Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Presidenten vil samtidig gjere merksam på at olje- og energiministeren har meldt eit ønske om å få ei utviding av si taletid for å kunne gi Stortinget ei orientring i tilknyting til ei sak i dagens media om Mongstad og CO₂-problematikken. Presidenten vil derfor foreslå at statsrådens taletid blir utvida med 5 minutt.

Vidare vil presidenten foreslå det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå statsråden innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletid, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Torny Pedersen (A) [12:43:02]: (ordfører for saken):«Skarv har lettet, vi er i gang». Dette kan leses på baksiden av SAS Norge magasinet. Videre står det at dette er den største industrielle investeringen som kommer på Nordlands sokkel de neste årene, at BP driver kompetansefremmende tiltak for å styrke interesserte bedrifter i Nord-Norge, og at dette vil bli synlig på Helgeland.

Som saksordfører er jeg glad for at komiteen valgte å behandle saken om utbygging, anlegg og drift av Skarv før nyttår, da operatøren har avtaler på vent.

Jeg skal ikke gå gjennom hele Skarv-konseptet, men utbyggingsløsningen inkluderer et flytende produksjons- og lagringsskip, installasjoner på havbunnen og eksportrør for gass. Investeringsvolumet er på over 31 milliarder kr.

Komiteen er enig i løsningen som den ligger i dag, og vet at operatøren har vurdert andre utbyggingsløsninger, men på grunn av fleksibilitet og kostnader ble produksjonsskip med dreieskive valgt.

Det er litt rart at Kristelig Folkeparti og Venstre er skuffet over den utbyggingsløsningen som Regjeringen legger til grunn. Da er de skuffet over egen Bondevik-regjering, for dette konseptet ble utviklet i Bondevik-regjeringens tid og endelig vedtatt høsten 2005. Hvorfor Kristelig Folkeparti og Venstre ikke hadde større innflytelse den gangen, kan ikke denne regjeringen lastes for.

Det som er beklagelig, er at elektrifisering fra land ikke kan nyttes på denne type skip. Med denne utbyggingen vil CO₂-utslippene øke med oppimot 1 pst. i Norge. Regjeringen ved Olje- og energidepartementet har tatt følgene av det og pålegger nå rettshaverne i Skarv å utarbeide et program som skal legge til rette for overføringer av store kraftmengder til produksjonsskip. Dette programmet skal legges fram i løpet av 2008. Det er viktig at rettshaverne får bruke hele 2008 til dette arbeidet. Ingen er tjent med et halvgjort arbeid. Vi ønsker oss en fullverdig utredning som forteller oss om mulighetene for å elektrifisere produksjonsskip.

Skarv vil også ha utslipp til sjø, men det er vurdert slik at de løsningene som er valgt, er de beste sett fra et miljøståsted.

Jeg mener at utbygging og drift av Skarv-feltet vil gi ringvirkninger på land, spesielt på Helgeland, og gi regionens næringsliv et oppsving. Det allerede etablerte samarbeidet mellom BP og leverandørnettverket for olje og gass i nord, LOG Nord, gjør at man forventer store leveranser i regionen, og i Nordland. Petroleumsutbygginger skal komme lokalmiljøene og landsdelene til gode. Det er derfor gledelig at hele komiteen legger til grunn at Nordland er en regional enhet for ringvirkninger, siden Skarv er et felt utenfor Nordland.

Jeg er redd for at en del politiske handlinger kan stenge for mangfoldet på norsk sokkel. Dette var alle partiene bekymret for under behandlingen av StatoilHydro-saken. Ettersom det er et politisk ønske om at de mindre utenlandske selskapene tar flere og flere operatøroppgaver, mener jeg det er viktig å se på de totale rammene for disse selskapene. Skal vi i framtiden kreve bare elektrifisering, koste hva det koste vil for selskapene, med eller uten nok forsyning fra land, og skal vi i framtiden kreve at hele deres driftsorganisasjon legges nord for 62. breddegrad ved feltutbygginger i Norskehavet og Barentshavet, selv om selskapene ikke har mulighet til å etablere to eller flere fullverdige driftsorganisasjoner? Blir de da operatører på norsk sokkel, eller velger de å flytte ut av landet? Dette skal vi diskutere når petroleumsmeldingen er lagt fram i 2008.

Jeg mener at den modellen som BP har brukt for Skarv-utbyggingen, er en god løsning i dette tilfellet. Den skaper arbeidsplasser i regionen, og den synliggjør verdiskaping knyttet til petroleumsvirksomhet i nord. Dette er avgjørende for framtidig petroleumsvirksomhet i de nordlige havområdene.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:48:25]: Dette er en hyggelig sak å diskutere. Det er jo en sak som hele Stortinget stort sett er enstemmig enig om på nesten alle punkter.

Det er flere grunner til å glede seg i dag. For det første er vi vitne til et prosjekt som representerer god verdiskaping. Det gir en god netto verdiskaping for framtiden, for å utnytte oljeressurser er vi flinke til, og det er særdeles viktig når vi ser på utviklingen i norsk petroleumsvirksomhet for tiden. På gassiden går det relativt greit, men på oljesiden ser vi en betydelig reduksjon i produksjonstakten. Da er det viktig at vi klarer å realisere de gode prosjektene som finnes, slik at vi også har en industrivirksomhet som fornyer seg selv, som kommer med nye funn, som produseres når de gamle tar slutt. Vi skulle hatt flere slike prosjekter, derfor håper vi at Regjeringen legger opp til en offensiv politikk i forbindelse med lete- og utviklingsarbeidet.

Vi er også vitne til et prosjekt som har gode løsninger – det gir en del gode ringvirkninger lokalt, det gir sysselsetting lokalt, en tar i bruk norsk teknologi, og ikke minst vil jeg berømme BP for at de bevisst legger opp til at mange av prosjektoppgavene deles i stykker som er så pass små at lokale leverandører kan være med og aktivt konkurrere om dem, i motsetning til hva vi har sett i enkelte tidligere prosjekter, der oppgavene er blitt så store at det kun er store norske og utenlandske selskaper som har hatt anledning til å konkurrere om dem.

Debatten rundt elektrifisering av sokkelen går jo stadig. Det er også gjenstand i denne saken. Jeg synes den løsningen vi har funnet, er god. En skal ikke risikere at dette prosjektet blir utsatt, eller får så store kostnader at det bare blir skrinlagt, fordi en ønsker å trumfe igjennom et prinsipp. Elektrifisering støtter Fremskrittspartiet der det er fornuftig, enten fordi det er kort avstand fra land, eller fordi en f.eks. setter i verk tiltak der det er naturlig å elektrifisere når man oppgraderer.

Vi ser fram til å få til elektrifisering av flytende produksjonsenheter, og Sevan Marines løsning virker spennende, men jeg har stor forståelse for at det ikke var mulig å ta det inn i denne sammenhengen, rett og slett fordi det kom for sent inn i prosjektets framdrift. Skulle en tatt den løsningen nå, ville det forsinket det med flere år. Når en vet hva slags konkurranse det er om å få tak i kapital fra oljeselskapene, tror jeg ikke det ville vært smart å forsinke det prosjektet.

Jeg synes dette er et godt prosjekt også fordi vi får flere operatører på norsk sokkel. BP er jo operatør allerede, men det er flere felt som drives av andre enn StatoilHydro. Det er ikke noe mål i seg selv å motarbeide StatoilHydro, men det er et mål å få maksimal verdiskaping på sokkelen, og da trenger vi mange kompetansegrupper som kan konkurrere om virkelighetsbeskrivelser og om løsninger. Det gir større bredde og får Skarv på plass, og det er bra.

Jeg synes også det er veldig positivt å registrere den enstemmige støtten fra Stortinget. Det har ikke alltid vært slik når man har behandlet oljesaker, at alle partiene har syntes «dette er bra». Nå er det riktignok noen dissenser på elektrifisering og på miljøtiltak, men det er ingen som direkte går imot dette prosjektet. Det synes jeg er veldig positivt, for inntrykkene som er skapt i media, både når det gjelder Statfjord-ulykken sist uke, og når det gjelder utspill fra finansministeren, som riktignok er blitt kraftig moderert, er at det er enkelte partier som egentlig ikke ønsker at oljeaktiviteten skal komme i utvikling og bygges ut. Når vi ser på de konkrete sakene, ser vi at den motstanden ikke eksisterer.

Fremskrittspartiet mener at det en likevel burde ha sett på i denne saken, var lokalisering av driftsorganisasjonen. Vi synes det er litt rart at en sier retorisk fra Regjeringen at en ønsker å drive en aktiv nordområdepolitikk, og en ønsker en aktiv distriktspolitikk. Så får en et oljefelt som ligger utenfor Midt-Norge, men legger ikke hele driftsorganisasjonen dit. En legger kun deler av den dit. Det synes vi er beklagelig. Vi ønsker å få størst mulig støtte fra de andre partiene, for å få flertall for vårt forslag sammen med Kristelig Folkeparti. Jeg registrerer at saksordføreren sier at den debatten kommer i forbindelse med oljemeldingen. Den debatten tar vi veldig gjerne imot, og håper vi får en god utredning av saksforholdene, både historisk og mulighetene i framtiden.

Jeg tar herved opp forslaget som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [12:53:55]: I likhet med de to foregående talerne som har hatt ordet her, synes også Høyre det er en gledelig sak vi har til behandling i dag. Det som kan være litt synd, er at den kan bli noe formørket av orienteringen om en annen sak. Det synes jeg er litt synd, for den oppmerksomheten burde denne saken ha hatt alene.

