understrekes det også at det som handler om rådgivning, er noe som må sikres i virksomhetsplaner, altså i skolens ledelse, slik at det blir en naturlig del av det skolen driver med, og at det er noe som skal være gjennomgående i ungdomsskole og i videregående skole.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har hatt ordet to ganger i denne debatten og får nå ordet til en kort merknad.

Arne Sortevik (FrP) [15:49:55]: Merknaden knytter seg til sidemål. Vi synes jo at betegnelsene "hovedmål" og "sidemål" er gode betegnelser, men de må jo brukes slik. Vi tror også at de som velger, oppfatter at det er det de velger, nemlig mellom hoved- og sidemål. Men helt konkret vil jeg vise til St.meld. nr 30, side 43, der det i departementets vurdering står at

" dersom elevene trekkes ut i faget norsk til skriftlig avgangsprøve i grunnskolen, skal elevene prøves bare i hovedmålet"

Det er nå i dette språkpolitiske bakholdsangrepet fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet endret til "én skriftlig norskeksamen", der sidemålet skal legges inn som et delelement. Det er noe ganske annet, og det tror vi også at foreldre og elever vil reagere på, når det går opp for dem hva dette faktisk innebærer.

Elsa Skarbøvik (KrF) [15:50:50]: Jeg har nå på tampen av debatten lyst til å oppsummere den på denne måten: Regjeringen har god oppslutning om sin skolemelding. Det forundrer meg at man prøver å skape de store skillelinjene her når en enstemmig komite

"mener at så vel allmenndannelse som mestring av ferdigheter er avgjørende for å fungere i arbeids-, samfunns- og privatlivet. Skolen skal utvikle det hele mennesket gjennom arbeid med verdier, etikk og kultur. Komiteen mener at de grunnleggende ferdighetene ikke står i motsetning til og heller ikke skal gå på bekostning av allmenndannelsen".

Når representanten Reikvam gjentar og gjentar at Regjeringen bare legger vekt på ferdigheter og har et ensidig kunnskapssyn, stemmer ikke dette med hva vi har fått til i en enstemmig komitemerknad. Han utdyper også hva Kvalitetsutvalget sa om basiskompetanse, men han må også legge til noe, altså har de ikke funnet det endelige uttrykk.

Jeg vil sitere hva Helga Hjetland sier i bladet "Utdanning":

"Begrepet basiskompetanse i kvalitetsutvalgets innstilling inneholdt både ferdigheter og holdninger. Å fokusere på ferdigheter er ærligere enn å slumse alt inn i ett begrep. Det betyr ikke at ikke allmenndannelse er et viktig begrep. Skolens samfunnsmandat og formål klargjør skolens brede perspektiv og oppgaver, og det må vi holde fast ved. "

Skole-Norge er fornøyd med skolemeldingen som er lagt fram. Når det gjelder innstillingen som vi diskuterer i dag, har vi kommet fram til mange enstemmige merknader. Regjeringspartiene, sammen med Fremskrittspartiet, går inn for det som Helga Hjetland oppsummerer at de har fått gjennomslag for, nemlig et kompetanseløft som er særlig positivt, vi har fått gjennomslag for et obligatorisk og praktisk rettet 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet, økt krav til studiekompetanse, vurdering av opptakskrav til lærerutdanning, fadderordning for nyutdannede lærere og rett til spesialundervisning.

Kristelig Folkeparti er særlig fornøyd med at vi fremdeles også kan ha generell del videre med oss, og en enstemmig komite er også er enig i det.

Kristelig Folkeparti bygger på et menneskesyn som sier at alle mennesker er like mye verdt. Derfor vil vi ha en likeverdig skole, med tilpasset opplæring for alle. Generell del sier nettopp at oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier. Vi vil gjøre en god skole bedre, og hovedprioriteringen nå er kompetanseløft for lærerne. Platon sa det slik: En god lærer skriver ikke sitt budskap med blekk som falmer, men i mennesker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 12 og 13.