Leif Helge Kongshaug (V) [13:33:33]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Økobønder fikk i 2001 en ti års overgangsperiode for å oppfylle kravet om løsdrift i melkeproduksjonen. I konvensjonell produksjon er det krav om overgang til løsdrift innen 2024. Til tross for dette har statsråden gitt økologiske besetninger under 35 kyr varig unntak fra løsdriftskravet. Norsk økologisk landbruk vil med dette vedtaket gå på akkord med sine egne etiske prinsipper.

Hva er det faglige grunnlaget statsråden har basert sitt vedtak på, og ser statsråden at dette svekker tilliten til økologisk melkeproduksjon?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:34:17]: Regelverket knyttet til økologisk produksjon er en del av EØS-avtalen. En av hovedreglene i økologisk husdyrhold er at dyra ikke skal stå bundet. Et unntak fra dette gjelder for storfe i bygninger satt opp før 24. august 2000. Dette unntaket er foreslått opphevet i 2010. Det er videre et unntak for kravet om løsdrift for storfe i små besetninger.

Fra norsk side har vi vurdert det slik at grensen for mindre besetninger som kan unntas fra løsdriftskravet, kan fastsettes nasjonalt. Landbruks- og matdepartementet bad på denne bakgrunn Mattilsynet om å utrede dette forholdet. Mattilsynet fikk 28 innspill i denne høringa. Mattilsynet undersøkte også hvordan andre land har håndtert det samme unntaket. Sverige, vårt naboland, har f.eks. satt en grense på 46 kuer. En del andre land har en lavere grense. I høringa har høringsinstansene gitt forskjellige anbefalinger. Flere høringsinstanser har med henvisning til Regjeringas mål om 15 pst. økologisk produksjon i 2015 tilrådd en grense opp mot den svenske. I Mattilsynets tilråding er det gjort en samlet vurdering av dyrevelferd, forbrukertillit, kulturlandskap og næringsinteresser, og Mattilsynet anbefalte å åpne for et slikt unntak ved å foreslå en grense på 18 kuer.

Ved gjennomgang av denne saken har Landbruks- og matdepartementet kommet til at Norge står fritt til å fastsette en varig nasjonal grense for mindre besetninger. Det er mulig å se hen til hvordan mindre besetninger er definert i andre land, hvilke tilleggskrav av dyrevelferdsmessig art som bør stilles til båsfjøs, hvilke miljøeffekter som samlet vil følge av et unntak, og hvilken virkning et unntak vil ha for målet om 15 pst. økologisk produksjon i 2015. På denne bakgrunn har altså Landbruks- og matdepartementet fastsatt et varig unntak fra løsdriftskravet i økologisk produksjon.

Landbruks- og matdepartementet har tatt utgangspunkt i at målet om 15 pst. økologisk produksjon i 2015 har en samlet miljøpolitisk begrunnelse. Det er ikke mulig å følge opp dette målet uten at det også gjøres gjeldende for melkeproduksjon. Landbruks- og matdepartementet har på denne bakgrunn kommet til at unntaket fra kravet om løsdrift skal som en varig ordning settes for besetninger inntil 35 melkekuer. Det er imidlertid forutsatt at de tilleggskrav av dyrevelferdsmessig og miljømessig art som skal gjøres gjeldende for båsfjøs, gjennomgås og skjerpes.

Det er ikke slik at unntaket for økologisk melkeproduksjon innebærer at norsk økologisk produksjon skal gå på akkord med egne etiske prinsipper, og at dette vedtaket vil svekke tilliten til økologisk melkeproduksjon i Norge. Det er for det første land som har satt grensen høyere enn det Norge har gjort, og det er da et generelt unntak som svært mange andre land enn Norge også benytter seg av. Videre er økologisk melkeproduksjon i Norge knyttet til mindre besetninger enn i andre land. De fastsatte unntaksbestemmelsene av varig art gjør det mulig å opprettholde en struktur basert på mindre enheter enn hva vi ellers ville ha hatt, og å nå det ambisiøse målet om en økologisk produksjon på 15 pst. også for melk i 2015. Det mener jeg er viktig i denne sammenhengen.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:37:45]: Jeg takker landbruks- og matministeren for svaret.

Det er jo slik at dyrevelferd er en av hovedmotivasjonene norske forbrukere har for å kjøpe økologisk mat. Over 80 pst. av den norske befolkningen anser kyr i løsdrift for å ha den beste velferden i husdyrproduksjonen. Det er ikke tvil om at statsrådens dispensasjon er problematisk, med utgangspunkt i kyrenes atferdsbiologi.

Det er fint at man har målsetting om økt økologisk produksjon, men det er ikke alltid at målet helliger midlet. Ser statsråden faren i at en konvensjonalisering av økologisk landbruk kan føre til at forbrukerne og organisasjonene i framtiden heller vil advare mot økologiske produkter enn anbefale dem på grunn av dyrevelferd, spesielt hvis det blir slik at konvensjonell produksjon har løsdrift, mens økologisk produksjon ikke har det?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:38:48]: Hvis vi ikke hadde kombinert dette med en gjennomgang av kravene til båsfjøs, hadde jeg sett de innvendingene som representanten Kongshaug her kommer med. Det er helt åpenbart at det vi nå gjør, må og skal kombineres med skjerpede krav, slik at nettopp den problemstillinga som representanten Kongshaug er opptatt av, som jeg synes er en helt legitim problematisering knyttet til viktigheten av å fokusere på dyrevelferd, ikke blir reell, fordi vi gjennom skjerping av de ordinære kravene sørger for at dyrevelferden opprettholdes.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:39:32]: Nå er det ikke bare undertegnede som setter spørsmålstegn ved denne dispensasjonen.

I Bondebladet den 28. februar skriver professor Olav Østerås:

«Det økologiske prinsippet bygger på god dyrevelferd og at man skal være så nær naturen som mulig. (…)

Det er helt åpenbart en politisk beslutning. Regjeringen vil ha mer økologisk melk. Da burde de heller gå inn med stimuleringstiltak. I Danmark ble det gitt investeringsstøtte. Det ble en kjempesuksess. I stedet forandrer Riis-Johansen regelverket til noe som ikke kommer til å bli lov i konvensjonell produksjon etter 2024. Ifølge det som er vedtatt nå, kan økologiske kyr stå på bås i framtida, men ikke konvensjonelle. Jeg kan ikke se logikken i det.»

Hvem er det som har manglende syn til å se logikken her? Er det professoren, eller er det statsråden?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:40:34]: At en sterk bruk av investeringsvirkemidler overfor det økologiske melkemiljøet ville kunne ført til en raskere endringstakt fra båsfjøs til økologisk, tror jeg er lett å se, hvis man valgte å gjøre det. Samtidig må jeg nok si at det å definere båsfjøs som noe som ikke er i stand til og egnet til å ivareta dyrevelferden, er problematisk, siden vi faktisk skal ha båsfjøs i Norge i en lang periode framover. Vi er nødt til å sørge for at båsfjøsene i Norge også holder en høy dyrevelferdsmessig standard, for uansett er det faktisk 16 år fra 2008 til 2024. Så nær sagt å resignere på vegne av dyrevelferden i båsfjøsene kan ikke jeg gjøre, for jeg er ansvarlig for at også de fjøsene skal holde en høy dyreetisk og dyrevelferdsmessig standard. De kravene skal skjerpes. Nå er dette altså en sak som må ses i forhold til den økologiske produksjonen.