Dette er en liten sak i norsk oljehistorie, men for den nye regionen, region nord, er det en veldig stor, viktig og betydelig sak. Jeg vil bare ha sagt, i en innskutt bisetning, at når vi befinner oss utenfor Helgelandskysten, rett vest av Sandnessjøen, er det mange nordpå som ikke bruker begrepet Midt-Norge. Selv om vi befinner oss nord i Norskehavet, er man veldig bevisst i nord på å ha grensene klare. Jeg tror det er helt avgjørende for denne sakens utvikling og de kommende aktiviteter at man nå ser at aktivitet på sokkelen i nord gir ringvirkninger i nord. Det er norsk politikk nødt til å ta inn over seg og begripe. I hvert fall de som er entusiaster, som vil delta i utviklingen på dette området, er nødt til å være seg dette bevisst. Det gjelder kanskje i enda større grad selskaper som har som sitt høyeste mål å få delta i utvikling, aktivitet og leting i nord. Da er de nødt til å ta inn over seg at skal man ha naboskapet i orden, skal man ha legalitet, skal man ha oppslutning, må de som har feltene utenfor seg, som tar de miljømessige belastningene, se at aktivitet skal gjenspeiles på land, slik som man har bygd opp resten av Kyst-Norge fra Trøndelagsgrensen og sørover til kanskje den mest vellykkede kyststripe i hele verden.

Derfor er det en stor dag for Helgeland. Det er også en stor dag når man ser fremover på hva som kan skje, for det er klare parallelliteter her. Man kan sammenligne med hva som har skjedd i Midt-Norge, i særlig grad på Mørekysten. Det er ingen tvil om at man, når man tidligere har hatt Norne, når det nå er et avsluttende arbeid med stortingsbehandlingen av Skarv og etter hvert Idun, selv om den behandlingen er samtidig med Skarv, når Victoria kommer, og forhåpentligvis Luva og Stetin etter hvert, vil få en aktivitet med så mange felt i drift at hvis de rette grep blir gjennomført som de fleste aktører ønsker, tror jeg man kan være i stand til å se ringvirkninger på land, også i Helgelandsregionen, der leverandørindustri, varer og tjenester kan rekrutteres lokalt, noe som igjen vil øke mulighetene for å få knoppskyting enda lenger nordover. Men jeg gjentar at det er veldig viktig at selskaper og norsk politikk tar inn over seg nødvendigheten av å ha en utvikling innen aktiviteten på land, samtidig som man åpner nye områder.

La meg også få lov å si at det sies mye pent om operatøren. Det sies mye pent om BP i denne sammenheng. Selskapet har tatt klare initiativ. De har selv foreslått å legge en driftsstøtteenhet med ansvar for logistikk, innkjøp, vedlikehold osv. i tilknytning til forsyningsbasen i Sandnessjøen. Jeg registrerer med interesse at det i hvert fall fra lokalt hold blir gitt uttrykk for langt mer positive adjektiv til BP enn i omtalen av Statoil, som tross alt har operert Norne gjennom nokså lang tid. Når vi ser den omsetning som forsyningsbasen i Sandnessjøen har ved å drifte et av landets mest lønnsomme felt, er det som årsomsetning, tilsvarende den for en filial av enten Rema eller Rimi, for ingenting å regne. Det er gledelig å kunne konstatere at BP har hatt en annen tilnærming.

La meg si at jeg også har registrert at det er mange som har hatt ønsker om å få driften plassert i Harstad, i Stjørdal eller andre steder. Men jeg tror det samlet sett er en veldig god løsning som er foreslått, og som Høyre ikke har noe problem med å slutte seg til.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:59:19]: Jeg vil starte med å si at jeg lyttet nøye til Ivar Kristiansens innlegg. Spesielt spisset jeg ørene da han snakket om at saka kunne bli «noe formørket», og jeg ventet på fortsettelsen. Jeg tenkte at han kanskje skulle si noe om at Skarv-utbygginga øker norske CO₂-utslipp med 1 pst., og at det var der formørkelsen lå. Men sånn var det visst ikke i Ivar Kristiansens og Høyres verden, og det syns jeg er interessant, ikke minst også med tanke på at vi nettopp har avsluttet klimaforhandlingene på Bali, og at vi nettopp har delt ut en fredspris til FNs klimapanel og Al Gore.

Sjøl om mange selvfølgelig ser på dette som en gledens dag i forhold til at Skarv-utbygginga vil skape ny optimisme, arbeidsplasser osv., syns jeg ikke det er verdig et parti som ønsker å framstå med en svært så miljøvennlig og klimavennlig side, ikke også å berøre denne sida ved denne dagen, nemlig at vi med dette øker norske klimagassutslipp med 1 pst. For det er en alvorlig situasjon.

Skarv er planlagt utbygd som et helt nytt produksjonsskip med dreieskive og fem brønnrammer på havbunnen. Operatøren har vurdert andre utbyggingsløsninger, men på grunn av fleksibilitet og kostnader ble produksjonsskip med dreieskive valgt, som saksordføreren gjorde rede for.

Fra SVs side mener vi at Skarv-utbygginga viser hvilke utfordringer vi står overfor i oljepolitikken framover. Vi er opptatt av at vi skal lære av noen av de feilene som også er begått i denne saka. Vi ønsker å ta en gjennomgang for å se hva vi kan gjøre annerledes i framtida, fordi vi mener at Skarv-saka kan gi oss viktig lærdom hvis vi er enige om at det er et viktig mål å redusere norske utslipp. La meg ta tre eksempler på det:

• For det første det faktum at det kunne investeres milliardbeløp uten at konsesjon var gitt. Dermed oppstår det fort en bordet fanger-situasjon.

• For det andre at den utbyggingsløsninga som er valgt, med flytende produksjons- og lagringsskip med dreieskive, vanskeliggjør en løsning med utslippsfri kraft fra land. Dette er imidlertid en beslutning og en forsømmelse som er begått for mange år siden, som også representanten Torny Pedersen påpekte i sitt innlegg.

• For det tredje mangelen på åpenhet og demokrati i prosessene. Dette gjelder konsesjonssystemet generelt. Her har også olje- og energiministeren signalisert en vilje til å gå inn i systemene for å skape større innsyn, åpenhet og demokrati.

I forbindelse med nye feltutbygginger skal elektrifisering fra land utredes. Dette er også gjort i forbindelse med Skarv-utbygginga. Operatøren mener det ikke fins mulige tekniske løsninger for å elektrifisere et produksjonsskip med dreieskive på så dypt vann. Det er usikkerhet med en strømkabel på 370 meter som må opp fra bunnen og gjennom dreieskiva. Dette har man ikke sikker teknologi for i dag, samtidig med at avstanden til land er 200 km.

Det er beklagelig at elektrifisering fra land ikke kan benyttes, men samtidig positivt at operatøren har lagt til rette ved at hele prosessanlegget er elektrifisert. Dette vil i framtida gi muligheter til å erstatte gassturbinene med en konverterstasjon som muliggjør bruk av andre strømkilder.

Olje- og energidepartementet vil pålegge rettshaverne i Skarv å gjennomføre et program som skal legge til rette for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip. Programmet skal være ferdig allerede ved utgangen av 2008. Det er viktig å understreke at en samlet komite har store forventninger til dette arbeidet, som på sikt kan gi teknologi for elektrifisering av produksjonsskip. I SV vil vi følge dette nøye.

Jeg vil så vidt nevne at vi har merket oss at Høyre, som har lagt fram felles krav med Kristelig Folkeparti og Venstre i klimaforhandlingene knyttet til elektrifisering, ikke er med på sine to klimakameraters merknader i innstillinga knyttet til elektrifisering i denne saka.

Jeg vil også kort nevne at vi i SV er svært fornøyd med at olje- og energiministeren vil gjenoppta drøftingene om grønne sertifikater med Sverige. Å få opp et marked for fornybar energi må være høyeste prioritet framover. I den forbindelse er det verdt å trekke fram at tidsskriftet Arbeidsliv i Norden har beregnet at økt satsing på fornybar energi kan gi inntil 425 000 jobber i Norden. Så det er et stort marked innenfor dette, og framtida kommer til å være fornybar.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:04:35]: De siste ukene har vært preget av klimasaken og de bestrebelser som gjøres nasjonalt og internasjonalt for å ta opp kampen mot de globale klimaendringene. Forhandlingsmøtet på Bali ble avsluttet for tre dager siden, og i forrige uke mottok Al Gore og FN fredsprisen for sin innsats for å spre kunnskap om de alvorlige klimaendringene som truer vår klode.

Dette kaster et nokså underlig lys over den saken vi har til behandling i dag. Midt i en tid da vi får lagt inn over oss nødvendigheten av å redusere utslippene av klimagasser, behandler vi en sak som bærer i stikk motsatt retning. Skarv-feltet vil i driftsperioden slippe ut 490 000 tonn CO₂ årlig, noe som medfører at de årlige nasjonale utslippene av klimagasser vil øke med 1 pst. Disse utslippene vil gjøre arbeidet med oppfyllelse av Norges forpliktelser til reduksjon av klimagassutslipp enda vanskeligere, og utslippene fra Skarv vil måtte kompenseres med andre utslippsreduserende tiltak.

Kristelig Folkeparti er skuffet over den utbyggingsløsningen som Regjeringen legger til grunn for Skarv-feltet. Flytende produksjonsskip med dreieskive vanskeliggjør en løsning med utslippsfri kraft fra land. Dette gjør at nok en installasjon på norsk sokkel utstyres med svært forurensende gassturbiner med kraftforsyning. Det er likevel bra å konstatere at installasjonene tilrettelegges for elektrifisering ved et senere tidspunkt.

Kristelig Folkeparti mener det er bra at rettighetshaverne pålegges å gjennomføre et utviklingsprogram for elektrifisering av produksjonsskipet. Vi mener imidlertid at programmet må forelegges myndighetene tidligere enn det Regjeringen har foreslått, og ferdigstilles senest innen utgangen av 2010, for målet for dette utviklingsarbeidet må være at Skarv-feltet elektrifiseres så tidlig som mulig.

