Sak nr. 2

Hill-Marta Solberg (A) [14:18:50] (ordfører for saken): Målet for norsk Svalbard-politikk ligger fast, slik det ble stadfestet her i Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 9 for 1999-2000. Det innebærer konsekvent og fast håndheving av suvereniteten, basert på Svalbardtraktaten, ro og stabilitet i området samt bevaring av den særegne villmarksnaturen på Svalbard. Det er også et mål å opprettholde norske samfunn på øygruppa.

Målene for Svalbard-politikken inngår i den helhet som Regjeringens samlede nordområdepolitikk utgjør. Svalbard har vært, og vil være en sentral del av våre nordområder. En vedvarende satsing på Svalbard er i tråd med dette.

Som det framgår av budsjettinnstillingen, er det stort sett bred enighet i utenrikskomiteen om det foreslåtte Svalbard-budsjettet. På ett punkt er det imidlertid uenighet, og det knytter seg til endringen av skatteprosenten på Svalbard.

Longyearbyen lokalstyre pekte tidlig på uheldige konsekvenser av skatteendringen, og dette resulterte i en arbeidsgruppe som nå vurderer skattesystemet på Svalbard. For å unngå en negativ virkning, som påpekt fra Lokalstyret, spesielt for barnefamiliene, har Regjeringen foreslått to midlertidige skattetiltak for Svalbard mens utredningen pågår, nemlig et eget fradrag på skatten og et eget Svalbard-tillegg i barnetrygden. Dette får støtte av flertallet på Stortinget. Det framgår av innstillingen.

Jeg merker meg at Høyre og Venstre, som vitterlig satt i den regjeringen som foreslo den omtalte skatteøkningen på Svalbard, nå, sammen med Fremskrittspartiet, går inn for å fjerne skatteøkningen. Det som altså Høyre tidligere mente var helt riktig da de satt i regjering og hadde finansministeren, mener nå Høyre, sammen med Venstre, som var i samme regjering, er helt galt. Jeg må tillate meg å si at dette minner litt om en kollbøtte og er ganske påfallende.

For øvrig har komiteen merket seg at skolen på Svalbard fra 2007 blir overført til Lokalstyret i tråd med forutsetningen. I de årlige budsjettene må det påses at utgiftene til drift av skolen kompenseres gjennom overføringer til Lokalstyret.

Utdannings- og forskningsområdet er en av pilarene som bærer den norske tilstedeværelsen på Svalbard. Med Forskningsparken har vi lagt til rette for en videreutvikling av dette feltet. Svalbard kan bli en unik arena for internasjonal utdannings- og forskningssamarbeid i nordområdene. Hvis det skal lykkes, må vi satse på kvalitet og god koordinering mellom forsknings- og utviklingsmiljøene. UNIS, som er universitetet på Svalbard, må få mulighet til å videreutvikles faglig. Sammen med forskningsmiljøet i Ny-Ålesund vil UNIS være kjernen i et sterkt kunnskaps- og forskningsmiljø innen polare spørsmål.

Det internasjonale polaråret 2007-08 er en spennende mulighet, som vil gi et stort løft for polarforskningen. Det er positivt at Norge går sterkt inn i dette, og at det bevilges 80 mill. kr til dette formål neste år.

Selv om utdanning og forskning er i vekst – og har vært det over flere år – på Svalbard, er det fortsatt slik at andre næringer også er avgjørende for den norske tilstedeværelsen. Reiseliv er blitt viktig på Svalbard. Selv om det var en liten nedgang i antall gjestedøgn fra 2004 til 2005, bidrar reiselivsnæringen til viktig verdiskaping der oppe. Men det er utfordrende å drive reiselivsvirksomhet på Svalbard. Det sårbare miljøet må sikres, og reiselivsvirksomhet på øygruppen må derfor være miljøtilpasset.

Sammen med kunnskap og reiseliv, som omtalt, er virksomheten til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS fortsatt avgjørende for å opprettholde det norske samfunnet på Svalbard. De problemene som Store Norske har vært gjennom etter brannen i Svea Nord-gruva, har imidlertid vært en stor belastning for selskapet. Komiteen har merket seg at selskapet på selvstendig grunnlag har kommet til at det er tjenlig at virksomheten gjenopptas. Jeg legger til grunn at eieren følger utviklingen i selskapet nøye, spesielt med tanke på hva som blir de endelige konsekvensene av forsikringsoppgjøret knyttet til brannen i Svea.

Dette var mine kommentarer knyttet til innstillingen. Med det legger jeg fram komiteens tilråding til Svalbard-budsjett for 2007.

Finn Martin Vallersnes (H) [14:23:38]: Jeg skal ikke forlenge denne debatten veldig mye. Vi har holdt på i flere timer allerede.

Siden saksordføreren avlegger Høyre en visitt når det gjelder skatteordningen, vil jeg vise til at det fremkom ganske tydelig for oss utover vinteren og våren at effekten av den skatteendringen som skjedde i budsjettet for 2006, var annerledes enn vi kunne tenkt oss. Det erkjente vi allerede ved behandlingen av revidert budsjett før sommeren, hvor vi tok til orde for å korrigere for dette. Vi har ment at det er en enklere ordning å gå tilbake til den opprinnelige skatteprosenten enn å gjennomføre en byråkratisk ordning med særfradrag, som foreslått av flertallet.

Jeg erkjenner gjerne at vi har snudd i denne saken. Men det er ikke noe nytt, det har vært kjent siden i vår.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering i sak nr. 2

I

På svalbardbudsjettet for 2007 bevilges under:

II Formues- og inntektsskatt til Svalbard forinntektsåret 2007

§ 1 Bruksområde for vedtaket

Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2007 etter føresegnene i lov av 29. november i 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova § 1, jf. § 2, og svalbardskattelova § 5-1 første ledd, skal betale forskot på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2007. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova.

§ 2 Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

• a) Personleg skattepliktig og dødsbu:

Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats)

• b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova § 2-36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova kapittel 2:

Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten.

§ 3 Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

• a) Inntekt som blir skattlagt ved likning etter svalbardskattelova § 3-1:

10 pst. av allminneleg inntekt

Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt på kr 10 000

• b) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3-2:

12 pst.

§ 4 Avrundingsreglar

Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert formue avrundast nedover til næraste heile 1 000 kroner, og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner.

Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta avrundast nedover til næraste heile krone.

§ 5 Skjermingsrenta for fastsetjing av berekna personinntekt for sjølvstendig næringsdrivande

Skjermingsrenta som nemnt i skattelova § 12-12 tredje ledd, jf. svalbardskattelova § 3-1, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

III Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2007 kan bestille varer for inntil 3 mill. kroner ut over den totale løyvinga som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbudsjettet.

IV Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2007 kan overskride løyvinga under

kap. 5 post 1, tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3005 post 2

kap. 6 post 1, tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3006 post 2.

V Avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen 2007

For budsjetterminen 2007 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:

1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,

0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,

0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,

0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,

0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,

0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,

0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,

0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,

0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna.

0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.