Når Kristelig Folkeparti velger å stemme for denne utbyggingen, er det i hovedsak fordi det er foretatt preinvesteringer i feltet i størrelsesorden 4 milliarder kr, og fordi vi ser store muligheter for å få på plass en løsning med elektrifisering på relativt kort sikt. Kristelig Folkeparti ønsker å ta lærdom av denne saken og sørge for at den ikke gjentar seg. Vi mener at det for framtiden ikke skal godkjennes planer for utbygging og drift av petroleumsfelter som ikke i utgangspunktet baserer seg på elektrifisering, dvs. kraft fra land eller annen utslippsfri kraft. Dette kravet mener vi må innarbeides i alle kommende konsesjonsrunder på norsk kontinentalsokkel. Petroleumssektoren står i dag for en fjerdedel av de nasjonale utslippene av klimagasser.

Kristelig Folkeparti er skeptisk til de store preinvesteringene som er foretatt på Skarv-feltet. Regjeringen bør vurdere endringer i prosedyrene knyttet til behandling av framtidig utbygging på norsk sokkel, hvor Stortinget får anledning til å behandle saken uten at tilsvarende føringer er lagt.

Kristelig Folkeparti mener det også er viktig at Oljedirektoratet får et sterkere mandat til å arbeide for at utbyggerne av petroleumsfelt velger utslippsfrie utbyggingsløsninger. Dette bør presiseres i tildelingsbrevet fra Olje- og energidepartementet.

For å legge bedre til rette for elektrifisering av oljeinstallasjoner i framtiden vil det også være viktig at Regjeringen setter fart i den varslede satsingen på utbygging av ny fornybar energi. Kristelig Folkeparti er glad for signalene om at Regjeringen nå vil gjenoppta forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater. I påvente av et eventuelt forhandlingsresultat bør støtteordningene for utbygging av ny fornybar energi styrkes betraktelig. Dette er også et klart krav fra energibransjen.

Representanten Thorkildsen hadde i sitt innlegg et fokus på at SV ønsket en gjennomgang av oljepolitikken. Kristelig Folkeparti bruker denne saken til å begynne en gjennomgang av oljepolitikken. Jeg kan ikke se at representanten Thorkildsen og SV har noen egne merknader som går i retning av en slik gjennomgang som hun i dag står og sier SV vil ha.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at nye utbygginger av oljefelt nord for 62. breddegrad skal komme lokalmiljøet og landsdelene til gode i form av arbeidsplasser og aktiviteter. Det blir derfor feil å godta at driftsorganisasjonen for Skarv lokaliseres i Stavanger når oljefeltet ligger utenfor Sandnessjøen. Kristelig Folkeparti mener det derfor må stilles krav til operatøren av Skarv om at driftsorganisasjonen skal lokaliseres nord for 62. breddegrad.

Jeg tar med dette opp våre forslag.

Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Erling Sande (Sp) [13:10:02]: Det er framleis store petroleumsressursar på norsk sokkel, og vi vil òg i åra framover i denne salen handsame planar for utbygging og drift av felt på sokkelen. Skarv-utbygginga er allereie skildra av tidlegare talarar, og eg skal ikkje gjenta det som er sagt, berre understreke nokre poeng som har vore sentrale for Senterpartiet i prosessen.

Elektrifisering av sokkelen er tiltak med stor miljøgevinst under visse føresetnader, nemleg at det finst tilgjengeleg rein kraft på land, og at ein har den teknologien som gjer denne elektrifiseringa mogleg.

Senterpartiet hadde òg helst sett at Skarv blei drive med miljøvennleg kraft frå land, men i dette tilfellet er ikkje desse føresetnadene på plass. Med det som bakgrunn meiner vi frå Senterpartiets side at det er positivt at selskapet har lagt til rette for framtidig bruk av andre energikjelder, og vi er glade for det programmet som olje- og energiministeren har pålagt rettshavar for å drive fram den teknologien som er nødvendig for elektrifisering av denne typen produksjonsskip.

Så til ringverknader i regionen. Senterpartiet gler seg over dei ringverknadene som Skarv-utbygginga har for regionen i form av aktivitet og arbeidsplassar. Vi er opptekne av ei aktiv petroleumsforvalting i tråd med dei føringane som er lagde i lovgjevinga. Og vi er opptekne av at utbygginga på sokkelen skal gje arbeidsplassar på land i den aktuelle regionen. Derfor er vi spesielt fornøgde med at dette skal vere eit viktig fokus i den komande petroleumsmeldinga.

Til slutt: Skarv-utbygginga fører med seg vesentlege miljøutfordringar gjennom auka utslepp. Derfor er det riktig å ta lærdom av denne og andre utbyggingar for å sikre meir miljøvennlege løysingar på sokkelen i framtida. All den tid vi ikkje har høve til å handtere dei utsleppa som kjem i kjølvatnet av petroleumsverksemda vår, går det auka utslepp ut i atmosfæren. Regjeringa tek dette problemet på alvor, og den innsatsen som ein legg inn på fangst og lagring av CO₂, og på å fremje miljøvenleg kraft, er eksempel på det.

Gunnar Kvassheim (V) [13:12:34]: (komiteens leder): Venstre kommer til å stemme for å gi Olje- og energidepartementet samtykke til å godkjenne utbygging og drift av Skarv. Det er et prosjekt som kan framskaffe betydelige mengder med olje og gass, og som kan bidra til verdiskaping og betydelige inntekter. Det må også forventes at lokalmiljøet og den aktuelle landsdelen får betydelig glede av utbyggingen gjennom arbeidsplasser og aktivitet.

Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen gav uttrykk for en viss forundring over at partier som hadde vært kritiske til utslippet på Statfjord, nå stemte for denne utbyggingen. Jeg kan redegjøre for Venstres posisjon. Den er at vi lenge har ment at på noen områder er det en så åpenbar konflikt mellom oljeaktivitet og miljø at en bør ha petroleumsfrie soner. Det dreier seg om områder i Lofoten og Vesterålen. Men det er ikke den type områder vi her diskuterer, så vi har en god sammenheng i vår politikk på dette området. Det er fortsatt slik at det eneste partiet i denne salen som gikk til valg mot all oljeaktivitet i Barentshavet, er SV.

Denne saken er imidlertid en illustrasjon på at det kan være vanskelig å få en sammenheng mellom det vi politikere sier vi vil, og det vi faktisk gjør. 2008 kommer til å bli et år med rekordhøye CO₂-utslipp i Norge. Petroleumssektoren står for en betydelig del av disse utslippene. Derfor må vi få til et opplegg med elektrifisering av eksisterende installasjoner, og vi må få til et opplegg som gjør at nye utbygginger baserer seg på kraft fra land. Vi beklager at det er valgt en løsning for Skarv som vil gi store utslipp, og som ikke baserer seg på kraft fra land. Venstre og Kristelig Folkeparti har derfor fremmet et eget forslag som setter søkelys på det vi faktisk kan gjøre noe med i dag, og det er å legge større trykk på det programmet som skal gjennomføres for å utvikle teknologi for å få overføringer av store kraftmengder til produksjonsskip. Det bør settes som vilkår at strømforsyning fra land skal gjennomføres når en sikker løsning for elektrifisering er tilgjengelig for det feltet vi i dag diskuterer. Vi mener også at det bør slås fast at nye prosjekt skal basere seg på kraft fra land, og at dette tas med i utlysingsteksten.

Det er også behov for å legge om prosedyrene ved behandling av framtidige utbygginger, slik at det ikke gjøres investeringer som i praksis binder opp den endelige avgjørelsen.

Venstre er opptatt av at utbygging av olje- og gassfelt skal komme tilliggende lokalsamfunn og landsdeler til gode. Dette gjelder også ved utbygginger i Norskehavet og Barentshavet. Vi viser her til at komiteen peker på at Regjeringen vil komme tilbake til denne lokaliseringsproblematikken i forbindelse med petroleumsmeldingen, som ventes framlagt i 2008.

Det er klart at det er en klar sammenheng mellom muligheten for å elektrifisere våre olje- og gassinstallasjoner og den kraftmengde som er tilgjengelig på land. Ikke minst i dette perspektivet er det deprimerende å registrere at etter to år er en nå tilbake der en var ved regjeringsskiftet, nemlig i forhandlingssituasjon med Sverige vedrørende grønne sertifikater. Det betyr at vi har kastet vekk to år hvor vi kunne ha framskaffet betydelige mengder med ren energi på land – som også hadde vært interessant i den sammenheng som vi her diskuterer. Nå får en håpe at Regjeringen denne gangen lykkes i forhandlingene med Sverige. Noen garanti for det har en ikke. Derfor er det helt avgjørende at Regjeringen også legger fram et alternativ til grønne sertifikater som kan gi store mengder fornybar energi. Da må en oppjustere betydelig de satsene som ligger inne i dagens ordning.

Det Norge står med i dag, er altså rekordhøye utslipp av CO₂ og et av Europas dårligste systemer for støtte til fornybar energi – en svært dårlig kombinasjon.

Statsråd Åslaug Haga [13:17:09]: Skarv er et godt prosjekt for videreutvikling av norsk petroleumsvirksomhet. Jeg er derfor glad for at komiteen slutter seg til Regjeringas forslag om utbygging av feltet.

Jeg vet at dette ikke bare er et resultat av en hektisk innspurt her i Stortinget. Årsaken til at vi har fått en god omforent løsning på Skarv, er et godt arbeid av alle involverte, og ikke minst skyldes det at det har vært et aktivt og konstruktivt lokalt og regionalt engasjement for å få en løsning som har gode virkninger for Helgeland og Nordland.

Skarv vil ha forsyningsbase og driftsstøtteenhet i Sandnessjøen og helikopterbase i Brønnøysund. Resten av driftsorganisasjonen vil være lokalisert i Stavanger. Løsningen medfører at vi har fått til en styrking av basemiljøet på Helgeland. Skarv vil føre til økt sysselsetting i landsdelen. BP har allerede inngått et samarbeid med ulike aktører om kompetanseutvikling i regionen.

Det har allerede vært avholdt flere leverandørseminarer på Helgeland. Leverandørnettverk legger til rette for samarbeid mellom lokale bedrifter og de store leverandørene til prosjektet. Vi har gode erfaringer med bruk av leverandørnettverk gjennom utbyggingen av Snøhvit og Ormen Lange. Jeg tror at også Skarv-utbyggingen vil bli et godt eksempel på hvordan vi kan få ringvirkninger lokalt og regionalt.

Operatøren har vurdert ulike kraftløsninger for Skarv og funnet at et turbinanlegg på skipet er den beste løsningen. Kraft fra land er også vurdert. I dag finnes det ikke nødvendige tekniske løsninger for å overføre kraft gjennom dreieskiva på et produksjonsskip. Det er store teknologiske utfordringer og høye kostnader knyttet til å utvikle og teste en løsning for kraft fra land til et produksjonsskip. Regjeringa har derfor stilt som vilkår at rettighetshaverne i Skarv skal gjennomføre et program som skal legge til rette for å utvikle teknologi for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip. Programmet skal forelegges myndighetene innen utgangen av 2008. Det er fremdeles en del ubesvarte spørsmål som gjenstår før vi kan hente kraft fra land til sokkelen, både når det gjelder forsyningssikkerhet og overføringsteknologi. Dette er derfor et viktig program for å komme et skritt videre i arbeidet med å redusere utslippene av CO₂ fra petroleumsvirksomheten. Jeg tror det er viktig å understreke at det ikke er noen snarveier i dette arbeidet, men vi må ganske enkelt bygge stein på stein.

Det er gjort betydelige preinvesteringer i prosjektet. Prosjektet er eksponert for kostnader i størrelsesorden 4 milliarder kr i desember 2007. Departementet har blitt orientert om utviklingen og har kommunisert tydelig at samtykket til preinvesteringer er under forutsetning av at det ikke legger føringer for myndighetenes godkjenning av prosjektet. Jeg vil imidlertid understreke at preinvesteringer av et slikt omfang er uheldig, og jeg legger til grunn at preinvesteringer av denne størrelsesorden ikke blir ny praksis.

Utbyggingen av Skarv er en av de største utbyggingene i årene framover. Feltet vil være et godt tilskudd til infrastrukturen i den nordlige delen av Norskehavet og bidra til videre utvikling av ressursene i området. Feltet har lang forventet levetid og vil føre til store ringvirkninger både nasjonalt, regionalt og lokalt. Skarv viser at norsk sokkel fortsatt har mye å by på.

Så har jeg fått lov til å orientere om forhold knyttet til CO₂-håndtering på Mongstad, og jeg forstår at presidenten ønsker å ta det under dette dagsordenspunktet.

Regjeringa har satt seg ambisiøse mål knyttet til CO₂-håndtering. Blant annet viser analyser fra Det internasjonale energibyrå at så mye som 20–28 pst. av verdens CO₂-utslipp kan reduseres ved hjelp av CO₂-fangst og -lagring. Dette sier noe om hvor viktig det er at vi fortsetter med stor innsats for å bidra til at teknologier for fangst og lagring av CO₂ kommer på plass.

Partnerskapet i testsenteret for CO₂-fangst på Mongstad, som består av DONG Energy, Shell, StatoilHydro, Vattenfall og Gassnova, har gjennomført grundige utrednings- og planleggingsarbeider. Jeg vil i den sammenheng orientere om at Regjeringa har sluttet seg til partnerskapets anbefalte framdriftsplan og kostnadsanslag for planleggingsfasen fram til investeringsbeslutning for testsenteret. Partene er enige om at det er nødvendig å bruke tid og ressurser fram til 4. kvartal 2008 for å sikre et godt grunnlag for investeringsbeslutningene. Partene, som er tunge industriaktører med bred kompetanse innen denne typen komplekse prosjekter, peker på at testsenteret er et komplisert prosjekt, hvor det er behov for grundig forarbeid og planlegging. Som en konsekvens av dette er den planlagte oppstarten anslått til 2011. Resultatet av avtalepartenes planleggingsarbeid viser at kostnadene i planleggingsfasen vil bli høyere enn anslaget på avtaletidspunktet i juni. Planleggingen budsjetteres nå til totalt om lag 260 mill. kr, hvorav om lag 120 mill. kr knytter seg til planlegging og forberedelser av infrastruktur på Mongstad. Partene har blitt enige om at StatoilHydro skal forskuttere planleggingsutgiftene på om lag 120 mill. kr fram til investeringstidspunktet. De forskutterte planleggingsutgiftene vil bli belastet partene som beslutter å delta i byggingen og driften av anlegget.

Med den nye informasjonen om framdriften i planleggingen vil budsjettbehovet for 2008 sannsynligvis bli mindre enn anslått i St.prp. nr. 1 for 2008. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med nærmere orientering om status og framdrift for prosjektet, og eventuelt forslag om endrede bevilgninger i forbindelse med revidert budsjett for 2008.

Staten har tatt ansvar for etablering av en transport- og disponeringsløsning for 100 000 tonn CO₂ pr. år fra testsenteret. Flere alternative løsninger er vurdert, bl.a. midlertidig transport av CO₂ til Sleipner eller Snøhvit med skip, forsert tidsløp for fullskala rørtransport og utsettelse av transportløsning fra testsenteret til infrastruktur for fullskalaanlegg på Mongstad og Kårstø er på plass. Totale kostnader for en midlertidig skipsløsning er anslått til i størrelsesorden 3 milliarder kr. Regjeringa har på denne bakgrunn besluttet at arbeidet med en midlertidig skipstransportløsning avsluttes. For å bidra til å veie opp for at fanget CO₂ slippes ut fra testsenteret på Mongstad i en periode – vi snakker da om en periode på tre–fire år – legger Regjeringa til grunn at det skal kjøpes utslippskvoter tilsvarende et årlig utslipp på 100 000 tonn CO₂ fram til anlegget er knyttet til en fullskala transport- og lagringsløsning.

Jeg vil understreke at arbeidet med å etablere en fullskala transport- og deponeringsløsning for CO₂ fortsetter. Videre vil Olje- og energidepartementet umiddelbart iverksette arbeid for å vurdere hvordan CO₂ fra testsenteret kan tilkobles et permanent transportsystem for CO₂ når dette kommer på plass. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av budsjettbehovet for 2008 knyttet til arbeidet med transport- og lagringsløsningen for CO₂.

Når det gjelder investeringer i det fullskala anlegget, skjer de etter planen, nemlig i 2012. Tidspunktet for oppstart av det fullskala anlegget i 2014 ligger fast.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:26:05]: Jeg skal i mitt spørsmål ta opp CO₂-prosjektet på Mongstad. Jeg konstaterer at når det gjelder alle store CO₂-prosjekt i forbindelse med gasskraftverk, har Regjeringen vært på vikende front. Kårstø ble utsatt fra 2009 til 2012, Tjeldbergodden ble skrinlagt, Hammerfest fikk ikke konsesjon, og på Mongstad får vi nå den første utsettelsen.

Mongstad-prosjektet var spesielt spennende og fikk helhjertet støtte fra Fremskrittspartiet, fordi man her la opp til et fornuftig løp med å bygge pilotanlegg, teste og evaluere anlegget og så ta investeringsbeslutning om et fullskala anlegg. Slik bør et prosjekt gjennomføres.

Med denne utsettelsen er det grunn til å frykte at man ikke får tilstrekkelig tid til å teste og evaluere pilotanlegget før man må ta investeringsbeslutningen. Kan statsråden gi en tidshorisont for hvor lenge man får teste dette før man må ta investeringsbeslutningen? Det er jo ikke nok at det bygges. Snøhvit-anlegget viser at mange problemer kan oppstå selv med den teknologien man trodde man behersket. Kan man forsikre om at det er forsvarlig å ta en investeringsbeslutning i 2012 med den informasjonen man har?

Statsråd Åslaug Haga [13:27:13]: For det første er jeg glad for den entusiasmen som Fremskrittspartiet har til Mongstad-prosjektet. Dette er et uhyre krevende prosjekt. Når vi nå har valgt å orientere Stortinget om at det ikke blir en investeringsbeslutning før fjerde kvartal i 2008, er det basert på de klare rådene vi har fått fra partnerskapet som, som kjent, består av DONG Energy, Vattenfall, Shell og StatoilHydro. Vi legger til grunn at vi skal ha oppstart av det fullskala anlegget i 2014, og tar det klare utgangspunkt – dette har vi drøftet med partnerne – at vi vil ha tilstrekkelig tid til å gjennomføre testing med det opplegget som vi nå har orientert Stortinget om.

Tord Lien (FrP) [13:28:22]: Mitt spørsmål dreier seg om Skarv-utbyggingen. Det har vært slik tidligere ved feltutbygginger i Norskehavet at driftsorganisasjonene i hovedsak eller i sin helhet har blitt lagt til en av de regionene som grenser til Norskehavet. Det har vært en uttalt målsetting fra et stort flertall i dette hus at man skal bygge sterke driftsmiljøer nord for Dovre.

Så er man i den paradoksale situasjonen at Senterpartiets leder, som statsråd for Olje- og energidepartementet, nå velger å gå bort fra denne etablerte politikken. Da er spørsmålet mitt: Er dette et tegn på at vi har en ny politikk? Kommer Regjeringen til å følge opp dette ved senere utbygginger? Jeg minner om at stastråden selv sier at det feltet vi behandler i dag, er en av de største utbyggingene framover. Er det slik at Regjeringen vil legge dette prinsippet til grunn for videre feltutbygginger i Norskehavet?

Statsråd Åslaug Haga [13:29:27]: Regjeringa, inkludert olje- og energiministeren, som også tilfeldigvis er leder for Senterpartiet, er levende opptatt av hvordan vi skal greie å skape gode ringvirkninger av petroleumsvirksomheten på land. Jeg forstår at Fremskrittspartiet uttrykker det samme engasjementet. Det er veldig bra. Vi kommer i arbeidet framover til å legge stor vekt på at vi nettopp skal utnytte de mulighetene som finnes.

Når det gjelder Skarv, vil vi få ca. 40 nye ansatte i Sandnessjøen direkte knyttet til forsyningsbasen eller driftsstøtteenheten. Dette er viktige arbeidsplasser i regionen. Vi legger også stor vekt på at vi skal involvere leverandørindustrien i arbeidet framover. Og totalt sett mener jeg at vi vil se svært akseptable ringvirkninger av dette prosjektet i regionen.

Ivar Kristiansen (H) [13:30:50]: Det er jo en dramatisk nyhet statsråden presenterer for Stortinget. Én ting er at det bærer mot et års utsettelse i tid, det er tapt tid. Det bærer mot en økning av kostnader, hvor man antyder en fordobling. Jeg tror det er all grunn til å stille seg spørsmålet: Hva slags forarbeid er det departementet har gjort i disse sakene, som er basert på tidligere råd som er gitt i Stortinget? Samtidig fikk vi her for en ukes tid siden gjennom media presentert at de samme, om ikke tilsvarende, problemene har vi nå fått anskueliggjort på Snøhvit-feltet – over to måneder med 1,1 millioner tonn CO₂-utslipp, 2 pst. av Norges totale utslipp. I dag blir vi også gjennom media fortalt at de siste nye opplysningene om nasjonens såkalte månelandingsprosjekt har altså statsråden vært kjent med i tre uker. Kan statsråden bekrefte, eventuelt avkrefte, at hun har vært kjent med disse opplysningene i løpet av de siste tre ukene?

Statsråd Åslaug Haga [13:32:03]: For det første vil vi gjennom den beslutningen som Regjeringa har tatt knyttet til testsenteret, bidra til å slippe ut 100 000 tonn CO₂ i atmosfæren, dem skal vi kjøpe kvoter for. Jeg vil minne representanten Kristiansen om at hans regjering bidrog til at man bygde Snøhvit på Melkøya. Der er det et gasskraftverk som står og slipper ut 1 million tonn CO₂ pr. år, og det lå ingen planer inne for rensing.

Når det gjelder spørsmålet om tapt tid – nei, her er det ikke spørsmål om tapt tid. Vi har lyttet til de kommersielle aktørene som vi er opptatt av å ha med oss i prosjektet på Mongstad. De har sagt til oss at for å sikre et forsvarlig tidsløp er vi avhengig av å utvide tidshorisonten noe. Det er også det eneste som vil gi oss et forsvarlig teknologisk løp framover. Det er vi avhengig av. Jeg er opptatt av at vi skal sikre oss at vi har trygg grunn under føttene i det videre arbeidet med dette prosjektet.

Gunnar Kvassheim (V) [13:33:27]: Regjeringens gasskraftløfter når det gjelder Kårstø og Mongstad, var på ingen måte kvalitetssikret da de ble gitt. De var skreddersydd for å få SV med på laget videre. Er det noe jeg er overbevist om, er det at landets statsminister hele veien har visst at det er vesentlig billigere å kjøpe kvoter enn å utvikle dette prosjektet i Norge. Og han har visst at det vi i dag står overfor, ville bli utgangen av denne saken. Det er ingen grunn til å sette sin lit til de løftene som gis om fullskalarensing i 2012 på Kårstø og i 2014 på Mongstad. Alle årstall har blitt forskjøvet så langt, etter hvert som de nærmer seg.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er det som nå skjer, i tråd med den konsesjonen som er gitt til Mongstad-anlegget, hvor jeg antar det er satt begrensninger for utslippene i tråd med de ambisjonene en hadde? Og når det er slik at statsråden har visst det som nå blir utgangen på Mongstad i flere uker, hvorfor har da ikke offentligheten og Stortinget blitt informert om det? Passet det ikke inn i utstillingsvinduet før forhandlingene på Bali?

Statsråd Åslaug Haga [13:34:34]: Jeg tror det er viktig å minne Stortinget om hvor komplisert Mongstad-prosjektet faktisk er. Det er ganske enkelt ingen som har gjort dette før oss. Vi kommer til å stå overfor tekniske utfordringer, og vi kommer til å stå overfor økonomiske utfordringer på mange punkter i dette prosjektet. Vi må ha respekt for at dette er komplisert. Så er min oppgave å gi Stortinget så trygg grunn under føttene som overhodet mulig i dette prosjektet videre, og det bidrar jeg med nå.

Vår ambisjon er helt klart å ha fullskalaanlegget oppe i 2014. Og det er ingen ting ved dette som skulle forhindre det. Regjeringa har sjølsagt visst om at det har blitt økte kostnader ved dette prosjektet i noen tid. Jeg har sjølsagt hatt behov for å klarere beslutningen om hvordan vi skal håndtere dette, i regjeringen. Denne type prosesser vil representanten Kvassheim være godt kjent med tar mer enn et døgn.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:35:54]: Jeg må si jeg er overrasket i dag når statsråd Haga, som selv har utnevnt seg som klimaminister, velger en økonomisk argumentasjon, og ikke en miljøargumentasjon.

Statsråden informerer Stortinget i dag om at Regjeringen har sluttet seg til partnerskapets investeringsbeslutningsprogram og dets framdriftsplan – jeg tror det er et noenlunde riktig sitat fra statsrådens redegjørelse. Mitt enkle spørsmål er: Når tok Regjeringen denne beslutningen om å slutte seg til partnerskapets investeringsbeslutningsprogram og dets framdriftsplan?

Statsråd Åslaug Haga [13:36:38]: Svaret på spørsmålet er at vi kun snakker om svært få dager siden Regjeringa fattet den beslutningen. Grunnen til at jeg ønsker å gå offentlig ut med dette så raskt, er ganske enkelt den at partnerskapet møtes i dag, og da er det riktig at Stortinget er orientert om saken.

Jeg syns det er interessant å høre på Kristelig Folkeparti i disse sakene, hvor de er svært høye og mørke. Det var altså de som bidrog til at vi har et gasskraftverk som står og putrer på Melkøya og slipper ut 1 million tonn CO₂ pr. år – og ingen planer om rensing. 100 000 tonn er under alle omstendigheter et begrenset omfang av CO₂. Jeg kimser ikke av det. Derfor velger vi også å kjøpe kvoter når det gjelder disse utslippene.

Men la meg minne om at vi snakker om en periode på maksimalt fire–fem – kanskje bare tre – år. Kristelig Folkeparti har bidratt til at et gasskraftverk står og putrer uten rensing på Melkøya – i all tid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Sahl (KrF) [13:38:10]: Vår hovedtalskvinne har grundig gjort rede for Kristelig Folkepartis grunnleggende syn på oljevirksomheten i nordområdene – og på utbygging av Skarv i særdeleshet.

Jeg ønsker å knytte bare noen få bemerkninger til hvilke forventninger Kristelig Folkeparti har når det gjelder de regionale ringvirkningene av økt oljeaktivitet i nord. Og her kan det godt hende at vi er «høye og mørke», som olje- og energiministeren gav uttrykk for i replikkordskiftet.

Det har vært knyttet svært store forventninger til utbyggingen av Skarv, og det skal – i rettferdighetens navn – sies at det vil bli en god del ringvirkninger. Jeg ser nevnt i media ny helikopterterminal i Brønnøysund, utvidelse av flyplassen i Sandnessjøen, ny forsyningsbase med driftsstøtteenhet, nytt hotell i Brønnøysund, oljerelaterte investeringer for øvrig, 600 årsverk i utbyggingsfasen og 200 årsverk i driftsfasen. Og her skal det også være mulig for nordnorsk arbeidskraft å kunne delta.

Da er det spesielt gledelig at vi har en linje for brønnteknikk ved Sandnessjøen videregående skole – en linje som for øvrig Kristelig Folkeparti bidrog til fortsatt skulle være der og ikke flyttes til Bodø.

Men vi kan ikke være fornøyd i nord så lenge hele driftsorganisasjonen ikke blir flyttet nordover. Kompetansemiljøet i tilknytning til Skarv skal altså fortsatt være i Stavanger. Jeg merket meg at saksordføreren var rimelig fornøyd med det, og understreket at vi skulle komme tilbake til dette i forbindelse med oljemeldingen. Jeg lurer på om det er mulig å komme tilbake til denne saken, om Skarv. Det vil jeg betvile, når vi nå gir grønt lys for den utviklingen vi her ser.

Stoltenberg II-regjeringen har lenge varslet en nordområdesatsing som ingen tidligere har sett maken til – slik ble det sagt. Alle statsråder skulle bidra. Hva opplever vi så? I rettferdighetens navn vil jeg si at utenriksministeren leverer – det har jeg uttalt i saker tidligere – men de øvrige statsrådene er nærmest fraværende. Og her lar, etter mitt skjønn, olje- og energiministeren en gyllen mulighet gå fra seg, ved å akseptere at den tunge delen av driftsorganisasjonen, kompetansen, skal bli værende i Stavanger.

Det er skuffende at regjeringspartirepresentantene i salen aksepterer dette så lett, men jeg synes faktisk det er enda mer skuffende at Høyre – med sin våpendrager Ivar Kristiansen, som har vært så høyt på banen når det gjelder oljeaktivitet i nord, og sterkt har kritisert bl.a. Kristelig Folkeparti, som har en litt mer restriktiv holdning – ikke velger å være med på de forslagene som foreligger.

La meg til slutt bare understreke at Kristelig Folkeparti i forbindelse med oljemeldingen vil stå på det samme syn, at driftsorganisasjonen skal følge med når det gjelder ny oljeaktivitet i nord.

Ivar Kristiansen (H) [13:41:35]: La meg først bare si til representanten Sahl at hvis det hadde vært hele Stortingets utgangspunkt, er jeg ganske sikker på at vi ikke hadde hatt saken om Skarv til behandling i Stortinget i dag. Saken hadde neppe vært klar for det – og man ville ikke ha kommet så langt som det man har i dag. Jeg vil heller ha til behandling i dag en sak som gir store ringvirkninger – heller én fugl i hånden enn ti som svirrer rundt på taket. Men dette får vi sikkert anledning til å komme litt tilbake til.

Opprinnelig var det representanten Thorkildsen som fikk meg til å be om ordet. Jeg ble litt overrasket over hennes tilnærming, der hun valgte ikke å snakke så veldig mye om Skarv – den saken vi har til behandling i dag – men heller om Høyres tilnærming til saken. Hun gikk ganske sterkt til angrep på Høyre.

Litt ut fra de klimaforhandlinger som nå pågår, måtte jeg ta meg bryderiet med å se på hva det er som skiller Høyre og SV i denne saken. Jeg ser bare at vi skriver det samme i innstillingen, og vi stemmer likt når vi skal trykke på grønn eller rød knapp i dag. Jeg kan ikke oppfatte dette som noe annet enn at SV i dette spørsmålet må stå for en politikk som er stikk i strid med Regjeringens. Og jeg kan heller ikke si noe annet enn at det innlegget som Inga Marte Thorkildsen holdt fra Stortingets talerstol i dag – og når SV stemmer slik de vil gjøre i dag – hadde passet mye bedre ute på plenen.

Til slutt: Jeg registrerer at statsråd Haga i dag realiserer det kjente begrepet «angrep er det beste forsvar». Jeg tror at vi, når vi har til behandling spørsmål som er så krevende, må finne oss i – som statsråden selv var inne på – at det stilles spørsmål om både forarbeid og tilnærming. Da holder det ikke å henvise til hva en tidligere regjering gjorde. Ingen tidligere regjering har vedtatt CO₂-utslipp fra Snøhvit på 1,1 millioner tonn i løpet av to måneder – ingen har gått inn for det. Og med den tilnærmingen vi har til Mongstad, er det heller ikke spørsmål om å se bakover.

Enhver statsråd må finne seg i at Stortinget stiller kritiske spørsmål om oppfølging og tilnærming, og at de anbefalinger til vedtak som Stortinget får, har en kvalitet som gjør at vi til enhver tid inntar fornuftige og riktige standpunkter. Det er lite som tyder på at vi er der i dag.

Og når statsråden sier at det ikke er noe som tyder på at vi ikke vil nå målet vårt i 2014, er det nettopp tvilen som begynner å snike seg inn i informasjonsrunder som dette.

Tord Lien (FrP) [13:45:08]: La meg begynne med å berømme BP for den jobben de sammen med lokale politikere og lokalt næringsliv i Helgeland har gjort med LOG Nord, prosjekter og leverandørseminarer. De har på en meget tilfredsstillende måte muliggjort lokalt næringslivs deltakelse i utbyggingen av feltene Skarv og Idun. Det er åpenbart et eksemplarisk stykke arbeid som er gjort.

Det å bygge sterke driftsmiljøer innebærer også at folk med petroleumsfaglig kompetanse får arbeidsplasser i tilknytning til allerede etablerte driftsmiljøer. Man kan for så vidt velge å etablere nye driftsmiljøer, men det er uansett avhengig av at ansatte med petroleumsfaglig kompetanse – geologer o.l. – faktisk jobber i tilknytning til Norskehavet. Det har vært et mål å bygge sterke driftsmiljøer i tilknytning til Norskehavet.

Jeg har ikke hørt noen av representantene fra regjeringspartiene, heller ikke statsråden, være klare på om det fortsatt er et mål å bygge sterke driftsmiljøer i tilknytning til Norskehavet. Dersom de ikke har det som mål lenger, er det greit om befolkningen får slått det klart fast.

Vi vet at det er betydelig oppslutning om petroleumsvirksomheten både på Møre, i Trøndelag og i Nord-Norge. Men denne oppslutningen er avhengig av at man i disse delene av landet ser at man får verdiskapning tilknyttet denne virksomheten.

Jeg ble, i likhet med representanten Kristiansen, litt overrasket da representanten Thorkildsen holdt sitt innlegg, for jeg var på nippet til å anta at SV ville stemme imot hele greia i dag, men det gjør de altså ikke. Når det gjelder det som Thorkildsen sa om skyggespill, er det slik at BP har vært sjeldent åpen, og dialogen mellom BP og departementet har vært sjeldent åpen. Hvis man hadde hatt interesse av det, hadde man visst om en god del av de planlagte måtene å drive Skarv på, men også at BP og Olje- og energidepartementet har hatt en intensjon om å legge hoveddelen av driftsorganisasjonen til Stavanger. Det har man visst om lenge. Det har i hvert fall jeg visst om lenge.

Uansett hvordan man snur og vender på dette, er det Stortinget som bestemmer. Jeg savner en avklaring om framtiden. Jeg skjønner jo at hvis representanten Thorkildsen og SV får gjennomslag for sin petroleumspolitikk, blir det ikke noen flere driftsorganisasjoner å plassere. Da blir de driftsorganisasjonene liggende på Soria Moria, og der skaper de verken verdier eller arbeidsplasser.

Tore Nordtun (A) [13:48:31]: Vi har nå avsluttet arbeidet med en sak – ressursene ble funnet i 1998, altså for ti år siden – og nå gjør vi det endelige vedtaket i Stortinget om utbygging av feltet og om driftsorganisasjonen.

Det som gjorde at jeg tok ordet, var for så vidt det første innlegget til Holten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti. Hun var inne på at det nå var en totalt ny oljepolitikk, og snakket på en måte som gjør at jeg etterlyser hvorfor det ikke kom forslag om at man skulle stemme imot hele Skarv-utbyggingen. Det var en gigantisk argumentasjon for at man ikke skulle gå i gang med noe som helst fordi det var så mange uklarheter – det var brudd med norsk oljepolitikk osv.

Jeg må si at jeg er forundret over at Fremskrittspartiet sammen med Kristelig Folkeparti stiller som vilkår for driften av Skarv at driftsorganisasjonen skal plasseres nord for den 62. breddegrad. Jeg følger en del av synspunktene, men det kan ikke være slik at hvis man finner mindre felt, enten det er sør eller nord for den 62. breddegrad, skal hele organisasjonen flyttes i forhold til det. Man må også ta hensyn til økonomi og drift i feltene. Det kommer til å bli oppdaget mange nye felt – heldigvis – på norsk sokkel framover. Vi må bruke vett når det gjelder hvordan de skal organiseres. Det er det som er brukt i forbindelse med Skarv-utbyggingen – til de grader. Over 40 mennesker skal etablere seg i første runde – i Brønnøysund, i Sandnessjøen, altså i Helgelandsområdet. De bygger opp lærervirksomhet osv. Det er slik vi må gå fram framover.

Når det gjelder de nye feltene, små og mindre felt, må vi også organisere dem på en slik måte at man får rekruttert folk, at man får stabile miljøer og framtidsutsikter i de miljøene som er der. Det er åpenbart for alle og enhver at vi ikke kan flytte store hovedkvarter langsmed kysten på grunn av et eller annet representantforslag fra en som kommer fra de områdene man føler seg presset fra. Man må se det i en helhet. Derfor er det så viktig å ha totalitet når vi skal drøfte oljemeldingen til neste år.

Så til slutt vil jeg si litt om – jeg legger ikke skjul på det – en utfordring vi har, og det er det miljømessige aspektet ved hele saken. Det synes jeg Regjeringen har redegjort grundig for. Men når vi skal forsyne feltet med 80 MWh – 700 GWh – hvor skal vi ta det fra? Det er det ikke kommet svar på. Det er den store utfordringen for oss. Her har Regjeringen og statsråden lagt et løp sammen med BP, som gjør en kjempeinnsats her, for å kunne vurdere denne saken framover – når vi har mer energi og mer kunnskap tilrettelagt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:51:52]: Det er alltid litt uheldig å debattere to ting i samme sak, som vi nå står i fare for å gjøre her, ved å diskutere både Skarv og Mongstad i én runde. Jeg skal fokusere på Mongstad.

Når vi ser på problemstillingen som er oppe her, tror jeg alle synes det er uheldig. Det er litt ulike variasjoner når det gjelder hvordan en bør agere i forhold til det. Jeg synes vi skal stikke fingeren i jorda og se hva som realistisk er mulig, hva som er fornuftig ressursmessig, og så forholde oss til det. Så får det heller være at enkelte da må gå tilbake på løfter de har gitt. Det kan jeg leve greit med.

Men når en likevel ser på totaliteten av dette – vi hadde en interpellasjonsdebatt i Stortinget for halvannen uke siden om norsk næringslivs involvering i CO₂-renseprosjektene – ser en, når en tar for seg listen, at tidligere olje- og energiminister Enoksen var bombesikker på at CO₂-verdikjeden på Tjeldbergodden ville bli realisert. Det var hans kommentar til NTB da dette ble gjenstand for offentlig debatt i februar/mars 2006. Statsminister Stoltenberg sa i samme sammenheng at han var rimelig sikker på at dette også ville være lønnsomt for selskapene å gjennomføre uten statlig finansiering. Nå vet vi at prosjektet er lagt på is.

En vet at Hammerfest Energi har et prosjekt med gasskraftverk på Melkøya med CO₂-rensing fra Sargas, men de har ikke fått konsesjon fra NVE. En vet at det finnes planer om kullkraftverk på Husnes, men CO₂-renseanlegget er fra Sargas, med en antatt kraftpris på rundt 30 øre pr. kWh – men ingen signaler fra Regjeringen. En vet at Regjeringen har brukt halvannen milliard kroner på å bygge to mobile gasskraftverk i Midt-Norge uten CO₂-rensing. En vet at Regjeringens plan om CO₂-rensing på Kårstø er utsatt med minst tre år. En vet at det er utsettelse på gang på Mongstad. Jeg tror det blir en utsettelse også utover 2014, men det vil jo tiden vise. En vet at Statkraft, som er Regjeringens styrte selskap, bygger to gasskraftverk i Tyskland uten at CO₂-rensing har vært et tema. En vet at det er debatt om norsk deltakelse i utviklingen av dette, og selv om Regjeringen gir inntrykk av at dette ordner seg ved at alle forsøker, vet en også at det er en del selskaper som uttrykker bekymring for om de vil rekke tidsfristen, så lenge Regjeringen står fast på den.

Da blir spørsmålet: Skal vi drive på og behandle ett og ett prosjekt om gangen, med utsettelser og uten mulighet til å se ting i sammenheng, se kostnader i sammenheng, se teknologiutvikling i sammenheng, eller skal vi få en helhetlig tilnærming til det? Jeg mener at det siste burde være det fornuftige.

Da utfordrer jeg statsråden til å ta ordet mer enn én gang i en debatt i Stortinget – lær gjerne av statsråd Giske – og svare på en utfordring om hvorvidt Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding eller en handlingsplan, for den saks skyld, der en ser CO₂-politikken i forhold til kraftproduksjonen i en helhet, for å se på alle prosjekter igjen, for å få lagt en del prinsipper fast, slik at også andre som gjerne har et kraftprosjekt, vet hvilke generelle rammebetingelser som er førende, og ikke må vente til konsesjonssøknaden er sendt.

Gunnar Kvassheim (V) [13:55:18]: Statsråden snakket i replikkordskiftet nesten mer om Melkøya-anlegget enn om Mongstad, som var temaet for hennes redegjørelse. Når hun i tillegg gir en feil framstilling av det som var det politiske håndverket som førte fram til Melkøya-anlegget, kan det gi grunnlag for noen kommentarer.

Det er vel kjent at dette anlegget ikke bare ble drevet fram, men at en fikk et skreddersydd skatte- og avgiftsregime for at det skulle realiseres. Og de som fikk til det, var først og fremst Arbeiderpartiet. Uten den innsatsen hadde ikke det anlegget blitt realisert.

Da Bondevik II-regjeringen overtok, var denne saken de facto avgjort. I konsesjonsvilkårene sies det at det skal avsettes areal ved Melkøya-anlegget som kan brukes til renseanlegg, og hvis statsråden er så bekymret for utslippene på Melkøya – det burde hun være – kan hun ta fatt i dette området som er avsatt til renseanlegg, og medvirke til at det blir brukt til rensing. Det vi trenger i klimadebatten, er mindre historiefortelling og mer politisk handling.

Det er grunn til å etterlyse hvor SV står i dag, i lys av den orienteringen som ble gitt. For det er åpenbart at gasskraftpolitikken til Regjeringen først og fremst har måltall som skal holde SV om bord. Da Soria Moria-erklæringen ble presentert, sa Kristin Halvorsen at gasskraftstriden var over; en skulle få rensing på Kårstø i 2009. Det er et løftebrudd, når en nå slår fast at det tidligst vil komme i 2012.

Likedan er det på Mongstad, hvor et av kronargumentene for anlegget og for satsingen der var at en del av disse utslippene skulle renses fra dag én. Kristin Halvorsen var blant dem som var tydeligst på og mest begeistret for det. Jeg etterlyser noen betraktninger fra SV rundt det som er skjedd i dag, for det framstår mer og mer klart at dette er skreddersøm for å holde dem om bord, ikke et kvalitetssikret årstall som en jobber målbevisst for å nå.

Så har jeg lyst til å gjenta et nokså grunnleggende spørsmål, som statsråden ikke svarte på i replikkordskiftet, nemlig om det som nå skjer, er i samsvar med konsesjonsvilkårene, og om hvordan den siden av saken vil bli håndtert. Det vi ser nå, er dessverre det som er statsministerens tilnærming til klimapolitikken: «Business as usual» hjemme, med økte utslipp, og så skal en handle kvoter i utlandet.

Torny Pedersen (A) [13:58:38]: Tilbake til Skarv. Dette er en stor dag for Helgeland og Nordland. Skarv gir mange arbeidsplasser i en region som virkelig trenger det, samtidig som man får til et samarbeid med selskapet BP som operatør for å legge til rette for utdanning som passer til denne næringen. Det er tenkt både i Sandnessjøen, i Mosjøen og i Mo i Rana.

Slik mener jeg at vi må tenke i forbindelse med kommende petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Da blir det vanskelig for meg at man blir låst totalt til etablerte baser og driftsorganisasjoner. Dem vi har, skal være gode, men slik jeg ser det, er det StatoilHydro som pr. i dag kan ha flere fullverdige driftsorganisasjoner langs kysten vår. De mindre selskapene må nok vurdere fleksibilitet og kostnader når de tar på seg operatøransvar.

Representanten Sahl lurer på om jeg gir grønt lys for at det meste ligger igjen i Stavanger. Jeg mener det er viktig å få så mye vi kan få, istedenfor ingenting. Det er det saken i dag dreier seg om. Hadde vi skulle ha trumfet igjennom hva det skulle være med driftsorganisasjonen, hadde vi antakelig ikke hatt Skarv-saken i Stortinget i dag.

Skarv er en marginal utbygging. Jeg ser fram til å diskutere dette når petroleumsmeldingen er lagt fram. Dette har vi bedt Regjeringen om å legge opp som en stor sak i petroleumsmeldingen som kommer til neste år. Det har med det framtidige mangfoldet på sokkelen å gjøre. Jeg vil ha alt vi kan få, ikke minst opp til nord. Men den framtidige nye petroleumsvirksomheten og dens eksistens vil nok ha en annen utvikling enn den petroleumsindustrien har hatt til i dag. Det blir ikke enklere og billigere å drive i havet i nord.

Tord Lien (FrP) [14:01:35]: Det er ikke grunn til å vente med noen særlig grad av spenning på petroleumsmeldingen. Nå har både representanten Nordtun og representanten Pedersen, begge fra Arbeiderpartiet, slått klart fast hvordan det blir. Det er ikke lenger noe ønske fra flertallet i denne sal om å bygge sterke driftsmiljøer nord for Dovre. Det er veldig prisverdig at de to representantene slår dette klart fast. Det kan være greit om også statsråden bekrefter at det er det som gjelder.

Jeg har bare lyst til å understreke en del ting. Representanten Pedersen sier at det kun er Statoil som kan ha mer enn ett driftsmiljø. Så vidt jeg vet, har Shell det allerede. De nye utbyggingene i Norskehavet skal ikke foretas av StatoilHydro. Da vet vi hva som gjelder i forhold til det.

Det forslaget som vi legger fram i dag, sammen med Kristelig Folkeparti, gjelder Skarv. Vi ser fram til en debatt om utviklingen i Norskehavet.

Jeg blir forvirret og vet sannelig ikke lenger om Skarv er et stort eller et lite funn, fordi statsråden sier at det er en av de største utbyggingene i Norskehavet i framtiden, mens Pedersen sier at det er et ubetydelig og lite funn. Jeg blir litt usikker. Men lønnsomheten ved utbygging av Skarv ville ikke ha blitt særlig svekket ved at man opprettet – ikke flyttet 40 arbeidsplasser, som Arbeiderpartiet ved flere anledninger har gått inn for i andre sammenhenger, men opprettet – 40 nye arbeidsplasser en annen plass enn man hadde tenkt. Det tror jeg vi kan være enige om.

I forhold til dette med tidsaspektet, er det i dag Stortinget har denne saken til behandling. Det er i dag Stortinget kan si sin mening om dette. Det er slått klinkende klart fast i massevis av saker som handler om norsk petroleumspolitikk, at det er Stortinget som bestemmer. At Arbeiderpartiet og Senterpartiet velger å stemme for å opprette disse arbeidsplassene i Stavanger, får stå for deres regning, men det er i dag Stortinget er invitert til å ta stilling til denne saken, og det har noen av oss gjort.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:04:12]: Statsråd Åslaug Haga sa i sitt innlegg at det ikke finnes noen snarveier til elektrifisering. Det er vi helt enige om. Men vi må starte, og Kristelig Folkeparti og Venstre viser litt mer utålmodighet enn det Regjeringen gjør.

I sin redegjørelse sa statsråden også at Regjeringen har ambisiøse mål, men da må man spørre seg om man har tatt noen snarveier. Vi kan bare gå en uke tilbake. Da ble vi orientert om at den norske posisjonen i forhold til Bali var at vi skulle få på plass CO₂-håndtering, fangst og lagring inn i neste periode. Det var en av de norske posisjonene. Spørsmålet er, når vi nå ser hva som skjer på hjemmebane, om man har tatt en liten snarvei for å få på plass et godt poeng som selger bra i en nyttårstale, og som selger bra i tabloide aviser.

For meg er det litt avgjørende å høre på statsråd Haga sine svar i replikkordskiftet. Hun sier at hun har visst om dette i noen tid, om at dette vil få økte økonomiske konsekvenser. Hun sier i svaret til meg at det er svært få dager dette dreier seg om. Fra vår side ber jeg om at statsråden presiserer hva hun legger i disse to utsagnene, fordi det vil være viktig for Kristelig Folkepartis behandling av saken videre.

Tore Nordtun avla meg en liten visitt i sitt innlegg. Han mente jeg holdt et innlegg som argumenterte for at Kristelig Folkeparti og jeg ikke ville stemme for saken. Hvis representanten Nordtun hadde hørt etter, sa jeg:

«Når Kristelig Folkeparti velger å stemme for denne utbyggingen, er det i hovedsak fordi det er foretatt preinvesteringer i feltet i størrelsesordenen 4 milliarder kr, (…)»

Det var noe statsråden også kommenterte i sitt innlegg.

Videre:

«(…)fordi vi ser store muligheter for å få på plass en løsning med elektrifisering på relativt kort sikt.»

Derfor velger vi å stemme for denne saken.

Jeg må stille spørsmål om representanten Nordtun husker hva som står i Soria Moria-erklæringen, et dokument som den representanten bør kjenne bedre enn jeg. Der står det at det vedtatte mønsteret for drifts- og basestruktur i oljesektoren skal ligge fast og brukes aktivt i forbindelse med nye utbygginger på norsk sokkel.

Det er vel riktig i dag å spørre om Regjeringen følger Soria Moria-erklæringen om en aktiv bruk av den basestrukturen som allerede finnes.

Statsråd Åslaug Haga [14:07:29]: Jeg skal svare på noen av de spørsmålene og kommentarene som har kommet.

Først til representanten Solvik-Olsen, som ønsker seg en mer helhetlig gjennomgang av CO₂-politikken, slik jeg forstår ham. Jeg legger vekt på å orientere Stortinget gradvis om utviklingen av disse store prosjektene, noe som jeg tror representanten vil anerkjenne at jeg har gjort i de få månedene jeg har sittet som statsråd. Jeg har likeledes når det gjelder både Kårstø og Mongstad, sagt at vi skal komme tilbake til de økonomiske sidene ved disse prosjektene i revidert nasjonalbudsjett. Det gir oss under alle omstendigheter en anledning til å drøfte disse prosjektene mer i helhet. Jeg stiller sjølsagt i Stortinget på akkurat det tidspunkt Stortinget måtte ønske å ha meg her. Jeg tror ikke det vil være klokt at vi legger til rette for stortingsmeldinger – som det tar lang tid å utarbeide – på dette feltet, fordi utviklingen går så raskt. Vi må legge opp til en form vi kan kommunisere på som er tilstrekkelig fleksibel, og som reflekterer den dynamikken som faktisk er på dette feltet nå.

Til representanten Kvassheim, som kanskje ikke er i salen lenger, men som spør om det jeg har meldt i dag er i samsvar med konsesjonsvilkårene som er gitt til StatoilHydro: Det er ikke riktig godt å skjønne hva som ligger i spørsmålet, men det som under alle omstendigheter er klart, er at StatoilHydro må ha en endret utslippstillatelse. Det er jo nettopp derfor jeg har sagt at vi skal kjøpe kvoter for den mengden CO₂ som kommer ut i atmosfæren. I praksis vil dette være doble kvoter, for først kjøper kraftvarmeverket kvoter, og så kjøper vi kvoter. Men så handler jo dette til sjuende og sist om spørsmålet om det er verdt å bruke 3 milliarder kr på en skipsløsning for å deponere 100 000 tonn CO₂. Regjeringa mener da, som man forstår, at det ikke vil være klok bruk av penger.

Så til representanten Holten Hjemdal når det gjelder elektrifisering: Vel, vi – Olje- og energidepartementet – får presentert en rapport om elektrifisering 4. januar. Jeg ser fram til å rapportere til Stortinget når det gjelder den, og få en bred diskusjon om hvordan vi skal angripe elektrifisering i tida framover.

Så til spørsmål om tidsfristene: Jeg har sagt at det er svært få dager siden Regjeringa behandlet denne saken. Det er riktig, som jeg sa i svaret til representanten Holten Hjemdal tidligere. Departementet har vært kjent med disse tallene i – jeg tør ikke si om det er to eller tre uker. Det er nå engang slik at et departement trenger å saksbehandle de rapportene man får – i dette tilfellet fra Gassco – og så skal saken gjennom i regjering. Jeg tror alle de som har vært innom regjeringskontorene, vil forstå at man trenger noe tid, både for å gå gjennom rapporter og for å finne ut av hvordan man skal parre beina, for så å klargjøre hvordan man skal håndtere saka i forhold til regjering og storting.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:11:14]: Først til Gunnar Kvassheim, som spurte hvor SV står i denne saken i dag. Vel, vi står jo trygt om bord. Vi er en del av denne regjeringa, og det har vi tenkt å fortsette å være. Ingen av partiene her i Stortinget syns at dette er noen all right situasjon, men vi tar, som alle andre, til etterretning den beslutninga som er tatt. Vi er også opptatt av å sikre at framdriften for fullskalaanlegget fortsatt skal stå fast, og det gjør den. Det skal ikke være tvil om at Regjeringa holder fullt trykk på denne saka videre. Vi fra SVs side ser jo også at det er voldsomt å skulle bruke 3 milliarder kr for maks fem driftsår. Vi vil likevel understreke at fangst og lagring av CO₂ vil bli en dyr affære, og Regjeringa har vist at den er villig til å betale for den affæren, men pengene må jo sjølsagt også brukes på en fornuftig måte. Samtidig vil jeg si at vi vil gå inn i alle sider ved saka, for å få klarhet i de delene som vi ikke har hatt mulighet og tid til å sette oss inn i foreløpig.

Til representanten Tord Lien vil jeg si, som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, at det er positivt at BP har lagt til rette ved at hele prosessanlegget er elektrifisert. Det vil i framtida gi muligheter til å erstatte gassturbinene. Vi er også fornøyd med at rettshaverne i Skarv pålegges å gjennomføre et program som skal tilrettelegge for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip. Dette er noe som Regjeringa kommer til å følge nøye opp.

Til slutt en liten visitt til Ivar Kristiansen, som hadde en skarpere tone tilbake enn jeg i og for seg hadde til ham. Det tar jeg egentlig som et tegn på at jeg traff ham på et ømt punkt. Jeg mener at Høyre taler med to tunger i klimasaka. Utad framstår partiet som om de har sett lyset, at de virkelig har begynt å være et foregangsparti når det gjelder klima. Mens hvis vi går inn og ser i f.eks. oljepolitikken – og særlig på historien til Høyre, den nære historien, og en del av merknadene som er i forhold til statsbudsjettene – er det ganske tydelig at det ville ha vært bygd en del gasskraftverk uten CO₂-rensing hvis det hadde vært opp til Høyre, og at elektrifisering ikke er så viktig for partiet likevel. Når det gjelder f.eks. Snøhvit, er det jo slik, som statsråd Haga sa, at dette er et gasskraftverk som slipper ut 1 million tonn CO₂ pr. år, noe som representanten Ivar Kristiansen framstod som bekymra for, da han hadde en replikk i stad. Jeg kan heller ikke se at Venstre helt kan fraskrive seg dette ansvaret, sjøl om de febrilsk forsøker å få det til i dag.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:14:36]: Først: Jeg synes det er litt rart å få en sånn debatt mellom Høyre og SV, som i denne saken fører nøyaktig den samme politikken, men som begge – spesielt SV – prøver å fraskrive seg innholdet i. Nok om det.

Jeg vil tilbake til statsråden, og til at en stortingsmelding tar for mye tid. Ok, jeg krever ikke en stortingsmelding. Legg fram en tiltaksplan! Det burde det vel ta mindre tid å legge fram. Eller gjør som statsråd Enoksen og legg fram en stortingsmelding på fire sider, slik han gjorde når det gjelder fornybar energi. Det burde det ikke ta for lang tid å utarbeide.

Poenget her er ikke nødvendigvis kun Kårstø og Mongstad. Poenget er å ha en forutsigbar politikk, slik at alle aktører som kunne tenkt seg å bygge et gasskraftverk, et kullkraftverk eller noe annet som slipper ut CO₂, på forhånd ville visst hva slags politikk de har å forholde seg til. Da ville vi ikke fått en slik sak til sak-politikk, der Regjeringen er veldig ambisiøs, men så får vi stadig utsettelser, slik vi har opplevd på samtlige av de prosjektene som Regjeringen holder på med. Det er spesielt viktig, siden statsråden selv har sagt at nye gasskraftverk òg i Midt-Norge skal ha CO₂-rensing ved oppstart. Utfordringen er enorm!

Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad begrenset til 1 minutt.

Ivar Kristiansen (H) [14:16:03]: Høyre forholdt seg til Regjeringens anbefalinger i denne saken som berører Skarv-utbyggingen.

Statsråden har jo selv i dag gjort det klart når det gjelder spørsmålet om elektrifisering, at det ikke er på plass nødvendige teknologiske løsninger som muliggjør dette. Det forholder vi oss til. Det merkelige i dagens debatt er at SV argumenterer sterkt imot dette, men velger å stemme for.

Så sier representanten Thorkildsen at Høyre ikke tar det så nøye med elektrifisering. Jo, vi gjør det! Vi jobber hver dag i Stortinget for å få på plass løsninger for ny fornybar energi i Norge som er bedre enn Europas nest dårligste. Skulle vi lytte til SV i disse spørsmålene, skulle vi altså bare elektrifisere sokkelen og gjøre oss enda mer avhengige av import av energi, enda mer avhengige av import av kullkraft, altså den mest forurensende energi som finnes. Det er en politikk som Høyre advarer mot.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.